Statsråd Cecilie Myrseth [12:03:32]: Det er bare noen måneder siden jeg var her sist for å redegjøre om handelspolitikk. Siden den gang har det skjedd mye i det handelspolitiske landskapet globalt, særlig etter presidentskiftet i USA.

Handelspolitikken har kommet veldig høyt på dagsordenen for næringslivet, forbrukerne og regjeringen. Fra norsk side er det tre hovedbekymringer: Den første er økt toll på norske varer som eksporteres til USA. Den andre er faren for at beskyttelsestiltak fra EU kan ramme norske varer, og den tredje er hvordan en handelskonflikt mellom viktige aktører vil påvirke verdensøkonomien.

En omfattende handelskonflikt vil få konsekvenser for norske arbeidsplasser og for norsk økonomi. Norske bedrifter på Sunndalsøra, Frøya og Herøya produserer varer som er en viktig del av europeiske verdikjeder. Norsk laks finner veien til europeiske middagstallerkener hver dag, norsk aluminium trengs i europeisk bilindustri, og norsk energi er sentral for europeisk energisikkerhet.

Disse hjørnesteinsbedriftene skaper viktige arbeidsplasser for Norge og for lokalsamfunnene, og jeg er her i dag for å redegjøre for hvordan regjeringen nå arbeider for å begrense de negative virkningene av en slik handelskonflikt.

Akkurat nå opplever vi mye uforutsigbarhet og stor usikkerhet. Samtidig er det viktig å ikke spekulere for mye. Vi må skille mellom det som faktisk innføres av tiltak som vi må forholde oss til, og det vi ikke vet om vil inntreffe.

På dag én for den nye administrasjonen annonserte president Trump en stor gjennomgang av USAs handelspolitikk, og gjennomgangen skal være avsluttet innen 1. april. USA gjennomgår nå sine handelsforbindelser med sikte på å kunne innføre det som kalles gjensidighetstoll. Hva denne gjennomgangen vil føre til av konkrete tiltak, er det for tidlig å si noe om.

For USAs nærmeste handelspartnere – Canada og Mexico – har situasjonen utviklet seg fra dag til dag. Det vi vet i dag, gjelder ikke nødvendigvis i morgen, og det skaper stor usikkerhet.

Det vi har sett av faktiske tiltak fra USA så langt, er økt toll på all import fra Kina – først med 10 pst. og så med 10 prosentpoeng til. USA har også innført økt toll – 25 pst. – på stål og aluminium fra alle handelspartnere. Det er innført økt toll på produkter fra Canada og Mexico, men det ble etter et par dager endret fra 25 pst. på det meste av handel til 25 pst. på en andel av handelen.

Vi har også hørt et utspill om økt toll på varer fra EU og andre handelspartnere. Trump har også nevnt toll på produkter som biler og halvledere.

EU har respondert på USAs tolløkning på stål og aluminium med å varsle toll på amerikanske båter, motorsykler og alkohol fra 1. april. EU har også igangsatt undersøkelser for å utvide responsen, som er varslet å konkludere 26. mars.

Toll er ikke det eneste virkemiddelet som tas i bruk. USA vurderer bl.a. å innføre avgifter for kinesiskbygde skip som anløper amerikanske havner. Det kan få konsekvenser for norsk skipsfart fordi norske rederier har mange kinesiskbygde skip i flåten sin.

Usikkerheten og uforutsigbarheten er stor. Det vi vet, er at når verdens største økonomi øker tollsatsene og innfører andre handelshindre, vil det ha en forstyrrende effekt på verdenshandelen – og det er dårlig nytt for verdensøkonomien. Og som statsministeren sa i sin redegjørelse til Stortinget for ti dager siden: «Økt uforutsigbarhet er sjelden bra for forholdet mellom stater eller for økonomisk vekst og velstand.» For et lite land som Norge, som er avhengig av handel med andre land for å kunne opprettholde vår velferd, er en sånn utvikling svært dårlig nytt.

Hver femte jobb i Norge er knyttet til eksport, og vi er helt avhengig av å ha en åpen økonomi. Over hele landet ser man eksportbedrifter skape jobber og verdier, og noen plasser er det spesielt tydelig, f.eks. langs kysten på Vestlandet. I fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal finnes det mange tettsteder og kommuner hvor eksportbedriftene er navet som alt annet går rundt. For eksempel anslår Menon i sin rapport «Eksportmeldingen 2024» at hver sysselsatt i Årdal kommune i Vestland i snitt står for 8,9 mill. kr i eksportverdier. Jeg ser veldig fram til å dra til Årdal i kveld.

I Lund kommune i Rogaland står dør- og vindusprodusenten NorDan for nærmere hver tredje arbeidsplass, og møbelprodusenten Ekornes har liknende tall i kommunen Sykkylven i Møre og Romsdal. I dagens DN forteller Ekornes om hvordan usikkerhet knyttet til mulig amerikanske tollsatser kan påvirke deres verdikjeder og produksjon.

Det er med andre ord mange som er bekymret og lurer på hvordan det skal gå med jobben, med bedriften, med lokalsamfunnet. Da er det viktig å si: USA er en viktig handelspartner for Norge. Norge eksporterer varer for om lag 60 mrd. kr årlig til USA. Det utgjør 3 pst. av vareeksporten fra Norge og 8 pst. av fastlandseksporten. Eksempler på eksport til USA er olje og gass, sjømat, offshoreteknologi, anleggsmaskiner, møbler og metaller. Økte tollsatser på disse områdene vil derfor ramme norske bedrifter direkte.

Sjømat er en av de viktigste varene vi eksporterer til USA. I dag er det nulltoll for de store og viktige artene, men 5 pst. toll for noen produkter. Dersom det skulle komme høyere toll på norsk eksport av sjømat til USA, vil det naturligvis skape utfordringer for næringen.

Det eneste norske produktet som allerede møter økt toll fra USA, er aluminium. Dette er en av våre største eksportvarer, men den direkte eksporten til USA er liten.

Når det gjelder den bredere gjennomgangen som skal være avsluttet innen 1. april, vil det selvfølgelig kunne komme toll på flere norske varer inn til USA, men foreløpig har ikke Norge blitt nevnt spesielt.

Vi har også sett at norske selskaper etablert i Nord-Amerika påvirkes av den varslede tollen mot Canada og Mexico. I tillegg er norske bedrifter dypt integrert i internasjonale verdikjeder som produserer for det amerikanske markedet. USA representerer med andre ord et større sluttmarked enn det den direkte eksporten tilsier, og disse bedriftene vil bli rammet indirekte av eventuell amerikansk toll mot f.eks. EU eller Canada. Det gjelder bl.a. bildeler og sjømat som videreforedles i EU og sendes til USA.

USA har gjentatte ganger truet EU med økt toll, og EU har sagt at de i så fall vil svare raskt med mottiltak. Det vil innebære en tolløkning for amerikanske varer inn til EU. EU har allerede svart på USAs tolløkning på stål og aluminium og vil innføre toll på en rekke amerikanske produkter. Deler av disse er de samme som ble innført under Trumps første presidentperiode, bl.a. økt toll på Harley Davidson-motorsykler og Jack Daniels bourbon whisky. Listen vil senere utvides dersom USA innfører toll på flere varer fra EU.

EUs mottiltak mot USA treffer kun USA. EU og USA har verdens største bilaterale handels- og investeringsforhold. Det er viktig, og det har betydning også for den globale økonomien. En handelskonflikt mellom to så store økonomier, påvirker både vekst, renter og valutakurser internasjonalt, og en handelskonflikt mellom EU og USA vil få konsekvenser for norske selskaper, også for dem som eksporterer til EU for bearbeiding og videre eksport til USA.

Eksempler her er norsk aluminium som går til europeisk bilproduksjon, som eksporteres videre til USA, for når tollen settes opp, vil EUs eksport til USA gå ned, og etterspørselen etter norske innsatsvarer i EU reduseres. Omtrent to tredjedeler av Norges eksport går til EU. Jeg tror 68,8 pst. er de nyeste tallene. Og lavere etterspørsel i EU vil derfor kunne være alvorlig for norske selskaper.

Det vi er mest urolig for i en handelskonflikt mellom USA og EU, er – som dere vet – at norske bedrifter rammes av eventuelle beskyttelsestiltak som EU innfører. Det er under en rekke forutsetninger lovlige handelstiltak i tråd med WTO-regelverket. Beskyttelsestiltak er enten toll eller importkvoter med formål om å beskytte hjemmeindustri, og behovet for å beskytte oppstår som en respons på en handelskonflikt.

USA er verdens største økonomi. Når de innfører nye tollsatser, vil det også påvirke handelsstrømmene globalt. Varer som tidligere hadde USA som sluttmarked, kan bli omdirigert til andre markeder, som f.eks. EU, og i mange tilfeller vil det ikke være noen andre alternativer globalt. Prisene på det europeiske markedet kan derfor presses ned til et nivå som gjør det vanskelig for europeiske produsenter å konkurrere. Og for å beskytte egen industri kan EU se seg nødt til å innføre beskyttelsestiltak på samme måte som når EU innførte beskyttelsestiltak på stål i 2018.

Slike beskyttelsestiltak må i utgangspunktet rettes mot all import av varer som omfattes av tiltaket. Det betyr at også norske eksportvarer kan bli rammet.

Det sier seg selv at vi potensielt befinner oss i en alvorlig situasjon, og derfor prioriterer regjeringen dette arbeidet svært høyt. I en ellers uoversiktlig situasjon har vi satt opp noen hovedprioriteringer for vårt arbeid:

1. Vi skal beskytte norske arbeidsplasser mot handelskrig.

2. Vi skal unngå at Norge rammes av beskyttelsestiltak fra EU.

3. Vi skal kjempe for det regelbaserte handelssystemet.

Når det gjelder eventuelle beskyttelsestiltak fra EU, mener regjeringen at norske varer ikke skal omfattes av det. Da EU innførte beskyttelsestiltak i 2018, ble import fra Norge ikke omfattet. Vi mener det er sånn det må være også framover. Handelstiltak er ikke forenlig med et fungerende indre marked. Det vil undergrave formålet med EØS-avtalen, som er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Vårt syn på eventuelle beskyttelsestiltak er godt kjent i Brussel. Regjeringen har god kontakt med EU og de enkelte europeiske landene. Statsministeren, utenriksministeren, finansministeren og jeg tar opp disse spørsmålene med våre motparter. Selv hadde jeg konstruktive møter da jeg besøkte Brussel i forrige uke, bl.a. med EUs kommissær for handel, Maros Sefcovic.

EU deler Norges bekymringer for utviklingen i verdenshandelen, og vi er enige om at det er viktig at vi fortsetter den tette dialogen mellom EU og Norge. Tidligere i måneden besøkte jeg København for møter med min danske kollega. Jeg har også hatt gode digitale møter med mine svenske, britiske og polske kollegaer.

Våre utenriksstasjoner arbeider på høygir for å formidle vårt budskap overfor EUs institusjoner og EUs medlemsland.

Et godt forhold til EU og en velfungerende EØS-avtale er viktigere enn noen gang. Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen utvider fellesmarkedet fra EUs 27 medlemsland til å inkludere de tre EØS/EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein. Vi er en viktig del av Europas økonomi. Europeiske verdikjeder går på tvers av landegrenser og skiller ikke på om varer kommer fra Norge eller et EU-land, og for å sikre et godt forhold til EU er det viktig at vi feier for egen dør.

Vårt arbeid opp mot EU involverer også en taktøkning i arbeidet med å få ned EØS-etterslepet. Denne regjeringen tar dette arbeidet på største alvor. Vi skal være en garantist for EØS-avtalen.

Når det gjelder handel med USA: Kommer det tolløkning på norske varer inn til USA, vil vi arbeide for å få dem fjernet, men vi må være klar over at det kan bli svært krevende. Regjeringens utgangspunkt er at Norge ikke vil være tjent med å eskalere en handelskonflikt, f.eks. ved å svare med tolløkning på amerikanske varer. Det vil bare øke kostnadene for norske forbrukere og bedrifter. Norge er et lite land som er avhengig av internasjonal handel, og som er best tjent med en regelbasert og åpen verdenshandel. Vårt budskap overfor USA er at økte handelshindre ikke er i noens interesse i det lange løp, og at verdensøkonomien vil tape på en omfattende handelskonflikt.

I denne krevende situasjonen har regjeringen tett og regelmessig kontakt også med næringslivet. Det setter jeg veldig pris på. Siden det amerikanske valget har jeg avholdt flere innspillsmøter med næringsliv og organisasjoner, og statsministeren og andre statsråder gjør det samme, i tillegg til nå å besøke en rekke eksportbedrifter. Denne kontakten er avgjørende for at vi skal få best mulig oversikt over hvordan dette påvirker næringslivet, og hva de trenger fra oss.

En åpen og regelbasert handel har tjent Norge godt. Vi har fått godt betalt for varene som vi har eksportert. Bedrifter og forbrukere har kunnet importere rimelige varer fra hele verden, og de globale rammebetingelsene har vært gunstige og stabile. Vi har hatt stor nytte av integrasjonen i EUs indre marked. Spillereglene for internasjonal handel har stort sett vært fulgt.

Vi ser nå at det handelspolitiske konfliktnivået er høyt og økende, og at tilgang til viktige markeder kan bli vanskeligere. Det åpne og regelbaserte handelssystemet er under press.

Det er ikke tvil om at vi nå lever i uforutsigbare tider. Den store usikkerheten som vi nå ser rundt oss, vil kreve mye av oss alle. Dere skal vite at regjeringen arbeider intensivt og målrettet for å sikre norske interesser.

Regjeringens mål er å beskytte norske arbeidsplasser mot handelskrig. Norge skal ikke bidra til å eskalere handelskonflikten. Det er særlig viktig at norsk eksport ikke rammes av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU, og Norge skal kjempe for å bevare det regelbaserte handelssystemet. At land følger spillereglene, gir norske bedrifter forutsigbar tilgang til internasjonale markeder. Vi er ikke tjent med at det er jungelens lov som gjelder.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram viktigheten av at vi nå styrker båndene med andre handelspartnere, også utenfor Europa. Nettopp derfor ser jeg også fram til at Stortinget senere i dag skal behandle den nye handelsavtalen med India. Den legger grunnlaget for et mye tettere samarbeid med India, verdens femte største økonomi, i årene som kommer. Og vi fortsetter med uforminsket styrke å framforhandle avtaler med Malaysia og Vietnam og med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay – avtalepartene i Mercosur.

Regjeringen er på jobb for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser hver eneste dag, og jeg takker for muligheten til å komme hit og redegjøre om et veldig viktig tema.

Rune Støstad (A) [12:21:34]: Jeg vil først og fremst takke næringsministeren for en god redegjørelse om den handelspolitiske situasjonen.

Vi lever i en tid med stor uro i internasjonal handel. Proteksjonistiske tiltak, økte tollsatser og en tilspisset handelspolitikk påvirker norske arbeidsplasser direkte. Vi må derfor stå fast ved vår strategi: Norge skal være en pålitelig og forutsigbar handelspartner.

Fire av de største industriparkene i Norge, med nesten 15 000 arbeidsplasser, sendte tidligere denne måneden brev til alle stortingsrepresentantene. Budskapet er krystallklart: Uten EØS-avtalen står store deler av fastlandsindustrien på spill. Det er ikke spekulasjoner. Det er virkeligheten for norske bedrifter som konkurrerer i verdenstoppen.

Norge kan ikke risikere å sette vår industri og eksport i spill. To tredjedeler av vår samlede eksport går til EU/EØS. Over 600 000 arbeidsplasser er knyttet til eksport. Tollfri adgang til EØS-markedet er ikke en selvfølge. Det er et resultat av forpliktelser vi har inngått. Derfor skal jeg være tydelig: Arbeiderpartiet skal være den største garantisten for EØS-avtalen og for at vi skal følge opp våre forpliktelser i avtalen.

Det er betryggende å høre næringsministeren i sin redegjørelse i dag. Regjeringen har en tydelig plan for å sikre norske interesser. Vi styrker samarbeidet med handelspartnere, har tett dialog med næringslivet og sikrer norsk tilstedeværelse der beslutningene blir tatt – i EU, i USA og i internasjonale fora. Gjennom diplomatisk arbeid og kontakt med beslutningstakere jobber regjeringen for å hindre handelsbarrierer som kan skade norsk økonomi.

I urolige tider er handelsavtaler viktigere enn noen gang. En historisk frihandelsavtale med India behandles i Stortinget i dag. Det er historisk. Andre spennende avtaler er på gang. Det åpner nye markeder og trygger arbeidsplasser i en tid der handelen er under press.

Norge har en stolt historie som handelsnasjon. Vi har bygget vår velferd på samarbeid, ikke på isolasjon. Mens andre land trekker seg tilbake, står vi fram og kjemper for norske interesser. Vi sikrer markeder for norske bedrifter, beskytter arbeidsplasser og forsvarer et regelbasert handelssystem. Trygg styring handler ikke bare om å håndtere utfordringer. Det handler også om å gripe muligheter. Norge skal fortsatt være en ledende handelsnasjon, en pålitelig partner og en sterk stemme for fri og rettferdig handel.

Nikolai Astrup (H) [12:25:13]: Den siste uken har jeg hatt gleden av å være en del av stortingspresidentens delegasjonsreise til USA. Jeg skulle ønske jeg kunne si, etter å ha tilbrakt en uke i henholdsvis Texas og Washington, D.C., at jeg er beroliget, men det er jeg ikke. Vi står i en svært alvorlig situasjon handelspolitisk, og Norge kan rammes hardt.

Vi er, som statsråden også er inne på, avhengig av god tilgang til markeder utenfor Norge. Nesten alt vi produserer i Norge, går til eksport, og nesten alt vi forbruker, kommer fra import. Vi har mer enn de aller fleste land i verden tatt i bruk prinsippet om å utnytte vårt komparative fortrinn. Vi gjør det vi er best på, og overlater til andre å gjøre det de er best på.

Den amerikanske administrasjonen har en helt annen tilnærming til dette. De ønsker å gjøre mest mulig selv og bruker da toll som virkemiddel for å presse mer produksjon fra andre land til USA. I denne situasjonen er det ingen tvil om at vi må ivareta den markedsadgangen vi har, og at EU, som er vårt definitivt viktigste marked, er noe vi må ta vare på. EØS-avtalen må ligge fast.

Dessverre er det slik at flere partier i denne sal synes å tro at EØS-avtalen er et slags koldtbord der vi velger det vi ønsker, og lar ligge det vi ikke synes er optimalt. Den tilnærmingen må ta slutt. Jeg er glad for å høre at statsråden er tydelig på at etterslepet av EØS-rettsakter må tas ned for at vi skal innfri våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Hele tanken bak EØS-avtalen er at vi skal ha like rammevilkår på tvers av landegrensene for å sikre at bedriftene våre kan konkurrere på lik linje med sine konkurrenter. Da må vi også ha det samme regelverket på sentrale områder.

Nettopp med tanke på det statsråden har sagt om å ta ned EØS-etterslepet, er det overraskende at regjeringen har vært så tydelig på at fem rettsakter, herunder fire forordninger som ligger i ren energi-pakken, skal vente i minst fire år til før vi tar dem inn i norsk rett. Jeg har utfordret både statsråd Aasland og utenriksministeren på akkurat dette: Hvilke konkrete nasjonale interesser er det som veier så tungt at det forsvarer å utsette det som, etter mitt skjønn, er relativt harmløse rettsakter, i minst fire år til, og dermed setter vårt forhold til EU på prøve? Jeg har ikke fått svar, så jeg håper kanskje at statsråden kan belyse dette i dag og være litt konkret på hvilke nasjonale interesser som ligger til grunn for dette, for akkurat nå er det jo slik som statsråden sier: Vi må hegne om EØS-avtalen og innfri våre forpliktelser i henhold til den for å komme videre.

Nettopp det at vi er en del av det indre markedet i Europa, er et viktig argument for at Norge ikke skal omfattes av mottiltak fra EU i den pågående tollkrigen mellom EU og USA. For USAs del utgjør det en mindre del av vår eksport, men like fullt er det svært viktig for de bedriftene som faktisk eksporterer til USA. Den handelen vi har med USA, er til gjensidig nytte og glede for begge parter, og det er et viktig budskap som vi må formidle til våre amerikanske motparter. Vi samarbeider, bl.a. innenfor forsvarsindustrien. Norge er en stor shipping-nasjon. Vi eksporterer fisk, til stor glede for mange amerikanere, og ikke minst er vi en stor eksportør til USA av mineraler og kritiske råmaterialer, som f.eks. grafitt, som bidrar til å gjøre USA mindre avhengig av Kina. Alt dette kan bli satt på spill og på spissen hvis tollkrigen eskaleres og omfatter også Norge.

Vi skal ikke være naive. Vi er et lite land med en svært åpen og internasjonal økonomi, og vi er sårbare for endringer i rammevilkårene når våre største handelspartnere nå allerede er i gang med en tollkrig. Fremover er det viktig at vi gjør nettopp det statsråden var inne på: Vi må få fart på arbeidet med nye frihandelsavtaler gjennom EFTA. Avtalen med India, som vi skal behandle senere i dag, er en god start, men det tok veldig lang tid å komme dit. Vi må sørge for at de prosessene vi nå er i gang med, ikke tar like lang tid, for nå har vi ikke råd til å vente.

Erling Sande (Sp) [12:30:21]: Takk til næringsministeren for hennar utgreiing om den handelspolitiske situasjonen.

Senterpartiet ser med stor uro på at det internasjonale handelssystemet blir utsett for stort press frå nokre av våre næraste allierte. Noreg er tent med ein handelspolitikk forankra i internasjonale spelereglar for handel og folkeretten.

Når Senterpartiet er kritisk til enkeltelement i norsk eller internasjonal handelspolitikk, tek vi alltid som utgangspunkt at vi skal finne gode løysingar i lag med handelspartnarane våre. Vi har forståing for at enkelte land kan ha ønske om å endre eksisterande politikk eller forpliktingar eller utfordre handlingsrommet. Senterpartiet tek t.d. til orde for å utnytte det handlingsrommet vi har i høve til våre WTO-forpliktingar, til å endre kronetoll til prosenttoll på enkelte landbruksvarer. Vi ønskjer òg at Noreg skal fremje retten for land til å brødfø si eiga befolkning.

Generelt sett støttar vi at land skal ha eit stort handlingsrom til å gjennomføre innanrikspolitikk som tryggjer folket og gjer folkestyre reelt. For å sitere statsministeren: «Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig.» Samtidig er det viktig at dette skjer med respekt for andre land sine behov og dei systema vi allereie har for forhandlingar.

Senterpartiet er varm tilhengar av folkeretten og gode relasjonar mellom land. Vi registrerer at landa responderer ulikt på dei endringane vi ser internasjonalt. Storbritannia har t.d. halde tilbake mottiltak mot dei nyaste tollgrepa til USA. Dei ønskjer i staden å ha ei forhandlingsrolle mellom Europa og USA.

Noreg er ikkje tent med å delta i ein handelskrig. Vi ønskjer gode handelsrelasjonar med alle våre allierte og likesinna. Sjølv om vi ikkje nødvendigvis er kritiske leverandørar av mange varer eller tenester til USA, er det motsette tilfellet for Storbritannia og EU, våre største handelspartnarar.

Næringsministeren oppmoda om å unngå å spekulere for mykje. Ja, det er Senterpartiet einig i, men i den nasjonale debatten har jo regjeringa spekulert i trippelskvis, og trippelskvisargumentasjonen har dukka opp fleire gonger. Det er urovekkjande med auka toll frå USA, og det er fare for at verdsøkonomien vil lide av ein tollkrig, men faren for å bli ramma av EU må vi slå fast er noko oppblåst. Senterpartiet forventar at Noreg blir unnateke beskyttelsestoll frå EU. Det tener både norske og europeiske interesser.

EU seier sjølv at Noreg er deira næraste partnar. Det ville vere oppsiktsvekkjande å skuve Noreg frå seg i den situasjonen vi står i no. EU skal gjennom ei massiv militær opprusting. Det ville vere merkeleg å råke norsk aluminiumsproduksjon, som står for 40 pst. av den samla produksjonskapasiteten i den indre marknaden av ein så kritisk innsatsfaktor, og slik undergrave dei planane kommisjonen har for forsvarssektoren. EU skal t.d. gjennom eit grønt skifte. Det ville vere underleg om EU undergrev sine eigne planar om eit grønt skifte ved å skubbe frå seg verdas grønaste prosessindustri.

I 2018 var talet på EØS-relevante rettsakter som var vedtekne i EU, men ikkje enno ein del av EØS-avtalen, like stort som i dag. Likevel gjekk Erna Solberg med brask og bram ut og forventa at vi ikkje skulle verte råka av nokon beskyttelsestoll. Vi forventar den same proaktive haldninga frå dagens regjering. Noreg skal ikkje opptre tenestevillig overfor EU. Vi skal vere unnateke utan motytingar. Det skulle halde å gjere EU oppmerksam på at det å ramme Noreg med toll ville vere eit dårleg trekk frå deira side. EU skjønar sitt eige beste, og EU-landa er jamt over gode naboar og føreseielege partnarar.

