Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 544 S (2020–2021), jf. Dokument 8:276 LS (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [20:14:27]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen (Innst. 544 S (2020–2021), jf. Dokument 8:276 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [] (ordførar for saka): Eg takkar komiteen for eit godt samarbeid. Dette er siste gongen eg er saksordførar i Stortinget, så eg takkar for samarbeidet her også.

Denne saka er fremja av Raudt og handlar om eit sterkare sosialt sikkerheitsnett med varige betringar i dagpengeordninga. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti dannar eit mindretal og føreslår at Stortinget ber regjeringa halvera minstekravet til inntekt for å kvalifisera til dagpengar, med verknad frå 1. oktober 2021. Eit fleirtal, som er Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, rår til at dette framlegget ikkje vert vedteke. Dette vil partia gjera greie for sjølve.

Så går eg over til Kristeleg Folkepartis syn på saka. Noreg er inne i den verste økonomiske krisa sidan den andre verdskrigen. På grunn av den høge arbeidsløysa har regjeringa teke mange nødvendige grep for å avhjelpa verknadane av nedstenginga. Trongen for mellombelse særreglar har vore stor, der utvida rett til dagpengar er eitt av mange viktige tiltak.

Situasjonen har kravd mellombelse reglar og auka støtte til både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Når vi venteleg kjem raskt tilbake til eit meir normalt arbeidsliv, vil trongen for desse særreglane avta. Tiltak som har vore nødvendige for å dempa velferdstapet og motverka varige skadeverknader, vil vera unødvendige når landet ikkje lenger er i ein krisesituasjon.

Ekspertgruppa som har vurdert dei økonomiske tiltaka i samband med pandemien, har understreka at dei mellombelse tiltaka, som er sett på som nødvendige under pandemien, skal vera det dei er meint å være, nemleg mellombelse. I ein meir normal arbeidsmarknad er det viktig at dagpengeordninga ikkje motverkar insentivverknader, og at ressursane vert sette inn for å få fleire i arbeid. Velferdsordningane skal bidra til at det skal løna seg å delta i arbeidslivet, med faste, heile stillingar som hovudregel. Kompensasjonsordningane er laga for å avhjelpa den vanskelege situasjonen mange har kome i som fylgje av nedstenginga.

Difor er det også grunn til å halda fast ved dei prinsippa som var gjeldande før pandemien, nemleg at personar som har hatt arbeidsinntekt som hovudinntektskjelde, vert dekte av dagpengeordninga. Dei som har hatt andre hovudinntektskjelder, fell ikkje naturleg inn under dette regelverket, men vert dekte av andre ytingar. Kristeleg Folkeparti vil difor ikkje støtta opp om desse forslaga.

Rigmor Aasrud (A) []: Da Norge stengte ned da koronaen kom, og første krisepakke ble lagt fram for Stortinget, var det ikke vanlige folk som var øverst på prioriteringslisten til regjeringen. Stortinget rettet opp i mye av det som burde ha vært et framlegg fra regjeringen, og saken vi behandler i dag, dreier seg om å gjøre varige endringer i dagpengeordningen etter at krisen er slutt.

Arbeiderpartiet er alltid opptatt av å ha et godt sikkerhetsnett som sørger for at folk har en grunnleggende trygghet. I forslaget som vi nå har til behandling, er det kun ett tiltak som skal diskuteres og behandles i dag, for de andre er behandlet tidligere. Jeg velger da å kommentere rundt det.

Reduksjon i minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger var et nødvendig og viktig krisetiltak. Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 53 LS for 2019–2020 og Innst. 197 S for 2019–2020 og var et resultat av forhandlingene om den første krisepakken i Stortinget.

Å ha en utvidet dagpengeordning har vært viktig for å trygge inntekten til flere under pandemien. Vår holdning er at de ordningene skal vare så lenge krisen varer, men så er det jo nødvendig at vi kommer over til en mer normal situasjon. Vi er opptatt av å finne gode, langsiktige løsninger for dem som går på dagpenger. Derfor er vår førsteprioritet å sikre feriepenger til dem som er dagpengemottakere.

Stortingsflertallet har jo innført en midlertidig, halv ordning, men vi foreslår i revidert nasjonalbudsjett å gjeninnføre den gamle feriepengeordningen, som vil gi de ledige mange millioner kroner mer enn den ordningen som gjelder i dag. Det skal gjelde for i år, for neste år og for årene som kommer.

I revidert nasjonalbudsjett vil vi satse på å få folk tilbake i arbeidslivet, gjennom bl.a. bevilgninger til mange flere tiltaksplasser og bedre oppfølging av dem som er ledige. Det må være det viktige.

Men når pandemien er over, vil det være nødvendig å trekke lærdom av de endringene som er gjort midlertidig. Vi vil alltid være på jakt etter forbedringer som styrker vanlige folks muligheter for arbeid og trygghet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Pandemien satte oss i en situasjon hvor vi var nødt til å sette inn ekstraordinære tiltak fordi problemene ble så massive. Det ble derfor gjort midlertidige endringer for både arbeidstakere og arbeidsgivere, noe Senterpartiet var en av pådriverne for. Det var en balanse mellom forbedringer både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.

Når vi nå forhåpentligvis kommer i en mer normal situasjon, blir spørsmålet hva som skal være de varige endringene, og det Senterpartiet fokuserer på, er inntektskriteriene for å komme inn i dagpengeordningen for dem som er ansatt i vikariater eller deltidsstillinger. Derfor har Senterpartiet og SV lagt fram forslag om å forbedre ordningen for det, sånn at vi får en varig endring som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, med virkning fra 1. oktober 2021, og jeg tar opp forslaget.

Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet ville være med på det. Det er sjølsagt viktig å sikre heltidsstillinger, og vi arbeider for en heltidskultur. Samtidig er det et faktum at mange er i vikariater og deltidsstillinger, og i denne sammenhengen dermed kommer under minstekravet på 1,5G. Da mener Senterpartiet rett og slett ut fra rettferdighetshensyn at den grensa burde vært senket tidligere. Derfor, i hvert fall etter de erfaringene vi nå har, bør en framover ha en grense som innebærer en halvering av minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Når det ikkje er korona, er nivået på dagpengar 62,4 pst. og eit inngangskrav på 1,5G. Uansett inntekt kan ein seia at dette er ein betydeleg nedgang frå kva ein er van med. For SV er det logisk å tenkja at ein plass går smertegrensa, og at det ville vore meir naturleg å ha teke omsyn til dette i utmålinga av dagpengar. Difor er me glade for at me har fått gjennomslag for akkurat dette i ein av krisepakkane som vart vedtekne i startfasen av pandemien. Men ein kan setja spørsmålsteikn ved kvifor fleirtalet i Stortinget godtok, og til ein viss grad erkjente, at behovet for ei betre dagpengeordning var nødvendig då, men ikkje ser det som nødvendig å innføra nokon av desse ordningane som varige.

Eg meiner iallfall at 62,4 pst. av 400 000 er lite, uansett, og gjer eit veldig stort inngrep i økonomien til ein normal familie. Det vil med ein sånn nedgang vera faste utgifter som ein normal familie ikkje får betalt. Dette medfører for mange ei forbruksgjeld som ein vil slita med i lang tid etterpå. Og kvifor er det akkurat denne satsen, 62,4 pst.? Kvifor er det ikkje 55 pst., eller 65 pst., eller 75 pst.? Er dette tilfeldig? Kven er det som har sett denne satsen?

Utover dette er det ei veldig stor einigheit i salen om viktigheita av ei god permitteringsordning som fungerer. Det er SV òg einig i, og i denne saka fremjar me eitt forslag om å senka terskelen for å koma inn i ordninga, altså å halvera den terskelen. Dette er svært viktig og vil koma folk med lite inntekt til gode. Men eg nemner òg at me tenkjer vidare på dei andre forholda med dagpengar, bl.a. satsen på 62,4 pst., og set spørsmålsteikn ved denne – utan at me fremjar forslag om det her og no.

Seher Aydar (R) []: Krisen er på ingen måte over. Norge har fortsatt historisk høy arbeidsledighet. For dem som står uten arbeid, er det mager trøst at ølkranene har åpnet, og at de som har råd, kan reise til utlandet igjen.

Koronakrisen rammer arbeidsfolk hardt. Da regjeringen la fram den første krisepakken og prøvde å sende deler av regningen til arbeidsfolk, svarte Stortinget med en rekke viktige tiltak, bl.a. å øke dagpengesatsen til 80 pst. for inntekt opptil 300 000 kr. Et enstemmig storting var i fjor enige om at dagpengene var for lave og måtte opp, og det så vi spesielt da flere og flere ble avhengige av ordningen. Lederen i Fellesforbundet, avdeling for hotell og restaurant på Vestlandet, Djevat Hisenaj, sa til FriFagbevegelse at ansatte i hotell og restaurant er fullstendig avhengig av dagens koronaordning for dagpenger. Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa.

I en pressemelding i mars opplyste Nav at risikoen for at flere havner varig utenfor arbeidslivet, har økt under koronapandemien. For den enkeltes økonomi er det ikke noen forskjell på om man mister jobben fordi staten stenger ned samfunnet, eller om man mister jobben av andre grunner. Derfor må satsene økes varig – og i det minste forlenges så lenge arbeidsledigheten er høy, eller så lenge staten ikke klarer å sikre de arbeidsledige en jobb.

Det ble klart at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke setter av en eneste krone mer til de arbeidsløse i enigheten i revidert budsjett. Statsministeren har sagt at krisen er en dugnad. Arbeiderpartiet har, med rette, kritisert regjeringen for ikke å gjøre nok for de arbeidsløse i revidert, men vi merker oss at verken regjeringspartiene, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet støtter våre forslag til varige forbedringer av dagpengeordningen. Fra 1. oktober går dagpengesatsene kraftig ned. Denne uken har vi siste sjanse til å sikre de arbeidsløse en anstendig inntekt fram til jul – i det minste.

Vi hadde forventet støtte fra Arbeiderpartiet til de arbeidsløse i dag. Hvis folk skal kunne se forskjell på venstresiden og høyresiden før valget, er det viktig at Arbeiderpartiet stiller seg på de arbeidsløses side i denne saken. Det holder ikke med midlertidige ordninger i møte med arbeidsløsheten. Denne krisen har allerede økt forskjellene kraftig. Flere av partiene i denne salen går til valg på at de skal bekjempe økonomisk ulikhet. Det er fint, men da bør de samme partiene støtte forslagene om forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet for dem som er så uheldige å miste jobben.

Jeg tar med det opp Rødts forslag.

Presidenten: Da har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Utgangspunktet for dette forslaget er at det ikke er noen forskjell på om man mister jobben fordi staten stenger samfunnet i en pandemi, eller om man mister jobben av andre grunner. Jeg er helt enig i at isolert sett mister man jobben uansett, så det er ikke på den måten noen stor forskjell, men det er faktisk en stor forskjell på et pandemistengt samfunn hvor staten på grunn av smittevern har stengt ned hele økonomien, og en normalsituasjon i arbeidsmarkedet. Det vil være stor forskjell på mulighetene for å komme tilbake til jobb, det vil også ofte være forskjell på hvor raskt det rammer, og det vil være forskjell på mulighetene for bedrifter til å kunne komme seg tilbake igjen. Hele premisset for krisepakkene er at det er en krise. Den helt ekstraordinære situasjonen med korona medførte nedstenginger som var ekstraordinære, og det påkalte også ekstraordinære ordninger, bl.a. når det gjaldt inntektssikring.

Det er særlig et godt argument knyttet til kravet for å komme inn på dagpengeordningen. Når man plutselig stenger ned alle deltidsjobber for alle i Norge – i hvert fall for mange i Norge – så rammer det. Da er det gode argumenter for å sette den ned til 0,75. Men hvis man skulle gjort det til en normalsituasjon, når 0,75G de siste 12 månedene gir en dagpengeutbetaling på i underkant av 50 000 kr med en kompensasjonsgrad på 62,4 pst, i hvilken situasjon er det man tenker seg at den arbeidsledighetstrygden knyttet til en så liten stilling skal motivere en til å komme tilbake og søke nye jobber?

Dessuten bryter det med hele fundamentet i tanken vår om dagpenger. Dagpenger er ikke en sosial ytelse, det er en kompensasjon for at man har mistet jobben. Det å løsrive denne ordningen med dagpenger fra det at man faktisk har hatt inntekt, og da en inntekt man har levd av, underminerer hele ordningen. Det er også en annen fare ved å gjøre kriseordninger permanente. Det kan gi noen signaler som kan svekke oppslutningen om midlertidige tiltak ved neste korsvei, men ikke minst gir det oss mindre handlingsrom og en mindre verktøykasse hvis vi får kriser også i fremtiden. Jeg mener det er gode argumenter for at etter at smitten er slått ned, skal vi vende tilbake til normalen.

Jeg hadde også tenkt å si noe om kostnadene for dagpenger hvis Rødt får gjennomført sin næringspolitikk, med den medfølgende arbeidsledigheten det vil forårsake, men det har jeg ikke tid til.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg vet ikke om representanten Aydar hørte innlegget mitt. Så vidt jeg forstår, har vi én sak til behandling her i dag. Så har Rødt fremmet noen nye forslag, som jeg ikke tror kommer til behandling, for de er fremmet før.

Det forslaget vi har til behandling i dag, kommer ikke vi til å støtte nå, fordi vi mener at vi skal gjøre en helhetlig prioritering når krisen er over. Vi har også sagt at de ordningene som gjelder, skal vare så lenge krisen varer, og det er opp til oss å finne ut når krisen er over. Vi er veldig klare for å forlenge ordningene dersom krisen fortsetter.

Vi har foreslått 346 mill. kr til feriepenger. Det gjør at de som er arbeidsledige, får 346 mill. kr mer. I tillegg foreslår vi en betydelig satsing på tiltaksplasser i det alternative budsjettet vi legger fram i morgen. Det mener jeg er bra, og jeg håper også Rødt merker seg det.

Seher Aydar (R) []: Midler til feriepenger er fint. Rødt støtter det, og det har vi vært for hele tiden. Men det løser ikke problemene for dem som mister støtten etter 1. oktober. Det er det vi diskuterer her, og det er det Arbeiderpartiet ikke har et godt svar på. Nav har også bekreftet selv at det at man dro ned inntektsgrensen til dagpengeordningene, gjorde at færre mennesker måtte søke om sosialhjelp.

Hotell- og restaurantansatte sier at de vanlige satsene gjør at folk lever rundt fattigdomsgrensen. Det burde jo være noe Arbeiderpartiet var opptatt av og hadde lyst til å prioritere, for her er det snakk om mennesker som mister livsgrunnlaget sitt, mennesker som mister alt, og som trenger at de ordningene som var dårlige før krisen traff, men som ble bedre, kan være varige for alle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 21.

Votering, se fredag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel