Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [21:06:03 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak som engasjerer,
også når det begynner å bli sent på kveld.
Det er mange bransjer som har hatt utfordringer
under pandemien, og spesielt landbruket opplever nå store utfordringer
med å få arbeidskraft fra utlandet. Smittevern og streng grensekontroll
har førsteprioritet, og det er bred politisk enighet om behovet
for å redusere importsmitten. Flere tiltak er innført for å avhjelpe mangelen
på arbeidskraft i næringen:
Det er opprettet en egen søknadsbasert
ordning for unntak fra innreiserestriksjonene for utlendinger som
er strengt nødvendige for å opprettholde forsvarlig drift innenfor
virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær.
Det er også gjort midlertidige endringer i utlendingsforskriften,
slik at sesongarbeidere fra land utenfor EØS-området som allerede
oppholder seg i Norge, kan få fornyet oppholdstillatelse for sesongbasert
arbeid utover seks måneder.
Det er videre innført midlertidige endringer i dagpengeregelverket,
som innebærer at stønadsmottakere som tar jobb i landbruket, får
mindre avkortning i dagpengene.
Erstatningsordningen for avlingsskader er videre utvidet
til også å gjelde dersom avling ikke kan høstes på grunn av mangel
på arbeidskraft.
Videre er det innført et nytt arbeidsmarkedstiltak fra 2021
med tilskudd til sommerjobb for arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere
med behov for arbeidsrettet bistand, i en sommerjobb. Denne ordningen
kan også benyttes i landbruksnæringen.
Regjeringen har nylig satt av 40 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett
til bøndene i grøntnæringen som ansetter norsk arbeidskraft. Dette
skal kompensere for utgifter til opplæring gjennom sesongen.
Flertallet i komiteen framhever at bøndene
i større grad må søke å erstatte arbeidskraft med mange av dem som
nå står utenfor arbeidslivet. Det er lagt til rette for tettere
dialog mellom Nav og næringen for å finne norsk arbeidskraft, og
hvert fylke har en egen kontaktperson i Nav. Arbeidsgivere som tar
kontakt med etaten, vil få hjelp til å finne aktuelle kandidater.
I dette arbeidet kan Nav bistå med tilrettelegging, oppfølging og
kvalifisering av arbeidssøkere. Meldingen fra Nav er imidlertid
at det ennå er få bønder som har meldt inn sitt behov for arbeidskraft.
Det er viktig at de gjør det.
Mentorordningen og andre tiltak, som f.eks.
lønnstilskudd, kan benyttes når arbeidsledige settes i arbeid gjennom
Nav. Det er viktig at Nav følger opp dette. Et flertall i komiteen
ber derfor regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere
tilknyttet Nav, og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik
tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning,
lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake
i arbeid.
Vi har historisk høy arbeidsledighet, og det
er avgjørende at denne ledigheten ikke biter seg fast. Nå gjelder det
derfor å rekruttere så mye norsk arbeidskraft som mulig, samtidig
som en fortløpende jobber for å løse andre utfordringer for næringen.
Alt ligger til rette for at Nav skal kunne bistå i dette arbeidet.
Rigmor Aasrud (A) [21:09:00 ] : Det er ingen tvil om at landbruket
er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og at koronasituasjonen
har gjort det synlig at det er en sårbar situasjon å være i. Derfor
mener vi det er viktig at Nav får en mer aktiv rolle som offentlig
arbeidsformidler. Mange ungdommer må kobles sammen med næringen
dersom rekrutteringen skal lykkes.
Dersom rekrutteringen skal gå raskt nok, sånn
at matproduksjonen sikres og mange ungdommer får sommerjobb, må
Nav kunne ta en aktiv rolle for å rekruttere ute på de videregående
skolene og studiestedene. Blant annet har Bondelaget tatt positive
initiativ rettet mot elever på naturbruksskolene. Men det trengs
et langt større antall hender i arbeid denne sesongen enn det er
elever på naturbruksskolene. Vanligvis er det opp mot 18 000 utenlandske
sesongarbeidere som jobber i jordbruket i løpet av en sesong. Elevtallet
på naturbruksskolene samlet sett i hele landet er i overkant av 4 000,
og noen av disse ungdommene har selvsagt sommerjobb eller jobber
hjemme på gård.
Vi i Arbeiderpartiet er derfor bekymret når
vi ser det er eksempler på at stillinger i landbruket har veldig
få søkere, og at det samtidig mangler arbeidskraft innenlands. Derfor
mener vi at regjeringen må gå i en aktiv dialog med partene og Nav
for å kunne løse de akutte bemanningsutfordringene i bransjer med
sesongsvingninger. Vi støtter derfor innstillingen om at vi skal
sikre at virksomheter i jordbruket kan benytte seg av de samme ordningene
som andre bedrifter som ansetter arbeidssøkere som er tilknyttet
Nav.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:11:01 ] : Først vil jeg ta opp
Senterpartiets forslag.
Jordbruket har over år gjort seg avhengig av
gjestearbeidere. Det er det vi snakker om her – gjestearbeidere som
ikke bor i Norge. Det er tilrettelagt av Stortinget, og bakgrunnen
er at Stortingets flertall hele tida har ønsket å få billigere mat,
og det får en dess flere gjestearbeidere som er i Norge.
Dette er blitt veldig sårbart, og det har vi
fått fram i dagens situasjon. Senterpartiet har da sagt at vi må
løse arbeidskraftsbehovet gjennom et mangfold, ved at en får inn
en rekke gjestearbeidere, men at en også får flere som er bosatt
i Norge. Derfor kom forslaget om mentorordningen opp. Det innebærer
at de som er ansatt, får en bedre lønn, og at de som står for opplæring,
får betaling for det.
Ifølge allmenngjort tariffavtale – og jeg understreker:
allmenngjort tariffavtale – for jordbruk og gartneri er minstesats
i timelønnen for voksne ufaglærte over 18 år 129 kr og 40 øre, og
dagpengene i dag for en person som har et dagpengegrunnlag på 300 000 kr,
er på om lag 125 kr. Der har vi realitetene. I allmenngjort tariffavtale
for byggfag er satsen for ufaglærte uten bransjeerfaring på 198 kr og
30 øre. Her ser vi virkeligheten. En rekke av dem som nå er kommet
inn som gjestearbeidere til jordbruket, går derfor ganske direkte
fra jordbruk og over i bygg og anlegg på grunn av at lønnsomheten
er annerledes der.
Det er beklagelig å erfare at det ikke er vilje
til å gjøre noe med dette, sjøl i denne situasjonen. Den sterkeste støtten
for forslaget har Senterpartiet fått fra Fellesforbundets Jørn Eggum.
Men selv om Fellesforbundets Jørn Eggum er den sterkeste støttespilleren
for det, har det i denne saken tydeligvis ikke gjort noe inntrykk
på Arbeiderpartiet, og de stemmer da mot forslaget. Det borger ikke
bra for den rød-grønne alliansen framover hvis det fortsatt skal
være sånn at det som gjelder betalingen for matproduksjon – det
som i mange sammenhenger blir kalt kritisk viktig arbeidskraft –
er en ikke villig til å gjøre noe med, annet enn at det skal fortsette
i det samme sporet.
En kan ikke være overrasket over at en ikke
får arbeidskraft blant dem som er bosatt i Norge, når betalinga
er som den er, for dette er ganske hardt arbeid, det er krevende
arbeid. Men det er ingen genfeil på dem som bor i Norge som gjør
at en ikke arbeider her, det er lønnsomheten. Her snakker vi om
bedring av lønnsomheten for de ansatte, og sjølsagt er også bedring
av lønnsomheten for gårdbrukerne helt nødvendig for å sikre matproduksjonen.
Men jeg erfarer at det ikke er vilje til å gjøre noe med det. Diskusjonen
fortsetter.
Presidenten: Representanten Per Olaf
Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:14:31 ] : La meg først slå
fast at det er en selvfølge at de ordningene som Nav har, inkludert
mentorordningen, også gjelder for næringsvirksomhet innenfor jordbruket.
Jeg er også helt enig med forslagsstillerne
– og det er helt åpenbart for alle som kan se situasjonen – i at
det er en veldig vanskelig situasjon for mange som driver både i
grøntnæringen og i andre deler av landbruket, knyttet til innreiserestriksjonene.
Så er de kvotene og ordningene som er blitt gitt for å få inn noe
utenlandsk arbeidskraft, blitt nevnt. En viktig ordning er også
endringene i dagpengeregelverket, for selv om Nav har hatt mulighet til
å hjelpe folk igjen, ville det ha vært veldig vanskelig å få inn
folk som gikk på dagpenger, hvis man ikke også gjorde en tilpasning
i dagpengeregelverket. Mentorordningen er også aktuell å bruke hvis
man ønsker å inkludere arbeidssøkere og ha en opplæring av dem.
Men jeg tenkte jeg skulle avslutte med å si
at det er et representantforslags skjebne at det ofte tar tid å
behandle. Så dette representantforslaget, som bl.a. representanten
Lundteigen fremmet den 8. april, kom først til behandling nå i slutten
av juni, og det er klart at da er mye av situasjonen i hvert fall
blitt mer prekær. Det som er mitt poeng med denne mumlende fremstillingen,
er å si at da dette forslaget kom, var vi midt oppe i en diskusjon
om nettopp hvilke tiltak det er vi trenger. Da skal representanten
Lundteigen og de andre som har fremmet det, vite at dette var en
av de tingene vi så på – om vi skulle gi gruppeunntak for mentorordningen.
Så ble det rett og slett vurdert slik at det
er mer kronglete å gjøre det på den måten enn å gjøre det vi endte med,
nemlig en egen tilskuddsordning til opplæring av arbeidstakere i
sesongbasert arbeid i grøntnæringen, gjennom Landbruks- og matdepartementet.
40 mill. kr ble satt av til det i revidert nasjonalbudsjett. Det
var en raskere og mer effektiv måte, også fordi Landbruksdirektoratet
forvalter midlene og på den måten sannsynligvis vil kunne få dem
ut raskere enn om vi skulle begynne å legge om Navs ordninger.
Så selv om ikke representanten Lundteigen har
fått støtte for det helt konkrete forslaget sitt, har det i praksis vært
behandlet. Regjeringen har sett på også det, men endte på en litt
annen løsning for å adressere det samme problemet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:17:45 ] : Vi har hatt mange saker,
og det som har vært gjennomgående fra Høyre og Fremskrittspartiet,
er at det skal lønne seg å arbeide. Representanten Dale og statsråden
har vært forkjempere for at det skal lønne seg å arbeide.
Jeg refererte til hva som var dagpengene i
forhold til allmenngjort tariffavtale. Statsråden sa i en tidligere
debatt at norsk landbruk er blant dem som har lavest lønn. Tariffavtalen
for gartneri og jordbruk er allmenngjort. Og mitt spørsmål til statsråden
er: Hvilken allmenngjort tariffavtale har en lavere betaling enn
gartneri- og jordbruksvirksomheter?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:18:36 ] : Jeg tror vel ikke
jeg kommer på noen, men det er mulig det fins. Om ikke det er den
laveste allmenngjorte satsen, er det nok helt sikkert blant de aller,
aller laveste.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:18:52 ] : Det er den laveste.
Og det er ikke det arbeidet som er enklest i den betydningen at
det er minst slitsomt.
Statsråden refererer til en rekke ordninger
innenfor Nav-systemet. Næringen er etter hvert så lei av å høre dette,
for virkeligheten er en annen. Navs evne til å få gjort noe fungerer
ikke. Så en må ha kraftfulle tiltak. Situasjonen er så alvorlig
at Færder kommune, f.eks., har sagt at de ikke klarer å bistå på
dette området.
Hvor lenge skal det vare at kritisk viktig
arbeidskraft skal betales på denne måten fordi lønnsomheten i næringen
er så svak? Det er det store spørsmålet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:19:59 ] : Det er jo ikke
Stortinget som setter lønninger i dette landet. Det er det partene
som gjør. Og en allmenngjort tariff er nettopp det – det er en allmenngjort
tariff. Det innebærer i praksis – ikke bare i praksis, det betyr
at det er den lovbestemte minstelønnen. Men det betyr ikke at Stortinget
har satt den lovbestemte minstelønnen, det er det partene som gjør.
Det er mulig man kan få andre statsråder til å synse om lønnsnivået,
men det er ikke noe en statsråd burde synse om.
Så vil jeg si at noen av dem som har det tøffest
nå, er selvfølgelig grøntnæringen, for der er det mye arbeidskraft
fra utlandet. De har det kjempetøft. Smitteverntiltakene treffer
hardt. Jeg er nok usikker på om politikken til Per Olaf Lundteigen
med uforutsigbarhet, politisk bestemte kvoter hvert eneste år for
hvor mange som skal komme inn, vil gjøre at forutsigbarheten for
en lønnsom del av landbruksnæringen vil bli bedre i årene som kommer.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:21:04 ] : Jeg kan forsikre statsråden
om at Per Olaf Lundteigens jordbrukspolitikk går ut på at vi skal
holde oss med arbeidsfolk som skal sikre oss maten sjøl, og de skal
bo i Norge, og så skal vi ha et supplement. Jeg har respekt for
tariffavtaler, og derfor var forslaget at mentoravtalen skulle gi
en mulighet for en inntekt for den som tok jobben, og en inntekt for
den som sto for opplæringen, som var sånn at det ble interessant.
Det var det som var kjernen i det hele. Men det som er den store
utfordringen nå, er at regjeringa, med statsministeren i spissen,
har sagt at det er kritisk viktig arbeidskraft, det var så vesentlig
å få dette på plass, og så er det ikke vilje til på en offensiv
måte å endre situasjonen, sånn at vi kan få flere bosatt i Norge, sammen
med gjestearbeiderne, til å løse oppdraget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:22:12 ] : Det er helt riktig
at regjeringen mener at faren for importsmitte har gjort det nødvendig
å begrense arbeidskraftinnvandringen til Norge. Det gjelder for
alle. I praksis har det ikke vært mulig å komme inn som arbeidsreisende. Det
var utgangspunktet da innreiserestriksjonene ble innført. Det mener
jeg var nødvendig, og jeg mener det var viktig i en situasjon hvor
importsmitte utgjorde en stor trussel. Det er for øvrig fortsatt
en stor trussel, og det er fortsatt slik at når smittetallene er
lavere i Norge, og har gått nedover, tilsier trusselen med importsmitte at
vi burde ha innreiserestriksjoner en god tid fremover.
Mitt poeng var rett og slett at det representanten Lundteigen
gjentatte ganger tar til orde for, er politisk styrte kvoter for
utenlandsk arbeidskraft hvert eneste år, og da er det ikke representanten
Lundteigen som får bestemme alene akkurat hvilken bransje som skal
få den hvert eneste år. Det må være et paradoks når en av de lønnsomme
delene av landbruket da krever forutsigbarhet og opplever manglende
forutsigbarhet i år på grunn av smittevernrestriksjoner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:23:37 ] : Senterpartiet har hele
tida stått bak de smittevernregler som regjeringa har innført. De
har ført til at det har blitt en kritisk mangel på arbeidskraft.
Vi har tatt det på alvor og prøvd å komme med forslag som skulle
bedre tilgangen på arbeidskraft som er bosatt i Norge. Det har ikke
vært noen spesiell vilje fra regjeringa til å gjøre det.
Det har nå f.eks. ført til at de som leverer
agurker til konservesindustrien, har måttet gå vekk fra sine kontrakter,
noe som har ført til at leveransene som nå kommer til konservesindustrien,
blir altfor lave, for konservesindustrien har holdt prisene på kontraktene
nede. Dermed har en rekke gårdbrukere sett at det ikke er lønnsomhet
med de høye kostnadene og den risikoen som er. Så kommer vi nå i
den situasjonen at de samme bedriftene da ønsker å importere råvarer
uten toll.
Det som skjer, er ikke noen overraskelse. Det
er noe som en kunne forutsi for lenge siden. Her har vi et system
som er sånn at prisene på råvarer skal holdes nede, lønninger skal
holdes nede, det blir ikke attraktivt for folk som bor i Norge,
produksjonen går nedover, og sjølforsyningsgraden og matvaresikkerheten
går nedover hele tida. Dette er et av de viktigste spørsmålene en
ny regjering må rydde opp i, for det kan ikke fortsette på den måten.
En kan i hvert fall ikke da snakke om at en skal ha en bedring av
matvaresikkerheten og tro at en kan greie å få gjort det med en
betaling som altså er av de aller laveste i Norge når det gjelder
lønna arbeidskraft, og som også er den aller laveste for dem som
er gårdbrukere.
Jeg er veldig takknemlig for at vi nå har fått
et bondeopprør som har ført til at vi har fått oppmerksomhet rundt
dette, sånn at vi kan få fram det faktiske tallmaterialet og få
en diskusjon omkring den linja som er ført over ganske mange år,
som innebærer at billig, billig, billig har vært overordnet når
det gjelder mat. Som jeg sa: Svært mange av dem som har kommet inn
på disse kvotene som regjeringa har satt for gjestearbeidere til
jordbruket, har, når de har kommet, gått vekk fra kontraktene sine
med gårdbruker og tatt arbeid innenfor bygg og anlegg og har da
kunnet få en betaling som i forhold til allmenngjort tariffavtale
er om lag 60–70 kr høyere.
Dette er ganske kritisk, men jeg ser at det
ikke er noen vilje til å gjøre noe med dette, uten at vi får et
annet storting, og at vi får et senterparti som tør å sette makt bak
kravene, sånn at det blir en jamstilling mellom jordbruksarbeid
og annet arbeid i Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 23.
Votering, se fredag 11. juni