Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering. Stortinget går først til votering over resterende saker fra gårsdagens kart.

Votering i sak nr. 11, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke III) (Innst. 645 L (2020–2021), jf. Prop. 196 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for å forlenge muligheten for utvidet introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring mer enn fire måneder etter en individuell vurdering, for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke III)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. januar 2019 og 1. januar 2020, har rett til å få utvidet programmet med inntil fire måneder, dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Deltakere som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd og som avslutter opplæringen mellom 1. januar 2021 og 31. desember 2021, har rett til utvidet opplæring i norsk i inntil fire måneder.

§ 5 flyttes til kapittel 1 og skal lyde:
§ 5 Forskrift om å utvide ordningene etter introduksjonsloven

Departementet kan gi forskrift om å utvide ordningene etter introduksjonsloven i forbindelse med stortingsvedtak om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Nåværende §§ 5 til 9 blir §§ 6 til 10 i kapittel 2.

Nåværende § 10 blir ny § 11 og skal lyde:
§ 11 Ikrafttredelse og opphevelse. Overgangsregler

Kapittel 1 og 3 gjelder fra den tid Kongen bestemmer, og oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

Kapittel 2 trer i kraft straks og oppheves 1. desember 2021.

§ 2 gjelder for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram når kapittel 1 trer i kraft. For de som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. januar og 1. juli 2019, gjelder § 2 andre ledd bare dersom de fortsatt deltar i programmet per 1. januar 2021. For de som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. juli 2019 og 1. januar 2020 gjelder § 2 andre ledd bare dersom de fortsatt deltar i programmet per 1. juli 2021. § 2 tredje og fjerde ledd gjelder også for dem som starter i program etter at kapittel 1 har trådt i kraft. § 3 første ledd gjelder for dem som avslutter opplæringen etter at kapittel 1 har trådt i kraft. § 3 andre ledd gjelder for dem som avslutter opplæringen etter 31. desember 2020.

Kongen kan gi forskrift om ytterligere overgangsbestemmelser.

II

I midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:
§ 7 Forskrift om å utvide ordningene etter integreringsloven

Departementet kan gi forskrift om å utvide ordningene etter integreringsloven i forbindelse med stortingsvedtak om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Nåværende § 7 blir ny § 8 og skal lyde:
§ 8 Ikrafttredelse og opphevelse

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

§§ 1 til 6 oppheves 1. desember 2021. Loven for øvrig oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

III

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.44)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.22)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Freddy Andre Øvstegård, Mona Fagerås og Arne Nævra om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden til Bosnia (Innst. 589 S (2020–2021), jf. Dokument 8:219 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avlaste Hellas og starte arbeidet med å hente ytterligere 750 flyktninger fra de greske øyene for relokalisering i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og greske myndigheter velge ut barnefamilier, sårbare enslige og andre som har størst behov for relokalisering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke bistanden til Bosnia og tilby UNHCR i samarbeid med bosniske myndigheter relokalisering av særlig sårbare flyktninger til Norge for behandling av asylsøknaden her.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:219 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Arne Nævra om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden til Bosnia – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 81 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.13)

Votering i sak nr. 13, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Heidi Greni, Siv Mossleth, Kjersti Toppe og Jan Bøhler om klassifisering av elsparkesykler og kommunenes adgang til å regulere elsparkesykkelfirmaenes virksomhet (Innst. 638 S (2020–2021), jf. Dokument 8:232 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klassifisering av elsparkesykler som en type kjøretøy, slik at kommunene kan regulere parkering og øvrig regelverk for bruken på linje med andre kjøretøyer.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:232 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Heidi Greni, Siv Mossleth, Kjersti Toppe og Jan Bøhler om klassifisering av elsparkesykler og kommunenes adgang til å regulere elsparkesykkelfirmaenes virksomhet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.04)

Votering i sak nr. 14, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Opphevelse av lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett (Innst. 644 L (2020–2021), jf. Prop. 191 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Øystein Langholm Hansen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget sender Prop. 191 L (2020–2021) tilbake til regjeringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon bygd på en ny vurdering av hvordan tilbudet gjennom landpostnettet kan innrettes for å være mest mulig treffsikkert, og om det finnes muligheter for kostnadsreduserende tiltak gjennom å avgrense tilbudet i en overgangsperiode til de postdistriktene hvor etterspørselen etter banktjenester i landpostnettet er aller størst.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å finne tilfredsstillende løsninger for dem som mister tilbudet når Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester oppheves, eksempelvis «Bank i butikk».»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.31.10)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om opphevelse av lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett

I

Lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett oppheves.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.31.35)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 44 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.31.51)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 10. juni 2021

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane (Innst. 648 S (2020–2021), jf. Prop. 193 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Øystein Langholm Hansen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at medgåtte kostnader til planlegging og konkurranse for ny lufthavn ved Mo i Rana inngår i det lokale bidraget på 600 mill. kroner.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.32.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Fullmakt til å pådra staten plikter for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan:

  1. Starte opp desse investeringsprosjekta

    Innanfor ei kostnadsramme på:

    Ny Lufthamn ved Mo i Rana

    3 320 mill. kroner

    E16 Lærdalstunnelen

    2 304 mill. kroner

    Vossebana: Fløen–Bergen/Nygårdstangen godsterminal

    4 041 mill. kroner

  2. Vidareføre desse tidlegare godkjende investeringsprosjekta

    Innanfor ei endra kostnadsramme på:

    E6 Tømmernes-, Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelane

    890 mill. kroner

    IC Østfoldbana Sandbukta–Moss–Såstad

    17 925 mill. kroner

Fullmaktene over om å forplikte staten i desse investeringsprosjekta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjekt.

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i seinare år.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 12.32.52)

Videre var innstilt:

II
Fullmakt til valutakursjustering av kostnadsramme

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan valutakursjustere den tidlegare vedtekne kostnadsramma for kjøp av 30 nye lokaltog.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund består etter utbyggingen av ny flyplass ved Mo i Rana.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det er et tilstrekkelig flytilbud til Stord lufthavn også etter at dagens avtale går ut i juni 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

V

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at ny lufthavn ved Mo i Rana skal åpnes i 2025.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 12.33.50)

Votering i sak nr. 16, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland, Helge André Njåstad, Kari Kjønaas Kjos, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å sikre at hjelpemiddelordningen er brukerorientert (Innst. 533 S (2020–2021), jf. Dokument 8:264 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Laabak satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag til endringer i lov og i ansvarsdelingen for tildeling av hjelpemidler, slik at brukers behov og ønsker kan imøtekommes der det ikke ligger andre tungtveiende hensyn til grunn.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mennesker som har hatt en type hjelpemiddel, får det hjelpemiddelet på nytt når det skal fornyes, dersom brukeren selv ønsker det.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.34.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen på egnet måte og i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner rapportere tilbake til Stortinget hvilke resultater som er oppnådd gjennom iverksetting av Stortingets vedtak om forbedringer av hjelpemiddelformidlingen (jf. stortingsvedtakene nr. 429–435 av 30. januar 2018).

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.34.44)

Votering i sak nr. 17, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet og sikre flere fast jobb (Innst. 532 S (2020–2021), jf. Dokument 8:268 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Per Olav Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 5, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6–8, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 6 og 8, fra Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at EØS-borgere må kunne dokumentere fast ansettelseskontrakt med tariffvilkår for å få arbeidstillatelse.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven § 10-5, som gir adgang til å arbeide ut over normalarbeidstid uten overtidsbetaling.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 84 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.35.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal seriøsitetsmodell for offentlige oppdrag og innkjøp basert på Oslo-modellen, Vestfold/Telemark-modellen og liknende, og utrede hvordan man kan utvide seriøsitetsmodellen til også å omfatte andre bransjer. Det må være et krav at bedrifter som får oppdrag, har tariffavtale.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.35.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke mot innleie som forbyr bruken i utsatte områder i forskrift etter arbeidsmiljøloven § 14-12 (5), og en plan for å stanse private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, fra å drive utleie av arbeidskraft.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.35.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke fagforeningsfradraget i statsbudsjettet for 2022.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.35.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at EØS-borgere utenom Norden må kunne dokumentere ansettelseskontrakt med tariffvilkår for å få arbeidstillatelse.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.36.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å doble fagforeningsfradraget i statsbudsjettet for 2022.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.36.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.36.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, legge til rette for og ta aktivt i bruk forpliktende avtaler om lån av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter, som gjør at permitterte kan bidra i andre sektorer med arbeidskraftmangel.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke byggebransjens varslingskanaler for arbeidslivskriminalitet, Fair Play Bygg Norge og Byggebransjens Uropatrulje, i statsbudsjettet for 2022.

III

Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.

IV

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo.

V

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydelig definerer kriterier for når en arbeidsgiver skal kunne bruke selvstendige oppdragstakere, for eksempel begrenset til når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten.

VI

Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a endres til ordlyden som gjaldt før 2015: «Når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften».

VII

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i serveringsloven som sikrer at kommuner kan håndheve krav til lønns- og arbeidsvilkår i sektoren, herunder krav om at arbeidsgiver må dokumentere overholdelse av allmenngjort minstelønn for bransjen for å få serveringsbevilling.

VIII

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeligere definerer hva som er sesongarbeid, slik at arbeid som strekker seg over store deler av året, ikke kan defineres som sesongarbeid.

IX

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal seriøsitetsmodell for offentlige oppdrag og innkjøp med utgangspunkt i modellene som er utviklet i kommuner som blant annet Skien, Bodø og Oslo, og utrede hvordan man kan utvide seriøsitetsmodellen til også å omfatte andre bransjer. Det må være et krav at bedrifter som får oppdrag, har tariffavtale eller minimum følger de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den aktuelle bransjen.

X

Stortinget ber regjeringen om å legge frem en årlig kartlegging av utviklingen i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, innleie samt faste og midlertidige ansettelsesforhold, og at dette legges frem for stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

XI

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.

XII

Stortinget ber regjeringen igangsette et pilotprosjekt for regionale norskopplæringssentre for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige aktører og partene i arbeidslivet. Senteret skal tilby gratis norskopplæring og andre relevante tjenester til arbeidsinnvandrere, og tilbudet skal ha en innretning som stimulerer til fagforeningsmedlemskap.

XIII

Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.37.01)

Votering i sak nr. 18, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre bedre rammebetingelser for en slagkraftig fagbevegelse (Innst. 531 S (2020–2021), jf. Dokument 8:269 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

  • forslag nr. 4, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd og fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan brukes for å undergrave streikeretten. Målet er at pågående konflikter ikke stoppes, med mindre det er helt nødvendig, men heller justeres.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.37.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidere som har inngått en såkalt husavtale, kan fri seg fra denne på kort varsel dersom formålet er å inngå en landsdekkende tariffavtale.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.37.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd og fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan brukes for å undergrave streikeretten, verken ved at den ene parten bruker lockout, eller ved at det ikke gjøres en grundig nok vurdering av om et streikeuttak truer liv og helse.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.38.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene med sikte på å styrke ILOs kjernekonvensjoner i norsk lovverk.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.38.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.38.41)

Votering i sak nr. 19, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirik Faret Sakariassen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson om å rette opp i usosiale velferdskutt (Innst. 530 S (2020–2021), jf. Dokument 8:270 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 3–10, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Jon Georg Dale på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 11–14, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 11–14, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om snarest å reversere de usosiale kuttene i fysioterapiordningen.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om snarest å reversere kuttene i støtte til tannregulering til barn og unge og tannhelsesjekk for eldre.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere de usosiale kuttene til nødvendig medisinsk forbruksmateriell.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest reversere de usosiale kuttene i arbeidsavklaringspenger (AAP) som er gjennomført under regjeringen Solberg og fremme nødvendige forslag for dette.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.39.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering og utreding av effektene av uførereformen, både når det gjelder ytelsesnivå, forholdet til andre inntektsavhengige ytelser og forholdet til tjenestepensjoner, og fremme forslag som kan rette opp eventuelle urimelige utslag reformen medførte.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 65 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.39.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–10, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 legge frem forslag til styrket bostøtte slik at den når flere, og at de som får støtte, får dekket en like stor del av sine boutgifter som i 2010.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i uføres barnetillegg.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttet i bilstøtteordningen for personer som trenger bil i gruppe 1 for å bryte en isolert tilværelse og bedre dagliglivets funksjoner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringene i det offentlige finansierte fysioterapitilbudet samtidig som det gjennomføres en opptrappingsplan for habilitering/rehabilitering i kommunene.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringer i tannhelsetilbudet for barn, unge og eldre slik at tannhelsetilbudet kan bedres for disse gruppene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av regelendringen som innebar kutt i medisinsk forbruksmateriell for å sikre at nøkterne rettferdige behov dekkes.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og utrede effektene av uførereformen, både når det gjelder ytelsesnivå, forholdet til andre inntektsavhengige ytelser og forholdet til tjenestepensjoner, og fremme forslag som kan rette opp urimelige kutt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grundig evaluering av ordningen med arbeidsavklaringspenge (AAP) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.39.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:270 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirik Faret Sakariassen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson om å rette opp i usosiale velferdskutt – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan de urettferdige kuttene regjeringen og stortingsflertallet har gjennomført har svekket levekårene for de svakeste i samfunnet og økt den sosiale ulikheten i Norge.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen vedtatt med 46 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.40.21)

Votering i sak nr. 20, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen om likhet for loven for rusbehandling, psykiatri og somatikk under innleggelse i behandlingsinstitusjoner (Innst. 528 S (2020–2021), jf. Dokument 8:274 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 20, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i lov om folketrygd som sikrer likebehandling av personer som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner, og personer som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger, slik at begge pasientgrupper fritas for reduksjon i sine ytelser fra folketrygden.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.40.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede det rettslige grunnlaget for å redusere trygdeytelser for personer under straffegjennomføring.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.41.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.41.37)

Votering i sak nr. 21, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen (Innst. 544 S (2020–2021), jf. Dokument 8:276 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 21, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om varige forbedringer av inntektssikringsordningene, bygd på Stortingets tiltak spesielt i dagpengeordningen våren 2020.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.42.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:276 LS (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om varige endringer som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, med virkning fra 1. oktober 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 71 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.42.50)

Votering i sak nr. 22, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirik Faret Sakariassen, Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård, Arne Nævra og Mona Fagerås om arbeidsinkludering foran profitt og anbud i Navs tiltaksapparat (Innst. 563 S (2020–2021), jf. Dokument 8:287 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 22, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4–6, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å avvikle dagens anbudssystem for arbeidsmarkedstiltakene i Nav.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at Nav henter inn dokumentasjon fra tiltaksbedriftene som gir grunnlag for å etterprøve at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak går til formålet, og at overskudd kommer tiltakene og deltakerne til gode.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.43.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer som tilrettelegger godt for ideell virksomhet innenfor arbeidsmarkedstiltak, og som ikke har kapitalavkastning som formål.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.43.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom drift av arbeidsmarkedstiltak forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre tiltakene ved konserndannelse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-kontorene skal drive ordinær arbeidsformidling som et virkemiddel for å bygge opp, styrke og beholde arbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor og utvikle et tettere samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, i tråd med Nav-reformens forutsetninger.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at alle selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.43.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen stanse alle planer som foreligger om å konkurranseutsette arbeidsforberedende trening (AFT).

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.44.25)

Votering i sak nr. 23, debattert 10. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Ole André Myhrvold og Liv Signe Navarsete om at mentorordningen i Nav utvides til å gjelde jordbruksvirksomheter som ansetter arbeidstakere bosatt i Norge (Innst. 562 S (2020–2021), jf. Dokument 8:291 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 23, torsdag 10. juni

Presidenten: Under debatten har Per Olaf Lundteigen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at mentorordningen i Nav utvides til å gjelde jordbruksvirksomheter som ansetter arbeidstakere som er bosatt i Norge.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.44.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene på dagens kart.

Sakene nr. 1–6 var andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 162 til og med 167.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 7, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. (Innst. 599 L (2020–2021), jf. Prop. 194 LS (2020–2021)

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 17 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Vetle Wang Soleim på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 6, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 7–9, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 10, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 13 og 14, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 15, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 18 og 19, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Rødt.

Forslag nr. 18 lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren «1,33» endres til «1,70»:

1. § 10-11 første ledd annet punktum

2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

5. § 10-31 annet ledd annet punktum

6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

Forslag nr. 19 lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettes til skattemessig formuesverdi.

§ 4-40 tredje punktum skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.46.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren «1,33» endres til «1,64»:

1. § 10-11 første ledd annet punktum

2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

5. § 10-31 annet ledd annet punktum

6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.46.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et makstak i lønnsstøtteordningen på 5 mill. kroner per foretak per måned og et totalt tak på 10 mill. kroner per foretak.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et månedlig makstak per foretak på 5 mill. kroner per måned i kompensasjonsordningen for næringslivet, og et årlig makstak som harmonerer med dette, med tilbakevirkende kraft.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.46.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart legge frem forslag om å reversere de midlertidige endringene i petroleumsskatten.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem et forslag til et nøytralt petroleumsskattesystem.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.47.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere flere faste uunngåelige kostnader i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, slik at omleggingen av beregningsmodell ikke medfører en nedtrapping av samlet støttenivå for hardt rammede virksomheter.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.47.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«I lov 21. desember 2020 nr. 164 om endringer i skatteloven, del IV, gjøres følgende endringer:

§ 2-3 første ledd ny bokstav i, j og k skal lyde:

i. renter etter bestemmelsene i § 10-80.

j. vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter, etter bestemmelsene i § 10-81,

k. vederlag for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, etter bestemmelsene i § 10-82.

10-81 skal lyde:

§ 10-81 Kildeskatt på vederlag for bruk eller rett til å bruke immaterielle rettigheter

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet, skal svare skatt til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter, jf. § 5-20 første ledd, mottatt fra selskap eller innretning

a. som nevnt i § 2-2 første ledd,

b. som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49,

c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller

d. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for

a. selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b,

b. vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller

c. andel av vederlag når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

§ 10-82 skal lyde:

§ 10-82 Kildeskatt på vederlag for bruk eller rett til å bruke visse fysiske eiendeler

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, mottatt fra nærstående selskap eller innretning

a. som nevnt i § 2-2 første ledd,

b. som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49,

c. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller

d. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-83.

(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for

a. selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b,

b. vederlag som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a eller b, eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,

c. vederlag for bruk eller retten til å bruke skip og fartøyer mottatt fra selskap som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20, eller

d. andel av vederlag når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.

§ 10-82 blir ny § 10-83 og skal lyde:

§ 10-83 Nærstående selskap eller innretning

(1) Som nærstående etter §§ 10-80 og 10-82 regnes:

a. selskap eller innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,

b. selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren med minst 50 prosent,

c. selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

(2) Selskap mv. regnes som nærstående etter første ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«I lov 21. desember 2020 nr. 166 om endringer i skattebetalingsloven, del III, gjøres følgende endringer:

Ny § 5-4b skal lyde:

§ 5-4b Plikt til å foreta skattetrekk i renter og betaling for immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler

(1) Den som betaler rente eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter som er skattepliktig etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 eller 10-82, skal foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik rente eller vederlag.

(2) Skattetrekket beregnes av den trekkpliktige til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året.»

Forslag nr. 9 lyder:

«I lov 21. desember 2020 nr. 171 om endringer i skatteforvaltningsloven, del III, gjøres følgende endringer:

§ 8-2 første ledd bokstav a skal lyde:

a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn §§ 10-80, 10-81, 10-82 eller 10-13 og den som ville ha vært skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd dersom den ikke etter skatteavtale hadde vært hjemmehørende i en annen stat.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82, skatt av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 annet ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-6 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82 og kapittel 19 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.47.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-2 første ledd andre punktum oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Loven oppheves 31. desember 2021.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.47.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kildeskatten ikke avgrenses til nærstående».

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kildeskatten på royalties ikke avgrenses til betalinger til lavskatteland.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.47.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, særlig med tanke på skattemyndighetenes mulighet til å kontrollere innrapporterte opplysninger og om ordningen bidrar til effektiv innkreving av riktig skatt.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av juli 2021 gjøre en vurdering sammen med partene i arbeidslivet av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet påvirker de økonomiske utsiktene og dermed behovet for forlengelse og eventuelle andre justeringer av lønnsstøtteordningen.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 47 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.48.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover:
A.Lov

om endring i eigedomsskattelova

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane vert det gjort følgjande endring:

§ 8 C-1 andre ledd skal lyde:

(2) Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven § 4-10 andre til fjerde ledd multiplisert med 0,7. Prosentdelen som nemnd i skatteloven § 4-10 andre og tredje ledd, skal likevel vere 100 for primærbustad og sekundærbustad.

II

Lova tek til å gjelde straks.

B.Lov

om endring i Svalbardskatteloven

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard vert det gjort følgjande endring:

§ 3-2 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Videre unntas §§ 2-30 til 2-32 fjerde ledd, § 4-10 annet ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 6-13 første ledd, §§ 6-18 til 6-20, §§ 6-42 til 6-44, §§ 6-47 til 6-49, § 6-61, § 10-12, § 10-31 første ledd annet punktum, reglene i § 10-34 gjelder bare i forhold til endring av aksjens kostpris, § 10-42 femte til tiende ledd, § 10-44 annet ledd annet punktum, § 16-10, samt kapittel 15 og 17.

II

Lova tek til å gjelde straks.

C.Lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 4-13 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før skattefastsettingsåret er strøket fra notering på børs.

Ny deloverskrift til ny §§ 16-70 og 16-71 skal lyde:

Fradrag i inntektsskatt for kildeskatt på renter og royalty mv. betalt av NOKUS-selskap

Ny § 16-70 skal lyde:
§ 16-70 Skattefradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. betalt av NOKUS-selskap

(1) Skattyter som her i riket er skattepliktig for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i inntektsskatt for en forholdsmessig del av den skatten selskapet har betalt etter reglene i §§ 10-80 til 10-82.

(2) Fradrag etter denne paragraf og § 16-71 skal foretas etter at eventuelt fradrag etter §§ 16-20 til 16-29 og §§ 16-30 til 16-33 er foretatt.

Ny § 16-71 skal lyde:
§ 16-71 Frem- og tilbakeføring av skattefradraget

(1) Ubenyttet skattefradrag etter § 16-70 kan kreves fradratt i inntektsskatt i de fem påfølgende årene. Skattefradrag etter § 16-70 for et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for senere år. Fremført skattefradrag gis etter at det er gitt fradrag for skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår.

(2) Ubenyttet skattefradrag etter § 16-70 kan tilbakeføres til fradrag i skatt i det foregående året. Tilbakeføring etter dette ledd er betinget av at skattyter sannsynliggjør at vedkommende i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig her i riket.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 6-32 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
  • b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 37 prosent av summen av slik inntekt.

§ 16-10 fyrste ledd nytt andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder når innskuddet skal brukes til påkostninger på eller vedlikehold av egen bolig.

§ 16-10 noverande fyrste ledd andre, tredje, fjerde og femte punktum vert tredje, fjerde, femte og nytt sjette punktum.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 9-3 nytt åttande ledd skal lyde:

Gevinst ved erstatning etter lov om forbud mot hold av pelsdyr § 3, er fritatt for skatteplikt. Gevinst ved erstatning etter første punktum for selskap med deltakerfastsetting, er ikke skattepliktig for deltaker ved utdeling etter § 10-42.

Noverande åttande ledd vert nytt niande ledd.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2021.

Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektståret 2019.

D.Lov

om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. vert det gjort følgjande endring:

§ 2 fyrste ledd bokstav g skal lyde:
  • g) opplæring av voksne elever uten rett til videregående opplæring ved frittstående skoler etter forskrift fastsatt med hjemmel i friskolelova § 3-1 andre ledd fjerde punktum og ved frittstående skoler som er godkjent for å drive særskilt opplæring for funksjonshemmede, jf. friskolelova § 3-1 andre ledd andre punktum.

II

Lova tek til å gjelde straks.

E.Lov

om endringar i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav vert det gjort følgjande endringar:

§ 8-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Fradrag i inntektsskatt for kildeskatt på renter og royalty mv. etter skatteloven §§ 16-70 og 16-71 skal for personlige skattytere fordeles forholdsmessig mellom staten, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av samlet fastsatt trinnskatt og fellesskatt til staten, inntektsskatt til fylkeskommunen, og inntektsskatt til kommunen. For upersonlige skattytere skal tilsvarende fradrag overføres til staten.

Noverande fjerde og femte ledd vert femte og nytt sjette ledd.

§ 8-2 fyrste ledd skal lyde:

(1) Skattefradrag etter skatteloven § 16-10 skal i sin helhet belastes staten. Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje og fjerde ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt i annet ledd.

§ 16-12 vert oppheva.

II

Lova tek til å gjelde straks.

F.Lov

om endringar i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift vert det gjort følgjande endringar:

§ 2-1 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Plikten til å være registrert ved representant gjelder likevel ikke avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat eller Storbritannia når staten etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge skal utveksle opplysninger og bistå med innfordring av merverdiavgiftskrav.

§ 11-1 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Representanten er likevel ikke ansvarlig for betaling av merverdiavgift dersom den næringsdrivende er hjemmehørende i en EØS-stat eller Storbritannia når staten etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge skal utveksle opplysninger og bistå med innfordring av merverdiavgiftskrav.

II

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

G.Lov

om endringar i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning vert det gjort følgjande endringar:

§ 7-2 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
  • b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter integreringsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.

§ 11-2 fyrste ledd bokstav a skal lyde:
  • a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av aksjeloven § 7-6

II

Lova tek til å gjelde straks.

H.Lov

om endring i folkeregisterloven

I

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering vert det gjort følgjande endring:

§ 9-1 andre ledd skal lyde:

Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter § 3-2, adresse, kontaktopplysninger for dødsbo, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Det samme gjelder historiske opplysninger om navn og adresse.

II

Lova tek til å gjelde straks.

I.Lov

om endringar i lov om tilskudd ved avbrutt permittering

I

I lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering vert det gjort følgjande endringar:

§ 2 fyrste ledd skal lyde:

(1) Tilskuddsordningen gjelder for kalendermånedene juli, august, oktober, november og desember 2020 og for perioden 15. mars til 31. august 2021.

§ 2 tredje ledd skal lyde:

(3) For 2021 kan arbeidsgivere søke om tilskudd for den enkelte ansatte for perioden 15. mars til 31. august.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

(4) For å kunne få tilskudd for hele eller deler av perioden 15. mars til 31. august 2021 må den ansatte ha vært helt eller delvis permittert 5. mars 2021 og på en eller flere av datoene 15. november 2020, 1., 15., eller 31. desember 2020, eller 15. januar 2021. Støtten beregnes ut fra hvor lenge den ansatte har vært i arbeid i perioden. Enkeltpersonforetak og selskap må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 15 prosent.

§ 5 sjuande ledd skal lyde:

(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsette nærmere vilkår for tilskudd. Departementet kan herunder gi regler som begrenser arbeidsgivers adgang til å gjennomføre nye permitteringer, oppsigelser eller arbeidstidsreduksjoner i perioden 28. mai til 1. januar 2021 og 5. mars til 31. august 2021.

§ 6A femte ledd bokstav c skal lyde:
  • c. hvor stor andel av perioden 15. mars til 31. august 2021 den ansatte har vært i arbeid, begrenset oppad til 108 dager.

II

Lova tek til å gjelde straks.

J.Lov

om endring i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020

I

I lov 18. desember 2020 nr. 156 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 vert det gjort følgjande endring:

§ 6 skal lyde:
§ 6 Tilskuddets størrelse

(1) Tilskudd for september 2020 til og med juni 2021 beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader multipliseres med foretakets omsetningsfall i prosent og en justeringsfaktor. Tilskudd for perioder etter juni 2021 beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader multipliseres med en justeringsfaktor og foretakets omsetningsfall i prosent fratrukket et nærmere fastsatt prosenttall.

(2) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler om beregningen av tilskuddet, fastsettelse av prosenttall som nevnt i første ledd, justeringsfaktoren, hvilke kostnader som omfattes, øvre grenser for tilskudd som kan gjelde for det enkelte foretak eller samlet for konsern, samt særskilte regler for konserninterne kostnader og omsetning.

II

Lova tek til å gjelde straks.

K.Lov

om endringar i lov 21. desember 2020 nr. 164 om endringer i skatteloven

I

I lov 21. desember 2020 nr. 164 om endringer i skatteloven vert det gjort følgjande endringar:

§ 10-80 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b. selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68,

Noverande bokstav b til d vert bokstav c til ny bokstav e.

§ 10-81 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b. selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68,

Noverande bokstav b til d vert bokstav c til ny bokstav e.

I del V fjerde ledd i endringslova skal nytt andre punktum lyde:

Selskap mv. regnes ikke som nærstående etter § 10-82 dersom kravet til eierskap eller kontroll verken er oppfylt på virkningstidspunktet for ikrafttredelse av reglene i §§ 10-80 til 10-82 for den aktuelle betalingen, eller på noe senere tidspunkt i inntektsåret 2021.

II

Lova tek til å gjelde straks.

L.Lov

om endring i lov 21. desember 2020 nr. 168 om endringer i merverdiavgiftsloven

I

I lov 21. desember 2020 nr. 168 om endringer i merverdiavgiftsloven skal romartal II lyde:

Loven trer i kraft 1. januar 2021. Loven gjelder bare for alternativ behandling i form av akupunktur, osteopati og naprapati som omsettes eller formidles fra og med 1. januar 2022.

II

Lova tek til å gjelde straks.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom C III § 9-3 nytt åttende ledd samt IV siste setning og forslag nr. 5, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

Ny § 14-74 skal lyde:

§ 14-74 Betinget skattefritak ved opphør av pelsdyrvirksomhet

(1) Gevinst ved erstatning etter lov om forbud mot hold av pelsdyr § 3, kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyter bruker vederlaget til erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Vederlaget kan også brukes til anskaffelse av buskap på gårdsbruk. Dette gjelder likevel ikke bolig- og fritidseiendom. Departementet kan i forskrift gi regler om presisering og avgrensning av reinvesteringer etter denne bestemmelsen.

(2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende. Fristen for reinvestering regnes fra det året hele størrelsen på erstatningen er endelig fastsatt.

(3) Ved oppløsning av selskap med deltakerfastsetting før utløpet av fristen for reinvestering, fordeles gevinsten som ikke allerede er reinvestert, forholdsmessig mellom deltakerne. Fristen for reinvestering etter annet ledd annet punktum fortsetter å løpe for de enkelte deltakerne. Den enkelte deltakeren kan i stedet velge at gevinsten skal skattlegges i oppløsningsåret.

II

Endringen under I gjelder straks med virking fra og med inntektsåret 2021.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.49.46)

Presidenten: Det voteres over J.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.50.39)

Presidenten: Det voteres over K.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.50.55)

Presidenten: Det voteres over resten av C og A, B, D, E, F, G, H, I og L.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 11. juni 2021

Innstilling frå finanskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/876 og (EU) 2020/873 i EØS-avtalen (Innst. 553 S (2020–2021), jf. Prop. 147 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Gjelsvik satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Prop. 147 LS (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.51.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/876 og (EU) 2020/873 i EØS-avtalen.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.52.19)

Votering i sak nr. 9, debattert 11. juni 2021

Innstilling frå finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) (Innst. 552 L (2020–2021), jf. Prop. 147 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.)

I

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:

Taushetsplikten etter denne bestemmelsen og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, Bankenes sikringsfond, andre EØS-staters sentralbanker, andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger eller tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1, herunder Den europeiske sentralbank, Den europeiske banktilsynsmyndigheten, Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjoner, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten, Det europeiske systemrisikorådet, Det internasjonale valutafondet, Verdensbanken, Den internasjonale oppgjørsbanken, Rådet for finansiell stabilitet og EFTAs overvåkingsorgan.

II

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 9-42 femte ledd skal lyde:

(5) Hvis et verdipapirforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, minstekrav til ansvarlig kapital etter § 9-40 og fastsatt kapitalbehov etter § 9-47, fratrukket kapitalbehov etter § 9-47 som begrunnes i overdreven gjeldsoppbygging, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og det kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til eiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.

§ 9-47 første ledd første punktum skal lyde:

Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko som er knyttet til virksomheten.

§ 9-47 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene.

§ 9-47 femte ledd annet punktum skal lyde:

Finanstilsynet skal vurdere risikoer som nevnt i annet ledd knyttet til virksomheten, som verdipapirforetaket er og kan bli eksponert for.

Ny § 10-15 a skal lyde:
§ 10-15 a Salg av visse gjelds- og kapitalinstrumenter til ikke-profesjonelle kunder

(1) Instrumenter som inngår i annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital etter finansforetaksloven, eller som er etterstilte gjeldsinstrumenter etter finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4, kan bare selges til ikke-profesjonelle kunder når selgeren finner, etter en egnethetsvurdering i samsvar med § 10-15 første ledd, at slike instrumenter er egnede for den ikke-profesjonelle kunden, og selgeren dokumenter egnetheten i samsvar med § 10-17 tredje ledd.

(2) Dersom kundens portefølje av finansielle instrumenter på kjøpstidspunktet ikke overstiger et beløp som svarer til 500 000 euro, skal selgeren i tillegg sørge for at følgende vilkår er oppfylt:

  • a. kundens investering i instrumenter som nevnt i første ledd overstiger ikke ti prosent av kundens portefølje av finansielle instrumenter.

  • b. kundens første investering i instrumenter som nevnt i første ledd utgjør et beløp som minst svarer til 10 000 euro.

(3) Kundens portefølje av finansielle instrumenter etter annet ledd omfatter kontanter og finansielle instrumenter, men ikke finansielle instrumenter som er stilt som sikkerhet.

(4) Kunden skal gi selgeren nøyaktige opplysninger om sin portefølje av finansielle instrumenter, herunder tidligere investeringer i instrumenter som nevnt i første ledd.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om instrumenter som omfattes av bestemmelsen her.

III

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 1-5 nye tiende og ellevte ledd skal lyde:

(10) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som store foretak etter loven her.

(11) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke foretak som skal anses som mindre og ikke-komplekse foretak etter loven her.

Ny § 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Forskrift om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler som gjennomfører EØS-regler om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Kjøp av kvalifisert eierandel i og etablering av datterforetak i annen EØS-stat

(1) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet dersom foretaket erverver en eierandel på ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetak i annen EØS-stat. Det samme gjelder ved erverv som øker den kvalifiserte eierandelen til henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 i finansforetaket. Bestemmelsene i § 61 fjerde og femte ledd og § 6-5 gjelder tilsvarende ved beregning av eiarandelene. Bestemmelsene i § 17-9 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved avhendelse av slik virksomhet. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.

(2) Et norsk finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved etablering av et finansforetak som datterforetak i en annen EØS-stat. Finansforetaksloven § 17-1 første ledd kommer ikke til anvendelse.

(3) Melding etter første eller annet ledd skal minst inneholde opplysninger om:

  • a) finansforetaket som etableres eller som det erverves kvalifisert eierandel i,

  • b) formålet med etableringen eller ervervet,

  • c) finansiering av etableringen eller ervervet, og

  • d) konsernstrukturen etter etableringen eller ervervet.

(4) Finanstilsynet kan sette vilkår eller gi pålegg om at etableringen eller ervervet ikke skal gjennomføres, dersom:

  • a) ervervet eller etableringen vil utsette det norske foretaket eller konsernet for særskilt risiko, eller

  • b) ervervet eller etableringen vil vanskeliggjøre tilsynet med konsernet.

(5) I vurderingen etter fjerde ledd bokstav a skal det legges vekt på om etableringen eller ervervet er forsvarlig ut fra den finansielle situasjonen i det norske foretaket eller konsernet, herunder effekten på finansiell stabilitet.

(6) Ved saksbehandlingen av melding etter første eller annet ledd gjelder fristene i § 6-2 tredje ledd tilsvarende. Dersom Finanstilsynet ikke har truffet vedtak etter fjerde ledd innen utløpet av fristen etter § 6-2 tredje ledd, skal Finanstilsynet anses å ikke ha innsigelser til etableringen eller ervervet.

§ 6-2 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom det samtidig med ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3, avbrytes fristen etter første punktum inntil denne søknaden er avgjort.

§ 9-9 fjerde ledd skal lyde:

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for foretakets adgang til å gi lån til eller stille garanti for personlig nærstående av tillitsvalgt eller ansatt for foretakets adgang til å gi lån til eller stille garanti for en tillitsvalgt eller ansatt i annet finansforetak i samme konsern eller noen av deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes person eller selskap som nevnt i allmennaksjeloven § 1-5 annet ledd og slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.

§ 9-10 første ledd første punktum skal lyde:

Et finansforetak kan ikke gi lån til eller stille garanti for et foretak hvor person som nevnt i § 9-9 første eller fjerde ledd eier en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i foretaket eller som gir bestemmende innflytelse, er ansvarlig deltaker, styremedlem eller i den daglige ledelsen, med mindre internrevisjonen eller revisor har bekreftet overfor styret eller daglig leder at lånet eller garantien vil være betryggende sikret.

§ 11-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Fremgangsmåten for et finansforetaks opptak av fremmedkapital skal fastsettes i vedtektene. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Departementet kan i forskrift fastsette at annet punktum gjelder tilsvarende for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om finansforetaks adgang til å oppta ulike former for fremmedkapital og herunder hvilke økonomiske rettigheter og plikter som kan knyttes til de ulike formene.

(2) Finansforetak kan ikke ta opp, kjøpe tilbake eller førtidig innfri annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital uten samtykke fra Finanstilsynet. Departementet kan fastsette i forskrift at første punktum gjelder tilsvarende for gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra kravet i første punktum.

§ 13-6 første ledd første punktum skal lyde:

Et finansforetak skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko som er knyttet til virksomheten.

§ 13-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene.

§ 13-6 syvende ledd skal lyde:

(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov, herunder regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Finanstilsynet kan i enkeltvedtak fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for pensjonsforetak og foretak som omfattes av § 14-15.

§ 13-7 femte ledd oppheves.
§ 14-1 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Som minstekrav regnes også krav fastsatt etter § 1-36 syvende ledd.

§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3 Bufferkrav

(1) Finansforetak skal ha en bevaringsbuffer av ren kjernekapital som utgjør 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her.

(2) Finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift.

(3) Finansforetak skal ha en motsyklisk buffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 2,5 prosent.

(4) Finansforetak som er systemviktige i Norge, skal ha en systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 1 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 14-2, i tillegg til minstekravet til ansvarlig kapital etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som systemviktige, og hvordan størrelsen på bufferkravet skal utmåles, samt gi særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for systemviktige foretak. Departementet treffer beslutninger om hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og nivået på bufferkravet for det enkelte foretak. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent.

(5) Hvis et finansforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, minstekrav til ansvarlig kapital etter § 14-1 og fastsatt kapitalbehov etter § 13-6, fratrukket kapitalbehov etter § 13-6 som begrunnes i overdreven gjeldsoppbygging, skal foretaket utarbeide en plan for økning av sin rene kjernekapitaldekning, og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.

(6) Departementet kan fastsette forskrift og treffe enkeltvedtak om bufferkrav for foretak som skal ha en global systemviktighetsbuffer og buffer for uvektet kjernekapitalandel.

(7) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bufferkravene etter paragrafen her, herunder om beregningen av bufferkravene og konsekvenser dersom bufferkravene ikke er oppfylt.

§ 14-4 oppheves.
§ 14-6 skal lyde:
§ 14-6 Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg

(1) Finanstilsynet skal se til at banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

(2) Finanstilsynet skal vurdere risikoer som nevnt i § 13-6 knyttet til virksomheten i foretak som nevnt i første ledd.

(3) Foretak som nevnt i første ledd som ikke oppfyller krav eller bufferkrav i denne loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven, skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Dersom det er, eller det er grunn til å anta at det i nær fremtid vil være, manglende etterlevelse av krav og bufferkrav, kan Finanstilsynet pålegge foretaket:

  • a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,

  • b) å ha mer ren kjernekapital, kjernekapital, og annen ansvarlig kapital enn summen av minstekrav som gjelder for foretaket etter lov og forskrift,

  • c) å endre eller begrense virksomheten,

  • d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer,

  • e) å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler,

  • f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,

  • g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.

(4) Finanstilsynet kan gi felles pålegg for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko.

(5) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at foretak som nevnt i første ledd kan ha lavere ansvarlig kapital enn minstekravene og bufferkravene.

§ 15-1 første ledd annet punktum skal lyde:

En slik godtgjørelsesordning skal ha særskilte regler for tillitsvalgte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig innvirkning på foretakets risikoeksponering.

§ 15-2 innledningen skal lyde:

I forskrift gitt med hjemmel i § 15-1 kan det fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig innvirkning på foretakets risikoeksponering, som blant annet omfatter:

§ 17-3 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Krav om tillatelse etter første ledd gjelder også ved etablering av norsk holdingforetak med datterforetak som er bank, kredittforetak eller verdipapirforetak etablert i annen EØS-stat. Kravet gjelder også for foretak etablert i annen EØS-stat som etablerer datterforetak i Norge som nevnt i første punktum, i tilfeller der Finanstilsynet vil være konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet.

(5) Finansforetaksloven §§ 8-9 og 8-14 gjelder tilsvarende for foretak som har tillatelse etter fjerde ledd.

Ny § 17-3 a skal lyde:
§ 17-3 a Unntak fra krav til tillatelse for holdingforetak

Finanstilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra kravet til tillatelse etter § 17-3 dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) foretakets hovedvirksomhet er å eie aksjer i datterforetak,

  • b) foretaket er ikke utpekt som krisehåndteringsenhet,

  • c) datterforetaket er kredittinstitusjon som er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, og kan oppfylle disse kravene på en effektiv måte,

  • d) foretaket tar ikke del i ledelsesmessige, operasjonelle eller finansielle beslutninger som berører konsernet eller de regulerte datterforetakene, og

  • e) det er ikke noe som hindrer et effektivt tilsyn med konsernet på konsolidert nivå.

Overskriften i § 17-5 skal lyde:
§ 17-5 Søknad, tillatelse mv.
§ 17-5 nytt annet til fjerde ledd skal lyde:

(2) Søknad om tillatelse som holdingforetak etter § 17-3 eller unntak etter § 17-3 a skal inneholde opplysninger om:

  • a) organiseringen av konsernet, herunder spesifisering av de enkelte foretakenes etableringssted og virksomhet samt en organisasjonsplan,

  • b) fordelingen av oppgaver og funksjoner i konsernet,

  • c) minst to personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av holdingforetaket, samt at krav som nevnt i § 3-5 er oppfylt,

  • d) oppfyllelse av kravene i § 3-3 første ledd, og

  • e) eventuelle andre opplysninger av betydning for behandling av søknaden.

(3) Tillatelse som holdingforetak etter § 17-3 kan bare gis dersom:

  • a) konsernets interne fordeling av oppgaver og funksjoner sikrer oppfyllelse av regulatoriske krav på konsolidert eller delkonsolidert nivå, herunder at datterforetakenes oppgaver kan samordnes, interessekonflikter mellom konsernenhetene kan forhindres eller håndteres, samt at overordnede planer fastsatt av holdingforetaket effektivt kan gjennomføres i konsernet;

  • b) organiseringen av konsernet ikke er til hinder for effektivt tilsyn med konsernenhetene, herunder på konsolidert og delkonsolidert nivå. Vurderingen skal særlig gjelde holdingforetakets plassering i konsernet, eierstruktur samt holdingforetakets funksjon i konsernet, og

  • c) kravene i § 3-3 første ledd og § 3-5 er oppfylt.

(4) Søknad om tillatelse etter § 17-3 eller unntak etter § 17-3 a, skal avgjøres innen fire måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse eller unntak skal gis, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt, likevel slik at søknaden i alle tilfelle skal være avgjort innen seks måneder etter at den er mottatt.

§ 17-5 nåværende annet til fjerde ledd blir nye femte til syvende ledd.

Ny § 17-8 a skal lyde:
§ 17-8 a Krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern

(1) Når et tredjelandskonsern har to eller flere finansforetak som datterforetak etablert innenfor EØS, og tredjelandskonsernets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro, skal det etableres et mellomliggende morforetak innenfor EØS. Det mellomliggende morforetaket skal være en kredittinstitusjon eller et holdingforetak. Finanstilsynet kan i visse tilfeller tillate at verdipapirforetak omfattet av finansforetaksloven kapittel 20 i stedet er mellomliggende morforetak.

(2) Finanstilsynet kan tillate at det etableres to mellomliggende morforetak ut fra hensynet til klare skiller mellom virksomhetsområder i konsernet eller effektiv krisehåndtering.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern.

§ 18-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan i forskrift unnta kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, fra reglene i første til tredje ledd.

§ 18-2 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 20-3 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter § 20-6, § 20-6 a, § 20-9, § 20-9 a, § 20-10, § 20-11 fjerde ledd, § 20-14 og §§ 20-15 til 20-57 skal utøves operasjonelt atskilt fra Finanstilsynets tilsyn med foretak som nevnt i § 20-1 første ledd.

§ 20-3 annet ledd skal lyde:

(2) Finanstilsynet skal underrette departementet om vedtak og annen utøvelse av kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Vedtak med betydning for finansiell stabilitet, og vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14, skal godkjennes av departementet før de settes i verk. Hovedtrekkene i utkast til krisetiltaksplaner etter § 20-6 for systemviktige foretak hvor Finanstilsynet er konsolidert tilsynsmyndighet og det er opprettet et kriseutvalg for foretaket, skal forelegges departementet både før utkastet første gang oversendes kriseutvalget og før den endelige krisetiltaksplanen som skal fastsettes, oversendes kriseutvalget.

§ 20-6 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til syvende ledd blir nye tredje til sjette ledd.

Ny 20-6 a skal lyde:
§ 20-6 a Vesentlige hindringer for krisehåndtering

(1) Dersom Finanstilsynet ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen etter § 20-6 finner vesentlige hindringer for krisehåndtering, skal foretaket gis melding om dette. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet underrette krisehåndteringsmyndigheten i vedkommende stat.

(2) Foretaket skal innen fire måneder etter at det har mottatt melding som nevnt i første ledd, oversende til Finanstilsynet forslag om avhjelpende tiltak. Foretaket skal likevel innen to uker foreslå en tidsplan for gjennomføring av tiltak som skal sikre at foretaket oppfyller minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3, når det fremgår av meldingen at en vesentlig hindring for krisehåndtering skyldes at foretaket ikke oppfyller disse kravene.

(3) Dersom Finanstilsynet finner at de foreslåtte tiltakene ikke er tilstrekkelige til å redusere eller fjerne hindringene, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:

  • a) å gjennomgå behovet for etablering eller endring av avtaler om konsernintern støtte etter § 20-8, eller utarbeide tjenesteavtaler innad i konsernet eller med tredjeparter til dekning av foretakets kritiske funksjoner,

  • b) å begrense maksimalgrenser for risikoeksponering eller enkelte typer av engasjementer,

  • c) å oppfylle spesifikke eller faste informasjonskrav som er relevante for krisehåndtering,

  • d) å avhende spesifikke eiendeler,

  • e) å begrense eller avslutte eksisterende eller planlagt virksomhet,

  • f) å begrense eller unnlate å utvikle nye eller eksisterende forretningsområder, eller salg av nye eller eksisterende produkter,

  • g) å forenkle strukturen i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske funksjoner kan skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet ved bruk av krisetiltak,

  • h) å etablere et holdingforetak,

  • i) å utarbeide en plan for å oppfylle minstekravet etter § 20-9 og det samlede kapitalbufferkravet etter § 14-3,

  • j) å utstede konvertibel gjeld for å oppfylle minstekravet etter § 20-9,

  • k) å treffe andre tiltak for å oppfylle minstekravet etter § 20-9, herunder reforhandling av avtalevilkår for eksisterende gjeld og kapitalinstrumenter med sikte på at de kan skrives ned eller konverteres etter §§ 20-14 og 20-24, og

  • l) dersom foretaket er del av et blandet konsern, etablere et eget holdingforetak for foretaket hvis dette er nødvendig for å kunne krisehåndtere foretaket uten negative virkninger for konsernets øvrige virksomhet.

(4) Foretak som har mottatt pålegg etter tredje ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en plan for retting i henhold til pålegget.

(5) Når melding etter første ledd er sendt foretaket, suspenderes plikten til å utarbeide krisetiltaksplan etter § 20-6 frem til Finanstilsynet har godkjent foretakets forslag til avhjelpende tiltak etter annet ledd eller gitt pålegg etter tredje ledd.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vesentlige hindringer for krisehåndtering, herunder særlige regler for globalt systemviktige foretak.

§ 20-9 første ledd skal lyde:

(1) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i § 20-25 første ledd. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan minstekravet skal fastsettes og oppfylles.

§ 20-9 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Finanstilsynet kan beslutte at datterforetak av en krisehåndteringsenhet som ikke selv er en krisehåndteringsenhet, skal oppfylle et minstekrav etter første ledd med instrumenter som nevnt i § 20-25 a. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om et slikt krav, og herunder gi regler om indirekte utstedelse av kapitalinstrumenter.

Nåværende § 20-9 annet til femte ledd blir tredje til nytt sjette ledd.

Ny § 20-9 a skal lyde:
§ 20-9 a Disponeringsrestriksjoner ved brudd på minstekrav til konvertibel gjeld

(1) Hvis et foretak ikke samtidig oppfyller bufferkravene etter § 14-3 og minstekrav etter § 20-9, skal foretaket straks sende melding til Finanstilsynet.

(2) Finanstilsynet kan bestemme at foretaket ikke kan benytte mer enn et maksimalt disponeringsbeløp til å utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.

(3) Etter at melding som nevnt i første ledd er mottatt, skal Finanstilsynet uten unødig opphold vurdere om det skal treffes vedtak om disponeringsbegrensning etter annet ledd. I vurderingen skal Finanstilsynet legge vekt på

  • a) bakgrunnen for, varigheten av og graden av manglende oppfyllelse av kravene som nevnt i første ledd, og betydningen for krisehåndtering,

  • b) foretakets økonomiske utvikling og sannsynligheten for at foretaket innen kort tid er eller ventes å bli kriserammet,

  • c) om foretaket innen rimelig tid igjen vil kunne oppfylle kravene som nevnt i første ledd,

  • d) om det er forhold ved foretaket spesielt som er grunnen til at foretaket eventuelt ikke kan erstatte konvertible gjeldsinstrumenter som ikke lenger oppfyller kravene etter § 20-25, eller om det skyldes generelle markedsforhold, og

  • e) om vedtak om maksimalt disponeringsbeløp etter annet ledd er hensiktsmessig og forholdsmessig, herunder vedtakets konsekvenser for foretakets finansieringssituasjon og muligheten for å krisehåndtere foretaket.

(4) Finanstilsynet skal foreta vurdering som nevnt i tredje ledd hver måned så lenge foretaket oppfyller vilkårene i første ledd. Når det har gått ni måneder siden foretaket sendte melding til Finanstilsynet, og Finanstilsynet finner at foretaket fremdeles oppfyller vilkåret i første ledd, skal Finanstilsynet treffe vedtak etter annet ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom Finanstilsynet finner at minst to av følgende kriterier er til stede:

  • a) foretaket oppfyller vilkårene i første ledd på grunn av en alvorlig markedsforstyrrelse,

  • b) den alvorlige markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav a, medfører ikke bare prissvingninger for foretakets kapitalinstrumenter og konvertible gjeldsinstrumenter eller økte kostnader for foretaket, men også helt eller delvis en markedssvikt som hindrer foretaket i å utstede kapitalinstrumenter eller konvertible gjeldsinstrumenter,

  • c) markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav b forekommer for flere foretak enn det aktuelle foretaket,

  • d) markedsforstyrrelsen som nevnt i bokstav a er til hinder for at foretaket kan utstede tilstrekkelige kapitalinstrumenter eller konvertible gjeldsinstrumenter til at det kan oppfylle kravene nevnt i første ledd, eller

  • e) beslutning etter annet ledd vil negativt påvirke andre deler av banksektoren og utgjøre en fare for finansiell stabilitet.

(5) Finanstilsynet skal vurdere om det skal treffes vedtak som nevnt i fjerde ledd annet og tredje punktum hver påfølgende måned.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette regler om beregning av maksimalt disponeringsbeløp, herunder særlige regler for globalt systemviktige foretak.

§ 20-10 skal lyde:
§ 20-10 Tilrettelegging for nedskriving og konvertering

(1) Finanstilsynet kan pålegge foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid å ha forhåndstillatelse til å utstede det antallet nye aksjer eller egenkapitalbevis som vil være tilstrekkelig for å få gjennomført vedtak om konvertering av ansvarlig kapital og gjeld etter §§ 20-14 og 20-24. Utstedelse av aksjer eller egenkapitalbevis skal kunne skje uten samtykke fra andre aksjeeiere og uten at formelle krav etter selskapslovgivningen blir overholdt.

(2) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at avtaler eller instrumenter som gir opphav til gjeldsforpliktelser, eller avtaler om nye kapitalinstrumenter som er undergitt loven i stat utenfor EØS, inneholder vilkår som gir hjemmel for nedskriving og konvertering etter §§ 20-14 og 20-24, når gjeldsforpliktelsen eller kapitalinstrumentet kan omfattes av slik nedskriving og konvertering og gjeldsforpliktelsen ikke er et kvalifisert innskudd fra fysiske personer eller små- og mellomstore bedrifter.

(3) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om avtalevilkår etter annet ledd dersom loven i den aktuelle staten gir hjemmel som nevnt i annet ledd første punktum, eller slik hjemmel er sikret på annen måte. Tilsvarende kan Finanstilsynet gjøre unntak dersom det ikke er juridisk eller praktisk mulig å ta inn vilkår i avtalen eller instrumentet.

(4) Manglende oppfyllelse av kravet etter annet ledd er ikke til hinder for at avtaler eller instrumenter som nevnt i annet ledd likevel omfattes av nedskriving eller konvertering etter §§ 20-14 og 20-24.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kontraktsmessig tilrettelegging for nedskriving og konvertering for kapital og gjeldsinstrumenter undergitt lov i fremmed stat utenfor EØS, herunder regler om unntak fra kravet om kontraktsmessig tilrettelegging.

§ 20-25 første ledd skal lyde:

(1) En intern oppkapitalisering skal omfatte all gjeld som ikke inngår i foretakets ansvarlige kapital, og som ikke er:

  • a) garanterte innskudd,

  • b) sikret gjeld, herunder obligasjoner med fortrinnsrett, men ikke den delen av den sikrede gjelden som overstiger verdien av sikkerhetsretten,

  • c) gjeld som har oppstått fra forvaltning av kundemidler, herunder midler forvaltet på vegne av verdipapirfond som nevnt i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 4 og alternative investeringsfond som nevnt i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-2 første ledd bokstav a, forutsatt at kunden vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,

  • d) gjeld som har oppstått fra forvaltning av betrodde midler, forutsatt at mottakeren vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,

  • e) gjeld til annet foretak som ikke inngår i samme konsern, og som har en opprinnelig løpetid på mindre enn syv dager,

  • f) gjeld forbundet med deltakelse i systemer etter betalingssystemloven, herunder gjeld til operatører eller andre deltagere, som har en gjenværende løpetid på mindre enn syv dager, samt gjeld til sentrale motparter med tillatelse eller anerkjennelse etter bestemmelser gitt i medhold av verdipapirhandelloven § 17-1,

  • g) gjeld til foretak som nevnt § 20-1 første ledd og som er i samme krisehåndteringskonsern, men som ikke selv er krisehåndteringsenhet, bortsett fra etterstilte gjeldsinstrumenter etter § 20-32 første ledd nr. 4, eller

  • h) gjeld til:

    • i) ansatte i form av opptjent lønn, pensjonsytelser og annet fastsatt vederlag, unntatt variabel godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver med betydning for foretakets risikoeksponering og variabel godtgjørelse som ikke er regulert ved kollektivavtale,

    • ii) leverandører av varer og tjenester som foretaket trenger til den daglige driften, herunder IT-tjenester, offentlige tjenester og leie, forvaltning og vedlikehold av lokaler,

    • iii) myndighetene i form av skatt eller trygdebidrag, forutsatt at gjelden har fortrinnsrett, eller

    • iv) innskuddsgarantiordningen eller krisetiltaksfondet i form av forfalte bidragskrav etter §§ 19-10 eller 20-51.

§ 20-25 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd, må tilfredsstille nærmere vilkår fastsatt av departementet i forskrift.

§ 20-25 nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

§ 20-25 tredje ledd skal lyde:

(3) Gjeld som har oppstått fra derivatavtale, skal omfattes av intern oppkapitalisering ved eller etter oppgjør av derivatavtalen. Finanstilsynet kan gjøre opp derivatavtaler når det er besluttet å gjennomføre en intern oppkapitalisering. Finanstilsynet har ikke plikt til å gjøre opp derivatavtaler som det er gjort unntak for etter tredje ledd. Verdien av derivatkontrakter, herunder motregningsavtaler, fastsettes etter regler gitt i eller i medhold av § 20-16.

Ny § 20-25 a skal lyde:
§ 20-25 a Ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak

(1) Minstekrav for datterforetak etter § 20-9 annet ledd, kan dekkes av ren kjernekapital. Slike minstekrav kan også dekkes av annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital som er utstedt til og ervervet av

  • a) foretak som er en del av samme krisehåndteringskonsern eller

  • b) foretak som ikke er en del av samme krisehåndteringskonsern, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket.

(2) Minstekrav for datterforetak etter § 20-9 annet ledd, kan også dekkes av gjeld som tilfredsstiller nærmere vilkår fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Finanstilsynet kan i enkeltvedtak tillate at datterforetaket dekker minstekrav etter § 20-9 annet ledd helt eller delvis med garanti som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår.

§ 20-35 skal lyde:
§ 20-35 Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter

(1) Finanstilsynet kan gi et foretak pålegg om ikke å foreta betaling eller levering i henhold til foretakets kontrakter i tilfeller der det vurderes krisehåndtering av foretaket. Ved pålegg etter første punktum suspenderes kontraktsparters betalings- eller leveringsforpliktelser tilsvarende. Pålegget kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter at det er offentliggjort. Dersom pålegget omfatter kvalifiserte innskudd, kan Finanstilsynet beslutte at innskyterne skal få utbetalt et passende daglig beløp i suspensjonsperioden. Dersom det gis pålegg etter paragrafen her, kan det ikke gis tilsvarende pålegg etter annet ledd.

(2) Finanstilsynet kan gi foretak under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling eller levering i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen. Dersom pålegget omfatter kvalifiserte innskudd, kan Finanstilsynet beslutte at innskyterne skal få et passende daglig beløp.

(3) Ved pålegg etter første og annet ledd kan Finanstilsynet samtidig gi kreditorer med sikkerhetsrett i eiendeler til foretaket, pålegg om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten. Pålegget kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter at det er offentliggjort.

(4) Første, annet og tredje ledd gjelder ikke betaling av krav som tilkommer systemer som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller sikkerhet som foretaket har stilt for slike krav.

(5) Foretak som nevnt i § 20-1 skal påse at finansielle avtaler som er undergitt lovgivningen i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår som anerkjenner Finanstilsynets adgang til å pålegge foretaket ikke å foreta betaling eller levering etter kontrakten i samsvar med paragrafen her, samt at slike pålegg ikke utgjør mislighold av avtalen. Manglende oppfyllelse av kravet etter første punktum er ikke til hinder for at kontrakten likevel omfattes av pålegg etter denne bestemmelsen.

(6) Morforetak skal påse at finansielle avtaler inngått av datterforetak som er etablert i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår om at pålegg om suspensjon overfor morforetaket etter denne paragrafen ikke utløser rett til å utøve misligholdsbeføyelser etter avtalen.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter etter paragrafen her.

§ 20-36 skal lyde:
§ 20-36 Suspensjon av hevingsrett mv.

(1) Finanstilsynet kan, når det det gis pålegg om suspensjon etter § 20-35 første ledd, også gi pålegg til parter i kontrakter med foretaket om ikke å heve eller avslutte kontrakten i tilfeller der det vurderes krisehåndtering av foretaket. Pålegget gjelder fra offentliggjøring av pålegget, og kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen.

(2) Finanstilsynet kan gi pålegg til en part som etter kontrakt med foretaket under krisehåndtering har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen, dersom forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og sikkerhetsstillelse fortsatt blir oppfylt.

(3) Pålegg etter annet ledd kan også gis til part som har kontrakt med et datterforetak av foretaket under krisehåndtering, dersom:

  • a) foretaket under krisehåndtering ved garanti eller på annen måte har overtatt ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,

  • b) retten til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering, eller

  • c) eiendeler og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas av erververen, med mindre Finanstilsynet treffer tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.

(4) Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke overfor systemer som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. 2 kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder heller ikke dersom Finanstilsynet har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal overdras til et annet foretak eller bli omfattet av intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra pålegg etter første, annet og tredje ledd.

(5) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at finansielle avtaler som er undergitt lovgivningen i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår som anerkjenner Finanstilsynets adgang til å pålegge partene ikke å heve eller avslutte kontrakten etter bestemmelsene i paragrafen her, samt at slike pålegg ikke utgjør mislighold av avtalen. Manglende oppfyllelse av kravet etter første punktum er ikke til hinder for at kontrakten likevel omfattes av pålegg etter denne bestemmelsen.

(6) Morforetak skal påse at finansielle avtaler inngått av datterforetak etablert i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår om at pålegg om suspensjon overfor morforetaket etter denne paragrafen ikke utløser rett til å utøve misligholdsbeføyelser etter avtalen.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av hevingsrett mv. etter paragrafen her.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.52.40)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.52.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordninger om verdipapirfond og alternative investeringsfond (Innst. 555 S (2020–2021), jf. Prop. 155 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Gjelsvik satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Prop. 155 LS (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.53.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av

  1. EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 345/2013, forordning (EU) nr. 346/2013, kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 593/2014 og kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 594/2014.

  2. EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/760 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/480.

  3. EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1131, kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/708 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/990.

  4. EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1991.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.53.46)

Votering i sak nr. 11, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak) (Innst. 554 L (2020–2021), jf. Prop. 155 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 9-30 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Finanstilsynet skal kreve at andre markedsplasser og systematiske internaliserere som handler det aktuelle finansielle instrumentet, suspenderer eller stryker instrumentet fra handel dersom beslutningen om suspensjon eller strykning er begrunnet i overtakelsestilbud, mistanke om markedsmisbruk eller ikke-offentliggjøring av innsideinformasjon om utstederen eller det finansielle instrumentet i strid med artikkel 7 og 17 i markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, med mindre dette kan medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller fasilitetens funksjon.

§ 12-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Finanstilsynet skal kreve at andre handelsplasser og systematiske internaliserere som handler det aktuelle finansielle instrumentet, suspenderer eller stryker instrumentet fra handel dersom beslutningen om suspensjon eller strykning er begrunnet i overtakelsestilbud, mistanke om markedsmisbruk eller manglende offentliggjøring av innsideinformasjon om utstederen eller det finansielle instrumentet i strid med artikkel 7 og 17 i markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, med mindre dette kan medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets funksjon.

II

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

Ny § 1-7 skal lyde:
§ 1-7 Gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/1131 (om pengemarkedsfond (pengemarkedsfondsforordningen)) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til pengemarkedsfondsforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 11-6 skal lyde:
§ 11-6 Overtredelsesgebyr

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av:

  • 1. § 1-3 første punktum, § 2-1, § 2-5, §§ 2-9 til 2-12, § 2-15, § 3-1, § 4-1 første ledd, §§ 6-1 til 6-11, § 7-7, kapittel 8, § 9-2, §§ 10-1 til 10-3 eller forskrifter gitt i medhold av de nevnte bestemmelsene, eller vilkår i tillatelser gitt i medhold av de nevnte bestemmelsene.

  • 2. pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36.

(2) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr også dersom foretaket har fått tillatelse etter denne loven ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.

(3) Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og andre ledd, kan sanksjoneres på samme måte.

(4) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har begått en overtredelse som nevnt i første eller andre ledd.

(6) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner, eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, er det den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket, som skal regnes som samlet årsomsetning etter første punktum.

(7) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner.

(8) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter sjette og syvende ledd.

(9) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

(10) Departementet kan fastsette forskrift om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.

Ny § 11-6 a skal lyde:
§ 11-6 a Momenter ved ileggelse av overtredelsesgebyr

Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til:

  • 1. overtredelsens grovhet og varighet

  • 2. graden av skyld hos overtrederen

  • 3. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

  • 4. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

  • 5. tap påført tredjeperson som følge av overtredelsen

  • 6. vilje til å samarbeide med myndighetene

  • 7. tidligere overtredelser

  • 8. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 andre ledd

  • 9. andre relevante forhold.

Ny § 11-9 skal lyde:
§ 11-9 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1) Dersom styremedlemmer, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av denne loven, har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her eller lov om forvaltning av alternative investeringsfond, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende ikke kan ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven her eller lov om forvaltning av alternative investeringsfond, dersom overtredelsen eller medvirkningen til denne medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven her eller lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel 1a skal lyde:
Kapittel 1a. Gjennomføring av internasjonale forpliktelser
§ 1 a-1 Gjennomføring av EuVECA-forordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 345/2013 (om venturekapitalfond (EuVECA-forordningen)), som endret ved forordning (EU) 2017/1991, gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til EuVECA-forordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 1 a-2 Gjennomføring av EuSEF-forordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 346/2013 (om europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forordningen)), som endret ved forordning (EU) 2017/1991, gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til EuSEF-forordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 1 a-3 Gjennomføring av ELTIF-forordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/760 (om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-forordningen)) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til ELTIF-forordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 1 a-4 Pengemarkedsfondsforordningen

Pengemarkedsfondsforordningen gjelder på tilsvarende måte for fond som faller inn under pengemarkedsfondsforordningens anvendelsesområde og denne lovens anvendelsesområde, jf. verdipapirfondloven § 1-7.

§ 2-4 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Personer med betydelig eierandel, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet ber om det.

§ 2-5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Tilsyn, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak
Nåværende § 9-5 blir § 9-8. Ny § 9-5 til § 9-7 skal lyde:
§ 9-5 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1) Dersom styremedlemmer, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av denne loven, har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her eller verdipapirfondloven, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende ikke kan ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven her eller verdipapirfondloven, dersom overtredelsen eller medvirkningen til denne medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon i et foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter loven her eller verdipapirfondloven.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 9-6 Overtredelsesgebyr

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av:

  • a) § 1-4, § 2-1, § 2-2, § 2-5, § 2-8, §§ 3-1 til 3-3, § 3-5, §§ 3-7 til 3-10, kapittel 4, §§ 5-1 til 5-3, § 6-1, § 6-2 første og tredje ledd, § 6-4, § 6-5, kapittel 7, § 8-1 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene,

  • b) EuVECA-forordningen artikkel 5 til 7, 12 til 14a og ved bruk av betegnelsen EuVECA ved markedsføring av fond som ikke er etablert etter artikkel 3 bokstav b (iii) i forordningen,

  • c) EuSEF-forordningen artikkel 5 til 7 og 13 til 15a, og ved bruk av betegnelsen EuSEF ved markedsføring av fond som ikke er etablert etter artikkel 3 bokstav b (iii) i forordningen,

  • d) ELTIF-forordningen artikkel 4, 13, 15, 23 til 25, 28, 30 og 31,

  • e) pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36.

(2) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr også dersom foretaket har fått tillatelse eller blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.

(3) Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og andre ledd, kan sanksjoneres på samme måte.

(4) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har begått en overtredelse som nevnt i første eller andre ledd.

(6) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, er det den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket, som skal regnes som samlet årsomsetning etter første punktum.

(7) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner.

(8) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter sjette og syvende ledd.

(9) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

(10) Departementet kan fastsette forskrift om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.

§ 9-7 Momenter ved ileggelse av overtredelsesgebyr

Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til:

  • a) overtredelsens grovhet og varighet

  • b) graden av skyld hos overtrederen

  • c) overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

  • d) oppnådd fortjeneste eller unngått tap

  • e) tap påført tredjeperson som følge av overtredelsen

  • f) vilje til å samarbeide med myndighetene

  • g) tidligere overtredelser

  • h) forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 andre ledd

  • i) andre relevante forhold.

IV

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd skal lyde:

(1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket, med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller alternative investeringsfond og eiendomsmeglerforetak. Finansieringsvirksomhet kan også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.

V

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.54.09)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 72 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.54.26)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 11. juni 2021

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om rettferdig boligpolitikk og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Morten Ørsal Johansen, Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om et bedre og enklere boligmarked (Innst. 626 S (2020–2021), jf. Dokument 8:195 S (2020–2021) og Dokument 8:214 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 15 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Fredric Holen Bjørdal på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4–7, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 10 og 11, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 12 og 13, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 14 og 15, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres først over forslagene nr. 14 og 15, fra Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ikke-kommersiell boligsektor med et boligtilbud for eierboliger med pris skjermet for markedssvingninger, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer og økonomiske bevilgninger for å etablere en slik ordning.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om lovendringer som gir kommunene mulighet til å kreve inn lavere eiendomsskattesats for primærbolig enn sekundær- og fritidsboliger.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.55.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for at sammensetningen av bankenes kreditt kan endres på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag senest ifm. statsbudsjettet for 2022.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.55.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal boligplan som skal ivareta boligbehovet i hele landet. Husbanken skal styrkes som ledd i å sikre folks boligbehov. Det skal bygges opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å sikre jevn utbygging i tråd med planen, og for å sikre motsyklisk etterspørsel.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et forslag som gjør at verdsettelsesrabatten til primærboliger med høy verdi kan reduseres sammenlignet med andre primærboliger.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.55.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en reform for beskatning av bolig og eiendom i Norge som fjerner eller drastisk reduserer netto skattesubsidier til bolig og eiendom. Det skal gis bunnfradrag som kan skjerme en stor andel primærboliger fra beskatning, og det skal skisseres forskjellige modeller for innfasing av en mer helhetlig og rettferdig beskatning av bolig og eiendom.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige forslag til endringer i lov om bustadbyggjelag som gjør at administrerende direktør og sentralt ansatte i boligbyggerlag ikke har rett til å møte som delegerte på generalforsamling, og at ansatte i et boligbyggelag ikke kan utgjøre en større andel av delegerte til generalforsamlingen enn 5 pst.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.55.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor, herunder nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til skjerpinger i lov om bustadbyggjelag som presiserer at alle medlemmer av boligbyggerlag skal motta tilstrekkelig informasjon om deltakelse på generalforsamling og få reell mulighet til å delta på denne.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke skattemessig lønner seg å investere i sekundærbolig fremfor andre investeringsobjekter. Dette skal skje gjennom en skjerpelse av beskatning av sekundærbolig og ikke en lempelse i annen beskatning.»

Forslag nr. 7 lyder

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan gis handlingsrom til å beskatte sekundærboliger og andre boliger, som utleieleiligheter i privat eie, annerledes enn primærboliger ved bruk av eiendomsskatten, og komme tilbake til dette ifm. statsbudsjettet for 2022. Kommunene skal gis anledning til å differensiere bunnfradrag og skattesats mellom hhv. primær-, sekundær- og utleieboliger.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.56.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nedtrappingsplan for dokumentavgiften i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å styrke BSU-ordningen ved å øke det årlige sparebeløpet som gir skattefradrag, og det totale sparebeløpet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.56.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.56.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:195 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om rettferdig boligpolitikk – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.56.49)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:214 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Morten Ørsal Johansen, Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om et bedre og enklere boligmarked – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.57.03)

Votering i sak nr. 13, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt og Hans Andreas Limi om et mer investeringsvennlig Norge (Innst. 567 S (2020–2021), jf. Dokument 8:235 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Fredric Holen Bjørdal på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 2–4, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 5–11, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 5–11, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med langsiktig fire-årig nedtrappingsplan med mål om å harmonisere den samlede norske eierbeskatningen (selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt) med eierbeskatningen i våre naboland og viktigste handelspartnere som EU, USA og Kina.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges relasjoner med andre land i større grad legger til grunn hensynet til norske investorer som investerer globalt, samt tilgang til utenlandsk kapital i Norge.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et kriminalitetsdempende forslag om kriminalisering av medienes offentliggjøring av postnummerbaserte oppslag i skattelistene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gjøre det lettere for utenlandske aktører å opprette norsk VPS-konto innenfor rammene av en forsvarlig etterlevelse av internasjonale hvitvaskings- og antikorrupsjonsregler, der Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at ordningen med aksjesparekonto kan omfatte unoterte selskaper.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til forenklinger knyttet til omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2022 med forslag til en ordning der mindre bedrifter kan flagge skattemeldingen for manuell gjennomgang mot en mindre egenandel.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.57.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre større åpenhet rundt fordeling av verdiskapingen i Norge blant annet ved å fjerne adgangen til hvem som søker i skattelistene.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.57.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:235 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt og Hans Andreas Limi om et mer investeringsvennlig Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 2–4 fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak knyttet til hvordan Argentum kan innrettes slik at fondets opprinnelige målsettinger bedre ivaretas.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt samordning av tilsyn, slik at antall arbeidstimer i små virksomheter knyttet til forstyrrende tilsyn reduseres.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre et mer investeringsvennlig Norge frem mot 2030, med mål om at både mer norsk og utenlandsk kapital investeres i norske bedrifter.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 62 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.58.20)

Votering i sak nr. 14, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet (Innst. 647 S (2020–2021), jf. Prop. 199 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Moxnes satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Prop. 199 LS (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen i påvente av at søksmålet om suverenitetsavgivelse til ACER er behandlet i rettssystemet.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.59.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Gisle Meininger Saudland (FrP) (fra salen): Fremskrittspartiet skal også stemme imot.

Presidenten: Da er det Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som skal stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.00.01)

Votering i sak nr. 15, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) (Innst. 646 L (2020–2021), jf. Prop. 199 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 4-3 nytt femte ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak

  • a) fastsette eller godkjenne vilkår om utøvelsen av avregningsansvaret, eller

  • b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.

§ 4-5 annet ledd skal lyde:

I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes påkrevet av allmenne hensyn. Departementet kan gi forskrift om aktørenes informasjonsplikt og om vilkårene reguleringsmyndigheten kan sette i konsesjonen.

Ny § 4-5 a skal lyde:
§ 4-5 a (Organiserte markedsplasser underlagt EØS-regelverk)

Den som skal opptre i Norge som operatør med ansvar for organisering eller drift av markedsplasser for omsetning av elektrisk energi etter regelverk som er harmonisert gjennom EØS-avtalen, skal søke reguleringsmyndigheten om vedtak om utpeking.

Operatører som er utpekt i en annen EØS-stat, og som ønsker å utvide virksomheten til budområder innenfor kraftmarkedet i Norge, skal gi melding til reguleringsmyndigheten senest to måneder før virksomhetens oppstart.

Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak

  • a) fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første og annet ledd, eller

  • b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i bokstav a.

Reguleringsmyndigheten kan ved enkeltvedtak fastsette ytterligere vilkår overfor operatører nevnt i første og annet ledd for å legge til rette for effektiv konkurranse, ivareta hensynet til systemsikkerhet og fremme et effektivt kraftmarked.

Departementet kan gi forskrift om aktørenes informasjonsplikt, kriterier for utpeking av operatører etter første ledd og vilkårene som kan fastsettes etter fjerde ledd.

§ 10-1 sjette ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger som nevnt i tredje, fjerde og femte ledd, og om plikt til å utlevere informasjon til det europeiske nettverket for operatører av transmisjonssystem for elektrisk energi.

§ 10-7 annet ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer:

  • 1. § 3-3 første ledd, § 3-4 første ledd, § 3-4 a første ledd, § 4-1 første ledd, § 4-3 tredje ledd, § 4-5 første ledd, § 4-5 a, § 4-6 første og annet ledd, § 4-7 første til tredje ledd, § 4-8, § 4-10 første og annet ledd, § 6-1 tredje ledd eller § 10-1 første, tredje og femte ledd,

  • 2. pålegg etter § 10-1,

  • 3. brudd på konsesjon, konsesjonsvilkår eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-3 fjerde ledd, § 3-4 tredje ledd, § 3-4 a tredje ledd, § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 fjerde ledd, § 4-3 annet, tredje og femte ledd, § 4-5 annet og tredje ledd eller § 6-1 fjerde ledd,

  • 4. forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

II

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette de ulike bestemmelsene i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Gisle Meininger Saudland (FrP) (fra salen): Fremskrittspartiet skal stemme imot i denne saken også.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.00.33)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.01.06)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 16, debattert 11. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om røystingsrådgjevarar og lov om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.) (Innst. 661 L (2020–2021), jf. Prop. 207 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover:
A.Lov

om røystingsrådgjevarar

§ 1 Sakleg verkeområde

(1) Lova gjeld for røystingsrådgjevarar. Røystingsrådgjevar tyder i lova her ein juridisk person som på profesjonelt og kommersielt grunnlag analyserer opplysningar frå selskap og annan relevant informasjon om selskap med sikte på å gje aksjeeigarar informasjonsgrunnlag for røysting på generalforsamlinga, gjennom undersøkingar, råd eller røystingstilrådingar knytte til utøving av røysterett.

(2) Lova gjeld berre for tenester etter første leddet som gjeld aksjar i selskap som har forretningskontoret sitt i ein EØS-stat, og som har aksjar tekne opp til handel på ein regulert marknad i EØS.

(3) Departementet kan gje forskrift med nærare føresegner om røystingsrådgjevarar.

§ 2 Stadleg verkeområde

(1) Lova gjeld verksemd som er driven av røystingsrådgjevarar med forretningskontor i Noreg.

(2) Lova gjeld òg verksemd som er driven av røystingsrådgjevarar frå andre land om:

  • a) røystingsrådgjevaren har hovudkontor i Noreg, men ikkje forretningskontor innanfor EØS, eller

  • b) røystingsrådgjevaren driv verksemd i Noreg utan at røystingsrådgjevaren har forretningskontor eller hovudkontor innanfor EØS.

(3) Kongen kan gje forskrift om bruken av lova på Svalbard og fastsetje særlege reglar ut frå tilhøva på staden.

§ 3 Åtferdsnorm for verksemda

(1) Ein røystingsrådgjevar skal offentleggjere ei tilvising til ei åtferdsnorm som rådgjevaren nyttar, og rapportere om korleis norma er følgd.

(2) Om røystingsrådgjevaren ikkje nytta nokon åtferdsnorm, skal røystingsrådgjevaren gje ei tydeleg og grunngjeven forklaring for dette. Om røystingsrådgjevaren nyttar ei åtferdsnorm, men fråvik nokon av tilrådingane i åtferdsnorma, skal røystingsrådgjevaren angje kva tilrådingar som er fråvikne, grunngje fråvika og opplyse om eventuelle alternative tiltak som er gjorde.

(3) Opplysningar som nemnde i første og andre ledd skal vere offentleg og kostnadsfritt tilgjengelege på nettstaden til røystingsrådgjevaren. Opplysningane skal oppdaterast kvart år.

(4) Opplysningane skal offentleggjerast på norsk eller eit anna språk som er ålment godkjent i finansmarknaden.

§ 4 Særlege opplysningar

(1) Ein røystingsrådgjevar skal kvart år offentleggjere følgjande opplysningar om korleis rådgjevaren førebur undersøkingar, råd og røystingstilrådingar:

  • a) hovuddraga i dei metodane og modellane som er nytta

  • b) dei viktigaste informasjonskjeldene som er nytta

  • c) framgangsmåtane som er innførte for å sikre kvaliteten på undersøkingane, rådgjevinga og røystingstilrådingane og kvalifikasjonane til dei tilsette som deltek

  • d) om og eventuelt korleis dei tek omsyn til tilhøve i dei nasjonale marknadene og til juridiske, regulatoriske og selskapsspesifikke tilhøve

  • e) hovuddraga i retningslinene for stemmegjeving som dei nyttar for den einskilde marknaden

  • f) om dei har dialog med selskapa som undersøkingane, rådgjevinga eller røystingstilrådingane gjeld, og med interessentar i desse selskapa, og i så fall omfanget og karakteren til dialogen

  • g) retningslinene for førebygging og handtering av potensielle interessekonfliktar.

(2) Opplysningane som er nemnde i bokstav a til g skal vere offentleg og kostnadsfritt tilgjengelege på nettstaden til røystingsrådgjevaren i minst tre år etter datoen for offentleggjeringa. Dette gjeld ikkje opplysningar som allereie er offentleggjorde etter § 3. § 3 fjerde leddet gjeld på tilsvarande måte.

§ 5 Plikt til å opplyse om interessekonfliktar

Ein røystingsrådgjevar skal utan opphald identifisere og opplyse kundane sine om faktiske eller potensielle interessekonfliktar, inkludert forretningssamband, som kan påverke førebuinga av undersøkingar, råd eller røystingstilrådingar. Røystingsrådgjevaren skal samstundes opplyse om kva for tiltak som er gjorde for å fjerne, avgrense eller handtere desse interessekonfliktane.

§ 6 Tilsyn, registreringsplikt og opplysningsplikt

(1) Finanstilsynet fører tilsyn etter finanstilsynslova med verksemd som røystingsrådgjevarar driv etter lova her.

(2) Departementet kan gje forskrift med utfyllande føresegner om plikt til å registrere seg for å drive verksemd som røystingsrådgjevar og opplysningsplikta røystingsrådgjevarar har overfor Finanstilsynet.

§ 7 Pålegg og lovbrotsgebyr

(1) Dersom ein røystingsrådgjevar bryt pliktene sine etter lova her eller forskrift gjeven i medhald av lova her, kan Finanstilsynet påleggje rådgjevaren å rette brota innan ei viss tid.

(2) Finanstilsynet kan gje lovbrotsgebyr ved brot på føresegnene i lova her eller føresegner gjevne i medhald av lova her. Lovbrotsgebyret skal ikkje vere høgare enn 10 millionar kroner.

(3) Høvet for Finanstilsynet til å gje lovbrotsgebyr vert forelda fem år etter at brota på føresegnene vart stansa. Fristen vert avbroten når Finanstilsynet gjev førehandsvarsel eller tek avgjerd om lovbrotsgebyr.

(4) Departementet kan gje forskrift med nærare føresegner om pålegg og lovbrotsgebyr.

§ 8 Ikraftsetjing

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

B.Lov

om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.)

I

Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak blir endra slik:

Tittelen på lova skal lyde:

Lov om registrering av foretak (foretaksregisterloven)

§ 3-2 andre ledd skal lyde:

For samvirkeforetak, boligbyggelag og gjensidige forsikringsselskaper skal registeret også inneholde opplysninger om foretaket er underlagt krav til kjønnsrepresentasjon i styret etter lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak § 69, lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag § 6-4 a og lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 8-4 femte ledd. Dersom foretaket er underlagt et krav til kjønnsrepresentasjon, skal registeret også inneholde opplysninger om styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, og om de er valgt blant de ansatte etter reglene i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak § 67, lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag § 6-4 og lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 8-4 tredje og fjerde ledd.

II

Lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura blir endra slik:

§ 1 andre ledd skal lyde:

Om registrering av prokura gjelder bestemmelsene i foretaksregisterloven.

§ 2 andre punktum skal lyde:

Annen innskrenkning i prokuristens fullmakt etter § 1 kan ikke registreres (jf. foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd) og heller ikke gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann.

III

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper blir endra slik:

§ 8-10 åttande ledd andre punktum skal lyde:

Innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen artikkel 7, jf. verdipapirhandelloven § 3-1, skal ikke sendes Foretaksregisteret.

§ 8-10 tiande ledd andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskap i samme konsern eller foretaksgruppe som nevnt i § 8-7 fjerde ledd nr. 3.

IV

Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper blir endra slik:

§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4 Selskaper som er likestilt med konsernselskaper

(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 6-35 femte ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.

(2) Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-25, § 6-16 første ledd, § 8-7 første og tredje ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8. Reglene i §§ 4-25 og 6-16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.

§ 3-11 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved vurderingen av om en avtale er vesentlig etter første ledd skal avtaler som selskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår, regnes sammen.

§ 3-13 andre punktum skal lyde:

Ved avstemningen kan stemmerett ikke utøves for aksjer som eies av den tilknyttede parten eller av et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, som den tilknyttede parten.

§ 3-16 nr. 6 skal lyde:
  • 6. avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,

§ 3-19 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved vurderingen av om en avtale er vesentlig etter annet ledd skal avtaler som datterselskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 fjerde ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår, regnes sammen.

§ 8-10 sjuande ledd andre punktum skal lyde:

Innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen artikkel 7, jf. verdipapirhandelloven § 3-1, skal ikke sendes Foretaksregisteret.

§ 8-10 niande ledd andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskap i samme konsern eller foretaksgruppe som nevnt i § 8-7 fjerde ledd nr. 3.

V

Lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge blir endra slik:

§ 6 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for ansatte i selskapet.

Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 14-19 gjelder ikke for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

§ 7 e første ledd skal lyde:

Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved oppløsning, jf. § 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.

§ 32 tredje ledd første punktum skal lyde:

Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende.

VI

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.