Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 352 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 28 [17:04:58]

Innstilling fra justiskomiteen om Oppfølging av Dokument 21 (2020–2021) – bevisførsel om opplysning underlagt taushetsplikt hos Sivilombudet (Innst. 352 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Denne saka starta med at Sivilombodet, som er Stortingets eige organ, sendte eit skriv til Stortinget der ein ønskte å gjera merksam på at dette organet, som er valt av Stortinget og ikkje er underlagt regjeringa, ikkje har den same formuleringa i lovverket som underliggjande etatar har, og ein ønskte å bringa dette i samsvar med det som Sivilombodet i brevet ønskjer å ha òg for seg. Saka vart vurdert av Harberg-utvalet, og det har vore ei grundig behandling. Så kom brevet til Stortinget, og det vart sendt til komiteen vår, som igjen har lagt det fram for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den innstillinga som ligg føre her, omfattar først ein historikk om før ein la det fram for kontroll- og konstitusjonskomiteen, som kom med tilbakemeldingar som var samrøystes, og så har justiskomiteen følgt opp i etterkant med ei rekkje forslag. Eg som ordførar for saka må ta sjølvkritikk på at me frå Framstegspartiets side ikkje har gått inn i det som er innstillinga. Det står formulert «komiteen», men det står at det berre er nokre parti som står bak, og det er ein feil frå vår side at ikkje me står bak tilrådinga. Me støttar sjølvsagt at ein får eit lovforslag.

Det som er ueinigheitspunkta, er om Stortinget skal fremja lova direkte – nokon vil sikkert gjera greie for kvifor ein føreslår det – eller om ein skal be regjeringa om å fremja ho på ein vanleg måte, med høyring. Det er mogleg å kunna argumentera for begge delar, all den tid dette er eit organ som er underlagt Stortinget. Det er ikkje noko som er meir rett enn noko anna, men me landar på at me støttar regjeringspartia i å be regjeringa om å fremja lovforslaget og ha det på høyring, og å senda den lovendringa tilbake til Stortinget som lovgjevar – meir enn at me tek dette direkte, som eit mindretal sikkert vil gjera greie for at dei ønskjer å gjera.

Med det vil Framstegspartiet òg røysta for innstillinga.

Hadia Tajik (A) []: Dette er ei sak som har ei ganske grundig forhistorie. Eg opplever at det ikkje er noko ueinigheit mellom partia i substansen, men at ueinigheita berre handlar om ein skal fatta lovendringar direkte i Stortinget. Det har sjølvsagt Stortinget anledning til å kunna gjera, og det har òg vore gjort i nokre samanhengar, men hovudregelen er at eit forslag til lovendringar vert utgreidd, det vert høyrt, og det vert lagt fram for Stortinget av regjeringa. Òg i denne saka vil det kunna vera ein nyttig sikkerheitsventil for å kunna unngå utilsikta konsekvensar.

I brevet frå statsråden til justiskomiteen er det f.eks. problematisert at lovutkastet i forslaget legg opp til at det vert gjeve ei føresegn i sivilombodslova, men at det å regulera bevistilgangen for domstolane gjennom ein regel om rekkjevidda til teieplikta ikkje harmonerer godt med prosesslovenes system. I denne saka er dette eit eksempel på noko som det er verdt å sjå nærare på før ein tek ei endeleg avgjerd.

Eg vil understreka at Arbeidarpartiet ser gode grunnar til å følgje opp intensjonen i Sivilombodets anbefalingar, og me ser fram til eit forslag om dette frå regjeringa på eit seinare tidspunkt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Tvisteloven og straffeprosessloven inneholder regler om bevisførsel og om forhold som er underlagt lovbestemt taushetsplikt for offentlige tjenestepersoner. Det er det temaet denne saken handler om. Det har vært en lengre prosess siden 2018, da Sivilombudet oversendte Stortinget en arbeidsgrupperapport med forslag om en revidering av den daværende sivilombudsmannsloven. I rapporten ble det bl.a. foreslått en bestemmelse som innebar en tilpasning til bestemmelsene i tvisteloven og straffeprosessloven.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen forela arbeidsgrupperapporten for Statsministerens kontor, som overlot oppfølgingen til Justis- og beredskapsdepartementet. I sitt svar av 17. desember 2018 opplyste departementet at de ikke hadde materielle innvendinger mot ovennevnte forslag. Departementet mente imidlertid at reglene om bevisforbud av pedagogiske grunner burde inntas i prosessloven.

Harberg-utvalget gikk i Dokument 21 for 2020–2021 inn for å gi tilpasningsregler som passer for Sivilombudet. Sivilombudets eget syn på forslaget som nå ligger klart, er at det er godt utredet, og at det ikke er grunnlag for en ny omstendelig prosess i departementet. Derfor har det vært viktig for SV i denne saken å vise til at når det gjelder organer underlagt Stortinget som regulerer Sivilombudet eller Stortingets andre eksterne organer, er det vanlig at de blir initiert og utredet av Stortinget selv eller av det aktuelle organet.

Når det gjelder forslaget til lovendringer som Sivilombudet har fremmet med spesialmerknader, har de – som det framkommer av brevet til Sivilombudet – fått bistand fra professor emeritus Inge Lorange Backer. Forslagene har tatt utgangspunkt i Harberg-utvalgets konklusjon om at tilpasningsreglene bør vedtas gjennom endringer i tvisteloven og straffeprosessloven. For begge lovers vedkommende er det foreslått at tilpasningsreglene innarbeides gjennom egne paragrafer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at statsråden ikke har noen bestemt formening om det er mest hensiktsmessig at lovendringene fremmes med grunnlag i forslag fra Stortingets medlemmer, eller om forslaget fremmes av regjeringen. Derfor har SV og Venstre vist til at justiskomiteen har forelagt brevet til Justis- og beredskapsdepartementet for vurdering av substans og lovteknisk utforming, og at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har noen materielle innvendinger mot forslaget og mener det primært bør inntas i prosessloven.

Dette forslaget er nå fremmet. Det er mulig for Stortinget å vedta dette og dermed løse opp i et lovarbeid som har pågått siden 2018. Jeg ser at stortingsflertallet ønsker at det enda en gang skal innom departementet. Det mener SV ikke er nødvendig, men ser i hvert fall fram til at dette kommer på plass når stortingsflertallet er klar for det. Jeg tar med dette opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg skal ikke gå så mye inn i sakens faktum, det har vært godt redegjort for allerede.

I komitébehandlingen var det en del frem og tilbake om hva som var lurest å gjøre her. Vi var vel på det sporet flertallet er, det som står bak tilrådningen, nemlig at det er naturlig at et lovforslag blir fremmet av regjeringen og ikke direkte i Stortinget i en sånn type sak. Det er normalt den beste måten å lage en lov på.

Ved en inkurie – får vi si, når man har glemt noe – gikk vi ikke inn for tilrådingen i innstillingen, men jeg vil gjerne varsle at vi ønsker å stemme for innstillingen i denne saken når den kommer til votering, med samme begrunnelse som Fremskrittspartiet og de andre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I mars 2023 sendte Sivilombudet et brev til presidentskapet med en oppfordring om å følge opp Harberg-utvalgets forslag om å gi tilpasningsregler som passer for Sivilombudet for bevisførsel om forhold som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Sivilombudet skriver i brevet:

«Hovedregelen om bevisforbud for opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt må åpenbart også gjelde for sivilombudet og ombudets ansatte. Det samme gjelder regelen om at retten – etter en avveiing av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning – kan bestemme at beviset likevel skal føres.»

Venstre deler dette synet.

Venstre deler også Sivilombudets syn på at Harberg-utvalgets forslag er godt utredet, og at det er ikke er behov for en ny og omstendelig prosess i departementet. Det er vanlig at lovgivning som regulerer Sivilombudet og andre av Stortingets eksterne organer, blir initiert og utredet av Stortinget selv, eller av de aktuelle organene.

Forslaget til lovendringer som Sivilombudet har fremmet, med spesialmerknader, er lagd med bistand fra professor emeritus Inge Lorange Backer. Ved utarbeidingen av forslaget er det tatt utgangspunkt i Harberg-utvalgets konklusjon om at tilpasningsreglene bør vedtas gjennom endringer i tvisteloven og straffeprosessloven.

Som det er blitt nevnt, er forslaget forelagt Justisdepartementet for vurdering av substans og lovteknisk utforming, og departementet kommer ikke med noen materielle innvendinger mot forslaget.

Som Sivilombudet skriver i brevet til presidentskapet, har det snart gått fem år siden ombudet tok initiativ til de aktuelle tilpasningsreglene. Selv om bevisforbudet for taushetspliktige opplysninger sjelden blir satt spissen, er det ønskelig at det foreligger klare regler for dette hvis det først skjer.

Venstre deler Sivilombudets utålmodighet med å få på plass tilpasningsregler, og vi ser ikke behov for at allerede godt utredede lovforslag skal bli gjenstand for enda en høringsrunde.

Statsråd Emilie Mehl []: I tråd med det jeg tidligere har gitt uttrykk for i anledning denne saken, slutter jeg meg til både Sivilombudets og komiteens syn på behovet for en lovendring om et bevisforbud for opplysninger som er underlagt taushetsplikt hos Sivilombudet.

Jeg er enig i at loven bør ivareta at det er Sivilombudet som skal ha myndighet til å redegjøre for om et bevis med opplysninger underlagt taushetsplikt hos ombudet likevel kan føres. Dette vil være det riktige når Sivilombudet er et organ direkte under Stortinget, som fører kontroll med departementene og forvaltningen for øvrig.

Departementet vil utrede et lovforslag om et slikt bevisforbud. Til denne utredningen hører spørsmålet om hvordan et lovforslag best vil kunne innpasses ut fra utgangspunktet om at bestemmelsene om bevisforbud i saker for domstolene bør framgå av prosesslovene. Jeg er glad for at det konkrete lovforslaget etter en slik utredning vil kunne bli gjenstand for en høring der alle relevante aktører er tilstrekkelig involvert.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 28.

Votering, se onsdag 12. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel