Mudassar Kapur (H) [14:51:16 ] : Aller først takk til statsråden
for å takke ja til denne invitasjonen til å ha en interpellasjon
om et såpass viktig tema.
Oslo og andre store byer har alle forutsetninger
for å bli Nordens gründerhovedstad, og ikke minst kan de andre store
byene være gründerhovedstader i sin egen region. Sterke fagmiljøer,
høyt utdanningsnivå og god livskvalitet burde gjøre at både Oslo
og andre store byer kan tiltrekke seg talenter og kapital fra hele
verden.
Men virkeligheten er en annen. Her i Oslo ser
vi at konkurransen mot Stockholm, København, Helsinki og andre store
byer i Europa ikke er som den bør være lenger. Tall fra Oslo Business
Region viser at utenlandske investeringer i startuper i Oslo er
nesten en fjerdedel av hva oppstartsbedrifter i Stockholm opplever,
og ser man på verdien av startmiljøet i Oslo, ligger det langt bak
de andre nordiske hovedstedene.
Årsaken til denne forskjellen har ikke oppstått
av seg selv. Dette er et resultat av politikken som føres. Uforutsigbare
rammevilkår og økt skattetrykk under Støre-regjeringen har gjort
det vanskeligere å starte og utvikle bedrifter i Oslo. Tall fra
Innovasjon Norge viser at i 2022 var det et fall i oppstartsfinansieringen
på ca. 21 pst. Det var det laveste nivået på elleve år. Kaja van den
Berg, porteføljedirektør i avdelingen for kommersialisering og vekst
i Innovasjon i Norge, sa da: «I en tid med behov for mer innovasjon,
får vi mindre.»
Mange norske gründere holder til i Oslo og
er avhengig av et velfungerende «økosystem» for å lykkes. Dette
«økosystemet» svekkes nå systematisk. Når investorer og suksessfulle
gründere flytter ut av landet, forsvinner ikke bare kapitalen, men
også verdifull erfaring og kunnskap som kunne hjulpet nye gründere
med å etablere seg. Et samlet gründermiljø har gitt tydelig tilbakemelding
på det de opplever som en gründerfiendtlig politikk, særlig den
mye omtalte exitskatten og økningene i eierbeskatningen.
Oslo og andre byers tekmiljø trenger stabile
og konkurransedyktige skatteregler. Den kraftige økningen i formuesskatten,
utbytteskatt og exitskatt har gjort det vanskelig for oppstartsselskaper
å tiltrekke seg både kapital og nøkkelkompetanse. Samtidig har regjeringens endringer
i innleieregelverket gjort det vanskeligere for mange å leie inn
nødvendig kompetanse for å dekke midlertidige behov.
Kompetansemangelen er akutt. Ifølge NHOs kompetansebarometer
mangler Oslo spesielt kompetanse innen IKT og teknologi. Samfunnsøkonomisk
Analyse har beregnet at Norge i 2030 vil mangle 40 000 med IT-utdannelse.
Dette rammer både hovedstaden og andre store kommuner spesielt.
Regjeringens gründermelding belyser problemstillingen,
men mangler konkrete forslag som vil snu utviklingen. Den viser
ikke noen nevneverdig forståelse for at oppstartsmiljøene opplever
forverrede rammevilkår.
Både Oslo og alle store kommuner i Norge har
alle forutsetninger for å bli ledende byer og miljøer i Norden innen
gründerskap, men for at de skal lykkes, kreves det en politikk som
legger til rette for og stimulerer til innovasjon og entreprenørskap.
Vi er avhengig av en regjering som spiller på lag med både Oslo
og de andre store byene, og næringslivet som holder til der. Jeg
vil derfor spørre statsråden: Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme
for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren,
som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i de store byene,
herunder Oslo, og ikke minst slik at arbeidsplassene blir i Norge?
Statsråd Cecilie Myrseth [14:55:47 ] : Det er fint å være tilbake
i Stortinget etter få uker for å snakke om gründerskap, for gründermeldingen
ble jo behandlet her for bare noen uker siden. På den måten har
regjeringen virkelig lagt fram over 50 tiltak i tide til å kunne behandles
i denne sesjonen. Så dette tenker jeg at jeg allerede har svart
på gjennom gründermeldingen som ble lagt fram. I behandlingen av
meldingen var det også rom for alle partiene til både å fremme forslag,
stemme for forslag og stemme imot forslag. Det tenker jeg er en viktig
runde vi har hatt.
Jeg deler representantens beskrivelse av hvor
viktig det er med forbilder i form av gründere som har lyktes før.
Ikke minst vet vi hvor viktige kvinnelige rollemodeller er for å
få flere kvinner til å bli gründere. Erfarne gründere kan også bidra
med kompetanse og kapital til nye selskaper. Derfor ønsker vi at
alle med kompetanse, gjennomføringskraft og ideer skal bli i og
satse i Norge.
I en urolig tid, hvor næringspolitikken også
er blitt sikkerhetspolitikk, er jeg stolt over at regjeringen og Stortinget
faktisk har hatt gründerskap og vekstbedrifter høyt på agendaen.
Regjeringens politikk skal bidra til å styrke norsk næringsliv,
innovasjon og gründerskap og gi oss sikkerhet for produksjon av
varer som er vesentlige for Norges sikkerhet. Dette får vi bare
hvis vi satser på hele Norge – de store byene og de mindre plassene.
Målet er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og
drive virksomhet i. Over hele landet bor det gründere som er viktige
for verdiskapingen i Norge.
Vi må heller ikke gjøre gründerpolitikken utelukkende
til en diskusjon om skatt. Stortingsmeldingen inneholdt over 50
tiltak som inkluderer satsing på kvinner, bedre tilbud i hele landet
og forenkling. Målet er at flere gründere skal lykkes med å bygge
gode og vekstkraftige bedrifter. Jeg er enig med representanten
i at det finnes mange gode gründere i de store byene, og når vi sier
at vi skal satse på bedre tilgang til kapital, kompetanse og nettverk,
satser vi på de plassene hvor gründerne og nettverkene er. For eksempel
gikk halvparten av den offentlige støtten til unge foretak i 2023
til gründere i sentrale kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Men det finnes altså gode gründere også andre plasser, hvor tilgangen
på kapital, kompetanse og nettverk kanskje er dårligere. Vi ser
at der den private kapitalen ikke strekker til, kan offentlig finansiering spille
en viktig rolle.
Vi har gode rammebetingelser i Norge. Det er
mange gründere som etablerer nye foretak for seg selv og for å gjøre
verden til et litt bedre sted. Meldingen som er lagt fram og behandlet,
viser at det også er mange av de nyetablerte selskapene som har
et vekstpotensial. Regjeringen jobber for at rammebetingelsene skal
bli enda bedre, og for at enda flere skal få ut potensialet sitt.
Vi fører en aktiv næringspolitikk og har fullt fokus på at norske
arbeidsplasser skal sikres i en svært urolig internasjonal handelssituasjon.
Jeg tror ikke feilaktige beskrivelser av at det står dårlig til
i Norge, hjelper veldig mye.
Mudassar Kapur (H) [14:59:41 ] : Jeg vil bare starte med å
si, som jeg også har poengtert i interpellasjonen, at gründermeldingen
peker på mange problemstillinger og forslag, men det er ikke det
som virkelig vil gjøre vei i vellinga for å løse de utfordringene
jeg har pekt på i mitt innlegg, selv om jeg ikke avviser at gründermeldingen
også inneholder mange viktige og gode elementer.
Først vil jeg takke statsråden for svaret i
innlegget hennes. Dessverre var nok svaret slik jeg fryktet, at
man viste nettopp til den meldingen. Vi trenger egentlig litt mer
konkret politikk hvis vi skal få fart på de løsningene som jeg etterlyser.
Høyre har foreslått flere tiltak som dagens
regjering enten har stemt imot eller vært avvisende til, og som
jeg mener ville gitt oppstartsbedrifter – det er særlig dem det
handler om – en god start. Vi har bl.a. foreslått kutt i formuesskatten
på arbeidende kapital, som vil gi norske eiere av småbedrifter og
gründere muligheten til å vokse og skape jobber i hele landet. Særlig
gründerbedrifter opplever at de blir skattet i hjel, før de engang
greier å realisere hele sitt potensial. Det er dessverre slik at
når en bedrift må låne penger for å betale skatt, i stedet for å kunne
investere i innovasjon og videreutvikling, går det ikke riktig vei.
Vi har også foreslått å gjeninnføre StartOff-programmet
for å koble oppstartsselskaper med offentlig sektor. Det har jo
regjeringen kuttet helt bort. Vi har også foreslått å styrke Investinors
fond-i-fond venturekapital med 400 mill. kr for at Norge skal være
et av verdens beste steder å gjøre en god idé om til reelle arbeidsplasser.
En satsing på gründerskap og innovasjon er
ikke bare å satse på det som står i gründermeldingen alene, men
vi må også gjøre noe med disse strukturelle utfordringene, som er
underliggende og avgjørende faktorer for at det skal kunne lønne
seg å skape norske arbeidsplasser her i landet. Der har vi dessverre
sett en regjering som ikke har klart å levere. Det blir mange fine
meldinger og tomme ord, men gjør man ikke nok med de strukturelle
etableringsbarrierene, f.eks. de som kommer til syne gjennom et
økt offentlig byråkrati, høye skatter og avgifter og lite forutsigbarhet,
vil det hele tiden være i veien for hva vi egentlig ønsker oss.
Når byenes innovasjonskraft svekkes gjennom
slike budsjettprioriteringer og politiske prioriteringer, så mister
hele Norge muligheten til å bygge fremtidens næringsliv. For hver
gründer som flytter ut, er det en investor som Norge da velger bort,
og hver bedrift som aldri blir til, representerer tapte muligheter
for mange arbeidstakere til å skape verdi både i bedriften og –
ikke minst – for sitt eget liv og sin familie.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Cecilie Myrseth [15:02:55 ] : Det er jo ikke sånn
at man bare har lagt fram en melding med tomme ord og innhold. Vi
har lagt fram den første gründermeldingen, og den ble behandlet
her i salen for veldig få uker siden. Nå er departementet i full
gang med å følge opp de vedtak som er gjort i Stortinget, som seg
hør og bør. Så der har man hatt muligheten til å fremme forslag,
som jeg sa i stad, og de kan bli vedtatt, eller de kan bli nedstemt.
Det er også en del av demokratiet. Så jeg tenker at denne regjeringen
virkelig har lagt til rette for at man både skal kunne diskutere
og vedta politikk når det gjelder gründere. Da kan jeg også si,
i anstendighetens navn, at Venstre la også fram mange forslag til gründerpolitikk
som bidro til en bred debatt.
Så er det jo litt betegnende for Høyres politikk
generelt at alt skal løses med å kutte skatt. Uansett hvilken tid man
lever i, er det skattekutt, formuesskattekutt, som er svaret. Det
siste jeg leste, var vel at man også skulle løse de sikkerhetspolitiske
utfordringene med å kutte i formuesskatten, så det har ingen grenser,
alt man skal løse med å kutte i formuesskatten. Men man skal jo
også finne disse pengene en plass, og det tenker jeg man burde ha
gode svar på i den tiden man lever i nå, hvor vi kommer til å måtte
bruke enda mer penger på sikkerhet, beredskap, forsvar, å trygge
landet vårt, sykehusene våre. Da nytter det ikke å bare komme med
forslag til skattekutt.
Så tenker jeg at også gründerne er avhengige
av at man har tilgang til marked, at vi jobber aktivt med forenkling,
som er særlig viktig for de minste bedriftene, som jo er ryggraden
i næringslivet vårt.
Så er det viktig for meg å si at det står ikke
dårlig til i Norge når det gjelder det å skape og få på plass nye
bedrifter, for det viser jo tallene. Dem kan man like eller ikke
like, men Norge skal være et godt land både å bo og leve i og å
drive næring og skape jobber i.
Solveig Vitanza (A) [15:05:11 ] : Jeg er også veldig glad for
at vi igjen får denne debatten på Stortinget, for vi snakker om
en veldig viktig gruppe i norsk næringsliv, nemlig gründere og oppstartsbedrifter.
I den tiden vi lever i nå, med et samfunn og en økonomi som er preget
av en rekke utfordringer, er det vi trenger, nye løsninger. Vi skal
omstille næringslivet for å nå klimamålene. Vi skal sørge for nye
arbeidsplasser, og vi skal få til verdiskaping for framtiden. Med
andre ord: Norge trenger gründerskap og innovasjon.
Jeg er imidlertid ikke enig i Høyre-representantens svartmaling
av gründernes rammebetingelser, for det går bra i store deler av
norsk næringsliv også, ikke minst ukens høydepunkt, nemlig gründerboom.
For to dager siden var lederen for Innovasjon Norge, Håkon Haugli, ute
og presenterte veldig gode gründertall. Andelen entreprenører her
i landet er rekordhøy. Haugli viser her til Global Entrepreneurship
Monitor, som viser til at en av ti nordmenn nå er involvert i en
oppstartsbedrift. Aldri før har en så stor andel av befolkningen
vært involvert i oppstartsbedrifter. Spesielt gledelig er det at
Norge har så mange unge gründere. En høyere andel unge mennesker
er gründere i Norge enn bl.a. i vårt naboland Sverige. Og ikke bare
det, vi har en høyere andel enn over 20 andre land i den rapporten.
Norge skiller seg også ut med hensyn til at
norske oppstartsbedrifter ofte går inn i sektorer med høye marginer
og gode muligheter for internasjonal vekst. Norske gründere svarer
i høyere grad enn gründere i andre land at de er innovative, og
at deres produkter eller tjenester bringer noe nytt til verden.
Det må jo bety at noe gjøres riktig. Men vi senker ikke skuldrene
for det. For oss er det viktig at vi får flere av disse bedriftene
til å vokse, og det er nettopp det den gründermeldingen vi behandlet
for kort tid siden, setter søkelys på, med bl.a. bedre tilgang til
risikokapital, kompetanse og forenkling i hele næringslivet.
En annen utfordring, som også næringsministeren var
inne på, og som gründermeldingen setter søkelys på, er dette med
kvinnelige gründere. Her er det altfor dårlig statistikk fortsatt.
GEM-rapporten viser at det er dobbelt så sannsynlig at en mann kommer
til å starte en egen bedrift, som at en kvinne gjør det. Her ligger
det et stort uutnyttet potensial for ytterligere verdiskaping og
omstilling og ikke minst nye arbeidsplasser.
Til slutt: Jeg noterer meg at representanten
Kapur nok er i gang med valgkamp i Oslo. Jeg er litt usikker på om
Oslo og andre storbyer trenger et annet «økosystem» enn det som
skal ligge til rette for gründere i andre kommuner. Jeg og Arbeiderpartiet
står i hvert fall godt bak vår ambisjon om at hele Norge skal være
et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og det
uavhengig av størrelsen på byen og postnummer. Vårt fokus skal være
å legge til rette for at flere gründere skal lykkes med å bygge
gode og vekstkraftige bedrifter.
Erling Sande (Sp) [15:09:11 ] : Fyrst av alt: Det er flott at
interpellanten tek opp gründerskap som tema til ein interpellasjon.
Det er eit tema vi ikkje kan diskutere for ofte i denne sal. Det
er eit viktig tema.
Eg deler nok representanten Vitanza sitt syn
på at det var ei ganske mørk framstilling av det som går føre seg
rundt gründerar i Noreg. Det er ikkje mitt og Senterpartiet sitt
inntrykk. Tvert om ser vi at gründerar og oppstartsbedrifter bidreg
med verdiskaping i små og store verksemder over heile landet vårt
– over heile landet, ikkje berre i storbyane. Folk har sett moglegheiter
i sine lokalsamfunn, potensiale for produksjon av varer og tenester,
som ikkje berre skapar arbeidsplassar og verdiskaping, men som gjer
lokalsamfunna betre. Det aukar bukvaliteten, det aukar bulysta gjennom
ofte å representere eit mangfald av tilbod rundt om i både by og bygd.
Når eg reiser rundt og møter oppstartsbedrifter,
er det ikkje fyrst og fremst exitskatt som er tema. Tvert om tek
gründerane opp ei rekkje andre rammevilkårsaker. Som statsråden
òg var inne på, tek dei opp behovet for forenkling og digitalisering
i den statlege forvaltinga, i verkemiddelapparatet og i kontakten
med kommunane, for å gjere det enklare og meir overkomeleg for små bedrifter
og enkeltmannsføretak å kommunisere med det offentlege. Dei tek
opp behovet for nettverk, det å kunne møtast, lære av kvarandre,
jobbe saman, og kommunar som har musklar og eit næringsapparat til
å leggje til rette, fasilitere den type nettverks- og møtestader og
vere med i fellesprosjekt i lag med lokalt næringsliv.
Dei tek opp kapital. Ja, kapital er ei utfordring,
men kapitalen er ujamt fordelt utover landet vårt, og eg er slett
ikkje sikker på om oppstartsbedrifter i denne byen har større vanskar
med å få tak i kapital enn dei har eksempelvis i min valkrets –
snarare tvert om. Derfor er det viktig at vi har eit verkemiddelapparat
som legg til rette for at desse ideane gründerane har, kan vekse
og gro, at små bedrifter kan utvikle seg vidare. Vi har det i Innovasjon
Noreg, vi har det i Siva, og vi har det rundt om i kommunane. Det
må vi styrkje.
Dei tek opp rekruttering, for det er ei utfordring
for mange små bedrifter rundt omkring å få tak i rett kompetanse
og nok folk. Det handlar om å ha eit tilbod i lokalsamfunnet sitt.
Der har eg lyst til å utfordre Høgre direkte, for den distriktspolitikken
Høgre er talsperson for i denne sal, har nettopp leia til å byggje
ned mange av tilboda i lokalsamfunna. Tenester har blitt flytta
lenger vekk frå folk. Det gjer rekrutteringa meir utfordrande. Bedrifta
Brødrene Aa i Hyen i Gloppen har si bedrift i Hyen også fordi det
er tilbod rundt, det er eit samfunn rundt. Det finst skular, det
finst helsetenester og omsorgstenester nær der bedriftene er. Det
gjer rekruttering mogleg.
Eg synest det er eit paradoks i denne debatten
at interpellanten i så stor grad peiker på storbyane og behovet
til storbyane. Dette burde jo – også sett med Høgre-auge – vere
ei viktig sak for heile landet vårt.
Statsråden viser heilt rett til den fyrste
gründermeldinga, som Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa den gongen
la fram. Det er viktige tiltak i den meldinga, med påfølgjande viktig
debatt her i Stortinget om ei rekkje tiltak vi kan gjere for å løfte
gründerskap.
Til slutt: Det handlar også om å skape ein
kultur for entreprenørskap. Det gjer vi gjennom skulen, ved å leggje
til rette for elevbedrifter, ved å fremje nysgjerrigheit og kreativitet.
Det handlar om korleis vi som politikarar – og for så vidt andre
– omtalar gründerar og heiar på gründerar, både dei som lukkast,
og dei som treng ein sjanse til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:13:57 ] : Ein skal aldri la gå frå
seg ein god sjanse til å debattere gründerpolitikk. Dette er eit
viktig tema, sjølv om eg òg innser at vi frå Venstres side må drive
litt vaksenopplæring til Høgres folk i både Sogn og Fjordane og
andre plassar då Høgre trur dei fleste gründerane held til i Oslo.
Mange gründerar held til i Oslo, og det er veldig bra, men det held heldigvis
til ganske mange gründerar elles i landet også. Ein kan gjerne seie
at dette er storbypolitikk, ein kan gjerne seie det er distriktspolitikk,
men gründerpolitikk er viktig og relevant over heile landet. Dei
fleste gründerane held til på små og store plassar over heile landet.
Det er klart at det som representanten Kapur
har heilt rett i, er at det har vore eit gründeropprør i Noreg dei
siste åra. Så kan ein diskutere kva det skuldast, og om det er rasjonelt
riktig eller ikkje, men eg trur veldig mykje av det handlar om at
når ein er gründer og satsar på å skape si eiga bedrift, så tek
ein risiko. Ein tek ikkje risiko med pengane og tida til nokon andre;
ein tek risiko med sine eigne pengar og si eiga tid. Ein involverer
også ofte familien og dei ein har rundt seg, fordi ein brenn for noko
og trur på noko og tek høg risiko.
Det er viktig også for landet at fleire gjer
det og tør å gjere det. Det er viktig, og vi skal heie på det. Det
er klart at når desse folka for det første opplever at dei blir
mistenkeleggjorde, hengde ut og gjorde til skamme og på ein måte
snakka stygt om viss dei lukkast, og samtidig veit at alternativet
til å lukkast er å ikkje lukkast, og då har ein skapt seg sjølv
eit problem for mange år framover fordi ein har teke risiko med
si eiga tid og sine eigne pengar, teke opp lån eller kva det skal
vere, då veit ein på ein måte at «you're damned if you do and damned
if you don't» – for å bruke eit utanlandsk uttrykk. Den opplevinga
veit eg er vond for mange gründerar, det å oppleve at dei ikkje
blir heia på fordi vi faktisk vil at det skal bli gjort noko bra.
Den andre grunnen til gründeropprøret handlar kanskje
ikkje aller mest om skattenivå og høgare skattar, sjølv om det òg
har vore eit problem, men om uføreseielegheit i skattepolitikken.
Det dukkar stadig opp nye skattar, det kjem budsjett der det poppar
opp nye skattar som nær sagt ingen har tenkt på før, og dei blir
heva ytterlegare i budsjettforhandlingar. Det er eit politisk fleirtal
no – med Arbeidarpartiets støtteparti SV og no også Raudt, som er
del av eit eventuelt parlamentarisk grunnlag etter valet for ei
ny raud-grøn regjering viss det skulle gå slik – som varslar at
dei ikkje er ferdige med dette. Skattane skal ytterlegare opp, meir
opp, ein skal køyre på meir. Då er det òg ein risiko som alle gründerar er
nøydde til å ta inn over seg og ta med seg – ikkje berre sitte og
rekne på akkurat korleis rammevilkåra er no i dag, men vite at det
sit politikarar og styrer som vil at det skal skattast meir, det
skal gjerast meir. Det er høgare risiko, og då vil fleire velje
ikkje å satse. Ikkje minst investorar, som mange gründerar er avhengige
av, vil velje ikkje å satse på å byggje bedrifter for framtida i
Noreg og rundt norske gründerar, men dei vil velje å gjere det ute og
også oppmode norske gründerar som vil byggje seg større, til å satse
ute i staden for å satse i Noreg.
Dette er ganske alvorleg. Difor er måten vi
som politikarar snakkar om gründerar på, og måten vi greier å ha føreseielegheit
og langsiktigheit ikkje minst i skattepolitikken på, kolossalt viktig.
Så skal eg til slutt trekkje fram eit poeng
som eg skal vere einig med interpellanten i at er spesielt for Oslo
og andre større byar, og det er at det er i Oslo og andre større
byar vi finn dei store universiteta og forskingsinstitusjonane.
Det at vi greier å byggje meir gründerskap rundt det som skjer der,
er kolossalt viktig, og der er det enno mykje å gå på i dette landet.
Vi er relativt gode på å satse på grunnforsking og grunninfrastruktur
i Noreg og på høgare utdanning og forsking, men vi har ekstremt mykje
å gå på i å få næring og gründerskap ut av den forskinga. Det er
sjølvsagt viktig over heile landet, men det er aller mest viktig
knytt til dei store universiteta og forskingsinstitusjonane våre,
og dei finn vi flest av i Oslo og andre større byar, som interpellanten
seier.
Mudassar Kapur (H) [15:19:05 ] : La meg aller først berolige
mine gode venner fra distriktene med at det ikke er slik at når
en representant tar opp en problemstilling – særlig gjennom en interpellasjon
– og peker på storbyene som tema for den, er det det samme som å ikke
snakke om resten av landet. Vi har fått med oss, både nå og før,
at det er gründere og arbeidstakere over hele landet. Men akkurat
som det kan være en distriktsdebatt i Stortinget, synes jeg det
er sunt at vi noen ganger også peker litt på storbyenes spesielle
utfordringer, særlig når statsminister Støre for ikke lenge siden
pekte på at man skulle ha en større satsing på byene, bl.a. fordi
man endelig var kvitt Senterpartiet. Da er jeg litt spent på hva
det betyr for den nye regjeringen.
Litt av poenget med å ta opp en debatt på denne måten
er jo å peke på hva som kan bli bedre. Hvordan kan vi gjøre en bedre
jobb på de feltene hvor man kanskje ikke har nådd målet? At man
ikke bruker interpellasjonen til å rulle ut den røde løperen for
statsrådens tidligere meldinger, er ikke ment som en fornærmelse, men
først og fremst ment for å ta opp en annen debatt og se på andre
sider av den samme saken. Det er litt av poenget med en interpellasjon.
