Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [19:57:00 ] (ordfører for saken): Dette
forslaget tar for seg at personer som mottar uføretrygd, blir trukket
ulikt ved innleggelse ved psykiatriske behandlingsinstitusjoner
eller rusinstitusjoner sammenlignet med dem som er innlagt på somatiske
sykehusavdelinger.
Jeg vil i det følgende gjøre rede for komiteens
flertall, som viser til at en rekke folketrygdytelser blir redusert
når mottakeren oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji
under statlig ansvar. Dette gjelder alt fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger
til ytelser til tidligere familiepleier og alderspensjon.
Men ved opphold på kommunale institusjoner, som
sykehjem, reduseres ikke folketrygdytelsen. I stedet betaler personen
en egenandel til kommunen som kan være så høy som inntil 75 pst.
av personens inntekt eller trygd, opptil grunnbeløpet i folketrygden.
Ved opphold i statlige institusjoner får pasienten dekket
utgifter til mat og lignende, som vedkommende ellers hadde måttet
betale selv. I stedet for at pasienten betaler egenandel, blir utbetalingen
fra arbeids- og velferdsetaten redusert. Begrunnelsen for reduksjonen
er at en stønadsmottaker ikke skal kunne motta uavkortet ytelse
over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Men
reglene er altså noe ulike, avhengig av hvilken ytelse man har,
og av hva slags institusjon man har opphold i.
I statsrådens brev til komiteen den 29. april
2021 sier statsråden seg enig med forslagsstillerne i at likebehandlingshensyn
taler for å ha like regler uavhengig av hva slags sykdom personen
har, men at likebehandlingshensyn kan trekke i ulike retninger.
Dette gjelder bl.a. hva slags sykdom man har, og dermed hva slags statlig
institusjon man legges inn på. Det er også forskjeller avhengig
av hvilke ytelser man mottar.
Vurderingen må altså ta hensyn til at det er
mange ulike ordninger for innbetaling av egenandel og/eller reduksjon
av ytelsene til ulike statlige og kommunale institusjoner.
I brevet skriver statsråden at han ser behov
for å foreta en bredere gjennomgang, og at Arbeids- og Sosialdepartementet
har startet arbeidet med å se på mulige endringer som fjerner forskjellene
mellom somatisk og annen sykdom.
Flertallet i komiteen mener det er hensiktsmessig
at departementet sluttfører vurderingen, og at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget på egnet måte, og avviser på denne bakgrunn
forslaget.
Men flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, står også bak komiteens forslag til vedtak,
som ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens og regler
om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen
mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme
tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling
av pasientgrupper.
Jeg har bare lyst til å avslutte med – nå når
jeg har sett hvordan de andre debattene har gått – at nå har jeg skrevet
tre ulike innlegg som jeg ikke har holdt. Så hvis det er mulig å
svare ut de ulike representantforslagene, slik representanten Kolberg
akkurat gjorde, er jeg veldig klar for mye mer debatt i Stortinget.
Kvelden er ennå ung.
Lise Christoffersen (A) [20:00:16 ] : Takk til saksordføreren,
og takk til forslagsstillerne for å reise et viktig prinsipielt
spørsmål. Det er i utgangspunktet ikke lett å se den gode forklaringen
på at personer som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner
eller rusinstitusjoner, skal behandles annerledes enn pasienter
som er innlagt i somatiske sykehus. At de førstnevnte trekkes dersom
de mottar trygdeytelser, mens de sistnevnte ikke gjør det, virker
som en urimelig forskjellsbehandling.
Vi har behandlet saken før, i stortingssesjonen 2013–2014,
bl.a. etter oppfordring fra Mental Helse. Arbeiderpartiet ba den
gangen, sammen med Senterpartiet, om at saken skulle utredes nærmere,
og at Stortinget skulle få en egen sak til behandling. Den gangen
ble vi nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det er
derfor gledelig at statsråden nå har snudd i saken og likevel ønsker
å utrede spørsmålet nærmere.
At Arbeiderpartiet vil vente med å konkludere
til utredningen ligger på bordet, skyldes at saken inneholder flere
elementer enn kun en forskjellsbehandling mellom pasienter på psykiatriske
institusjoner og i somatiske sykehus. Som statsråden viser til i
svarbrevet til komiteen, er det også forskjeller etter hva slags
ytelser den enkelte mottar, og det er mange ulike ordninger for innbetaling
av egenandeler eller reduksjon av ytelser i ulike statlige og kommunale
institusjoner. Vi synes det er greit at alt dette ses under ett.
Arbeiderpartiet fremmer også et annet forslag
i saken, tilsvarende et forslag vi fremmet forrige gang den var
oppe. Det gjelder at utredningen også bør inneholde en vurdering
av det rettslige grunnlaget for det vedtaket som ble gjort i 2014,
om at ytelser til tidligere familiepleier, gjenlevende ektefelle,
barnepensjon, ny uføretrygd og alderspensjon skulle likestilles
med sykepenger og arbeidsavklaringspenger og falle bort ved straffegjennomføring.
Vi stemte mot det i 2014, ikke fordi vi nødvendigvis mente
det var feil å likestille de ytelsene under straffegjennomføring,
men fordi flere av høringsinstansene i saken påpekte at dette var
opptjente rettigheter, uavhengig av de handlingene som har ført
til straffereaksjon. Vi mener fortsatt at dette spørsmålet bør ses
nærmere på – særlig i disse tider, med Nav-skandalen som et bakteppe,
når lovligheten av store deler av regelverket vårt er i søkelyset
allerede. Det er egentlig litt rart at statsråden ikke blir i hvert
fall en smule urolig når tunge juridiske miljøer setter spørsmålstegn
ved lovligheten av at opptjente rettigheter faller bort ved straffegjennomføring.
Jeg tar herved opp forslaget Arbeiderpartiet
fremmer sammen med Senterpartiet.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:03:31 ] : Mange har lest saken
om Hege som måtte avbryte rusbehandlingen sin, som hun trengte.
Hun mistet mye av trygden mens hun var i behandling. Hege hadde
rett og slett ikke råd til å være innlagt.
Det koster å være menneske, også når man er
innlagt: telefon, leilighet, avtaler, abonnementer, julegaver til
familien, gjeld osv. Loven sier at de som er innlagt ved psykiatriske
institusjoner eller rusinstitusjoner, som Hege, får redusert trygden
sin. Det skjer ikke på somatiske avdelinger. Det finnes ingen gode
argumenter for å diskriminere mennesker som sliter med rus eller
dårlig psykisk helse. De er mennesker og har samme behov for inntekt
som alle andre, som kreftopererte eller slagpasienter. Målet er
at pasientene skal få en ny sjanse etter sykdommen, og det blir
svært vanskelig hvis de starter med gjeld og ingen ressurser. SV
vil ha likhet for loven, slik at pasienter i både somatiske avdelinger
og i rus- og psykiatriske avdelinger ikke får trygden kuttet.
Vi snakker om at staten tar penger fra syke,
fattige folk. Pasientene reagerer på dette, og fagfolkene reagerer
på dette. Stortinget bør lytte til dem.
Vi kan få flertall. Fremskrittspartiet har
blitt med for å sikre likebehandling, men det ser ut som om Arbeiderpartiet
støtter Høyre og regjeringen og stemmer imot forslaget vårt om ikke
å ta penger fra syke, fattige pasienter. Jeg ber Arbeiderpartiet
tenke seg om en gang til for at pasienter som sliter med rus og
psykisk uhelse, ikke skal miste mye av trygden når de trenger hjelp
og får behandling. Det ville være en veldig god sommergave for rusavhengige
og for dem som sliter med psyken, slik at ingen må gjøre hva Hege
måtte gjøre.
Jeg tar opp forslag nr. 2, som vi fremmer sammen med
Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Nicholas
Wilkinson har tatt opp forslaget han refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:06:38 ] : Det er veldig lite
tidsbesparende at jeg kommer etter representanten Wilkinson, med
tanke på talerstol og høydeforskjell! Men sånn er det. Det er noe
vi «kortvokste» har måttet leve med.
Det er noe ulikt syn i komiteen på oppfølgingen
av dette, men jeg har lyst til å si at det er en enighet i komiteen,
selv om det er litt forskjellige forslag, om at det er urimelig
med en type forskjellsbehandling, og særlig hovedforskjellsbehandlingen
her, som stort sett går mellom somatisk og ikke-somatisk/psykiatrisk.
Etter hva jeg har forstått, er nok dette historisk et resultat av
at dette stortinget rett og slett møter et tidligere stortings gode
intensjoner i døra. For det var Stortinget som egentlig sa at man
skulle ha et unntak fordi man mente det var urimelig på somatisk,
men da kanskje i en tid for 20 år siden da det rett og slett ikke
var så mye oppmerksomhet og så stort engasjement rundt psykiatrien,
og heller ikke satsing på det gjennom flere år, slik vi har i dag.
Det som er grunnen til at regjeringspartiene
og også jeg i mitt svar har sagt at vi er nødt til å gå gjennom
regelverket og se på det, er at det for det første er delvis komplisert
– det er forskjellige ytelser som reduseres på forskjellige måter,
og der er det en forskjell mellom somatisk og ikke-somatisk – men
det er også en forskjell på hvilke ytelser som reduseres også i
somatisk. Det er også slik at det er forskjell på hvor mye ytelsene
reduseres.
Samtidig er det også slik at det er viktig
å ha i hvert fall et lite blikk på at denne måten å gjøre ting på
ikke er helt ukjent i offentlig sektor. De fleste har sikkert hatt
eldre slektninger som ligger på sykehjem, f.eks., og da er det sånn,
som min bestemor sa, at når du legges inn på sykehjem, kommer kommunen
og tar pensjonen din. Det vet vi. Det er derfor vi må se det litt
i sammenheng og ikke bare si at vi skal hoppe på det enkleste vedtaket, og
så har vi ikke oversikt over konsekvensene.
Det vi har tenkt å gjøre, er rett og slett
å følge opp dette. Jeg mener at det er viktig, for jeg er helt enig
i forslagsstillernes grunnleggende premiss: at det å ha en så ulik
behandling av i praksis psykiatriske pasienter, ruspasienter og
andre, og somatiske pasienter, det står seg ikke. Jeg er enig i
at det er urettferdig. Men så må man da også vurdere hvordan man
skal gjøre dette, og om det får andre konsekvenser, eventuelt for
hvilke ytelser, og også om det er noen reduksjoner som kan være
rimelige. Dessuten er det også et viktig poeng hvordan man praktiserer
de individuelle unntakene som er her, som også var fremme i den
saken som representanten Wilkinson refererte til, knyttet til f.eks.
boutgifter.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:10:04 ] : Høyre og Arbeiderpartiet
sa at de vil avvente. Jeg tror kanskje at de bør huske på historien.
SV har jobbet for dette i flere år, og i februar
2019 svarte Anniken Hauglie, som da var statsråd:
«I lys av dette ser jeg at det er behov
for å vurdere på nytt om dagens regler er hensiktsmessige, og vil
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Det var i februar 2019. Det er over to år siden.
Ingenting har skjedd.
Jeg er veldig skuffet over at denne salen –
stortingsrepresentantene – sier at de vil se på saken. Vi har sett
på saken – flere ganger. Regjeringen har sagt at de vil se på saken
– flere ganger. Men det blir utsatt hele tiden. Vi snakker om psykisk
syke og rusavhengige.
Jeg har ikke fått noe svar fra Arbeiderpartiet,
så jeg spør igjen, fordi Arbeiderpartiet knuste håpet om å få en god
rusreform – at vi ikke skal straffe rusavhengige. Nå har Arbeiderpartiet
en mulighet for endelig å hjelpe dem som trenger det aller mest,
slik at de, hvis de får behandling, ikke mister trygden. Det er
svært viktig for dem at de kan få en ny start etter behandlingen.
Jeg håper kanskje at Arbeiderpartiet kan svare på hvorfor de stemmer
imot, for vi kan få flertall – vi kan få flertall. Senterpartiet
og Fremskrittspartiet: Tusen takk for at dere også er med på dette
– og SV. Så hvis Arbeiderpartiet er med, har vi flertall.
Lise Christoffersen (A) [20:12:31 ] : President, her var det
høyt!
Jeg vil bare veldig kort svare på spørsmålet
fra SV om hvorfor Arbeiderpartiet ikke er med på forslag nr. 2,
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Jeg greier ikke å se den store forskjellen mellom forslag nr. 2
og det som er innstilling i saken. Det ligger jo ikke noe lovforslag
fra SV i saken som vi vedtar her og nå. Så uansett må statsråden
gjøre den jobben. Vi mener at vi da, når statsråden skal gjøre den
jobben, også må ta med de andre urettferdighetene. Den ene som vi
satte spørsmålstegn ved, får vi ikke med, det som handler om at
ytelser faller helt bort under straffegjennomføring, og om det faktisk
er lovlig, men vi får opp de andre urettferdighetene. Så skal vi
ikke starte på rusreformen på nytt, men Arbeiderpartiet hadde mange
gode forslag i forbindelse med rusreformen. Vi hadde litt avvikende
syn på ett punkt, men det var mange gode forslag som vi fremmet
her i salen.
Presidenten: Representanten Nicholas
Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:13:52 ] : SV skal også støtte sekundært
vedtaket i innstillingen. Det er ikke en motsetning å stemme for
begge to. Så jeg håper at Arbeiderpartiet også kan stemme for forslaget,
for da får vi flertall. SV stemmer sekundært for innstillingen,
men vi kan få flertall hvis Arbeiderpartiet også stemmer for forslaget
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 20.
Votering, se fredag 11. juni