Stortinget - Møte mandag den 17. mars 2025 *

Dato: 17.03.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [14:49:54]

Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til næringsministeren: «De fleste gründere holder til i Oslo og er avhengige av et godt «økosystem» for gründerskap. Når stadig flere aktører med kapital som kan investeres i gründerselskaper, flytter ut og gründerne risikerer store skatteregninger, svekker det mulighetene til de som blir igjen. Gründere som har lyktes, bidrar ofte med verdifull kunnskap til nye gründere. Denne erfaringsdelingen svekkes når flere flytter ut. Gründermeldingen belyser problemstillingen, men den inneholder ikke konkrete forslag som vil stoppe utviklingen. Tvert imot er det ingen selvkritikk eller forståelse fra regjeringen å spore når det gjelder de forverrede rammevilkårene det norske oppstartsmiljøet har fått under denne regjeringen. Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i byene og til at disse arbeidsplassene blir i Norge?»

Talere

Mudassar Kapur (H) []: Aller først takk til statsråden for å takke ja til denne invitasjonen til å ha en interpellasjon om et såpass viktig tema.

Oslo og andre store byer har alle forutsetninger for å bli Nordens gründerhovedstad, og ikke minst kan de andre store byene være gründerhovedstader i sin egen region. Sterke fagmiljøer, høyt utdanningsnivå og god livskvalitet burde gjøre at både Oslo og andre store byer kan tiltrekke seg talenter og kapital fra hele verden.

Men virkeligheten er en annen. Her i Oslo ser vi at konkurransen mot Stockholm, København, Helsinki og andre store byer i Europa ikke er som den bør være lenger. Tall fra Oslo Business Region viser at utenlandske investeringer i startuper i Oslo er nesten en fjerdedel av hva oppstartsbedrifter i Stockholm opplever, og ser man på verdien av startmiljøet i Oslo, ligger det langt bak de andre nordiske hovedstedene.

Årsaken til denne forskjellen har ikke oppstått av seg selv. Dette er et resultat av politikken som føres. Uforutsigbare rammevilkår og økt skattetrykk under Støre-regjeringen har gjort det vanskeligere å starte og utvikle bedrifter i Oslo. Tall fra Innovasjon Norge viser at i 2022 var det et fall i oppstartsfinansieringen på ca. 21 pst. Det var det laveste nivået på elleve år. Kaja van den Berg, porteføljedirektør i avdelingen for kommersialisering og vekst i Innovasjon i Norge, sa da: «I en tid med behov for mer innovasjon, får vi mindre.»

Mange norske gründere holder til i Oslo og er avhengig av et velfungerende «økosystem» for å lykkes. Dette «økosystemet» svekkes nå systematisk. Når investorer og suksessfulle gründere flytter ut av landet, forsvinner ikke bare kapitalen, men også verdifull erfaring og kunnskap som kunne hjulpet nye gründere med å etablere seg. Et samlet gründermiljø har gitt tydelig tilbakemelding på det de opplever som en gründerfiendtlig politikk, særlig den mye omtalte exitskatten og økningene i eierbeskatningen.

Oslo og andre byers tekmiljø trenger stabile og konkurransedyktige skatteregler. Den kraftige økningen i formuesskatten, utbytteskatt og exitskatt har gjort det vanskelig for oppstartsselskaper å tiltrekke seg både kapital og nøkkelkompetanse. Samtidig har regjeringens endringer i innleieregelverket gjort det vanskeligere for mange å leie inn nødvendig kompetanse for å dekke midlertidige behov.

Kompetansemangelen er akutt. Ifølge NHOs kompetansebarometer mangler Oslo spesielt kompetanse innen IKT og teknologi. Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at Norge i 2030 vil mangle 40 000 med IT-utdannelse. Dette rammer både hovedstaden og andre store kommuner spesielt.

Regjeringens gründermelding belyser problemstillingen, men mangler konkrete forslag som vil snu utviklingen. Den viser ikke noen nevneverdig forståelse for at oppstartsmiljøene opplever forverrede rammevilkår.

Både Oslo og alle store kommuner i Norge har alle forutsetninger for å bli ledende byer og miljøer i Norden innen gründerskap, men for at de skal lykkes, kreves det en politikk som legger til rette for og stimulerer til innovasjon og entreprenørskap. Vi er avhengig av en regjering som spiller på lag med både Oslo og de andre store byene, og næringslivet som holder til der. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i de store byene, herunder Oslo, og ikke minst slik at arbeidsplassene blir i Norge?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det er fint å være tilbake i Stortinget etter få uker for å snakke om gründerskap, for gründermeldingen ble jo behandlet her for bare noen uker siden. På den måten har regjeringen virkelig lagt fram over 50 tiltak i tide til å kunne behandles i denne sesjonen. Så dette tenker jeg at jeg allerede har svart på gjennom gründermeldingen som ble lagt fram. I behandlingen av meldingen var det også rom for alle partiene til både å fremme forslag, stemme for forslag og stemme imot forslag. Det tenker jeg er en viktig runde vi har hatt.

Jeg deler representantens beskrivelse av hvor viktig det er med forbilder i form av gründere som har lyktes før. Ikke minst vet vi hvor viktige kvinnelige rollemodeller er for å få flere kvinner til å bli gründere. Erfarne gründere kan også bidra med kompetanse og kapital til nye selskaper. Derfor ønsker vi at alle med kompetanse, gjennomføringskraft og ideer skal bli i og satse i Norge.

I en urolig tid, hvor næringspolitikken også er blitt sikkerhetspolitikk, er jeg stolt over at regjeringen og Stortinget faktisk har hatt gründerskap og vekstbedrifter høyt på agendaen. Regjeringens politikk skal bidra til å styrke norsk næringsliv, innovasjon og gründerskap og gi oss sikkerhet for produksjon av varer som er vesentlige for Norges sikkerhet. Dette får vi bare hvis vi satser på hele Norge – de store byene og de mindre plassene. Målet er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Over hele landet bor det gründere som er viktige for verdiskapingen i Norge.

Vi må heller ikke gjøre gründerpolitikken utelukkende til en diskusjon om skatt. Stortingsmeldingen inneholdt over 50 tiltak som inkluderer satsing på kvinner, bedre tilbud i hele landet og forenkling. Målet er at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter. Jeg er enig med representanten i at det finnes mange gode gründere i de store byene, og når vi sier at vi skal satse på bedre tilgang til kapital, kompetanse og nettverk, satser vi på de plassene hvor gründerne og nettverkene er. For eksempel gikk halvparten av den offentlige støtten til unge foretak i 2023 til gründere i sentrale kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Men det finnes altså gode gründere også andre plasser, hvor tilgangen på kapital, kompetanse og nettverk kanskje er dårligere. Vi ser at der den private kapitalen ikke strekker til, kan offentlig finansiering spille en viktig rolle.

Vi har gode rammebetingelser i Norge. Det er mange gründere som etablerer nye foretak for seg selv og for å gjøre verden til et litt bedre sted. Meldingen som er lagt fram og behandlet, viser at det også er mange av de nyetablerte selskapene som har et vekstpotensial. Regjeringen jobber for at rammebetingelsene skal bli enda bedre, og for at enda flere skal få ut potensialet sitt. Vi fører en aktiv næringspolitikk og har fullt fokus på at norske arbeidsplasser skal sikres i en svært urolig internasjonal handelssituasjon. Jeg tror ikke feilaktige beskrivelser av at det står dårlig til i Norge, hjelper veldig mye.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil bare starte med å si, som jeg også har poengtert i interpellasjonen, at gründermeldingen peker på mange problemstillinger og forslag, men det er ikke det som virkelig vil gjøre vei i vellinga for å løse de utfordringene jeg har pekt på i mitt innlegg, selv om jeg ikke avviser at gründermeldingen også inneholder mange viktige og gode elementer.

Først vil jeg takke statsråden for svaret i innlegget hennes. Dessverre var nok svaret slik jeg fryktet, at man viste nettopp til den meldingen. Vi trenger egentlig litt mer konkret politikk hvis vi skal få fart på de løsningene som jeg etterlyser.

Høyre har foreslått flere tiltak som dagens regjering enten har stemt imot eller vært avvisende til, og som jeg mener ville gitt oppstartsbedrifter – det er særlig dem det handler om – en god start. Vi har bl.a. foreslått kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, som vil gi norske eiere av småbedrifter og gründere muligheten til å vokse og skape jobber i hele landet. Særlig gründerbedrifter opplever at de blir skattet i hjel, før de engang greier å realisere hele sitt potensial. Det er dessverre slik at når en bedrift må låne penger for å betale skatt, i stedet for å kunne investere i innovasjon og videreutvikling, går det ikke riktig vei.

Vi har også foreslått å gjeninnføre StartOff-programmet for å koble oppstartsselskaper med offentlig sektor. Det har jo regjeringen kuttet helt bort. Vi har også foreslått å styrke Investinors fond-i-fond venturekapital med 400 mill. kr for at Norge skal være et av verdens beste steder å gjøre en god idé om til reelle arbeidsplasser.

En satsing på gründerskap og innovasjon er ikke bare å satse på det som står i gründermeldingen alene, men vi må også gjøre noe med disse strukturelle utfordringene, som er underliggende og avgjørende faktorer for at det skal kunne lønne seg å skape norske arbeidsplasser her i landet. Der har vi dessverre sett en regjering som ikke har klart å levere. Det blir mange fine meldinger og tomme ord, men gjør man ikke nok med de strukturelle etableringsbarrierene, f.eks. de som kommer til syne gjennom et økt offentlig byråkrati, høye skatter og avgifter og lite forutsigbarhet, vil det hele tiden være i veien for hva vi egentlig ønsker oss.

Når byenes innovasjonskraft svekkes gjennom slike budsjettprioriteringer og politiske prioriteringer, så mister hele Norge muligheten til å bygge fremtidens næringsliv. For hver gründer som flytter ut, er det en investor som Norge da velger bort, og hver bedrift som aldri blir til, representerer tapte muligheter for mange arbeidstakere til å skape verdi både i bedriften og – ikke minst – for sitt eget liv og sin familie.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det er jo ikke sånn at man bare har lagt fram en melding med tomme ord og innhold. Vi har lagt fram den første gründermeldingen, og den ble behandlet her i salen for veldig få uker siden. Nå er departementet i full gang med å følge opp de vedtak som er gjort i Stortinget, som seg hør og bør. Så der har man hatt muligheten til å fremme forslag, som jeg sa i stad, og de kan bli vedtatt, eller de kan bli nedstemt. Det er også en del av demokratiet. Så jeg tenker at denne regjeringen virkelig har lagt til rette for at man både skal kunne diskutere og vedta politikk når det gjelder gründere. Da kan jeg også si, i anstendighetens navn, at Venstre la også fram mange forslag til gründerpolitikk som bidro til en bred debatt.

Så er det jo litt betegnende for Høyres politikk generelt at alt skal løses med å kutte skatt. Uansett hvilken tid man lever i, er det skattekutt, formuesskattekutt, som er svaret. Det siste jeg leste, var vel at man også skulle løse de sikkerhetspolitiske utfordringene med å kutte i formuesskatten, så det har ingen grenser, alt man skal løse med å kutte i formuesskatten. Men man skal jo også finne disse pengene en plass, og det tenker jeg man burde ha gode svar på i den tiden man lever i nå, hvor vi kommer til å måtte bruke enda mer penger på sikkerhet, beredskap, forsvar, å trygge landet vårt, sykehusene våre. Da nytter det ikke å bare komme med forslag til skattekutt.

Så tenker jeg at også gründerne er avhengige av at man har tilgang til marked, at vi jobber aktivt med forenkling, som er særlig viktig for de minste bedriftene, som jo er ryggraden i næringslivet vårt.

Så er det viktig for meg å si at det står ikke dårlig til i Norge når det gjelder det å skape og få på plass nye bedrifter, for det viser jo tallene. Dem kan man like eller ikke like, men Norge skal være et godt land både å bo og leve i og å drive næring og skape jobber i.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg er også veldig glad for at vi igjen får denne debatten på Stortinget, for vi snakker om en veldig viktig gruppe i norsk næringsliv, nemlig gründere og oppstartsbedrifter. I den tiden vi lever i nå, med et samfunn og en økonomi som er preget av en rekke utfordringer, er det vi trenger, nye løsninger. Vi skal omstille næringslivet for å nå klimamålene. Vi skal sørge for nye arbeidsplasser, og vi skal få til verdiskaping for framtiden. Med andre ord: Norge trenger gründerskap og innovasjon.

Jeg er imidlertid ikke enig i Høyre-representantens svartmaling av gründernes rammebetingelser, for det går bra i store deler av norsk næringsliv også, ikke minst ukens høydepunkt, nemlig gründerboom. For to dager siden var lederen for Innovasjon Norge, Håkon Haugli, ute og presenterte veldig gode gründertall. Andelen entreprenører her i landet er rekordhøy. Haugli viser her til Global Entrepreneurship Monitor, som viser til at en av ti nordmenn nå er involvert i en oppstartsbedrift. Aldri før har en så stor andel av befolkningen vært involvert i oppstartsbedrifter. Spesielt gledelig er det at Norge har så mange unge gründere. En høyere andel unge mennesker er gründere i Norge enn bl.a. i vårt naboland Sverige. Og ikke bare det, vi har en høyere andel enn over 20 andre land i den rapporten.

Norge skiller seg også ut med hensyn til at norske oppstartsbedrifter ofte går inn i sektorer med høye marginer og gode muligheter for internasjonal vekst. Norske gründere svarer i høyere grad enn gründere i andre land at de er innovative, og at deres produkter eller tjenester bringer noe nytt til verden. Det må jo bety at noe gjøres riktig. Men vi senker ikke skuldrene for det. For oss er det viktig at vi får flere av disse bedriftene til å vokse, og det er nettopp det den gründermeldingen vi behandlet for kort tid siden, setter søkelys på, med bl.a. bedre tilgang til risikokapital, kompetanse og forenkling i hele næringslivet.

En annen utfordring, som også næringsministeren var inne på, og som gründermeldingen setter søkelys på, er dette med kvinnelige gründere. Her er det altfor dårlig statistikk fortsatt. GEM-rapporten viser at det er dobbelt så sannsynlig at en mann kommer til å starte en egen bedrift, som at en kvinne gjør det. Her ligger det et stort uutnyttet potensial for ytterligere verdiskaping og omstilling og ikke minst nye arbeidsplasser.

Til slutt: Jeg noterer meg at representanten Kapur nok er i gang med valgkamp i Oslo. Jeg er litt usikker på om Oslo og andre storbyer trenger et annet «økosystem» enn det som skal ligge til rette for gründere i andre kommuner. Jeg og Arbeiderpartiet står i hvert fall godt bak vår ambisjon om at hele Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og det uavhengig av størrelsen på byen og postnummer. Vårt fokus skal være å legge til rette for at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

Erling Sande (Sp) []: Fyrst av alt: Det er flott at interpellanten tek opp gründerskap som tema til ein interpellasjon. Det er eit tema vi ikkje kan diskutere for ofte i denne sal. Det er eit viktig tema.

Eg deler nok representanten Vitanza sitt syn på at det var ei ganske mørk framstilling av det som går føre seg rundt gründerar i Noreg. Det er ikkje mitt og Senterpartiet sitt inntrykk. Tvert om ser vi at gründerar og oppstartsbedrifter bidreg med verdiskaping i små og store verksemder over heile landet vårt – over heile landet, ikkje berre i storbyane. Folk har sett moglegheiter i sine lokalsamfunn, potensiale for produksjon av varer og tenester, som ikkje berre skapar arbeidsplassar og verdiskaping, men som gjer lokalsamfunna betre. Det aukar bukvaliteten, det aukar bulysta gjennom ofte å representere eit mangfald av tilbod rundt om i både by og bygd.

Når eg reiser rundt og møter oppstartsbedrifter, er det ikkje fyrst og fremst exitskatt som er tema. Tvert om tek gründerane opp ei rekkje andre rammevilkårsaker. Som statsråden òg var inne på, tek dei opp behovet for forenkling og digitalisering i den statlege forvaltinga, i verkemiddelapparatet og i kontakten med kommunane, for å gjere det enklare og meir overkomeleg for små bedrifter og enkeltmannsføretak å kommunisere med det offentlege. Dei tek opp behovet for nettverk, det å kunne møtast, lære av kvarandre, jobbe saman, og kommunar som har musklar og eit næringsapparat til å leggje til rette, fasilitere den type nettverks- og møtestader og vere med i fellesprosjekt i lag med lokalt næringsliv.

Dei tek opp kapital. Ja, kapital er ei utfordring, men kapitalen er ujamt fordelt utover landet vårt, og eg er slett ikkje sikker på om oppstartsbedrifter i denne byen har større vanskar med å få tak i kapital enn dei har eksempelvis i min valkrets – snarare tvert om. Derfor er det viktig at vi har eit verkemiddelapparat som legg til rette for at desse ideane gründerane har, kan vekse og gro, at små bedrifter kan utvikle seg vidare. Vi har det i Innovasjon Noreg, vi har det i Siva, og vi har det rundt om i kommunane. Det må vi styrkje.

Dei tek opp rekruttering, for det er ei utfordring for mange små bedrifter rundt omkring å få tak i rett kompetanse og nok folk. Det handlar om å ha eit tilbod i lokalsamfunnet sitt. Der har eg lyst til å utfordre Høgre direkte, for den distriktspolitikken Høgre er talsperson for i denne sal, har nettopp leia til å byggje ned mange av tilboda i lokalsamfunna. Tenester har blitt flytta lenger vekk frå folk. Det gjer rekrutteringa meir utfordrande. Bedrifta Brødrene Aa i Hyen i Gloppen har si bedrift i Hyen også fordi det er tilbod rundt, det er eit samfunn rundt. Det finst skular, det finst helsetenester og omsorgstenester nær der bedriftene er. Det gjer rekruttering mogleg.

Eg synest det er eit paradoks i denne debatten at interpellanten i så stor grad peiker på storbyane og behovet til storbyane. Dette burde jo – også sett med Høgre-auge – vere ei viktig sak for heile landet vårt.

Statsråden viser heilt rett til den fyrste gründermeldinga, som Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa den gongen la fram. Det er viktige tiltak i den meldinga, med påfølgjande viktig debatt her i Stortinget om ei rekkje tiltak vi kan gjere for å løfte gründerskap.

Til slutt: Det handlar også om å skape ein kultur for entreprenørskap. Det gjer vi gjennom skulen, ved å leggje til rette for elevbedrifter, ved å fremje nysgjerrigheit og kreativitet. Det handlar om korleis vi som politikarar – og for så vidt andre – omtalar gründerar og heiar på gründerar, både dei som lukkast, og dei som treng ein sjanse til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ein skal aldri la gå frå seg ein god sjanse til å debattere gründerpolitikk. Dette er eit viktig tema, sjølv om eg òg innser at vi frå Venstres side må drive litt vaksenopplæring til Høgres folk i både Sogn og Fjordane og andre plassar då Høgre trur dei fleste gründerane held til i Oslo. Mange gründerar held til i Oslo, og det er veldig bra, men det held heldigvis til ganske mange gründerar elles i landet også. Ein kan gjerne seie at dette er storbypolitikk, ein kan gjerne seie det er distriktspolitikk, men gründerpolitikk er viktig og relevant over heile landet. Dei fleste gründerane held til på små og store plassar over heile landet.

Det er klart at det som representanten Kapur har heilt rett i, er at det har vore eit gründeropprør i Noreg dei siste åra. Så kan ein diskutere kva det skuldast, og om det er rasjonelt riktig eller ikkje, men eg trur veldig mykje av det handlar om at når ein er gründer og satsar på å skape si eiga bedrift, så tek ein risiko. Ein tek ikkje risiko med pengane og tida til nokon andre; ein tek risiko med sine eigne pengar og si eiga tid. Ein involverer også ofte familien og dei ein har rundt seg, fordi ein brenn for noko og trur på noko og tek høg risiko.

Det er viktig også for landet at fleire gjer det og tør å gjere det. Det er viktig, og vi skal heie på det. Det er klart at når desse folka for det første opplever at dei blir mistenkeleggjorde, hengde ut og gjorde til skamme og på ein måte snakka stygt om viss dei lukkast, og samtidig veit at alternativet til å lukkast er å ikkje lukkast, og då har ein skapt seg sjølv eit problem for mange år framover fordi ein har teke risiko med si eiga tid og sine eigne pengar, teke opp lån eller kva det skal vere, då veit ein på ein måte at «you're damned if you do and damned if you don't» – for å bruke eit utanlandsk uttrykk. Den opplevinga veit eg er vond for mange gründerar, det å oppleve at dei ikkje blir heia på fordi vi faktisk vil at det skal bli gjort noko bra.

Den andre grunnen til gründeropprøret handlar kanskje ikkje aller mest om skattenivå og høgare skattar, sjølv om det òg har vore eit problem, men om uføreseielegheit i skattepolitikken. Det dukkar stadig opp nye skattar, det kjem budsjett der det poppar opp nye skattar som nær sagt ingen har tenkt på før, og dei blir heva ytterlegare i budsjettforhandlingar. Det er eit politisk fleirtal no – med Arbeidarpartiets støtteparti SV og no også Raudt, som er del av eit eventuelt parlamentarisk grunnlag etter valet for ei ny raud-grøn regjering viss det skulle gå slik – som varslar at dei ikkje er ferdige med dette. Skattane skal ytterlegare opp, meir opp, ein skal køyre på meir. Då er det òg ein risiko som alle gründerar er nøydde til å ta inn over seg og ta med seg – ikkje berre sitte og rekne på akkurat korleis rammevilkåra er no i dag, men vite at det sit politikarar og styrer som vil at det skal skattast meir, det skal gjerast meir. Det er høgare risiko, og då vil fleire velje ikkje å satse. Ikkje minst investorar, som mange gründerar er avhengige av, vil velje ikkje å satse på å byggje bedrifter for framtida i Noreg og rundt norske gründerar, men dei vil velje å gjere det ute og også oppmode norske gründerar som vil byggje seg større, til å satse ute i staden for å satse i Noreg.

Dette er ganske alvorleg. Difor er måten vi som politikarar snakkar om gründerar på, og måten vi greier å ha føreseielegheit og langsiktigheit ikkje minst i skattepolitikken på, kolossalt viktig.

Så skal eg til slutt trekkje fram eit poeng som eg skal vere einig med interpellanten i at er spesielt for Oslo og andre større byar, og det er at det er i Oslo og andre større byar vi finn dei store universiteta og forskingsinstitusjonane. Det at vi greier å byggje meir gründerskap rundt det som skjer der, er kolossalt viktig, og der er det enno mykje å gå på i dette landet. Vi er relativt gode på å satse på grunnforsking og grunninfrastruktur i Noreg og på høgare utdanning og forsking, men vi har ekstremt mykje å gå på i å få næring og gründerskap ut av den forskinga. Det er sjølvsagt viktig over heile landet, men det er aller mest viktig knytt til dei store universiteta og forskingsinstitusjonane våre, og dei finn vi flest av i Oslo og andre større byar, som interpellanten seier.

Mudassar Kapur (H) []: La meg aller først berolige mine gode venner fra distriktene med at det ikke er slik at når en representant tar opp en problemstilling – særlig gjennom en interpellasjon – og peker på storbyene som tema for den, er det det samme som å ikke snakke om resten av landet. Vi har fått med oss, både nå og før, at det er gründere og arbeidstakere over hele landet. Men akkurat som det kan være en distriktsdebatt i Stortinget, synes jeg det er sunt at vi noen ganger også peker litt på storbyenes spesielle utfordringer, særlig når statsminister Støre for ikke lenge siden pekte på at man skulle ha en større satsing på byene, bl.a. fordi man endelig var kvitt Senterpartiet. Da er jeg litt spent på hva det betyr for den nye regjeringen.

Litt av poenget med å ta opp en debatt på denne måten er jo å peke på hva som kan bli bedre. Hvordan kan vi gjøre en bedre jobb på de feltene hvor man kanskje ikke har nådd målet? At man ikke bruker interpellasjonen til å rulle ut den røde løperen for statsrådens tidligere meldinger, er ikke ment som en fornærmelse, men først og fremst ment for å ta opp en annen debatt og se på andre sider av den samme saken. Det er litt av poenget med en interpellasjon.

Det hører med til historien at det ble fremmet en rekke forslag fra opposisjonen, herunder Høyre, under behandlingen av den mye omtalte meldingen uten at regjeringspartiene nødvendigvis støttet opp om det. Det ser vi også på felt etter felt, særlig når det gjelder rammebetingelser og skatte- og avgiftspolitikken til regjeringen. Den har ikke bidratt til å støtte oppunder næringslivet, den bidrar til det motsatte. Dette er ikke å tegne opp et bekmørkt bilde. Jeg vet at det har blitt en måte å snakke på for Arbeiderpartiet i det siste, at uansett hva man peker på som kan bli bedre, sier man at det blir et bekmørkt bilde. Hvis man peker på at man må gjøre noe med skattetrykket, blir det pekt på at det er det eneste svaret. Nei, det er det ikke. Det er de samlede rammebetingelsene som sørger for at vi kan få flere arbeidsplasser og skape nye jobber i Norge, i by og land. Det er nå engang slik at hvis de tingene ikke er til stede, lager man strukturelle etableringsbarrierer for gründerne i Norge. Når vi snakker om å få ned skattetrykket, få ned det offentlige byråkratiet, få ned saksbehandlingstider, få til en forenkling, gjøre det lettere å skape arbeidsplasser, men også beholde dem, er det for å bre ut debatten og ikke minst peke på at det finnes flere akser man kan jobbe langs for å skape disse arbeidsplassene.

Jeg mener at det har vært en grei debatt så langt, selv om jeg skulle ønske at statsråden på en måte ikke var så veldig i forsvarsposisjon når jeg prøver å invitere til en bred debatt. Igjen, til dem fra distriktene: Vi skal ha mange gode distriktsdebatter når den tiden er inne. I dag var det lov til å snakke litt om byene også.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg kan forsikre representanten om at jeg på ingen måte er i noen forsvarsposisjon eller forventer at den røde løperen skal rulles ut for meg av Høyre når vi legger fram ny politikk. Jeg forventer likevel at man forholder seg til at man faktisk har lagt til rette for gründerdebatt og en diskusjon her i Stortinget gjennom å ha lagt fram den første meldingen.

Å snakke om storbyene gjør også denne regjeringen. Det har man gjort de siste fire årene i regjering. Jeg kommer selv fra det jeg vil kalle for en storby, så jeg vet også at det finnes ulike utfordringer, men by og land hand i hand er utrolig viktig.

Så må jeg presisere at statsminister Støre har ikke sagt at man endelig er blitt kvitt Senterpartiet. Det er synd at det skjedde, men jeg er i hvert fall glad for at vi fikk lagt fram en ny gründerpolitikk sammen.

Vi har altså noen turbulente år bak oss, og Norge og verden har blitt utfordret av internasjonale kriser og uro, med pandemi, krig i Europa, energikrise, prisvekst og klimaendringer. Næringspolitikk handler ikke lenger bare om verdiskaping, for det er også blitt sikkerhetspolitikk. Regjeringen fører derfor også en aktiv næringspolitikk som sikrer nyskaping og produksjon av varer og tjenester som er avgjørende for Norges sikkerhet også i en urolig tid.

Når det gjelder andre partiers politikk, eller løfter eller programmer eller hva det skulle være, kan jeg jo minne representanten fra Venstre om at han, om han skulle være med og vinne et valg, ville være med og bli styrt av et parti, mest sannsynlig, som ikke vil ha virkemidler som også er viktige for oppstartsbedrifter og for gründere. Man trenger også et virkemiddelapparat som virker for både by og distrikt når man skal utvikle hele landet med hensyn til nye næringer, nye bedrifter og også gründere. Gründere er en viktig del av det å skulle omstille Norge, skape nye arbeidsplasser, skape vekst og ikke minst entusiasme, som det er viktig at man har bedrifter som gjør. Vi trenger også å ha gründere som kan vokse seg store, vekstgründere. Derfor har vi lagt fram politikk for det, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp med det også, forhåpentligvis i en ny periode her i Stortinget som regjering. Vi skal i hvert fall sikre gode rammebetingelser, og vi går til valg på – siden vi snakker i et valgkampøyemed her i salen – at samlede skatter og avgifter skal ligge fast. Det står i motsetning til hva partiet til representanten og interpellanten gjør.

Presidenten []: Sak nr. 6 er dermed ferdigbehandlet.