Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 528 S (2020–2021), jf. Dokument 8:274 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [19:56:15]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen om likhet for loven for rusbehandling, psykiatri og somatikk under innleggelse i behandlingsinstitusjoner (Innst. 528 S (2020–2021), jf. Dokument 8:274 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Dette forslaget tar for seg at personer som mottar uføretrygd, blir trukket ulikt ved innleggelse ved psykiatriske behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner sammenlignet med dem som er innlagt på somatiske sykehusavdelinger.

Jeg vil i det følgende gjøre rede for komiteens flertall, som viser til at en rekke folketrygdytelser blir redusert når mottakeren oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Dette gjelder alt fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger til ytelser til tidligere familiepleier og alderspensjon.

Men ved opphold på kommunale institusjoner, som sykehjem, reduseres ikke folketrygdytelsen. I stedet betaler personen en egenandel til kommunen som kan være så høy som inntil 75 pst. av personens inntekt eller trygd, opptil grunnbeløpet i folketrygden.

Ved opphold i statlige institusjoner får pasienten dekket utgifter til mat og lignende, som vedkommende ellers hadde måttet betale selv. I stedet for at pasienten betaler egenandel, blir utbetalingen fra arbeids- og velferdsetaten redusert. Begrunnelsen for reduksjonen er at en stønadsmottaker ikke skal kunne motta uavkortet ytelse over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Men reglene er altså noe ulike, avhengig av hvilken ytelse man har, og av hva slags institusjon man har opphold i.

I statsrådens brev til komiteen den 29. april 2021 sier statsråden seg enig med forslagsstillerne i at likebehandlingshensyn taler for å ha like regler uavhengig av hva slags sykdom personen har, men at likebehandlingshensyn kan trekke i ulike retninger. Dette gjelder bl.a. hva slags sykdom man har, og dermed hva slags statlig institusjon man legges inn på. Det er også forskjeller avhengig av hvilke ytelser man mottar.

Vurderingen må altså ta hensyn til at det er mange ulike ordninger for innbetaling av egenandel og/eller reduksjon av ytelsene til ulike statlige og kommunale institusjoner.

I brevet skriver statsråden at han ser behov for å foreta en bredere gjennomgang, og at Arbeids- og Sosialdepartementet har startet arbeidet med å se på mulige endringer som fjerner forskjellene mellom somatisk og annen sykdom.

Flertallet i komiteen mener det er hensiktsmessig at departementet sluttfører vurderingen, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte, og avviser på denne bakgrunn forslaget.

Men flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, står også bak komiteens forslag til vedtak, som ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens og regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.

Jeg har bare lyst til å avslutte med – nå når jeg har sett hvordan de andre debattene har gått – at nå har jeg skrevet tre ulike innlegg som jeg ikke har holdt. Så hvis det er mulig å svare ut de ulike representantforslagene, slik representanten Kolberg akkurat gjorde, er jeg veldig klar for mye mer debatt i Stortinget. Kvelden er ennå ung.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren, og takk til forslagsstillerne for å reise et viktig prinsipielt spørsmål. Det er i utgangspunktet ikke lett å se den gode forklaringen på at personer som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner, skal behandles annerledes enn pasienter som er innlagt i somatiske sykehus. At de førstnevnte trekkes dersom de mottar trygdeytelser, mens de sistnevnte ikke gjør det, virker som en urimelig forskjellsbehandling.

Vi har behandlet saken før, i stortingssesjonen 2013–2014, bl.a. etter oppfordring fra Mental Helse. Arbeiderpartiet ba den gangen, sammen med Senterpartiet, om at saken skulle utredes nærmere, og at Stortinget skulle få en egen sak til behandling. Den gangen ble vi nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det er derfor gledelig at statsråden nå har snudd i saken og likevel ønsker å utrede spørsmålet nærmere.

At Arbeiderpartiet vil vente med å konkludere til utredningen ligger på bordet, skyldes at saken inneholder flere elementer enn kun en forskjellsbehandling mellom pasienter på psykiatriske institusjoner og i somatiske sykehus. Som statsråden viser til i svarbrevet til komiteen, er det også forskjeller etter hva slags ytelser den enkelte mottar, og det er mange ulike ordninger for innbetaling av egenandeler eller reduksjon av ytelser i ulike statlige og kommunale institusjoner. Vi synes det er greit at alt dette ses under ett.

