Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:20:05 ] : I etterkant av terrorangrepet
25. juni 2022 har det vært flere tilfeller der arrangementer for
skeive har blitt avlyst av sikkerhetsårsaker. Det er godt kjent
at solidaritetsmarkeringen ble avlyst, men i 2022 ble også samtlige
arrangementer på Oslo Pride-programmet avlyst, FRI Møre og Romsdals
årsmøte måtte holdes digitalt etter råd fra politiet, og Skeiv Ungdoms
sommerleir måtte avlyses. I 2023 måtte Redd Barnas pridefestival
for barn i Bergen i mai avlyses. Dette er bare noen eksempler. Sannsynligvis
er det ytterligere flere arrangementer som ikke har blitt arrangert,
fordi de ikke har opplevd det som trygt.
Den skeive frivilligheten i Norge arrangere
sosiale, trygge møteplasser for skeive gjennom hele året, med høydepunkt
nå i juni, som er selve pridemåneden. På sitt beste er pridemåned
en tid hvor vi feirer å kunne være oss selv, hvor vi feirer friheten,
kjærligheten og mangfoldet i samfunnet vårt, men pridemåned er ikke bare
feiring. Pridemåned er også en kampmåned, en kampmåned for rettighetskamper
som fortsatt ikke er vunnet, og en kampmåned for kamper som er vunnet, men
som fortsatt må opprettholdes.
Dessverre har juni måned også blitt en høytid
for hatprat og transfobi. Det meldes over hele landet om økt hatkriminalitet,
mer hatprat og mer transfobisk prat generelt og i juni måned spesielt.
Det kan vi som samfunn rett og slett ikke slå oss til ro med.
I forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling av 25. juni-rapporten kom det fram at det er grunn til
å stille spørsmål ved hvorvidt skeive og andre utsatte gruppers
forsamlingsfrihet blir tilstrekkelig godt ivaretatt, når det ofte
vil være disse gruppene som må vike for den menneskerettslige sikringsplikten. 25. juni-rapporten
viser til politidirektørens anbefaling om å avlyse solidaritetsmarkeringen
den 27. juni 2022, basert på informasjon hun antok at Oslo politidistrikt ikke
hadde. Det har blitt drøftet hvorvidt dette i realiteten var et
brudd på forsamlingsfriheten. Som statsråden også er kjent med,
pekte Norges institusjon for menneskerettigheter, altså NIM, bl.a.
på at den menneskerettslige sikringsplikten var tungtveiende for
hvorfor akkurat avlysningen av solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne
skje.
Likevel synes jeg ikke at vi kan slå oss til
ro med det. Vi er nødt til å legge til grunn at terskelen for å
avlyse forsamlinger må være svært høy. Dette er spesielt viktig
når det gjelder forsamlinger for utsatte og diskriminerte grupper.
Spørsmålet mange stiller seg, er om det er lavere terskel for å
avlyse skeive arrangementer, fordi myndighetene ikke klarer å stille
opp og ivareta tryggheten for dem som deltar.
Derfor mener jeg at det må være helt klinkende klart:
Skeives rett til å møtes og ytre seg må beskyttes av norske myndigheter,
overalt i hele landet gjennom hele året, og det må justisministeren
sikre. Det håper jeg at justisministeren i dag vil bekrefte at hun
vil gjøre. Myndighetene må ha et klart ansvar for å stille opp med
tilstrekkelige sikkerhetstiltak, slik at utsatte grupper kan samles
også når sikkerhetssituasjonen er uklar. Alternativet er at de som
ønsker å true disse gruppene til taushet, vinner.
Derfor spør jeg statsråden: Er justis- og beredskapsministeren
enig i at myndighetene har et klart ansvar for å stille opp med
tilstrekkelige sikkerhetstiltak, slik at utsatte grupper kan samles
også når sikkerhetssituasjonen er uklar, og kan statsråden garantere
at politiet beskytter og tilrettelegger for skeive arrangementer
gjennom hele året?
Statsråd Emilie Mehl [17:24:51 ] : Jeg må starte med det aller
siste. Jeg må si at det er svært viktig for meg at det ikke bli
skapt uberettiget tvil om hvorvidt regjeringen, politiet og PST
gjør alt vi kan for å trygge pride, skeive arrangementer og det
skeive miljøet i Norge. Selvfølgelig kan vi garantere at vi gjør
alt vi kan. Og så er vi et åpent samfunn hvor det alltid vil være
en restrisiko og en trussel. Dette er vel kanskje en av de sakene
jeg har jobbet aller mest med de siste to årene, og som politiet
og PST også har gjort omfattende tiltak for å følge opp, særlig
i lys av angrepet 25. juni.
Grunnen til at jeg begynner litt på den måten,
er også at interpellasjonen pakkes inn i de dagene som fulgte etter
25. juni-angrepet, avlysningen av solidaritetsmarkeringen, og det
spørres om man er enig i at myndighetene har ansvar for å stille
opp med tilstrekkelige sikkerhetstiltak også når situasjonen og
uklar. Selvfølgelig skal vi stille opp med tilstrekkelige sikkerhetstiltak,
men det er ikke alltid det er mulig, og da blir det også en vurdering
av om det tiltaket som innebærer å avlyse ting, faktisk må brukes
innimellom. Det handler også om å holde mennesker trygge.
Politiets samfunnsoppdrag er å verne demokratiet og
ivareta borgernes sikkerhet. Det er politiet som gjør vurderinger,
og de gjør grundige vurderinger av beskyttelsestiltak knyttet til
sikkerheten generelt i samfunnet. Det gjelder også pride-arrangementer.
PST har laget en ugradert trusselvurdering knyttet til pride- og
LHBT+-relaterte arrangementer og samlinger for i år. Det er en viktig
beslutningsstøtte for politiet når de skal vurdere sikkerhets- og
beskyttelsestiltak.
Amnesty har uttalt at under pride-paraden i
Oslo, som vi kan bruke som eksempel, viste politiet, bl.a. gjennom
sin tydelige tilstedeværelse, at trusler mot de skeive blir tatt
på alvor. Jeg vil også trekke fram at i år har politiet, PST og
Oslo Pride arrangert en trygghetskonferanse sammen for pride-arrangører
i hele landet. Jeg var selv til stede på den konferansen – etter
initiativ fra Oslo Pride – og det var en veldig fin dag. Der deltok
også representanter fra samtlige politidistrikt. Det var en viktig konferanse,
og tilbakemeldingen jeg fikk etterpå, er at det har blitt og er
en god gjensidig forståelse av arrangørers behov for sikkerhet,
men også PSTs vurderinger og politiets iverksettelse av tiltak.
Den type dialog mellom politi og de skeive organisasjonene er veldig
viktig. Jeg er glad for at vi lyktes med en sånn fin dag sammen,
at også oppmerksomheten om dette i hele politiet og politidistriktene
har blitt høyere, og at det gjøres tiltak. Det er viktig både for
å kunne forklare bakgrunnen for trusselvurderinger og for å besvare
forskjellige spørsmål som de ulike organisasjonene har.
Angrepet som skjedde den 25. juni 2022, var
brutalt. Jeg husker både den dagen og de påfølgende ukene veldig
godt. Det var en slags spenning som lå over hele Oslo dagen etter.
Det var viktig for regjeringen å stå opp for norske verdier og demokratiet
vårt og slå ring om det skeive miljøet i kjølvannet av det. Og det
er mange i det skeive miljøet som berettiget har kjent på redsel,
uro og frykt i etterkant av det grufulle angrepet. Sånn skal vi ikke
ha det, og derfor har det også vært viktig for meg fra dag én å
stille opp, være der og gjøre tiltak. Norge kjennetegnes av mangfold,
likestilling og ytringsfrihet, og det er også de skeives rettigheter
en viktig del av.
Selvfølgelig er sikkerhet og trygghet under
pride-arrangementer en prioritert oppgave for politiet og politidistriktene,
som også vil ha dialog med lokale arrangører og fokusere på synlig
tilstedeværelse. Politiet må gjøre vurderinger av hvilke sikkerhetstiltak
det eventuelt er aktuelt å gjøre, for det er en operativ vurdering.
Jeg mener vi har fått forsterket og utviklet mange gode verktøy, og
at denne problemstillingen har blitt løftet enda høyere på dagsordenen
etter terrorangrepet 25. juni.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:29:58 ] : Jeg vil starte med
å takke justisministeren for et godt svar og en betryggelse – håper
jeg – om at alle pridearrangementer vil sikres så godt det lar seg
gjøre av politidistriktene rundt om i landet.
Det er alvorlig når utsatte grupper føler at
de ikke kan ha sine arrangementer på en trygg måte, og heller ikke
føler seg trygge på at politiet vil kunne ha tilstrekkelig med ressurser.
Jeg gjør meg disse tankene: Jeg mener at det er rett og rimelig
at regjeringen må utstede en trygghetsgaranti for disse arrangementene.
Myndighetene kan og bør stille opp med tilstrekkelige tiltak, slik
at utsatte grupper kan samles og vite at sikkerheten deres blir
ivaretatt.
Jeg vil også si at i den grad det skal handle
om mangel på ressurser for at man kan stille opp med tilstrekkelige
sikkerhetstiltak, mener jeg regjeringen må sørge for at politidistriktene
har det. Det er brukt mye penger på politidistrikt av denne regjeringen
i denne regjeringsperioden, også på politikk som verken har vært
anbefalt eller som vi har vært enig i. Det minste vi kan forvente
av denne regjeringen, er at de sørger for at de ressursene man trenger
for å sikre forsamlingsfriheten til utsatte grupper i Norge, finnes
i de politidistriktene. Vi trenger en garanti om at politiet sikrer
at folk får utøvd sine demokratiske rettigheter, og at sikkerhetsmyndighetene
i Norge legger til rette for trygge skeive arrangementer.
I et likestilt samfunn skal hver enkelt ha
mulighet til å leve et trygt, variert og meningsfullt liv. I et
likestilt samfunn skal det være mulig at det kan romme oss alle, og
det skal legge til rette for at flest mulig kan leve i tråd med
seg selv. Et likestilt samfunn betyr også mulighet for deltakelse
og frihet til å samles og samtidig føle seg trygge. For å få til
det, må regjeringen sørge for at sikkerhetstiltakene er på plass,
og det håper jeg vi ser i denne pridemåneden og i tiden framover.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [17:32:50 ] : Det er pridemåned igjen,
og jeg er veldig glad for at vi går inn i denne pridemåneden med
et annet utgangspunkt enn vi gjorde i fjor. I fjor var det ett år
siden terrorangrepet, og det var mange som følte på en sterk frykt
og uro. Det var mange svar man manglet, og det var behov for forsikringer
om at ting var trygt.
Også i fjor gjorde politiet mange tiltak inn
mot pride for å gjøre både måneden og de enkelte arrangementene
så trygge som mulig, men vi var jo også i en prosess med å lære
av terrorangrepet – håndteringen av og oppfølgingen av det. Nå har
vi kommet ett år videre. Det er fortsatt en del uklare svar, bl.a.
fordi det er flere deler av etterforskningen som ikke er avsluttet,
og det er ikke alt vi vet om hva som skjedde den dagen. Men vi har
i hvert fall kommet en god del lenger i oppfølgingen. Politiet har,
som jeg var inne på i mitt åpningsinnlegg, gjort mange tiltak internt,
så jeg er trygg på at vi går inn i pride med et politi, og også
et PST, som er på jobb for å trygge det skeive miljøet og den feiringen
de skal ha.
Så vil jeg bare berøre kort det som kom om
ressurser. Jeg er helt enig i at politiet er nødt til å ha nok ressurser.
Jeg vil også bemerke at den grunnberedskapen som politiet har i
politidistriktene, det at de har folk i både byer og bygder, også
er viktig for at de skal kunne ha personell til å stille opp med
bl.a. sikringstiltak.
Hadia Tajik (A) [17:34:40 ] : Fyrst vil eg takka interpellanten
for å ha teke opp ei viktig sak. Det er ikkje vanskeleg å forstå
at mange framleis er bekymra for skeive si moglegheit til å kunna
leva frie liv og til å kunna markera pride på ein open og tydeleg
måte.
Det at skeive sin forsamlingsfridom er under
press, er heva over ein kvar tvil. I går vart eit pride-flagg funne tilgrisa
på bakken ved ein skule i Ålesund. I tillegg er det ei dryg veke
sidan eit pride-flagg vart funne brent og tilgrisa utanfor ein barnehage
i Trøndelag. På Romerike og i Oslo har ein dei siste vekene lese
om tilsvarande episodar, og det er vanskeleg å tolka desse episodane
som noko anna enn djupt fiendtlege mot homofile, lesbiske, bifile
og transpersonar. Denne typen handlingar kan òg spreia frykt og
uro i den skeive delen av befolkninga, og sett i samanheng med terrorangrepet
25. juni er det behov for særskilte tiltak for å tryggja skeive
sin forsamlingsfridom.
Eg har merka meg den ugraderte trusselvurderinga som
PST har laga knytt til pride- og LHBT+-arrangement i år. I tillegg
har justisministeren nemnd tryggleikskonferansen, som politiet,
PST og Oslo Pride har arrangert saman. Dette er viktige tiltak som
viser at myndigheitene ser at særskilte tiltak er nødvendige.
Eg merkar meg at interpellanten kravde garantiar for
at politiet legg til rette for skeive arrangement. Eg går ut frå
at politiet sjølvsagt gjer alt dei kan i desse sakene. Samtidig
er det ingen som kan gje heilt generelle garantiar for forhold som
må vurderast heilt konkret. Og basert på dei initiativa som regjeringa,
politiet og PST har tatt i oppfølginga etter angrepet 25. juni,
tar myndigheitene i alle fall viktige og nødvendige skritt for å
sikra skeive sin rett til å samlast og til å ha markeringar, og
at det skal tryggjast på ein betre måte framover.
Så vil eg understreka at me i Noreg på ingen
måte er immune mot den utviklinga som me ser i andre delar av verda,
òg i våre nærområde i Europa, der me ser at autoritære leiarar set
dei skeive sine rettar under press. Me har sett det i Georgia, i
Russland og i Belarus, for å ta nokre eksempel. Den dreiinga kan
bidra til å gje legitimitet til haldningar og bevegelsar i Noreg
som kan ønskja seg tilsvarande innstrammingar her, eller som generelt
ønskjer mindre synlegheit frå skeive òg her heime. Det kan òg gje
legitimitet til haldningar som dei fleste av oss vil meina er hatefulle,
eller i det minste ekskluderande overfor skeive.
Eg vil òg understreka dei funna som EU sitt
byrå for grunnleggjande rettar – det som vert kalla FRA – har gjort
i ei undersøking om skeive sin situasjon i Europa. Det er ei undersøking
som kom i april, og som viste at mens det på den eine sida er fleire
skeive som no er opne om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet
enn før, er det òg ein høgare førekomst av rapporterte tilfelle av
trakassering, mobbing og vald. I rapporten kan me òg lesa at meir
enn ein av ti skeive har opplevd fysisk eller seksuell vald i løpet
av dei siste fem åra, og at interkjønn-personar var blant dei som
var mest utsette. I rapporten er det òg dokumentert at mange framleis
unngår å gje uttrykk for kjærleik offentleg, f.eks. ved å halda
hender, fordi dei fryktar vald.
Så det er ganske grundig dokumentert at skeive
er ein minoritet som er spesielt utsett, og at me lever i ei tid som
set rettane til skeive endå meir under press. Då er det spesielt
viktig at me som fellesskap, som storsamfunn og som myndigheiter
stiller opp med dei nødvendige sikkerheits- og tryggleiksskapande
tiltaka, både i forbindelse med pride-månaden som me no er inne
i, og elles gjennom året når skeive skal leva sine heilt vanlege levde
liv.
Else Marie Rødby (Sp) [17:39:07 ] : Jeg vil også starte med
å takke interpellanten for dette initiativet og for å bidra til
å målbære bekymringer som mange skeive sitter med. Omtrent akkurat
for et år siden sto vi her i salen og debatterte det som da var
justisministerens redegjørelse om oppfølgingen av 25. juni-rapporten.
Debatten da bar preg av en bred anerkjennelse av at vi som samfunn
ikke hadde greid å beskytte befolkningen vår under 25. juni-angrepet.
Det var også bred enighet om at evalueringen av håndteringen av
angrepet pekte på åpenbare læringspunkter som det var umulig å overse, og
som måtte følges opp. Jeg opplevde da statsråden som tydelig på
behovet for rask og grundig oppfølging av de manglene og systemsvakhetene
som ble påpekt i rapporten.
I etterkant har også kontroll- og konstitusjonskomiteen
her på Stortinget behandlet regjeringens oppfølging av 25. juni,
og der uttaler komiteen at det ikke er avdekket større feilvurderinger,
kritikkverdige avgjørelser eller annen svak håndtering fra regjeringen.
Det gir tillit til at arbeidet som også skal gjøres framover, og
som statsråden har vært inne på allerede, blir godt. Samtidig er
det helt klart at det er verdifull læring i det å gå gjennom de
vurderingene som ble tatt, og nødvendig å etablere en forståelse
for hvorfor man gjorde det man gjorde. Den vurderingen myndighetene
måtte ta f.eks. når det gjaldt utsettelsen av støttemarkeringen
i etterkant av angrepet, var krevende, det har flere vært inne på,
og det har vært kritisert i ettertid. Men på det tidspunktet sto
man i en veldig uoversiktlig situasjon, hvor vanskelige avveininger
mellom hensynet til befolkningens trygghet og behovet for å samle
seg på mange måter sto opp mot hverandre. Det er myndighetenes ansvar
å balansere nettopp slike vanskelige hensyn og gjøre vurderinger
som man kanskje i ettertid kan se kunne vært annerledes, men som
der og da ble gjort på bakgrunn av den beste informasjonen tilgjengelig.
Jeg vil også i dag, nær to år etter angrepet
den 25. juni, uttrykke medfølelse med dem som ble rammet, og rette
en stor takk til dem som var til stede og bidro til å avverge at
flere ble skadd, og at flere liv gikk tapt.
Som flere har vært inne på, kan vi aldri beskytte
oss mot alt, men jeg er betrygget av det justisministeren har svart
interpellanten i dag. Det er gjennomført et betydelig arbeid forut
for årets pride for å trygge markeringer over hele landet. Jeg hører
også at statsråden gir uttrykk for at hun er opptatt av å følge
opp videre de læringspunktene som kom fra 25. juni-utvalget, og
også forsikringen om at årets arrangementer har høy prioritering hos
politiet.
Angrepet 25. juni rammet oss alle, selv om
det var rettet mot en gruppe blant oss. Fordi det var et angrep på
grunnleggende verdier, var det også et angrep på fellesskapet. Det
var brutalt og uforståelig, og det var forferdelig. Nå som vi igjen
står her i pridemåneden, og vi har hatt hendelser, som bl.a. representanten
Tajik var inne på, som ikke er greit i det hele tatt, for å si det
på godt norsk, er det grunn til å understreke, tror jeg, fra Stortinget
at pridefeiringen skal være en fest og en hyllest til livet og det
samfunnet vi vil ha: et Norge hvor du skal få elske den du vil,
og være den du er. Det skal også være trygt å samles, både i juni
og hele året rundt, til arrangementer som feirer nettopp dette.
Som justisministeren har tatt opp i dag: Vi
som storsamfunn skal gjøre det vi kan for at årets feiring skal være
trygg og god. Jeg mener også at det er vår oppgave som folkevalgte
å bidra litt til at folk føler seg trygge under pride, bl.a. ved
å være krystallklare på at vi fordømmer det som kommer av hat, hets
og trusler mot dem som feirer retten til å være den de er.
Grunde Almeland (V) [17:43:15 ] : Jeg vil også starte med å
takke interpellanten for at hun tar opp et viktig spørsmål, og så
vil jeg takke statsråden for gode svar i innledningen av debatten.
Det er ikke så altfor lenge siden vi sto her
i denne sal og diskuterte nettopp rapporten fra utvalget som vurderte
håndteringen av 25. juni. Det har vært en ganske omfattende diskusjon
om de ganske mange lærepunktene fra den. Jeg er veldig positiv til
at statsråden signaliserer såpass tydelig at hun tar dette på høyeste
alvor også i det videre, og at det framover skal ha det fokuset det
trenger for at politiet skal klare å håndtere rett og slett det
å beskytte folk som ønsker å kjempe for sine helt grunnleggende
rettigheter, på en best mulig måte.
Jeg er enig med statsråden i at utgangspunktet
er betydelig annerledes i år. Selv om sårene til alle dem som var
berørt av terroren 25. juni, fortsatt er åpne, og vi fortsatt har
en rekke spørsmål som trenger avklaring, er utgangspunktet annerledes.
Jeg må også si her og til folk der ute at jeg
selv merker at opplevelsen av å gå i prideparade nå føles langt
tryggere enn den har gjort på en stund, nettopp fordi politiet er
så tydelige som de er. Jeg opplever at kommunikasjonen mellom politiet
og de ulike prideparadene har vært bedre enn den har vært tidligere
år. Dette er bra, men det betyr på ingen måte at vi er ferdige med
det arbeidet som skal gjøres.
For noen dager siden var jeg i Bergen og gikk
i prideparaden der under Regnbuedagene. Til tross for at det var
en ganske regnfull affære, var det en veldig fin opplevelse. Det
var godt å kunne gå igjen og godt å se at det var såpass mange som
faktisk var til stede. Men kort tid etter paraden, når alle var
samlet i Pride Park, måtte Pride Park også evakueres på grunn av
trussel.
Det var igjen et bilde på den situasjonen vi
står i, med økte tilfeller av helt konkrete trusler som kommer mot
prideparadene. Man har frivillige som må håndtere den typen trusler
på en helt annen måte enn man har sett tidligere. Der Oslo Pride
har et sekretariat og en organisasjon som er langt mer profesjonell,
opplever mange mindre prider rundt omkring at det å være frivillig
og skulle arrangere en sånn demonstrasjon og et sånt tog som pride
er, er veldig vanskelig når man heller ikke har erfaring med å håndtere
den typen trusler. Derfor er det så utrolig viktig at politiet er
tydelig til stede og samarbeider med disse prideparadene.
Der kommer egentlig min utfordring til statsråden til
hennes siste innlegg. Det er å si noe mer helt konkret om hvordan
politiet nå har arbeidet og vil arbeide med å øke kompetansen om
skeive miljøer og med rett og slett å få bedre kjennskap til de
ulike grupperingene som eksisterer. Én ting er å kjenne godt til
f.eks. Oslo Pride som organisasjon, men noe av utfordringen vi så knyttet
til 25. juni, var at det var veldig mange arrangementer tilknyttet
pride – eller som ble arrangert på grunn av Oslo Pride, men som
ikke nødvendigvis var tilknyttet organisasjonen Oslo Pride – som
ikke fikk nødvendig informasjon, nettopp på grunn av at politiet
ikke hadde kjennskap til eller oversikt over disse organisasjonene
og gruppene.
Jeg vil si meg helt enig med representanten
Tajik i det veldig gode poenget hun tok opp om den økte trusselsituasjonen
og det endrede bildet internasjonalt. Jeg vil legge til at ILGAs
årlige gjennomgang også viser noe om hva som er politikernes rolle
i veldig mange av landene der man ser en negativ utvikling når det
gjelder hat mot skeive – nettopp at politikerne er med på å helle bensin
på bålet fordi man skal mate andre hensyn.
Helt til slutt vil jeg bare påpeke noe i representanten Rødbys
innlegg, og det var at det er helt riktig at kontrollkomiteen påpekte
at regjeringen ikke gjorde noen direkte feil, men det er også viktig
å si at kontrollkomiteen var ganske tydelig i sin kritikk av politiet
og det ansvaret de hadde. Det perspektivet bør heller ikke glemmes
når vi har denne debatten.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:48:37 ] : Jeg vil avslutte
med å si takk til justisministeren og takk til alle representantene
som har deltatt i denne runden. Jeg opplever at justisministeren
tar dette på alvor, og jeg føler en trygghet rundt at vi står sammen
her i Stortinget – i dag, men også da vi behandlet 25. juni-rapporten
og ved flere andre anledninger – om å slå ring rundt skeive og deres
rett til å samles, og at de skal føle seg trygge også etter det
forferdelige terrorangrepet. De overlevende etter 25. juni, de etterlatte,
skeive og minoriteter generelt skal ikke stå alene i sine kamper,
og de skal ikke stå alene i kampen om å ikke glemme. Så jeg vil oppfordre
oss alle til å fortsette å snakke om det som skjedde på London Pub
og Per på Hjørnet den 25. juni 2022 og sammen sørge for at det aldri
skjer igjen, og at flest mulig kan føle seg trygge, sånn at de kan
samles og feire hvem de er.
Statsråd Emilie Mehl [17:50:10 ] : Jeg vil takke interpellanten
og også de andre som har deltatt, for en fin debatt.
Når jeg sitter her på stolen og hører på debatten,
er det en stor del av meg som setter pris på at vi bor i et land hvor
det er så bred enighet i Stortinget om at de målene vi snakker om
her, er noe av det viktigste vi gjør – det å slå ring om minoriteter
og om det skeive miljøet og sørge for at det skal være trygt å feire
kjærligheten i Norge. Det har også en verdi vi kan ta med oss, og
som jeg synes kom veldig tydelig fram i denne debatten.
Det har vært veldig mange ulike måter terrorangrepet
25. juni har truffet samfunnet på. For oss har det vært viktig å
sørge for evaluering og læring så fort som mulig, for det er også
en viktig del av tryggheten for at man gjør det vi kan for å forhindre
at det skal skje igjen. Det er mange tiltak vi har iverksatt, og
flere som vi fortsatt jobber med, og det er et ansvar som jeg kjenner
på, og tar på aller største alvor.
Konkret når det gjelder hva man gjør for å
øke kompetansen om det skeive miljøet, så er det jo mange ulike ting
som bidrar til det. Men vi har f.eks. et nasjonalt kompetansesenter
innen hatkrim i politiet, som er etablert, og som jeg tror er en
veldig viktig bidragsyter inn i å forstå hvordan denne trusselen
har spilt seg ut, og hvordan det kan ramme spesielle miljøer. Vi
har prosjekter for å øke kompetansen på det skeive miljøet, spesielt
i ulike politidistrikter. Det er viktig at man har det med seg,
ikke bare fra sentralt hold. Det at vi hadde trygghetskonferansen
er et veldig konkret tiltak, som gjorde at forståelsen for det å
gjennomføre pride, hva man kan føle på som arrangør, hva politiet
og PST tenker, og det å forstå hverandre gjensidig, kanskje ble
litt løftet den dagen. Så det er summen av store og små tiltak.
Det er politiet som gjør de konkrete vurderingene når
det gjelder gjennomføring av markeringen av arrangementer. Det at
PST f.eks. også utarbeider egne trusselvurderinger, vil jeg si er
veldig viktig, at man ser på pride og det skeive miljøer spesielt.
Det gjør også politiets jobb enklere når de skal gjøre vurderinger
av hva som er nødvendig.
Jeg ønsker alle en god pridefeiring og ser
fram til å få delta på den senere i juni.
Presidenten [17:52:42 ]: Med det er
debatten i sak nr. 30 omme.