Presidenten [13:43:42 ]: Interpellasjonen
tas opp av Andreas Sjalg Unneland.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:45:03 ] : 2022 var et år preget
av skyhøye strømpriser – såpass at folk tok til drastiske tiltak,
som å stå opp midt på natten for å vaske klær i frykt for høye strømregninger.
Mens folk frøs i sine egne hjem, så vi også en iskald realitet av
ulikhet satt i system, en realitet vi får stadig nye detaljer om –
detaljer som gjør meg opprørt og forbannet.
Dagens Næringsliv kunne nylig fortelle at utbetalingen
til fire tyske Statkraft-tradere i 2022 var på 266 mill. kr. Smak
litt på det tallet: 266 mill. kr. Det er 66,5 mill. kr per hode.
Statkraft tjente godt på de høye strømprisene. Det gjorde altså
også selskapets tradere i Tyskland, mens vanlige folk betalte regningen.
Denne saken kom på toppen av flere saker det siste året om en grenseløs
bonusfest i det statlige selskapet. Bonusutbetalingene fra Statkraft
falt i 2023. Da satte Statkraft trading av 35,5 mill. euro til bonuser,
noe som er litt under halvparten av beløpet de satte av i 2022,
men fortsatt godt over de 23,3 mill. euro som var satt av i 2021.
Bonusavsetningene har skutt i været siden 2019.
Statkraft forvalter felles norske kraftressurser
og er heleid av det norske folk. Det gir et særlig stort samfunnsansvar.
Det er vanskelig å se at de forvalter ansvaret sitt godt når de
lar denne bonusfesten få fortsette. Det norske folk har ingen grunn
til å godta at bonusfesten får fortsette bak lukkede dører i et
statlig selskap, for en viktig side av dette er at vi ikke har innsyn
i logikken bak disse bonusene. Vi vet ikke hvilke kriterier som
ligger til grunn for sånne vanvittige utbetalinger. Hvorfor Statkraft
kaster millioner etter disse traderne, kan vi bare lure på. Vi har
bedt departementet om innsyn i Statkrafts bonusordninger. Det har
vi ikke fått svar på.
Det manglende innsynet er ikke noe annet enn
et demokratisk problem, for disse bonusutbetalingene må ses som
del av et større bilde. Denne typen bonusfest uten kontroll øker
gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst, og det er særlig
alvorlig når det er fellesskapets midler vi snakker om. Når en liten
gruppe får stikke av med gevinstene samtidig som vanlige folk sliter
med strømregningene, er det provoserende. I stedet for å havne i
lommene til kraft-tradere burde pengene gå til fellesskapet: til
offentlige barnehager, skoler og eldreomsorg.
Et samlet storting stilte seg bak regjeringens
eierskapsmelding i 2022 og tydelige forventning om moderasjon når
det gjelder lederlønninger og bonusordninger i statlig eide selskap.
Daværende næringsminister, Vestre, gikk ut og lovet tydelige grep
for å strupe galopperende lederlønninger. Nå skulle maksimal oppnåelig
bonus halveres, og ingen toppledere skulle få større lønnsutvikling
enn de ansatte – ikke i prosent, men i kroner og øre. Statens forventninger
gjelder hele konsern.
Men det har vist seg at han talte for døve
ører. Mange av selskapene hvor staten er eier, har omgått forventningene
om moderasjon og statens retningslinjer for lederlønn, noe som har
kommet fram i en rekke rapporter og avisartikler, sist dokumentert
i Riksrevisjonens undersøkelse av bonusordninger, som er behandlet
i denne sal tidligere i dag.
Det er ikke første gang Riksrevisjonen finner
at lønnsveksten hos ledende ansatte i statlig eide selskap er høyere
enn i samfunnet for øvrig. Statkraft ser heller ikke ut til å ha
lyttet til signal om mer åpenhet om denne lønnsfesten. Statkraft
vil ikke oppgi hva deres øvre grense er for hvor mye en person kan
få for ett år. Statkraft vil ikke oppgi verken summen av bonuser,
enkeltbonuser, antall ansatte som deler bonusene, eller hvordan
ordningene er satt opp.
Nå har ministeren en gyllen mulighet til å
dyrke åpenhet, til å sette en stopper for den utbytte- og bonusfesten
som er i denne bransjen, og jeg ser fram til å høre på ministerens
redegjørelse.
Statsråd Cecilie Myrseth [13:50:05 ] : Redegjørelse har jeg
holdt tidligere i dag, nå skal jeg få holde et innlegg.
Statkraft og bonuser til selskapets krafttradere
har vært gjenstand for stor oppmerksomhet de siste årene, og det
skjønner jeg godt. Statkraft har selv beklaget og har gjentatte
ganger kommunisert at den tidligere bonusordningen ble utilsiktet
god, og at de har gjort endringer etter 2022.
Det går fram av eierskapsmeldingen, som fikk
bred tilslutning fra Stortinget, at statens mål som eier i dette selskapet
er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer.
Det framgår også av både selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen
at det skal være en klar rollefordeling mellom eier og styre, og
at det er styret som har ansvaret for selskapets drift. Det inkluderer
også ansvar for å gjøre konkrete vurderinger av hvilket nivå som
skal til for å være konkurransedyktig når det kommer til godtgjørelsesordningen.
Som eier forventer staten at godtgjørelsen
og andre insentiver i selskapet fremmer oppnåelse av selskapets og
eierens mål. For ledende ansatte, altså konsernledelsen, forventer
staten at selskapet også følger statens retningslinjer for lederlønn,
hvor denne regjeringen har forsterket hensynet til moderasjon. For
eksempel strammet vi inn rammen for bonus.
Statkrafts markedsaktivitet har blitt en viktig
del av Statkrafts virksomhet og bidrar betydelig til inntjeningen
i selskapet. Det gir grunnlag for utbytte og skatteinntekter til
staten, som igjen bidrar til å finansiere viktige velferdsgoder
for fellesskapet over statsbudsjettet. Selskapet har selv kommunisert
at handelsvirksomheter utover egen produksjon i perioden 2019–2023
har skapt et resultat før skatt på 22 mrd. kr. For 2024 var driftsresultatet
på 4,4 mrd. kr.
Som eier er vi opptatt av åpenhet, og vi oppfordrer også
Statkraft til å utvise så stor grad av åpenhet rundt sine insentivordninger
som mulig. Her er det mange hensyn som må vurderes. Det gjelder
bl.a. hensyn til de ansatte, personvern, selskapets muligheter til
å tiltrekke seg ansatte og selskapets konkurranseposisjon. Hvordan
disse hensynene skal veies, og hva slags åpenhet selskapet kan og
bør utvise, er det styret som er nærmest til å vurdere, i tråd med
rolle- og ansvarsdelingen.
Dagens styreleder har i en kommentar i Dagens
Næringsliv i august 2024 kommunisert at selskapet erkjenner at Statkraft
ikke kan ha bonuser som gir utilsiktede høye utslag, som det gjorde
i 2022. Bonusmodellen ble derfor endret med virkning fra 2023. Styret
erkjenner også behov for å gi mer informasjon enn tidligere. Det ble
samtidig opplyst at selskapet ut fra konkurransehensyn ikke kan
gi innsyn i alt rundt bonusordninger til denne delen av virksomheten.
Dette er en betydelig forbedring, og så må vi akseptere at selskapet,
som andre selskap, ikke kan dele all informasjon ut ifra bl.a. konkurransehensyn.
Det er ikke uvanlig at spesialister har spesielle
prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger på nivåer som i en allmenn
sammenheng framstår som høye, bl.a. ut fra markedspraksis og konkurranseforhold.
Selskaper med staten som eier bør også kunne tilby sånne ordninger, forutsatt
at de bidrar til statens mål som eier, og at de også ivaretar selskapets
omdømme. Jeg vil også framheve at statlig eierskap ikke urettmessig
skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet
med selskaper uten statlig eierandel. Å dele informasjon som andre
selskaper ikke offentliggjør, og som potensielt gir konkurrentene
en konkurransefordel, framstår ikke som et bidrag som støtter opp under
målet for eierskapet.
Statkraft er trolig Norges nest største selskap
målt i verdi og er et av de viktigste selskapene staten eier. For perioden
2021–2023 har selskapet bidratt med mer enn 96 mrd. kr til statskassen
i form av utbytte og skatt. I tillegg kommer fjorårets bidrag, som
også er betydelig. At det er bred oppmerksomhet rundt selskapet,
synes jeg er bra, men en forutsetning, i hvert fall i denne salen,
bør være at vi tar utgangspunkt i den statlige eierpolitikken som
Stortinget har sluttet seg til, og som har tjent Norge godt gjennom
lang tid.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:54:58 ] : Jeg er glad for at
ministeren sier at dette er beklagelig, men det er jo langt mer
enn beklagelig. Det er alvorlig. Det er fellesskapets midler vi
snakker om, og det er et særskilt problem for tilliten til forvaltningen
av statlig eide selskaper at det ikke gis innsyn i hvorfor midlene
brukes på den måten de blir brukt. Det haster å få kontroll på dette.
Det vi imidlertid vet, er at det er altfor lav terskel for å oppnå
bonus i statlig eide selskaper, noe rapporten fra Riksrevisjonen
viser.
Lønnsforhandlinger for vanlige folk starter
nå i disse dager, og i fellesskapet er vi enige om at frontfagene skal
peke ut kursen for lønnsutviklingen til vanlige arbeidstakere. Lønnsmottakere
får stadig beskjed om å vise moderasjon, men samtidig er det fullt
frislipp i lederlønninger og bonusordninger i statlige selskap.
Det går på bekostningen og på tilliten løs. Det kan ikke et parti
som Arbeiderpartiet vedkjenne seg. Dette handler også om Arbeiderpartiets
troverdighet i møte med økende økonomiske forskjeller. Hvis regjeringen
vil ha noe som helst troverdighet, holder det ikke med ord – det
må få konsekvenser når kravet om moderasjon ikke følges opp.
Dette har fått lov til å pågå altfor lenge.
Både statsråden og Statkraft har tidligere lovet å rydde opp, men festen
fortsetter. Til og med selskapet selv har betegnet bonusene som
umusikalsk høye og utilsiktet høye. Statkraft skjulte seg bak at
resultatene var ekstraordinære, men hvor lenge kan en ekstraordinær
situasjon få lov til å vare? Når vi også ser en rekke andre selskaper
hoppe bukk over de forsterkede retningslinjene til regjeringen, er
det på tide å ta kraftfulle grep. Når det gjelder utgangspunktet
her, nemlig de enorme bonusene til disse «traderne» i Tyskland,
haster det med å få kontroll. Statsråden må svare på hva hun gjør
for å forhindre at denne praksisen fortsetter, og hun må svare på
hvordan offentligheten kan sikres innsyn i fordelingen av bonuser
fra Statkraft.
Statsråd Cecilie Myrseth [13:57:41 ] : Nå kunne jeg fortsatt
på interpellantens innlegg, men det skal jeg ikke gjøre.
Denne regjeringen la fram en eierskapsmelding,
eierskapspolitikk, som har moderasjon som en veldig viktig del av
våre forventninger som eier. Det er et politisk valg vi har tatt,
så en arbeiderpartiregjering følger opp det ansvaret. Samtidig skal
vi jo ikke gjøre det sånn at det å ha staten som eier blir en ulempe
for de statlig eide selskapene. Vi kan ikke gjøre det sånn at de
ikke er konkurransedyktige. Her er det altså en ordning som Statkraft
selv har endret fordi man har beklaget at den slo ut sånn som den
har gjort. Det har vært kommunisert gjentatte ganger, og jeg har
også tatt det opp nå nettopp i mitt innlegg.
Så er vi enig i at åpenhet er utrolig viktig.
Derfor oppfordrer vi Statkraft til å utvise så stor grad av åpenhet som
overhodet mulig, men det er selskapet som må gjøre vurderinger av
hva man kan og ikke kan offentliggjøre, ut fra hensynet til selskapet,
noe vi altså nettopp har vært igjennom.
Så ja, vi følger opp alle våre selskaper med
de forventningene som ligger i eierskapsmeldingen, i den kontinuerlige
dialogen vi har med alle våre selskaper, noe som også reflekteres
når vi behandler dette gjennom generalforsamlingen. Her har vi tatt
grep. Stortinget har lagt til grunn en eierskapspolitikk som både
fokuserer på at man skal være konkurransedyktig og ikke-lønnsledende,
og hvor moderasjon er blitt et viktig punkt.
Geir Jørgensen (R) [13:59:45 ] : Jeg vil først få lov til å takke
interpellanten for å ta opp dette viktige temaet, som på mange måter
også føyer seg inn i den debatten vi nettopp har hatt her i salen
med kontroll- og konstitusjonskomiteen, om lederlønningene i Statkraft.
I eierskapsmeldingen vektlegger regjeringen
moderasjon – ikke bare i lederlønninger, men også i bonusordningene
i selskaper der staten har eierandeler. Når det gjelder Statkraft,
er det ikke bare sånn at staten har eierandeler. Staten, altså vi
alle sammen, har 100 pst. eierskap til dette selskapet. Historien
om krafttraderne som har over 260 mill. kr i bonus, er et av de
beste eksemplene – eller de verste eksemplene – på at de forventningene
som det blir nevnt her at staten har til Statkraft, ikke blir fulgt
opp.
Vi lever i en tid der folk må velge mellom
mat og strømregning, og regningsbunken vokser for et stadig bredere
lag av befolkningen i landet. Samtidig har vi en kapitalistklasse
på toppen som ikke merker noen ting av dyrtiden vi lever i. Dessverre
er det sånn at noen av disse har vi altså i våre egne, heleide statlige
selskaper. Det har over år vært full fest med bonusbonanza i toppetasjen.
Gang på gang er det blitt påtalt fra denne talerstolen i Stortinget,
som regjeringen utgår fra, at her må vi ta sterkere grep for å få
slutt på dette, men nei, det skjer altså ikke.
Den store ironien i denne alvorlige saken er
at de som jobber for Statkraft, for å selge strømmen og trade den
i det europeiske markedet for høyest mulig pris, tjener enorme summer
til personlig berikelse, og samtidig er det sånn at vi nå vet –
i Rødt har vi fått anerkjennelse for et syn vi har vært idiotforklart
for tidligere – at vi har en betydelig prissmitte inn til Norge
av den strømprisen som er der. Vi får dette tilbake. Jo mer disse
krafttraderne tjener, jo dyrere blir altså strømmen vi betaler her hjemme,
og vi må igjen åpne fellesskapets kasse for å gi ut ulike støtteordninger
til befolkning og næringsliv.
Til slutt: Vi har ikke bare forventninger;
vi har et krav herfra om større åpenhet og full åpenhet rundt disse
ordningene, for det er ikke godt nok bare å forvente at Statkraft
skal følge retningslinjene som ligger i eierskapsmeldingen, når
vi ser at det ikke blir gjort. Nå er tiden kommet for at vi skal
kunne få fullt innsyn i disse ordningene. Det er tross alt vi som
sitter her på Stortinget som til syvende og sist har ansvaret. Hvis
vi ikke har et oppdatert kunnskapsgrunnlag å ta beslutninger på, blir
beslutningene tilsvarende dårligere.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:03:51 ] : Det er bra at ministeren
er tydelig på at det er lagt fram en eierskapsmelding der man er
tydelig på moderasjon, og at dette skal følges opp. Problemet er
bare at det ikke faktisk følges opp. Når fire enkeltmennesker får
bonuser på 266 mill. kr for å handle kraft, er det summer som burde
rope etter tydelig politisk handling, ikke bare ord i meldinger.
Hva er 266 mill. kr? Disse fire traderne har
fått drøyt 66 mill. kr hver i bonus. Det er mer enn det en sykepleier kan
tjene i løpet av et helt yrkesliv, og det har en krafttrader tjent
på ett år. Mener næringsministeren fra Arbeiderpartiet at det er
riktig, at det er akseptabelt at det er sånn – eller mener man at
man faktisk skal gjøre noe med det og si at det er helt uakseptabelt?
Vi har nå problematisert at vi ikke får innsyn
i hva som ligger bak disse vurderingene. Hva er logikken bak at
man skal kunne ta ut så store bonuser som vanlige yrkesaktive sykepleiere
eller lærere bare kan drømme om å tjene i løpet av sitt yrkesliv?
Hva ligger bak de vurderingene? Ministeren sier at innsyn er en
vurdering som er opp til selskapene. Da lurer jeg på: Er det sånn
at ministeren har fått innsyn i hva som ligger bak disse bonusene?
Sitter ministeren på den kunnskapen, og kan man da gå god for at
begrunnelsen for sånne avsindige bonuser er riktig?
Jeg mener at dette handler om noen grunnleggende spørsmål
om hvilket samfunn det er vi ønsker. Vi ser hvordan samfunn som
det amerikanske og en rekke europeiske land får gigantiske økonomiske
forskjeller, hvordan selve samfunnslimet går i oppløsning, og hvordan
det avler ekstremisme. Det er bekymringsfullt når vi får et arbeidsliv
der noen få mennesker som forvalter kraft og strøm, kan få helt
urimelig store bonuser innenfor statlig eide selskaper, uten at
det blir tatt tilstrekkelige grep, og uten at det er åpenhet rundt
det.
Jeg håper at ministeren i sitt siste innlegg
vil svare på om hun selv har fått sett begrunnelsen for de bonusene, og
om hun går god for den begrunnelsen.
Statsråd Cecilie Myrseth [14:07:03 ] : Det kan virke som at
man ikke fikk med seg hva jeg sa i stad, nemlig at denne ordningen
har blitt endret, og at Statkraft også har beklaget det. Da tenker
jeg at det kanskje er lurt å forholde seg til det, også når vi har
dette til diskusjon.
Den eierskapsmeldingen som ble vedtatt her,
er ikke bare ord, det er noe som følges opp. Moderasjonslinjen og
forventningene, enten det gjelder reduksjon i bonus eller de andre
punktene innenfor mer moderasjon, følges opp i eierdialogen. Med
tanke på hva jeg som minister og eier vet: Jeg har veldig god rolleforståelse
– hva som er min rolle som eier, hva som er Stortingets rolle, og
hva som er selskapenes styres ansvar. Vi skal ikke, vi burde i hvert
fall ikke, komme i en situasjon hvor man fra Stortinget eller fra
regjeringskontorene sitter og styrer det enkelte selskap. Da tror
jeg ikke det vil bli en fordel på sikt å drive med statlig eierskap.
Likevel: Debattene skal vi ha. Det er viktig.
Det å sikre mer åpenhet er viktig. Jeg oppfordrer alle våre selskap til
å vise så mye åpenhet som de bare kan, men det kan ikke bli en ulempe,
at man skal være åpen om noen ting som andre konkurrenter ikke er.
Det vil potensielt kunne skade også et statlig selskap.
Vi må huske på at det statlige eierskapet har
tjent oss godt. Det skaper arbeidsplasser her i Norge, rundt om
i hele landet vårt. Det gir verdier som gjør at vi kan sikre både
helse, skole og andre velferdsordninger, at vi kan bygge samfunn.
Derfor står vi opp for det statlige eierskapet, men moderasjon er
en viktig linje i det. Det følger vi opp, men til syvende og sist
må også de statlige selskapenes styre gjøre sine vurderinger rundt
hvorfor man gjør de valgene man gjør. Moderasjon skal være styrende
også i det. Det kommer vi til å følge opp i de eierdialogene vi
har, slik vi også har gjort. Man kan allerede se at ved at man har
endret eierpolitikken gjennom mer fokus på moderasjon, viser det
også resultater de siste årene.
Presidenten [14:09:18 ]: Sak nr. 4 er
dermed omme.