Stortinget - Møte mandag den 26. mai 2025 *

Dato: 26.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 384 S (2024–2025), jf. Dokument 8:153 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [10:02:04]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Tina Bru, Kari-Anne Jønnes, Tone Wilhelmsen Trøen og Sveinung Stensland om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge (Innst. 384 S (2024–2025), jf. Dokument 8:153 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører må jeg få takke for samarbeidet om dette forslaget fra flere representanter fra Høyre, om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge. Vi har hatt et godt samarbeid i komiteen, og hele helse og omsorgskomiteen er opptatt av at Norge skal ha en sterk helsenæring. Norge har gode forutsetninger for målrettet satsing på livsvitenskap, med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur og en helsetjeneste med mange flinke fagfolk.

Komiteen understreker at livsvitenskap i seg selv er viktig for vår forståelse av helse og sykdom. Helse er et prioritert område i langtidsplanen for forskning og utdanning, Meld. St. 5 for 2022–2023. De tre skriftlige høringsinnspillene som kom under behandlingen av saken, understreker helsenæringens betydning for at Norge i framtiden skal opprettholde velferdssamfunnet med en bærekraftig og inkluderende helsetjeneste.

Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, og tilrådningen er at dette representantforslaget ikke vedtas.

Senterpartiet vil understreke at det er et tydelig politisk mål og en ambisjon hos oss om at det skal utvikles en sterk helsenæring i Norge. Næringen har potensial til å bidra både til å løse utfordringer i tjenestene og til stor verdiskaping og eksport som skaper industri, arbeidsplasser og andre inntekter. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la derfor fram et veikart for helsenæringen, og valgte helsenæringen som et prioritert eksportområde.

Det er mange spennende innovasjonsmiljøer som i dag arbeider svært godt med utvikling av en norsk helsenæring. Klyngesamarbeidene som er etablert i Norge, er viktig for fortsettelsen.

Det virker i stor grad som om Høyre med forslagene som er fremmet, prøver å slå inn en åpen dør. Samtidig vil Senterpartiet peke på at det er spesielt viktig å styrke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og helsekonsekvenser av vold mot kvinner. Vi vil styrke kunnskapen om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostnader. Senterpartiet har programfestet at vi har en ambisjon om at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035. Derfor tar jeg opp det forslaget som Senterpartiet er med på:

«Stortinget ber regjeringen iverksette og styrke tiltak foreslått av Kvinnehelseutvalget som gjør at Norge blir verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.»

Presidenten []: Representanten Siv Mossleth har tatt opp det forslaget hun refererte.

Even A. Røed (A) []: Det er veldig bra at det er enighet i Stortinget om at utviklingen av en livsvitenskapsnæring, og med det en helsenæring, i Norge er viktig. Næringen har ikke bare potensial til å bli en av landets største eksportnæringer; den har også potensial til å løse utfordringer vi møter i helse- og omsorgstjenestene våre.

Derfor er det god grunn til å være fornøyd med at regjeringen har lagt fram et veikart for helsenæringen og valgt ut helsenæring som et prioritert eksportområde. Dette er jo det som det i stor grad etterspørres i saken. Kombinerer vi det med at helse- og livsvitenskap også er prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, har regjeringen gjort ganske mye på feltet, og regjeringen skal gjøre mye på dette videre også.

Vi ser en rekke miljøer rundt omkring i landet som gir god grunn til optimisme når det gjelder å skape næring på forskning på livsvitenskapsområdet. Vi har Oslo Cancer Cluster ved Radiumhospitalet, vi har Forskningsparken på UIO, og vi har satsingen på helsenæring rundt nye Drammen sykehus, for å nevne noen. Dette er alle initiativer som bidrar til at vi omsetter større deler av forskningen vår og ideene i helsetjenestene våre til næring i den andre enden.

Nå kommer det også nødvendige endringer fra regjeringen på helseforskningsloven. Vi samler inn helseregistre i FHI. Vi satser på en helseteknologiordning som bidrar til å styrke det norske hjemmemarkedet i kommunene. I det nye akseleratorprogrammer i Innovasjon Norge er oppdrag for første gang gått fra Helse- og omsorgsdepartementet til Innovasjon Norge. Alt sammen bidrar til at vi skaper nye muligheter for næringen.

Dette er også det vi kan kalle aktiv næringspolitikk, der vi gjennom grep ved offentlige innkjøp, tiltak innen forskning og utvikling samt gründer- og utviklingsrettede tiltak skaper muligheter til at en næring med et stort potensial kan utvikle seg. Det er gledelig at en samler seg rundt en sånn strategi, og at vi er for aktiv næringspolitikk, i hvert fall helsekomiteen på Stortinget. Det er ikke helt åpenbart at det er sånn, i det offentlige ordskiftet.

Det er stort potensial for en levende og sterk helsenæring, og regjeringen har de siste årene tatt viktige grep for å understøtte utviklingen. Helseministeren har både i kraft av å være næringsminister og i kraft av å være helseminister vist stor vilje til å styrke helsenæringen. Det lover godt for framtiden.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Jeg tror vi alle kjenner på ansvaret for å sikre at pasienter i Norge får tilgang til den beste behandlingen når de trenger det, men det forutsetter at vi satser, og at vi tar i bruk den kunnskapen, den teknologien og de dataene vi allerede har, og bygger videre på dem. Derfor trenger vi en nasjonal strategi for livsvitenskap, en strategi som skal binde sammen forskning, næringsliv og helsetjenesten til pasientens beste, men også til samfunnets fordel.

På Livsvitenskapkonferansen 2025 pekte man på nøyaktig det samme. Norge har forutsetningene, men mangler struktur og fart. Vi vet hva som må gjøres, men Norge henger etter. Saksbehandlingstiden for helsedata er for lang, regelverket hemmer innovasjon, og vi mister både talenter og investeringer til naboland som har handlet før oss.

Derfor fremmer Høyre et konkret og helhetlig forslag med ni tiltak som kan snu utviklingen. Vi foreslår en nasjonal livsvitenskapsstrategi med klare mål, bedre insentiver for forskning og produksjon, raskere implementering av innovasjoner i helsetjenesten og mer effektiv tilgang til helsedata.

Dette er grep som ikke bare svarer på utfordringene, men som bygger framtidens helseindustri. Norge har en utrolig stolt historie innen livsvitenskap, med betydelige innovasjoner som fortsatt brukes globalt. I 2023 omsatte norske selskaper i sektoren for 75,6 mrd. kr, med en eksportverdi på 27 mrd. kr. Likevel ser vi bekymringsfulle trender som fall i lønnsomhet, 17 pst. reduksjon i forsknings- og utviklingsinvesteringer og en nedgang i antall bedrifter med industriell produksjon fra 60 til 37.

Det ser dessverre ikke ut til at Høyre får flertall for dette i Stortinget i dag, og det er skuffende, for dette er spørsmål om helse, om framtidens arbeidsplasser og om Norges plass som en av verdens ledende innen forskning og utvikling i helsenæringen.

Når Danmark har gjort livsvitenskap til en av sine største eksportnæringer og andre nordiske land tar store steg, må ikke Norge stå på stedet hvil. Det har vi ikke råd til. Vi har kompetansen, vi har dataene, og vi har behovene, for vi har pasienter som venter. Det vi mangler, er vilje – vilje fra dagens regjering. Høyres forslag handler om å styrke det vi allerede er gode på, og ta grepene som trengs for å lykkes. Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi at framtidens helsenæring i vår region i Europa utvikles mer uten oss enn med oss, og uten at norske pasienter får nyte godt av den.

Med det tar jeg opp Høyres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Norge har store muligheter innen livsvitenskapen. Det er en næring med høy verdiskaping, og det er stort potensial for vekst. I 2023 omsatte sektoren for over 75 mrd. kr og eksporterte for 27 mrd. kr. Likevel ser vi nå en negativ utvikling. Lønnsomheten faller, og antallet selskaper med industriell produksjon går faktisk ned.

Forskningsinvesteringene har falt med 17 pst. siden 2021. Det er alvorlig. Norge har sterke forskningsmiljøer og noen av verdens beste helseregistre, men tilgangen på data er for treg og tungvint. For å bli en global leder innen helsedata og helseinnovasjon må vi investere i infrastruktur, sikre rask og ansvarlig tilgang til data og utvikle tydelige mål for forskningen.

Vi ser også at Norge er for trege til å ta i bruk nye medisiner og behandlingsformer. Det skader både pasientene og næringen. Legemiddelselskaper og investorer prioriterer land hvor innovasjon tas i bruk raskt, slik at man får tilbakekoblinger og data fra klinisk praksis. Når Norge blir hengende etter, svekkes forskningsaktiviteten, og det blir færre kliniske studier, ikke flere, selv om statsråden gjerne vil ha det. Dette handler også om pasientene våre. Når nye behandlingsformer ikke tas i bruk, mister norske pasienter muligheten til å delta i utprøvende behandling. Det er et varsko vi virkelig må ta på alvor.

Fremskrittspartiet mener at det trengs en ny og mer næringsvennlig strategi. Staten må legge bedre til rette og ikke overstyre. Gode rammebetingelser er nøkkelen – lavere skatter, mindre byråkrati og færre reguleringer. Vi trenger private investeringer, ikke flere planer og utredninger. Vi trenger konkrete tiltak. Derfor støtter også Fremskrittspartiet flere av forslagene fra Høyre, bl.a. om å forbedre SkatteFUNN-ordningen og gjøre skattesystemet mer attraktivt for investeringer, raskere implementering av innovasjon i helseforetakene, bedre og mer effektiv tilgang til helsedata, mulighet for folk til å gi samtykke til bruk av anonymiserte data, mer nordisk og internasjonalt samarbeid, langsiktig plan for helseklynger og fleksible innkjøpsordninger.

Livsvitenskap handler om mye mer enn industri og eksport. Det handler også om helse, behandling og muligheter for framtidens pasienter. Vi kan ikke la muligheten glippe. Nå må vi handle.

Marian Hussein (SV) []: En av fordelene Norge har på livsvitenskapsfeltet, er at vi har sterke offentlige forskningsmiljøer. En strategi for livsvitenskap må legge stor vekt på å ivareta behovene for grunnforskning og styrke de offentlige forskningsmiljøene innen legemidler, diagnostikk, folkehelse og veterinærmedisin. Disse miljøene er særlig av betydning i et beredskapsperspektiv. Veldig mange av oss husker koronapandemien, og den viste oss at vi må være forberedt på det vi må håndtere. Å opprettholde sterke veterinærfaglige miljøer er viktig for oss framover, og det er også ganske viktig for mathelsen vår og folkehelsen vår.

En forutsetning for å opprettholde den høye tilliten befolkningen har til helsevesenet vårt og forskningen som foregår i det offentlige, er at vi er nødt til å utvide ordningene med utvidede samtykker o.l., som lar den enkelte være med og bidra til forskningen, men den må også utformes på en måte som ikke tillater misbruk eller uforenlig viderebehandling av personopplysninger. Dette handler både om den enkeltes trygghet når vi oppsøker helsevesenet, og om framtidige tilganger til nye helseopplysninger for forskning.

Hvis vi skal lykkes med både forskningen og livsvitenskapen, er vi nødt til å kunne håndtere flere behov samtidig. Derfor tar jeg opp resten av forslagene SV er med på.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ane Breivik (V) []: Vi har sterke forskningsmiljøer, høy tillit i befolkningen og noen av verdens beste helseregistre. Vi har samarbeidsklynger som kobler forskere, gründere og investorer, og som skaper verdier og arbeidsplasser. Men vi har ikke den nasjonale strategien som trengs for å få ut hele potensialet. Vi har ikke tydelige nok mål, samordnet nok politikk eller tilstrekkelig politisk kraft.

Når Danmark nå målretter seg mot å bli europaledende på livsvitenskap, og Nederland investerer milliarder i infrastruktur, må vi i Norge kjenne vår besøkelsestid. Vi i Venstre støtter derfor fullt ut forslaget om å få på plass en helhetlig og ambisiøs nasjonal strategi for livsvitenskap og helsenæring.

Vi i Venstre vil særlig løfte fram gründerperspektivet. Skal vi lykkes med å bygge nye vekstnæringer i Norge, må vi satse på dem som tør å starte noe nytt, og som bygger bedrifter fundert på forskning, på teknologi og på nye løsninger for helse og livskvalitet. Hva møter de i dag? Et virkemiddelapparat som er uoversiktlig og siloorientert, en formuesskatt på arbeidende kapital, noe som gjør det dyrere å investere i norske oppstartsbedrifter enn i utenlandske, og en offentlig sektor som dessverre ikke er nok på hugget med å ta i bruk ny teknologi. Det må vi gjøre noe med.

Vi i Venstre vil gi skatteinsentiver og bedre tilgang på kapital for norske helsegründere. Vi vil rydde i virkemiddelapparatet og styrke SkatteFUNN-ordningen og offentlige innkjøpsordninger for helse- og velferdsteknologi. Vi vil sørge for at helsedata blir tilgjengelig for forskning og innovasjon innenfor trygge og etiske rammer, og ikke minst vil vi få på plass en langt bedre modell for tidligfase kliniske studier, så Norge igjen blir et attraktivt land for utvikling og uttesting av ny medisin og behandling.

Vi i Venstre mener at helsenæringen må være en strategisk del av det grønne og bærekraftige skiftet. Livsvitenskap, helseteknologi og bioøkonomi må bli en sentral del av næringspolitikken, og Norge må ha internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for å bygge dette. Vi støtter forslaget, og vi forventer at regjeringen følger opp med handling, ikke bare honnørord.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Forslagsstillerne er opptatt av at Norge skal ha en sterk helsenæring, og det er bra at vi deler ambisjonene på vegne av denne viktige næringen. Helsenæringen spiller en svært sentral rolle for å løse utfordringene i helse- og omsorgstjenestene våre. Gjennom bedre diagnostikk og behandling, en bedre hverdag for den som lever med sykdom, eller IT-verktøy som kan gjøre hverdagen til fagfolkene våre enklere, får vi bedre tjenester. Næringen kan også bidra til å skape gode og lønnsomme arbeidsplasser, eksportinntekter, skatteinntekter og verdiskaping for landet vårt.

Jeg er helt enig i at livsvitenskap er viktig for helsesektoren, men også for landbruk, havbruk og miljø og andre områder som er avgjørende for vår felles velferd og bærekraft. Det er grunnen til at regjeringen satser på livsvitenskap og de livsvitenskapsbaserte næringene. Vi prioriterer helse og livsvitenskap høyt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Vi har lagt fram veikart for helsenæringen med 12 innsatsområder og over 40 tiltak, og en helt egen eksportsatsing for helseindustrien under paraplyen Hele Norge eksporterer, der målet er å doble den verdiskapende eksporten fra helseindustrien gjennom de neste årene. I veikartet har vi tydeliggjort ambisjonene for helsenæringen og hvordan regjeringens helsepolitikk skaper nye muligheter for næringslivet vårt.

For å følge opp dette veikartet har vi bl.a. satt av midler til et akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge, et program som skal bidra til å utløse det potensialet som ligger i næringslivet for å møte helsetjenestens utfordringer. Det er et viktig signal at det næringsrettede virkemiddelapparatet jobber for at helsesektoren gjennom en fast bevilgning på statsbudsjettet skal få best mulig rammebetingelser.

I 2023 la vi fram en nasjonal strategi for persontilpasset medisin som skal bidra til at utviklingen innenfor presisjonsmedisin blir en integrert del av helsetjenesten. Vi viderefører satsingen på kliniske studier. I den nylig presenterte kreftstrategien flagger vi veldig høye ambisjoner på dette området, og vi setter nå i gang med å videreutvikle denne planen, slik at næringslivet blir godt involvert i arbeidet med å doble antall pasienter som får være med på kliniske studier.

Vi sender også tydelige styringssignaler. De regionale helseforetakene har fått et nytt hovedmål om kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester gjennom forskning, innovasjon og nettopp næringslivssamarbeid. Vi understreker sykehusenes rolle som utprøvingsarena, utviklingspartner og markedsaktør. Vi har også innført helseteknologiordningen og andre innovasjonsprogrammer, og det kommer snart en godkjenningsordning for helseteknologi som næringen har ønsket seg, som skal gjøre det lettere å levere til våre offentlige sykehus.

Jeg har, som forslagsstillerne, store forventninger til hva vi sammen kan få til på livsvitenskapsområdet, men jeg mener det er viktigere nå at veikartet og eksportstrategien og alle de andre tiltakene vi har satt i gang, får fungere, heller enn å lage en helt ny strategi.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Noen ganger kunne jo en mindretallsregjering som Arbeiderparti-regjeringen kanskje tenke at de kan vurdere gode forslag fra opposisjonen, og at de ville kunne vurdere gode forslag som kan bidra til en enda mer helhetlig satsing på livsvitenskap. Hva taper vi på det, kunne kanskje en Arbeiderparti-ledet mindretallsregjering tenke. Hvordan styrker det satsingen på helsenæring i Norge, kunne kanskje også en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet tenke. I stedet sier man bare nei. Det er faktisk ganske uforståelig, all den tid Danmark er inne i sin tredje livsvitenskapsstrategi. De har nok også andre planer for forskning og utvikling på alle områder, som statsråden nevnte at Norge har, men de har også sett det formålstjenlig å samle den satsingen som gjelder livsvitenskap i én strategi. Sverige har også det samme. Kan statsråden utdype mer hvorfor han ikke stemmer for gode forslag i Stortinget?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det gjør jeg gjerne. Jeg er veldig opptatt av at vi politikere bør lytte til innspill også fra andre partier. Jeg har lest Høyres forslag med stor interesse, men med all respekt for forslagene, er jo dette i all hovedsak ting vi allerede er i gang med. Vi la fram veikartet for helsenæringen for snart to år siden. Det ble tatt veldig godt imot av helsenæringen, og jeg redegjorde i innlegget mitt for hvordan vi nå konkret følger opp disse tiltakene. Vi har en rekke innsatsområder som knytter seg til å bedre testfasiliteter. Vi jobber for at flere skal delta i kliniske studier. Vi har lagt om finansieringen av klyngeprogrammet. Vi har en helt ny helseteknologiordning. Vi jobber for at det skal gå raskere å utlevere helsedata, slik at næringslivet kan bruke det. Vi har satt i gang et oppdrag for å få på plass mer legemiddelproduksjon i Norge. Vi styrker FoU-innsatsen, spesielt for å få til verdiskapende investeringer. Vi jobber internasjonalt. Vi jobber for norske IP-rettigheter, vi jobber for kapitalmarkedene, og vi har revidert reglene om offentlige anskaffelser. Alt dette er vi i gang med. Kommer det noe nytt, skal jeg vurdere det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er ingen tvil om at realiteten, som jeg også nevnte i mitt innlegg, er en negativ utvikling på en rekke områder, som kan bidra til at f.eks. store legemiddelaktører ikke lenger ser til Norge når de skal gjennomføre kliniske studier eller forske på nye metoder og nye medisiner. Det vil først og fremst ramme norske pasienter, som da ikke får deltatt i denne typen kliniske studier. Et signal om en livsvitenskapsstrategi som ser alle disse tiltakene i ett, som motvirker den negative utviklingen, ville nok vært et veldig tydelig signal også til industrien om at Norge faktisk er et land man kan se til. Aktørene forsker for 50 mrd. euro i året i Europa. Det er altså 500 mrd. kr. Hvis Norge hadde fått 1 pst. av den forskningsinnsatsen, hadde forskningsinnsatsen doblet seg i Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er enig i det, og det er godt sagt også, men poenget er at vi har et veikart – altså en strategi og en handlingsplan som vi gjennomfører – med 12 innsatsområder og 41 tiltak, som er tatt godt imot av næringen. Jeg tror, for å være helt ærlig, at dette feltet ønsker at vi skal fokusere på de tingene vi har sagt at vi skal gjøre, og gjennomføre det. Det er det vi nå er i gang med, som jeg har redegjort for. Jeg kan gjerne gi flere eksempler på hvordan vi nå følger dette opp. At Stortinget skal be regjeringen om å lage en strategi, som regjeringen gjorde for to år siden, vet jeg ikke om er en hensiktsmessig bruk av ressurser.

Jeg har som sagt studert de ni forslagene veldig nøye, og jeg mener at dette er godt ivaretatt i det arbeidet vi gjør, men hvis Høyre skulle ha noen nye forslag til ting som bør inngå i det veikartet – ting som går for sakte, ting som går for fort, eller ting man ønsker justert – vil jeg gjerne ta en prat om det. Her er det bra at det er mange partier som engasjerer seg, men jeg synes det er litt rart å be oss om å gjøre det samme en gang til, to år etter at regjeringen har lagt fram en strategi som også ble godt mottatt i næringslivet. Det tror jeg ikke er det næringen trenger nå. Nå tror jeg de trenger gjennomføring og implementering, og det er det vi gjør.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet har programfestet at vi vil følge opp kvinnehelseutvalgets forslag om en kvinnehelsemilliard, bl.a. gjennom å styrke forskning og kunnskapen om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostander. Senterpartiet vil styrke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, Senterpartiet vil styrke finansiering av organisasjoner som jobber med kvinnehelse, og Senterpartiet har som ambisjon at Norge skal være verdensledende innenfor forskning på kvinnehelse innen 2035.

Hva mener statsråden om dette?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det synes jeg er gode ambisjoner, og det er ambisjoner som Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde sammen i regjering da vi i fjor la fram Norges første egne kvinnehelsestrategi, som var veldig viktig, for over generasjoner har kvinnehelse vært for lavt prioritert. Det er en utfordring at kjønnsperspektivet ikke har vært en del av hele helsetjenesten vår. Jeg er helt enig i ambisjonen om at vi må forske mer på kvinnehelse. Kjønnsperspektivet må gjennomsyre alle deler av helsetjenesten vår, vi må ha mer kunnskap om kvinnehelse i alle deler av helsetjenesten vår. Vi må få ned behandlingstidene, som jeg synes har vært provoserende lange, på en del kvinnerelaterte sykdommer og plager, og derfor har vi tatt tak i det. Kvinnehelsestrategien som også består av en lang rekke tiltak, følger vi opp. Vi følger opp de fleste forslagene fra kvinnehelseutvalget. Jeg mener å huske at bevilgningene til kvinnehelseformål særskilt i år passerte 150 mill. kr, og vi skal videre opp, for dette er det viktig at vi får til sammen.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg har lyst til å takke statsråden for ambisjonene. Jeg tenker det er veldig naturlig at Arbeiderpartiet stemmer for Senterpartiet og andre partiers forslag i dag om at Stortinget ber regjeringa om at Norge skal ha som ambisjon at vi skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg synes det er veldig bra å ha ambisjoner. Så mener jeg at hvis man skal vedta et slikt mål, er det viktig at man også har klart for seg hva det innebærer, hva andre lands innsats er, hva det betyr av opptrappinger på budsjetter m.m. og kanskje heller vurdere om det hører hjemme, hvis man vil prioritere dette ekstraordinært oppå de økningen regjeringen allerede har foreslått til kvinnehelseformål, i den ordinære budsjettprosessen.

Jeg kan være helt tydelig på at kvinnehelsestrategien ligger fast, den er ambisiøs, vi mener alvor med den, og vi er nå i full gang med å implementere den. Det er veldig viktig, for dette er et område som fortjener all den oppmerksomheten det kan få, og hvor alle partier egentlig får være med og ta ansvar for at vi historisk har gjort for lite. Hvis det er et forholdsvis bredt flertall som har lyst til å støtte opp under dette arbeidet med strategien, mener jeg det er veldig positivt for norske kvinner – og det er bra for guttene også.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er flott at statsråden snakker om veikart, helsenæring osv., men realiteten er at omsetningen går ned, vi trenger å gjøre noe, og da trenger vi å gjøre noe konkret.

Både statsråden og jeg var hos NHO i Arendalsuka, hvor vi hørte viseadministrerende direktør på Rigshospitalet i Danmark snakke om hvordan de jobber og bruker næring, sykehus, akademia og brukerorganisasjoner på en helt annen måte enn det vi gjør i Norge. Svaret fra Helse sør-øst var at dette var vanskelig å få til. Da har jeg lyst til å utfordre statsråden, for han var der og hørte hva som ble sagt: Er statsråden enig i at vi er nødt til å gjøre noe for å være mer åpne for å bruke hele spekteret for å klare å lage de gode løsningene for Norge, som man også kan eksportere ut i verden, og for at vi skal nå det målet som jeg tror vi alle er enige om: at vi skal bli enda større på dette området?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig med representanten i det. Innlegget fra denne danske mannen gjorde stort inntrykk også på meg.

Som jeg sa i innlegget, har vi lagt om denne poltikken bl.a. etter de innspillene vi har fått fra næringslivet, med et veldig tydelig oppdrag til de regionale helseforetakene om at de skal samarbeide med næringslivet. Jeg er veldig glad for og stolt over at vi har tatt helsenæringen i all sin bredde inn i arbeidet med å kutte ventetider både ved å bruke ledig kapasitet i det private, og også ved å øke investeringene i kunstig intelligens, digitalisering og medisinskteknisk utstyr. Jeg er helt sikker på at et godt offentlig-privat samarbeid er bra for offentlig sektor. Det gjør at vi får mer ut av skattepengene, og det skaper verdiskaping i det private næringslivet som kan spres og eksporters med stort ringvirkningspotensial.

Dette er veldig bra, men dette er det vi gjør. Jeg var næringsminister for to år siden da dette veikartet ble lagt fram. Jeg var næringsminister da vil la fram Hele Norge eksporterer på helsenæring med alle disse tiltakene og mye penger, for jeg mener det er viktig. Så vi er i gang.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er vel egentlig bare å konkludere med at planen ikke er god nok når resultatene uteblir. Det mangler ikke på norske helsedata. De er blant de beste og mest representative i hele verden, fordi vi har et bredt lag av befolkningen som bruker samme helsevesen. Den muligheten kan vi ikke la gå fra oss. Som statsråden og flere andre refererer til, mangler det ikke på strategier, planer, initiativ, miljøer og veikart, men det vi mangler, som kunne bidratt til å få bedre resultater, er en helhetlig tilnærming.

Det er det Høyre foreslår. Det er pussig at en regjering bestående av bare ett parti ikke ser muligheten og fordelen ved å bli med på dette, for å få en mer helhetlig og systematisk tilnærming, som vi trenger over tid. Hvis vi skal lykkes på dette området, må vi bygge ned siloer, vi må tenke videre, og vi må tenke større. Vi må ha en mye større grad av forutsigbarhet for næringslivet. Det må være slutt på overraskende skatter. Vi må vise politisk vilje og evne til å styre. Vi må ha et system for forskning, utvikling og innovasjon som belønner samarbeid.

Tilgangen til data er alle enige om at må bli enklere, men det må også samarbeides på tvers. Representanten Hoksrud var innom det i sine replikker. Hvis vi skal lykkes på dette området, må forskningsinstitutter, helseforetak, universiteter, høyskoler, næringsindustrien, pasienter og pårørende kobles på. Det må jobbes sammen, alle må trekke i samme retning. Det går an å få til, men da er man altså nødt til å ha en helhetlig og systematisk tilnærming over tid.

Det må lønne seg å investere i forskning, og det må lønne seg å jobbe sammen med andre land. Vi må ha en klar plan og strategi for hvem vi skal jobbe sammen med på hvilke områder. Innenfor hvilke områder skal vi jobbe sammen med Norden, hva skal vi jobbe sammen med EU om, og hvor har vi de mest fremragende miljøene her til lands? Vi har noen av dem, men vi lykkes ikke med å ta ut det potensialet som ligger i de miljøene, hvis vi ikke har en helhetlig tilnærming.

Det er Norge som taper når vi ikke klarer å tenke sammen og ha en helhetlig strategi for livsvitenskap. Det er Norge som taper, det er norske pasienter, men det er også det norske velferdssamfunnet. Det er den enkelte som bor her til lands, som taper når vi ikke klarer å samarbeide godt nok. Det hjelper ikke å nevne livsvitenskap og helseteknologi i en innskutt bisetning i langtidsplanen for forskning og utdanning når man ikke viser vilje til en helhetlig tilnærming.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var artig å høre statsråden, som jo var næringsminister da veikartet for helsenæringen ble lagt fram, og nå er han helseminister. Det er bra. Da forutsetter jeg at han har ambisjoner. Selv om han sier at det ble godt mottatt, er realiteten at omsetningen går ned, og det går ikke den veien statsråden gjerne vil at det skal gå. Det er derfor opposisjonen kommer med noen andre forslag. Jeg tror ikke nødvendigvis at å lage en ny strategi er greia, men jeg tror at det å være tydelig på nye forslag som kan bidra, er bra. Jeg hadde håpet at statsråden og Arbeiderpartiet var litt mer åpne for å se på gode forslag og å kunne støtte dem.

Jeg må på en liten visitt til Senterpartiet og SV, som nå fremmer et forslag om at vi skal bli verdensledende på kvinnehelse innen 2035. Det tror jeg vi alle er enige om, men da kan man ikke føre en politikk som gjør at det ikke går. De er jo mest opptatt av å være mot alle private istedenfor å se mulighetene man kan få til hvis man gjør ting sammen. Jeg tenker kanskje det er noe av det aller viktigste, istedenfor da å hindre at f.eks. kvinner med endometriose skal kunne få raskere behandling, som de kunne fått ved et privat tilbud i Norge. Da ønsker man heller å gjøre alt man kan for at de skal stå i en kø i Norge – samtidig som svenske kvinner rykker stadig framover i køen og får behandling raskt.

De er også veldig lite konkret på hva man skal gjøre for å komme dit. Man viser til kvinnehelseutvalget, og i forslaget står det:

«tiltak foreslått av Kvinnehelseutvalget som gjør at Norge blir verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035».

Det er veldig ullent. Jeg hadde håpet at man kanskje kunne vært litt mer tydelig på hva man faktisk vil, for å få til dette. Kvinnehelseutvalget har lagt fram sine forslag. Det er vel noe sånt som 44 av over 70 forslag regjeringen har valgt å gå videre med, og det er stort sett de forslagene som koster lite penger. Senterpartiet og SV har støttet denne regjeringen og de budsjettene som er vedtatt i Stortinget, og har ikke vært villig til å ta tak i enda flere av de tiltakene som kanskje ville kostet noe mer penger.

Jeg håper de partiene kan være mer positive – at de ikke er opptatt av avkommersialiseringsutvalget og av å fjerne den ene delen av det som er viktig, nemlig den private, som er viktig når det gjelder både forskning og næring. Jeg håper de heller åpner opp øynene og ser alt det positive og det jeg mener vi kunne fått til, hvis man hadde gjort som i Danmark og tenkt mer på å bruke alle og se hverandre og gjort det på en positiv måte.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg har lyst til å takke for debatten og for engasjementet i saken. Etter at jeg har hørt representanten Hoksrud, som er veldig ivrig etter å dele Senterpartiets ambisjoner om kvinnehelse og forskning, regner jeg kanskje med at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget vårt på det området.

Til slutt vil jeg igjen understreke at helse er et prioritert område i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette betyr noe, og denne langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gjelder i tidsrommet 2023–2032. Det er en langtidsplan for å styrke konkurransekraft, innovasjonsevne og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, og det er en langtidsplan for høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. Dette inkluderer selvfølgelig grunnforskning og toppmiljøene, som livsvitenskapsnæringen.

Den virkelig fremragende forskningen må prioriteres høyt. Det skal skje mye, også på livsvitenskapsnæringsfeltet, som gjør at det er til gagn for Norges og verdens helsetjenester.

Marian Hussein (SV) []: Vi skal ikke debattere alt kvinnehelseutvalget tok opp, men det er viktig å ta opp en sak representanten Hoksrud feilinformerer om – hvis jeg skal si det mildt – og det er at avkommersialisering ikke henger sammen med kvinnehelse. Når man setter sykehusene i Oslo på anbud, er det kvinner som taper lønn og pensjonspoeng. Kvinners lønn, livskvalitet og arbeidsbelastning henger veldig tett sammen med deres helse og muligheter i livet.

Det å framstille det som at kvinners muligheter ikke handler om hvilke arbeidsvilkår kvinner har, hvilke pensjonspenger de tjener, og hvilken lønn de har å leve av, i en tid preget av dyrtid, viser egentlig hvor korttenkt forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om å sette kvinnearbeidsplasser på anbud har vært. Der konkurrerer man kun om å gjøre arbeidsvilkårene til kvinner dårligere, istedenfor å gi dem trygghet, slik at de kan stå lenger i arbeid, og også at de kan være sikre på at de klarer seg selv når de blir pensjonister, at de ikke blir minstepensjonister.

Det er egentlig en annen debatt, som ikke henger sammen med livsvitenskapsstrategien vi skal diskutere, men jeg måtte komme opp og redegjøre for hvorfor Hoksrud tar feil om kvinners arbeidshelse.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var et morsomt og merkelig innlegg fra foregående taler om det jeg tok opp. Det vi diskuterte, var forskning på kvinnehelse. Det er Fremskrittspartiet veldig positivt til, men vi mener man burde vært mer konkret på hvordan vi skal komme dit i 2035. SV og regjeringen har bl.a. faktisk kuttet bevilgninger til attføringsrehabilitering. Det var en periode hvor det var på full fart helt ut. Det er viktig for mange kvinner og for kvinnehelse, så jeg tror kanskje man bør gå i seg selv istedenfor å beskylde alle andre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel