Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 427 L (2023–2024), jf. Prop. 99 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 33 [18:55:20]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger) (Innst. 427 L (2023–2024), jf. Prop. 99 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [] (ordførar for saka): Som ordførar har eg lyst til å starte med å nytte anledninga til å takke komiteen for samarbeidet og for ei brei tilslutning til forslaget frå regjeringa.

Eg vil òg nytte anledninga til å takke organisasjonen LIM for deira engasjement, og eg viser til betraktninga deira i høyringsfråsegna, der dei peikar på både kompleksiteten og den følsame balansen mellom å skulle respektere kulturelle tradisjonar og rettane til folk og samtidig vareta individet og helsa til det. Dei beskriv òg korleis dei som organisasjon har førstehands erfaring, og at dei byggjer nettopp på det i fråsegna si, og at dei støttar forslaget.

I dag tek vi eit reelt og verknadsfullt steg for å sikre alle rett og fridom til sjølve å velje kven ein vil dele livet med, for no får vi tilslutning til forslaget frå regjeringa til å endre ekteskapslova slik at vi forbyr ekteskap mellom søskenbarn og andre nære slektningar. Kunnskapen om at nært slektskap mellom foreldre kan gje alvorlege helsekonsekvensar for barn, har vore og er ei viktig grunngjeving for lovforslaget. Som det òg kjem fram i lovforslaget, vil dette òg verke mot tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.

Arbeidarpartiet fremja i Representantforslag 118 S for 2017–2018 ei rekkje forslag mot sosial kontroll og æresvald, der eitt av tiltaka var:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap med sikte på å fremme forslag om å forbedre og utvide den slik at (…) det utarbeides forslag til forbud mot søskenbarnekteskap ut ifra at Folkehelseinstituttet har dokumentert helsemessige problemer med dette, og at det vil ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed arrangerte ekteskap med psykisk press.»

Den gongen fekk forslaget dessverre ikkje tilslutning i Stortinget, men i dag diskuterer vi endeleg eit forbod som vi òg skal få vedteke. Dette føyer seg inn i ei rekkje tiltak mot negativ sosial kontroll som regjeringa er i gang med.

Det blir sjeldan meir meiningsfullt å skulle drive med politikk enn når ein veit at det ein vedtek, faktisk hjelper dei mest sårbare blant oss. I dag er ein slik politikkens sundag.

Heilt til slutt vil Arbeidarpartiet og Senterpartiet varsle at vi vil stemme for B i innstillinga, så er det teke opp.

Turid Kristensen (H) []: Ekteskapet og muligheten til å stifte familie har et særskilt sterkt menneskerettslig vern. Det bør det også ha. I Den europeiske menneskerettsdomstols rettspraksis har det likevel blitt gitt en mulighet for å begrense denne rettigheten i nære biologiske familierelasjoner. Høyre har lagt dette til grunn når vi har vurdert de menneskerettslige aspektene ved dette forslaget.

Regjeringen begrunner forslaget om å forby ekteskap i nære relasjoner med at det skal motvirke helseskader hos barn. Det pekes også på at en konsekvens av et slikt forbud kan være at det kan bidra til å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, og dermed kunne bidra til å oppfylle det politiske målet om å bekjempe dette. Vi har merket oss at høringsinstansene er delt i sitt syn på forslaget.

Folkehelseinstituttet har uttalt at nært slektskap mellom foreldre kan gi alvorlige helsekonsekvenser hos barna, og at det er viktig ikke å bagatellisere de mulige helsekonsekvensene. Det påpekes at selv om den absolutte risikoen vil være lav, og den samlede effekten for folkehelsen vil være liten, kan helserisikoen innen enkelte undergrupper være betydelig.

Vi har også merket oss at Kripos har uttalt at forbudet vil kunne være et sentralt virkemiddel for å forebygge og bekjempe kriminalitet knyttet til bl.a. negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, og at UDI har uttalt støtte til at et forbud vil kunne ha en positiv effekt på å redusere risikoen for tvangsekteskap.

