Presidenten: Etter ynske frå kommunal-
og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Masud Gharahkhani (A) [14:28:42 ] (ordfører for saken): Jeg
viser til representantforslaget fra SV om å evakuere flere asylsøkere
fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden til Bosnia. I dokumentet
fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen avlaste
Hellas og starte arbeidet med å hente ytterligere 750 flyktninger
fra de greske øyene for relokalisering i Norge.
2. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og greske
myndigheter velge ut barnefamilier, sårbare enslige og andre som
har størst behov for relokalisering.
3. Stortinget ber regjeringen forsterke bistanden til Bosnia
og tilby UNHCR i samarbeid med bosniske myndigheter relokalisering
av særlig sårbare flyktninger til Norge for behandling av asylsøknaden
her.»
En samlet komité deler forslagsstillernes bekymring for
at mange asylsøkere både på de greske øyene og i Bosnia lever under
svært vanskelige forhold. Situasjonen er alvorlig også i mange andre
flyktningleirer i verden. Komiteen mener det internasjonale samfunnet
har et ansvar for å bistå mottakerland som er under stort press
på grunn av migrasjon, og komiteen er enige om at Norge må ta sin
del av dette ansvaret, bl.a. gjennom å støtte og bygge opp forsvarlige
mottaksforhold og en rettssikker asylprosess.
Så langt har jeg snakket som saksordfører.
Arbeiderpartiet mener Norges hovedprioritet i flyktning- og asylpolitikken
bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Slik sikrer vi best
at det er de mest sårbare flyktningene med et reelt beskyttelsesbehov
som får komme til Norge, og vi støtter opp under et rettferdig og velorganisert
regime som ikke forutsetter at mennesker må legge livet i hendene
på menneskesmuglere. Arbeiderpartiet har foreslått å øke antallet
kvoteflyktninger med 500 både i 2020 og i 2021. På bakgrunn av den
alvorlige og ekstraordinære situasjonen i greske flyktningleirer
foreslo vi også at regjeringen skulle gå i dialog med FN for å vurdere
hvor stor andel av denne økningen som burde gå til relokalisering
av asylsøkere fra Hellas med beskyttelsesbehov.
Arbeiderpartiet har også tidligere foreslått
å opprette en egen solidaritetspott over utviklingsbudsjettet. Denne
skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker
på flukt og gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter
til å ivareta flyktningenes langsiktige behov.
Vi har også fremmet forslag om at regjeringen
må framlegge en konkret plan for Norges bidrag til å etablere verdige
og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer
i transittland som Hellas.
Arbeiderpartiet har altså fremmet flere forslag
relatert til temaene i representantforslaget fra SV. Dessverre har
alle våre forslag blitt stemt ned av regjeringspartiene.
Vi kommer heller ikke til å støtte forslagene
fra SV i denne saken.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Ove Trellevik (H) [14:31:41 ] : Det er lett å verta kjenslemessig
engasjert og prega av dei bilda og historiene me både ser og høyrer.
Seinast dei siste dagane har me sett bilde av den litle guten som
drukna i Den engelske kanalen og dreiv i land på Karmøy. Ein heil
familie hadde drukna på grunn av flukt.
Det er trist at verda har eit asylsystem som
i seg sjølv genererer og i stor grad oppfordrar til migrasjon, sjølv om
ein strengt teke ikkje treng reise langt og gjennom mange land for
å beskytta sitt eige liv.
Tida er overmoden for at EU og Hellas set seg
i førarsetet og får på plass eit asylbehandlingssystem som står seg
over tid. Dei migrantutfordringane me har sett i randsona til EU,
som i Hellas og andre land, kan ikkje løysast av desse landa aleine.
Dei adhocløysingane som representantforslaget legg opp til, er ikkje
svaret på utfordringane på yttergrensa til EU. Dei kan tvert imot
verka mot si hensikt og lokka endå fleire familiar med små barn
på livsfarleg flukt. Dei prosessane som no går føre seg i EU for
revidering av felles asylregelverk, er i så måte oppløftande og
ei erkjenning av at mellombelse løysingar ikkje hjelper.
I den debatten me har i dag, om me skal prioritera
å avhjelpa yttergrensa til EU i Hellas og Bosnia ytterlegare, utover
det me allereie har bidrege med, er det viktig å hugsa på at Noreg
har delteke frivillig i relokaliseringsprogrammet til EU. Ifølgje
Europakommisjonen var det berre EU-landa Irland og Malta som relokaliserte
like mange asylsøkjarar som dei var forplikta til, under den mellombelse
relokaliseringsordninga i 2015–2016. EØS-landa Noreg, Sveits og
Liechtenstein deltok altså frivillig. Noreg bidrog også i ei adhocrelokalisering
frå Malta sommaren 2018.
Noreg har òg motteke ca. tusen personar der
asylsøknaden skulle ha vore behandla i Hellas etter Dublin-regelverket,
men som har vorte behandla her. Me har i denne perioden også teke
imot mange einslege mindreårige asylsøkjarar frå Hellas, og me har
teke imot fleire familiar. Totalt har me avlasta Hellas med rundt
3 000 migrantar sidan relokaliseringa i 2015–2016 starta. I denne
perioden har Noreg også bidrege med EØS-midlar, materiell og personell
i Hellas.
Det finst dessverre inga eingongsløysing på
eit kontinuerleg migrasjonspress. EU treng internt felleseuropeiske
løysingar som ikkje sender eit signal om at dei som kjem utan å
ha grunnlag for opphald, kan rekna med å få verta verande.
Europa treng løysingar som også inneber at
dei som får avslag på opphald, returnerer til heimlanda sine eller til
trygge transittland. Skal flyktningkonvensjonen og asylinstituttet
fungera i framtida, avheng det av at systemet fungerer slik at det
gjev vern til menneske som treng det, og ikkje vert utnytta til
andre føremål.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:34:58 ] : Ved nyttår skylte 15
måneder gamle Artin i land på Karmøy i Norge. Familien kommer opprinnelig
fra Iran og hadde reist gjennom en rekke trygge land, men den siste
reisen, fra Frankrike til England, ble veldig dramatisk.
Det gir oss en grusom påminnelse om hva dette handler
om. Det handler om liv og død for svært mange mennesker. Vi har
bygget opp et system som overhodet ikke fungerer, vi har bygget
opp et system som lokker mennesker ut på en livsfarlig reise. Folk
uten beskyttelsesbehov lokkes ut i hopetall. Trafikken styres av
kriminelle bander som bryr seg null om menneskeliv, bare om penger.
Ekte flyktninger forsvinner i mengden av grunnløse asylsøkere som
har som mål å komme til Europa.
Dette er en situasjon alle taper på. Det finnes
noen få som lykkes, og de få klarer å gi signaler til et stort flertall
som prøver, og som ender opp i lidelse og nød. Vi har land på andre
siden av Middelhavet som i stor grad blir endestasjoner for og opphopninger
av grunnløse asylsøkere, som igjen blir utnyttet av kriminelle bander,
og også til dels myndighetene.
Vi må få slutt på denne politikken. Norge har
også et ansvar for å gjøre noe med det. Norge har forsøkt å relokalisere
flyktninger og asylsøkere fra Hellas og Italia. Resultatet ble at
vondt ble verre. Situasjonen i Hellas, i Moria-leiren, som er mye
omtalt, var i 2017, etter at vi hadde hentet flere tusen personer
til andre europeiske land, at det var 3 000 i leiren. Noen år etterpå
økte antallet til rundt 13 000, og forholdene ble grusomme. Det
er et bevis på at relokaliseringspolitikken er feilslått og må avsluttes
umiddelbart.
Det er overraskende, synes jeg, at flertallet
i denne sal for det første stemte imot Fremskrittspartiets forslag i
lignende saker for få uker siden, og det er overraskende at et parti
som SV gang på gang fremmer en politikk som bygger opp under et
fullstendig feilslått system, som bidrar til at situasjonen blir
verre for svært mange mennesker.
Heidi Greni (Sp) [14:38:14 ] : Senterpartiet deler forslagsstillernes
bekymring for asylsøkere, både på de greske øyene og i Bosnia-Hercegovina.
Det er ikke noen tvil om at de lever under vanskelige forhold, og
at covid-19-pandemien gjør situasjonen enda verre. Dessverre er
disse utfordringene like store, om ikke verre, i mange av de leirene
vi henter kvoteflyktninger fra, f.eks. i Jordan og i Libanon.
Det internasjonale samfunn har et ansvar for
å bistå de mottakerlandene som er under stort press, f.eks. Hellas.
Norge må ta sin del av ansvaret i forhold til folketallet, slik
vi gjør også i dag. Både finansielt og faglig må vi bidra for å
sørge for anstendige forhold i disse leirene. Norge har også besluttet
å relokalisere 50 personer fra de greske øyene. Så vi har bidratt
i forhold til folketallet.
Senterpartiet er opptatt av å hjelpe flest
mulig der de er. Det innebærer hjelp i nærområdet samt å ta imot noen
av de mest sårbare gjennom ordningen med kvoteflyktninger gjennom
FN.
Situasjonen på de greske øyene har heldigvis
blitt noe bedre det siste året. Det har vært et pågående arbeid fra
europeiske land og greske myndigheter for å avlaste de greske øyene,
flytte folk til fastlandet og bidra med bedre mottaksforhold, og
antall migranter på øyene er nå halvert. Det betyr ikke at krisen
i Hellas er over, eller at forholdene er bra, men det har iallfall
blitt litt bedre.
Norge har gjennom mange år gitt betydelig bistand til
Bosnia-Hercegovina. I 2020 gikk vårt bidrag bl.a. til innkjøp av
nødvendig smittevernutstyr for å begrense spredningen av covid-19.
Disse bidragene må vi selvsagt fortsette med.
Senterpartiet mener Norges innvandringspolitikk må
basere seg på å gi best mulig hjelp der det er størst behov, og
vi er opptatt av at løsningene må komme etter brede forlik og stor
enighet i Stortinget. Derfor tok vi initiativ til asylforliket etter
krisen i 2015. Vi mener konkrete avklaringer rundt hvilke leirer
vi skal hente flyktninger fra, er helt håpløst å fatte i Stortinget
etter et representantforslag. Det spørsmålet må løses i dialog mellom
regjeringen og UNHCR og bør ikke være noe Stortinget skal ta stilling
til, for vi har ingen opplysninger som gjør at vi kan vite hvor
det er verst i dag. Er det i Libanon, i Hellas, eller er det noen
andre steder? Senterpartiet vil derfor ikke støtte SVs forslag.
Karin Andersen (SV) [14:41:24 ] : (komiteens leder): Hvis noe
parti her i salen lurer på hva de skal gjøre, og hva de skal velge,
kunne de kanskje begynne med å lytte til det FN ber oss om, og det
land som nå sitter med et enormt ansvar, ber oss om. Det er å bidra
til å relokalisere flere fra Hellas. 50 er ikke nok. Det var ikke
nok i fjor, og i år er det ikke vedtatt noen ting. Til dem som mener
at vi skal ta imot kvoteflyktninger, kan jeg opplyse om at vi ikke
er i nærheten av å ta imot de vi skulle ta imot i fjor, og heller
ikke i år. Så det er bare unnskyldninger for ikke å gjøre noen ting.
Mennesker på flukt i Europa får ikke den beskyttelsen
og rettssikkerheten de har krav på, og grensene stenges. Det er
ikke asylinstituttet som driver folk på flukt. Det er krig i verden.
Det er forfølgelse i verden. Eksempelet som ble brukt her i stad,
er en familie som har flyktet fra Iran. Jeg trodde denne forsamlingen
var opplyst om hva slags styre det er i det landet, men det er mulig
man mener det er helt greit for alle. Det mener ikke SV.
Det er de stengte grensene og det at det er
umulig å søke asyl andre steder, som gjør at det er marked for menneskesmuglere.
De som gråter krokodilletårer over det, kan gjøre noe med problemet
og ikke skyve flyktninger som har behov for beskyttelse, foran seg
i en ganske usmakelig argumentasjon.
Gjentatte ganger har Norge blitt bedt om å
hjelpe mer til i Hellas. Situasjonen der er alvorlig, og det er
fordi alle andre har stengt grensene. Jeg hører noen si at det har
blitt bedre. Dem jeg snakker med, som er på bakken i leirene i Hellas,
har en helt annen historie å fortelle. Det blir flere, det blir
verre, og det er etter hvert ikke engang plass i leirene. Og nå
bygges noen av leirene om, slik at de nærmest er for fangeleirer
å regne.
Norge kan bedre enn dette. Vi sitter i Sikkerhetsrådet.
Vi burde være fremst av de landene som etterkommer det FN ber oss
om. Vi burde være fremst av de landene som ser når et land i Europa
ber oss om hjelp, som er på knærne økonomisk, som har et enormt
problem, og der lokalbefolkningen har tatt mer enn nok av belastningen
– og hente i hvert fall 750. Det er ikke mange, og det klarer vi.
Norske kommuner står klare. Vi kan plukke ut de mest sårbare. Vi
bør også hente noen fra Bosnia. Det er et land som ikke fungerer
i det hele tatt, og der flyktningene – om mulig – har enda verre
forhold.
Jeg tar opp de forslagene vi har fremmet i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Karin Andersen
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Seher Aydar (R) [14:44:46 ] : Det bor flere tusen flyktninger
i uverdige forhold i teltleirer i Hellas. De som bor der, får ikke
de grunnleggende menneskerettighetene ivaretatt. De mangler helsehjelp
og mat, barn får ikke utdanning, og sikkerheten i leirene er ikke
god nok. I tillegg til dette har selvfølgelig pandemien gjort en
allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere. Det er ingenting
som taler for at situasjonen kommer til å bli bedre hvis ikke flere
bidrar. Derfor må Norge og andre europeiske land bidra til relokalisering
av flyktningene og ikke la Hellas håndtere denne situasjonen alene.
Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men
få asylsøkere kommer til Norge. Det er nærområdene som tar imot
flest flyktninger. Det er på overtid at Norge viser solidaritet,
og vi kan starte med å ta imot flere flyktninger fra Hellas. Helt
siden starten har folk landet rundt protestert mot regjeringens
politikk. Mens regjeringen i fjor kun ville ta imot 50 flyktninger
fra Moria-leiren i Hellas, viser norske kommuner solidaritet. Byer som
Bodø, Bergen, Oslo, Moss, Stavanger, Trondheim, Tromsø sa i fjor
at de kunne ta imot minst like mange hver for seg som regjeringen
ville ta imot til sammen. Mer enn 100 kommuner sa at de var klare
til å ta imot minst 800 flyktninger, men regjeringen satte en stopper for
denne dugnaden.
Også i Bosnia er behovet for hjelp stort. På
ca. et år har det kommet over 10 000 asylsøkere, flyktninger og migranter.
I de flyktningleirene som finnes, er kapasiteten sprengt, og på
grunn av det må familier og barn som flykter alene, bo under uverdige
forhold, uten mat, vann, varme og tilstrekkelige sanitære forhold.
Men vi kan bidra, og Rødt har hele veien stått
for en mer solidarisk politikk. Vi har gang på gang fremmet forslag
i Stortinget om en håndsrekning til Hellas for å ta imot flere som
nå lider i leirene på greske øyer. Vi kommer i dag til å stemme
for forslagene fra SV. I tillegg kan vi selvfølgelig bidra med mer
bistand til Bosnia.
Norge er både et rausere og mer inkluderende
samfunn enn det regjeringspartiene og stortingsflertallet nå både
tror og baserer sin politikk på. Det er klart at vi må arbeide for
en verdensorden der folk ikke blir gjort til flyktninger, der folk
kan slippe å flykte. Men all den tid det finnes krig, også kriger
som Norge deltar i, all den tid det finnes konflikter, forfølgelse,
blir folk drevet på flukt. Tro meg, ingen vil bli drevet på flukt.
Det er ikke et valg man tar. Det er et valg man blir nødt til å
ta på grunn av en politikk som noen andre enn deg fører. Vi må bygge videre
på en folkebevegelse for solidaritet med mennesker på flukt.
Statsråd Monica Mæland [14:48:07 ] : Det er ingen tvil om at
situasjonen for mange av verdens flyktninger og migranter er veldig
bekymringsfull. Dette gjelder også for migranter som befinner seg
i vårt nabolag, som Hellas og Bosnia-Hercegovina. Jeg deler komiteens
syn på at vi har et ansvar for å hjelpe både i og utenfor Europa.
Dette ansvaret tar vi, sammen med det øvrige internasjonale samfunnet.
Hellas mottar omfattende bistand fra EU og
europeiske land, slik at migranter som er kommet til landet, kan
bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Resultatet er at situasjonen
for migrantene på øyene er vesentlig bedret det siste året, og sårbare
grupper overføres til fastlandet. Det er også igangsatt et arbeid
med å etablere nye mottaksleirer i tråd med EUs standard. Norges
bistand gis hovedsakelig gjennom EØS-midler, som jeg har redegjort
for tidligere, bl.a. i debatten i fjor om Innst. 298 S for 2019–2020.
Bosnia-Hercegovina får også utstrakt bistand
fra EU og europeiske land til å ivareta migrantene som kommer til
landet. Også Norge har bidratt med midler til å styrke migranters
og flyktningers rettigheter og til bedre smittevern i mottakene
under den pågående pandemien. Verken Hellas eller Bosnia-Hercegovina
står alene. Europa stiller opp.
Regjeringens prioritet er å styrke landenes
egen evne til å håndtere migrasjonen. På den måten når hjelpen frem
til flest og gir langsiktige løsninger. Relokalisering er en kortsiktig
respons, men Norge har stilt opp både i 2016–2017, i fjor og i år.
Jeg mener derfor det er riktig at komiteen ikke støtter forslaget
om ytterligere relokalisering fra Hellas eller fra Bosnia-Hercegovina. Antallet
som foreslås fra Hellas, ville plassert Norge på topp i andel relokaliserte
i Europa. Vi mener fra regjeringens side at dette er feil prioritering
av ressursene. Vi fastholder i stedet å prioritere mottak av overføringsflyktninger
basert på råd fra FNs høykommissær for flyktninger. Jeg oppfatter
at det er bred enighet om denne linjen.
Det er ingen enkle svar på utfordringene knyttet
til den irregulære migrasjonen mot Europa. Vi bør søke løsninger
i fellesskap med andre europeiske land. Det er positivt at EU nå
ønsker å videreutvikle det europeiske asylsystemet gjennom forslag
til ny migrasjonspakt. Vi må også sikre at hjelpen kommer flest
mulig til gode og når dem med størst behov for beskyttelse. Det
mener jeg regjeringens politikk ivaretar i dag.
Presidenten: Da blir det replikkordskifte,
men det er straks votering, og vi ville ikke være ferdig med replikkene
før vi skal stemme.
Derfor må vi vente med replikkordskiftet til
vi er ferdig med voteringen. Jeg skjønner at noen synes det er uheldig,
men vi kan ikke gå over tiden. Da vil det bli ringt til votering,
og de som skal ha replikker, må holde på de gode tankene.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Stortinget går da tilbake
til dagsordenen og sak nr. 12, der det blir replikkordskifte. Første
replikant er representanten Jon Engen-Helgheim.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:22:59 ] : Vi har i en rekke tidligere
debatter diskutert liknende problemstillinger. Vi har i flere replikkvekslinger
også gått nærmere inn på disse spørsmålene, spesielt rundt relokalisering.
Tidligere har ministeren sagt at det kan gi feil signaler å drive
med relokalisering, sånn som det foreslås i denne saken. Ministeren
har også sagt at det ikke er en bærekraftig politikk å drive med
relokalisering sånn som det foreslås. Fra Høyre hørte vi representanten Trellevik
nevne at Høyre mener det kan føre til at det gjør vondt verre med
relokalisering sånn som det foreslås. Da er mitt spørsmål til ministeren
om hun nå vil garantere at Høyre ikke i framtiden vil gå med på
relokaliseringsprogrammer.
Statsråd Monica Mæland [15:23:57]: Det
er to ting som er premiss for mitt svar. Det første er at jeg aldri
i mitt politiske liv garanterer for noe som helst. Det ville være
veldig uklokt. Det tror jeg tidligere historier har vist. For det
andre svarer jeg ikke for Høyre, men for regjeringen, og regjeringen
har ikke planer om å relokalisere. Vi mener det vi har ment hele
tiden, at det gir dårlige signaler, at det er adhocløsninger, og
at det viktigste er at vi holder fast på vår politikk knyttet til
flyktninger som er tatt ut av FNs høykommissær.
Så er det slik at vi ved to anledninger, både
da Fremskrittspartiet satt i regjering, og da de ikke gjorde det, har
relokalisert. Historien viser at mens Norge har gjennomført det
vi har lovet, har andre land ikke gjort det, og det viser hvor ubalansert
dette er. Men vi mener det er bra at EU diskuterer andre løsninger.
Vi lytter, og vi deltar i de debattene. Vi kommer til Stortinget
på egnet måte hvis det skulle medføre ønskede endringer fra vår side.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:24:57]:
Takk for svaret. Det synes jeg er gode toner fra regjeringen og
Høyre, det vi hører om argumentasjonen. Dessverre ser vi gang på
gang at man lar partier som Kristelig Folkeparti og Venstre presse
seg til å gjennomføre politikk man mener ikke er god.
Så har det vært en pågående debatt i det siste
også. Alle er enige om at vi må løse situasjonen med asyltilstrømning
på en bedre måte, og der har Fremskrittspartiet fremmet et forslag
som er helt likt det Danmark nå har gjennomført. I tidligere svar
har ministeren avfeid å gå med på en sånn politikk som å etablere
asylsenter i et tredjeland, selv om representanter fra Høyre – og
Høyre – går langt i å mene at det kan være lurt. Hva er begrunnelsen
for at man ikke ønsker å samarbeide med andre land om å få asylsenter
i tredjeland for å avvikle dagens mislykkede asylpraktisering?
Statsråd Monica Mæland [15:25:58]: Vi
har ikke avvist samarbeid med andre land. Tvert imot sier vi i Granavolden-plattformen
at vi gjerne samarbeider med EU om ulike løsninger. Da kan involvering
av tredjeland også være en av de mulighetene, og det diskuterer
nettopp EU-landene nå.
Når det gjelder Danmark, gir Fremskrittspartiet inntrykk
av at vi har avbrutt et samarbeid som aldri har eksistert. Jeg har
hatt en samtale med min danske kollega for å lytte til hvordan de
jobber. Måten de jobber på, ser ikke ut til å være aktuell for oss.
Det er ulike måter å gjøre dette på, og det ene er å opprette asylmottak
i tredjeland, som Norge har ansvaret for, som vi finansierer, og
som vi driver, og som vi behandler. Det andre er å overlate det
til tredjeland etter avtale. Uansett er jo det tredjelandet ganske
vanskelig å finne for Norge alene. Vi tror det blir tungvint. Vi
tror det blir lite effektivt, og det utfordrer ulike sider av det
juridiske ved asylsøknadsbehandlingen, f.eks. hva som skjer ved
et avslag. Så det er mange ting å utforske her hvis det skulle være
en eventualitet, men fra vår side har vi sagt at det må gå via EU.
Karin Andersen (SV) [15:27:14 ] : Statsråden viser til samarbeid
med FN når det gjelder kvoteflyktninger. SV støtter fullt ut at
vi skal samarbeide med FN når det gjelder kvoteflyktninger. Men
det vi diskuterer nå, er jo at Hellas har blitt sittende med ansvar
for svært mange asylsøkere. De Norge har hentet inn nå, har vist
seg å ha asylgrunn, så det er ingen grunn til å avfeie og si at
dette bare er migranter. Greske myndigheter, EU og FNs høykommissær
for flyktninger har gjentatte ganger bedt europeiske land om å bidra
mer med relokalisering fordi trykket på greske myndigheter er for
stort.
Hva er grunnen til at regjeringen ser på FN
på én måte i denne saken når det gjelder samarbeid, og på en helt
annen måte når det gjelder kvoteflyktninger?
Statsråd Monica Mæland [15:28:19 ] : Det er slik at Hellas
har hatt et stort trykk. Nå er antallet asylsøkere til Hellas sunket
med 70 pst. i år sammenlignet med i fjor, så det er jo bra. Det
er riktig at de har et trykk. Derfor har vi bidratt med relokalisering,
med kompetanse, med penger, med helsebistand – altså på andre måter. Men
det er jo slik, og det forundrer det meg litt at representanten
ikke er opptatt av, at det er et stort trykk på andre EU-land også
– på Kypros, Malta, Italia og Spania, for å nevne noen. Det er flyktningleirer
i verden hvor det er helt grusomme forhold, f.eks. i Libanon. Så
hvorfor man velger Spania som det landet Norge skal lage en luftbro
til, forstår jeg faktisk ikke.
Vår prioritet er altså ikke å hente asylsøkere,
flyktninger eller migranter fra EU-land. Vår hovedpolitikk er å
prioritere mottak av overføringsflyktninger som er tatt ut basert
på FNs høykommissær. Det er vår hovedbegrunnelse fordi vi mener
at relokalisering er en adhocløsning.
Karin Andersen (SV) [15:29:23 ] : SV har aldri foreslått å
etablere en luftbro fra Spania. Jeg vet ikke hvor statsråden har
det fra. Det vi har foreslått, er å etterkomme den anmodningen som
har kommet fra FN, fra EU og fra Hellas, fordi det er en kritisk
situasjon som har oppstått der. Og den oppstår jo fordi det er stengte grenser
i Europa, og fordi Hellas er et transittland.
Det er behov for å avlaste. Det har også statsråden
i hvert fall åpnet en liten dør for når det gjelder å delta i en felleseuropeisk
løsning. Ser ikke statsråden at det er behov for at noen land går
foran og avlaster et land i Europa som ber om hjelp til dette? Det
kan godt hende det er flere land som trenger hjelp, men her er vi
nødt til å finne en løsning, bl.a. for de barna som har sittet der
lenge nå og ikke hatt skolegang og ikke hatt tilgang på helsetjenester.
Statsråd Monica Mæland [15:30:27 ] : Jeg vet ikke hvor mange
ganger jeg skal svare representanten på akkurat det samme spørsmålet.
Vår tilnærming til dette er å hente ut kvoteflyktninger som vi har
stor grunn til å anta får opphold i Norge, fra grusomme forhold
i leirer utenfor Europa. Det er regjeringens prioritet og regjeringens
politikk. Så bistår vi Hellas med penger, mennesker og helsehjelp,
og vi har relokalisert. Norge har relokalisert to ganger de siste
årene. Begge ganger har Norge fullført sitt bidrag; det har ikke
andre land, selv om de har lovet det.
Da jeg kalte det en luftbro, var det litt i
gåseøyne, men det er klart at et forslag om å hente 750 personer
er firegangen av hva Tyskland gjør i henhold til innbyggertall.
Det var derfor jeg kalte det en luftbro. Jeg mener det ikke er bærekraftig.
Jeg mener det ikke er noe langsiktig. Det gir en løsning her i dag;
det gir ikke en løsning i morgen, ikke i overmorgen og ikke dagen
etter det.
Karin Andersen (SV) [15:31:30 ] : Grunnen til at jeg tok opp
det, var at statsråden sa Spania, og det har SV aldri foreslått
i disse forslagene.
Statsråden sier at de er opptatt av å ta imot
kvoteflyktninger, og det er helt riktig at det er fæle forhold mange
steder. Jeg har vært i flere av disse leirene, så jeg vet det. Regjeringen
har vedtatt å ta imot kvoteflyktninger, men det antallet som er
vedtatt, har jo ikke kommet, verken i fjor eller i år, så også på
det området er jo regjeringen milevidt fra å innfri sine egne ambisjoner
om mottak av kvoteflyktninger.
Betyr det at statsråden og regjeringen ikke
anerkjenner at det er asylsøkere som har behov for beskyttelse,
og at man bare anerkjenner dem som er kvoteflyktninger?
Statsråd Monica Mæland [15:32:28 ] : For ordens skyld så mente
jeg Hellas. Hvis jeg sa Spania, sa jeg feil. Jeg forholdt meg selvfølgelig
til det forslaget representanten har fremmet.
Vårt mål er 3 000 kvoteflyktninger per år.
Det gjør at vi ligger på topp i Europa i henhold til vårt innbyggertall.
Det synes jeg er veldig bra. Vi anerkjenner at det kan være asylsøkere
andre steder i Europa. Det er jo asylsøkere andre steder i Europa.
Det er bare det at dem vi henter ut, henter vi fra leirer utenfor
Europa, i henhold til de anbefalinger som FNs høykommissær gir.
Det er riktig at vi ønsket å hente 3 000 i
fjor. Vi ga 2 400 innreisetillatelse, og det betyr at vi overførte
600 til i år. Hittil i år har det vært 800. Så vet vi jo at det
løste seg utover fjoråret, og vi tror jo at det vil gjøre det i
år også, sett hen til at flere og flere land opplever å ha vaksinert,
at vi får lettere adgang.
Karin Andersen (SV) [15:33:35 ] : Vi får håpe det blir mulig
for regjeringen å sette fart på det arbeidet, sånn at vi får hentet
de kvoteflyktningene Norge har sagt vi skal hente. SV har foreslått
at vi skal ta imot det antallet FN har bedt oss om, nemlig 5 000,
så det er ingen grunn for statsråden til å antyde at SV ikke er
for kvoteflyktninger. Vi er altså for det FN ber oss om.
Hvordan tenker statsråden det er når Norge
nå sitter i Sikkerhetsrådet, og dette er et globalt problem? Tenker statsråden
og regjeringen at man da skal forsterke og opprettholde asylinstituttet,
eller tenker man at man skal undergrave det ved stengte grenser
og ved å nekte å forholde seg til slike katastrofale situasjoner
man ser, ved å avlaste når FN ber om det?
Statsråd Monica Mæland [15:34:34 ] : Jeg har svart på spørsmålet
veldig mange ganger nå. Vår politikk er å være best i Europa på
å hente kvoteflyktninger fra forferdelige forhold rundt i verden.
Det er vår politikk. Så er vår politikk også å bidra til fred i
hele verden gjennom vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.
Det må ikke gis et inntrykk av noe fordi man
ikke er for like mange flyktninger som SV, eller ikke er for en relokaliseringspolitikk
som ikke er bærekraftig, men som gjør at vi hver dag kommer til
å få forespørsler om å hente ut. Der har vi altså forskjellig politikk.
Jeg har respekt for det, men det er altså ikke slik at vi ikke har
en veldig god og veldig framtidsrettet politikk for dette. Vi har
slettes ikke sagt at vi har tenkt å gjøre endringer når det gjelder
asylinstituttet. Tvert imot hegner vi om asylinstituttet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Arne Nævra (SV) [15:35:50 ] : I 2019 kom to tredjedeler av
alle flyktninger i verden fra fem land – Syria, Venezuela, Afghanistan,
Sør-Sudan og Myanmar. Syria har toppet denne statistikken siden
2014 og fram til slutten av 2019. Da var det ca. 6,6 millioner syrere
på opphold i 126 land.
Libanon har 6 millioner innbyggere, altså litt
flere enn Norge. Likevel har de måttet ta imot 1,5 millioner flyktninger.
Det er rundt 22 pst. av befolkningen. Tenk på det tallet – apropos
statsråden som stadig henviser til å se ting i forhold til folketallet.
Her i salen ser vi at SVs forslag om å hente
750 flyktninger overhodet ikke får støtte. Jeg sier: Makan! Jeg trodde
i min naivitet at Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd hadde et
spesielt ansvar for å følge opp FNs anmodninger i flyktningspørsmålet
– men nei. Vi har en FN-historie i Norge. Men heller ikke det ser
ut til å telle noe særlig.
Det er forstemmende å høre gang på gang her
i salen all verdens unnskyldninger for at man ikke vil ta imot flere
mennesker på flukt. Ikke minst kommer disse unnskyldningene fra
Fremskrittspartiet: Vi hjelper kriminelle bander, sies det. Ja,
det er selvfølgelig lett å selge inn hos folk. Vi må hjelpe dem
der de er, blir det sagt. Ja, det er lett å selge inn. Det koster
så mye å ta dem imot også – ja, det er også lett å selge inn. Det
er det ene argumentet etter det andre. Kanskje er det sånn at folk
begynner å gjennomskue disse argumentene likevel. Iallfall har ikke
det innvandringskritiske partiet Fremskrittspartiet vokst noe særlig
på dette i den senere tid – det har heldigvis krympet.
SVs holdning er sjølsagt å ta FNs henstillinger
på alvor. Og vi sitter altså i Sikkerhetsrådet. Skal vi ikke ta
ansvar i det hele tatt når vi sitter der? Hellas er nede for telling,
både økonomisk over mange år, etter enorm flyktningtilstrømming
og nå etter koronaen. Det er faktisk sånn at store grupper i Hellas
har halvert reallønnen sin. Det er derfor det er så mange streiker
nå.
Lars Haltbrekken (SV) [15:39:10 ] : Natt til 9. september i
fjor brant det i Moria-leiren. Vi våknet til nyheten om brannen
som la helvetes forgård i aske. 13 000 mennesker, hvorav 5 000 unger,
ble teltløse. De som ikke hadde noe, fikk enda mindre. Regjeringens svar
på brannen var å åpne for å hente 50 flyktninger fra Moria til Norge.
Men 50 er ikke nok. Det er langt fra nok i en så kritisk situasjon.
Noen dager etter brannen fremmet SV i Trondheim et
forslag om at Trondheim alene skulle ta imot 115 flyktninger fra
Moria. I Trondheim fikk SV støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Det
samme så vi i kommuner som Røros, Hitra, Namsos og Malvik. Over hundre
norske kommuner sa de var klare til å ta imot flyktninger fra Moria.
Men regjeringen vegret seg.
Når SV tar saken til Stortinget og ber regjeringen komme
med en plan, ta ansvar for å være den ledende kraften i Europa og
være med på å gi rettssikkerhet til de 50 000 asylsøkerne som ikke
kan reise videre fra Hellas, er svaret fra de samme partiene nei.
Men hvis Trondheim alene kan ta imot 115, da klarer resten av landets kommuner
– mange av dem har sagt seg villig til å ta imot noen – å ta imot
de 750 flyktningene vi ber om i dag.
Det vi spør oss om, er: Hvor er Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti når vi her i Stortinget
kan gjøre noe med situasjonen for flyktningene på de greske øyene?
Hvorfor er det så stille? Partiene høres lokalt, der de støtter
SVs forslag om å hjelpe dem som har det tøffest i vår tid. Jeg vil
takke for det. Men på Stortinget er det stille. Stille stemmer partiene
for den samme flyktningpolitikken som Fremskrittspartiet.
Etter høstens valg må vi sette Norge på en
ny kurs, en kurs der solidariteten med våre medmennesker settes
først – de som lever her i dag, og de som skal leve her etter oss.
Karin Andersen (SV) [15:42:20 ] : Jeg hører statsråden igjen
bruke begrepet «bærekraftig» når vi diskuterer disse sakene. Det
er ikke noen tvil om at Norge vil klare å ta imot 750, at det er
bærekraftig i Norge, men det er ingen som har påstått at en situasjon
med krig og forfølgelse er bærekraftig, samme hvordan vi snur og vender
på det.
Spørsmålet er om vi kan avhjelpe litt mer nød
enn det vi er villig til nå, det er det denne saken handler om, og
kanskje også gå foran for å få flere land til å avlaste Hellas.
Flere har nevnt Hellas, som har vært på knærne i mange år. Folk
har mistet sosiale ytelser, de er økonomisk bankerott. Nå har det
vært pandemi, turistnæringen har ligget nede for telling, og de
har hatt et utrolig mye større ansvar for flyktninger enn det vi
noen gang har opplevd. Jeg tror ikke noen her klarer å forestille
seg det. Dette handler om solidaritet med flyktningene som sitter
der uten håp, men det handler også om solidaritet med Hellas og
med lokalbefolkningen, som virkelig har tatt på seg et kjempeansvar.
Veldig mange av dem gjør en kjempejobb, men veldig mange er også
kjempeslitne nå.
Så hører jeg at mange snakker om at man vil
stoppe menneskesmuglerne. Ja, det vil SV også, men da må vi gjøre
det mulig å reise lovlig. Da må vi gjøre det mulig å søke asyl et
sted der man slipper å legge ut på disse lange reisene før man må
levere asylsøknaden sin. For det høres ut på flere her – og det
begynner å høres ut som om også Høyre mener det – som om det er
asylinstituttet i seg sjøl som skaper flyktninger. Men asylinstituttet
er en del av menneskerettighetene våre, de rettighetene vi har for
at folk skal kunne få gjøre det aller viktigste når nøden er størst,
nemlig å komme seg ut av et område der livet er truet, og inn i
et område der livet er trygt. Da kan vi ikke omtale asylinstituttet
som om det er noe som driver asylsøkere ut på flukt. Det er den
muligheten de har.
Så er det helt riktig at det også er migranter
inne i disse strømmene, men jeg legger merke til at man nå helt
systematisk omtaler alle som migranter, og til og med irregulære
migranter. Det er ikke ulovlig å søke asyl, det er lov å søke asyl,
men det er altså ikke lov å reise lovlig til et sted. Man får ikke
visum fra disse landene til et trygt land. Man må reise ulovlig,
og det er det som skaper et marked for menneskesmuglere.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:45:41 ] : Det er nok sånn som
flere fra SV har antydet, at Fremskrittspartiet har vunnet fram
med sitt syn i asylpolitikken. De største partiene har fulgt etter
Fremskrittspartiets syn i asylpolitikken, og det er det veldig gode
grunner for, for vi har veldig mange års erfaring med en politikk
som ikke fungerer. Den innfallsvinkelen Fremskrittspartiet har valgt,
og sagt på inn- og utpust i veldig mange år, viser seg å være riktig.
Den er gjennomført i Australia, med det resultatet at man stoppet
drukningsdøden på dagen. Det mener jeg er det viktigste formålet
vi har: å stoppe drukningsdøden og alle de andre grusomme skjebnene
som asylordningen, og hvordan den praktiseres i dag, fører til.
Så har man nevnt kommunene som sier at de vil
bosette. Ja, hver gang dette diskuteres, er det en rekke kommuner
med Senterparti- og Arbeiderparti-ordførere som sier at de vil bosette
mange hundre personer. De samme ordførerne har sagt tvert nei til
å bosette asylsøkere som har fått innvilget opphold og trenger en
kommune, men som har spesielle behov. Så langt strakk den solidariteten
seg. Det er rent hykleri.
Hvis SV mener at relokalisering vil løse problemet: Hvorfor
bare 750? Det er jo som et sandkorn i Sahara. Hvis man ikke ser
noen motforestillinger mot hva Norge kan ta imot, hvis man ikke
ser noen motforestillinger mot at dette gir feil signaler, hvis
man ikke ser noen motforestillinger mot at det ikke er en bærekraftig
politikk: Hvorfor er man da så gnien at man bare foreslår 750 personer,
når behovet etter den logikken er på mange, mange tusen? Jeg kan
ikke fatte det. Det må være fordi man ikke har tro på politikken
sin. Det må være fordi man ikke tror det vil løse noen ting, og
det er jo helt riktig.
SV nevner det, men foreslår det ikke, for man
vet vel at det ville ført galt av sted hvis man innførte en lovlig måte
å reise til Norge på for å søke asyl. Det ville ført til at flere
titalls millioner mennesker ville forsøkt. Det er 80 millioner mennesker
som er på flukt i verden. Det er ingen løsning å opprette en lovlig
luftbro til Norge. Det vil gjøre vondt verre.
Presidenten: Representanten Karin Andersen
har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [15:48:53 ] : SV har ikke foreslått noen
luftbro til Norge. Vi har foreslått at man må finne måter som gjør
at man slipper å kaste seg i armene på menneskesmuglere for å kunne
søke asyl, og det har ingen i denne salen foreslått noen løsning
på. På Facebook nå de siste dagene er det samlet inn over 100 000
underskrifter til støtte for dette forslaget. Det betyr at det er
stor folkelig støtte ute i samfunnet – i kommunene og i samfunnet
ellers – til at Norge kan gjøre noe mer.
Det er heller ingen som har sagt at dette vil
løse alt. Jeg har aldri hørt noen har sagt det, jeg har aldri påstått det,
men det vil hjelpe flere, og det vil føre til at Norge tar en litt
større lederrolle, ved å si også til andre land: Vær med nå, bidra
til å avlaste Hellas med det altfor store ansvaret de har fått,
og de altfor forferdelige situasjonene som er i disse leirene –
også i Hellas.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 12.
Votering, se fredag 11. juni