Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutt.
Kristian Tonning Riise (H) [20:35:11 ] (ordfører for saken):
Dette representantforslaget føyer seg inn i rekken av en lang rekke
forslag fra de rød-grønne og det som verre er, i denne perioden,
der gjennomgangstonen er at alt som ikke er i offentlig regi, skal
mistenkeliggjøres og snakkes nedsettende om, sammen med en blind
tro på at det eneste saliggjørende når man leverer velferdstjenester,
er å drive på en slik måte at man ikke sitter igjen med et overskudd.
Nå er det altså private tiltaksarrangører som står for tur.
Arbeidsmarkedstiltak utgjør et bredt spekter
av arbeidsrettede tiltak og tjenester for å styrke tiltaksdeltakernes
muligheter til å skaffe seg arbeid. Dette omfatter både direkte
tilskudd til enkeltplasser hos ordinære arbeidsgivere, direkte standardiserte
tilskudd til tiltaksplasser hos forhåndsgodkjente leverandører i
skjermet sektor, tiltak som leveres etter anbudskonkurranse, og oppfølgingstjenester
som Nav gjennomfører i egen regi.
Private kursarrangører er i dag en sentral
del av verktøykassen over arbeidsrettede tilbud og tjenester og viktig
for å gi relevant kompetanse til unge ledige, innvandrere og langtidsledige
i et arbeidsmarked som krever rask tilpasning til skiftende behov.
I perioden 2013 til 2018 ble det utbetalt mellom 4 og 5 mrd. kr
til leverandører av arbeidsmarkedstiltak.
I motsetning til venstresiden mener vi at målet
med arbeidsmarkedstiltakene må være å tilby Navs brukere best mulig
tjenester ved å slippe til alle kompetente miljøer i konkurransen
om å levere disse. I dag har vi en god blanding av gamle kommunalt
eide attføringsbedrifter og nye private leverandører med ny kompetanse,
kunnskap og bred kontaktflate ut mot arbeidsliv og arbeidsgivere.
Å erstatte dette med gjeninnføringen av en ny monopolsituasjon er
det vanskelig å se noe annet enn ulemper med.
Tilgangen på private tjenester gir et større
mangfold av tiltak og er særlig viktig når tilbud må skaleres raskt opp
eller ned for å tilpasses skiftende behov i arbeidsmarkedet. Dersom
man skulle avveket anbud i arbeidsmarkedstiltak og disse skulle
vært lagt til Nav i sin helhet, ville det innebære at Nav måtte
ha tidoblet kapasiteten sin. Tilsvarende måtte de forhåndsgodkjente
tiltaksarrangørene ha doblet sin kapasitet.
Det er helt avgjørende at man har muligheten
til å kjøpe inn tiltak som varierer både i omfang og innretning,
for raskt å tilpasse kapasiteten til behov i arbeidsmarkedet og
behovene til de arbeidsledige eller personer med nedsatt funksjonsevne.
Det er vanskelig, jeg vil si nær sagt umulig, å se for seg at en
avvikling av anbud, konkurranse og innkjøp av arbeidsmarkedstiltak
er oppskriften på noe annet enn en dyrere, dårligere, mer byråkratisk
og mindre tilpasningsdyktig tjeneste. Vi anbefaler derfor at forslagene
avvises.
Lise Christoffersen (A) [20:38:18 ] : Takk til forslagsstillerne
og til saksordføreren.
SV reiser prinsipielle spørsmål i denne saken
som også er viktige for Arbeiderpartiet. Under Solberg-regjeringa
har privatisering av offentlige tjenester skutt fart på en rekke
områder, ofte på bekostning av arbeidsfolks lønns- og pensjonsvilkår,
men også til ulempe for brukerne av tjenestene, samtidig som offentlige
velferdsmidler i økende grad går til privat profitt istedenfor å
gå til å forbedre tjenestene og stønadsordningene til vanlige folk.
Denne konkrete saken gjelder profitt og anbud
i Navs tiltaksapparat. Tiltaksapparatet er der for å bistå mange
av dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Da er det ekstra viktig
at midlene kommer brukerne til gode på en god måte.
Arbeiderpartiet går til høstens valg med tre
klare løfter til velgerne. Ett av dem er å gjøre vår felles velferdsstat
sterkere. Den skal omfatte alle, uavhengig av hvem man er, og hvor
man bor. Skal vi klare det, må vi styrke fellesskapets velferds-,
helse- og omsorgstjenester og si nei til privatisering og økte klasseskiller.
Grunnleggende velferdstjenester er ikke markeds- og konkurranseutsatt produksjon.
Det gjelder også arbeidsmarkedstiltak for dem som står lengst unna
arbeidsmarkedet. Erfaringer fra de utvidelsene av anbudspraksis
i skjermet sektor regjeringa allerede har gjort, viser tydelig at
det ikke har ført til mer mangfold i tilbudene, men til en konsentrasjon
hos færre og større private og kommersielle leverandører, og til
at de som har størst behov for oppfølging, havner lenger bak i køen.
Et tidligere forslag fra oss om å få erfaringene fra anbudsutvidelsene
til behandling i Stortinget, er nedstemt. Regjeringspartiene ønsker ikke
en slik sak, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Dessuten
har Riksrevisjonen også hatt kritiske merknader til hvorvidt kontrollen
med tiltaksmidlene er god nok.
Arbeiderpartiet følger hovedlinjene i SVs representantforslag,
men vi tar noen forbehold. Vi mener det er litt for drastisk å avvikle
alle anbud innen hele tiltakssektoren. Også i den rød-grønne regjeringsperioden
var noen tiltak på anbud, men ikke i skjermet sektor. Vi er også
redd for at noen av forslagene kan få en uheldig innvirkning på
driftsmulighetene i de forhåndsgodkjente bedriftene, som ofte er
i kommunalt eie. Vi mener også dette taler for en gjennomgang av
anbudsordningene sett under ett.
Arbeiderpartiet har derfor valgt å ikke stemme
for forslagene her og nå, men har uttrykt støtte til dem med de
forbeholdene jeg nå har redegjort for. Unntaket er det som opprinnelig
var forslag nr. 5 i representantforslaget, om å stanse alle planer
om å konkurranseutsette arbeidsforberedende trening. Det ligger
innbakt i innstillinga i saken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:41:29 ] : Arbeidsmarkedstiltakene
er bistand til mennesker. De som driver det, har behov for langsiktig
erfaring, og de menneskene som trenger bistand, har et stadig skiftende
behov. Det er viktig at det ikke er et spørsmål om å tjene penger
på slik virksomhet, og derfor er Senterpartiets grunnholdning tydelig
og klar: Det er offentlige og ideelle virksomheter som bør drive
det, ikke kommersielle – og i stadig flere tilfeller børsnoterte
– som bygger på anbud. Anbudssystemet fører til mindre mangfold,
og det må være et tankekors for Kristelig Folkeparti som er med
på denne ferden, for veldig mange av de ideelle bedriftene som driver
i dette området, er venner av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
De får en meget vanskelig situasjon hvis en går videre langs den
veien, og allerede er det betydelige ulemper.
Vi er glad for at Arbeiderpartiet er med på
å stanse alle planer om konkurranseutsetting av arbeidsforberedende
trening, AFT-tiltakene. Men det er interessant å erfare at Arbeiderpartiet
ikke er med på å fortelle hvorfor anbudsutsetting er blitt en slik
farsott i Norge. Bakgrunnen ligger sjølsagt i EØS-avtalen, som er
en pådriver og en drivkraft bak anbudsutsettelsene. Det fører til
betydelige vanskeligheter, ikke minst for de mange attføringsbedriftene
innenfor ASVL-familien, Arbeidssamvirkenes Landsforening. Senterpartiet
er her tydelig på at det er avtaler, ikke anbud, vi må kjøre etter.
Vi har også noen forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti
som jeg tar opp. Det ene er at de økonomiske verdiene opparbeidet
gjennom drift av arbeidsmarkedstiltakene forblir i tiltaksbedriftene
som skal videreføre tiltakene ved en konserndannelse. Så er det
et forslag om Navs rolle i å drive arbeidsformidling, og det er også
spesielt at ikke Arbeiderpartiet kan være med på det. En har jo
i en del sammenhenger gjort seg til talskvinne for arbeidsformidling
innenfor Nav, og så foreslås det her fra vår side, nettopp for å
styrke Navs førstelinje på arbeidsformidlingsområdet. Det er helt
avgjørende at de kan drive arbeidsformidling, og i Senterpartiets
tenkning skal det skje også sammen med private, eksempelvis vikarbyråer.
Når Nav skal ha en slik rolle, er det for å styrke og beholde arbeidslivskompetansen
i virksomheten, fordi en lokalt har god erfaring i å formidle arbeidssøkende
til bedrifter som trenger arbeidshjelp.
Presidenten: Representanten Per Olaf
Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [20:44:53 ] : Om lag 9 mrd. kr går årleg
gjennom Navs tiltakssystem. Det er grunn til å stilla spørsmål ved
kor god kontroll det eigentleg er med desse pengane. Eg er ikkje
i tvil om at mykje av desse pengane vert brukt riktig, men eg er
heller ikkje i tvil om at mykje av desse pengane går til svært høge
leiarløningar, aksjeutbyte og dels unødvendige tiltak som kostar
svært lite for produsenten, men som Nav likevel betaler høge prisar
for.
Her har det i mange år med ujamne mellomrom kome
fram nokså utidige eksempel. Ein kandidat i Nav-systemet kan verta
send på fire cv-kurs etter kvarandre, til éin leverandør, utan at
behovet for fire cv-kurs etter kvarandre nødvendigvis er til stades,
eller at det vil føra kandidaten nærmare jobb. Me har høyrt om kurs
som kandidatar må delta i, og som Nav betaler for, som handlar om
å setja farge på tankane sine. Private tiltaksleverandørar har me
høyrt om har hatt som forretningsmodell å ha oppfølgingsmøte i bilen
på ein parkeringsplass med Nav-kandidatane som dei skal følgja opp,
slik at dei skal klara å pressa inn flest mogleg på éin dag. I slike
tilfelle er det stort sett ikkje eit snev av kvalitet, og det er
ikkje vanskeleg å sjå at det sit eigarar og sjefar bak desse private
tiltaksleverandørane som tener grovt gode pengar på dette.
Ei av årsakene til at dette ikkje har vorte
belyst i like stor grad som velferdsprofitørane i barnehagesektoren, er
at tiltaksleverandørane på dette feltet i mindre grad er nasjonale
og i større grad regionale. Dei rettar seg kanskje inn mot éin eller
to ordningar i Nav, og på den måten vert det meir fragmentert.
Til representanten Tonning Riise: Me vil ikkje
at Nav skal driva alt, men me vil ta vekk sugerøyret ned i statskassa
som velferdsprofitørane sit på. Det har vore openbert ganske lenge.
Dei verksemdene me vil styrkja i dette systemet, er f.eks. Frelsesarmeen,
Kirkens Bymisjon og Blå Kors, som gjer ein utmerkt god jobb på feltet, men
dei er ikkje offentlege.
Eg vil til slutt ta opp forslaga som SV står
åleine bak.
Presidenten: Da har representanten
Solfrid Lerbrekk tatt opp de forslagene hun viste til.
Jon Georg Dale (FrP) [20:48:15 ] : Eg vaks opp på Sunnmøre
med ei bestemor som var i Indremisjonen, og kvar gong det var noko
gale i verda, sa ho at det var styggemannen sitt ansvar. Det er
nesten det same forholdet som representanten Per Olaf Lundteigen
synest å ha til EØS-avtalen. Det illustrerer for så vidt mange av dei
problema vi har i fleire av desse diskusjonane. Ein tillegg andre
aktørar, som ein frivillig har inngått avtaler med som tener norske
interesser, ulempene, slik ein oppfattar dei. Det er på tide at
Senterpartiet ryddar i sin EØS-argumentasjon. Det har heile denne
debatten òg på mange måtar vist.
Det som er fantastisk med anbod, er at når
kvaliteten på tenestetilbodet som vert tilbydd er for dårleg, så byter
ein ut dei leverandørane. Det ingen eingong forsøkjer å argumentere
med frå venstresida i nokon av desse debattane, er kva som er alternativet
til det. Kva er det reelle alternativet til å byte ut leverandørar
som leverer for dårlege tenester til staten eller kommunane?
Det er tunge omstillingsprosessar i offentleg
sektor, store byråkratiserande omstillingsprosessar, som ofte tek
lang tid, og der ein vil få leverandørar som fortset å levere tenester
utan det kvalitative grunnlaget som ein treng, med seg vidare. Dette
er kjernen i kvifor anbod vert vald – ikkje som ei ideologisk overtyding
om at alt må vere privat. Tvert imot – statlege, kommunale, kommersielle
og ideelle aktørar konkurrerer på like vilkår basert på nokre klare
kriterium. Normalt gjeld det så enkle ting som målbar kvalitet på
tilbodet, kor mykje av tilbodet ein kan gje den enkelte, og til
kva pris ein kan gjere det.
Anbod er ikkje noko skummelt og vanskeleg.
Det er den enklaste måten å sørgje for at vi har ein offentleg sektor
som tilbyr gode tenester til innbyggjarane så kostnadseffektivt
som mogeleg, slik at vi kan tilby meir tenester på andre prioriterte
område.
Difor er det ein god idé å stemme ned alle
desse forslaga i dag.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [20:51:08 ] : Eg vart litt ivrig
då representanten Lundteigen var på talarstolen. Han var veldig
omsorgsfull for Kristeleg Folkeparti og korleis vi har reagert.
Eg kan fortelja at på slutten av 1990-talet sat eg seks år i Helse
Vest-styret. Arbeidarpartiet var i regjering saman med SV og Senterpartiet. Det
som skjedde, var at vi fekk beskjed om, ifølgje gjeldande politikk,
at avtalane med dei ideelle organisasjonane innan rusomsorga skulle
seiast opp. Det medførte at på Askøy sa dei opp avtalen med Blå
Kors, og i Stavanger sa dei opp avtalen med Frelsesarmeen. Og kva
skjedde når dei skulle ta over sjølve? På Askøy i alle fall hadde
dei ikkje lokale, så dei måtte kjøpa bygningsmassen til Blå Kors
og setja i gang der ute med si eiga behandling.
Det er ikkje svart-kvitt korkje når det gjeld
den eine regjeringa eller den andre regjeringa.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:52:35 ] : I dag har vi fire
modeller for tiltak: Det er direkte tilskudd til enkelte plasser
hos ordinære arbeidsgivere, det er direkte tilskudd per tiltaksplass
hos forhåndsgodkjente leverandører, det er tiltak som leveres etter
anbudskonkurranse, og det er oppfølgingstjenester i arbeids- og
velferdsetatens egen regi.
Jeg kan bare avkrefte en ting først som sist,
og det er at anbud i denne sektoren handler ikke om EØS. I så fall er
det pussig at et av tiltakene, så vidt jeg husker var det arbeidsrettede
tiltak, ble bestemt overført fra Nav og lagt ut på anbud av den,
jeg må vel kunne si, solide sosialdemokraten Dag Terje Andersen
i 2008, av en regjering hvor, så vidt jeg husker, også Senterpartiet
satt. Jeg tror ikke det var fordi EØS tvang dem. Jeg tror det var
fordi man mente at det ga et bedre tilbud.
Det er nettopp kombinasjonen av disse forskjellige måtene
å gjøre ting på, som gir oss et godt tilbud. Jeg må innrømme at
jeg lurer litt på det – annet enn å markere seg mot det man kaller
for velferdsprofitører, som jeg mener er et ord som er, ja, ganske
spesielt når man vet hvilke konnotasjoner det har til mørke tider
i norsk historie – sånn rent praktisk. Når SV, som for øvrig også
satt i regjering i 2008, la tiltak ut på anbud: Hvordan skal de rent
praktisk gjøre det, når 2,5 mrd. kr som brukes på tiltak, anskaffes
gjennom anbud i dag, plutselig skal drives i Navs egen regi, eventuelt
med bare forhåndsgodkjente tiltaksleverandører?
Jeg lurer på hvorfor man ikke er interessert
i det som har vært av evalueringer på tiltakene som Anniken Hauglie
bestemte skulle anbudsutsettes. Proba samfunnsanalyse blir referert
til i representantforslaget, men bare på intervjuer med Nav-ansatte
– ikke det som var Probas veldig grundige kvantitative analyse,
altså basert på tall, hvor de konkluderte med at anbudsbaserte oppfølgingstiltak
både har bedre resultater i form av jobbsannsynlighet for alle grupper
enn tidligere oppfølgingstiltak, og samtidig er kostnadseffektive.
De tiltakene som var bedre, var tiltakene i etatens egen regi, altså Navs
tiltak, men de er altså til gjengjeld mye dyrere. Vi burde ha mange
av dem også, men de var i tillegg mye dyrere.
Så er det noen som har sagt at det er fordi
disse tiltaksleverandørene, som om det var noe dårlig, tok bare de
letteste brukerne. Ja, men statistikerne har en måte å sjekke det
på. De kontrollerer for bakgrunnsvariabler. Og selv kontrollert
for bakgrunnsvariabler var resultatene bedre. Da er mitt spørsmål:
Hvem er det som er ideologisk her i negativ forstand? Er det venstresiden,
som ønsker å kutte ting som fungerer, eller er det vi, som har en
praktisk tilnærming og lar gode krefter slippe til?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [20:55:50 ] : Vi har hatt et par runder
i salen her for ikke så veldig lenge siden om statsrådens flørting
med tanken om å anbudsutsette AFT. Jeg har ikke tenkt å dra den
på nytt, men heller ta opp noe jeg mener er like urovekkende, nemlig
det at Nav for tida aktivt tvinger fram fusjonering av bl.a. ASVL-bedriftene,
med sentralisering og dårligere tilbud innen arbeidsforberedende
trening som resultat. Det skjer særlig i de minste kommunene. Det
jeg lurer på, er om det er noe Nav har funnet på av seg selv, eller
om det er noe Nav har fått beskjed av statsråden om å sette i gang
med.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:56:39 ] : Nav har ikke fått
noen beskjed av oss om aktivt å tvinge frem fusjonering. Jeg må
innrømme at jeg heller ikke kjenner til problemstillingen.
Det Nav har fått beskjed om, er det representanten Lundteigen
bl.a. berørte i sitt innlegg, nemlig at det har vært en del spørsmål
fra bl.a. Riksrevisjonen knyttet til konsernbidrag og hvordan man
håndterer det. Det er mulig det kan ha noe med saken å gjøre.
Så nei, det er ingen beskjed om det meg bekjent,
i hvert fall, og det burde jeg vært bekjent med. Snarere er det
sånn – hvis man leser stortingsmeldingen som regjeringen la frem
forrige fredag – at det er et veldig tydelig mål for oss å ha flere
mindre anbud, nettopp for at flere nye aktører skal få komme til
og flere nye ideer slippe til. Etter min mening er et av problemene
med anbudspraksisen til Nav at det er for mange av anbudene som
er for store. Selv de som er små og har 20–30 plasser, er ofte for
store til at små, nye, innovative aktører kan få lov til å prøve
seg.
Lise Christoffersen (A) [20:57:42 ] : Jeg takker for svaret.
Det er for så vidt interessant at statsråden ikke er kjent med den
praksisen som Nav har satt i gang overfor ASVL-bedriftene, så det
håper jeg statsråden følger opp.
For øvrig har jeg skumlest meldinga, lest den
sånn i full fart, uten at jeg fant de helt konkrete, klare, tydelige svarene
på hvordan en skulle gå fram for å forbedre tilbudet for dem som
står langt unna arbeidsmarkedet. Bare for å konkretisere: Det vi
har fått tilbakemeldinger fra ASVL om, er at Nav sier at fagmiljøene
er for små i de små bedriftene. ASVL har derfor foreslått for Arbeids-
og velferdsdirektoratet en modell som sikrer faglig samarbeid på
tvers av bedriftene, men Nav har altså avslått. Det betyr at en
del av de kommunale vekstbedriftene som har god kompetanse på en
del av dem som står lengst unna, er i ferd med å forsvinne. Så jeg
vil gjerne høre statsråden si at han vil følge opp dette.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:58:49 ] : Jeg ser alltid
på saker som kommer opp i Stortinget hvis jeg ikke har sett på dem
på forhånd.
Det Nav selvfølgelig har en klar bestilling
om, er at man ikke bare skal være opptatt av pris; man skal også være
opptatt av kvalitet. Det vil si at kvalitet og resultater som man
følger over tid, er ekstremt viktig, og det er også en av de viktige
delene i stortingsmeldingen at vi må ha enda bedre systemer for
å måle kvalitet over tid.
Apropos diskusjonen tidligere er et annet av
de viktige grepene i meldingen nettopp dette å få inn flere små,
innovative aktører. Det kan være private, det kan være ideelle,
mange vil være sosiale entreprenører. Der er det et dilemma ved
denne velferdsprofitør-retorikken til deler av venstresiden. For
mange av de sosiale entreprenørene, selv om de har et sosialt siktemål,
er også virksomheter. Noen av dem tar også ut beskjedne overskudd.
Det å bannlyse dem fra å bidra tror jeg neppe fører til bedre tjenester.
Lise Christoffersen (A) [20:59:56 ] : Jeg takker nok en gang
for svaret. På den ene sida er det positivt at flere mindre kan
komme med tilbud. Samtidig er det også en fare for at det blir en
god del popup-tilbud som på en måte aldri får opp kvaliteten, som
faller bort igjen, og som kommer og skal inn på statsbudsjettet
etterpå, og noen av dem kommer sikkert til å klare det også.
Hvordan har statsråden tenkt å styre det kvalitative innholdet
i tiltakene i framtida – basert på et sånt system og mindre basert
på de bedriftene som har årelang kompetanse, vet hva de driver med,
og driver med ryddige forhold og tariffavtaler og hele pakka?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:00:47 ] : Dette får vi kanskje
anledning til å snakke om senere, men det er klart at vi også trenger
dem som kan levere store kvanta. Det er viktig. Det er ikke sånn
at vi kan ha bare innovative innkjøp. Det er også helt sentralt
at det å ha innovative innkjøp hvor man lar nye aktører får prøve
seg, forutsetter at man leverer.
Hovedtanken i stortingsmeldingen som Stortinget vil
behandle etter hvert, er at dagens system sperrer for muligheten
til å få prøve seg i det hele tatt. Derfor er det litt for mange,
f.eks. sosiale entreprenører, som er henvist til å søke om prosjektstøtte
eller be politikerne om et tilskudd her og der. Vi bærer et glass
vann til dem en gang iblant i stedet for å lede dem mot elven. Det
er hovedpoenget, men det forutsetter at man faktisk klarer å levere.
Det betyr også at vi i en del av disse anbudene
er nødt til å prøve å bryte opp de litt for rigide kriteriene for
hva man skal kjøpe inn. Det er egentlig den samme tankegangen som
for innovative anbud og innkjøp i andre deler av offentlig sektor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:02:12 ] : Som representanten Solfrid
Lerbrekk sa, er det mye penger vi snakker om her – om lag 9 mrd.
kr når det gjelder Navs arbeidsmarkedstiltak.
Det er helt korrekt som statsråden sier, at
det med anbud begynte – ikke minst fikk det fart på seg – under den
rød-grønne regjeringa. Det har ført til at det har blitt store endringer,
og det har ført til at vi har fått en diskusjon omkring det, og
det har ført til at vi i Senterpartiet har fått en mye større bevissthet
om hva det egentlig er som skjer.
Det som er sagt fra regjeringa i den nåværende
perioden, er at denne anbudspolitikken skulle føre til større mangfold.
Det er dokumentert at det ikke har blitt noe større mangfold. Det
som er blitt dokumentert, er at ikke minst ideelle organisasjoner
har kommet enda vanskeligere ut. Det er riktig som representanten
fra Kristelig Folkeparti sier, at dette startet tidlig, og Senterpartiet
har vært medansvarlig for det. Det har ført til at det er blitt
en stadig heftigere diskusjon i våre rekker omkring det, og dermed
at vi har gått grundigere inn i det, ikke minst på bakgrunn av det
som For velferdsstaten har arbeidet fram. De har gjort en forbilledlig
god jobb og går grundig inn i sakene.
Senterpartiet avviser ikke anbud prinsipielt,
og vi støtter derfor ikke forslag nr. 4 fra SV, men vi ønsker altså at
en i større grad skal ha avtaler. Når noen nå prøver å si at EØS-avtalen
ikke er en drivkraft – pådriver – i anbudssystemet, så er ikke det
korrekt, for det er det som er hele poenget, som vi erfarer på en
rekke områder. De som har gått grundig inn i diskusjonen om arbeidsforberedende
trening, vet jo her hva som har vært regjeringas plan for det, med
begrunnelse i EØS-avtalens anbudskrav.
Det er ikke noen god utvikling og gode krefter
når stadig flere av disse tiltakene utføres av kommersielle børsnoterte
selskaper. Kommersielle børsnoterte selskaper har ett formål, og
det er å ha en høy avkastning på innsatt kapital. Dette har ført
til en radikalisering – en kan gjerne si det – i Senterpartiets
rekker. Dette er noe vi ikke ønsker, og derfor har vi blitt tydeligere
og tydeligere på at dette er et offentlig og ideelt ansvar med et
visst supplement. Men de kommersielle børsnoterte selskapene må
vi ha en klar holdning til, for ellers vil det bli mindre mangfold
og enda færre muligheter for de ideelle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 22.
Votering, se fredag 11. juni