Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 554 L (2020–2021), jf. Prop. 155 LS (2020–2021), L-delen)

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [10:30:17]

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i verdipapirfondloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak) (Innst. 554 L (2020–2021), jf. Prop. 155 LS (2020–2021), L-delen)

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verte gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Svein Roald Hansen (A) 10:31:13: (ordfører for sakene): Saken dreier seg om å gjennomføre flere EØS-relevante forordninger på verdipapirfondområdet i norsk rett, styrke Finanstilsynets sanksjons- og reaksjonsmuligheter ved overtredelser av verdipapirfondloven og AIF-loven samt godkjenne at forordningene tas inn i EØS-avtalen.

Selv om konsekvensene av disse endringene trolig vil være små i det norske kapitalmarkedet, vil det representere positive tillegg til finansieringsmulighetene for næringslivet, bl.a. for små og mellomstore bedrifter i oppstartsfasen. Jeg minner om det som ble sagt i høringen om finansmarkedsmeldingen, nemlig viktigheten av god tilgang på kapital til næringslivet.

Forordningene regulerer tre ulike fondstyper: et venturekapitalfond, et fond for sosialt entreprenørskap og et langsiktig europeisk investeringsfond. Venturekapitalfondet er innrettet for å fremme vekst og nyskaping i små og mellomstore bedrifter, mens fondet for sosialt entreprenørskap skal øke framveksten av foretak med et sosialt formål, altså kapital til virksomheter som skaper målbare og positive sosiale virkninger, og som leverer tjenester og varer som gir et positivt sosialt utbytte og realiserer det sosiale formålet til foretaket.

Det langsiktige europeiske investeringsfondet skal investere i prosjekter av mer langsiktig karakter, som infrastruktur og forskning og utvikling. Regelverket setter krav til hvilke investeringer fond kan gjøre for å kunne kalle seg henholdsvis venturefond, sosialt entreprenørfond eller langsiktig investeringsfond.

Fond som oppfyller kravene i forordningene grensekryssende i EØS-området etter en notifikasjonsordning, kan markedsføres som slike typer fond. Notifikasjonsordningen er en forenkling sammenlignet med dagens regler om grensekryssende distribusjon av fond.

Forordningene gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, dvs. etter sin ordlyd med tilpasninger som følge av EØS-komiteens beslutning. Flertallet i komiteen støtter dette.

I proposisjonen fremmes også forslag til nye regler om Finanstilsynets virkemidler ved overtredelser av verdipapirfondloven og AIF-loven. Mer effektive virkemidler kan styrke etterlevelsen av regelverket og dermed også øke tilliten til verdipapirfondmarkedet generelt. Endringene er i tråd med utviklingen i EØS-retten og med annet regelverk på finansmarkedsområdet.

Lovforslaget inneholder også en hjemmel for Finanstilsynet til å innhente eller be om framleggelse av politiattest i forbindelse med kontroll av egnethets- og vandelskrav. Jeg registrerer at Senterpartiet og SV mener måten regelverket implementeres på, er feil, men de foreslår heller ikke alternative måter å gjøre det på. Jeg forutsetter at de selv redegjør for det i debatten.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Formålet med forslagene i denne proposisjonen, altså endringene på verdipapirfondområdet, er å bidra til et velfungerende fondsmarked med sikkerhet for både investorer og markedet, og ikke minst å forenkle og sikre tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter på tvers av landegrensene i EØS.

Verdipapirmarkedet, i dette tilfellet såkalte venturefond og fond for sosialt entreprenørskap, er viktige supplement til ordinære banklån for å sikre næringslivet tilgang til kapital både til oppstartsprosjekter, infrastruktur, forskning og omstillingsprosesser i bedriftene. Det er utarbeidet krav som styrer hvilke typer investeringer som kvalifiserer for å komme inn under de tre ulike typer fond. På veien ut av koronakrisen vil den typen finansieringskilder være et særlig viktig verktøy for å skape flere nye jobber i privat sektor.

Forordningene gjennomføres i norsk rett som sådan, altså uten at de er omformulert, men de er tilgjengelige i en offisiell norsk oversettelse. Fordelen med det er at alle som omfattes av forordningene i EØS-området, forholder seg til eksakt samme rettskilde.

Når det gjelder pengemarkedsfondforordningene, er formålet å bidra til finansiell stabilitet, altså å unngå at Norge blir en frihavn for etablering av fond som kan utgjøre en risiko for finansmarkedene. Det er ikke ventet, som saksordføreren sa, at de nye reglene vil få særlige konsekvenser for norske pengemarkedsfond. Finanstilsynet vil få flere virkemidler ved overtredelse av lovverket. Hensikten er å øke tilliten generelt til verdipapirfondmarkedet, og et av forslagene er at egnethet og vandel kan kreves dokumentert ved framleggelse av politiattest.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er helt riktig som saksordføreren sier, at Senterpartiet ikke er en del av flertallet i denne saken. Men vi presenterer en alternativ måte å håndtere saken på. Vi foreslår konkret at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen, og så er det regjeringen som må gjennomgå og fremme forslag om de konkrete lovendringene som må gjøres i forbindelse med å skulle implementere et slikt regelverk.

Jeg registrerer at flertallet mener at en slik prosess nærmest ville være uhåndterlig, at det ville være snakk om minst 150 nye bestemmelser som måtte inntas i de aktuelle lovene. Men nettopp derfor er det kanskje et poeng at en foretar den prosessen, for å se omfanget av endring i eksisterende norsk regelverk, nytt regelverk som en må forholde seg til, at det blir klart og tydelig.

Dette har også blitt tatt opp av høringsinstanser, eksempelvis fra Advokatforeningen, som viser til at det at en bare vedtar med henvisning, kan medføre tolkningstvil, fordi det kan oppstå uklarhet mellom det regelverket som bare er blitt tatt inn gjennom henvisning og eksisterende lovverk på området.

Det er nettopp dette som har vært kjernen i bl.a. i den Nav-skandalen som en har hatt. Jeg registrerer at det fortsatt pågår diskusjon mellom Norge og ESA i den saken. Det ene var den praksisen som Norge hadde, som ikke var i tråd med EØS-regelverket, og som har rammet mange folk over år, ja, faktisk, etter det som ESA sier, helt tilbake til EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Men det andre er at ESA ikke bare påpeker at praksis skal endres, de påpeker også at en må endre de paragrafene i norsk lov som åpenbart er skrevet på en måte som ikke er i tråd med det felles regelverket – for at det skal være tydelig hva slags regelverk som Norge er forpliktet av.

Så kan en diskutere for og mot både EØS-avtalen og ulike bestemmelser, men når en først tar inn bestemmelser i EØS-avtalen, er det viktig at det for de bedrifter og personer rundt om i Norge som skal etterleve bestemmelsene, er tydelig hva en skal forholde seg til. En sier at det er små konsekvenser. Vel, de økonomiske og administrative konsekvensene er ikke akkurat veldig tydeliggjort, eksempelvis i forhold til de nye oppgavene fra Finanstilsynet.

Så til ELTIF-forordningen, som åpner for markedsføring til ikke-profesjonelle aktører. Her er det snakk om produkter som både er av langsiktig karakter og vanskelige å omsette. Det står også i proposisjonen at investorene «som hovedregel ikke kan kreve innløsning innenfor fondets levetid.» I utgangspunktet er dette et produkt som er særdeles dårlig egnet for ikke-profesjonelle investorer, og dermed burde en i det minste sette klare rammer for markedsføring, som bl.a. Forbrukerrådet har tatt til orde for.

Jeg vil med det ta opp det forslaget som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i verdipapirfondloven, den såkalte AIF-loven, lov om forvaltning av alternative investeringsfond og finansforetaksloven.

Forslaget i proposisjonen gjennomfører forordninger på verdipapirfondsområdet i norsk rett. Regjeringen ber derfor også om samtykke til godkjenning i EØS-komitébeslutningene om innlemmelse av disse i EØS-avtalen.

Forordningene om europeisk langsiktig investeringsfond, europeiske sosiale entreprenørskapsfond og europeiske venturekapitalfond utgjør et rettslig rammeverk for grensekryssende investeringsinstrumenter. Dersom fondene oppfyller kravene som stilles til dem, vil de kunne markedsføres som fond, rettet mot disse formålene. Det vil kunne lette tilgangen på kapital for bestemte typer bedrifter.

Investeringer formidlet gjennom kapitalmarkedet kan spille en betydelig rolle for finansieringen av bl.a. omstilling i næringslivet, infrastruktur og forskning samt for oppstartsbedrifter.

I proposisjonen er det også foreslått å gjennomføre forordning om pengemarkedsfond. Formålet er å bidra til finansiell stabilitet. Det er viktig at Norge ikke blir en frihavn for etablering av fond som kan utgjøre risiko for finansmarkedene.

I proposisjonen er det også foretatt en gjennomgang av Finanstilsynets reaksjonsmuligheter ved overtredelse av fondsregelverket. Det foreslås regler som bringer reglene om overtredelsesgebyr i verdipapirfondloven og AIF-loven i samsvar.

Det foreslås også muligheter for å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av fondsforordninger. Etter at proposisjonen ble fremmet, har Høyesterett i en dom lagt til grunn at det objektive ansvaret for foretaksstraff som følge av straffeloven § 27 ikke er forenlig med EMK, slik det er tolket av EMD.

Lovavdelingen har i brev til departementet redegjort for betydningen for bestemmelser om overtredelsesgebyr. Jeg viser til mitt brev til Stortingets presidentskap om dette, som er vedlagt innstillingen fra finanskomiteen.

Det er videre foreslått forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner dersom en person anses som uskikket til å utøve slike funksjoner. Disse foreslåtte endringene vil gjøre reaksjonssystemet ved overtredelser mer effektivt. Det vil ikke bare kunne øke etterlevelsen av regelverket, men også styrke tilliten til fondsmarkedet generelt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det gjelder den delen av saken som omhandler ELTIF-forordningen. Det berører jo produkter der det er forvalteren selv som bestemmer hvorvidt dette kan markedsføres overfor såkalte ikke-profesjonelle investorer. Dette er jo komplekse produkter som det er vanskelig å omsette, og der investorene, som det står i saken, «som hovedregel ikke kan kreve innløsning innenfor fondets levetid». Det er betydelige utfordringer med at det skal kunne markedsføres overfor ikke-profesjonelle aktører. I hvert fall bør en ha veldig tydelige regler knyttet til markedsføring på det området. Det er noe som Forbrukerrådet har tatt opp i sitt høringsinnspill til saken. Hvorfor har en ikke fra regjeringens side etterkommet det innspillet som Forbrukerrådet konkret har kommet med knyttet til slike produkter?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare understreke at det er viktige problemstillinger de reiser, og det er også noe vi vil vurdere i det videre arbeidet. La meg bare understreke at ved markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer inntrer det skjerpede krav til fondet. Dette skal sikre at bare fondsandeler som anses som egnet også for ikke-profesjonelle aktører, skal markedsføres og tilbys disse. Regjeringen har foreslått at overtredelser av disse bestemmelsene også vil kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr til tross for at forordningen selv ikke krever det. La meg som sagt bare understreke at dette er spørsmål som vi vil følge godt med på i tiden som kommer. Jeg mener at det er vel ivaretatt i det vi nå har fått på plass, men her er det en kontinuerlig utvikling, og vi må passe på at man ivaretar også ikke-profesjonelle investorer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret og for at det er en oppmerksomhet her i regjeringen. Dette er jo en utfordring på flere områder allerede i dag, både fra aktører som har konsesjon, og som driver virksomhet overfor ikke-profesjonelle aktører, og fra aktører i norske finansmarkeder som ikke har konsesjon, men som driver konsesjonspliktige virksomheter likevel, og der Finanstilsynet per i dag ikke klarer å være tett nok på. Nå kommer en altså på et nytt område med et regelverk som er krevende, og der også Forbrukerrådet er opptatt av at en skal ha klare regler for markedsføring. Jeg takker for svaret og håper en har en særskilt bevissthet både når det gjelder det som går på hvordan produktene blir markedsført, og når det gjelder tilsyn og kontroll.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kan jeg bekrefte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel