Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [20:15:02 ] (ordførar for saka):
Eg takkar komiteen for eit godt samarbeid. Dette er siste gongen
eg er saksordførar i Stortinget, så eg takkar for samarbeidet her
også.
Denne saka er fremja av Raudt og handlar om
eit sterkare sosialt sikkerheitsnett med varige betringar i dagpengeordninga.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti dannar eit mindretal
og føreslår at Stortinget ber regjeringa halvera minstekravet til
inntekt for å kvalifisera til dagpengar, med verknad frå 1. oktober
2021. Eit fleirtal, som er Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, rår til at dette framlegget ikkje vert
vedteke. Dette vil partia gjera greie for sjølve.
Så går eg over til Kristeleg Folkepartis syn
på saka. Noreg er inne i den verste økonomiske krisa sidan den andre
verdskrigen. På grunn av den høge arbeidsløysa har regjeringa teke
mange nødvendige grep for å avhjelpa verknadane av nedstenginga.
Trongen for mellombelse særreglar har vore stor, der utvida rett
til dagpengar er eitt av mange viktige tiltak.
Situasjonen har kravd mellombelse reglar og
auka støtte til både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Når vi venteleg
kjem raskt tilbake til eit meir normalt arbeidsliv, vil trongen
for desse særreglane avta. Tiltak som har vore nødvendige for å
dempa velferdstapet og motverka varige skadeverknader, vil vera
unødvendige når landet ikkje lenger er i ein krisesituasjon.
Ekspertgruppa som har vurdert dei økonomiske
tiltaka i samband med pandemien, har understreka at dei mellombelse
tiltaka, som er sett på som nødvendige under pandemien, skal vera
det dei er meint å være, nemleg mellombelse. I ein meir normal arbeidsmarknad
er det viktig at dagpengeordninga ikkje motverkar insentivverknader,
og at ressursane vert sette inn for å få fleire i arbeid. Velferdsordningane
skal bidra til at det skal løna seg å delta i arbeidslivet, med
faste, heile stillingar som hovudregel. Kompensasjonsordningane
er laga for å avhjelpa den vanskelege situasjonen mange har kome i
som fylgje av nedstenginga.
Difor er det også grunn til å halda fast ved
dei prinsippa som var gjeldande før pandemien, nemleg at personar
som har hatt arbeidsinntekt som hovudinntektskjelde, vert dekte
av dagpengeordninga. Dei som har hatt andre hovudinntektskjelder,
fell ikkje naturleg inn under dette regelverket, men vert dekte
av andre ytingar. Kristeleg Folkeparti vil difor ikkje støtta opp
om desse forslaga.
Rigmor Aasrud (A) [20:18:03 ] : Da Norge stengte ned da koronaen
kom, og første krisepakke ble lagt fram for Stortinget, var det
ikke vanlige folk som var øverst på prioriteringslisten til regjeringen.
Stortinget rettet opp i mye av det som burde ha vært et framlegg fra
regjeringen, og saken vi behandler i dag, dreier seg om å gjøre
varige endringer i dagpengeordningen etter at krisen er slutt.
Arbeiderpartiet er alltid opptatt av å ha et
godt sikkerhetsnett som sørger for at folk har en grunnleggende trygghet.
I forslaget som vi nå har til behandling, er det kun ett tiltak
som skal diskuteres og behandles i dag, for de andre er behandlet
tidligere. Jeg velger da å kommentere rundt det.
Reduksjon i minstekravet til inntekt for å
kvalifisere til dagpenger var et nødvendig og viktig krisetiltak.
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av
Prop. 53 LS for 2019–2020 og Innst. 197 S for 2019–2020 og var et
resultat av forhandlingene om den første krisepakken i Stortinget.
Å ha en utvidet dagpengeordning har vært viktig
for å trygge inntekten til flere under pandemien. Vår holdning er
at de ordningene skal vare så lenge krisen varer, men så er det
jo nødvendig at vi kommer over til en mer normal situasjon. Vi er
opptatt av å finne gode, langsiktige løsninger for dem som går på
dagpenger. Derfor er vår førsteprioritet å sikre feriepenger til
dem som er dagpengemottakere.
Stortingsflertallet har jo innført en midlertidig,
halv ordning, men vi foreslår i revidert nasjonalbudsjett å gjeninnføre
den gamle feriepengeordningen, som vil gi de ledige mange millioner
kroner mer enn den ordningen som gjelder i dag. Det skal gjelde
for i år, for neste år og for årene som kommer.
I revidert nasjonalbudsjett vil vi satse på
å få folk tilbake i arbeidslivet, gjennom bl.a. bevilgninger til
mange flere tiltaksplasser og bedre oppfølging av dem som er ledige.
Det må være det viktige.
Men når pandemien er over, vil det være nødvendig å
trekke lærdom av de endringene som er gjort midlertidig. Vi vil
alltid være på jakt etter forbedringer som styrker vanlige folks
muligheter for arbeid og trygghet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:21:00 ] : Pandemien satte oss
i en situasjon hvor vi var nødt til å sette inn ekstraordinære tiltak
fordi problemene ble så massive. Det ble derfor gjort midlertidige
endringer for både arbeidstakere og arbeidsgivere, noe Senterpartiet
var en av pådriverne for. Det var en balanse mellom forbedringer
både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.
Når vi nå forhåpentligvis kommer i en mer normal situasjon,
blir spørsmålet hva som skal være de varige endringene, og det Senterpartiet
fokuserer på, er inntektskriteriene for å komme inn i dagpengeordningen for
dem som er ansatt i vikariater eller deltidsstillinger. Derfor har
Senterpartiet og SV lagt fram forslag om å forbedre ordningen for
det, sånn at vi får en varig endring som halverer minstekravet til
inntekt for å kvalifisere til dagpenger, med virkning fra 1. oktober
2021, og jeg tar opp forslaget.
Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet ville være
med på det. Det er sjølsagt viktig å sikre heltidsstillinger, og
vi arbeider for en heltidskultur. Samtidig er det et faktum at mange
er i vikariater og deltidsstillinger, og i denne sammenhengen dermed
kommer under minstekravet på 1,5G. Da mener Senterpartiet rett og
slett ut fra rettferdighetshensyn at den grensa burde vært senket
tidligere. Derfor, i hvert fall etter de erfaringene vi nå har,
bør en framover ha en grense som innebærer en halvering av minstekravet
til inntekt for å kvalifisere til dagpenger.
Presidenten: Representanten Per Olaf
Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [20:23:08 ] : Når det ikkje er korona,
er nivået på dagpengar 62,4 pst. og eit inngangskrav på 1,5G. Uansett
inntekt kan ein seia at dette er ein betydeleg nedgang frå kva ein
er van med. For SV er det logisk å tenkja at ein plass går smertegrensa,
og at det ville vore meir naturleg å ha teke omsyn til dette i utmålinga
av dagpengar. Difor er me glade for at me har fått gjennomslag for
akkurat dette i ein av krisepakkane som vart vedtekne i startfasen
av pandemien. Men ein kan setja spørsmålsteikn ved kvifor fleirtalet
i Stortinget godtok, og til ein viss grad erkjente, at behovet for
ei betre dagpengeordning var nødvendig då, men ikkje ser det som
nødvendig å innføra nokon av desse ordningane som varige.
Eg meiner iallfall at 62,4 pst. av 400 000
er lite, uansett, og gjer eit veldig stort inngrep i økonomien til
ein normal familie. Det vil med ein sånn nedgang vera faste utgifter
som ein normal familie ikkje får betalt. Dette medfører for mange
ei forbruksgjeld som ein vil slita med i lang tid etterpå. Og kvifor
er det akkurat denne satsen, 62,4 pst.? Kvifor er det ikkje 55 pst.,
eller 65 pst., eller 75 pst.? Er dette tilfeldig? Kven er det som
har sett denne satsen?
Utover dette er det ei veldig stor einigheit
i salen om viktigheita av ei god permitteringsordning som fungerer.
Det er SV òg einig i, og i denne saka fremjar me eitt forslag om
å senka terskelen for å koma inn i ordninga, altså å halvera den
terskelen. Dette er svært viktig og vil koma folk med lite inntekt
til gode. Men eg nemner òg at me tenkjer vidare på dei andre forholda
med dagpengar, bl.a. satsen på 62,4 pst., og set spørsmålsteikn
ved denne – utan at me fremjar forslag om det her og no.
Seher Aydar (R) [20:26:09 ] : Krisen er på ingen måte over.
Norge har fortsatt historisk høy arbeidsledighet. For dem som står
uten arbeid, er det mager trøst at ølkranene har åpnet, og at de
som har råd, kan reise til utlandet igjen.
Koronakrisen rammer arbeidsfolk hardt. Da regjeringen
la fram den første krisepakken og prøvde å sende deler av regningen
til arbeidsfolk, svarte Stortinget med en rekke viktige tiltak,
bl.a. å øke dagpengesatsen til 80 pst. for inntekt opptil 300 000 kr.
Et enstemmig storting var i fjor enige om at dagpengene var for
lave og måtte opp, og det så vi spesielt da flere og flere ble avhengige
av ordningen. Lederen i Fellesforbundet, avdeling for hotell og
restaurant på Vestlandet, Djevat Hisenaj, sa til FriFagbevegelse
at ansatte i hotell og restaurant er fullstendig avhengig av dagens
koronaordning for dagpenger. Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa.
I en pressemelding i mars opplyste Nav at risikoen for
at flere havner varig utenfor arbeidslivet, har økt under koronapandemien.
For den enkeltes økonomi er det ikke noen forskjell på om man mister
jobben fordi staten stenger ned samfunnet, eller om man mister jobben av
andre grunner. Derfor må satsene økes varig – og i det minste forlenges
så lenge arbeidsledigheten er høy, eller så lenge staten ikke klarer
å sikre de arbeidsledige en jobb.
Det ble klart at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
ikke setter av en eneste krone mer til de arbeidsløse i enigheten
i revidert budsjett. Statsministeren har sagt at krisen er en dugnad.
Arbeiderpartiet har, med rette, kritisert regjeringen for ikke å
gjøre nok for de arbeidsløse i revidert, men vi merker oss at verken
regjeringspartiene, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet støtter
våre forslag til varige forbedringer av dagpengeordningen. Fra 1. oktober
går dagpengesatsene kraftig ned. Denne uken har vi siste sjanse
til å sikre de arbeidsløse en anstendig inntekt fram til jul – i
det minste.
Vi hadde forventet støtte fra Arbeiderpartiet
til de arbeidsløse i dag. Hvis folk skal kunne se forskjell på venstresiden
og høyresiden før valget, er det viktig at Arbeiderpartiet stiller
seg på de arbeidsløses side i denne saken. Det holder ikke med midlertidige
ordninger i møte med arbeidsløsheten. Denne krisen har allerede økt
forskjellene kraftig. Flere av partiene i denne salen går til valg
på at de skal bekjempe økonomisk ulikhet. Det er fint, men da bør
de samme partiene støtte forslagene om forbedringer av det sosiale
sikkerhetsnettet for dem som er så uheldige å miste jobben.
Jeg tar med det opp Rødts forslag.
Presidenten: Da har representanten
Seher Aydar tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:29:06 ] : Utgangspunktet
for dette forslaget er at det ikke er noen forskjell på om man mister
jobben fordi staten stenger samfunnet i en pandemi, eller om man
mister jobben av andre grunner. Jeg er helt enig i at isolert sett
mister man jobben uansett, så det er ikke på den måten noen stor
forskjell, men det er faktisk en stor forskjell på et pandemistengt
samfunn hvor staten på grunn av smittevern har stengt ned hele økonomien,
og en normalsituasjon i arbeidsmarkedet. Det vil være stor forskjell
på mulighetene for å komme tilbake til jobb, det vil også ofte være
forskjell på hvor raskt det rammer, og det vil være forskjell på
mulighetene for bedrifter til å kunne komme seg tilbake igjen. Hele
premisset for krisepakkene er at det er en krise. Den helt ekstraordinære
situasjonen med korona medførte nedstenginger som var ekstraordinære,
og det påkalte også ekstraordinære ordninger, bl.a. når det gjaldt
inntektssikring.
Det er særlig et godt argument knyttet til
kravet for å komme inn på dagpengeordningen. Når man plutselig stenger
ned alle deltidsjobber for alle i Norge – i hvert fall for mange
i Norge – så rammer det. Da er det gode argumenter for å sette den
ned til 0,75. Men hvis man skulle gjort det til en normalsituasjon,
når 0,75G de siste 12 månedene gir en dagpengeutbetaling på i underkant
av 50 000 kr med en kompensasjonsgrad på 62,4 pst, i hvilken situasjon
er det man tenker seg at den arbeidsledighetstrygden knyttet til
en så liten stilling skal motivere en til å komme tilbake og søke
nye jobber?
Dessuten bryter det med hele fundamentet i
tanken vår om dagpenger. Dagpenger er ikke en sosial ytelse, det
er en kompensasjon for at man har mistet jobben. Det å løsrive denne
ordningen med dagpenger fra det at man faktisk har hatt inntekt,
og da en inntekt man har levd av, underminerer hele ordningen. Det
er også en annen fare ved å gjøre kriseordninger permanente. Det kan
gi noen signaler som kan svekke oppslutningen om midlertidige tiltak
ved neste korsvei, men ikke minst gir det oss mindre handlingsrom
og en mindre verktøykasse hvis vi får kriser også i fremtiden. Jeg
mener det er gode argumenter for at etter at smitten er slått ned,
skal vi vende tilbake til normalen.
Jeg hadde også tenkt å si noe om kostnadene
for dagpenger hvis Rødt får gjennomført sin næringspolitikk, med
den medfølgende arbeidsledigheten det vil forårsake, men det har
jeg ikke tid til.
Presidenten: De talere som heretter
får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) [20:32:18 ] : Jeg vet ikke om representanten
Aydar hørte innlegget mitt. Så vidt jeg forstår, har vi én sak til
behandling her i dag. Så har Rødt fremmet noen nye forslag, som
jeg ikke tror kommer til behandling, for de er fremmet før.
Det forslaget vi har til behandling i dag,
kommer ikke vi til å støtte nå, fordi vi mener at vi skal gjøre
en helhetlig prioritering når krisen er over. Vi har også sagt at
de ordningene som gjelder, skal vare så lenge krisen varer, og det
er opp til oss å finne ut når krisen er over. Vi er veldig klare
for å forlenge ordningene dersom krisen fortsetter.
Vi har foreslått 346 mill. kr til feriepenger.
Det gjør at de som er arbeidsledige, får 346 mill. kr mer. I tillegg foreslår
vi en betydelig satsing på tiltaksplasser i det alternative budsjettet
vi legger fram i morgen. Det mener jeg er bra, og jeg håper også
Rødt merker seg det.
Seher Aydar (R) [20:33:38 ] : Midler til feriepenger er fint.
Rødt støtter det, og det har vi vært for hele tiden. Men det løser
ikke problemene for dem som mister støtten etter 1. oktober. Det
er det vi diskuterer her, og det er det Arbeiderpartiet ikke har
et godt svar på. Nav har også bekreftet selv at det at man dro ned
inntektsgrensen til dagpengeordningene, gjorde at færre mennesker
måtte søke om sosialhjelp.
Hotell- og restaurantansatte sier at de vanlige
satsene gjør at folk lever rundt fattigdomsgrensen. Det burde jo
være noe Arbeiderpartiet var opptatt av og hadde lyst til å prioritere,
for her er det snakk om mennesker som mister livsgrunnlaget sitt,
mennesker som mister alt, og som trenger at de ordningene som var
dårlige før krisen traff, men som ble bedre, kan være varige for
alle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet i sak nr. 21.
Votering, se fredag 11. juni