Andre høringsinstanser, som Advokatforeningen, Helsedirektoratet og MiRA-senteret, mener at forbudet ikke er egnet til å oppnå formålet. Dette begrunnes bl.a. med at parter med landbakgrunn hvor søskenbarnekteskap er mest utbredt, i tillegg til å registrere ekteskapet formelt også gjennomfører en religiøs vigsel, og at det er kulturelt akseptert at det er tilstrekkelig med religiøs vigsel for samliv og unnfangelse av barn. Departementet har imidlertid uttalt at det ikke er holdepunkter for at dette vil være en utbredt praksis, og at det er viktig å gi et signal om at søskenbarnekteskap, med den helserisiko dette utgjør for eventuelle barn, ikke er ønskelig. Høyre er enig i dette.

Enkelte høringsinstanser peker også på at målrettet informasjon som virkemiddel ikke er utprøvd i tilstrekkelig grad. Økt informasjonsvirksomhet vil uansett være et viktig tiltak for å motvirke at flere barn utsettes for risikoen for negative helsemessige konsekvenser. Høyre mener likevel at et forbud vil være et nødvendig tiltak for å unngå dette.

Et forbud mot å inngå ekteskap vil kunne slå urimelig ut i noen tilfeller. Vi er derfor fornøyd med at regjeringen foreslår en dispensasjonsadgang for å motvirke dette.

Høyre har programfestet at vi ønsker å forby søskenbarnekteskap, noe som også ble gjentatt da vi i fjor la fram vår plan God integrering gir muligheter for alle.

De helsemessige hensynene har veid tungt når vi har vurdert denne saken. At forbudet også vil kunne bidra til å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, er etter Høyres syn en positiv konsekvens av forbudet.

Ole Mathias Rønaasen (Sp) []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet følger med denne lovendringen opp anmodningsvedtak 48 fra stortingssesjonen 2020–2021. Her ba Stortinget regjeringen legge fram et forslag om å forby søskenbarnekteskap. Forbudet vil gjelde ekteskap mellom søskenbarn og mellom onkel eller tante og niese eller nevø. Senterpartiet er glad for at vi nå får innført et slikt forbud.

Hensynet til å motvirke helseskader hos barn har vært svært viktig også for oss i Senterpartiet. FHI påpeker at nært slektskap kan gi økt sykdomsbyrde hos barn, primært grunnet økt risiko for sjeldne genetiske sykdommer.

Med denne lovendringen gjør vi også viktige grep for å forhindre tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Kripos har uttalt at forbudet vil kunne være et sentralt virkemiddel for å forebygge og bekjempe kriminalitet knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold og mishandling i nære relasjoner.

Jeg vil også trekke fram uttalelsen fra Oslo politikammer, som skriver at de møter mange som har fysiske og kognitive utfordringer, og der det viser seg at foreldrene er søskenbarn, og at problematikken knyttet til søskenbarnekteskap er sentral i mange straffesaker om mishandling i nære relasjoner og æresrelatert vold.

En viktig del av lovforslaget er at ekteskap inngått mellom søskenbarn etter utenlandsk rett ikke skal anerkjennes dersom minst én av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet. Dette innebærer at norske borgere og personer fra tredjeland som er bosatt i Norge, ikke kan omgå forbudet ved å gifte seg i utlandet.

Med dette lovforslaget har regjeringen gjort enda et viktig grep for å forhindre tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Det er både riktig og viktig og noe vi skal jobbe videre med.

Silje Hjemdal (FrP) []: Lite opprører meg og Fremskrittspartiet like mye som tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og kanskje nettopp kombinasjonen av de to – nemlig resultatet av mange ekteskap mellom nære slektninger.

Dette har det vært advart mot i en rekke sammenhenger og gjennom mange år. Jeg tror NRK-serien Ære, som gikk på begynnelsen av dette året, gjorde at veldig mange igjen fikk øynene opp for en æreskultur i Norge som det er vanskelig å få bukt med.

