Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 589 S (2020–2021), jf. Dokument 8:219 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:28:04]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Freddy Andre Øvstegård, Mona Fagerås og Arne Nævra om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden til Bosnia (Innst. 589 S (2020–2021), jf. Dokument 8:219 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Masud Gharahkhani (A) [] (ordfører for saken): Jeg viser til representantforslaget fra SV om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden til Bosnia. I dokumentet fremmes følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen avlaste Hellas og starte arbeidet med å hente ytterligere 750 flyktninger fra de greske øyene for relokalisering i Norge.

2. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og greske myndigheter velge ut barnefamilier, sårbare enslige og andre som har størst behov for relokalisering.

3. Stortinget ber regjeringen forsterke bistanden til Bosnia og tilby UNHCR i samarbeid med bosniske myndigheter relokalisering av særlig sårbare flyktninger til Norge for behandling av asylsøknaden her.»

En samlet komité deler forslagsstillernes bekymring for at mange asylsøkere både på de greske øyene og i Bosnia lever under svært vanskelige forhold. Situasjonen er alvorlig også i mange andre flyktningleirer i verden. Komiteen mener det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bistå mottakerland som er under stort press på grunn av migrasjon, og komiteen er enige om at Norge må ta sin del av dette ansvaret, bl.a. gjennom å støtte og bygge opp forsvarlige mottaksforhold og en rettssikker asylprosess.

Så langt har jeg snakket som saksordfører. Arbeiderpartiet mener Norges hovedprioritet i flyktning- og asylpolitikken bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Slik sikrer vi best at det er de mest sårbare flyktningene med et reelt beskyttelsesbehov som får komme til Norge, og vi støtter opp under et rettferdig og velorganisert regime som ikke forutsetter at mennesker må legge livet i hendene på menneskesmuglere. Arbeiderpartiet har foreslått å øke antallet kvoteflyktninger med 500 både i 2020 og i 2021. På bakgrunn av den alvorlige og ekstraordinære situasjonen i greske flyktningleirer foreslo vi også at regjeringen skulle gå i dialog med FN for å vurdere hvor stor andel av denne økningen som burde gå til relokalisering av asylsøkere fra Hellas med beskyttelsesbehov.

Arbeiderpartiet har også tidligere foreslått å opprette en egen solidaritetspott over utviklingsbudsjettet. Denne skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt og gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov.

Vi har også fremmet forslag om at regjeringen må framlegge en konkret plan for Norges bidrag til å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer i transittland som Hellas.

Arbeiderpartiet har altså fremmet flere forslag relatert til temaene i representantforslaget fra SV. Dessverre har alle våre forslag blitt stemt ned av regjeringspartiene.

Vi kommer heller ikke til å støtte forslagene fra SV i denne saken.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Ove Trellevik (H) []: Det er lett å verta kjenslemessig engasjert og prega av dei bilda og historiene me både ser og høyrer. Seinast dei siste dagane har me sett bilde av den litle guten som drukna i Den engelske kanalen og dreiv i land på Karmøy. Ein heil familie hadde drukna på grunn av flukt.

Det er trist at verda har eit asylsystem som i seg sjølv genererer og i stor grad oppfordrar til migrasjon, sjølv om ein strengt teke ikkje treng reise langt og gjennom mange land for å beskytta sitt eige liv.

Tida er overmoden for at EU og Hellas set seg i førarsetet og får på plass eit asylbehandlingssystem som står seg over tid. Dei migrantutfordringane me har sett i randsona til EU, som i Hellas og andre land, kan ikkje løysast av desse landa aleine. Dei adhocløysingane som representantforslaget legg opp til, er ikkje svaret på utfordringane på yttergrensa til EU. Dei kan tvert imot verka mot si hensikt og lokka endå fleire familiar med små barn på livsfarleg flukt. Dei prosessane som no går føre seg i EU for revidering av felles asylregelverk, er i så måte oppløftande og ei erkjenning av at mellombelse løysingar ikkje hjelper.

I den debatten me har i dag, om me skal prioritera å avhjelpa yttergrensa til EU i Hellas og Bosnia ytterlegare, utover det me allereie har bidrege med, er det viktig å hugsa på at Noreg har delteke frivillig i relokaliseringsprogrammet til EU. Ifølgje Europakommisjonen var det berre EU-landa Irland og Malta som relokaliserte like mange asylsøkjarar som dei var forplikta til, under den mellombelse relokaliseringsordninga i 2015–2016. EØS-landa Noreg, Sveits og Liechtenstein deltok altså frivillig. Noreg bidrog også i ei adhocrelokalisering frå Malta sommaren 2018.

Noreg har òg motteke ca. tusen personar der asylsøknaden skulle ha vore behandla i Hellas etter Dublin-regelverket, men som har vorte behandla her. Me har i denne perioden også teke imot mange einslege mindreårige asylsøkjarar frå Hellas, og me har teke imot fleire familiar. Totalt har me avlasta Hellas med rundt 3 000 migrantar sidan relokaliseringa i 2015–2016 starta. I denne perioden har Noreg også bidrege med EØS-midlar, materiell og personell i Hellas.

Det finst dessverre inga eingongsløysing på eit kontinuerleg migrasjonspress. EU treng internt felleseuropeiske løysingar som ikkje sender eit signal om at dei som kjem utan å ha grunnlag for opphald, kan rekna med å få verta verande.

Europa treng løysingar som også inneber at dei som får avslag på opphald, returnerer til heimlanda sine eller til trygge transittland. Skal flyktningkonvensjonen og asylinstituttet fungera i framtida, avheng det av at systemet fungerer slik at det gjev vern til menneske som treng det, og ikkje vert utnytta til andre føremål.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Ved nyttår skylte 15 måneder gamle Artin i land på Karmøy i Norge. Familien kommer opprinnelig fra Iran og hadde reist gjennom en rekke trygge land, men den siste reisen, fra Frankrike til England, ble veldig dramatisk.

Det gir oss en grusom påminnelse om hva dette handler om. Det handler om liv og død for svært mange mennesker. Vi har bygget opp et system som overhodet ikke fungerer, vi har bygget opp et system som lokker mennesker ut på en livsfarlig reise. Folk uten beskyttelsesbehov lokkes ut i hopetall. Trafikken styres av kriminelle bander som bryr seg null om menneskeliv, bare om penger. Ekte flyktninger forsvinner i mengden av grunnløse asylsøkere som har som mål å komme til Europa.

Dette er en situasjon alle taper på. Det finnes noen få som lykkes, og de få klarer å gi signaler til et stort flertall som prøver, og som ender opp i lidelse og nød. Vi har land på andre siden av Middelhavet som i stor grad blir endestasjoner for og opphopninger av grunnløse asylsøkere, som igjen blir utnyttet av kriminelle bander, og også til dels myndighetene.

Vi må få slutt på denne politikken. Norge har også et ansvar for å gjøre noe med det. Norge har forsøkt å relokalisere flyktninger og asylsøkere fra Hellas og Italia. Resultatet ble at vondt ble verre. Situasjonen i Hellas, i Moria-leiren, som er mye omtalt, var i 2017, etter at vi hadde hentet flere tusen personer til andre europeiske land, at det var 3 000 i leiren. Noen år etterpå økte antallet til rundt 13 000, og forholdene ble grusomme. Det er et bevis på at relokaliseringspolitikken er feilslått og må avsluttes umiddelbart.

Det er overraskende, synes jeg, at flertallet i denne sal for det første stemte imot Fremskrittspartiets forslag i lignende saker for få uker siden, og det er overraskende at et parti som SV gang på gang fremmer en politikk som bygger opp under et fullstendig feilslått system, som bidrar til at situasjonen blir verre for svært mange mennesker.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for asylsøkere, både på de greske øyene og i Bosnia-Hercegovina. Det er ikke noen tvil om at de lever under vanskelige forhold, og at covid-19-pandemien gjør situasjonen enda verre. Dessverre er disse utfordringene like store, om ikke verre, i mange av de leirene vi henter kvoteflyktninger fra, f.eks. i Jordan og i Libanon.

Det internasjonale samfunn har et ansvar for å bistå de mottakerlandene som er under stort press, f.eks. Hellas. Norge må ta sin del av ansvaret i forhold til folketallet, slik vi gjør også i dag. Både finansielt og faglig må vi bidra for å sørge for anstendige forhold i disse leirene. Norge har også besluttet å relokalisere 50 personer fra de greske øyene. Så vi har bidratt i forhold til folketallet.

Senterpartiet er opptatt av å hjelpe flest mulig der de er. Det innebærer hjelp i nærområdet samt å ta imot noen av de mest sårbare gjennom ordningen med kvoteflyktninger gjennom FN.

Situasjonen på de greske øyene har heldigvis blitt noe bedre det siste året. Det har vært et pågående arbeid fra europeiske land og greske myndigheter for å avlaste de greske øyene, flytte folk til fastlandet og bidra med bedre mottaksforhold, og antall migranter på øyene er nå halvert. Det betyr ikke at krisen i Hellas er over, eller at forholdene er bra, men det har iallfall blitt litt bedre.

Norge har gjennom mange år gitt betydelig bistand til Bosnia-Hercegovina. I 2020 gikk vårt bidrag bl.a. til innkjøp av nødvendig smittevernutstyr for å begrense spredningen av covid-19. Disse bidragene må vi selvsagt fortsette med.

Senterpartiet mener Norges innvandringspolitikk må basere seg på å gi best mulig hjelp der det er størst behov, og vi er opptatt av at løsningene må komme etter brede forlik og stor enighet i Stortinget. Derfor tok vi initiativ til asylforliket etter krisen i 2015. Vi mener konkrete avklaringer rundt hvilke leirer vi skal hente flyktninger fra, er helt håpløst å fatte i Stortinget etter et representantforslag. Det spørsmålet må løses i dialog mellom regjeringen og UNHCR og bør ikke være noe Stortinget skal ta stilling til, for vi har ingen opplysninger som gjør at vi kan vite hvor det er verst i dag. Er det i Libanon, i Hellas, eller er det noen andre steder? Senterpartiet vil derfor ikke støtte SVs forslag.

Karin Andersen (SV) []: (komiteens leder): Hvis noe parti her i salen lurer på hva de skal gjøre, og hva de skal velge, kunne de kanskje begynne med å lytte til det FN ber oss om, og det land som nå sitter med et enormt ansvar, ber oss om. Det er å bidra til å relokalisere flere fra Hellas. 50 er ikke nok. Det var ikke nok i fjor, og i år er det ikke vedtatt noen ting. Til dem som mener at vi skal ta imot kvoteflyktninger, kan jeg opplyse om at vi ikke er i nærheten av å ta imot de vi skulle ta imot i fjor, og heller ikke i år. Så det er bare unnskyldninger for ikke å gjøre noen ting.

Mennesker på flukt i Europa får ikke den beskyttelsen og rettssikkerheten de har krav på, og grensene stenges. Det er ikke asylinstituttet som driver folk på flukt. Det er krig i verden. Det er forfølgelse i verden. Eksempelet som ble brukt her i stad, er en familie som har flyktet fra Iran. Jeg trodde denne forsamlingen var opplyst om hva slags styre det er i det landet, men det er mulig man mener det er helt greit for alle. Det mener ikke SV.

Det er de stengte grensene og det at det er umulig å søke asyl andre steder, som gjør at det er marked for menneskesmuglere. De som gråter krokodilletårer over det, kan gjøre noe med problemet og ikke skyve flyktninger som har behov for beskyttelse, foran seg i en ganske usmakelig argumentasjon.

Gjentatte ganger har Norge blitt bedt om å hjelpe mer til i Hellas. Situasjonen der er alvorlig, og det er fordi alle andre har stengt grensene. Jeg hører noen si at det har blitt bedre. Dem jeg snakker med, som er på bakken i leirene i Hellas, har en helt annen historie å fortelle. Det blir flere, det blir verre, og det er etter hvert ikke engang plass i leirene. Og nå bygges noen av leirene om, slik at de nærmest er for fangeleirer å regne.

Norge kan bedre enn dette. Vi sitter i Sikkerhetsrådet. Vi burde være fremst av de landene som etterkommer det FN ber oss om. Vi burde være fremst av de landene som ser når et land i Europa ber oss om hjelp, som er på knærne økonomisk, som har et enormt problem, og der lokalbefolkningen har tatt mer enn nok av belastningen – og hente i hvert fall 750. Det er ikke mange, og det klarer vi. Norske kommuner står klare. Vi kan plukke ut de mest sårbare. Vi bør også hente noen fra Bosnia. Det er et land som ikke fungerer i det hele tatt, og der flyktningene – om mulig – har enda verre forhold.

Jeg tar opp de forslagene vi har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Det bor flere tusen flyktninger i uverdige forhold i teltleirer i Hellas. De som bor der, får ikke de grunnleggende menneskerettighetene ivaretatt. De mangler helsehjelp og mat, barn får ikke utdanning, og sikkerheten i leirene er ikke god nok. I tillegg til dette har selvfølgelig pandemien gjort en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere. Det er ingenting som taler for at situasjonen kommer til å bli bedre hvis ikke flere bidrar. Derfor må Norge og andre europeiske land bidra til relokalisering av flyktningene og ikke la Hellas håndtere denne situasjonen alene.

Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men få asylsøkere kommer til Norge. Det er nærområdene som tar imot flest flyktninger. Det er på overtid at Norge viser solidaritet, og vi kan starte med å ta imot flere flyktninger fra Hellas. Helt siden starten har folk landet rundt protestert mot regjeringens politikk. Mens regjeringen i fjor kun ville ta imot 50 flyktninger fra Moria-leiren i Hellas, viser norske kommuner solidaritet. Byer som Bodø, Bergen, Oslo, Moss, Stavanger, Trondheim, Tromsø sa i fjor at de kunne ta imot minst like mange hver for seg som regjeringen ville ta imot til sammen. Mer enn 100 kommuner sa at de var klare til å ta imot minst 800 flyktninger, men regjeringen satte en stopper for denne dugnaden.

Også i Bosnia er behovet for hjelp stort. På ca. et år har det kommet over 10 000 asylsøkere, flyktninger og migranter. I de flyktningleirene som finnes, er kapasiteten sprengt, og på grunn av det må familier og barn som flykter alene, bo under uverdige forhold, uten mat, vann, varme og tilstrekkelige sanitære forhold.

Men vi kan bidra, og Rødt har hele veien stått for en mer solidarisk politikk. Vi har gang på gang fremmet forslag i Stortinget om en håndsrekning til Hellas for å ta imot flere som nå lider i leirene på greske øyer. Vi kommer i dag til å stemme for forslagene fra SV. I tillegg kan vi selvfølgelig bidra med mer bistand til Bosnia.

Norge er både et rausere og mer inkluderende samfunn enn det regjeringspartiene og stortingsflertallet nå både tror og baserer sin politikk på. Det er klart at vi må arbeide for en verdensorden der folk ikke blir gjort til flyktninger, der folk kan slippe å flykte. Men all den tid det finnes krig, også kriger som Norge deltar i, all den tid det finnes konflikter, forfølgelse, blir folk drevet på flukt. Tro meg, ingen vil bli drevet på flukt. Det er ikke et valg man tar. Det er et valg man blir nødt til å ta på grunn av en politikk som noen andre enn deg fører. Vi må bygge videre på en folkebevegelse for solidaritet med mennesker på flukt.

Statsråd Monica Mæland []: Det er ingen tvil om at situasjonen for mange av verdens flyktninger og migranter er veldig bekymringsfull. Dette gjelder også for migranter som befinner seg i vårt nabolag, som Hellas og Bosnia-Hercegovina. Jeg deler komiteens syn på at vi har et ansvar for å hjelpe både i og utenfor Europa. Dette ansvaret tar vi, sammen med det øvrige internasjonale samfunnet.

Hellas mottar omfattende bistand fra EU og europeiske land, slik at migranter som er kommet til landet, kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Resultatet er at situasjonen for migrantene på øyene er vesentlig bedret det siste året, og sårbare grupper overføres til fastlandet. Det er også igangsatt et arbeid med å etablere nye mottaksleirer i tråd med EUs standard. Norges bistand gis hovedsakelig gjennom EØS-midler, som jeg har redegjort for tidligere, bl.a. i debatten i fjor om Innst. 298 S for 2019–2020.

Bosnia-Hercegovina får også utstrakt bistand fra EU og europeiske land til å ivareta migrantene som kommer til landet. Også Norge har bidratt med midler til å styrke migranters og flyktningers rettigheter og til bedre smittevern i mottakene under den pågående pandemien. Verken Hellas eller Bosnia-Hercegovina står alene. Europa stiller opp.

Regjeringens prioritet er å styrke landenes egen evne til å håndtere migrasjonen. På den måten når hjelpen frem til flest og gir langsiktige løsninger. Relokalisering er en kortsiktig respons, men Norge har stilt opp både i 2016–2017, i fjor og i år. Jeg mener derfor det er riktig at komiteen ikke støtter forslaget om ytterligere relokalisering fra Hellas eller fra Bosnia-Hercegovina. Antallet som foreslås fra Hellas, ville plassert Norge på topp i andel relokaliserte i Europa. Vi mener fra regjeringens side at dette er feil prioritering av ressursene. Vi fastholder i stedet å prioritere mottak av overføringsflyktninger basert på råd fra FNs høykommissær for flyktninger. Jeg oppfatter at det er bred enighet om denne linjen.

Det er ingen enkle svar på utfordringene knyttet til den irregulære migrasjonen mot Europa. Vi bør søke løsninger i fellesskap med andre europeiske land. Det er positivt at EU nå ønsker å videreutvikle det europeiske asylsystemet gjennom forslag til ny migrasjonspakt. Vi må også sikre at hjelpen kommer flest mulig til gode og når dem med størst behov for beskyttelse. Det mener jeg regjeringens politikk ivaretar i dag.

Presidenten: Da blir det replikkordskifte, men det er straks votering, og vi ville ikke være ferdig med replikkene før vi skal stemme.

Derfor må vi vente med replikkordskiftet til vi er ferdig med voteringen. Jeg skjønner at noen synes det er uheldig, men vi kan ikke gå over tiden. Da vil det bli ringt til votering, og de som skal ha replikker, må holde på de gode tankene.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til dagsordenen og sak nr. 12, der det blir replikkordskifte. Første replikant er representanten Jon Engen-Helgheim.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi har i en rekke tidligere debatter diskutert liknende problemstillinger. Vi har i flere replikkvekslinger også gått nærmere inn på disse spørsmålene, spesielt rundt relokalisering. Tidligere har ministeren sagt at det kan gi feil signaler å drive med relokalisering, sånn som det foreslås i denne saken. Ministeren har også sagt at det ikke er en bærekraftig politikk å drive med relokalisering sånn som det foreslås. Fra Høyre hørte vi representanten Trellevik nevne at Høyre mener det kan føre til at det gjør vondt verre med relokalisering sånn som det foreslås. Da er mitt spørsmål til ministeren om hun nå vil garantere at Høyre ikke i framtiden vil gå med på relokaliseringsprogrammer.

Statsråd Monica Mæland [15:23:57]: Det er to ting som er premiss for mitt svar. Det første er at jeg aldri i mitt politiske liv garanterer for noe som helst. Det ville være veldig uklokt. Det tror jeg tidligere historier har vist. For det andre svarer jeg ikke for Høyre, men for regjeringen, og regjeringen har ikke planer om å relokalisere. Vi mener det vi har ment hele tiden, at det gir dårlige signaler, at det er adhocløsninger, og at det viktigste er at vi holder fast på vår politikk knyttet til flyktninger som er tatt ut av FNs høykommissær.

Så er det slik at vi ved to anledninger, både da Fremskrittspartiet satt i regjering, og da de ikke gjorde det, har relokalisert. Historien viser at mens Norge har gjennomført det vi har lovet, har andre land ikke gjort det, og det viser hvor ubalansert dette er. Men vi mener det er bra at EU diskuterer andre løsninger. Vi lytter, og vi deltar i de debattene. Vi kommer til Stortinget på egnet måte hvis det skulle medføre ønskede endringer fra vår side.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:24:57]: Takk for svaret. Det synes jeg er gode toner fra regjeringen og Høyre, det vi hører om argumentasjonen. Dessverre ser vi gang på gang at man lar partier som Kristelig Folkeparti og Venstre presse seg til å gjennomføre politikk man mener ikke er god.

Så har det vært en pågående debatt i det siste også. Alle er enige om at vi må løse situasjonen med asyltilstrømning på en bedre måte, og der har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som er helt likt det Danmark nå har gjennomført. I tidligere svar har ministeren avfeid å gå med på en sånn politikk som å etablere asylsenter i et tredjeland, selv om representanter fra Høyre – og Høyre – går langt i å mene at det kan være lurt. Hva er begrunnelsen for at man ikke ønsker å samarbeide med andre land om å få asylsenter i tredjeland for å avvikle dagens mislykkede asylpraktisering?

Statsråd Monica Mæland [15:25:58]: Vi har ikke avvist samarbeid med andre land. Tvert imot sier vi i Granavolden-plattformen at vi gjerne samarbeider med EU om ulike løsninger. Da kan involvering av tredjeland også være en av de mulighetene, og det diskuterer nettopp EU-landene nå.

Når det gjelder Danmark, gir Fremskrittspartiet inntrykk av at vi har avbrutt et samarbeid som aldri har eksistert. Jeg har hatt en samtale med min danske kollega for å lytte til hvordan de jobber. Måten de jobber på, ser ikke ut til å være aktuell for oss. Det er ulike måter å gjøre dette på, og det ene er å opprette asylmottak i tredjeland, som Norge har ansvaret for, som vi finansierer, og som vi driver, og som vi behandler. Det andre er å overlate det til tredjeland etter avtale. Uansett er jo det tredjelandet ganske vanskelig å finne for Norge alene. Vi tror det blir tungvint. Vi tror det blir lite effektivt, og det utfordrer ulike sider av det juridiske ved asylsøknadsbehandlingen, f.eks. hva som skjer ved et avslag. Så det er mange ting å utforske her hvis det skulle være en eventualitet, men fra vår side har vi sagt at det må gå via EU.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden viser til samarbeid med FN når det gjelder kvoteflyktninger. SV støtter fullt ut at vi skal samarbeide med FN når det gjelder kvoteflyktninger. Men det vi diskuterer nå, er jo at Hellas har blitt sittende med ansvar for svært mange asylsøkere. De Norge har hentet inn nå, har vist seg å ha asylgrunn, så det er ingen grunn til å avfeie og si at dette bare er migranter. Greske myndigheter, EU og FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bedt europeiske land om å bidra mer med relokalisering fordi trykket på greske myndigheter er for stort.

Hva er grunnen til at regjeringen ser på FN på én måte i denne saken når det gjelder samarbeid, og på en helt annen måte når det gjelder kvoteflyktninger?

Statsråd Monica Mæland []: Det er slik at Hellas har hatt et stort trykk. Nå er antallet asylsøkere til Hellas sunket med 70 pst. i år sammenlignet med i fjor, så det er jo bra. Det er riktig at de har et trykk. Derfor har vi bidratt med relokalisering, med kompetanse, med penger, med helsebistand – altså på andre måter. Men det er jo slik, og det forundrer det meg litt at representanten ikke er opptatt av, at det er et stort trykk på andre EU-land også – på Kypros, Malta, Italia og Spania, for å nevne noen. Det er flyktningleirer i verden hvor det er helt grusomme forhold, f.eks. i Libanon. Så hvorfor man velger Spania som det landet Norge skal lage en luftbro til, forstår jeg faktisk ikke.

Vår prioritet er altså ikke å hente asylsøkere, flyktninger eller migranter fra EU-land. Vår hovedpolitikk er å prioritere mottak av overføringsflyktninger som er tatt ut basert på FNs høykommissær. Det er vår hovedbegrunnelse fordi vi mener at relokalisering er en adhocløsning.

Karin Andersen (SV) []: SV har aldri foreslått å etablere en luftbro fra Spania. Jeg vet ikke hvor statsråden har det fra. Det vi har foreslått, er å etterkomme den anmodningen som har kommet fra FN, fra EU og fra Hellas, fordi det er en kritisk situasjon som har oppstått der. Og den oppstår jo fordi det er stengte grenser i Europa, og fordi Hellas er et transittland.

Det er behov for å avlaste. Det har også statsråden i hvert fall åpnet en liten dør for når det gjelder å delta i en felleseuropeisk løsning. Ser ikke statsråden at det er behov for at noen land går foran og avlaster et land i Europa som ber om hjelp til dette? Det kan godt hende det er flere land som trenger hjelp, men her er vi nødt til å finne en løsning, bl.a. for de barna som har sittet der lenge nå og ikke hatt skolegang og ikke hatt tilgang på helsetjenester.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal svare representanten på akkurat det samme spørsmålet. Vår tilnærming til dette er å hente ut kvoteflyktninger som vi har stor grunn til å anta får opphold i Norge, fra grusomme forhold i leirer utenfor Europa. Det er regjeringens prioritet og regjeringens politikk. Så bistår vi Hellas med penger, mennesker og helsehjelp, og vi har relokalisert. Norge har relokalisert to ganger de siste årene. Begge ganger har Norge fullført sitt bidrag; det har ikke andre land, selv om de har lovet det.

Da jeg kalte det en luftbro, var det litt i gåseøyne, men det er klart at et forslag om å hente 750 personer er firegangen av hva Tyskland gjør i henhold til innbyggertall. Det var derfor jeg kalte det en luftbro. Jeg mener det ikke er bærekraftig. Jeg mener det ikke er noe langsiktig. Det gir en løsning her i dag; det gir ikke en løsning i morgen, ikke i overmorgen og ikke dagen etter det.

Karin Andersen (SV) []: Grunnen til at jeg tok opp det, var at statsråden sa Spania, og det har SV aldri foreslått i disse forslagene.

Statsråden sier at de er opptatt av å ta imot kvoteflyktninger, og det er helt riktig at det er fæle forhold mange steder. Jeg har vært i flere av disse leirene, så jeg vet det. Regjeringen har vedtatt å ta imot kvoteflyktninger, men det antallet som er vedtatt, har jo ikke kommet, verken i fjor eller i år, så også på det området er jo regjeringen milevidt fra å innfri sine egne ambisjoner om mottak av kvoteflyktninger.

Betyr det at statsråden og regjeringen ikke anerkjenner at det er asylsøkere som har behov for beskyttelse, og at man bare anerkjenner dem som er kvoteflyktninger?

Statsråd Monica Mæland []: For ordens skyld så mente jeg Hellas. Hvis jeg sa Spania, sa jeg feil. Jeg forholdt meg selvfølgelig til det forslaget representanten har fremmet.

Vårt mål er 3 000 kvoteflyktninger per år. Det gjør at vi ligger på topp i Europa i henhold til vårt innbyggertall. Det synes jeg er veldig bra. Vi anerkjenner at det kan være asylsøkere andre steder i Europa. Det er jo asylsøkere andre steder i Europa. Det er bare det at dem vi henter ut, henter vi fra leirer utenfor Europa, i henhold til de anbefalinger som FNs høykommissær gir.

Det er riktig at vi ønsket å hente 3 000 i fjor. Vi ga 2 400 innreisetillatelse, og det betyr at vi overførte 600 til i år. Hittil i år har det vært 800. Så vet vi jo at det løste seg utover fjoråret, og vi tror jo at det vil gjøre det i år også, sett hen til at flere og flere land opplever å ha vaksinert, at vi får lettere adgang.

Karin Andersen (SV) []: Vi får håpe det blir mulig for regjeringen å sette fart på det arbeidet, sånn at vi får hentet de kvoteflyktningene Norge har sagt vi skal hente. SV har foreslått at vi skal ta imot det antallet FN har bedt oss om, nemlig 5 000, så det er ingen grunn for statsråden til å antyde at SV ikke er for kvoteflyktninger. Vi er altså for det FN ber oss om.

Hvordan tenker statsråden det er når Norge nå sitter i Sikkerhetsrådet, og dette er et globalt problem? Tenker statsråden og regjeringen at man da skal forsterke og opprettholde asylinstituttet, eller tenker man at man skal undergrave det ved stengte grenser og ved å nekte å forholde seg til slike katastrofale situasjoner man ser, ved å avlaste når FN ber om det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har svart på spørsmålet veldig mange ganger nå. Vår politikk er å være best i Europa på å hente kvoteflyktninger fra forferdelige forhold rundt i verden. Det er vår politikk. Så er vår politikk også å bidra til fred i hele verden gjennom vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.

Det må ikke gis et inntrykk av noe fordi man ikke er for like mange flyktninger som SV, eller ikke er for en relokaliseringspolitikk som ikke er bærekraftig, men som gjør at vi hver dag kommer til å få forespørsler om å hente ut. Der har vi altså forskjellig politikk. Jeg har respekt for det, men det er altså ikke slik at vi ikke har en veldig god og veldig framtidsrettet politikk for dette. Vi har slettes ikke sagt at vi har tenkt å gjøre endringer når det gjelder asylinstituttet. Tvert imot hegner vi om asylinstituttet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: I 2019 kom to tredjedeler av alle flyktninger i verden fra fem land – Syria, Venezuela, Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar. Syria har toppet denne statistikken siden 2014 og fram til slutten av 2019. Da var det ca. 6,6 millioner syrere på opphold i 126 land.

Libanon har 6 millioner innbyggere, altså litt flere enn Norge. Likevel har de måttet ta imot 1,5 millioner flyktninger. Det er rundt 22 pst. av befolkningen. Tenk på det tallet – apropos statsråden som stadig henviser til å se ting i forhold til folketallet.

Her i salen ser vi at SVs forslag om å hente 750 flyktninger overhodet ikke får støtte. Jeg sier: Makan! Jeg trodde i min naivitet at Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd hadde et spesielt ansvar for å følge opp FNs anmodninger i flyktningspørsmålet – men nei. Vi har en FN-historie i Norge. Men heller ikke det ser ut til å telle noe særlig.

Det er forstemmende å høre gang på gang her i salen all verdens unnskyldninger for at man ikke vil ta imot flere mennesker på flukt. Ikke minst kommer disse unnskyldningene fra Fremskrittspartiet: Vi hjelper kriminelle bander, sies det. Ja, det er selvfølgelig lett å selge inn hos folk. Vi må hjelpe dem der de er, blir det sagt. Ja, det er lett å selge inn. Det koster så mye å ta dem imot også – ja, det er også lett å selge inn. Det er det ene argumentet etter det andre. Kanskje er det sånn at folk begynner å gjennomskue disse argumentene likevel. Iallfall har ikke det innvandringskritiske partiet Fremskrittspartiet vokst noe særlig på dette i den senere tid – det har heldigvis krympet.

SVs holdning er sjølsagt å ta FNs henstillinger på alvor. Og vi sitter altså i Sikkerhetsrådet. Skal vi ikke ta ansvar i det hele tatt når vi sitter der? Hellas er nede for telling, både økonomisk over mange år, etter enorm flyktningtilstrømming og nå etter koronaen. Det er faktisk sånn at store grupper i Hellas har halvert reallønnen sin. Det er derfor det er så mange streiker nå.

Lars Haltbrekken (SV) []: Natt til 9. september i fjor brant det i Moria-leiren. Vi våknet til nyheten om brannen som la helvetes forgård i aske. 13 000 mennesker, hvorav 5 000 unger, ble teltløse. De som ikke hadde noe, fikk enda mindre. Regjeringens svar på brannen var å åpne for å hente 50 flyktninger fra Moria til Norge. Men 50 er ikke nok. Det er langt fra nok i en så kritisk situasjon.

Noen dager etter brannen fremmet SV i Trondheim et forslag om at Trondheim alene skulle ta imot 115 flyktninger fra Moria. I Trondheim fikk SV støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Det samme så vi i kommuner som Røros, Hitra, Namsos og Malvik. Over hundre norske kommuner sa de var klare til å ta imot flyktninger fra Moria. Men regjeringen vegret seg.

Når SV tar saken til Stortinget og ber regjeringen komme med en plan, ta ansvar for å være den ledende kraften i Europa og være med på å gi rettssikkerhet til de 50 000 asylsøkerne som ikke kan reise videre fra Hellas, er svaret fra de samme partiene nei. Men hvis Trondheim alene kan ta imot 115, da klarer resten av landets kommuner – mange av dem har sagt seg villig til å ta imot noen – å ta imot de 750 flyktningene vi ber om i dag.

Det vi spør oss om, er: Hvor er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti når vi her i Stortinget kan gjøre noe med situasjonen for flyktningene på de greske øyene? Hvorfor er det så stille? Partiene høres lokalt, der de støtter SVs forslag om å hjelpe dem som har det tøffest i vår tid. Jeg vil takke for det. Men på Stortinget er det stille. Stille stemmer partiene for den samme flyktningpolitikken som Fremskrittspartiet.

Etter høstens valg må vi sette Norge på en ny kurs, en kurs der solidariteten med våre medmennesker settes først – de som lever her i dag, og de som skal leve her etter oss.

Karin Andersen (SV) []: Jeg hører statsråden igjen bruke begrepet «bærekraftig» når vi diskuterer disse sakene. Det er ikke noen tvil om at Norge vil klare å ta imot 750, at det er bærekraftig i Norge, men det er ingen som har påstått at en situasjon med krig og forfølgelse er bærekraftig, samme hvordan vi snur og vender på det.

Spørsmålet er om vi kan avhjelpe litt mer nød enn det vi er villig til nå, det er det denne saken handler om, og kanskje også gå foran for å få flere land til å avlaste Hellas. Flere har nevnt Hellas, som har vært på knærne i mange år. Folk har mistet sosiale ytelser, de er økonomisk bankerott. Nå har det vært pandemi, turistnæringen har ligget nede for telling, og de har hatt et utrolig mye større ansvar for flyktninger enn det vi noen gang har opplevd. Jeg tror ikke noen her klarer å forestille seg det. Dette handler om solidaritet med flyktningene som sitter der uten håp, men det handler også om solidaritet med Hellas og med lokalbefolkningen, som virkelig har tatt på seg et kjempeansvar. Veldig mange av dem gjør en kjempejobb, men veldig mange er også kjempeslitne nå.

Så hører jeg at mange snakker om at man vil stoppe menneskesmuglerne. Ja, det vil SV også, men da må vi gjøre det mulig å reise lovlig. Da må vi gjøre det mulig å søke asyl et sted der man slipper å legge ut på disse lange reisene før man må levere asylsøknaden sin. For det høres ut på flere her – og det begynner å høres ut som om også Høyre mener det – som om det er asylinstituttet i seg sjøl som skaper flyktninger. Men asylinstituttet er en del av menneskerettighetene våre, de rettighetene vi har for at folk skal kunne få gjøre det aller viktigste når nøden er størst, nemlig å komme seg ut av et område der livet er truet, og inn i et område der livet er trygt. Da kan vi ikke omtale asylinstituttet som om det er noe som driver asylsøkere ut på flukt. Det er den muligheten de har.

Så er det helt riktig at det også er migranter inne i disse strømmene, men jeg legger merke til at man nå helt systematisk omtaler alle som migranter, og til og med irregulære migranter. Det er ikke ulovlig å søke asyl, det er lov å søke asyl, men det er altså ikke lov å reise lovlig til et sted. Man får ikke visum fra disse landene til et trygt land. Man må reise ulovlig, og det er det som skaper et marked for menneskesmuglere.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er nok sånn som flere fra SV har antydet, at Fremskrittspartiet har vunnet fram med sitt syn i asylpolitikken. De største partiene har fulgt etter Fremskrittspartiets syn i asylpolitikken, og det er det veldig gode grunner for, for vi har veldig mange års erfaring med en politikk som ikke fungerer. Den innfallsvinkelen Fremskrittspartiet har valgt, og sagt på inn- og utpust i veldig mange år, viser seg å være riktig. Den er gjennomført i Australia, med det resultatet at man stoppet drukningsdøden på dagen. Det mener jeg er det viktigste formålet vi har: å stoppe drukningsdøden og alle de andre grusomme skjebnene som asylordningen, og hvordan den praktiseres i dag, fører til.

Så har man nevnt kommunene som sier at de vil bosette. Ja, hver gang dette diskuteres, er det en rekke kommuner med Senterparti- og Arbeiderparti-ordførere som sier at de vil bosette mange hundre personer. De samme ordførerne har sagt tvert nei til å bosette asylsøkere som har fått innvilget opphold og trenger en kommune, men som har spesielle behov. Så langt strakk den solidariteten seg. Det er rent hykleri.

Hvis SV mener at relokalisering vil løse problemet: Hvorfor bare 750? Det er jo som et sandkorn i Sahara. Hvis man ikke ser noen motforestillinger mot hva Norge kan ta imot, hvis man ikke ser noen motforestillinger mot at dette gir feil signaler, hvis man ikke ser noen motforestillinger mot at det ikke er en bærekraftig politikk: Hvorfor er man da så gnien at man bare foreslår 750 personer, når behovet etter den logikken er på mange, mange tusen? Jeg kan ikke fatte det. Det må være fordi man ikke har tro på politikken sin. Det må være fordi man ikke tror det vil løse noen ting, og det er jo helt riktig.

SV nevner det, men foreslår det ikke, for man vet vel at det ville ført galt av sted hvis man innførte en lovlig måte å reise til Norge på for å søke asyl. Det ville ført til at flere titalls millioner mennesker ville forsøkt. Det er 80 millioner mennesker som er på flukt i verden. Det er ingen løsning å opprette en lovlig luftbro til Norge. Det vil gjøre vondt verre.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: SV har ikke foreslått noen luftbro til Norge. Vi har foreslått at man må finne måter som gjør at man slipper å kaste seg i armene på menneskesmuglere for å kunne søke asyl, og det har ingen i denne salen foreslått noen løsning på. På Facebook nå de siste dagene er det samlet inn over 100 000 underskrifter til støtte for dette forslaget. Det betyr at det er stor folkelig støtte ute i samfunnet – i kommunene og i samfunnet ellers – til at Norge kan gjøre noe mer.

Det er heller ingen som har sagt at dette vil løse alt. Jeg har aldri hørt noen har sagt det, jeg har aldri påstått det, men det vil hjelpe flere, og det vil føre til at Norge tar en litt større lederrolle, ved å si også til andre land: Vær med nå, bidra til å avlaste Hellas med det altfor store ansvaret de har fått, og de altfor forferdelige situasjonene som er i disse leirene – også i Hellas.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se fredag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel