Presidenten [13:05:53 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:06:15 ] (ordfører for saken): La
meg begynne med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken.
Hele komiteen står bak innstillingen, og vi ønsker handelsavtalen
mellom Norge og de andre EFTA-statene og India velkommen.
I en tid preget av stor usikkerhet på den globale
handelsplassen, som vi også debatterte i forrige sak, er det veldig
gledelig at EFTA-samarbeidet er inne i en god periode. I dag debatterer
vi India-avtalen. For ikke lenge siden vedtok vi en ny avtale med
Moldova, og på trappene står også avtaler med Chile og Thailand,
og sannsynligvis Malaysia og Mercosur etter hvert.
For vår del av verden, og særlig blant EFTA-landene Norge,
Sveits, Liechtenstein og Island, som små, åpne, eksportrettede økonomier,
er en regelstyrt handel med mest mulig frihandel utelukkende et
gode som fremmer vekst, velstand og utvikling. At vi fortsatt evner
å se det sånn, blir viktig også i framtiden, og også at det skal
gagne begge sider av avtalen.
India er verdens mest folkerike land og det
største demokratiske landet i verden, selv om det også har utfordringer.
Det er et land som har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene
fulgt av økt velstand, en voksende middelklasse og framtidstro.
Ifølge ledende økonomer vil India om relativt kort tid kunne gå
forbi både Japan og Tyskland og bli verdens tredje største økonomi etter
USA og Kina.
Handelen mellom Norge og India, gitt Indias
størrelse, er relativt begrenset i dag. Varehandelen er på om lag
19 mrd. kr, fordelt på 9 mrd. kr i eksport fra Norge og 10 mrd. kr
i import til Norge. Forhåpentligvis vil dette øke i årene framover.
For Norge er det særlig eksportprodukt som petroleumsprodukt, nikkel,
kunstgjødsel, stål og aluminium som er viktig, mens vi importerer
en del fiskefôr, kjemikalier, tekstiler og maskiner.
Med denne avtalen legger vi til rette for tollfri
markedsadgang for mer enn 90 pst. av varene vi i dag eksporterer
til India. De 19 milliardene i vareflyt mellom våre to land kan
forhåpentligvis øke i årene som kommer. Norge og India deler mange
verdier og visjoner, og dette legger til rette for et tettere samarbeid.
I dag er en god dag for Norge, for EFTA-statene,
og vi håper selvsagt at det er det også for India.
Rune Støstad (A) [13:09:14 ] : I dag står vi framfor en milepæl
i norsk handelspolitikk. Regjeringen har landet en historisk handelsavtale
mellom EFTA-landene og India. Det er en avtale som vil styrke norsk
næringsliv, skape arbeidsplasser og gi oss et solid fundament for framtidig
økonomisk vekst. Dette er en bra dag for Norge, for våre eksportbedrifter
og for alle som tror på frihandel som et verktøy for velstand og
utvikling.
India er verdens mest folkerike land og er
av de raskest voksende økonomiene i verden. Med denne avtalen får
norske selskap bedre markedsadgang til et marked med over 1,4 milliarder
mennesker. Over 90 pst. av norske eksportvarer vil etter ti år få
tollfri adgang til India, noe som betyr at våre bedrifter vil kunne
konkurrere på like vilkår og utvide sin tilstedeværelse i denne
viktige regionen. Det blir en av våre viktigste handelsavtaler etter
EØS-avtalen.
Vi har fått gjennomslag for sentrale norske
interesser. 130 norske bedrifter er etablert i India i dag, og nylig åpnet
Norge i hop med EFTA et eget handelskontor i India. Våre industriprodukt,
vår sjømat og våre teknologiske løsninger får bedre vilkår enn noen
gang. Tjenestesektoren er òg en stor vinner. Norske ingeniører,
IT-spesialister og konsulenter får bedre rammevilkår for å levere
tjenester i India. India er en global teknologihub, og nå kan norske
selskap i større grad ta del i den utviklingen.
Denne avtalen handler ikke bare om økonomi.
For første gang har India i en handelsavtale gått med på et eget
kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Det betyr at vi ikke
bare styrker handelen, men òg sikrer at veksten skjer på en måte
som ivaretar miljø og arbeidstakerrettigheter på en bedre måte.
Det er et viktig skritt framover for en mer forsvarlig og bærekraftig
global økonomi.
Norge er ikke en stormakt i handelspolitikken,
men vi viser at vi kan forhandle fram gode løsninger når vi nå står
samlet med våre EFTA-partnere. Denne avtalen er et resultat av mange
år med hardt arbeid, grundige forhandlinger og en klar strategi
for å fremme norske interesser internasjonalt. Jeg vil berømme regjeringen
for å ha fått landet en handelsavtale med India. Det er en viktig
dag for norsk handel og norsk næringsliv.
Erling Sande (Sp) [13:12:18 ] (leiar i komiteen): Ja, det
er ein viktig dag for norsk næringsliv og Noreg som handelspartnar
når vi i dag gjev samtykke til ratifikasjon av avtalen om handel
og økonomisk partnarskap mellom EFTA-landa og India. Eg synest saksordføraren har
gjort greie for saka på ein veldig god måte, så eg skal ikkje gjenta
alt han sa, men India er eit viktig land. Handel mellom Noreg og
India på varer er per i dag, som det blir vist til, på 19 mrd. kr,
men sjølvsagt med mål om og potensial for vekst. Det gjeld viktige
norske eksportprodukt også.
I innstillinga har bl.a. Senterpartiet peika
på at det trengst eit større samsvar mellom norsk utviklingspolitikk
og beredskapspolitikk og handelspolitikk. Dette meiner vi avtalen
mellom EFTA og India ivaretek i større grad enn tidlegare frihandelsavtalar.
Det er eit viktig poeng for oss å løfte fram.
I tillegg merkar vi oss frå Senterpartiets
side at denne avtala ikkje hadde vore mogleg å inngå dersom Noreg
var medlem av EU. At norsk næringsliv no får betre moglegheiter
for eksport og investeringar i India, viser fordelen med å stå utanfor
EUs tollunion. Det føyer seg inn i ei rekkje handelsavtalar som
sikrar norsk næringsliv betre vilkår enn konkurrentane deira frå
EU, som med Thailand, India og Filippinane. Eg synest det var greitt
å ha med dette i lys av den situasjonen vi står oppe i, og debattar
vi har hatt nyleg.
Statsråd Cecilie Myrseth [13:14:11 ] : I lys av den forrige
debatten vi hadde, vil jeg si at det er en fin og historisk dag
nå som vi kan behandle en handelsavtale mellom India og EFTA, og
dermed også Norge.
Nye handelsavtaler sikrer norske konkurranseutsatte
arbeidsplasser bedre og mer stabile handelsvilkår i nye land, og
handelsavtaler er viktige i en periode med så mye internasjonal
handelsuro. Som det er framhevet i komiteens innstilling, er både
stabile og langsiktige handelsavtaler grunnmuren for å sikre norske
eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår også
i utlandet. Jeg takker derfor for komiteens arbeid og saksordførerens
redegjørelse.
India har til dels svært høye tollsatser, og
samtidig har konkurrenter som USA, Canada, Storbritannia og EU ennå
ikke inngått handelsavtaler med India. Denne handelsavtalen gir
oss derfor et betydelig konkurransefortrinn som vil gjøre en stor
forskjell for norsk handel med India, noe som igjen vil komme norsk
næringsliv og norske forbrukere til gode.
Avtalen ivaretar også Norges jordbruksinteresser, samtidig
som India har fått forbedret og tollfri adgang for de fleste jordbruksvarene
de eksporterer til Norge i dag. For tjenester sikres norske tjenesteytere
gode og stabile rammebetingelser. Avtalen skal også gjøre det enklere
og mer attraktivt for norske bedrifter å etablere seg lokalt i India.
EFTA-statene forplikter seg også til å fremme direkteinvesteringer
i India, samtidig som India forplikter seg til å legge til rette
for investeringer fra EFTA-statene.
Som jeg har redegjort for, er avtalen om handel
og økonomisk partnerskap med India en omfattende og moderne handelsavtale,
og jeg mener at avtalen samtidig balanserer økonomiske forskjeller
og interesser på en god måte.
Dette er en bra dag når regjeringen nå ber
om Stortingets tilslutning til å ratifisere avtalen om handel og økonomisk
partnerskap mellom EFTA-statene og India.
Presidenten [13:16:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:16:49 ] : Det vert lagt
til grunn i denne og andre handelsavtalar at økonomisk vekst er
eit udelt gode. Samtidig ser me at økonomisk vekst, i alle tilfelle
som eg veit om, er følgt av vekst i forbruk. No er det sånn at Noreg
har ca. firedobbelt så høgt CO2 - eller klimagassutslepp
per innbyggjar som det India har. Eg lurer på om det er mogleg for
regjeringa å seia noko om korleis dei tenkjer at denne avtalen skal
kunna bidra til at Noreg og verda når ikkje berre klimamåla sine,
men ressursmåla sine. Eg vil leggja til at det nyleg er gjort studiar
som viser at mengda plastforureining i verda kan gjera at opptil
400 millionar fleire vil svelta i bl.a. India dei neste ti åra,
på grunn av at plast i jordsmonnet vårt hindrar fotosyntesen.
Statsråd Cecilie Myrseth [13:17:52 ] : Dette er jo mer spørsmålet:
Burde vi ha handelsavtaler/frihandelsavtaler eller ikke, burde vi
inngå flere, og burde vi inngå dem også med India? Jeg mener definitivt
at det burde vi gjøre. Det at vi også har fokus på bærekraft, også
sosial bærekraft, i vår utvikling av nye handelsavtaler, ikke minst
denne, er bra.
For norsk næringsliv og for norske interesser
er vi avhengige av å ha ulike markeder å eksportere til og handle
med. Det mener jeg også er bra for land som India. Derfor er det
veldig stor begeistring blant våre indiske partnere, ikke minst
blant næringsaktørene, for at vi får på plass denne avtalen. Bærekraft
er selvfølgelig også en viktig del av frihandelsavtalene.
Presidenten [13:18:43 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se tirsdag 18. mars