Slike giftermål er rett og slett en skadelig praksis både medisinsk og sosialt – og sosialt nevner jeg fordi noen mener det skal være gyldige unntak fra det forbudet vi alle er enige om å få på plass i dag, f.eks. hva gjelder likekjønnet ekteskap og at det ikke vil være et problem for barn. Det er faktisk like sterke grunner til å forby ekteskap mellom nære slektninger når de er likekjønnede, nettopp på grunn av de sosiale kontrollmekanismene som ofte ligger bak.

Ekteskap mellom nære slektninger har vært og er et problem i store deler av verden, og i mange samfunn er det ikke bare akseptert, men det er faktisk også bevisst dyrket i en rekke klaner, familier og sosiale lag. Det er helt klart at de fleste slike ekteskap er et resultat av negativt sosialt press og kontroll, selv om det kanskje finnes unntak.

Allerede i 2005 foreslo Fremskrittspartiet et forbud mot ekteskap mellom fetter og kusine og en heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle – begge deler for å styrke nettopp enkeltmenneskenes rettsvern. Det har tatt veldig lang tid, nærmere 20 år, men nå er vi i hvert fall samlet om noen endringer. Det er riktignok slik at Fremskrittspartiet likevel ønsker å stemme imot noen av unntaksbestemmelsene, dette også på bakgrunn av at vi sto ganske hardt på den saken som gjaldt at vi ikke skulle akseptere ekteskap inngått med mindreårige, barneekteskap. Vi ville heller ikke ha noen unntak der, og derfor er det viktig for oss også å være konsekvente i denne saken.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Det er ingen tvil om at ekteskap i nære relasjoner er svært problematisk, både med hensyn til potensiell helseskade hos felles barn og i den grad det kan knyttes til tvangsekteskap. De uheldige konsekvensene av slike ekteskap rammer både barna og deres foreldre. I SV er vi derfor opptatt av å sikre målrettede og effektive tiltak som fører til endring i praksis.

Det er likevel mange innvendinger mot et forbud mot søskenbarnekteskap. Folkehelseinstituttet peker på at det ikke er gitt at et forbud er det rette tiltaket for å forbygge sykdom. MiRA-senteret og Advokatforeningen uttaler at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom å være gift etter norsk lov og muligheten til å få barn. I en rekke religiøse sammenhenger er det også fullt mulig å være religiøst gift uten å være det i juridisk forstand. Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser utprøving av mindre inngripende tiltak og mener et forbud kan virke stigmatiserende.

Vi har også sett at antallet søskenbarnekteskap i Norge har gått drastisk ned, og at det særlig de siste 15 årene har vært en svært positiv utvikling, til tross for at det ikke har eksistert et forbud. Vi mener tallet fortsatt er for høyt, men har tro på at bedre oppfølging og informasjon om helserisiko for eventuelle barn til grupper hvor søskenbarnekteskap fortsatt forekommer, samt en bedre etterlevelse av handlingsplanen mot tvangsekteskap, fortsatt vil gi resultater i form av ytterligere reduksjon i antallet søskenbarnekteskap og andre ekteskap mellom nære slektninger.

Vi har tvilt oss fram til at vi likevel støtter et forbud ut fra begrunnelsen om økt risiko for helserelaterte utfordringer for barna, men vi er også enig med Norges institutt for menneskerettigheter om at det må finnes en dispensasjonsadgang som ikke er for snever.

Dette forbudet vil jo også ramme ekteskap hvor helserisiko ikke er et gyldig argument, f.eks. likekjønnede ekteskap eller ekteskap hvor den ene parten er steril eller over fruktbar alder.

Siden dette lovforslaget også argumenterer for å hindre tvangsekteskap, vil vi peke på at vi allerede har en handlingsplan med flere gode tiltak mot tvangsekteskap, men for at de skal virke, må de ha tilstrekkelig finansiering.

Vi fremmer derfor forslag om at regjeringen skal legge fram en styrket handlingsplan mot tvangsekteskap. Vi fremmer også forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringsforslag i oppfølgingen av kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening og utsettes for partnervold, men som ikke tør å forlate det voldelige forholdet av frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet.

Vi er veldig glad for at disse forslagene støttes av et flertall i komiteen, og at det nå faktisk ser ut til å bli en samlet komité som står bak forslagene. Dermed tar jeg opp det forslaget SV er med på.

Presidenten []: Representanten Kathy Lie har teke opp det forslaget ho refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt støtter også den foreslåtte endringen i ekteskapsloven. Det er fordi vi mener det er viktig å sette hensynet til barnets beste først. Vi vet at risikoen for dødfødsel, spedbarnsdød, medfødte misdannelser og sykdom er større når slektskapet mellom foreldrene er tett. Selv om antallet dette gjelder, er lavt, mener vi at hensynet til barnet må veie tungt. Vi merker oss også at bl.a. Kripos mener at dette vil være et sentralt virkemiddel for å forebygge og nedkjempe kriminalitet som dreier seg om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold og liknende.

Likevel er det viktig for Rødt å understreke at denne endringen ikke må bli en hvilepute eller bidra til diskriminering. I dag finnes det både etnisk norske og nordmenn med annen etnisk bakgrunn som har giftet seg med søskenbarnet sitt. Disse skal selvsagt få fortsette å leve sitt liv. De skal ikke oppleve at deres ekteskap skal ses på som noe mindre verdt eller annenrangs, og det er viktig å understreke.

Lovendringen vil også ramme ekteskap der formålet om å redusere helserisiko hos barn ikke vil slå inn. Det kan gjelde skeive, sterile, frivillig barnløse og andre. Derfor støtter Rødt også forslaget fra SV og Venstre om at dispensasjonsadgangen må være romsligere.

Den sekundære begrunnelsen for denne lovendringen er at den skal motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Rødt, i likhet med de fleste andre partiene, støtter selvsagt dette formålet. Likevel er det viktig å understreke at en ikke må la denne endringen bli en hvilepute. Tvangsekteskap foregår ofte mellom slektninger med fjernere tilknytning enn søskenbarn, og negativ sosial kontroll skjer også utenfor ekteskapet, f.eks. i familier som ikke vil bli rammet av denne lovendringen. Derfor vil også Rødt gi sin støtte til komiteens tilråding B, for både å styrke kampen mot tvangsekteskap og å sikre bedre oppfølging av kvinner som er utsatt for vold, men som ikke tør å be om hjelp grunnet frykt for å bli sendt til sitt hjemland.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Venstre har også landet på at vi kommer til å støtte forslaget fra regjeringen i dag. Venstre har tidligere ikke stemt for dette, med henvisning til at vi hovedsakelig ønsket mer kunnskap om de helsemessige konsekvensene. Jeg opplever at vi i forbindelse med denne saken har fått en del mer informasjon om det. Vi har fått sett mer på de ulike konsekvensene og hatt en veldig god høringsrunde. Jeg vil påpeke at det til departementet har vært omfattende høringsinnspill både i antall og i innhold.

Det er verdt å merke seg at til tross for at også Venstre nå lander på å stemme for dette, er det overveldende mange høringsinstanser som er kritiske, spesielt til effekten av dette forbudet. Det mener jeg er verdt å merke seg, hovedsakelig fordi vi ikke skal være så naive at vi tror at dette er det virkemiddelet som får bukt med den uønskede negative sosiale kontrollen som vi har mange vonde eksempler på. Det er langt viktigere tiltak enn dette som trengs å gjøres, bl.a. det vi allerede har gjort med tvangsekteskap, og det er absolutt mye mer som trengs å gjøres også i det som blir en styrket handlingsplan, som jeg ser fram til at regjeringen skal legge fram.

Det er også viktig å si at vi må regulere ting på riktig sted. Her er hovedformålet og det legitime formålet med inngrep i ekteskapet etter menneskerettighetene de helsemessige konsekvensene. Når flere representanter bruker veldig mye tid på å snakke om tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, og ikke det som er et legitimt formål, er jeg redd for hvordan dette vil slå ut hvis det blir prøvd f.eks. i Den europeiske menneskerettsdomstol. Det er viktig at vi i fellesskap er tydelige på hva som er grunnen til at vi innfører et regelverk, og at vi regulerer ting på riktig sted. Er man opptatt av å unngå tvangsekteskap, er det tvangsekteskap man skal regulere. Det har vi gjort, og da må man ikke bruke vikarierende argumenter i en sak som denne. Det er rett og slett viktig fordi lovgivningen også skal stå seg over tid. Det mener jeg er viktig å påpeke.

Vi har fremmet en annen ordlyd, «særlige grunner», som et alternativ til «sterke grunner». Dette ser ut til å ikke gå gjennom. Jeg vil gjerne at statsråden likevel sier noe om vurderingene knyttet til den ordlyden og skillet mellom det som nå blir en egen terskel, og det som angår bigamiekteskap ellers i lovgivningen, for det er viktig at det ikke er en tilsvarende terskel for de to vurderingene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kjersti Toppe []: Regjeringa føreslår å innføra eit forbod mot ekteskap mellom nære slektningar. Forbodet vil gjelda ekteskap mellom søskenbarn og mellom onkel eller tante og niese eller nevø. Endringane følgjer opp oppmodingsvedtaket frå Stortinget i 2020, om å leggja fram eit sånt lovforslag.

Grunngjevinga for forbodet som no vert føreslått i ekteskapslova, er å unngå alvorlege helseskadar hos barn. Eit forbod kan òg bidra til å motverka tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Regjeringa har særleg lagt vekt på høyringsfråsegnene frå m.a. politiet og Kripos, som støttar eit forbod.

Denne saka har vore vanskeleg juridisk og har difor tatt tid. Retten til å inngå ekteskap og retten til familieliv er sentrale menneskerettar. Noregs institusjon for menneskerettar, NIM, har greidd ut spørsmålet om det menneskerettslege handlingsrommet for eit forbod. Vurderinga er at den europeiske menneskerettskonvensjonen ikkje er til hinder for eit forbod om målsetjinga er redusert risiko for helseskade hos barn.

For å unngå omgåing av forbodet føreslår regjeringa at ekteskap mellom søskenbarn inngått etter utanlandsk rett ikkje vert anerkjende etter norsk rett viss ein av partane er busett i Noreg eller er norsk statsborgar når ekteskapet vert inngått.

For å sikra samsvar med EØS-retten blir det føreslått unntak for EØS-tilfelle. Regjeringa har greidd ut dei EØS-rettslege spørsmåla i denne saka, og det er tvil om eit forbod mot søskenbarnekteskap av omsyn til folkehelse vil vere i tråd med EØS-retten. Dette inneber at norske borgarar eller tredjelandsborgarar som er busette i Noreg, ikkje kan omgå forbodet ved å dra til utlandet og gifta seg med eit søskenbarn eller ein nærare slektning. Det vert føreslått ein forskriftsheimel for nærmare å regulera kva ekteskap som skal kunna anerkjennast av omsyn til EØS-retten.

Eit slikt forbod mot søskenbarnekteskap vil kunna slå urimeleg ut nokre gonger. Difor er det føreslått ei moglegheit for unntak frå forbodet dersom det ligg føre sterke grunnar. Omgrepet «sterke grunner» er vald fordi det er den ordbruken som òg er vald i ekteskapslovgivinga, men eg vil påpeika at det er opplagde tilfelle her eg forventar kjem inn under den vurderinga. Blant anna er jo heile føremålet med lova å unngå helseskade hos barn, så når det er eit ekteskap der ein ikkje kan få barn, tenkjer eg det er veldig opplagt at det vil koma innunder det omgrepet, men det må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Dette kan vi òg sjølvsagt følgja med på vidare.

Når det gjeld dei andre forslaga som får fleirtal, er dei allereie i prosess, og eg vil følgja dei opp på ein god måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Som statsråden påpekte, er Kripos og politiet veldig enig med Fremskrittspartiet og de andre som i dag er imot denne praksisen, i at dette kan være en god tilnærming. Likevel er det viktig å påpeke at det har vært gjort andre justeringer, bl.a. i ny straffelov i 2016, hva gjelder tvangsekteskap. Likevel er ingen dømt på åtte år. Derfor synes jeg også det er viktig å understreke overfor statsråden i dag at vi forventer at dette ikke blir noen hvilepute. Etter hva jeg leser i saken, skal lovens del I gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Da lurer jeg på om statsråden kan redegjøre mer for når man ser for seg at dette kan skje.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg forstår at spørsmålet var: Kva tid skal lovforbodet gjelda frå? Akkurat det har eg ikkje klart for meg her og no, men det er ingen grunn til å venta med å innføra dette forbodet, så det vil verta innført så snart det er mogleg. Eg kan heller koma tilbake til representanten, så ho kan få eit litt meir ordentleg svar på spørsmålet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker for det, for nå har vi ventet veldig lenge.

Jeg ser en annen sak som drar ut. Det er NOU-en om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Der var først fristen i januar, så ble den skjøvet til april, og nå ser jeg at regjeringspartiene skriver i en merknad at den kan forventes nå i juni. Dette er særs viktige problemstillinger. Jeg er veldig redd for at man ser en tendens til at disse sakene stadig drar ut i tid, samtidig som det varsles om store problemer i samfunnet vårt hva gjelder denne typen problematikk. Kan statsråden nå garantere at denne NOU-en vil komme i løpet av juni, og før Stortinget tar møtefri?

Statsråd Kjersti Toppe []: Først vil eg seia at ja, det har tatt lengre tid å leggja fram denne lova enn det vi skisserte først. Som eg har gjort greie for, har det vore ein del vanskelege vurderingar rundt menneskerettane, og så kom denne EØS-retten fram, som òg greip inn her. Samtidig vil eg seia at det er jo ikkje berre dette forbodet som er viktig. Det er ein del av fleire tiltak for å kunna førebyggja både helseskadar hos barn, som er den viktigaste grunngivinga her, og førebygging av tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, som òg kan vera ein effekt.

Når det gjeld lovutvalet, er opplysningane eg har, at ein forventar at det skal verta lagt fram den 24. juni.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil si at da legges jo ikke saken fram før det er møtefri i Stortinget. Et flertall i komiteen ber regjeringen legge fram en styrket handlingsplan mot tvangsekteskap og orientere Stortinget på egnet måte. Jeg er lite grann redd for at det ikke vil kunne skje dersom dette arbeidet drar ut. Hvis jeg leser regjeringspartiene riktig i saken, vises det her til at man kan forvente en slik handlingsplan fra 2025. Kan statsråden bekrefte at en forsinkelse i NOU-en ikke vil forsinke en handlingsplan på dette feltet ytterligere?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er arbeids- og inkluderingsministeren som har hovudansvaret for den handlingsplanen, så svaret vert litt ut ifrå det. Eg vil anta at når ein har sagt at det skal leggjast fram ein handlingsplan, vil det verta gjort i denne regjeringsperioden.

Svaret mitt i stad omhandla dette lovutvalet. Arbeidet med handlingsplanen er starta. Forslaget som vert vedtatt i dag, er heilt fint, og vi skal følgja det opp, men dette er eit arbeid som regjeringa allereie er i gang med. Eg er glad for at Stortinget ser så breitt på dette. Ja, forbod mot søskenbarnekteskap er bra, men det skal òg mange fleire tiltak til for å førebyggja betre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg synest det har vore ein fin debatt så langt, og det understrekar viktigheita av at det blir eit breitt fleirtal mot søskenbarnekteskap og ekteskap mellom nære slektningar.

Eg klarte heller ikkje å dy meg når eg høyrde representanten Hjemdal frå Framstegspartiet påstå i ordskiftet at det tok lang tid å få på plass forbodet. Då må eg dra litt historikk. Arbeidarpartiet, med noverande statsminister Støre i spissen, føreslo jo eit forbod mot søskenbarnekteskap tilbake i 2018. Då stemte Framstegspartiet imot i denne salen, sjølv om ein kunne fått moglegheita til å få sett i gang arbeidet. Framstegspartiet sat til og med med justisministeren på den tida, og vi kunne fått gjennomført det. Det er tapte år for alle som blir utsette for det som vi kunne ha fått ordna tidlegare.

Samtidig vil eg òg gje litt skryt til det same partiet for at vi fekk til det oppmodingsvedtaket i 2020, noko som gjer at vi i dag har eit forslag frå regjeringa som får eit breitt fleirtal.

Som statsråd Toppe var inne på, er det eit godt grunngjeve forslag. Det har vore viktig å gå dei rundane ein har gjort med dei helsemessige grunngjevingane, som er godt forankra i proposisjonen. Så vil eg påpeike at debatten kanskje ofte handlar om det som ein vil anta forbodet hjelper mot, nemleg tvangsekteskap og sosial kontroll, men la det vere klinkande klart at det er dei helsemessige årsakene som ligg til grunn i proposisjonen. Det er difor endå viktigare at det er eit såpass breitt fleirtal i Stortinget som stiller seg bak, og det gler meg verkeleg.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er visst historietime her, og da tenker jeg at det er verdt å minne om at Fremskrittspartiet har foreslått dette ved en rekke anledninger. Første gang var vel kanskje i 2005, i et Dokument 8-forslag. Da fikk vi ingen støtte fra Arbeiderpartiet. Det er mange grunner til at historien er blitt sånn som den er. Det jeg er opptatt av i dag, er at vi faktisk etter hvert klarte å få med oss Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Det var vel i 2020.

Jeg kunne selvfølgelig vært veldig spydig – som man ville sagt på bergensk – og sagt at det er veldig rart at det tar fire år fra vi vedtar noe i Stortinget, til regjeringen leverer på det. I dag tenker jeg at vi først og fremst skal glede oss over at vi av og til klarer å få til ting sammen, og at det er en bred enighet for dette forbudet, så kan vi diskutere historien mer på bakrommet senere.

Turid Kristensen (H) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet flere ganger, men det er alltid interessant når det blir historietimer, og hvordan historien skal presenteres. Det er helt riktig at også Høyre, som Fremskrittspartiet, stemte imot da dette forslaget var oppe, men det var fordi regjeringen hadde satt i gang en kunnskapsinnhenting om nettopp de helsemessige konsekvensene, akkurat som representanten Almeland var inne på tidligere. Det har vist seg å være helt avgjørende, for det som kan begrunne et forbud som dette, er nettopp de helsemessige konsekvensene.

Den kunnskapsrapporten fra Folkehelseinstituttet skulle ha vært ferdig nå, men det kom altså en pandemi imellom som gjorde at den ikke ble klar. Som representanten Almeland påpekte, har vi likevel nå fått et foreløpig resultat av de undersøkelsene de har gjort. Det har dannet grunnlag for at også vi i Høyre nå kan stemme for, men vi var altså helt avhengige av å få det rettslige grunnlaget på plass knyttet til hvorvidt det er en helsemessig begrunnelse for dette eller ikke.

Jeg er veldig glad for at vi nå får et flertall for det her i dag, og at vi kan stå sammen også med regjeringspartiene, men jeg synes det er synd at man i en sånn historieframstilling velger å se bort fra det som faktisk åpent var en begrunnelse for at man stemte imot, og som har vist seg å være helt nødvendig for at vi faktisk kan stemme for i dag, i tråd med menneskerettighetene.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil berre koma med ei tydeleggjering av meg sjølv frå replikkordskiftet. Det var representanten Hjemdal som spurde om kva tid lova kan tre i kraft. Da må eg opplysa om at for at lovendringar skal kunna tre i kraft, er det nødvendig å laga nokre forskrifter som òg må på høyring. Det trengst nokre systemtilpassingar i folkeregisteret. Utifrå det arbeider vi for at denne lovendringa skal kunna koma til å verka så snart som mogleg.

Heilt til slutt: Eg synest at debatten har vore veldig verdig. Eg opplever at det er mange parti som har strekt seg og vurdert denne til dels vanskelege saka. Høyringsuttalane har sprikt, og det er mange omsyn å ta. Eg er glad for at det vert eit samrøystes vedtak, sjølv om det er nokre forslag som går på formuleringar, og at vi av omsyn til dei som i dag er i ekteskap med søskenbarn, opptrer respektfullt i det ordskiftet som vi også framover skal ha om dette.

Votering, se onsdag 12. juni

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 33.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil sakene nr. 34 og 35 bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel