Alfred Jens Bjørlo (V) [14:10:40]: Noreg er ein romnasjon. Romnæringa er ei av dei mest avanserte og raskast veksande næringane vi har, med verdas fremste miljø for satellittkommunikasjon i arktiske polarområde, eigen oppskytingskapasitet på Andøya og høgteknologiske bedrifter som opererer i heile verdikjeda, frå satellittar og sensorar til analyse- og datatenester – sjølv om mykje av dette skjer under radaren, bokstaveleg talt, for dei fleste av oss.

Romnæring er likevel meir enn ei næring. Det er ei strategisk kraft som grip inn i forsvar, beredskap, klimaovervaking, energiforsyning, transport og ressursforvaltning. Heile samfunnet vårt er avhengig av trygg, robust og påliteleg tilgang til romkapasitet.

La meg gje tre døme på korleis romkapasitet er sentralt i Noreg i dag – og mange fleire kunne ha blitt gjevne:

• I nordområda bruker Forsvaret og sivile aktørar satellittar til overvaking av norsk luft- og sjøterritorium. Det gjev oss situasjonsforståing og tryggleik, ikkje minst i møtet med auka militær aktivitet frå utanlandske aktørar.

• I fiskerinæringa nyttar Fiskeridirektoratet satellittdata for å avsløre ulovleg fiske og overvake fiskebestandar. Det sikrar ressursane våre og skaper forvaltningstryggleik i kystsamfunn.

• Innan beredskap og redning bruker Hovudredningssentralen satellittbasert kommunikasjon og posisjonering for å redde liv til lands og til sjøs. Når kritiske situasjonar oppstår, er det ofte romkapasitet som gjer det mogleg å handle raskt.

Dette er ikkje framtid, dette skjer her og no, og det er berre eit lite utval av alle bruksområda.

I ei stadig meir uroleg og uføreseieleg verd er den tilgangen – og ikkje minst kven som har kontroll på denne teknologien og kapasiteten – blitt endå meir kritisk. Ofte er det snakk om eit samspel mellom norsk teknologi og infrastruktur, europeisk teknologi og infrastruktur og teknologi og infrastruktur frå andre land, spesielt USA, utan at den enkelte sektoren og kunden som kjøper inn og brukar romkapasitet, nødvendigvis er så bevisst på kva som er kva.

Den bevisstheita må vi frå no av ha – i alle sektorar og på alle område. Det poenget kan og må ikkje undervurderast. Vi klarer oss ikkje åleine i Norge, men vi må byggje vår eigen teknologi og infrastruktur sterkast mogleg og samtidig kople oss mest mogleg på EU og Europa, og gjennom det bli mindre avhengige av teknologi og kapasitet frå land som har, eller i framtida kan få, andre sikkerheitspolitiske interesser og mindre demokratiske styresett enn oss.

EU er no i ferd med å byggje opp neste generasjon romprogram for å sikre europeisk eigenevne, både for tryggleik, miljøovervaking og kommunikasjon. For medlemslanda er det ein unik sjanse. For Noreg, som ikkje er medlem, er det både ei utfordring og ei moglegheit.

Vi må kople oss tettare på EU. Vi må sørgje for å delta fullt ut i Copernicus og Galileo og i alle EUs nye romprogram, og i programma til ESA, ikkje berre for å bruke tenestene, men for å styrkje vår eigen kapasitet, våre bedrifter og vår tryggleik.

Stortingsmeldinga om norsk romverksemd frå 2019, romstrategien, var god på det tidspunktet den var laga. Likevel: På dei fem åra som har gått, har teknologiutviklinga og den sikkerheitspolitiske situasjonen endra seg i dramatisk fart. Det må vi møte, ikkje med enkelttiltak, og neppe heller med å lage ei heilt ny stortingsmelding frå grunnen av, men etter mitt og Venstres syn i alle fall på dei følgjande måtane:

1. Vi treng ein ny og utvida nasjonal romstrategi, som i lys av den nye sikkerheitspolitiske situasjonen set føringar for kva Norge har som mål å utvikle og skaffe av eigne romkapasitetar, på tvers av sektorar.

2. Vi treng ei mykje meir tydeleg og kraftfull overordna koordinering av statleg innsats på romområdet.

3. Vi må – i påvente av eit norsk EU-medlemskap – sikre full og langsiktig deltaking i romprogramma til EU.

4. Vi må sikre langsiktige investeringar i ESA, også i dei frivillige programma, og unngå at «nestenulykkene» i 2017 og 2021 skjer igjen også hausten 2025.

Vi skal vere stolte av det Noreg har fått til på romområdet, heilt sidan den første utskytinga frå Andøya tilbake i 1962. Vi har fantastiske kompetansemiljø på satellitt og «space», noko som er ein altfor lite kjend norsk skatt, ikkje minst i dagens geopolitiske situasjon.

Likevel er det ikkje nok. Skal vi sikre både auka verdiskaping, teknologisk forsprang og nasjonal tryggleik, må vi sørgje for ei kraftsamling for norsk romnæring, ein oppdatert og forsterka samla strategi og eit sterkare samarbeid med EU.

Eg er spent på å høyre svaret frå statsråden, og ser fram til debatten.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:15:56]: Jeg vil første takke representanten for å ta opp et tema som jeg også har et stort engasjement for, og også takke for at representanter for industrien har kommet i salen for å lytte på en viktig debatt.

Romvirksomheten får stadig større betydning, og Norge spiller en stor og viktig rolle. Jeg tror også det er mange som ikke er klar over hvor viktig og hvor stor Norge faktisk er når det gjelder romindustri. Vi har helhetlige verdikjeder med utgangspunkt i hvor vi ligger. Det betyr at vi har tilgang på polarbane med nedlastning av data, så nordområdene er vårt virkelig store fortrinn når det gjelder utvikling av romnæringen og romindustrien.

Det skal vi være veldig stolte av, og vi skal gjøre det vi kan for å legge godt til rette for denne næringen, som ikke bare er viktig for Norge, men også internasjonalt er en viktig næring. Den blir stadig viktigere også når det gjelder beredskap, forsvar og sikkerhet. Da er det som skjer her fra Norge viktig også i Europa.

Det å sikre at vi nå har et godt samarbeid, ikke minst med EU og ESA, er utrolig viktig. Jeg var selv i Brussel på torsdag og møtte også kommissæren for rom og forsvar, Kubilius. Han vet veldig klart at vi ønsker å være en fullverdig deltaker i de nye romprogrammene når de kommer, for deltakelse i romprogrammene er en grunnstein i den norske romsatsingen. Mer enn 80 pst. av bevilgningene fra Nærings- og fiskeridepartementet går nettopp dit.

Jeg kan også forsikre om at jeg ikke har glemt at det er en ministerkonferanse i ESA i år, der budsjettrammene legges for de neste årene. I tillegg dekkes særnorske behov gjennom nasjonale satsinger eller gjennom bilateralt samarbeid, f.eks. der en stor grad av nasjonal kontroll også er nødvendig.

Næringen er i vekst, og regjeringen satser på industrien, særlig gjennom aksen Andøya– Narvik–Tromsø–Svalbard. Og norske aktører i privat næringsliv, forskningsmiljø og det offentlige bidrar med teknologi og løsninger som sørger for at både staten og samfunnet kan dra nytte av de rombaserte tjenestene. Disse miljøene er helt nødvendige brikker i verdikjeden som sikrer at vi har stor nytte av romvirksomheten.

Den årlige bevilgningen til romvirksomhet over Nærings- og Fiskeridepartementets budsjetter i 2025 er på 1,6 mrd. kr, og i 2021 var omsetningen av norskproduserte romrelaterte tjenester og varer på om lag 11 mrd. kr. Samme år sysselsatte sektoren 2 700 arbeidstakere. I tillegg er det en rekke aktører som tar aktivt i bruk teknologi, tjenester og data knyttet til rommet i sin daglige virksomhet. Noe av det jeg også lærte da vi hadde innspillsmøte om dette i Tromsø i slutten av januar, var at til og med når det går mange skred, som det gjør i fylket jeg kommer fra, er dataene vi laster ned, utrolig viktig for også å redde liv.

Romvirksomheten har alltid hatt en sterk forsvars- og sikkerhetsdimensjon, og det har vi som regjering hatt søkelys på i flere meldinger til Stortinget, bl.a. i totalberedskapsmeldingen og i Langtidsplanen for Forsvaret. Og i den sikkerhetspolitiske situasjon vi er i nå, kommer det til å bli enda viktigere at vi både knytter oss til EU, til Europa, og samarbeider mer enn før. Vi har som land deltatt i EUs romaktiviteter siden starten. Det samarbeidet som er forankret i EØS-avtalen, har tjent både Norge og EU godt, og i lys av den situasjonen vi er i nå, blir det enda, enda viktigere. I dialogen med Europakommisjonen framheves også hvordan norsk deltakelse er til fordel for EU. Det har vi hatt flere samtaler om, senest forrige uke, som jeg nå har nevnt.

Det er mye, mye bra som skjer, ikke minst at vi har utviklet Andøya Spaceport. At vi nå forhåpentligvis snart får til en oppskyting fra Andøya, ser jeg veldig, veldig fram til. Det er mye som skjer, det er mange høydepunkter også dette året, og jeg er veldig stolt over å få være med på det som skjer. Norge har all grunn til å være stolt, og vi må fortsette å satse på denne viktige næringen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:21:02]: Eg takkar statsråden for svaret. Dette er jo, som statsråden seier, ei næring der Noreg har sitt tyngdepunkt og si styrke i nord, frå den landsdelen som statsråden sjølv kjem frå og med rette er stolt over. Nettopp denne kombinasjonen av at vi har eit sterkt næringsmiljø, og at vi har ei strategisk plassering langt mot nord, som gjer at vi har lokasjonar som er eigna for å ta imot satellittsignal som er unike utskytingsmoglegheiter, vi har ein infrastruktur og eit kompetansemiljø saman på eit område som berre blir viktigare og viktigare internasjonalt, er eit fantastisk godt utgangspunkt.

Eg er godt nøgd med det statsråden sa om betydninga av forholdet vårt til EU og å vere tett på og integrert i alt som skjer der. Statsråden sa at det å vere inne i EUs Space-program er sjølve grunnsteinen for det vi elles skal gjere, så det er heilt rett. Eg skal ikkje kommentere det noko meir no, anna enn at dette er jo endå eit bevis på kor viktig det er at vi no, overordna sett, har eit godt og ryddig forhold til EU, enn så lenge som vi ikkje er fullverdig medlem – dit Venstre ønskjer at vi skal og bør kome – men i mellomtida må vi passe på. Dette er eit utruleg godt døme på å vere innanfor på «space»-området. Det er ein av grunnane til at vi må ha eit godt, ryddig og konstruktivt forhold til EU også på andre område.

Det eg vil utfordre statsråden på å seie litt meir om, og som eg også tok opp i min interpellasjon, er dette med betydninga av at vi skal kunne greie å få til meir samhandling på tvers, samordning på tvers i den norske staten, på tvers av sektorar, på tvers av departement på korleis vi byggjer «space»-strategiar. Som er var inne på, er det enormt mange statlege etatar og aktørar som brukar satellittdata, som byggjer sine system for overvaking – på samferdsel, på beredskap, på miljø og klima. På veldig mange område blir det jobba med løysingar som handlar om satellittbaserte system, og som er kopla til norsk romstrategi.

Er statsråden einig i at vi er nøydde til å bli endå tydelegare på ei overordna, tverrdepartemental samhandling knytt til korleis vi byggjer og samordnar verksemda vår innanfor romfart og romkapasitetar, korleis vi kan løfte dette frå å vere næringspolitikk til endå tydelegare å bli ein del av dei samla strategiane også for korleis vi byggjer offentleg forvaltning, og gjer den robust og mest mogleg uavhengig av krefter utanfrå som vi ikkje ønskjer å vere avhengige av i tida framover?

Statsråd Cecilie Myrseth [14:24:19]: Det å være godt koordinert og ha samhandling på tvers av de ulike interessene er selvfølgelig utrolig viktig. Det gjøres også i dag. Jeg var selv medlem i den samme komiteen som representanten Bjørlo er nå, da forrige rommelding ble behandlet. Det var viktig, men meldinger og strategier i seg selv er jo ikke det aller viktigste. Det er hva man faktisk gjør, hvordan man følger dem opp, og hvordan de etterpå virker etter intensjonen.

Om man nå skal ha en ny strategi eller ikke, synes jeg er litt tidlig å si, men det er viktig for meg at vi har en rompolitikk som fungerer både ut fra den situasjonen vi er i nå – med tanke på verdensbildet, mer sikkerhet og mer beredskap – og at de ulike delene av næringene og kompetansemiljøene finner hverandre på en god måte for å kunne utvikle næringen til det aller beste for både Norge, våre allierte og dem vi samarbeider med. En bra ting med denne næringen er at den er så høyteknologisk at den også bidrar med ringvirkninger. Man får opp andre miljøer som igjen vokser og utvikler seg fordi vi har dette.

Så kan jeg kanskje nevne Secure Connectivity, som er en viktig del av programmene som nå foreligger. Der har det vært første formelle forhandlingsmøte med EU nå i slutten av februar.

Igjen: Å bli en fullverdig del av de nye EU-programmene er et viktig mål for regjeringen. Det er også tydelig uttrykt overfor kommisjonen i flere runder, og vi kommer til å følge det opp. Det handler igjen om at det Norge har å tilby, også er viktig for dem vi samarbeider med. Norge har noe å tilby som er helt unikt, som man er avhengig av, og som man benytter seg av verden over – ikke minst datanedlastingen som skjer fra KSAT, som ligger i Tromsø.

Tobias Hangaard Linge (A) [14:26:45]: Jeg vil også starte med å rette en takk til representanten Bjørlo for at han tar initiativ til en romdebatt. Det er veldig flott. Jeg er glad for at det er stor tverrpolitisk interesse for norsk romindustri, og at det selvfølgelig er få ideologiske skillelinjer på dette viktige feltet. Det gir grobunn for gode og konstruktive diskusjoner.

Jeg vil også slå fast at Norge er en romfartsnasjon. Vi er et land med enorme havområder og krevende geografi. Teknologien vi får fra romfartsindustrien, bidrar aktivt til bl.a. å holde kontroll med havområdene våre og overvåke klimaendringer, i tillegg til å sikre trygg kommunikasjon og styrke vår beredskap.

Takket være forskningsmiljøer og høykompetente teknologibedrifter har Norge en romindustri som er blant de mest innovative på viktige områder innenfor romfarten. Vi produserer satellitter og forskningsinstrumenter. Vi leverer viktige komponenter til oppskytingsraketter. Vi har verdens største bakkestasjon på Svalbard med KSAT, og vi har Andøya Spaceport, som nå blir Europas første dedikerte oppskytingsbase for småsatellitter. Det er det god grunn til å være veldig stolt over, og det er god grunn til å være stolt over det vi får til her i Norge.

Sterke forskningsmiljøer og høyteknologiske bedrifter til tross er deltagelse i EUs romprogrammer avgjørende. Verdensrommet er grenseløst, og ingen nasjoner har mer eierskap til rommet enn andre. Derfor må Norge være aktive og til stede, og derfor er vi aktive og til stede.

Deltagelsen i programmene fungerer som en akselerator for industrien, hvor bedriftene konkurrerer på like vilkår og vi kan delta i større prosjekter. Det bidrar til både verdiskaping og arbeidsplasser her hjemme. Det ser vi godt på tallene bransjen leverer. Vår deltagelse er også avgjørende for EU. De får tilgang til viktig infrastruktur, som nevnte Andøya Spaceport og bakkestasjonen på Svalbard, i tillegg til alle de innovative bedriftene og miljøene vi har som kan levere til EUs viktige romprogrammer.

Med den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, vil europeisk romsamarbeid bare bli viktigere i årene som kommer. Det betyr at Norges innsats overfor EUs romprogram må fortsette med uforminsket styrke, og vi må sikre gode rammevilkår for romindustrien, slik at satsing på forskning, utvikling og kompetansebygging kan fortsette. Norge har både kompetansen og kapasiteten til å ta en ledende rolle i Europas romfartsframtid. Den muligheten opplever jeg at vi griper til fulle, og innsatsen fortsetter derfor med andre ord.

Siv Mossleth (Sp) [14:29:50]: Nå er det like før den første raketten blir skutt opp på den nye Andøya Spaceport. Rett framfor oss ser vi tidenes mulighet for både Norge og næringslivet. Både romfarts- og dronenæringen i Norge er på vei til stor vekst, når det gjelder både arbeidsplasser og inntjening. Oljenæringen ble stor, laksenæringen ble stor, og nå er det romfarten og droneindustrien som kan bli virkelig stor. Romfart er ikke lenger noe de driver med langt borte i USA, Kina og Russland, og det har det nå heller ikke vært. Det er noe som skjer lengst nord i Nordland, på Andøya. Amerikanerne, japanerne og mange andre nasjoner reiser helt til Nordlands nordligste punkt for å se hva som skjer. De kommer ikke uten grunn, for romfartskappløpet i Europa er nemlig Andøya i ferd med å vinne.

Nordland alene er en 700 km lang kjøretur fra sør til nord. Det er som å reise fra Oslo til Stockholm. Disse avstandene er utfordrende, og mange i nord synes at staten kunne ha tatt større ansvar når det gjelder infrastruktur rundt Andøya Space og dronesatsingen. Da den nye hovedflyplassen på Gardermoen ble bygd, var det jo ikke kommunen som flyplassen ble liggende i, eller fylkeskommunen som hadde ansvar for samferdsel og logistikk rundt den, så man kan trekke noen sammenligninger der.

Droner kan levere varer til avsidesliggende områder, overvåke territoriet og koble sammen lokalsamfunn på nye måter. Det er vanskelig å snakke om romfart uten å blande inn droner og sånt, men for å lykkes med det som skjer på Andøya, må vi bygge kompetanse. Det handler om å utdanne unge mennesker i drone- og romfartsteknologi. Det handler om å samarbeide tverrfaglig for å skape en sterk næring. Vi må ikke bare ha kompetanse på å fly droner eller og sende satellitter ut i verdensrommet. Det handler om å skape en hel industri rundt dette. Den industrien må Norge og Nordlands-samfunnet være en del av, både elever, studenter, næringsliv og det offentlige. Vi må koble oss på.

Denne industrien er ikke uten utfordringer, men vi har globale markeder. Der synes jeg kanskje representanten Bjørlo var litt smal da det bare ble fokusert på EU og EUs romprogram, for romnæringen er så mye mer enn EU. Det er Japan, Canada og USA, og i den sikkerhetssituasjonen vi er inne i nå, er Norge bare enda mer relevant. Andøya Spaceport samarbeider med ESA, avtalene er på plass. Norge og USA har undertegnet en avtale som legger til rette for oppskyting av amerikanske bæreraketter og satellitter fra Andøya Spaceport. Utfordringen framover er at staten som strategisk eier av Andøya Space, må være offensiv og forretningsorientert. Eier må være med og gå i front når det gjelder innovasjon og utvikling. Jeg tror at vi har en stor framtid for romnæringen i Norge, bare vi er offensive og framtidsrettede.

Lene Westgaard-Halle (H) [14:34:11]: Dette er egentlig det mest sexy politikkområdet vi diskuterer på Stortinget: romfartsnæringen. Jeg må innrømme at jeg synes at norsk romfartsnæring er ganske undervurdert, vi snakker ikke så veldig mye om det. Vi står nå midt i en tid hvor verden ser veldig annerledes ut. Internasjonalt ser vi at de fleste nasjoner nå bygger egen teknologi og egen evne nettopp på dette feltet i en helt annen grad enn det vi har sett tidligere. Jeg tror det bare kommer til å eskalere. Vi kommer til å se det innenfor romfart, vi kommer til å se det innenfor teknologi, og vi kommer til å se det innenfor tjenester knyttet til denne sektoren.

EU står overfor et økende press for å styrke sin posisjon på dette fagområdet internasjonalt, og de tar nå en del nye initiativer for å styrke egen kapasitet og uavhengighet. Det bør vi i Norge være obs på, fordi dette gir oss åpenbare utfordringer som et ikke-medlemsland. Når EU nå tar steg og vil noe, og vi står på utsiden, gir det oss ganske store utfordringer.

Norge er i dag veldig avhengig av EUs romtjenester, og så har vi et samarbeid med USA og amerikanske aktører. Det kan by på litt utfordringer framover. Samtidig har den internasjonale interessen for våre områder og våre farvann, nordområdene og Arktis, økt i takt med behovet for å benytte disse områdene noe mer strategisk enn tidligere. Det kan jo være en fordel for oss, men det gjør også at vi i mye større grad er nødt til å henge med i timen enn det vi har gjort tidligere. Utviklingen av en sterk norsk romøkonomi er ganske avgjørende for å sikre Norges unike posisjon, som vi har fordi vi ligger der vi gjør, men særlig når det er knyttet til det å være leverandører i hele verdikjeden, for hvis vi overlater det til utenlandske aktører i den situasjonen vi er i nå, kan vi plutselig en dag sitte med skjegget i postkassen. Jeg tror at hvis vi styrker den verdikjeden vi allerede har i Norge og satser i større grad enn det vi gjør, vil det ikke bare bidra til økt verdiskaping, det vil også gi oss teknologisk innovasjon og styrket konkurranseevne på det internasjonale markedet.

Så må jeg innrømme at jeg er veldig glad når jeg hører Senterpartiet er oppe her og til dels kritiserer punktene fra interpellanten for å være litt smale, for da kan jeg jo, siden det ikke er så mange i salen og det bare er oss her, avsløre at om ikke så veldig lenge kommer det til å bli lagt fram et representantforslag på dette fagområdet, og det kommer til å være mye bredere. Så jeg inviterer med dette fra talerstolen Senterpartiet til å være med på det forslaget som forslagsstillere.

Jeg er veldig glad for signalene fra statsråd Myrseth når det gjelder ESAs ministerrådsmøte. Der synes jeg hun var forbilledlig tydelig, fordi der har vi gått noen runder, under skiftende regjeringer, det skal jeg ærlig innrømme. Jeg gleder meg til at vi kanskje slipper det i neste runde, så det var veldig positivt.

Jeg vil gjerne også forsterke budskapet til interpellanten når det gjelder dette med samarbeid på tvers av fag, eller kanskje først og fremst samarbeid på tvers av departementer. Jeg opplever nok at den silotenkningen som finnes på dette feltet, er ganske utfordrende. Den er fortsatt til stede i for stor grad mellom departementene. Det er vi nødt å finne en løsning på hvis denne næringen skal nå dit vi vil at denne næringen skal nå. Jeg gleder meg veldig til å følge dette feltet videre, også når jeg er ferdig på Stortinget, fordi jeg tror mulighetene for norske bedrifter som er knyttet til norsk romfartsnæring, er uendelige.

Willfred Nordlund (Sp) [14:38:10]: Jeg vil takke representanten Bjørlo for å ha tatt opp temaet om Norges romsatsing via Norges bidrag i de ulike europeiske romfartsprogrammene, som var utgangspunktet for interpellasjonen. Dette er et tema som engasjerer Stortinget – i hvert fall næringskomiteen, som jeg har ledet de siste tre årene – og det har gjort det i lang tid, i denne perioden, i den forrige perioden, i perioden før det og i perioden før det igjen, noe også statsråden viste til. Hun har jo tidligere vært medlem av nettopp næringskomiteen.

Jeg vil begynne med å vise til hva jeg selv sa fra denne talerstolen i november 2022, nemlig at vi måtte komme tilbake til hva som skulle bli Norges bidrag inn i den nye programperioden, i 2025, som statsråden viste til. Nå er vi i 2025, og dette er derfor det riktige tidspunktet for representanten Bjørlo å reise denne interpellasjonsdebatten.

Det er dessverre slik at den omfattende norske romfartsvirksomheten, med underliggende bedrifter og kunnskapsmiljøer, er for dårlig kjent. Jeg husker ennå diskusjonen fra da Stortinget ga sin tilslutning til kapitalforhøyelse knyttet til Andøya Space og byggingen av satellittoppskytingsbasen. Dette var før pandemien, men i mange kommentarfelt i sosiale medier dreide diskusjonen seg ofte om hvorvidt Norge nå skulle begynne å skyte opp raketter, som om det var noe helt uhørt.

Som andre talere har vært inne på, har dette blitt gjort på Andøya siden 1962. Derfor er det ikke noe nytt at Norge har store strategiske eierinteresser på dette feltet. Ifølge godt plasserte kilder er vi nå ikke så langt unna den første testoppskytingen fra Andøya, noe som i enda større grad, forhåpentligvis, kan bidra til å vise fram kapasiteten, kunnskapen og ikke minst mulighetene Norge har framover. For den som ønsker det, er det allerede mulig å se deltestingen av satellittene fra Andøya på nettet – og det er ganske spektakulært.

Tiden vi lever i, har også gjort romvirksomheten i Norge til en viktigere strategisk nasjonal interesse, men også en interesse for andre parter, noe som bl.a. er blitt understreket av de siste sikkerhetsutspillene fra politiet i Nordland. Det er derfor gledelig å se at dette engasjerer flere og flere representanter også utenfor mitt eget fylke, selv om jeg må legge til at det fortsatt er for få.

Jeg hadde så sent som i forrige uke æren av å besøke Andøya Space og åpne en konferanse der knyttet til framtidens romrelaterte virksomheter og industri. Både «space», satellitter og dronevirksomhet var på agendaen, og hvordan dette ga lokale, regionale, nasjonale og internasjonale muligheter. En stor del dreide seg også om hvordan virksomheter kan understøttes av utdanning og forskning andre steder i Norge, men det som kanskje var viktigst for Norge som helhet, var hvordan dette skal bidra til å øke omsetningen av eksporten fra en voksende romindustri i Norge.

En viktig årsak til de tallene statsråden viste til, er deltagelsen i de europeiske romfartsprogrammene, i regi av ESA, European Space Agency, en organisasjon som Norge tilsluttet seg i 1987. Den virker helt uavhengig av representanten Bjørlos drøm om å gjøre enhver diskusjon om til en EU-medlemskapsdebatt. Uavhengig av hvordan man ser på det spørsmålet, er romvirksomhet avhengig av viktige bilaterale og direkte partnerskap. EU er i den sammenheng like viktig for Norge som Norge er for EU, på grunn av de kapasitetene vi besitter, og de miljøene og det samarbeidet med EU som vi har gode erfaringer med.

Historien har vist at det bidraget er viktig for teknologisk utvikling, og at det har vært nyttig for Norge som nasjon. Det er nyttig for forsknings- og utviklingsmiljøer og ikke minst viktig for beredskap og kontroll og som en oversiktsfunksjon. Det er nå en gang slik at Norge er et vidstrakt land, og vi er avhengig av den aktiviteten som skjer i verdensrommet, for å holde oversikten.

Det har gitt oss noen av verdens fremste romobservasjonsmiljøer, og gjennom det statlige selskapet Space Norway ble vi i fjor også det første landet som har skutt opp satellitter i polar bane som skal gi bredbånd til nordområdene, kjent som ASBM, eller Arctic Satellite Broadband Mission. Dette er et samarbeid med flere parter, og det var første gang at United States Space Force hadde en egen del om bord på et annet lands satellitt. Dette gir nyttige erfaringer i den tiden vi står i, og gir også muligheter og rom for videre utvikling av bilaterale samarbeidsavtaler med NASA, som for øvrig driver og tester de nye instrumentene som skal plasseres på Svalbard i regi av Kartverket.

For å illustrere: Vi har enorme muligheter, og det er kun himmelen som er begrensningen innenfor norsk romrelatert virksomhet. Da må vi sammen og i større grad – også fra regjeringens side – ta ansvaret på tvers av ulike interesseområder og sørge for at dette blir en suksess.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:43:22]: Eg vil takke for ein veldig god debatt. Eg er einig med fleire talarar i at det er kjekt og viktig at vi kan ha debattar om denne typen ekstremt lovande og framtidsretta næringsområde i Noreg, der vi verkeleg har eit felles engasjement på tvers av parti for å få dette til. Eg er òg glad for at representanten Westgaard-Halle varslar at vi får fleire høve til å diskutere romfart og «space»-politikk her på Stortinget utover våren, for dette er viktig.

I debatten har det vore litt eit tema om vi skal gjere alt til ein EU-debatt. Dette handlar sjølvsagt ikkje berre om EU, men eg vil tilbake til det statsråden heilt riktig sa i sitt første svar, nemleg at dei overordna EU-programma som ligg føre på «space»-området, er sjølve grunnsteinen i det vi gjer. Det er heller ikkje tvil om at den internasjonale konkurransen mellom land om å få til næringsutvikling ut frå «space», den er sterk. Det er mange land som ønskjer at det overordna felles arbeidet vi gjer, skal skje og gje næringseffektar i akkurat deira land. Det ønskjer vi, og det ønskjer andre land òg.

Difor er vi avhengige av å vere på innsida. Vi kan ikkje både sitje på utsida og samtidig forvente at vi skal kunne vere med på alt – vi må vere med i romprogramma til EU for fullt. Det er kolossalt viktig også for norske selskap og norske moglegheiter for å byggje kompetanse.

Vi i Venstre er òg opptekne av småbedrifter og gründerpolitikk. Det kan kanskje høyrest litt fjernt ut når vi snakkar om «space» og romfart, men det er det absolutt ikkje. Dette er også eit område med mange gründerbedrifter. Vi har ein leiande inkubator i Noreg på romteknologi, med hovudkvarter på Kjeller og medlemsbedrifter over heile landet. Desse miljøa må vi òg stø opp om, det må vere lett å starte opp og kome i gang for nye startup- og gründerbedrifter innanfor «space». Der har vi òg ein jobb å gjere som eg trur det blir viktig å pushe på og gjere meir på i åra framover.

Heilt til slutt: Det har vore ein god debatt, men eg sit òg igjen med ei kjensle av at det området eg trur vi har mest å gå på og må jobbe vidare med framover, er desse heilskaplege strategiane på tvers av sektorar – korleis vi sørgjer for at det er ein heilskap rundt alle dei store og små avgjerdene vi tek om romteknologibaserte satsingar og program på ulike sektorar i den mangslungne norske staten, og at det er ein del av ein samla romstrategi der vi både varetek behovet for å byggje sterke miljø i Noreg og samtidig er tett kopla på dei europeiske fellesstrategiane.

Her er det altså mykje å jobbe med, men eg vil takke for ein særs god debatt.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:46:45]: Det engasjementet man i fellesskap har for «space» – altså romindustrien – er ingenting annet enn helt fantastisk. Det må bety at vi også kan få til store ting her, men den største takken må uansett rettes til næringen, som gjør det mulig, som satser, og som viser fram Norge i verdensklassen.

Da meldingen ble behandlet her i 2019, handlet målet om både å fremme lønnsomhet i driften, å dekke viktige samfunns- og brukerbehov, å sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig infrastruktur og å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom.

Et eksempel på i hvert fall ett prosjekt som er igangsatt nå, og som er relevant for flere av målene i meldingen og ikke minst i Hurdalsplattformen, er Arctic Ocean Surveillance. Gjennom dette prosjektet er norsk romindustri, med Kongsberg og EIDEL i front, gitt i oppdrag å utvikle og bygge to satellitter for havovervåkning. Det prosjektet bidrar til at vi vil få en god egenevne når det gjelder produksjon av småsatellitter. Departementet jeg leder, har sammen med Forsvarsdepartementet som oppfølging av prosjektet gitt Norsk Romsenter i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for satellittbasert overvåkning. Det sivilmilitære samarbeidet vil kunne gi oss et fullt utbygd system under nasjonal kontroll for overvåkningen av våre store havområder i lang tid framover.

Da er det også viktig å nevne at regjeringen har foreslått – noe som vil komme i denne salen – en ny fiberkabel til Svalbard og Jan Mayen, som skal være operativ fra 2028. Det gjør også at vi sikrer nytten av den nasjonale og internasjonale rominfrastrukturen på disse plassene.

Vi har igangsatt, iverksatt og fulgt opp mange viktige tiltak for at Norge skal kunne utvikles som romnasjon, noe som også svarer på mange av de utfordringene vi står overfor. Vi vil være ett av få land som har en tilnærmet komplett verdikjede for småsatellitter og også har utviklet kapasiteter som styrker Norges internasjonale aktivitet. Dette er en næring som har en utvikling som endres raskt. Det betyr at vi også må følge med.

Når det gjelder infrastruktur, mener jeg virkelig at staten har stilt opp, når man har vært med og bygd opp aktiviteten på Andøya.

Droneteknologi, som ble nevnt, er kjempeviktig. Jeg var selv for kort tid siden og besøkte FLIR, som lager noen av de beste dronene som brukes av Forsvaret.

Så har vi alle sammen en felles jobb å gjøre. Vi er nødt til å snakke om denne næringen på en måte som gjør at vanlige folk skjønner hva det er snakk om. Jeg tror ikke alle ungene som går i lysløypa i Tromsø og ser disse antennene, skjønner at antennene bidrar til det meste som skjer når det gjelder rom i verden.