Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024 *

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 359 L (2023–2024), jf. Prop. 82 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 32 [18:25:17]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap (Innst. 359 L (2023–2024), jf. Prop. 82 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken): Ja, i dag har Stortinget kommet enda et hakk lenger på den tverrpolitiske enigheten vi har hatt om å dele Opplysningsvesenets fond sine eiendeler mellom stat og kirke, og sørge for at de gjenværende verdiene i OVF utelukkende går til kirkebevaring, via det nye, historiske Kirkebevaringsfondet. For i dag vedtar vi regjeringens lovforslag om å omdanne Opplysningsvesenets fond til et aksjeselskap, som også Stortinget i dag lander på vil være den beste måten å organisere de gjenværende verdiene i Opplysningsvesenets fond på, slik at det nevnte Kirkebevaringsfondet vårt blir nettopp det vi ønsker at det skal bli – et fond som vil bidra svært positivt framover med tanke på det enorme vedlikeholdsetterslepet på de vernede og listeførte kirkebyggene våre. Det er bygg som er svært betydningsfulle kulturminner og møteplasser, men som kommunene som kirkeeiere har store utfordringer med å ivareta slik de bør. Med Kirkebevaringsfondet vil kirkeeiere få god bistand til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg i generasjoner, basert på utbytte fra det nye aksjeselskapet, anslått til å være verdt 10 mrd. kr.

I behandlingen av Meld. St. 29 for 2018–2019 i forrige periode ba Stortinget regjeringen om denne saken om den videre forvaltningen av «nye» OVF, og jeg vil takke komiteen for et framifrå samarbeid om den, noe som har resultert i at vi som komité har en rekke flertallsmerknader, ofte også helt og holdent i fellesskap, som vil bidra til at den videre forvaltningen av det nye aksjeselskapet blir godt og i tråd med det vi mener er å forvente når en skal forvalte eiendommer med høy viktighet for befolkningen, til fellesskapets beste.

En av merknadene som det har vært mye engasjement rundt i arbeidet med, er merknaden der en samlet komité understreker at det nye aksjeselskapet må sørge for allmennhetens tilgjengelighet i skog- og utmarksområder som er i selskapets portefølje – en portefølje som er stor, da OVF er en av landets aller største grunneiere – og at dette også inkluderer salg av jakt- og fiskekort, som sikrer allmennheten tilgang til slike aktiviteter.

I forlengelsen av den merknaden fremmer vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet et anmodningsforslag som vil bidra til at så skjer, som – med subsidiær støtte fra SV – vil bli vedtatt. Det er jeg og friluftslivet og alle som er opptatt av jakt og fiske, veldig glade for.

Jeg vil komme nærmere tilbake til dette og andre flertallsmerknader vi i Senterpartiet er med på, i et senere innlegg. Med det anbefaler jeg komiteens tilråding.

Mona Nilsen (A) []: Kirkebygg er viktige formidlere av vår historie og kulturarv, både lokalt og nasjonalt. Kirkebyggene er for mange et ankerfeste. Mange kommer til kirken på de store dagene i livet, og det skaper både identitet og tilhørighet. I glede og sorg, hverdag, fest og kriser er kirken et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Kirkebyggene med sine håndverkstradisjoner og kunst- og kulturuttrykk er en viktig ramme for en levende kirke.

Allerede i 2024 sikrer regjeringen 100 mill. kr til kirkebevaring i 2024, og med det er vi i gang med den historiske satsingen som vil sikre at vi i perioden 2024–2054 skal bruke inntil 500 mill. kr årlig, og til sammen 10 mrd. kr, på kirkebevaring. Når den samlede rammen er brukt opp – statens del av verdiene i Opplysningsvesenets fond – skal utbyttet fra fondet fortsette å bli satt av til formålet. Det sikrer at kulturarven vår blir ivaretatt for framtidige generasjoner, samtidig som det vil gi forutsigbarhet for byggenæringen og bidra til å løfte tradisjonshåndverkets stilling.

Satsingen er en oppfølging av både anmodningsvedtak i Stortinget og Hurdalsplattformen. Allerede nå, i budsjettet for 2024, sikrer vi midler til administrasjonen for arbeidet, og i februar lanserte vi bevaringsstrategien som gir retning for dette arbeidet. Når vi i tillegg bevilger penger, slik vi hele tiden har lovt, fra 2024, er arbeidet med det i gang.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Tage Pettersen (H) []: Dette er en sak med stor grad av enighet og med historiske røtter mange hundre år tilbake i tid.

I Meld. St. 29 for 2018–2019, som ble lagt fram av Solberg-regjeringen, besluttet Stortinget at verdiene i Opplysningsvesenets fond, OVF, skulle deles mellom staten og Den norske kirke. Stortinget ba i forlengelsen av dette regjeringen om å komme tilbake med en sak om forvaltningen av verdiene i OVF etter delingen med kirken.

Stortinget sluttet seg den gang til de positive signalene om en forsterket og forpliktende innsats for istandsetting og sikring av verneverdige kirkebygg. Vi er alle derfor svært glad for at man nå får på plass et fond som sørger for penger til det viktige arbeidet med kirkevedlikehold. Kirkene våre er viktige kulturminner vi må ta vare på. Istandsetting av de rundt tusen fredede og kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene skal nå oppfylles, bl.a. gjennom eventuelle framtidige utbytter fra OVF til et kirkebevaringsfond, i tillegg til ordinær finansiering over statsbudsjettet.

Etter skillet mellom stat og kirke i 2017 skal ikke lenger OVF holde bolig for prester i Den norske kirke, og arbeidet med å overdra eiendommer til kirken pågår nå. Tilbakemeldingene på dette arbeidet er at det stort sett er enighet om hvilke eiendommer som skal hvor, men det er også unntak. Eiendommen til Gjerpen prestegård er et eksempel på en prosess der det ikke er hundre prosent enighet. Begrunnelsen for at menigheten ikke vil skille presteboligen og eiendommen fra hverandre, er at man mister inntektsgrunnlaget for å drifte en krevende bygningsmasse fra 1750.

Det er viktig å presisere at det omdannede selskapet skal ta vare på og utvikle verdier i porteføljen med eiendommer og bygninger og fortsatt bidra til lokal utvikling med langsiktige og miljøriktige løsninger. Det er også viktig å si at de kulturhistoriske eiendommene skal forvaltes i samsvar med kulturminnelovgivingen. Samtidig skal det være statens mål med en høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer for den kommersielle og største delen av virksomheten.

Fra Høyres side er vi også tydelige på at OVF, som forvalter av store statlige utmark-, jord- og skogområder på vegne av fellesskapet, er seg bevisst sitt ansvar som samfunnsaktør og forvalter disse eiendommene på en måte som sikrer allmennhetens tilgang til viktige områder over hele landet.

Fra Høyres side er det også helt naturlig at eierskapet – etter omdanningen til aksjeselskap og med OVFs samfunnsoppdrag – flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet, som foreslått.

Kathy Lie (SV) []: Etter delingen av verdiene i Opplysningsvesenets fond mellom staten og Den norske kirke, er det gledelig at man er samstemt om at fondets overskudd skal settes av i et kirkebevaringsfond og gå til vedlikehold og restaurering av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Vedlikehold av kirkebygg har vært en stor bekymring og et hodebry for kommunene. Spesielt for små kommuner med svak økonomi har dette vært uoverkommelig.

Fondet har store verdier, store skog- og jordeiendommer, utmarksområder og innmarksområder. I SV har vi vært opptatt av at dyrket mark skal ivaretas og drives på best mulig måte. Landbrukseiendommer skal ikke selges til andre formål, og bare til eiere som oppfyller kravene i konsesjonslovgivningen. Utmarken skal være tilgjengelig for allmennheten, og det skal legges til rette for jakt og fiske. Fondet skal drive aktiv naturforvaltning med ivaretakelse av økosystemer og naturmangfold, og det skal tas hensyn til friluftsinteresser.

Opplysningsvesenets fond eier også store arealer i byer og tettsteder og er en stor utleier og aktør i utvikling av mange tettsteder. Det har opp gjennom årene vært en rekke konflikter, og noen kommuner har opplevd at OVF er en krevende aktør å forholde seg til. I en slik situasjon mener vi i SV at det er uheldig å gjøre om OVF til et aksjeselskap der det primære målet er å tjene mest mulig penger. Vi vil derfor ikke støtte lovforslaget slik det er fremmet. Vi fremmer isteden et forslag der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan forvaltningen av Opplysningsvesenets fond kan videreutvikles, der det legges til grunn at tilgang til utmark, god forvaltning og samarbeid og dialog med kommuner og statlige organer som er store leietakere, sikres gode forhold, og der det stilles klare krav til natur- og miljøforvaltningen.

Vi vet at SV er alene i komiteen om å si nei til aksjeselskap. Omdanningen av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap kommer til å få flertall. Da mener vi det er viktig å støtte alle forslag som gir det nye selskapet føringer, i tråd med de innspillene vi har fått om forvaltning og allmennhetens reelle tilgang til jakt og fiske på selskapets eiendom. Vi støtter derfor subsidiært forslaget om dette i tilrådingens bokstav b.

All den tid flertallet går inn for å omgjøre OVF til et aksjeselskap, har vi også valgt å være med på viktige merknader om å bevare de verdifulle jordressursene for matproduksjon, og at jord ikke skal bygges ned for å oppnå selskapets profittmål. Vi er også enig i at man må kunne vurdere arronderingssalg av åkerteiger til lokale bønder for å sikre at matjorden holdes i hevd.

SV mener fortsatt at aksjeselskap er en dårlig idé, men vi er svært glade for at kommuner som har kulturhistorisk viktige kirkebygg og stort vedlikeholdsetterslep, skal kunne få tilskudd til å ivareta denne kulturarven, at overskuddet går til et kirkebevaringsfond, og at regjeringen signaliserer at de vil supplere dette med ytterligere bevilgninger.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Då har representanten Kathy Lie teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Kjersti Toppe []: Opplysningsvesenets fond vart skipa ved lov i 1821, og eigedommane som høyrte til fondet, hadde sitt opphav langt tilbake i tid og vart i Grunnlova i 1814 omtalte som «det Geistligheden beneficerede gods». Etter at Den norske kyrkja og staten skilde lag i 2017, vart spørsmålet om eigarskapet og framtida til fondet reist. Stortinget vedtok at fondet skulle delast mellom Den norske kyrkja og staten, og at det skulle leggjast fram for Stortinget korleis staten sin del av fondet skulle forvaltast vidare. Det er det vi gjer no.

Framlegget om omdanning av fondet til eit aksjeselskap kan ved første augekast verka som ei stor endring, men det er viktig å hugsa på at god inntening og forvalting av verdiane alltid har vore eit viktig mål for Opplysningsvesenets fond. Difor har vi også føreslått ei samla overføring av eigedelane i fondet til selskapet, og at rettar og plikter i sin heilskap vert overførte.

Eit viktig aspekt ved forslaget er koplinga vi gjer mellom det nye selskapet og istandsetjing av kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg. Eg er glad for at ein samla komité er samde med regjeringa i at utbyttet frå det nye selskapet skal øyremerkast til å setja kyrkjene våre i stand, ta vare på den viktige kulturarven og læra om historia vår. På denne måten vidarefører vi også på mange måtar intensjonen frå Grunnlova i 1814, der verdiane berre skulle nyttast til beste for dei geistlege og til fremming av opplysing.

Det er grunn til å understreka at når OVF vert omdanna til eit heileigd statleg aksjeselskap, skal verdiar og prinsipp Stortinget drøfta i forbindelse med behandlinga av eigarskapsmeldinga i fjor, verta lagde til grunn for eigarskapen. Regjeringa har vore tydeleg på at jord- og skogeigedommar berre skal kunna seljast til aktørar som konsesjonslovgivinga tillèt sal til.

Eg les at komitéfleirtalet er tydelege på at verdifulle jordressursar som brukast til matproduksjon, ikkje vert bygde ned, og at det vert lagt til rette for arronderingssal av åkerteigar til lokale bønder for å sikra at matjord vert halden i hevd. I innstillinga les ein òg om Stortingets forventingar om at selskapet, som forvaltar store statlege utmarks-, jord- og skogsområde på vegner av fellesskapen, er seg sitt samfunnsansvar bevisst, varetar tilgang for allmenta og har konstruktive interessedialogar med partar det vedkjem, slik som kommunar. Eg støttar stortingsfleirtalet i dette.

Eg er glad for at fleirtalet i komiteen i tilrådinga si støttar lovforslaget, og eg tillèt meg òg å gi honnør til fleirtalet som har utforma ei god og presis oppmoding i forslag til vedtak B i tilrådinga.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg var i mitt innlegg inne på delingen av eiendommene, hvilke som skulle tilfalle Kirken, og hvilke som skulle tilfalle OVF, og brukte Gjerpen prestegård som et eksempel. Flere av komiteens medlemmer har nok vært i dialog med dem, og eventuelt flere, den siste tiden. Utgangspunktet deres er at ved en deling mellom bygningsmasse og arealer får man et mindre grunnlag for å tjene penger for å holde bygningsmassen i hevd. Uten å gå inn på Gjerpen prestegård konkret – kan statsråden si lite grann om prosessen med delingen? Hva er framdriftsplanen i det arbeidet som gjøres i departementet, og når venter statsråden at man har kommet i mål?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det har i lang tid vore gjort eit arbeid for å koma i mål med delinga av dei ulike prestegardane mellom staten og Den norske kyrkja. Det har vore ein god og lang prosess mellom Den norske kyrkja og Opplysningsvesenets fond, og ein har kome til einigheit om dei aller fleste prestegardane. Av dei ca. 150–160 prestegardane var det vel ueinigheit om ca. 15–20. Eg har hatt sakene der det har vore ueinigheit, på mitt bord, og tatt ei avgjerd om kven som skulle få desse prestegardane. Så har det i ettertid kome opp ein del litt krevjande forhold rundt ein del av desse prestegardane, som eg òg vil vera involvert i i tida framover, og som på ein måte er uavhengig av det vedtaket vi gjer i dag.

Tage Pettersen (H) []: Takk for svaret.

Det som selvfølgelig gjør dette intrikat, er at her er det historie som går mange 100 år tilbake i tid, som jeg også var inne på, så det er sikkert både mye historie, følelser og lokalt engasjement.

Det er helt riktig at fondene skal ivareta kirkebygg, men det er klart at den store eiendomsmassen som Kirken også overtar i form av prestegårder rundt om, mange av dem også verneverdige og historisk viktige bygg, er krevende å vedlikeholde. Har statsråden noe sympati, eventuelt noen refleksjoner rundt hvordan det offentlige kan bidra til at også den bygningsmassen holdes i stand dersom man f.eks. som for Gjerpen skiller prestegården, eller bygningsmassen, ut fra eiendomsmassen.

Statsråd Kjersti Toppe []: Akkurat tilfellet Gjerpen prestegard kan eg ikkje seie noko om akkurat her.

Når det gjeld prinsipielt, vil det òg krevja mykje midlar å halda prestegardane ved like, for det er gamle bygg og ofte veldig store bygg. Dei er ofte ikkje heilt godt vedlikehaldne i dag, så det vil krevje ein stor innsats. Det er òg gjort ei vurdering – og det står omtalt i revidert nasjonalbudsjett – av kva Den norske kyrkja skal få av midlar for å kunna ta vare på dei prestegardane som er komne til Den norske kyrkja, og dei vil då ta ansvar for det vidare arbeidet. Det kan diskuterast om det likevel vil vera krevjande, men det er det kome ei avgjersle om, og så får Opplysningsvesenets fond eller det nye selskapet ansvar for dei prestegardane dei har. Sånn er iallfall tanken framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Rune Støstad (A) []: Våre felles naturressurser skal være tilgjengelig for alle. Det er et viktig prinsipp. Opplysningsvesenets fond – eller OVF – er i dag en av landets største grunneiere, som i over 200 år har forvaltet eiendommer over hele landet som historisk har vært knyttet til kirken og prestegårdene våre. Nå blir disse eiendommene overført til staten, og da må vi sikre at områdene fortsatt blir reelt tilgjengelig for alle, og at alle har like muligheter til jakt, fiske og friluftsliv. Det sikrer vi når OVF nå blir et statlig eid selskap.

Det nye statlige selskapet får ansvaret for rundt 900 000 dekar utmark. Skog- og utmarkseiendommene er fordelt på over 300 kommuner i hele landet. Mye av dette er naturperler som ligger tett på områder der det bor mye folk. Da er det viktig at fellesskapet eier dette, og at vi legger til rette for at allmennheten får reell tilgang.

Det nye selskapet blir lagt under Nærings- og fiskeridepartementet. Da blir det opp til departementet å utforme videre strategi for selskapet i tråd med regjeringens eierskapspolitikk. Jeg har full tillit til at næringsministeren vil følge opp eierdialogen med det nye selskapet, slik at våre målsettinger blir ivaretatt, med klare føringer og forventninger som Stortinget gir. Selskapet skal skape overskudd til Kirkebevaringsfondet, men også ta samfunnsansvar ved å sikre tilgang for allmennheten til jakt og fiske, samtidig som det ivaretar matjord og naturmangfold.

Denne saken har skapt stort engasjement, ikke minst blant mange natur- og friluftsorganisasjoner. Det er tydelige forventninger om at allmennheten skal sikres tilgang til disse unike områdene. Derfor er jeg glad for at organisasjoner som eksempelvis Norges Jeger- og Fiskerforbund har uttrykt at de er fornøyd med behandlingen som er skjedd i Stortinget.

Vår natur er noe av det flotteste Norge har å by på. Nå sørger vi for at 900 000 mål med unike naturområder blir tilgjengelig for alle, også inn i framtiden. Samtidig sikrer vi midler til vedlikehold av våre flotte kirkebygg i hele landet. Dette er en solid og viktig beslutning, og jeg vil takke familie- og kulturkomiteen for den gode jobben som er gjort i Stortinget.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Jeg er glad for at denne saken støtter opp under statens bidrag til istandsetting av kulturhistoriske, verdifulle kirkebygg. Som en følge av Stortingets beslutning om deling skal utbyttet fra Opplysningsvesenets fond gå til kirkebevaring i tillegg til ordinær finansiering over statsbudsjettet. Samtidig er det viktig at OVF som forvalter av betydelige ressurser er sitt ansvar bevisst.

Selskapets portefølje er mangfoldig. Det spenner fra sentrumsnære eiendommer til utmark, jord- og skogeiendommer i mange kommuner i hele landet. Det er som nevnt snakk om 900 000 mål med skog og utmark, hvorav 400 000 eies sammen med andre grunneiere. Eiendommen består av 21 000 mål fulldyrket matjord og omkring 3 500 mål innmarksbeite. Med andre ord er OVF en stor næringsaktør og eier av betydelige naturressurser.

Det krever nær samhandling med samarbeidende grunneiere, med vertskommuner i hele landet og med forpaktere og drivere. Derfor er det viktig for meg å poengtere det ansvaret selskapet har i å forvalte verdiene på vegne av fellesskapet, til beste for allmennhetens tilgang, forvaltning og bruk.

Det er viktig for meg å understreke at det gis klare forventninger om et trygt og godt eierskap, og at disse forventningene må sees i sammenheng med eierskapsmeldingen. Jeg er glad for at et flertall i komiteen fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ber regjeringen sørge for at aksjeselskapets mål, vedtekter og strategier bidrar til allmennhetens reelle tilgang til jakt, fiske og friluftsliv på selskapets eiendommer. Et annet flertall gir også klare føringer om at verdifulle jordressurser for matproduksjon ikke må bygges ned. Jeg mener at komiteens flertallsinnstilling ivaretar nasjonal kontroll over både eiendommene og ikke minst ressursene de utgjør.

Prestegårdseiendommer har ofte store og verdifulle jordressurser for matproduksjon. De arealene er viktige for vår selvforsyning, matsikkerhet og beredskap. Derfor er jeg glad for at det åpnes opp for å vurdere arronderingssalg av åkerteiger til lokale bønder til riktig pris, der slikt er aktuelt. Jeg forventer at eierskapet, som har mål om maksimal profitt, ikke går på akkord med verdifulle naturressurser, men forvalter verdiene på best mulig måte på både kort og lang sikt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Et enstemmig storting vedtok i forrige periode at man i arbeidet med forvaltningen av «nye» OVF måtte belyse samfunnsansvaret til det nye fondet, vilkår for salg av eiendommer samt sikkerhetsspørsmål ved eventuelle salg til utenlandske aktører. Den gangen var en samlet komité opptatt av at «nye» OVF skulle bidra mer positivt til fellesskapet, samt av de sikkerhetspolitiske utfordringene med at OVF er en av landets største grunneiere. Dette fokuset har regjeringen beholdt når de slår fast at jord- og skogeiendom bare skal selges til aktører som konsesjonslovgivningen tillater salg til. Et flertall, bortsett fra Høyre og Venstre, skriver i merknad at dette er veldig viktig. Synd at Høyre og Venstre tydeligvis ikke er like opptatt av sikkerhetspolitiske aspekter nå, som da vi i fellesskap gravde oss ned i den saken i forrige periode.

Dessverre støtter Høyre og Venstre heller ikke forslaget vårt om at det nye aksjeselskapet skal bidra til reell tilgang til jakt og fiske på deres eiendommer. Men som nevnt tidligere er det bra at forslaget får flertall, da dette har vært en viktig sak for Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv, som alle har levert høringsinnspill om dette, samt om viktigheten av at allmennheten får tilgang til selskapets skogs- og utmarksområder. Det siste stiller hele komiteen seg bak i merknad.

Opplysningsvesenets fond har opparbeidet seg stor kunnskap om og god erfaring med å forvalte alle de ulike eiendommene sine i godt samarbeid med ulike interessenter. Men det har både nå og tidligere vært saker der OVF på ulikt vis har vært i konflikt med andre aktører om sine eiendommer, senest i saken der OVF ikke vil selge eiendommen som bygdetunet i Drangedal ligger på, til kommunen til en pris som gjør det mulig for Miljødirektoratet å bidra til å oppgradere friluftsområder, slik kommunen ønsker. OVF eier stort sett all grunn i Drangedal sentrum.

Slike saker mener jeg er uheldige. Selv om det nye aksjeselskapet skal sørge for størst mulig avkastning for å sikre midler til kirkebevaringsfondet, må det også være seg sitt samfunnsansvar bevisst og ha konstruktiv interessedialog med berørte parter, som særlig kommuner, bl.a. når det gjelder næringsutvikling, og i møte med skog og jordbruk. I en flertallsmerknad fra alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, har vi slått fast at dette skal ha betydning framover. Jeg ser fram til at dette kommer godt til uttrykk i den kommende eierskapsstrategien til selskapet, i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.

Flertallet i komiteen vil også understreke viktigheten av å følge opp jordvernet, målene om nasjonal matforsyning og hensynet til naturmangfold og klima, samt at man skal vurdere arronderingssalg av åkerteiger til lokale bønder.

Helt til slutt vil jeg nevne en sak som også har vært oppe i debatten, nemlig høringsinnspillet fra Gjerpen menighet, som har løftet problemstillingen om den videre forvaltningen av Gjerpen prestegård, hvor den ikke er enig med OVF. Jeg håper menigheten, OVF og Den norske kirke i fellesskap kan ha en god dialog framover, så de finner en god løsning til det beste for alle parter, også lokalsamfunnet. Jeg er glad for at ministeren slår fast at det fortsatt jobbes aktivt med den saken, uavhengig av den saken vi debatterer i dag.

Grunde Almeland (V) []: Jeg hadde ikke tenkt til å ta ordet fordi jeg i utgangspunktet synes saksordfører redegjorde godt og bredt for saken, men da hun mot slutten av sitt siste innlegg valgte å liste opp det jeg vil kalle en ganske kunstig konflikt, tenkte jeg det var på sin plass faktisk å ta ordet.

Den enkle grunnen til at Venstre ikke støtter det forslaget representanten viste til, er at det er ganske dårlig utformet. Gjennomgående i hele innstillingen er komiteen stort sett i bredt enige om at bl.a. jakt og fiske er viktige formål som skal tas særlig hensyn til, så det er ingen uenighet om det. Det Venstre ikke er enig i, er at jakt og fiske er de eneste to formålene som skal stå i en sånn særstilling at Stortinget i et anmodningsvedtak skal vedta at det nettopp skal ha en sånn type særstilling. Hensyn til matjord og hensyn til naturverdier, bl.a., er også hensyn vi mener det er viktig at skal legges vekt på av OVF. Det er grunnen til at vi mener at det forslaget, sånn det er utformet, ikke er representativt for det komiteen ellers er enige om – i hvert fall flertallet, inkludert Venstre. Bare for å markere det lille skillet der på slutten, er vi altså i utgangspunktet enig, men vi mener at det er feil å vektlegge jakt og fiske alene i det vedtaket, slik flertallet ser ut til å ville lande på.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 32.

Votering, se onsdag 12. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel