Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [20:15:02 ] (ordførar for saka):
Eg takkar komiteen for eit godt samarbeid. Dette er siste gongen
eg er saksordførar i Stortinget, så eg takkar for samarbeidet her
også.
Denne saka er
fremja av Raudt og handlar om eit sterkare sosialt sikkerheitsnett
med varige betringar i dagpengeordninga. Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti dannar eit mindretal og føreslår at Stortinget ber
regjeringa halvera minstekravet til inntekt for å kvalifisera til
dagpengar, med verknad frå 1. oktober 2021. Eit fleirtal, som er
Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
rår til at dette framlegget ikkje vert vedteke. Dette vil partia
gjera greie for sjølve.
Så går eg over
til Kristeleg Folkepartis syn på saka. Noreg er inne i den verste
økonomiske krisa sidan den andre verdskrigen. På grunn av den høge
arbeidsløysa har regjeringa teke mange nødvendige grep for å avhjelpa
verknadane av nedstenginga. Trongen for mellombelse særreglar har
vore stor, der utvida rett til dagpengar er eitt av mange viktige
tiltak.
Situasjonen har
kravd mellombelse reglar og auka støtte til både arbeidstakarar
og arbeidsgjevarar. Når vi venteleg kjem raskt tilbake til eit meir
normalt arbeidsliv, vil trongen for desse særreglane avta. Tiltak
som har vore nødvendige for å dempa velferdstapet og motverka varige
skadeverknader, vil vera unødvendige når landet ikkje lenger er
i ein krisesituasjon.
Ekspertgruppa
som har vurdert dei økonomiske tiltaka i samband med pandemien,
har understreka at dei mellombelse tiltaka, som er sett på som nødvendige
under pandemien, skal vera det dei er meint å være, nemleg mellombelse.
I ein meir normal arbeidsmarknad er det viktig at dagpengeordninga
ikkje motverkar insentivverknader, og at ressursane vert sette inn
for å få fleire i arbeid. Velferdsordningane skal bidra til at det
skal løna seg å delta i arbeidslivet, med faste, heile stillingar som
hovudregel. Kompensasjonsordningane er laga for å avhjelpa den vanskelege
situasjonen mange har kome i som fylgje av nedstenginga.
Difor er det
også grunn til å halda fast ved dei prinsippa som var gjeldande
før pandemien, nemleg at personar som har hatt arbeidsinntekt som
hovudinntektskjelde, vert dekte av dagpengeordninga. Dei som har hatt
andre hovudinntektskjelder, fell ikkje naturleg inn under dette
regelverket, men vert dekte av andre ytingar. Kristeleg Folkeparti
vil difor ikkje støtta opp om desse forslaga.
Rigmor Aasrud (A) [20:18:03 ] : Da Norge stengte ned da koronaen
kom, og første krisepakke ble lagt fram for Stortinget, var det
ikke vanlige folk som var øverst på prioriteringslisten til regjeringen.
Stortinget rettet opp i mye av det som burde ha vært et framlegg fra
regjeringen, og saken vi behandler i dag, dreier seg om å gjøre
varige endringer i dagpengeordningen etter at krisen er slutt.
Arbeiderpartiet
er alltid opptatt av å ha et godt sikkerhetsnett som sørger for
at folk har en grunnleggende trygghet. I forslaget som vi nå har
til behandling, er det kun ett tiltak som skal diskuteres og behandles
i dag, for de andre er behandlet tidligere. Jeg velger da å kommentere
rundt det.
Reduksjon i minstekravet
til inntekt for å kvalifisere til dagpenger var et nødvendig og
viktig krisetiltak. Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets
behandling av Prop. 53 LS for 2019–2020 og Innst. 197 S for 2019–2020
og var et resultat av forhandlingene om den første krisepakken i
Stortinget.
Å ha en utvidet
dagpengeordning har vært viktig for å trygge inntekten til flere
under pandemien. Vår holdning er at de ordningene skal vare så lenge
krisen varer, men så er det jo nødvendig at vi kommer over til en
mer normal situasjon. Vi er opptatt av å finne gode, langsiktige
løsninger for dem som går på dagpenger. Derfor er vår førsteprioritet
å sikre feriepenger til dem som er dagpengemottakere.
Stortingsflertallet
har jo innført en midlertidig, halv ordning, men vi foreslår i revidert
nasjonalbudsjett å gjeninnføre den gamle feriepengeordningen, som
vil gi de ledige mange millioner kroner mer enn den ordningen som
gjelder i dag. Det skal gjelde for i år, for neste år og for årene
som kommer.
I revidert nasjonalbudsjett
vil vi satse på å få folk tilbake i arbeidslivet, gjennom bl.a.
bevilgninger til mange flere tiltaksplasser og bedre oppfølging
av dem som er ledige. Det må være det viktige.
Men når pandemien
er over, vil det være nødvendig å trekke lærdom av de endringene
som er gjort midlertidig. Vi vil alltid være på jakt etter forbedringer
som styrker vanlige folks muligheter for arbeid og trygghet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:21:00 ] : Pandemien satte oss
i en situasjon hvor vi var nødt til å sette inn ekstraordinære tiltak
fordi problemene ble så massive. Det ble derfor gjort midlertidige
endringer for både arbeidstakere og arbeidsgivere, noe Senterpartiet
var en av pådriverne for. Det var en balanse mellom forbedringer
både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.
Når vi nå forhåpentligvis
kommer i en mer normal situasjon, blir spørsmålet hva som skal være
de varige endringene, og det Senterpartiet fokuserer på, er inntektskriteriene
for å komme inn i dagpengeordningen for dem som er ansatt i vikariater
eller deltidsstillinger. Derfor har Senterpartiet og SV lagt fram
forslag om å forbedre ordningen for det, sånn at vi får en varig
endring som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere
til dagpenger, med virkning fra 1. oktober 2021, og jeg tar opp
forslaget.
Jeg hadde håpet
at Arbeiderpartiet ville være med på det. Det er sjølsagt viktig
å sikre heltidsstillinger, og vi arbeider for en heltidskultur.
Samtidig er det et faktum at mange er i vikariater og deltidsstillinger,
og i denne sammenhengen dermed kommer under minstekravet på 1,5G.
Da mener Senterpartiet rett og slett ut fra rettferdighetshensyn
at den grensa burde vært senket tidligere. Derfor, i hvert fall
etter de erfaringene vi nå har, bør en framover ha en grense som
innebærer en halvering av minstekravet til inntekt for å kvalifisere
til dagpenger.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [20:23:08 ] : Når det ikkje er korona,
er nivået på dagpengar 62,4 pst. og eit inngangskrav på 1,5G. Uansett
inntekt kan ein seia at dette er ein betydeleg nedgang frå kva ein
er van med. For SV er det logisk å tenkja at ein plass går smertegrensa,
og at det ville vore meir naturleg å ha teke omsyn til dette i utmålinga
av dagpengar. Difor er me glade for at me har fått gjennomslag for
akkurat dette i ein av krisepakkane som vart vedtekne i startfasen
av pandemien. Men ein kan setja spørsmålsteikn ved kvifor fleirtalet
i Stortinget godtok, og til ein viss grad erkjente, at behovet for
ei betre dagpengeordning var nødvendig då, men ikkje ser det som
nødvendig å innføra nokon av desse ordningane som varige.
Eg meiner iallfall
at 62,4 pst. av 400 000 er lite, uansett, og gjer eit veldig stort
inngrep i økonomien til ein normal familie. Det vil med ein sånn
nedgang vera faste utgifter som ein normal familie ikkje får betalt.
Dette medfører for mange ei forbruksgjeld som ein vil slita med
i lang tid etterpå. Og kvifor er det akkurat denne satsen, 62,4 pst.?
Kvifor er det ikkje 55 pst., eller 65 pst., eller 75 pst.? Er dette
tilfeldig? Kven er det som har sett denne satsen?
Utover dette
er det ei veldig stor einigheit i salen om viktigheita av ei god
permitteringsordning som fungerer. Det er SV òg einig i, og i denne
saka fremjar me eitt forslag om å senka terskelen for å koma inn
i ordninga, altså å halvera den terskelen. Dette er svært viktig
og vil koma folk med lite inntekt til gode. Men eg nemner òg at
me tenkjer vidare på dei andre forholda med dagpengar, bl.a. satsen
på 62,4 pst., og set spørsmålsteikn ved denne – utan at me fremjar
forslag om det her og no.
Seher Aydar (R) [20:26:09 ] : Krisen er på ingen måte over.
Norge har fortsatt historisk høy arbeidsledighet. For dem som står
uten arbeid, er det mager trøst at ølkranene har åpnet, og at de
som har råd, kan reise til utlandet igjen.
Koronakrisen
rammer arbeidsfolk hardt. Da regjeringen la fram den første krisepakken
og prøvde å sende deler av regningen til arbeidsfolk, svarte Stortinget
med en rekke viktige tiltak, bl.a. å øke dagpengesatsen til 80 pst.
for inntekt opptil 300 000 kr. Et enstemmig storting var i fjor
enige om at dagpengene var for lave og måtte opp, og det så vi spesielt
da flere og flere ble avhengige av ordningen. Lederen i Fellesforbundet,
avdeling for hotell og restaurant på Vestlandet, Djevat Hisenaj,
sa til FriFagbevegelse at ansatte i hotell og restaurant er fullstendig
avhengig av dagens koronaordning for dagpenger. Nå slipper de å
leve under fattigdomsgrensa.
I en pressemelding
i mars opplyste Nav at risikoen for at flere havner varig utenfor
arbeidslivet, har økt under koronapandemien. For den enkeltes økonomi
er det ikke noen forskjell på om man mister jobben fordi staten
stenger ned samfunnet, eller om man mister jobben av andre grunner.
Derfor må satsene økes varig – og i det minste forlenges så lenge
arbeidsledigheten er høy, eller så lenge staten ikke klarer å sikre
de arbeidsledige en jobb.
Det ble klart
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke setter av en eneste
krone mer til de arbeidsløse i enigheten i revidert budsjett. Statsministeren
har sagt at krisen er en dugnad. Arbeiderpartiet har, med rette,
kritisert regjeringen for ikke å gjøre nok for de arbeidsløse i
revidert, men vi merker oss at verken regjeringspartiene, Fremskrittspartiet
eller Arbeiderpartiet støtter våre forslag til varige forbedringer
av dagpengeordningen. Fra 1. oktober går dagpengesatsene kraftig ned.
Denne uken har vi siste sjanse til å sikre de arbeidsløse en anstendig
inntekt fram til jul – i det minste.
Vi hadde forventet
støtte fra Arbeiderpartiet til de arbeidsløse i dag. Hvis folk skal
kunne se forskjell på venstresiden og høyresiden før valget, er
det viktig at Arbeiderpartiet stiller seg på de arbeidsløses side
i denne saken. Det holder ikke med midlertidige ordninger i møte
med arbeidsløsheten. Denne krisen har allerede økt forskjellene
kraftig. Flere av partiene i denne salen går til valg på at de skal
bekjempe økonomisk ulikhet. Det er fint, men da bør de samme partiene
støtte forslagene om forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet
for dem som er så uheldige å miste jobben.
Jeg tar med det
opp Rødts forslag.
Presidenten: Da
har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:29:06 ] : Utgangspunktet
for dette forslaget er at det ikke er noen forskjell på om man mister
jobben fordi staten stenger samfunnet i en pandemi, eller om man
mister jobben av andre grunner. Jeg er helt enig i at isolert sett
mister man jobben uansett, så det er ikke på den måten noen stor
forskjell, men det er faktisk en stor forskjell på et pandemistengt
samfunn hvor staten på grunn av smittevern har stengt ned hele økonomien,
og en normalsituasjon i arbeidsmarkedet. Det vil være stor forskjell
på mulighetene for å komme tilbake til jobb, det vil også ofte være
forskjell på hvor raskt det rammer, og det vil være forskjell på
mulighetene for bedrifter til å kunne komme seg tilbake igjen. Hele
premisset for krisepakkene er at det er en krise. Den helt ekstraordinære
situasjonen med korona medførte nedstenginger som var ekstraordinære,
og det påkalte også ekstraordinære ordninger, bl.a. når det gjaldt
inntektssikring.
Det er særlig
et godt argument knyttet til kravet for å komme inn på dagpengeordningen.
Når man plutselig stenger ned alle deltidsjobber for alle i Norge
– i hvert fall for mange i Norge – så rammer det. Da er det gode
argumenter for å sette den ned til 0,75. Men hvis man skulle gjort
det til en normalsituasjon, når 0,75G de siste 12 månedene gir en
dagpengeutbetaling på i underkant av 50 000 kr med en kompensasjonsgrad
på 62,4 pst, i hvilken situasjon er det man tenker seg at den arbeidsledighetstrygden
knyttet til en så liten stilling skal motivere en til å komme tilbake
og søke nye jobber?
Dessuten bryter
det med hele fundamentet i tanken vår om dagpenger. Dagpenger er
ikke en sosial ytelse, det er en kompensasjon for at man har mistet
jobben. Det å løsrive denne ordningen med dagpenger fra det at man
faktisk har hatt inntekt, og da en inntekt man har levd av, underminerer
hele ordningen. Det er også en annen fare ved å gjøre kriseordninger
permanente. Det kan gi noen signaler som kan svekke oppslutningen
om midlertidige tiltak ved neste korsvei, men ikke minst gir det
oss mindre handlingsrom og en mindre verktøykasse hvis vi får kriser
også i fremtiden. Jeg mener det er gode argumenter for at etter
at smitten er slått ned, skal vi vende tilbake til normalen.
Jeg hadde også
tenkt å si noe om kostnadene for dagpenger hvis Rødt får gjennomført
sin næringspolitikk, med den medfølgende arbeidsledigheten det vil forårsake,
men det har jeg ikke tid til.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) [20:32:18 ] : Jeg vet ikke om representanten
Aydar hørte innlegget mitt. Så vidt jeg forstår, har vi én sak til
behandling her i dag. Så har Rødt fremmet noen nye forslag, som
jeg ikke tror kommer til behandling, for de er fremmet før.
Det forslaget
vi har til behandling i dag, kommer ikke vi til å støtte nå, fordi
vi mener at vi skal gjøre en helhetlig prioritering når krisen er
over. Vi har også sagt at de ordningene som gjelder, skal vare så
lenge krisen varer, og det er opp til oss å finne ut når krisen
er over. Vi er veldig klare for å forlenge ordningene dersom krisen fortsetter.
Vi har foreslått
346 mill. kr til feriepenger. Det gjør at de som er arbeidsledige,
får 346 mill. kr mer. I tillegg foreslår vi en betydelig satsing
på tiltaksplasser i det alternative budsjettet vi legger fram i
morgen. Det mener jeg er bra, og jeg håper også Rødt merker seg
det.
Seher Aydar (R) [20:33:38 ] : Midler til feriepenger er fint.
Rødt støtter det, og det har vi vært for hele tiden. Men det løser
ikke problemene for dem som mister støtten etter 1. oktober. Det
er det vi diskuterer her, og det er det Arbeiderpartiet ikke har
et godt svar på. Nav har også bekreftet selv at det at man dro ned
inntektsgrensen til dagpengeordningene, gjorde at færre mennesker
måtte søke om sosialhjelp.
Hotell- og restaurantansatte
sier at de vanlige satsene gjør at folk lever rundt fattigdomsgrensen.
Det burde jo være noe Arbeiderpartiet var opptatt av og hadde lyst til
å prioritere, for her er det snakk om mennesker som mister livsgrunnlaget
sitt, mennesker som mister alt, og som trenger at de ordningene
som var dårlige før krisen traff, men som ble bedre, kan være varige
for alle.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 21.
Votering, se fredag 11. juni