Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 414 S (2023–2024), jf. Dokument 8:124 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [15:20:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, André N. Skjelstad og Ola Elvestuen om å etablere en nasjonal sikkerhetsstrategi (Innst. 414 S (2023–2024), jf. Dokument 8:124 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hadia Tajik (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takka komiteen for samarbeidet om ei veldig viktig sak. Det er gode grunnar til å utvikla ein nasjonal sikkerheitsstrategi, og det er allereie anbefalt av to ulike kommisjonar. Dei kommisjonane gjev samtidig ein del andre anbefalingar, inkludert endringar av strukturell og strategisk art, og det kan vera viktig å sjå heilskapen i dette.

Det betyr at i synet på korleis ein nasjonal sikkerheitsstrategi bør verta utforma, skil partia lag. Arbeidarpartiet og Senterpartiet er opptekne av at me er nøydde til å dra lærdom av tidlegare evalueringar av beredskapsevna vår, som på ulike måtar åtvarar mot overlappande ansvar og ansvarspulverisering. Klare linjer vert ikkje mindre viktige framover, særleg ikkje i ei tid som har eit ganske komplekst trusselbilde, som no.

I første omgang bør difor ein sånn sikkerheitsstrategi verta vurdert i arbeidet med stortingsmeldinga om totalberedskap, som Justisdepartementet jobbar med no. Dette er ei melding som òg vil verta gjenstand for offentleg demokratisk debatt, som forslagsstillarane er opptekne av.

Når det gjeld sjølve dokumentet, som ein nasjonal sikkerheitsstrategi vil kunna vera, er det ikkje sikkert at alle sider ved ein sånn strategi er eigna for offentleg debatt. Naturleg nok vil ein sånn strategi kunna innehalda graderte opplysningar som ikkje bør verta breitt spreidde, men som må inngå i avgjerdsgrunnlaget og vurderingane.

Det er noko av bakteppet for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner det er vanskeleg å støtta forslagsstillarane si formulering i tilrådinga til innstillinga. Me tillèt oss å visa til at me har registrert at det finst eit laust forslag frå representanten Stensland i saka, som han sikkert vil ta opp sjølv i sitt eiga innlegg, og me tillèt oss å anbefala representantane frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet å stemma for det lause forslaget. Det vil gje regjeringa anledning til å sjå forslaget i ein større heilskap, og det vil gjera det mogleg å gjera ei hensiktsmessig avgrensing av kva for delar av ein sånn strategi som kan leggjast fram for offentleg debatt og ikkje, og eg håpar dei andre partia kan støtta dette.

Sveinung Stensland (H) []: Som alle ser, står Høyre inne i tilrådningen, som representanten Tajik har redegjort for hvorfor regjeringspartiene ikke stemmer for. Vi har hatt en ny vurdering av saken, og det er klart at alle er enige om at vi må ha en nasjonal sikkerhetsstrategi. Behovet er til stede, og både totalberedskaps- og forsvarskommisjonen har pekt på det. I likhet med det representanten Tajik sa, er det nok ikke en type sak som er egnet for full debatt i åpent lende. Der er det mye som nok bør gjøres på en annen måte enn i form av en stortingsmelding og en åpen debatt.

Derfor har jeg fremmet et alternativt forslag. Vi kommer ikke til å stemme for tilrådingen; vi stemmer for forslaget jeg har utformet, som går på at vi vil ha en nasjonal sikkerhetsstrategi – punktum. Sånn jeg har forstått det, støtter Fremskrittspartiet og regjeringspartiene det, så da har det flertall, men jeg regner med at det finnes partier som ønsker å stemme for tilrådingen. Presidenten får finne ut hvordan han vil håndtere det.

Når det er sagt, er det veldig bra at mange partier er opptatt av nasjonal sikkerhet. Det er en veldig god tone i Stortinget nå rundt alt som har med rikets sikkerhet å gjøre. Selvfølgelig er det politiske forskjeller, men det var nesten rørende å se langtidsplanen bli klubbet gjennom i en votering med fjorten romertallsvedtak. Det forteller jo om at alvoret har sunket inn, noe også denne debatten om en nasjonal sikkerhetsstrategi gjør.

Jeg og Høyre har store forventninger til samfunnssikkerhetsmeldingen. Vi ser frem til at den kommer, og jeg håper statsråden i sitt innlegg kanskje kan komme inn på når vi kan vente den. Det er en sak vi kommer til å bruke mye energi og krefter på. Vi vil være konstruktive og sørge for at vi får en god behandling av den saken.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Norge står overfor et komplekst trusselbilde hjemme, samtidig som de globale maktforholdene forskyves i resten av verden. En sikkerhetsstrategi handler om å ruste Norge for nye og mer usikre tider gjennom å vurdere truslene vi står overfor, og forberede oss på å håndtere dem. Med en større grad av usikkerhet er det også uunngåelig at uventede ting vil skje, men dette handler om å være forberedt på å reagere på det ved å gjøre institusjon og infrastruktur så robuste som mulig.

Etterretningstjenesten slår i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024 fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår». Norge er den største leverandøren av energi til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt område.

Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen – sammen med flere ekspertrapporter – har pekt på flere svakheter rundt hvordan man i Norge evner å håndtere sammensatte trusler, herunder manglende koordinering, styring og ledelse i tilfelle krise, og at det er behov for å styrke vår evne til nasjonal sikkerhet. Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har anbefalt at det bør utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi som identifiserer hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser i et globalt bilde som er fundamentalt endret.

Venstre mener det er imperativt med klarhet og tydelighet omkring hvordan Norge skal håndtere sektoroverskridende trusler mot nasjonal sikkerhet. Flere land har fått på plass en sånn nasjonal sikkerhetsstrategi, som USA, Storbritannia og Tyskland.

For Venstre er det veldig viktig med en debatt og demokratisk forankring i Stortinget omkring spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet. Vi mener derfor at det er et selvstendig og veldig viktig poeng at strategien legges fram for Stortinget. Vi mener også at det er flere måter å håndtere det faktum på at deler av informasjonen vil måtte være gradert, slik vi f.eks. ser ved håndteringen av langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget. Som nevnt har også flere andre land slike strategier, som også er offentlige. Vi registrerer at vi ikke har flertallet med oss på det, og vi kommer derfor subsidiært til å støtte det løse forslaget i denne saken. Vi er glad for at et flertall er enig med oss om at det er behov for en sikkerhetsstrategi.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil gjerne takke Venstre for at de har fremmet dette forslaget. Som det har blitt sagt, har Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024 slått fast at Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår. Men selv om situasjonen er dramatisk og alvorlig, kan den historiske langtidsplanen for Forsvaret, som ble debattert og vedtatt tidligere i dag, vise at Stortinget klarer å samle seg for å møte det trusselbildet.

Når man skal behandle et nytt trusselbilde, er det viktig at man ikke behandler det stykkevis og delt, men har en helhetlig, overordnet nasjonal strategi for å møte det, og både totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen argumenterer for at det bør etableres en nasjonal strategi for sikkerhetsarbeidet. Det er et klart behov for å se Norges samlede beredskap i sammenheng i møte med de nye truslene.

Det opprinnelige forslaget handler om at dette også skal legges fram for Stortinget. Det mener vi i SV er positivt, for det vil bidra til en tydeligere involvering av Stortinget i prosessen. Prosessen er viktig for å sikre den demokratiske legitimiteten, men også for å ha en felles situasjonsforståelse, at man er enige om verktøyene og kan diskutere dem. Så kan man også ha saklig uenighet, men da må det inn i Stortinget for å kunne debattere det. Det vil involvere Stortinget, men også befolkningen, på en bedre måte. Det er vårt primærstandpunkt, i tråd med innstillingen fra komiteen.

SV vil stemme subsidiært for Høyres løse forslag, som ser ut til at vil få flertall. Det er igjen en tydelig beskjed fra Stortinget om at man tar trusselbildet på alvor og ønsker en nasjonal sikkerhetsstrategi, og det er positivt.

Statsråd Emilie Mehl []: Noe av det aller første Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde da vi gikk inn i regjering høsten 2021, var å oppnevne en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Det var fordi vi mente det var viktig å vurdere Norges samlede beredskap, og begge kommisjonenes rapporter viser hvor tidsriktig, relevant og viktig dette grepet var. Gjennom disse rapportenes analyser og anbefalinger har regjeringen fått gode innspill til hvordan vi kan styrke og videreutvikle det nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeidet, på både sivil og militær side.

Begge kommisjonene argumenterer tydelig for behovet for en nasjonal sikkerhetsstrategi. En slik strategi skal, ifølge kommisjonene, være et overordnet dokument for å planlegge en helhetlig innsats knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap mot ulike former for påkjenninger. I tillegg mener kommisjonene at en slik strategi skal identifisere hva som er Norges langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser, og er noe som vil kunne styrke regjeringens evne til å arbeide helhetlig og langsiktig med politikkutvikling på tvers av sektorer. Regjeringen vurderer rapportenes forslag som en del av vårt helhetlige arbeid med å utvikle politikk og satse på trygghet, sikkerhet og beredskap. Dette treffer regjeringen samlet, og det er viktig at vi ser sentrale forhold, både nasjonalt og internasjonalt, i en helhet.

Siden høsten 2021, da vi begynte arbeidet med forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, er Norges sikkerhetspolitiske omgivelser varig endret. Regjeringen mener det er helt avgjørende i tiden vi er inne i, å prioritere ressurser til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap, både militært og sivilt. Spenningen og rivaliseringen mellom stormaktene er økende og vedvarende, og vi må forholde oss til et mer sammensatt trusselbilde. Derfor vurderer regjeringen forslagene som ble lagt fram i NOU-ene, grundig, også spørsmålet om en nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi må vurdere helhetlig hvordan man bl.a. ser det i sammenheng med andre strategiske dokumenter, som langtidsplaner for forsvarssektoren og stortingsmeldinger knyttet til arbeidet med samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Erfaringer og lærdommer fra hvordan andre land har innrettet sine strategier, vil også være sentralt.

For regjeringen har det vært avgjørende å legge opp til et taktskifte for både sivil og militær beredskap. Det har kommet til uttrykk bl.a. gjennom budsjettene, ulike lovforslag, langtidsplanen for forsvarssektoren og arbeidet med totalberedskapsmeldingen, som vi skal legge fram.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se onsdag 12. juni