Det hører med til historien at det ble fremmet
en rekke forslag fra opposisjonen, herunder Høyre, under behandlingen
av den mye omtalte meldingen uten at regjeringspartiene nødvendigvis
støttet opp om det. Det ser vi også på felt etter felt, særlig når
det gjelder rammebetingelser og skatte- og avgiftspolitikken til
regjeringen. Den har ikke bidratt til å støtte oppunder næringslivet,
den bidrar til det motsatte. Dette er ikke å tegne opp et bekmørkt
bilde. Jeg vet at det har blitt en måte å snakke på for Arbeiderpartiet
i det siste, at uansett hva man peker på som kan bli bedre, sier
man at det blir et bekmørkt bilde. Hvis man peker på at man må gjøre
noe med skattetrykket, blir det pekt på at det er det eneste svaret.
Nei, det er det ikke. Det er de samlede rammebetingelsene som sørger
for at vi kan få flere arbeidsplasser og skape nye jobber i Norge,
i by og land. Det er nå engang slik at hvis de tingene ikke er til
stede, lager man strukturelle etableringsbarrierer for gründerne
i Norge. Når vi snakker om å få ned skattetrykket, få ned det offentlige
byråkratiet, få ned saksbehandlingstider, få til en forenkling,
gjøre det lettere å skape arbeidsplasser, men også beholde dem,
er det for å bre ut debatten og ikke minst peke på at det finnes
flere akser man kan jobbe langs for å skape disse arbeidsplassene.
Jeg mener at det har vært en grei debatt så
langt, selv om jeg skulle ønske at statsråden på en måte ikke var
så veldig i forsvarsposisjon når jeg prøver å invitere til en bred
debatt. Igjen, til dem fra distriktene: Vi skal ha mange gode distriktsdebatter
når den tiden er inne. I dag var det lov til å snakke litt om byene
også.
Statsråd Cecilie Myrseth [15:22:22 ] : Jeg kan forsikre representanten
om at jeg på ingen måte er i noen forsvarsposisjon eller forventer
at den røde løperen skal rulles ut for meg av Høyre når vi legger
fram ny politikk. Jeg forventer likevel at man forholder seg til
at man faktisk har lagt til rette for gründerdebatt og en diskusjon
her i Stortinget gjennom å ha lagt fram den første meldingen.
Å snakke om storbyene gjør også denne regjeringen. Det
har man gjort de siste fire årene i regjering. Jeg kommer selv fra
det jeg vil kalle for en storby, så jeg vet også at det finnes ulike
utfordringer, men by og land hand i hand er utrolig viktig.
Så må jeg presisere at statsminister Støre
har ikke sagt at man endelig er blitt kvitt Senterpartiet. Det er synd
at det skjedde, men jeg er i hvert fall glad for at vi fikk lagt
fram en ny gründerpolitikk sammen.
Vi har altså noen turbulente år bak oss, og
Norge og verden har blitt utfordret av internasjonale kriser og uro,
med pandemi, krig i Europa, energikrise, prisvekst og klimaendringer.
Næringspolitikk handler ikke lenger bare om verdiskaping, for det
er også blitt sikkerhetspolitikk. Regjeringen fører derfor også
en aktiv næringspolitikk som sikrer nyskaping og produksjon av varer
og tjenester som er avgjørende for Norges sikkerhet også i en urolig
tid.
Når det gjelder andre partiers politikk, eller
løfter eller programmer eller hva det skulle være, kan jeg jo minne
representanten fra Venstre om at han, om han skulle være med og
vinne et valg, ville være med og bli styrt av et parti, mest sannsynlig,
som ikke vil ha virkemidler som også er viktige for oppstartsbedrifter
og for gründere. Man trenger også et virkemiddelapparat som virker for
både by og distrikt når man skal utvikle hele landet med hensyn
til nye næringer, nye bedrifter og også gründere. Gründere er en
viktig del av det å skulle omstille Norge, skape nye arbeidsplasser,
skape vekst og ikke minst entusiasme, som det er viktig at man har
bedrifter som gjør. Vi trenger også å ha gründere som kan vokse seg
store, vekstgründere. Derfor har vi lagt fram politikk for det,
og vi kommer selvfølgelig til å følge opp med det også, forhåpentligvis
i en ny periode her i Stortinget som regjering. Vi skal i hvert
fall sikre gode rammebetingelser, og vi går til valg på – siden
vi snakker i et valgkampøyemed her i salen – at samlede skatter
og avgifter skal ligge fast. Det står i motsetning til hva partiet
til representanten og interpellanten gjør.
Presidenten [15:25:11 ]: Sak nr. 6 er
dermed ferdigbehandlet.