Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Arild Grande (A) [18:31:57 ] (ordfører for saken): Jeg takker
komiteen for samarbeidet i denne og mange saker nå i tiden før sommerpausen
og valgkampen.
Vi skiller oss ganske tidlig fra hverandre
i komiteens innstilling, og derfor vil jeg konsentrere innlegget
mitt til å tale på vegne av Arbeiderpartiet. Rødt har fremmet forslag
som de hevder skal gi en mer slagkraftig fagbevegelse, men som i
realiteten vil føre til det stikk motsatte. Forslaget om å lovfeste
ting som er nedfelt i hovedavtalen, er grep som vil gjøre det uvesentlig
for folk og virksomheter å være organisert. Å foreslå at Stortinget
skal ta en aktiv rolle når det gjelder partenes rettigheter og våpen
ved arbeidskonflikt, er en utvikling som jeg på det sterkeste vil
advare imot.
Den siste tiden har det kommet ganske mange
angrep på den norske modellen. Partier på Stortinget har fremmet
forslag om minstelønn i Norge, ledende politikere har kommet med
synspunkter på hvilke arbeidstakere som fortjener et godt lønnsoppgjør
og ikke, og nå fremmes forslag om å gjennomgå partenes legitime
våpen ved konflikt, samt at Stortinget skal ta en aktiv rolle i
spørsmål om tvungen lønnsnemnd.
Nå er det viktig å passe på at ikke hele lønnsdannelsen
i Norge ødelegges. Konsekvensene vil kunne bli en marginalisert
fagbevegelse, et mindre organisert arbeidsliv, økte forskjeller
og mer sosial dumping.
I stedet for at Stortinget skal overta partenes
ansvar, vil vi foreslå tiltak som øker organisasjonsgraden og styrker
trepartssamarbeidet. Derfor vil jeg anbefale komiteens tilråding,
som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Denne debatten går samtidig som en streik nylig
er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Tvungen lønnsnemnd er svært
inngripende når det gjelder den etablerte streikeretten, og det
er stor uenighet om grunnlaget og ulike motstridende versjoner av
hva som skjedde forut for vedtaket i regjeringen. Når Stortinget
får saken til behandling, forventer vi at regjeringen avklarer faktagrunnlaget
for beslutningene, f.eks. om arbeidstakersiden har vært kontaktet
av myndighetene for å avklare det faktiske grunnlaget for vedtaket,
før beslutningen om tvungen lønnsnemnd ble tatt. Når saken foreligger fra
regjeringen, vil vi ta stilling til den.
Det må være lov å påpeke i dagens debatt at
dersom vårt forslag om ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven
hadde blitt vedtatt, ville streikeretten blitt styrket, og organisasjonene
ville hatt en reell mulighet for rettslig prøving av lovligheten
av regjeringens inngrep, og om beslutninger er truffet på et fullstendig
og korrekt juridisk grunnlag. Det må være domstolene, ikke politiske
styresmakter, som avgjør om inngrep i streikeretten er truffet innenfor
de snevre rammene som ILO-konvensjonen oppstiller.
Forslaget fra Senterpartiet, SV og Rødt, som
ligger i innstillingen, går i motsatt retning, ved å legge opp til
at det blir mer politisk innblanding. LO har derfor bedt oss om
ikke å støtte forslaget, og derfor støtter vi det heller ikke.
Jeg tar til slutt opp Arbeiderpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Arild Grande
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Margret Hagerup (H) [18:35:36 ] : Det norske arbeidslivet skal
være trygt, godt og velorganisert, noe det i all hovedsak er. Venstresiden
har konstant gjennom de siste åtte årene prøvd å lage en historiefortelling
om at den borgerlige regjeringen raserer norsk arbeidsliv. Et godt
budskap kan ikke gjentas for ofte, for realiteten er at det stort
sett er godt å være arbeidstaker i Norge. Ni av ti sier at de trives
på jobben – noe som er blitt godt konstatert her i dag – organisasjonsgraden
ligger stabilt på samme nivå som under de rød-grønne, og trepartssamarbeidet
står sterkt.
Debatten i dag omhandler en sentral del av
det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet, nemlig bruken
av streik som virkemiddel, tillitsvalgtes vern mot oppsigelse og
bruk av husavtaler og tariffavtaler.
Streik og lockout er lovlige virkemidler, hvor
det er partene som har ansvaret for at arbeidskampen gjennomføres
på en forsvarlig måte og ikke får konsekvenser for liv og helse.
Tvungen lønnsnemd er ikke ønskelig, og myndighetene griper bare
inn dersom det er absolutt nødvendig, for å avverge at det oppstår
fare for liv og helse. Det er viktig å presisere at det er partene
selv som har ansvaret for å gjennomføre streik og lockout på en
måte som gjør inngrep unødvendig.
Det er helsemyndighetene som først og fremst
vurderer hvor og når det er fare for liv og helse, i form av Helsetilsynet
som uavhengig faglig myndighet. I dialogen med partene har det kommet
fram at de vurderer det til at dagens system i all hovedsak fungerer
godt.
Regjeringspartiene forutsetter at tillitsvalgte
må kunne arbeide på en trygg måte og ikke utsettes for represalier
som følge av innsatsen de gjør som tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven
gir allerede i dag alle arbeidstakere et vern mot oppsigelse på
usaklig grunnlag og forbyr videre diskriminering på grunnlag av
medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Dette vernet skal også
beskytte tillitsvalgte i utførelsen av deres verv.
Avslutningsvis vil jeg knytte en kommentar
til tariffavtalene. En tariffavtale er en avtale mellom ansvarlige parter
som inneholder retter og plikter for både arbeidsgiver, fagforening
og arbeidstaker. Begge parter må derfor kunne legge til grunn at
en avtale gjelder for den perioden den er inngått. Det er en viktig
del av organisasjonsfriheten at organisasjonene selv bestemmer hvilke avtaler
de ønsker å inngå, hva de skal inneholde, og hvor lenge de ønsker
å binde seg. Videre har den enkelte arbeidstaker frihet til selv
å velge hvilken organisasjon de er medlem i, og som kan inngå avtale
på deres vegne.
Det er viktig for forutsigbarheten og tilliten
mellom partene at det er klart hvor lenge en avtale er bindende, og
hvordan framgangsmåten er hvis en av partene ikke lenger ønsker
å være bundet.
Med bakgrunn i dette stemmer ikke regjeringspartiene
for noen av forslagene som er lagt fram.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:38:27 ] : Først vil jeg ta opp
forslaget som Senterpartiet har sammen med SV. Så vil jeg også si
at Senterpartiet stemmer for forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet,
om å styrke ILOs kjernekonvensjoner i norsk lovverk. Vi står også
sammen om forslag om å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet
i arbeidslivet. Det er for oss helt naturlig som en videreføring
og styrking av den norske modellen. Vi står helstøtt på at vi skal
arbeide for å styrke en ansvarlig fagbevegelse, ansvarlige arbeidsgivere
og ansvarlige fagorganisasjoner for sjølstendig næringsdrivende.
Det er en veldig viktig del av samfunnsorganiseringen.
Senterpartiet fremmer, sammen med SV, forslag
om å gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd, og at tvungen
lønnsnemnd ikke skal kunne brukes for å undergrave streikeretten.
Det som er den nære bakgrunnen for at Senterpartiet gjør det, er
streiken mellom Parat og Fagforbundet på den ene sida og NHO Service og
Handel på den andre sida ved hovedtariffoppgjøret i 2020. Der avga
arbeids- og sosialkomiteen innstilling den 25. februar i år, og
den måten den saken ble behandlet på av regjeringa, viste etter
vår vurdering at en her må foreta en slik gjennomgang.
Jeg la merke til at representanten Grande sa
at LO hadde anbefalt Arbeiderpartiet å stemme imot forslaget. Senterpartiet
har ikke fått et eneste signal fra Landsorganisasjonen om å gjøre
det, og det synes jeg er ganske beklagelig, for det hadde vært interessant
å høre hvilken begrunnelse en bruker for å stemme imot det forslaget. Etter
vår vurdering er det et helt naturlig forslag i den situasjonen
vi er oppe i, der det i norsk fagbevegelse er en stor diskusjon
om bruken av tvungen lønnsnemnd.
Så vi står på forslag nr. 1. Det er et viktig
forslag som vi må gå igjennom, og den direkte bakgrunnen for tilslutningen
er altså hovedoppgjøret i 2020, der en hadde konflikten Parat og
Fagforbundet kontra NHO Service og Handel.
Presidenten: Representanten Per Olaf
Lundteigen har tatt opp forslaget han viste til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [18:41:17 ] : I godt over 100 år har
fagrørsla vore med og utforma det norske samfunnet. Dei kan langt
på veg ta på seg æra for ein velfungerande arbeidslivsmodell, pensjonssystemet,
velferdssystemet og faktisk òg gratis utdanning. Eg kunne nok nemnd
fleire ting. Dei har rett og slett mykje å vera stolte av, og me
kan seia at dei har brukt den slagkrafta dei har hatt, godt. For
SVs del vil me absolutt bevara dette, men òg forbetra og utvida
mange av ordningane.
Det som er heilt sikkert, er at utan den sterke
fagrørsla ville den norske arbeidslivsmodellen, pensjonssystemet
og velferdsstaten ganske fort gått opp i liminga. Det er nok ikkje
alle her i salen som ser det på same måten, men eg og SV er heilt
overtydde om dette. I saka me behandlar no, står SV bak to gode
forslag i tillegg til fleirtalsinnstillinga, der det eine forslaget
er spesielt aktuelt no. Denne våren er det gjort vedtak om fleire
tvungne lønsnemnder frå regjeringa. Dette er eit svært inngripande
tiltak på ein heilt sentral rett, nemleg streikeretten. Streikeretten
er heilt fundamental for fagrørsla, og utan han forsvinn mykje av
den reelle slagkrafta.
For SV er det nødvendig at me gjennomgår bruken av
tvungen lønsnemnd og justerer ordninga slik at terskelen for å ta
dette verkemiddelet i bruk, vert heva betydeleg. Det må vera ein
svært høg terskel for å gå inn med tvungen lønsnemnd. Spesielt i
streiken no, mellom KS og Unio, kan ein stilla kritiske spørsmål
ved om dette verkeleg var nødvendig. Eg meiner heilt klart at svaret
på det spørsmålet er nei. I tillegg meiner eg at fleire representantar
her i salen bør stilla seg sjølv eit spørsmål om kva som er konsekvensen
av å bølla for mykje med streikeretten. Den konsekvensen trur eg
er langt større enn mange her vil ta inn over seg.
Eg lar det vera med dette og fremjar forslaget
SV står bak.
Presidenten: Representanten Solfrid
Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Seher Aydar (R) [18:44:21 ] : For få dager siden så vi igjen
at arbeidsgivere i offentlig sektor i praksis har vetorett når partene
kalles inn til ministeren for å diskutere om streiken utgjør fare
for liv og helse. Arbeidsgiver KS fikk lov til å stoppe en helt
legitim streik med sykepleiere, lærere og andre ansatte i kommunesektoren bare
fordi KS nektet å forhandle om streiken i møtet hos arbeidsministeren.
Unio var villig til å gi dispensasjoner og
var villig til dialog om hvordan man kan streike forsvarlig, men
opplevde at arbeidsgiverne nektet reell dialog. Dette er bare ett
eksempel av mange på at loven gir arbeidsgiverne mulighet til å
stoppe en streik i det øyeblikket det kommer melding om fare for
liv og helse, i stedet for å være forpliktet til å se hvordan streiken
kan fortsette.
Nå er tvungen lønnsnemnd blitt brukt så mange ganger
og på så sviktende grunnlag at det er behov for å se grundig på
denne ordningen. Vi har merket oss at LO presiserer at streik er
partenes ansvar, og det er vi selvfølgelig helt enig i. Derfor fremmer
vi et nytt forslag i dag som presiserer at en gjennomgang av bruken
av tvungen lønnsnemnd og forslag til endringer i regelverket skal
skje i samarbeid med partene.
Det har aldri vært vår intensjon at Stortinget
skal vurdere regjeringens inngripen i en streik, slik LO-advokatene
frykter i et facebookinnlegg i går. Tvert imot – vi vil ha et tydelig
regelverk for framtidige streiker.
I dag kan arbeidsgiversiden rett og slett nekte
å forhandle om hvordan en streik kan fortsette forsvarlig. Ettersom
ministeren ikke kan blande seg inn i partenes forhandling, kan ikke
ministeren gjøre annet enn å slå fast at partene ikke kommer til
enighet, og avblåse streiken, selv om grunnlaget for å hevde at
streiken utgjør fare for liv og helse er gjort på sviktende grunnlag,
eller arbeidstakersiden er villig til å innvilge dispensasjoner for
å sikre forsvarlig bemanning. Det er det det må bli slutt på, for
arbeidsgiversiden har aldri noensinne hatt interesse av å la en
streik fortsette.
Og det er egentlig uforståelig for oss at Arbeiderpartiet
vil løse dette problemet ved at arbeidskonflikter skal ankes inn
for domstolen. Det er i hvert fall uforståelig at de ikke engang
vil gjennomgå systemet vi har i dag. Vi synes ikke det er en god
idé at streiker skal bli mat for jurister og strekke ut i tid. Vi
ønsker effektive streiker der partene i arbeidslivet sammen kommer
til enighet uten at arbeidsministeren må stoppe streiken på sviktende grunnlag,
som vi har sett altfor mange ganger.
Jeg tar opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten Seher Aydar
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [18:47:04 ] : Representanten
Arild Grande var inne på et veldig vesentlig poeng om den norske
arbeidslivsmodellen. Det er at i motsetning til i mange andre land
hviler store deler av den norske arbeidslivsmodellen på sedvane
og avtaler mellom partene i arbeidslivet.
I mange land er det f.eks. sånn at venstresiden
tar opp en diskusjon om lovfestet minstelønn. I Norge er fagbevegelsen
og venstresiden veldig sterke motstandere av det – det er for øvrig
også regjeringen. Det er fordi det ikke passer med vår måte å organisere
på. For hvis politikken går for langt inn i det som er partenes
ansvarsområde, risikerer man ikke å styrke det systemet vi har bygd
opp gjennom generasjoner, men snarere å svekke det ved å reelt sett
svekke partenes innflytelse og incitamentet til å organisere seg
på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Det er derfor også min mening at en gjennomgang av
f.eks. tvungen lønnsnemnd, som er et svært alvorlig virkemiddel
– nettopp fordi streikeretten er så grunnleggende, ikke bare som
en arbeidsrettighet, men også en grunnleggende menneskerett – ikke
burde starte med et vedtak i Stortinget, men tvert imot starte med
en prosess sammen med partene.
Det har gjennom noen år vært en diskusjon med partene
om hva som skal til for å unngå tvungen lønnsnemnd. Signalene fra
partene har overordnet vært at dagens system i hovedsak fungerer
godt, men jeg kommer til å ta et nytt initiativ sammen med partene,
altså med partene, for å diskutere dette.
Nå som vi er ferdig med den konkrete saken
fra 2020 som ble referert til fra representanten Lundteigen, kan vi
kan ha en mer prinsipiell tilnærming til den typen saker og løfte
det som problemstilling. Men også problemstillinger knyttet til
f.eks. minimumsbemanning og annet er det naturlig å lufte med partene.
Men det er viktig også å understreke at partene må ha det avgjørende ordet,
som de også har i forhandlinger. Det er derfor det også er viktig
at hvis staten må gripe inn, kan det utelukkende baseres på fare
for liv og helse eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Det
er ikke slik at når det oppstår en slik situasjon, så tipper det
over, eller nå liker man egentlig ikke streiken, så avslutter man
den – nei, det er utelukkende det som kan være begrunnelsen. Det er
Stortingets kontrollfunksjon, i etterkant av at man vedtar loven,
å sjekke at det er den faktiske begrunnelsen og ikke noe annet.
Så vil jeg helt til slutt bare advare mot at
vi politiserer råd fra faglige instanser. Vi må, når vi vurderer
fare for liv og helse, basere oss på Helsetilsynet, Mattilsynet, Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap eller andre – ikke på politiske
meninger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arild Grande (A) [18:50:23 ] : ILO har lenge bedt regjeringen
diskutere med partene om hvordan man kan ha bedre system for å sikre
en reell streikerett. Vi mener også at det bør sikres et bedre system
for å avklare grunnlaget for påstander om fare for liv og helse
før en eventuell beslutning om tvungen lønnsnemnd kommer på statsrådens
bord. Vi ser at det ofte blir ord mot ord og påstander i media.
Derfor er det bra at statsråden sier han vil ta et sånt initiativ.
Det har vi ventet lenge på, for det var noe ILO ba regjeringen om
også i forbindelse med den forrige gangen vi hadde en sak om tvungen lønnsnemnd,
hvor man ikke hadde sikret det.
Hvorfor har statsråden ennå ikke tatt det initiativet, når
det lenge har ligget som en forventning fra ILO at regjeringen må
ta tak i dette, gjennom gjentatte saker om tvungen lønnsnemnd.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [18:51:21 ] : Jeg takker for
spørsmålet.
Det er helt riktig, som representanten Grande
sier, at bl.a. i kjølvannet av vaskeristreiken i 2014 påpekte ILO
at man burde gå i dialog med partene om forskjellige måter å unngå
å havne i tvungen lønnsnemnd på. Fra tidligere statsråd Anniken
Hauglie ble det også tatt et initiativ til den type dialog med partene,
og som jeg refererte til i mitt innlegg, var nok hovedtrekkene da
at partene, selv om ikke systemet alltid ender der de ønsker, i store
trekk mente at systemet i dag fungerer godt slik det er.
Men jeg mener at med den grunnleggende respekten
for partenes ansvar og politikkens ansvar i den norske modellen,
må vi hele tiden også være selvkritiske. Vi må se på om det er noe
som kan gjøres bedre, og om det er rutiner som kan være annerledes
i den, skal man si, statlige delen av saken, og det er blant de
tingene jeg har tenkt å ta opp med partene på et møte allerede kommende
uke.
Arild Grande (A) [18:52:28 ] : Jeg takker for svaret.
Vi skulle jo ønske at dette var på plass for
lenge siden. Men det er viktig at et sånt initiativ kommer fra regjeringen
og ikke fra Stortinget, for hvis Stortinget skal begynne å politisere
spørsmål knyttet til tvungen lønnsnemnd, er man på ville veier.
Så det er helt avgjørende at dette er diskusjoner som går mellom
partene, og at ikke Stortinget tar seg til rette i et lønnsoppgjør
når det gjelder lovlige virkemidler i en arbeidskonflikt.
Derfor har vi også lenge ment at ILOs kjernekonvensjoner
må inn i menneskerettsloven. Det har vi fremmet forslag om gjentatte
ganger, og vi fremmer også forslag nå om at man i dialog med partene
ser på hvordan man kan sikre at ILOs kjernekonvensjoner er godt
ivaretatt i norsk lov.
Hvorfor kan ikke statsråden gi sin tilslutning
til et sånt forslag? Vil statsråden ta en ny vurdering og kanskje
ta med det i partsdialogen som han nå skal invitere til?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [18:53:31 ] : Utgangspunktet
for at vi ikke har ment det er nødvendig, er at vi mener ILO og
ILO-bestemmelsene er godt ivaretatt i norsk lovverk i dag. Vi har
også hatt denne diskusjonen flere ganger her. Men jeg har også den
holdning at når jeg møter partene i arbeidslivet, er hele poenget
at vi skal ha en åpen og god diskusjon. Noen ganger blir vi enige,
noen ganger er det interessemotsetninger, det er klart. Arbeidslivet
består av masse interessemotsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker,
også mellom forskjellige yrkesgrupper. Det er ikke noen tvil om
det, men vi skal ha en åpen og god dialog. Da er jeg selvfølgelig
også åpen for å diskutere ILO og implementering av det.
Så vil jeg bare understreke til slutt, og det
er jeg helt sikker på at representanten Grande er enig i, at Stortinget
også har en veldig viktig kontrollfunksjon, for når regjeringen
går til det alvorlige skritt med tvungen lønnsnemnd, er det selvfølgelig
viktig at Stortinget etterpå ser på hva regjeringen har gjort, og
kan ettergå regjeringens beslutninger basert på den informasjonen
regjeringen har fått.
Arild Grande (A) [18:54:38 ] : Det skal vi få rikelig anledning
til å diskutere når saken foreligger fra statsråden i den aktuelle
problemstillingen om tvungen lønnsnemnd.
Jeg vet ikke om det er fordi statsråden mener
det politisk, eller om det er fordi statsråden ikke er klar over det,
men det er ikke sånn at ILOs kjernekonvensjoner, etter vårt syn,
står sterkt nok i norsk lov. Om det hadde vært i menneskerettsloven,
ville det også omfattet private aktører, og ikke bare offentlige
aktører, som i dag, og organisasjoner som er omfattet av tvungen
lønnsnemnd, ville – dersom ILOs kjernekonvensjoner var en del av menneskerettsloven
– hatt anledning til å prøve grunnlaget for tvungen lønnsnemnd rettslig.
Så statsråden kan jo avklare om han mener at det ikke er riktig,
eller om han mener det ikke er politisk riktig å ta et sånt grep, nettopp
for å sikre at organisasjonene har mulighet til å prøve en tvungen
lønnsnemd rettslig.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [18:55:43 ] : Utgangspunktet
for mitt svar var at ILOs konvensjoner og regelverk i det store
og hele er godt ivaretatt. Vi er et godt medlem av ILO. Så har det
vært politisk uenighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
helt konkret knyttet til spørsmålet om ILO skal inn i menneskerettighetsdelen
av vårt lovverk. Jeg mener nok at dagens system har en god balanse
og sikrer både hovedansvaret hos partene og samtidig, i det store
og hele, har de nødvendige rammer rundt også de gangene staten skal gripe
inn. Og så har Stortinget selvfølgelig en viktig kontrollfunksjon
i etterkant.
Men som sagt: Noen ting er jeg helt sikker
på, og der er min mening hogd inn i steinplater. Dette er ikke blant de
tingene hvor det er hogd inn i stein, men det er standpunktet vårt.
Presidenten: Da er replikkordskiftet
omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Arild Grande (A) [18:57:03 ] : Arbeiderpartiet mener det er
helt avgjørende at vi får ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven.
Det har flere saker nå knyttet til streik, tvungen lønnsnemnd og
også manglende rettigheter for arbeidstakere vist oss de senere årene.
Blant annet ville det å få inntatt ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven
medført at også private aktører var omfattet av de forpliktelsene
som ligger i det. Det er de ikke i dag, og det gjør at veldig mange
arbeidstakere i Norge ikke har den beskyttelsen og det vernet de
burde hatt.
Det andre er det vi har sett i de konkrete
sakene, nemlig at hvis vårt forslag om å innta ILOs kjernekonvensjoner
i menneskerettsloven hadde blitt vedtatt da vi foreslo det, ville
også organisasjonene som har vært gjenstand for tvungen lønnsnemnd
fire ganger nå under dagens regjering, hatt muligheten til å prøve
det grunnlaget rettslig – en reell mulighet til å prøve det rettslig.
Det var mangelen på det og mangelen på et godt nok
grunnlag i konflikten vi diskuterte for noen måneder siden her i
Stortinget, da statsråden gikk inn med tvungen lønnsnemnd, som gjorde
at Arbeiderpartiet stemte imot tvungen lønnsnemnd den gangen. Man blandet
sammen to uavhengige streiker og gjorde at tvungen lønnsnemnd for
én streik ble sett i sammenheng med en annen streik, som burde vært
vurdert uavhengig av den konflikten. Dermed brøt man egentlig streikefriheten
for det forbundet som ble uskyldig omfattet av det. Det var en sterk,
prinsipiell vurdering som lå til grunn for at vi da stemte imot
tvungen lønnsnemnd. Vi skal komme tilbake til det spørsmålet når
saken foreligger fra regjeringen og det igjen blir aktuelt.
Grunnen til at LO og Arbeiderpartiet er så
kritisk til det forslaget fra Senterpartiet og SV som ligger til
grunn her, og som var utgangspunktet fra Rødt, er at det vil gjøre
at Stortinget tar en rolle innenfor både lovlige kampmidler i en
arbeidskonflikt og også systemet knyttet til tvungen lønnsnemnd.
Det er en rolle Stortinget skal vokte seg vel for å ta, for det
er med på å politisere et område der det allerede er store utfordringer
med å klare å sørge for at vi overlater lønnsoppgjør og arbeidskamp
til partene og ikke gjør det til et politisk spørsmål.
Seher Aydar (R) [19:00:23 ] : Vi har altså vært vitne til at
to store streiker i offentlig sektor ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
Arbeidsministeren har ikke gjort sitt for å sikre en sentral rettighet,
nemlig streikeretten. Det er veldig stor frustrasjon blant sykepleiere,
lærere, barnehageansatte og andre i offentlig sektor, og de spør om
vi nå har reell streikerett i Norge.
På streikens siste dag i KS-området var Unio
villig til å gjøre endringer i streiken og innvilge dispensasjoner. Men
siden KS ikke tok imot tilbudet fra Unio, konkluderte arbeidsministeren
med at det var uenighet, og derfor måtte han ty til lønnsnemnd.
De to streikene, som angår flere hundretusen ansatte i offentlig
sektor, ble da stoppet på kort varsel etter to korte møter der arbeidsministeren
i praksis ga arbeidsgiverne vetorett når det gjaldt å stoppe streiken.
Vi ber regjeringen sammen med partene se på
hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke brukes for å undergrave
streik. Nøyaktig hva som må endres i loven for å unngå at konflikter
stopper på sviktende grunnlag, er opp til regjeringen å vurdere
sammen med partene. Men målet er at det skal tas grundigere vurderinger
av faren, f.eks. ved automatisk sjekk med tillitsvalgte lokalt eller
sentralt, for å sikre at nødvendig informasjon er på bordet når
ministeren skal ta en vurdering av om man skal ty til tvungen lønnsnemnd
eller ikke.
Statsråden har advart mot forslaget vårt. Samtidig har
han den siste uka bevist at han ikke er i stand til å sikre en reell
streikerett for sykepleiere, lærere og andre offentlig ansatte.
Jeg hører at statsråden sier at han gjerne tar en overordnet debatt
om streikeretten, og i dialog med partene i arbeidslivet. Det er
fint. Det som er uklart, er hva statsråden vil gjøre for ikke å
bli satt i en situasjon der arbeidsgiverne i praksis har vetorett
til å stoppe en streik.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 18.
Votering, se fredag 11. juni