Noreg må ta vare på gode handelssamband med så mange land som mogleg. Det er i norsk interesse. Vi har heller ikkje nødvendigvis dei same handelspolitiske interessene som andre land. Noreg har tent godt på vere ein føreseieleg partnar og ha ein open økonomi. Samtidig har vi behov for å ta vare på eit levedyktig landbruk og eit nasjonalt handlingsrom. I dagens situasjon er det behov for å verne om dei viktigaste prinsippa i norsk handelspolitikk og ikkje handle overilt eller tenestevillig.

Senterpartiet ønskjer regjeringa lykke til med å avklare så mange spørsmål som mogleg med så mange handelspartnarar som mogleg – og gjerne så raskt som mogleg gje norsk næringsliv føreseielege rammer.

Sivert Bjørnstad (FrP) [12:35:10]: La meg få begynne med å takke statsråden for en god redegjørelse. At det er bare noen måneder siden sist, belyser dessverre hvor alvorlig og bekymringsfull situasjonen rundt handel og verdenshandel – toll – er i dag. Plutselig virker det veldig lenge siden Berlinmurens fall. De siste 30, 40, 50 årene har vært preget av stor optimisme, globalisering, internasjonalisering og demokratisering. Vi som var barn av 90-tallet, har stort sett bare levd i fredelige tider. Nå ser vi dessverre at det er i ferd med å endre seg, også på vårt kontinent, og det er alvorlig.

De siste tiårene har milliarder av mennesker kommet ut av fattigdom. Fellesnevneren er handel, åpne markeder og økonomisk vekst. Det er et bitte lite vindu i verdenshistorien hvor dette har vært mer regelen enn unntaket, og det er også den perioden hvor det har vært størst økonomisk vekst. Verden har vanligvis vært preget av handelshindringer og proteksjonisme, men de siste tiårene har gavnet alle – selv om venstresiden ynder å si at det stort sett er stormaktene som har tjent på åpne markeder, og selv om Trump mener at det er utviklingsland og Kina som har tjent på dette. Faktum er at alle land i verden – stort sett – har tjent på åpne markeder.

Men heldigvis er ikke alt negativt. Norge er medlem av EFTA, og EFTA-samarbeidet fungerer svært godt og effektivt for tiden. Det konkluderes mange nye avtaler, og en del avtaler oppdateres også. Vi skal debattere India senere i dag, men også Thailand, Moldova, Ukraina og muligens også Malaysia i tiden som kommer, og dette er viktige avtaler for Norge og EFTA-statene.

Statsråden nevnte tre bekymringer: Økt toll til USA, beskyttelsestiltak i EU og verdensøkonomien. Grunnen til at det er helt riktig å være bekymret, er jo ikke eksport i seg selv, men det er knyttet til de arbeidsplassene, særlig langs hele kysten i Norge, som er veldig utsatt. 20 pst. av de sysselsatte jobber med eksport. Og det er jo ikke, i hvert fall ikke for oss, fordi eksport er et mål i seg selv, men det er klokt med en arbeidsdeling i verden, og det er klokt at Norge utnytter sine komparative fortrinn til å produsere det vi er gode på, som også representanten Astrup var inne på, og at andre produserer det de er gode på. Det vi er flinke på, bidrar til å skape verdier her hjemme, og det gjør verden til et bedre sted der ute.

Statsråden sa også at det er viktig at vi feier for egen dør når det gjelder EU-regelverk. Det hadde også vært fint om Norge hadde feid for egen dør når det gjelder toll, tariffer, men dagens regjering har altså økt tariffene, tollsatsene, på en rekke produkter de siste årene. Det mener jeg – i lys av dagens situasjon – ser svært uklokt ut. Vi burde ha gått den andre veien og heller sikret mer frihandel og færre handelsbarrierer. Det kunne jeg også sagt – og det sa jeg også – til den forrige regjeringen, som hadde brexit-avtalen, hvor man valgte å ofre en del sjømat-arbeidsplasser, bearbeiding, mot at man ikke har litt mer Stilton-ost i butikkene. Verdiskaping og arbeidsplasser bør vektes høyere også av Norge når vi innføre tollsatser.

Så er også jeg bekymret, men mindre bekymret enn regjeringen, tror jeg, for dette med at mottiltak fra EU skal ramme oss. Prinsippene er akkurat de samme som i 2018. Selv om omfanget er større, er altså prinsippene like. Jeg tror det er lurt å holde hodet kaldt, å ha tunga rett i munnen og unngå spekulasjoner – og gjøre jobben her hjemme og med våre handelspartnere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:40:26]: Takk for statsrådens redegjørelse. Det er utvilsomt en usikker tid med store endringer, og for norske bedrifter og norsk økonomi kan det ikke være tvil om at det er alvorlig.

Jeg er redd for at det er lett å møte denne tiden med en holdning om at dette må vi bare håndtere nå – komme oss igjennom på en eller annen måte. Det er åpenbart vanskelig å spå framtiden, og det er vanskelig å holde stø kurs i urolig farvann. Vi må derfor ikke møte endring og uro med et forsvar for det bestående, men snarere med vidsyn og en retning for hvor vi ønsker oss.

Den pågående handelskrigen, som vi kanskje bare har sett starten på, er dypt alvorlig. Den er alvorlig fordi økonomisk nedgang vil være dramatisk for folk flest verden over, ikke minst i USA akkurat nå, og i økonomiske nedgangstider kan autoritære krefter som vil svekke demokrati og fellesskap, vokse. Det har vi sett før. Handelskrigen er alvorlig fordi den er kaotisk og uforutsigbar i en allerede kaotisk og uforutsigbar tid.

Det er en handels- og ikke minst klassekrig ikke først og fremst mellom land, men mellom noen få, veldig rike mennesker og arbeidsfolk i hele verden. Vi må skille mellom det og det at det globale handelssystemet vi hadde fra før av, ikke var bra, for dagens handelssystem er grunnleggende urettferdig. Handelspolitikken som vi har i dag, har beriket noen veldig få mennesker på bekostning av veldig mange andre. Når arbeidere ikke lenger har råd til det de selv produserer, og de rike sparer veldig mye av sine penger, gir det et overskudd av produserte varer i noen deler av verden som dumpes i andre deler av verden.

Det er ikke bare et spørsmål om riktig fordelingspolitikk i de ulike landene. Global og nasjonal ulikhet bidrar til selvforsterkende ubalanser i handelssystemet – ubalanser som igjen skaper ulikhet og misnøye, og som forsterker miljøproblemene.

Det er naturlig at man i krisetider ønsker å forsvare det man har. Det føles kanskje trygt. Men jeg tror vi kan konkludere med at det nå kommer endringer enten vi vil eller ikke, og spørsmålet må være hva som skal være Norges posisjon og rolle i disse endringene. Handel er tross alt kun et virkemiddel for å oppnå mål, og derfor må Norge nå være tydelig på hva de målene er. Det bør være et forsterket internasjonalt samarbeid for en grønnere og likere verden, der handel er et virkemiddel for at folk skal kunne leve et godt liv uansett hvor de bor.

Derfor bør også Norge nå gå sammen med Europa, både EU og øvrige nasjonalstater, og søke et bredere økonomisk samarbeid og handelssamarbeid som er tuftet på at nasjonene har lik styringsrett og politisk handlefrihet til å beskytte arbeidslivet, offentlige tjenester, folkestyre, miljø og naturressurser.

Europa og Norge kan ta en lederrolle i nye frihandelsavtaler med land i sør, og vi bør bruke hele verktøykassen i den økonomiske politikken – med gjeldsslette, åpenhet om pengestrømmer og skatt. Framfor å svare på økt toll med økt toll bør vi f.eks. jobbe for internasjonal formuesskatt, som treffer nettopp de oligarkene som nå er pådrivere for å tjene på handelskrigen, noe også Gabriel Zucman har tatt til orde for.

Som en liten, åpen økonomi er Norge og norsk næringsliv avhengig av velfungerende handel, og vi må sikre handelsavtaler som gir norske bedrifter tilgang til verdensmarkedet. Men vi kan heller ikke bare vente på at økt toll kanskje treffer oss. Vi må også reorientere oss. Det betyr selvfølgelig et tett samarbeid med Europa og en avtale for å unngå EUs eventuelle straffetoll, men ikke minst må det bety å lede framover mot nye muligheter.

Bjørnar Moxnes (R) [12:44:54]: Over hele Vesten ser vi kraftige politiske reaksjoner mot konsekvensene av 30 års nyliberalisme, deregulering og frihandel. Den politikken som ifølge høyrekreftene skulle skape velstand og fred, har heller ført til kraftig økende klasseskiller, avindustrialisering, arbeidsløshet, håpløshet og raseri. Vi ser også at krisen i kapitalismen har blitt møtt med sosialisme for dem på toppen og så er regningen sendt til vanlige folk, til arbeidsfolk i land etter land. At dette skaper raseri, burde ikke overraske noen. At også troen på frihandelens velsignelser er noe svekket, burde heller ikke overraske noen, men de større partiene i salen snakker som om ingenting har skjedd og vil ikke innse at det er en ny situasjon i verden, også i Vesten, som vi nå må forholde oss til på en ny måte.

Det som er oppsiktsvekkende, men kanskje ikke overraskende, er at både Arbeiderparti- og Høyre-topper som bestandig har vært for EU-medlemskap og vært for mest mulig harmonisering og underleggelse under EU, nå bruker Trump og tollkrigen som en brekkstang for å presse gjennom enda mer EU-servilitet i den norske nasjonalforsamlingen. Vi får høre fra utenriksministeren og fra næringsministeren at hvis vi ikke er snille gutter og jenter og tar igjen etterslepet på innføring og innlemming av EØS-direktiver, kan vi straffes av EU med tollmurer mot Norge.

Dette er, for å si det rett ut, ren skremselstaktikk fra regjeringen som attpåtil undergraver Norges posisjon vis-à-vis EU. Som det ble nevnt av Senterpartiet, var ikke etterslepet noe større i 2018. Da fikk Norge unntak fra EUs regler mot USA. Det er mindre etterslep nå enn det var i 2018 – det ligger i snitt på rundt 500 rettsakter årlig. Vi burde hørt fra regjeringen vår i den offentlige debatten at det Norge eksporterer til EU – energi, fisk og aluminium – er varer som inngår i EUs eget produksjonsliv og egen økonomi. De trenger og har god bruk for å få aluminium, fisk og energi fra Norge. Det er verken noen hjemmel eller grunn til å innføre dyrere import av disse varene til deres egen økonomi, for det vil bety at EU straffer arbeidsplassene i EU – om det er fiskeforedlingsarbeidsplasser i Polen, om det er hele bilindustrien i Tyskland, eller om det er import av energi som holder folk, kjøkken, hus og hjem varme og gående, import av energi fra Norge.

Dette burde vært framført som regjeringens tydelige talepunkter ut til opinionen og også overfor EU, at Norge er en stabil handelspartner for EU. Vi er en god nabo for EU. Det vi eksporterer, inngår i EUs egen produksjon og økonomi, og de trenger oss til den produksjonen. Vi har også masse import av ting vi trenger fra EU. Det er en gjensidighet her, men det hører vi lite om fra regjeringen. Det er i stedet skremsler om etterslepet og – etter vårt syn – et misbruk av Trumps tollkrig for å presse gjennom at vi skal si ja til enda flere direktiver fra EU enda raskere. Men EU har ingen hjemmel for å trekke den typen forbindelser mellom manglende innlemmelse av direktiver på den ene siden og å innføre straffetoll mot Norge på den andre siden.

Vi må ha litt mer selvtillit i møtet med EU, stå opp for norske interesser tydelig og gjerne snakke sant om det som er realitetene når det gjelder vår adgang til å selge varer til EU, og EUs manglende adgang til å skulle straffe oss for det Trump måtte finne på mot EU. Det er det ingen grunn til og heller ingen hjemmel for, og det burde vært sagt tydelig fra Norges regjering.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:49:57]: Eg vil på vegner av Venstre starte med å takke og rose statsråden for det som etter mitt syn var ei god og presis skildring av alvoret i den situasjonen vi no har rundt global handel i det større, breie globale perspektivet, for det er eit faktum at global frihandel har løfta millionar av menneske ut av fattigdom. Eit lite, eksportretta land som Noreg har sterk interesse av at vi har ei verd med klare spelereglar for handel og ei openheit i økonomien. Det er til det beste for Noreg, det er til det beste for velstand og utvikling, spesielt for folk i fattige land, og det er viktig for norske distrikt og lokalsamfunn, som statsråden gav mange konkrete og etter mitt syn godt dekkande døme på. Eg var sjølv og besøkte Hydro i Høyanger for eit par veker sidan. Statsråden seier ho skal til Årdal i kveld. Det finst mange slike eksempel på kor viktig det er at vi greier å stå opp for internasjonal handel, og at Noreg er kopla på der vi skal vere kopla på. Dette blir det viktig at vi greier å halde på i tida framover.

Samtidig, ut frå det bildet: Kva gjer vi no, i ein situasjon og i ei verd der USA driv tollkrig? Vi har ein handelspolitisk krig i verda på brei front. Vi har ein annan økonomisk stormakt som heiter Kina, som ikkje driv med tollkrig, men med massiv subsidiering og som utkonkurrerer industri og det vi har prøvd å byggje opp i Noreg og Europa på mange område. Midt oppi dette har vi EU, som prøver å stå saman i Europa og byggje felles konkurransekraft, og som vi er kopla på gjennom EØS-avtalen. Midt oppi dette står Noreg.

Den førre næringsministeren, Jan Christian Vestre, sa for to år sidan at grensene mellom den indre marknaden i EU – der Noreg er med gjennom EØS-avtalen – og handelspolitikken til EU som ligg utanfor EØS-avtalen, er blitt mindre tydelege. Dei har i alle fall ikkje blitt meir tydelege i løpet av dei to åra som har gått sidan den gongen. Vi er i same båt. Vi er eigentleg nøydde no til å gjere eit val. Skal vi vere ein manøvrerande liten nasjon på utsida av dei store aktørane som prøver å finne sine posisjonar i handelen, eller skal vi seie at vi faktisk er ein del av Europa og ein felles europeisk marknad som prøver å stå opp for felles spelereglar, for ein felles økonomi, og at vi ikkje lenger vil sitje og vere der eg oppfattar at partiet Raudt er? Då den førre kommunal- og distriktsministeren gjekk på som statsråd i 2023, sa han at for han var EU hovudmotstandaren i norsk distriktspolitikk. Det er ein ganske stor kontrast mellom det å sjå på EU som hovudmotstandaren og det dagens næringsminister seier i dag, nemleg om betydninga av at vi faktisk står på lag med Europa.

Næringsministeren seier at ho og regjeringa er på jobb kvar dag for å stå opp for norske interesser. Det tvilar eg ikkje på, men det er framleis slik at det er vanskeleg å få tak i den overordna strategien og linja i det regjeringa gjer, dvs. om det er å faktisk vere på lag med EU, rydde opp og vere ein del av eit Europa som samarbeider i ei kritisk tid, ikkje minst med det som no skjer i USA, eller om det er å vere denne vesle, manøvrerande nasjonen på utsida.

Eg merka meg at statsråden i innlegget sitt sa at dei legg til grunn at vi skal få tollfritak frå EU, og samtidig at vi ikkje skal svare på tollauken til USA. Det skal altså EU. Korleis skal dette hengje saman? Korleis skal ein tru at vi kan sitje her og drive med «cherry-picking» på alle frontar og vere denne lille nasjonen ute? Korleis blir dette oppfatta når regjeringa òg proklamerer at vi ikkje skal implementere energidirektiv på mange år enno? Dette blir vanskeleg. Eg kunne ønskje at statsråden sa noko meir om korleis vi faktisk skal ta den overordna strategiske situasjonen slik vi står no, slik at vi ikkje endar opp som eit transittland for Tesla og andre amerikanske varer til Europa. Eg slit med å sjå linja i det regjeringa gjer.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:55:17]: Det er urolege, uoversiktlege og til dels uforståelege tider me lever i. Det er all grunn til å frykta resultatet av Trumps handelskrig, anten du driv eiga bedrift eller ikkje, og uansett om du lever i Oslo, Brussel, Finnmark eller Årdal i Sogn. Hundretusenvis av norske arbeidsplassar er eksportretta, men i praksis er me alle heilt avhengige av at dei internasjonale handelssystema fungerer.

Eg forstår at mange i Noreg no lurer på: Vil me verta ramma av auka toll, auka prisar og auka rente? Korleis vert omsetninga i min familiebedrift i år? Har eg råd til å betala løningane til mine tilsette? Vil eg ha råd til å betala huslånet mitt i år?

Den aller største klumpen me har i magen, har me likevel av ein veldig god grunn. I ei tid der klimaet på jorda er i ferd med å nå ei rekkje vippepunkt, burde alt me set i fokus som politikarar, som næringsliv, som sivilsamfunn og som enkeltmenneske, vera å stoppa naturtapet, å sikra nok mat og ei leveleg verd til barna og naboane våre i tiåra som kjem, å endra den enorme sløsinga med naturressursane som no skjer, og å få til overgangen til eit lavutsleppssamfunn der livskvalitet og ikkje forbruksvekst står i sentrum.

I staden går no krefter og pengar i alle land i verda i aukande grad til krig, til handelskrig og til opprusting. Verdssamfunnet har ikkje klart å samla seg til ein skikkeleg dugnad for klima, natur og menneskeleg sikkerheit. I staden får Israel gjennomføra folkemord for open scene, Putin kan invadera demokratiske naboland, mens Trump trugar med å annektera nye landområde omtrent annakvar dag. Det rasar no over 100 krigar og væpna konfliktar i verda, og dei varer stadig lenger.

Som det vert sagt: Småstatar som Noreg tapar på trumpismen og at jungelens lov får gjennomslag. Difor er det presserande at Noreg no sluttar opp om dei demokratiske systema me har, og står saman med våre vener og allierte naboar for stabilitet og sikkerheit.

Regjeringa må kraftig trappa opp arbeidet for

• at nye handelsavtalar stiller bindande klima-, natur- og miljøkrav i tråd med Parisavtalen og tilrådingane frå FNs naturpanel

• at Noreg vert ein pådrivar for at eksisterande og nye handelsavtalar respekterer og støttar menneskerettar og demokrati og ikkje undergrev moglegheitene utviklingsland har til å byggja opp eigen industri og matproduksjon

• at me får til avtalar som legg til rette for auka norske investeringar i utviklingsland, føresett at det skjer på premissa til lokalbefolkninga, og at openheitslova må gjelda

• at ein støttar EUs arbeid for å sikra eigen produksjon og foredling av kritiske råmateriale, og at denne produksjonen opprettheld miljøkrav

Sist, men absolutt ikkje minst: Noreg må starta forhandlingar om fullt EU-medlemskap. Demokratiske krefter i EU er det viktigaste forsvarsverket me har mot høgrepopulismens frammarsj og mot dei største truslane me står overfor. I kampen for å regulera verdshandelen, for å få bukt med dei mektige tekgigantane og oligarkane som no styrer uhindra i både USA og Russland, og for å få til regulering av ny teknologi som KI og autonome våpen, er EU vår aller viktigaste arena. Ikkje minst er EU den fremste krafta i verda for ein betre klimapolitikk som kan redda livsgrunnlaget vårt.

Ein ny handelsavtale med India skal behandlast her i salen i dag, og la meg vera litt mørk og litt personleg, for la oss ikkje innbilla oss at India er eit velfungerande demokrati. Eg studerte sjølv på den kanskje siste liberale institusjonen som fantest i India, og den gongen, på JNU Delhi, kom det på natta inn væpna styrker og kidnappa medstudentane mine. Muslimar forsvann, og me såg dei aldri igjen. Det hindunasjonalistiske styret til Modi er ekstremt skremmande og har gjort, og gjer, veldig mykje av det same som Trump no får til i USA.

Tyskland har nettopp vore gjennom eit parlamentsval der populistar på ytre høgre, direkte og indirekte støtta av oligarkane i Det kvite huset, har vakse kraftig. I andre europeiske land raslar òg ytre høgre med sablane, sånn som dei gjer her i Noreg, og miljø- og fredsaktivistar vert no fengsla i land der me inntil for kort tid sidan ikkje trudde at sånt var mogleg.

Heldigvis er biletet samansett. I mange europeiske land har grøne EU-positive parti auka oppslutninga si, og dei demokratiske kreftene i EU held førebels stand. Fellesskapet mellom europeiske naboar og allierte treng å styrkjast, ikkje svekkjast. Eg registrerer at Senterpartiet, Raudt og SV sit fast i argumenta frå 1994, men det mest urovekkjande er at dei store partia, Arbeidarpartiet og Høgre, ikkje tør å ta EU-debatten. Det er uansvarleg ikkje å ta leiarskap i den alvorlege situasjonen Noreg og verda står i no.

Statsråd Cecilie Myrseth [13:00:31]: Norge er, som vi alle har sagt, et lite land, men vi er likevel et viktig land på veldig mange områder, også når det gjelder handel. Denne debatten viser veldig tydelig hvor mye endring det er som pågår på én gang i verden nå, og hvordan det også påvirker og treffer oss, enten det gjelder demokrati, styresett eller handel, som skjer nå. Det er mange kriser og konflikter i verden nå som påvirker oss sterkt.

Jeg vil takke Stortinget og de som er i salen nå, for en veldig god og viktig runde. Jeg tror det er viktig også for næringslivet og bedriftene våre at vi er samlet når det gjelder de viktige punktene nå. La meg nevne noe:

Når det gjelder EØS og etterslepet, er det viktig å si at forskjellen på å være med og å ikke være med i EU, er at Norge også må gjøre sine egne vurderinger knyttet til de ulike EØS-sakene – og det gjør vi også. Det er også ganske mange av disse sakene som det er uproblematisk å ta inn, og da tar vi dem også inn.

Det er også helt riktig at når man er en del av en avtale, har man forpliktelser å opprettholde, og det er det vi gjør når vi tar ned etterslepet. Vi kan ikke bare la være å gjøre det, ut fra hva som passer oss, men vi skal gjøre egne vurderinger av alle enkeltsakene som kommer. Det gjør vi, men nå tar vi inn flere også. Det er viktig, og det ble ikke minst klart i forbindelse med EØS-møtet i forrige uke. Det kommer også til å være enda mindre etterslep når vi når sommeren.

Det blir sagt mye om frihandelsavtalene. La det være sagt: Denne regjeringen har jobbet veldig godt og vært veldig utålmodig når det gjelder å få på plass flere frihandelsavtaler. I dag skal vi behandle en sak om avtale med India, men jeg kan også nevne Chile, Kosovo og Moldova. Jeg undertegnet også selv en avtale med Thailand for veldig kort tid siden. Dette gjør vi fordi vi er opptatt av dette – det å knytte seg til flere markeder er viktig for norsk næringsliv. Men det skal selvfølgelig skje på en klok måte og på en måte som er i norsk interesser. Det skal også være gode avtaler for de landene vi inngår avtale med. Derfor er selvfølgelig sosial bærekraft viktig i alle de avtalene vi nå jobber med. Som representanten Sivert Bjørnstad sa, jobber vi veldig godt sammen med de andre landene i EFTA for å få på plass flere avtaler. Det er forhåpentligvis ikke lenge til vi kan signere avtale med både Malaysia og Mercosur-landene.

Man snakker om at det tar for lang tid, men da vil jeg bare minne om at det for det første er fire land som forhandler med andre parter, og dem man forhandler med, skal også bli enige. Det er mye vi kan styre fra Norge, men vi kan ikke styre alt, og vi kan ikke styre hele verden.

Til diskusjonen om hvorvidt man driver med skremsler: Jeg advarer mot den typen påstander, som Rødt tok veldig til orde for her. Det er ingen som misbruker den situasjonen vi er i, men det er viktig å ta inn over seg realitetene – jeg håper at Rødt også snart gjør det – for det er en alvorlig situasjon vi står overfor. Vi kan ikke si at vi ikke skal forholde oss til våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, og samtidig forvente at den andre parten skal holde seg til det vi mener er forpliktelsene i avtalen.

Det er ulike regelverk som gjør at vi er bekymret. Det ene er regelverket for beskyttelsestiltak som er i WTO, og det andre er det som handler om at vi skal ha lik tilgang til det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Vi kan ikke hvile før vi vet det går bra. Vi har tro på at dette skal gå bra, men det vet vi ikke ennå. Vi vet heller ikke hva vi skal forholde oss til. Hva som eventuelt kommer av tiltak, når de kommer, og hvordan de vil berøre oss – norske interesser og norske arbeidsplasser – må vi følge med på. Derfor er dialog veldig viktig. Da nytter det ikke å bare sette opp en pekefinger med et norsk flagg på og si at vi skal ha, uansett, som Rødt tar til orde for her. Det er en uklok linje, og det tjener ikke norske interesser.

Igjen: Vi kommer til å diskutere dette mye framover. Det er viktig for regjeringen å ha en så god og tett dialog med Stortinget som mulig når det gjelder handelspolitikken. Det er jeg ganske sikker på at alle eksportbedrifter og næringslivet rundt omkring i Norge også er opptatt av. Jeg takker veldig for dette samarbeidet.