Arbeiderpartiet fremmer også et annet forslag i saken, tilsvarende et forslag vi fremmet forrige gang den var oppe. Det gjelder at utredningen også bør inneholde en vurdering av det rettslige grunnlaget for det vedtaket som ble gjort i 2014, om at ytelser til tidligere familiepleier, gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd og alderspensjon skulle likestilles med sykepenger og arbeidsavklaringspenger og falle bort ved straffegjennomføring.

Vi stemte mot det i 2014, ikke fordi vi nødvendigvis mente det var feil å likestille de ytelsene under straffegjennomføring, men fordi flere av høringsinstansene i saken påpekte at dette var opptjente rettigheter, uavhengig av de handlingene som har ført til straffereaksjon. Vi mener fortsatt at dette spørsmålet bør ses nærmere på – særlig i disse tider, med Nav-skandalen som et bakteppe, når lovligheten av store deler av regelverket vårt er i søkelyset allerede. Det er egentlig litt rart at statsråden ikke blir i hvert fall en smule urolig når tunge juridiske miljøer setter spørsmålstegn ved lovligheten av at opptjente rettigheter faller bort ved straffegjennomføring.

Jeg tar herved opp forslaget Arbeiderpartiet fremmer sammen med Senterpartiet.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Mange har lest saken om Hege som måtte avbryte rusbehandlingen sin, som hun trengte. Hun mistet mye av trygden mens hun var i behandling. Hege hadde rett og slett ikke råd til å være innlagt.

Det koster å være menneske, også når man er innlagt: telefon, leilighet, avtaler, abonnementer, julegaver til familien, gjeld osv. Loven sier at de som er innlagt ved psykiatriske institusjoner eller rusinstitusjoner, som Hege, får redusert trygden sin. Det skjer ikke på somatiske avdelinger. Det finnes ingen gode argumenter for å diskriminere mennesker som sliter med rus eller dårlig psykisk helse. De er mennesker og har samme behov for inntekt som alle andre, som kreftopererte eller slagpasienter. Målet er at pasientene skal få en ny sjanse etter sykdommen, og det blir svært vanskelig hvis de starter med gjeld og ingen ressurser. SV vil ha likhet for loven, slik at pasienter i både somatiske avdelinger og i rus- og psykiatriske avdelinger ikke får trygden kuttet.

Vi snakker om at staten tar penger fra syke, fattige folk. Pasientene reagerer på dette, og fagfolkene reagerer på dette. Stortinget bør lytte til dem.

Vi kan få flertall. Fremskrittspartiet har blitt med for å sikre likebehandling, men det ser ut som om Arbeiderpartiet støtter Høyre og regjeringen og stemmer imot forslaget vårt om ikke å ta penger fra syke, fattige pasienter. Jeg ber Arbeiderpartiet tenke seg om en gang til for at pasienter som sliter med rus og psykisk uhelse, ikke skal miste mye av trygden når de trenger hjelp og får behandling. Det ville være en veldig god sommergave for rusavhengige og for dem som sliter med psyken, slik at ingen må gjøre hva Hege måtte gjøre.

Jeg tar opp forslag nr. 2, som vi fremmer sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er veldig lite tidsbesparende at jeg kommer etter representanten Wilkinson, med tanke på talerstol og høydeforskjell! Men sånn er det. Det er noe vi «kortvokste» har måttet leve med.

Det er noe ulikt syn i komiteen på oppfølgingen av dette, men jeg har lyst til å si at det er en enighet i komiteen, selv om det er litt forskjellige forslag, om at det er urimelig med en type forskjellsbehandling, og særlig hovedforskjellsbehandlingen her, som stort sett går mellom somatisk og ikke-somatisk/psykiatrisk. Etter hva jeg har forstått, er nok dette historisk et resultat av at dette stortinget rett og slett møter et tidligere stortings gode intensjoner i døra. For det var Stortinget som egentlig sa at man skulle ha et unntak fordi man mente det var urimelig på somatisk, men da kanskje i en tid for 20 år siden da det rett og slett ikke var så mye oppmerksomhet og så stort engasjement rundt psykiatrien, og heller ikke satsing på det gjennom flere år, slik vi har i dag.

Det som er grunnen til at regjeringspartiene og også jeg i mitt svar har sagt at vi er nødt til å gå gjennom regelverket og se på det, er at det for det første er delvis komplisert – det er forskjellige ytelser som reduseres på forskjellige måter, og der er det en forskjell mellom somatisk og ikke-somatisk – men det er også en forskjell på hvilke ytelser som reduseres også i somatisk. Det er også slik at det er forskjell på hvor mye ytelsene reduseres.

Samtidig er det også slik at det er viktig å ha i hvert fall et lite blikk på at denne måten å gjøre ting på ikke er helt ukjent i offentlig sektor. De fleste har sikkert hatt eldre slektninger som ligger på sykehjem, f.eks., og da er det sånn, som min bestemor sa, at når du legges inn på sykehjem, kommer kommunen og tar pensjonen din. Det vet vi. Det er derfor vi må se det litt i sammenheng og ikke bare si at vi skal hoppe på det enkleste vedtaket, og så har vi ikke oversikt over konsekvensene.

Det vi har tenkt å gjøre, er rett og slett å følge opp dette. Jeg mener at det er viktig, for jeg er helt enig i forslagsstillernes grunnleggende premiss: at det å ha en så ulik behandling av i praksis psykiatriske pasienter, ruspasienter og andre, og somatiske pasienter, det står seg ikke. Jeg er enig i at det er urettferdig. Men så må man da også vurdere hvordan man skal gjøre dette, og om det får andre konsekvenser, eventuelt for hvilke ytelser, og også om det er noen reduksjoner som kan være rimelige. Dessuten er det også et viktig poeng hvordan man praktiserer de individuelle unntakene som er her, som også var fremme i den saken som representanten Wilkinson refererte til, knyttet til f.eks. boutgifter.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Høyre og Arbeiderpartiet sa at de vil avvente. Jeg tror kanskje at de bør huske på historien.

SV har jobbet for dette i flere år, og i februar 2019 svarte Anniken Hauglie, som da var statsråd:

«I lys av dette ser jeg at det er behov for å vurdere på nytt om dagens regler er hensiktsmessige, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det var i februar 2019. Det er over to år siden. Ingenting har skjedd.

Jeg er veldig skuffet over at denne salen – stortingsrepresentantene – sier at de vil se på saken. Vi har sett på saken – flere ganger. Regjeringen har sagt at de vil se på saken – flere ganger. Men det blir utsatt hele tiden. Vi snakker om psykisk syke og rusavhengige.

Jeg har ikke fått noe svar fra Arbeiderpartiet, så jeg spør igjen, fordi Arbeiderpartiet knuste håpet om å få en god rusreform – at vi ikke skal straffe rusavhengige. Nå har Arbeiderpartiet en mulighet for endelig å hjelpe dem som trenger det aller mest, slik at de, hvis de får behandling, ikke mister trygden. Det er svært viktig for dem at de kan få en ny start etter behandlingen. Jeg håper kanskje at Arbeiderpartiet kan svare på hvorfor de stemmer imot, for vi kan få flertall – vi kan få flertall. Senterpartiet og Fremskrittspartiet: Tusen takk for at dere også er med på dette – og SV. Så hvis Arbeiderpartiet er med, har vi flertall.

Lise Christoffersen (A) []: President, her var det høyt!

Jeg vil bare veldig kort svare på spørsmålet fra SV om hvorfor Arbeiderpartiet ikke er med på forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg greier ikke å se den store forskjellen mellom forslag nr. 2 og det som er innstilling i saken. Det ligger jo ikke noe lovforslag fra SV i saken som vi vedtar her og nå. Så uansett må statsråden gjøre den jobben. Vi mener at vi da, når statsråden skal gjøre den jobben, også må ta med de andre urettferdighetene. Den ene som vi satte spørsmålstegn ved, får vi ikke med, det som handler om at ytelser faller helt bort under straffegjennomføring, og om det faktisk er lovlig, men vi får opp de andre urettferdighetene. Så skal vi ikke starte på rusreformen på nytt, men Arbeiderpartiet hadde mange gode forslag i forbindelse med rusreformen. Vi hadde litt avvikende syn på ett punkt, men det var mange gode forslag som vi fremmet her i salen.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV skal også støtte sekundært vedtaket i innstillingen. Det er ikke en motsetning å stemme for begge to. Så jeg håper at Arbeiderpartiet også kan stemme for forslaget, for da får vi flertall. SV stemmer sekundært for innstillingen, men vi kan få flertall hvis Arbeiderpartiet også stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se fredag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel