Presidenten [14:36:27 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Hangaard Linge (A) [14:36:56 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å fremme et gjennomarbeidet
representantforslag, og jeg vil gi dem honnør for å sikre flertall
fra start så undertegnede ikke har hatt våkenetter med bekymring
om hvilke flertall som eventuelt kan danne seg i akkurat den saken
her.
Romfart er noe som engasjerer på tvers av partitilhørighet.
Det finnes sikkert mange grunner til det, men den viktigste er at
Norge trenger romindustrien, enten det er til å holde kontroll med
havområdene våre, til å overvåke klimaendringer eller til å sikre
trygg kommunikasjon og styrke vår beredskap.
Norsk romindustri ligger i front med en helhetlig verdikjede.
Norske bedrifter utvikler alt fra små komponenter til fullverdige
satellitter. Norge blir også trolig det første landet i Europa som
vil kunne sende opp satellitter i polar bane, fra Andøya Spaceport.
Med det vil Norge både kunne utvikle egne satellitter, frakte dem
i polar bane og motta data fra en av Norges mange bakkestasjoner.
Med andre ord har norsk romindustri en lysende framtid foran seg,
og potensialet for vekst i både verdier og sysselsetting er betydelig.
Jeg regner med at forslagstillerne vil kommentere forslagene
i sine innlegg. Med hensyn til den lange dagsordenen vil jeg gjerne
også benytte dette innlegget til å komme med noen kommentarer fra
Arbeiderpartiets side.
I den anledning vil jeg starte med å si at
jeg til min store fortvilelse i dag tidlig oppdaget at vi var ute
av komiteens tilrådning VI. Av alle forslagene som fremmes i denne
saken, vil jeg hevde at dette er et av dem vi er aller mest for.
Hva som har skjedd, vet jeg ikke, men det viktige er uansett at
Arbeiderpartiet stiller seg bak forslaget om å utarbeide en ny langsiktig
romstrategi, og vil stemme for VI i tilrådningen.
Vi mener at den endrede sikkerhetspolitiske
situasjonen og rask teknologisk utvikling krever oppdaterte og framoverlente
strategier for at Norge skal opprettholde en sterk posisjon i internasjonal
romindustri. Dette er noe både Arbeiderpartiet og regjeringen har
fokusert sterkt på, og jeg tipper at også næringsministeren vil komme
tilbake til dette i sitt innlegg.
Jeg vil også knytte en kort kommentar til forslaget
til vedtak om norsk deltakelse i EUs romprogrammer. Dette forslaget
mener vi er godt ivaretatt ettersom regjeringen med næringsministeren
i spissen jobber intensivt for å sikre full norsk deltakelse i EUs
romprogram fra 2028. Her er det god involvering fra berørte departementer
og Norsk Romsenter. EU-kommisjonen vil legge fram sitt forslag til
romprogram til høsten, og da får vi se resultatet av det arbeidet
som har vært lagt ned.
Det er også et par forslag til vedtak som enten
direkte eller indirekte har påvirkning på framtidige budsjetter.
Selv om vi fra Stortingets side langt på vei kan støtte intensjonen
i forslagene, mener vi at slike spørsmål bør avklares i de ordinære
budsjettprosessene og står på den bakgrunn utenfor de forslagene
det gjelder.
Avslutningsvis vil jeg anbefale de øvrige forslagene til
vedtak som Arbeiderpartiet er med på, og jeg ser fram til et fortsatt
godt tverrpolitisk romsamarbeid her på Stortinget.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:40:13 ] : I dag åpner Norge døren
til verdensrommet. Foran oss ligger en historisk mulighet til å
løfte norsk romindustri ut av skyggen, en industri som kanskje har
vært en av de best bevarte hemmelighetene i Norge så langt. Det
er på tide at vi innser hvilket enormt potensial som skjuler seg der
ute, for det er nettopp i verdensrommet vi henter noen av vår tids
største løsninger på de store utfordringene vi står overfor, som
klimaendringer, sikkerhet og beredskap og ressursforvaltning, og
ikke minst legger grunnlaget for morgendagens økonomiske vekst.
Representantforslaget vi diskuterer i dag,
er et tverrpolitisk initiativ med støtte fra gode – og kloke, vil
jeg si – kollegaer i Venstre, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet.
Det viser med all tydelighet at politikk ikke bare handler om konflikter,
men også om samarbeid. Det er når vi samarbeider at vi virkelig
får ting til å skje. I dette tilfellet viser vi at samarbeid ikke
bare er mulig på tvers av partigrensene, men også på tvers av de
planetene partiene våre normalt lever på. Sammen er vi tydelige i
dag: Vi trenger en ny, helhetlig og offensiv nasjonal romstrategi
som kan ruste oss i møte med det ukjente.
Norge er kanskje et lite land på jorden, men
vi har lenge visst at vi kan spille en stor rolle i verdensrommet. Allerede
i 1962 skjøt vi opp vår første rakett fra Andøya, og siden den gang
har norske forskere, ingeniører og bedrifter vært pionerer innen
romteknologi. Med Andøya Spaceport, som nylig gjennomførte en begivenhetsrik oppskyting,
får vi nå en unik mulighet til å gjøre Norge til en romfartsnasjon
i verdensklasse.
Jeg tror at dette kan bli vårt Silicon Valley,
et spektakulært utstillingsvindu for norsk teknologi, kreativitet og
innovasjon, men hvorfor er det så viktig? Hvorfor er det så viktig
å satse på romfarten? Jo, det er fordi romfarten gir oss framtidig
verdiskaping, men ikke nok med det: Satellittdataene gir oss uvurderlig
informasjon om klima- og miljøendringer i Arktis, og det bidrar
i den grønne omstillingen som vi står midt oppi. Dataene sikrer
også kritisk kommunikasjon i nordområdene, noe som er helt nødvendig
for vår nasjonale sikkerhet. Romindustrien gir oss mulighet til
å overvåke grensene våre, beskytte ressursene våre og sikre oss
bedre mot kriser og trusler.
Samtidig må vi være modige nok til å se opp,
for vi trenger politisk lederskap, vi trenger tydelige tiltak, og
vi trenger et bredt felles tverrpolitisk løft. Vi må sørge for at
norsk industri får tilgang til viktige internasjonale arenaer, og
vi må satse på langsiktige og gode rammevilkår for små og mellomstore
aktører. På samme tid må vi løfte kompetansen og satse på utdanning
og rekruttering, slik at vi kan bygge opp den menneskelige kapitalen
som er nødvendig for å få det til, og så må departementene snakke
godt sammen.
Verdensrommet er uendelig stort, og Norges
muligheter der ute er nærmest grenseløse. La oss gjøre Norge til
en ledestjerne blant Europas romnasjoner. Tiden er inne for å satse
– for Norge, for framtiden og for generasjonene etter oss.
Nils T. Bjørke (Sp) [14:43:30 ] : Romindustrien er ein særs
viktig sektor for Noregs framtidige verdiskaping og teknologiske
utvikling. Ein sterk og innovativ romindustri vil bidra til både
å sikra nasjonale interesser og skapa viktige arbeidsplassar.
Difor er eg glad for at me, saman med Høgre,
SV, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, har sett fram forslaget som
er til behandling i dag. No sørgjer me for eit breitt fleirtal og
politiske gjennomslag som vil vera viktige for vekst og utvikling
i romindustrien.
Eg vil trekkja fram nokre av momenta som ligg
i forslaget.
For det første ber me no om at det vert utarbeidd
ein ny langsiktig nasjonal romstrategi. Denne strategien skal leggja
føringar for kva Noreg skal utvikla og skaffa seg innan romkapasitetar,
og sikra at me held tritt med den raske utviklinga i sektoren.
For det andre ber me om å få på plass eit tverrfagleg romorgan,
dette for å styrkja koordineringa mellom departementa, næringslivet
og forskingsmiljøa. Eit organ med tydeleg mandat vil bidra til å
betra samordninga av statlege aktivitetar og styrkja samarbeidet
med romnæringa.
For det tredje vil eg trekkja fram tilpassing
av verkemiddelapparatet. Det er avgjerande for å støtta opp under
små og mellomstore selskap i romindustrien. Det handlar om å gje
mindre selskap fleire moglegheiter som underleverandørar og bidra
til auka innovasjon og konkurransekraft.
Senterpartiet meiner dette er gjennomslag som
forpliktar og set ein tydeleg marsjordre, og som vil sikra at Noreg
opprettheld og styrkjer sin posisjon som ein leiande romnasjon i
Europa. For Senterpartiet er det viktig at me arbeider for ei heilskapleg
og strategisk tilnærming som fremjar vekst, sysselsetjing og teknologisk
utvikling i norsk romindustri.
Ane Breivik (V) [14:45:41 ] : Venstre er stolt medforslagsstiller
til saken vi behandler i dag. Vi trenger en langt mer offensiv og
samordnet rompolitikk. Vi trenger en strategi som er like langsiktig
og ambisiøs som det potensialet romnæringen selv rommer. Romindustri
er ikke bare raketter og satellitter. Vi snakker om avansert IT,
sensorteknologi, databrikker, kunstig intelligens, telekommunikasjon
– teknologier som også driver innovasjon i andre bransjer. Andøya
Spaceport er et godt eksempel på dette.
Det er fint at det synes å være bred enighet
om betydningen av norsk deltakelse i EUs romprogrammer, men det
holder ikke bare å være enige om intensjoner. Vi trenger handling.
Når EU nå bygger opp sterke strukturer for sikkerhet for rombasert
infrastruktur, må Norge være på innsiden, ikke bare stå og banke
på døren.
Venstre mener at tre grep er særlig viktige
framover.
For det første må vi få på plass en samlet
nasjonal strategi for norsk rompolitikk. I dag er politikken altfor fragmentert,
delt på tvers av ulike politikkområder. Vi må samordne, og vi trenger
et organ med tydelig mandat tett på næringen.
For det andre må vi sikre forutsigbare og konkurransedyktige
rammer for hele næringen. Det betyr midler til Norsk Romsenter,
justeringer i virkemiddelapparatet som gjør det lettere for små,
nye selskaper å ta steget fra utvikling til kommersialisering. Her
må vi gi romnæringen de samme mulighetene vi gir andre vekstnæringer.
For det tredje handler det om forståelse av
at dette er en sikkerhetspolitisk satsing, ikke bare næringspolitikk
alene. I nordområdene og Arktis er satellittovervåkning og uavhengig
kommunikasjonskapasitet helt avgjørende. Norsk romindustri må ikke
bare få vokse, den må bevisst bygges opp som en nasjonal kapasitet
for sikkerhet og beredskap.
Romnæringen kombinerer høyteknologi, eksport og
grønn omstilling. Det er viktig av strategiske årsaker. I så måte
må vi også tenke som en romnasjon og handle deretter.
Statsråd Cecilie Myrseth [14:48:26 ] : Først må jeg si at jeg
er veldig stolt av å være ansvarlig statsråd for romindustrien i
Norge. Denne næringen står på ingen måte i skyggen, og den er heller
ikke ute av våre prioriteringer. Den er høyt oppe på regjeringens
agenda – med god grunn.
Norge er en stolt og stor romnasjon som stadig
tar nye skritt for å gjøre seg bemerket på mange områder, og veldig
mye godt arbeid gjøres allerede. Det er viktig for regjeringen å
føre en langsiktig og godt koordinert rompolitikk i Norge. Derfor
er jeg enig i hovedtrekkene som legges fram av representantene her.
At vi har gode debatter her, og at det kommer forslag fra salen,
er en styrke for utviklingen av norske rompolitikk.
Rompolitikken er godt forankrede, den tverrpolitisk
forankret i Norge. Det er utrolig viktig, ikke minst når det gjelder
de viktige tjenestene dette faktisk bidrar til. Romaktiviteten er
også rimelig økende. Det handler om den fordelen vi har med tilgang
på polar bane. Det at vi har de miljøene vi har i nord, det at også
jeg kan gå på ski rett forbi antennene på toppen av Tromsøya, der KSAT,
som er blitt så stor, og som også driver med SvalSat på Svalbard,
holder til, og at vi har hatt den første oppskytningen på Andøya,
henger sammen. Det er også et nytt industri- og teknologieventyr
som utvikler seg rett foran øynene våre, og her leder Norge an.
Derfor er det også så viktig, når regjeringen
møter i de ulike foraene i Europa, i EU-kommisjonen eller gjennom
ESA, hvor vi er fullverdig medlem, at vi ettertrykkelig sier at
Norge også vil være fullverdig medlem av de nye romprogrammene.
Jeg uttrykte det ikke minst da jeg møtte kommisæren for rom og forsvar,
Andrius Kubilius, for ikke veldig mange uker siden. Det samme har statsministeren
gjort. Så her er vi på.
Så til noen av forslagene: Vi har en sånn type
organ som det etterlyses. Det heter Norsk romsenter. De har den
oppgaven i dag, og vårt ettertrykkelig uttalte mål er å styrke Norsk
romsenter. I den situasjonen vi er i, og i den tiden vi lever i,
må selvfølgelig samhandling mellom departementer, særlig Forsvarsdepartementet,
Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
– og andre – være en viktig del av det. Men at vi skulle trenge
et nytt organ i tillegg til det vi allerede har på plass, forstår
jeg rett og slett ikke.
Jeg er også veldig glad for at også Arbeiderpartiet
går inn i forslaget om strategi, for det er jeg helt enig i at vi trenger.
Det ligger allerede på blokka vår at vi ønsker å få på plass en
sånn strategi.
Presidenten [14:51:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:51:42 ] : Jeg har lyst å starte
med å gjøre noe jeg ikke gjør så veldig ofte; jeg har lyst å rose
statsråden for engasjementet på dette feltet. Jeg synes hun gjør
en veldig god jobb. Det er veldig fint å se at hun fokuserer på
dette. Så her tror jeg vi tverrpolitisk er litt enige.
Jeg er helt enig i at Norsk romsenter gjør
en fantastisk jobb. Uten dem ville veldig mange næringer på dette
feltet ikke lyktes. Når jeg først er i gang med en slik «skryte-rant»,
har jeg i samme slengen lyst til å skryte litt av NIFRO, Norsk industriforum
for romvirksomhet, som jeg også synes gjør en veldig god jobb for
bransjen. Det er positivt.
Det som er utfordrende, og det som var tanken
bak det forslaget som statsråden refererte til, er ikke å ha et parallelt
norsk romsenter, for det trenger vi ikke – de gjør en god jobb.
Men vi opplever nok – jeg prøvde å si det litt diskré i innlegget
mitt – at departementene ikke snakker så godt sammen. Så vi ønsker
oss i større grad en eller annen form for koordinering mellom departementene,
slik at det fungerer i større grad – ikke erstatte Norsk romsenter.
Så jeg har et raskt spørsmål på slutten:
Synes statsråden at dialogen mellom departementene
fungerer optimalt i dag, eller er det et forbedringspotensial?
Statsråd Cecilie Myrseth [14:52:45 ] : Akkurat hvordan man
jobber mellom departementene, mener jeg må være opp til enhver sittende
regjering å beslutte. Det burde ikke besluttes i stortingssalen
i denne saken, men er det et forbedringspotensial? Åpenbart – det
er det alltid. Regjeringen fokuserer nå veldig sterkt på å sikre
god koordinering og samordning mellom departementene som er ansvarlig
når det gjelder «space». Det er vi også i gang med et arbeid for
internt i regjeringen – interdepartementalt, som det så pent heter
– så det skal vi også fortsette med i framtiden, forhåpentligvis
også til høsten.
Er det én ting som er sikkert, er det at det
å lykkes med samhandlingen, særlig mellom Nærings- og fiskeridepartementet
og Forsvarsdepartementet, men også Justis- og beredskapsdepartementet,
er avgjørende. Der kommer rompolitikken inn som en enda større faktor enn
den kanskje har vært noen gang før. Så det har vi høyt oppe på vår
dagsorden.
Votering, se tirsdag 27. mai
Presidenten [14:53:37 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Det ringes inn til votering.