Stortinget - Møte mandag den 17. desember 2018

Dato: 17.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 100 S (2018–2019), jf. Prop. 28 S (2018–2019) unntatt punktet om kap. 480, og kap. 490, 491 og 3490)

Innhold

Sak nr. 2 [15:30:10]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 100 S (2018–2019), jf. Prop. 28 S (2018–2019) unntatt punktet om kap. 480, og kap. 490, 491 og 3490)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid om proposisjonen som omhandler endringer i inneværende års statsbudsjett.

Proposisjonen adresserer mange – jeg hadde nær sagt eksotiske – små saker. Blant annet har det vært en nedgang i kostnadene knyttet til å kreve inn sideutgifter i jordskiftedomstolene, og det har vært en økning i PSTs utgifter til sikringstiltak knyttet til NATOs generalsekretærs møte i Norge. Videre har det vært en liten nedgang i behovet for tolker i forbindelse med asylsaker i UDI.

Så er det et lite og etter hvert litt famøst avsnitt på side 5 i proposisjonen som sier noe om hvordan den framtidige passtrukturen skal være i Norge. Det er jo slik – som naturlig er – at regjeringen har fullmakt til å kunne fastsette både lensmannkontorstruktur og funksjonene ved de enkelte lensmannskontorene eller de ulike tjenestestedene, men jeg antar likevel at det blir en debatt knyttet til de foreslåtte endringene på dette punktet. Det ser jeg fram til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Dette er ei sak som skaper ein del debatt fordi ein i denne proposisjonen legg opp til å leggje ned ei rekkje passkontor. Det er ein kjend debatt. Stortinget har tidlegare vore tydeleg på at ein har ynskt å behandle dette i ei eiga sak. Opposisjonen er òg i merknadene tydeleg på at me hadde sett at denne saka hadde blitt behandla på ein annan måte.

Eg høyrer det blir sagt frå posisjonsparti at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje tek utferding av pass alvorleg nok med tanke på sikkerheit. Sjølvsagt må pass utferdast på ein trygg måte, slik at dei ikkje hamnar i hendene på kriminelle miljø for så å bli bruka til ID-tjuveri, svindel og alvorleg kriminalitet.

Det denne saka handlar om no, frå Arbeidarpartiet si side, er at me meiner regjeringa ikkje tek Stortinget alvorleg nok. Ein behandlar justiskomiteen nærast som eit stemplingskontor for saker ein helst ikkje vil snakke om: som nedlegging av passkontor. I tillegg til ikkje å ta det ansvaret oppfattar eg at ein skuvar FNs internasjonale organisasjon for sivil luftfart, ICAO, framfor seg, og at ein skuvar Riksrevisjonen, landets sikkerheit og folks tryggleik framfor seg – det siste i form av merknader i saka som skuldar Arbeidarpartiet og Senterpartiet for å vere uansvarlege når dei ikkje tek omsyn til sikkerheitskrav når dei kritiserer regjeringa for den avgjerda som er teken. Så store ord antydar at regjeringspartia sjølve har ganske dårlege argument i saka. For det har frå regjeringshald gong på gong blitt vist til nye internasjonale retningslinjer frå ICAO som fører til at mange av dei mindre passkontora må avviklast. Men slik er det ikkje. ICAO stiller ikkje noko krav til kor mange søknader kvar saksbehandlar skal ta imot. På skriftleg spørsmål frå representanten Jenny Klinge stadfestar statsråden nettopp dette:

«ICAO har ikke kvantifiserte krav til saksmengde, men understreker at alle saksbehandlere som skal motta søknader og verifisere søkerens identitet og grunnlagsdokumenter skal ha grundig og relevant trening relatert til verifikasjon av ID-dokumenter og vurdering av øvrig grunnlagsdokumentasjon.»

Det blir difor noko holt når hovudargumentet me får imot oss, er at nedlegging av passkontor er i samsvar med Politidirektoratets nye retningslinjer om at kvar saksbehandlar bør behandle minst 1 000 passøknader årleg, og at kvart kontor bør utferde ein plass mellom 4 000 og 5 000 pass kvart år. Heller ikkje det som blir sagt om kritikken frå Riksrevisjonen, som blei ført som eit argument for at passkontor må leggjast ned, er riktig. Det er riktig at politiet fekk kritikk av Riksrevisjonen i 2015 for sikkerheit ved passutferdinga, men det gjaldt andre forhold enn talet på passkontor og kor mange passøknader kvart passkontor eller saksbehandlar tek imot årleg.

I saka har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV fremja eit forslag der me ber regjeringa oppretthalde dagens struktur for passutferding inntil Stortinget har behandla ei sak om framtidig struktur. Eg meiner det hadde vore det fornuftige å gjere i denne saka, slik at me hadde fått gjort det på den måten som stortingsfleirtalet opphavleg meinte. Eg viser med det til forslaget.

Senterpartiet har fremja eit laust forslag i salen, forslag nr. 2. For Arbeidarpartiet sin del er forslaget som blir fremja i innstillinga, det forslaget me støttar. Me meiner at forslag nr. 2 blir litt på toppen av det, så me kjem ikkje til å stemme for forslag nr. 2, frå Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Regjeringen har valgt å legge ned nær halvparten av alle passkontor i hele landet. Det er Senterpartiet sterkt imot. Det handler om at vi vil sikre en viktig tjeneste over hele landet og ikke skyve utgifter fra staten og over på innbyggerne og næringslivet.

Noen forsøker å avfeie sentraliseringen av passtjenesten med at passet er noe man bare trenger å fornye hvert tiende år. De som bare trenger å reise til passkontoret hvert tiende år, er imidlertid ganske så heldige. I fjor regnet PF Politilederne seg fram til at dersom en familie med tre barn skulle ha gyldig pass til enhver tid, så ville de i en periode på 22 år måtte oppsøke politiet for å få fornye ett eller flere pass i 16 av disse årene. Denne virkelighetsbeskrivelsen står i sterk kontrast til hvordan regjeringen forsøker å framstille situasjonen. Realiteten er at mange vil måtte bruke enormt mye tid på dette, ta seg fri fra jobb for å fornye passet eller ta barn ut av barnehage og skole.

Regjeringspartiene viser stadig vekk til nye internasjonale sikkerhetskrav som begrunnelse for sentraliseringen. The International Civil Aviation Organization, ICAOs standard for passutstedelse sier imidlertid ingenting om hvor mange pass hver saksbehandler eller hvert passkontor skal måtte motta for at det skal være godt nok. Dette er noe Politidirektoratet har stilt krav om, og det er et tydelig eksempel på at Norge overoppfyller internasjonale krav. Det er ingen internasjonale krav om at Norge skal legge ned halvparten av våre passkontor.

Regjeringen framstiller saken som at det ikke finnes noe alternativ til denne massive nedleggelsen av passkontor. Hvorfor gjør man ikke da det samme som i andre land som følger ICAOs standarder? I Portugal, f.eks., har man langt flere steder enn i Norge hvor innbyggerne kan skaffe seg pass. I Storbritannia er mye av passutstedelsen digitalisert. Regjeringen legger jo også selv opp til at man kan ha mobile passkontor. Hvis man kan ha mobile passkontor, skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha mindre passkontor også.

Det synes som om kuttet i passtjenestene handler mer om ideologi fra regjeringens side, der alt skal være «robust» og stort for å være bra. Da Jenny Klinge stilte et skriftlig spørsmål for et par uker siden, kunne imidlertid ikke statsråden svare på ved hvilke passkontor det har vært feil og mangler ved passutstedelsen de siste årene som gjør at man må legge dem ned. Man kan dermed ikke si om feil og mangler eller dårligere sikkerhet i større grad gjelder små kontor enn store. Hvorfor er da regjeringen så skråsikker på at bare vi blir kvitt en stor del av de små kontorene, blir kvaliteten så mye bedre?

Behovet for kompetanseheving er fremmet av mange i denne debatten, og det er et legitimt argument for at det trengs endringer i opplæringen for saksbehandlerne for å kunne møte sikkerhetskrav, men det er likevel ikke et argument for å legge ned 70 passkontor. Senterpartiet mener at saksbehandlere også ved mindre passkontor kan være gode saksbehandlere. De har ikke større lærevansker enn saksbehandlere ved større kontor, og det må være fullt mulig å sørge for tilstrekkelig opplæring av dem som jobber ved passkontor, i hele Norge.

I fjor vedtok stortingsflertallet at regjeringen skulle legge fram en sak for Stortinget om struktur for passutstedelse. I stedet ble Stortinget avspist med en kommentar i revidert nasjonalbudsjett som ikke sa noe som helst om hvilke passkontor som skulle legges ned. Det sto bare litt om noen generelle prinsipper som Politidirektoratet skulle legge til grunn når de skulle avgjøre framtiden til passkontorene.

Det hører med til historien at noen passkontor også ble vedtatt lagt ned før denne redegjørelsen kom til Stortinget. Det mener Senterpartiet er altfor tynt. Senterpartiet vil at saken skal legges fram for Stortinget. Vi ønsker ikke at regjeringen skal legge ned passkontor før Stortinget har tatt stilling til saken. Vi vil foreslå å opprettholde utstedelse på alle passkontor som regjeringen nå vil legge ned, i tillegg til å gjenopprette utstedelsen på noen passkontor som nylig er lagt ned, til sammen 65 passkontor.

Jeg tar med det opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Emilie Enger Mehl tatt opp de forslagene hun refererte til.

Petter Eide (SV) []: Vi fikk melding via lederen i justiskomiteen og vår sekretær/rådgiver i slutten av forrige uke om at dette kom til å bli en egen sak, og jeg må innrømme at jeg stusset litt over at vi skulle sette av egen stortingstid til å diskutere passkontorstrukturen i Norge. Debatten som vi har hatt i tre timer før i dag, har jo, etter mitt syn, handlet om og belyst langt viktigere ting, som vi egentlig ikke fikk gått godt nok i dybden på. Så jeg var litt i tvil, men jeg syntes dette fortjente en debatt, og sa nølende ja til det likevel. Jeg registrerer at Senterpartiet alltid er flinke til å fremme – jeg holdt på å si – sin distriktspolitiske agenda, hvilket de også gjør her.

Jeg skal ikke gå inn i detaljene, for jeg støtter i all hovedsak Lene Vågslids betraktninger og argumenter. SV er selvfølgelig tilhenger av at folk skal få utført tjenestene der de bor, og ikke måtte reise veldig langt for å kunne gjøre det. Det skaper god kvalitet for folk der de bor, det er bra for verdiskapingen, og det er bra for trivselen. Det skal ikke være sånn at folk må ta seg fri en dag eller to for å få seg pass, for å anmelde en sak til politiet, som vi diskuterte for en time siden, eller kanskje – enda verre – måtte reise veldig langt for å komme til et voldtektsmottak for å ta ulike prøver hvis man har vært så uheldig å komme i en sånn situasjon. Selvfølgelig må vi sikre lokale tjenester, og så får vi diskutere om det er akkurat passkontor som er det viktigste for oss å sikre. Men det er definitivt en tjeneste vi bruker med jevne mellomrom. Spesielt barn må jo stadig ha nye pass.

Jeg tror det er viktig å se på summen av de tjenestene som blir sentralisert, og hva slags struktur vi ønsker å ha på det. Derfor støtter SV forslag nr. 1, som handler om at regjeringen skal komme tilbake med en helhetlig betraktning om hva slags struktur man skal ha på dette i framtiden. Det synes jeg er klokt, og jeg mener at mange av de forslagene og observasjonene om fleksibilitet som representanten Enger Mehl tok opp, kan dekkes nettopp i et sånt forslag, for da får regjeringen anledning til å se på ulike måter å gjøre dette på.

Så har jeg lyst til å komme med et bitte lite hjertesukk: SV og Senterpartiet deler veldig mange distriktspolitiske hensyn. Senterpartiet mener det er viktig med verdiskaping i distriktene, men jeg er ikke villig til å la det være sånn at distriktspolitiske hensyn skal trumfe hvilke som helst andre perspektiver. Senterpartiet er ufattelig flinke til å sette et distriktspolitisk stempel på veldig mange saker og bruker begrepet «sentralisering» i omtrent alle debatter i Stortinget. Jeg mener at vi er nødt til å kunne diskutere politikk, vi må kunne diskutere budsjettfordeling, og vi må kunne diskutere en rekke ordninger og tilpasninger i det norske samfunnet uten alltidå sette det distriktspolitiske først og la det trumfe alle andre hensyn. Derfor støtter vi ikke Senterpartiets eget forslag her, for det er etter min mening et stivbent forslag. Senterpartiet er ikke villig til å gjøre noen endringer i eksisterende struktur. Det handler rett og slett bare om å sementere en gammel struktur, og det støtter vi ikke.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Innledningsvis vil jeg si at dette først og fremst handler om samfunnssikkerhet. Det er ikke slik som noen later til å tro, at vi har startet med en sentraliseringsplan. Vi har startet med en utfordring knyttet til samfunnssikkerhet og norske pass. 30 000 pass forsvinner i året, og vi vet ikke hvor de fleste av dem er. I tillegg kommer forfalskning. Et norsk pass er et attraktivt pass å forfalske, ikke bare i Norge, men også andre steder i verden. I tillegg kommer kritikk fra Riksrevisjonen.

Det er også viktig å understreke at dette ikke bare dreier seg om det gamle passet som vi alle sammen har. Vi snakker her om framtidens pass, som skal bli mye sikrere, og som skal skape en sterkere binding mellom den passet er skrevet ut til, og bæreren av passet, slik at det blir lettere å avsløre svindel eller at noen bærer et pass som ikke er deres. Det er de nye reglene som skaper utfordringer for oss.

FNs internasjonale organisasjon for luftfart stiller kvalitetskrav – de stiller ikke kvantitative krav, men de stiller krav til kvalitet som jeg synes det er naturlig å følge, ellers risikerer vi at norske pass ikke blir gyldige. Helt uavhengig av de kravene mener jeg at vi har et ansvar for å ta hensyn til samfunnssikkerhet, som går langt utover det å skulle oppfølge FN-krav. Det er det som gjør at jeg har bedt om disse faglige rådene om hva som skal til for å ha god nok faglig kvalitet, og hva som skal til for å plassere dem slik at vi får god nok service i dette.

De nye passene skal identifisere bærer og pass, knytte dem sammen, og det krever en annen type saksbehandling. Vi får også en helt ny type saksbehandlingssystem, som må beskyttes, og vi må beskytte lokalitetene på en annen måte i framtiden. Til gjengjeld ønsker vi å imøtekomme en del viktige servicebehov, ved at vi regner med at det blir utvidede åpningstider – i hvert fall i perioder – muligheter til timebestilling på forhånd, så man vet når passet kan hentes og skrives ut, sms-varsling, så folk vet at passet kan gå ut på dato, slik at ikke alle kommer og skal bytte pass samtidig, og vi ønsker mobile enheter som er beskyttet godt nok til å kunne forsvare de nye kravene.

Men igjen: Dette handler først og fremst om samfunnssikkerhet, og det er Politidirektoratet som har gitt anbefalinger om hva som er det kvalitative kravet de synes vi bør stille, og deretter også gitt anbefalinger om hvor lokaliseringen skal være. Det er ikke et forslag om sentralisering, det er et forslag som tar samfunnssikkerhet på alvor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Spørsmålet mitt er eigentleg ganske kort. Eg lurar på kva som står i vegen for at me kunne behandla denne saka i ei eiga sak.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: I utgangspunktet er dette en sak som tilligger Politidirektoratet, med godkjennelse fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Den viktigste grunnen til at denne saken er oppe i Stortinget i dag, er at Stortinget har bedt om å bli orientert om den. Det er ikke på dette nivået det er naturlig, mener jeg, å diskutere passkontor og hvor passkontorene skal ligge, men siden Stortinget har bedt om det, har vi valgt å komme til Stortinget og fortelle om det som er vår plan.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: En liten oppfølging av forrige spørsmål: Stortingsflertallet vedtok i fjor at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for utstedelse av pass i den nye tjenestestrukturen. Som svar på skriftlig spørsmål i år uttalte daværende justisminister Listhaug:

«Enkelte lokasjoner som utstedte pass er i ferd med å bli nedlagt som følge av den tjenestestrukturen som følger av nærpolitireformen. Utover dette vil det ikke bli gjort noen endringer i hvilke tjenestesteder som utsteder pass i ny tjenestestruktur før Stortinget har behandlet spørsmålet.»

I revidert nasjonalbudsjett som kom før sommeren, sto det kun en kommentar fra departementet om hvilke prinsipper som skulle legges til grunn når strukturen for passutstedelse skulle avgjøres. Dette framsto mer som en orientering enn som en behandling. Anser statsråden det slik at Stortinget med dette har behandlet spørsmålet? Hvorfor får ikke Stortinget avgjøre hvordan strukturen for passutstedelse skal se ut?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: I revidert nasjonalbudsjett la vi fram hvilke prinsipper vi syntes det var naturlig å legge til grunn for en åpen drøftelse med Stortinget. Stortinget hadde synspunkter på det. Det var synspunkter som vi har tatt med videre i det arbeidet som har skjedd i regi av Politidirektoratet, og senere på Justis- og beredskapsdepartementets bord. Så har Stortinget bedt om å få komme tilbake til saken. Det er det vi gjør nå, dette er å melde tilbake til Stortinget.

Fordi disse passkontorene skal beskyttes – objektsikres, nærmest – er det viktig å få lagt strukturen tidligst mulig, slik at man i de byggearbeidene, de ombyggingene og det plasseringsarbeidet som kontinuerlig skjer i justissektoren, kan ta med seg hvor de framtidige passkontorene skal være, slik at man kan planlegge å sikre kontorene slik at de tilfredsstiller internasjonale standarder.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: I merknadene til den innstillingen vi behandler nå, skriver regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet at det er «en viktig oppgave for enhver sittende regjering å bruke fellesskapets midler mest mulig effektivt». Så betegner de Senterpartiet og Arbeiderpartiet som uansvarlige.

Når det gjelder bruk av fellesskapets midler, mener jeg at regjeringspartiene ikke burde snakke så høyt. Jeg vil minne om den enorme sprekken i pass- og ID-prosjektet, som Stortinget ble informert om først i vår. Totalkostnaden har økt fra 218 mill. kr, som tidligere var estimert, til hele 596 mill. kr fram til 2020, noe som nærmer seg en tredobling.

Jeg vil understreke at kostnadene med passutstedelse ikke forsvinner selv om de ikke står i statsbudsjettet. Det kommer til å være privatpersoner og næringslivet som tar disse kostnadene. Er statsråden fornøyd med at kostnadene med passutstedelse nå blir forskjøvet – fra staten og over på privatpersoner og næringsliv?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det har alltid vært slik at passgebyret skal dekke det som er statens utgifter med det. Det er derfor det er slik at hvis vi sparer penger på pass, er ikke det penger som vi i Justis- og beredskapsdepartementet kan bruke på noe annet. Dette skal utjevnes mot passgebyret. Men vi har uansett et ansvar for å sørge for at kostnadene er lavest mulig. Det ansvaret føler jeg at vi skal ta hånd om.

Jeg synes at de overskridelsene og forsinkelsene som har kommet, i seg selv er uheldige, men det viser også noe av kompleksiteten i de nye passene som vi nå snakker om – altså de nye passene, ikke de passene som vi fikk skrevet ut i gamle dager.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Passtrukturen er noe som folk bryr seg om. Det er noe alle trenger – alle trenger å besøke et passkontor opptil flere ganger i løpet av livet.

Regjeringen har lagt ned en hel rekke lensmannskontor. Stortinget har vedtatt at de gjenværende lensmannskontorene skal styrkes, ikke svekkes. Passutstedelsesfunksjonen er en viktig funksjon ved en rekke lokale lensmannskontor. Hvis man legger ned den, vil jeg si at det er en svekking av kontorets oppgaver. Kan ministeren være enig i at det er en svekking – ikke en styrking – av gjenværende lensmannskontor regjeringen nå foretar ved å fjerne passutstedelsesfunksjonen mange steder?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det viktige må være at vi styrker samfunnssikkerheten. Dette er en plan og et tiltak som skal styrke samfunnssikkerheten, slik at vi rett og slett vet hvem som er i Norge, og at vi vet at de som legitimerer seg, gjør det på en korrekt måte.

Så er det viktig å skille dette helt fra den debatten vi har om lensmannskontorer, som vi har en annen plan og en annen motivering for. Helt uavhengig av hvor mange lensmannskontorer vi hadde hatt i Norge – om vi hadde opprettet flere eller ikke hadde lagt ned noen – hadde vi vært nødt til å ta samfunnssikkerhetsspørsmålet knyttet til norske pass på alvor. Det synes jeg at også Senterpartiet burde gjøre.

Petter Eide (SV) []: Dette er ikke et veldig kritisk spørsmål, for en gangs skyld. Det er mer et spørsmål som gir statsråden anledning til en utdyping.

Statsråden legger veldig vekt på kravene til kvalitet og samfunnssikkerhet rundt opplegget for passutskriving, og det har jeg veldig sans for og respekt for. Det må være tungtveiende. Så er spørsmålet: Er det slik at kravene til samfunnssikkerhet og kvalitet står i veien for en sterkt desentralisert struktur? Det er langt på vei det vi diskuterer i dag. Og er det sånn at statsråden mener at kravene til samfunnssikkerhet og kvalitet gjør at vi er nødt til å ha færre steder i landet hvor man kan utstede pass?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: De nye passene lages ved et biometrisk system som gjør at passet og personen passet representerer, henger sammen. Det å utstede sånne pass krever en helt egen kompetanse, det krever et helt eget saksbehandlingssystem, og det krever også en veldig god beskyttelse av det saksbehandlingssystemet som er. Politidirektoratet sier at for å være god nok til å gjøre dette bør man utstede minst 1 000 pass, og kanskje ett sted bør utstede mellom 3 000 og 4 000 pass i året for å ha et miljø som er kvalitativt godt nok for dette. Det er nok sånn som med veldig mange andre ting her i samfunnet, om man snakker om medisin eller samfunnssikkerhet, at det å gjøre en ting ofte faktisk er noe som gjør at man blir god, og bedre, i dette.

Jeg har ikke satt meg ned og sagt hvor mange pass det er naturlig at en saksbehandler utsteder, men dette er anbefalingen vi har fått på faglig grunnlag fra Politidirektoratet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet er oppteke av tenester nær folk, det er det vel ingen tvil om. Nokre i salen her og i regjeringa prøver å bagatellisere betydninga av å leggje ned passutferdingar, og no skal halvparten av kontora i landet leggjast ned. Konsekvensane kan verte store både for privatpersonar og – ikkje minst – for næringslivet. For dei som har lang reiseveg, medfører det store kostnader og mykje tidsbruk.

I heimkommunen min, Vestnes, mistar vi òg passkontoret. Det ligg midt mellom Ålesund og Molde kommune, og er ofte eit avlastingskontor for begge plassane. Vi ser at det er lange ventekøar både i Ålesund og i Molde. Vi har viktige maritime skipsverft som Vard Langsten, Aas Mek. Verkstad, Salthammer og Solstrand – det er eit utruleg sterkt næringsliv, og det er mange som er avhengige av dei tenestene som lensmannskontoret yter kvar dag. No vert det lang veg, og det vert kostbart.

Å vere nær befolkninga er viktig. Regjeringa legg nok ein gong opp til at folk i distrikta skal få store avstandar til tenester. Regjeringspartia forsøkjer å halde diskusjonen om pass separert frå diskusjonen om politireforma. Men avgjerda om kvar det skal vere passkontor, svekkjer fleire av dei attverande lensmannskontora. Om ein kuttar i endå fleire tenester i desse, vert det færre folk på dei attverande lensmannskontora enn Stortinget har bestemt at det skal vere. Ein legg altså opp til ei svekking av dagens lensmannskontor.

Då ønskjer eg berre å seie at Stortinget i fjor gjorde eit vedtak som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Det meiner vi i Senterpartiet at vi ikkje gjer. Senterpartiet vil styrkje dei attverande lensmannskontora og ikkje svekkje dei. Vi vil ha passtenester nær folk, og vi meiner at regjeringspartia ikkje har hatt ein god nok prosess med omsyn til kvifor desse passkontora må leggjast ned. Vi i Senterpartiet meiner at saka bør behandlast i Stortinget og verte ei sak her om litt.

Siv Mossleth (Sp) []: I Finnmark og Nordland vil bare 71 pst. og 75 pst. av befolkningen nå et passkontor innenfor 45 minutters kjøretid om reduksjonen av kontorer blir vedtatt. Politidirektoratets faglige tilråding er 45 minutters kjøretid. Situasjonen i Finnmark og Nordland gir en betydelig lavere andel enn i resten av landet. I Oslo når 100 pst. av befolkningen et passkontor innen det er gått 45 minutter, i Sør-Vest politidistrikt 94 pst. og i Sør-Øst politidistrikt 92 pst. Det er kanskje godt nok for regjeringa?

For Nordlands del vil det å flytte passutsendelsen fra Ørnes lensmannskontor til Bodø føre til en uholdbar situasjon for innbyggerne i Ytre Salten. Det er en klar forringelse av den servicen som i dag tilbys innbyggerne i kommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål. For eksempel vil barnefamilier som må sørge for fornyelse av pass hvert andre år, få lang vei.

Jeg kan komme med et eksempel. Reisetida fra kommunesenteret i Rødøy til Bodø er to og en halv time med hurtigbåt, med én avgang i døgnet. Total reisetid er ti timer. Fra andre Rødøy-kretser vil det være inntil seks timer total reisetid. Med bil må en regne minst seks timer reisetid. I tillegg er det kostnadskrevende: En familie på fire må betale 1 800 kr for å komme seg til og fra Bodø–Rødøy med hurtigbåt.

Det er også en forventning om gode samarbeidsrelasjoner mellom lensmannskontor og de tre kommunene, og det er underskrevet samarbeidsavtaler. Når passutsendelsen svekkes, reduseres kontakten med publikum betydelig.

Det er ikke satt spørsmålstegn ved kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort ved Ørnes lensmannskontor. De sender ut rundt 1 000 pass og har gode muligheter til å holde kvaliteten på arbeidet oppe, så både kommunen og jeg stiller oss uforstående til at et kontor som dette skal legges ned.

Vi har i dag en mulighet til å gjøre det som kommunene i Ytre Salten lensmannsdistrikt ber oss om, nemlig å reversere denne beslutningen og opprettholde det tilbudet for passutsending på Ørnes som er i dag. Jeg vil oppfordre alle til å stemme for forslag nr. 2. Da får kanskje Nordland ørlite bedre statistikk.

Guro Angell Gimse (H) []: Spørsmålet om lokalisering av passkontor er vanskelig, og det er vanskelig å gjøre alle til lags. Denne gangen har to viktige hensyn blitt veid mot hverandre. Det er tilgjengelighet for publikum og sikkerhet. Resultatet ble som kjent 78 passkontor.

Norske pass er attraktive dokument og kan brukes til alt fra svindel, trygdemisbruk og ID-tyveri til alvorlig organisert kriminalitet og terrorisme. Riksrevisjonen har også, som kjent, kritisert måten norske pass utstedes på, bl.a. at én saksbehandler alene kan utstede pass, uten ordentlig kvalitetssikring. Kravene fra FNs organisasjon for sivil luftfart imøtekommes heller ikke i dag. Opposisjonen peker kun på at regjeringen ikke opprettholder passkontor, men de problematiserer overhodet ikke at det også er et hensyn til sikkerhet som vi må forholde oss til.

Det finnes flere passkontor i Norge som utsteder rundt 200 pass i året, dvs. 0,03 årsverk. Politidirektoratets faglige anbefaling for å oppnå de kravene til kvalitet som stilles, er at hvert passkontor bør utstede mellom 4 000 og 5 000 pass årlig. Vi kan ikke fullstendig overse de faglige anbefalingene vi får.

Til slutt vil jeg gjerne vise til at regjeringens løsninger ikke bare er å redusere antallet passkontor. Som justisministeren redegjorde for i sted, har vi landet på gode kompromisser, bl.a. at vi ønsker å legge til rette for mobile løsninger som kan kjøre i områdene til dem som har lengst reisevei. Dette synes jeg er gode kompromisser. Jeg er svært fornøyd med balansen mellom sikkerhet og tilgjengelighet. Opposisjonen vektlegger kun hensynet til tilgjengelighet. Det er kanskje en opposisjons privilegium å lukke øynene for de mer upopulære realitetene, men det mest ansvarlige hadde uansett vært i alle fall å kommentere de utfordringene som er rundt sikkerhet og utstedelse av pass.

Jeg velger å leve godt med dette resultatet og tenker at det antakeligvis ville vært ganske likt hvis det var opposisjonspartiene som måtte ta beslutningen. Til slutt vil jeg minne om at det er bare hvert tiende år at vi må ha pass.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Utstedelse av pass berører folks hverdag. Hvert eneste år er det hundretusenvis av nordmenn som skal få utstedt nytt pass. Bare på Romerike alene, der jeg bor, blir det utstedt langt over 40 000 pass hvert eneste år.

Når partier i denne salen sier at Senterpartiet ved en rekke anledninger retter søkelyset mot sentralisering, er det helt riktig. Vi gjør det. Det er fordi nærmere halvparten av passkontorene i Norge blir lagt ned. En har fra før lagt ned en rekke velfungerende lensmannskontorer. En ser sentraliseringen på område etter område.

Det må kunne gå an å sette spørsmålstegn ved hva som er regjeringens ambisjon for de gjenværende lensmannskontorene i Norge, når Stortinget har sagt at alle de gjenværende lensmannskontorene etter politireformen skal styrkes. Hva betyr det for regjeringen? Når justisministeren og representanter for regjeringspartiene går opp her og sier: Vi kan ikke ha utstedelse av pass på alle disse lensmannskontorene, for vi må objektsikre dersom det skal utstedes pass, det må være trygt dersom en skal utstede pass. Skal det ikke være trygt på de andre lensmannskontorene? Der sitter det etterforskere og forebyggere, og der møter folk opp med de mest alvorlige tingene i hverdagen sin. Skal det ikke være trygt på de lensmannskontorene som er igjen etter reformen? Etter en massiv sentralisering var poenget nettopp at de gjenværende lensmannskontorene skulle styrkes. Passutstedelse er en viktig del av det.

Når det gjelder sikkerhet: Hva er det som er mest sikkert? Nettopp den lokale tilhørigheten er en viktig del av sikkerheten når det kommer noen og skal få utstedt pass ved et lokalt lensmannskontor. Der sitter det forebyggere med kunnskap. Der sitter det etterforskere med kunnskap. Der sitter det folk som har oversikt over behandlingen av både straffesaker og sivile saker, og som kan finne ut om det er noe muffens, og om en kanskje ikke bør utstede det passet. Det gir en mye større trygghet enn om alle pass skal utstedes på samlebånd i gedigne passkontor, slik en legger opp til på Romerike i dag, der all passutstedelse skal legges til Lillestrøm.

Det en ser ved lensmannskontor som bl.a. på Lørenskog og i Nittedal, er at mange reiser dit fra Oslo for å få utstedt pass, fordi det er endeløse køer. Det skal en altså ikke få lov til i framtiden. I stedet skal en lage både trafikkaos og lange passkøer på Lillestrøm, med en tredobling av antall utstedelser. Det er særdeles uklok politikk, og jeg håper det blir stoppet her i salen.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vart hevda at ein ikkje må gjera alle saker til spørsmål om sentralisering. Men dette er sentralisering. Det er Stortinget si oppgåve å kjempa for gode tenester for folk i heile landet. Det oppsiktsvekkjande er at korkje Høgre eller Framstegspartiet i innstillinga, eller statsråden i innlegget sitt, med eitt ord omtalar situasjonen til folk i Noreg. Det verkar som ein har meir omtanke for byråkratane i POD, ein snakkar med kjærleg omtanke for dei, men ein nemner ikkje folk rundt om i Noreg med eit einaste ord.

Det vert sagt at det er 30 000 pass på avvegar. Har ein dokumentasjon på at desse er utferda ved små lensmannskontor? Sjølvsagt har ein ikkje det. Nemnde statsråden problemet med at pass vert sende som vanleg post heim til postkassene til folk? Nei, det vart ikkje nemnt.

Statsråden sa at dette handla om objektsikring. La meg ta ein konkret situasjon. Jæren lensmannskontor skal mista retten til å utferda pass. Det bur nær 60 000 innbyggjarar i området. Dei skal då reisa til Sandnes for å få utferda pass. Det vil gje nyttige bidrag til bompengeringen, men det vil generera meir trafikk. Så seier statsråden at det skal vera høgare sikkerheit der ein utferdar pass. Er det sånn at ved politistasjonane i Eigersund og Sandnes skal det vera høgare sikkerheitsnivå på grunn av utferdinga av pass enn det skal vera på Jæren lensmannskontor? Det synest eg faktisk eg fortener at statsråden svarar på, for det var det han reelt sett sa i innlegget sitt.

Så vart det frå Høgre hevda at ein skal jo berre ha pass kvart tiande år. Då spør eg: Snakkar dei ikkje med folk? Vaksne skal ha pass kvart tiande år, men når det gjeld ungar, skal nokre ha pass kvart anna år, nokre skal ha kvart tredje år, og nokre skal ha kvart femte år. Har ein tre–fire ungar, er ikkje utferdinga av pass synkronisert. Ein skal jamt og trutt ha nytt pass. Då skal ein reisa, betala for reisa og ta fri frå jobben for å gjera dette. Det er ei direkte overflytting av kostnader frå staten til næringsliv og til privatpersonar.

I eit tidlegare innlegg vart det òg hevda at dette ville ha skjedd same kven som sat i regjering. Eg trur dei fleste er ganske trygge på at med Senterpartiet i regjering ville det ikkje ha kome ei lang liste over passkontor i distrikta som ein skulle leggja ned. Det ville iallfall vore ei ærleg grunngjeving dersom ein skulle leggja ned nokre passkontor. Men den argumentasjonen me får i dag, er ikkje truverdig og tek ikkje omsyn til vanlege folk og deira kvardag. Det er oppsiktsvekkjande frå eit parti som tidlegare omtala seg sjølv som partiet for folk flest.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg må kutte litt ned her, for alle har jo sagt omtrent det samme som jeg skulle si. Men jeg skal konsentrere meg litt om Finnmark, for jeg vet at statsråden kjenner godt til det fylket.

I Finnmark videreføres og etableres det kontor i Alta, Hammerfest, Kirkenes, Porsanger, Tana og Vadsø. Kontorene i Båtsfjord, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Nordkapp og Måsøy avvikles. Folk i Finnmark kjemper for at man skal ha politiet på plass, men spør seg: Hvorfor kan man ikke beholde passkontorer der det er etablert slike kontorer – dette for å styrke politikontorene?

Problemene for oss som bor i Finnmark, er at det er enorme avstander og mye dårlig vær. Jeg skal ta et lite eksempel: Fra Båtsfjord til Tana er det snakk om ca. 110 km hver vei. De av dere som har vært i Finnmark om vinteren, kjenner til at Båtsfjordfjellet ofte er stengt, og da skjønner man at en tur over fjellet kan ta lang tid. Båtsfjord har brukbart med næringsaktivitet, og det hender ofte at man har behov for et besøk på passkontoret. Nå går det verken trikk eller tog mellom Båtsfjord og Tana, derfor må dette som regel foregå med egen bil. For meg, må jeg si, virker dette å være unødvendig bruk av både tid og penger. En tur til Båtsfjord og Tana er på ca. to timer hver vei, og i realiteten går det én dag for å få seg et pass. Dette er ikke bra. Folk har problemer med å forstå hvorfor ikke lensmannskontorene også i framtiden kan gjøre slike jobber.

Så er det kanskje snakk om å få mobile passkontor. Det kan jo være noe å se på, men jeg synes det virker veldig skummelt – holdt jeg på å si – å få det til hvis man ikke kan få det til på et lensmannskontor i en av de kommunene der man nå skal legge dette ned.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden nok en gang sitter i en debatt her i Stortinget uten å tegne seg på talerlisten for å svare på helt konkrete utfordringer som kommer fra opposisjonen.

I foregående sak, i justisdebatten, kom det en lang rekke utfordringer gjennom en flere timer lang debatt uten at statsråden valgte å ta ordet for å svare på noen av dem. Nå er det en ny sak som berører folk i Norge, om utstedelse av pass, der vi har helt velbegrunnede spørsmål om hvorfor en har gjort som en har gjort. For Stortinget har ikke blitt forelagt en sak sånn som Stortinget egentlig skulle – vi har bare blitt orientert kort gjennom en proposisjon fra regjeringen om helt andre ting.

Når det f.eks. gjelder feil og mangler, og de 30 000 passene som ble nevnt: Er det sånn at en i større grad har feil og mangler ved små kontor enn ved store kontor? Og til det som går på sikring av lensmannskontorene: Er det sånn at de lensmannskontorene som skal utstede pass i framtiden, skal få et høyere sikkerhetsnivå, at både de som jobber der, og også de som kommer til disse kontorene, skal få nyte større sikkerhet enn ved andre lensmannskontor? Hva med de lensmannskontorene som mister utstedelse av pass i dag – der det utstedes langt flere enn 4 000–5 000 pass? La oss ta Lørenskog, i mitt eget fylke og område: 7 000–8 000 pass blir årlig utstedt ved det kontoret, mange kommer også reisende til fra andre kommuner for å få utstedt pass. Der skal en altså legge ned passutstedelsen, og det blir ikke presentert et eneste saklig argument for hvorfor det skal skje.

Og til det siste, når en snakker om mobile løsninger: Hva er det som gjør at det skal bli mer sikkerhet og tryggere løsninger ved at en velger mobile løsninger i områder der det er lange avstander, i stedet for å satse på lensmannskontor, som Stortinget har sagt skal styrkes? Hva er det som gjør at disse lensmannskontorene ikke er gode og sikre nok til at en kan utstede pass der i framtiden, mens en skal utvikle mobile løsninger, som statsråden for øvrig har vært særdeles lite tydelig på hva egentlig er? Jeg håper virkelig vi kan få noen flere svar i løpet av denne debatten enn det som så langt har kommet.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg skal gjøre dette relativt kort – jeg har egentlig ikke registrert noen nye argumenter siden jeg sto her i en replikkordveksling

Det er de argumentene som jeg allerede har redegjort for, som gjelder. Men det kan være nyttig å trekke opp en liten distinksjon, og det er at vi godt kan skille mellom gårsdagens pass og framtidens pass. Det er derfor det er så vanskelig å se seg i bakspeilet – se tilbake på gamle dager og gammeldags struktur – når vi nå skal lage de nye passene, som skal være sikrere.

Når det gjelder de 30 000 passene som er på avveier: Poenget med nye, sikrere pass handler ikke om det er små eller store kontorer som har skrevet dem ut; poenget er at med neste generasjons pass skal det være umulig å bruke de 30 000 passene som er på avveier. For å få det til trenger man et helt annet saksbehandlingssystem.

Sikringen av passutstedere handler for så vidt ikke om å sikre personen som sitter der; det handler om å sikre et saksbehandlingssystem og passet i seg selv. Vi har jo hatt noen objektsikringsdebatter som noen sier handler om betong. Her handler det ikke så mye om betong; her handler det om å sikre et system, og om å sørge for at saksbehandlingen er forsvarlig. Og selv om jeg nå prøver å insistere på at vi ser inn i framtiden, har altså Riksrevisjonen rettet kritikk mot oss. Dersom en ikke tar den kritikken på alvor, regner jeg med at det blir en ny høring i Stortinget hvor jeg må sitte og svare for sikringen av passkontorene i framtiden. Det mener jeg ville vært uforsvarlig. Jeg mener at nå er det på tide at vi tar samfunnssikkerhet på alvor og legger det som en premiss i bunnen. Det er de samme argumentene som har ligget der hele tiden, det er ikke noen nye argumenter – i hvert fall ikke som jeg har hørt komme fram i denne salen.

Lene Vågslid (A) []: Eg hadde ikkje tenkt å bidra til å forlengje debatten, men eg finn behov for å referere det vedtaket me gjorde i juni 2018. Dersom eg ikkje hugsar feil, var det, kanskje, Kristeleg Folkeparti som tok initiativ til det vedtaket, men det lyder i alle fall slik:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste passkontor, slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslutning knyttet til struktur og antall utstedelsessteder for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstiller internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratets forslag.»

Eg meiner at me gjennom debatten og gjennom innstillinga og merknadene frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet tydeleg får fram at ICAO, dei internasjonale krava, ikkje er til hinder for å ha ein struktur som hadde fylgt opp det vedtaket me gjorde. Så eg meiner at ein gjennom å gå for det forslaget som regjeringa no gjer, ikkje fylgjer opp det vedtaket Stortinget gjorde den 15. juni 2018.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for at justisministeren omsider kom opp og forsøkte å klargjøre hva som ligger i hans begrunnelse.

Til dette som går på saksbehandlingssystemet og sikkerhet rundt saksbehandlingssystemet: Det er jo ikke slik at hvert enkelt passkontor har sitt eget saksbehandlingssystem. Det må jo være et felles saksbehandlingssystem som er sikret gjennom det. Så skal passutstedelse skje på eksisterende lensmannskontor. Det vi foreslår, er at der vi i dag har lensmannskontor og politistasjoner, skal en også ha mulighet til å ha passutstedelse. Det er høyt kompetente folk som jobber på disse kontorene, og jeg må si at det er en grov nedvurdering av de politiansatte som er der i dag. Men det er klart at det innebærer noen endringer for framtiden, det innebærer at en må satse på de lokale lensmannskontorene, få inn de nye passboksene, få inn tilpasninger av lokaler og satse på de ansatte som bor der. Det ønsker vi.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden etterlyste nye momenter. Nordland, som har bare 75 pst. av befolkningen innenfor de anbefalte 45 minuttene til et passkontor, tenker jeg står i en spesiell stilling når det gjelder å ta vare på de få kontorene som er igjen. Egentlig skulle det vært utredet hvor i spesielt Nordland og Finnmark man skulle opprette nye kontor for på en måte å nærme seg gjennomsnittet i Norge, og for å nærme seg anbefalingen fra Politidirektoratet.

Statsråden nevnte selv at 1 000 pass var en slags grense for når kvaliteten kunne holdes oppe. På Ørnes blir det utstedt 1 000 pass. Jeg lurer på om statsråden er klar over det, og i så fall hvorfor det likevel foreslås lagt ned, når situasjonen for befolkningen i fylket og i distriktet er så mye dårligere enn i resten av landet, og i tillegg er grensen som statsråden selv nevner, på 1 000 pass. Det henger ikke på greip.

Denne sikkerhetsargumentasjonen henger heller ikke på greip. Selvfølgelig er det viktig at systemene er sikre, men det har ikke nødvendigvis noe med antallet kontor å gjøre, det har å gjøre med helt annen grunnleggende sikring. Helse Sør-Øst, som så langt er det mest kjente problemet, har jo hatt svært store sikkerhetsutfordringer, til tross for at det er et stort system og et sentralisert system. Så dette er vikarierende moment for å sentralisere Norge.

Jeg ber statsråden spesielt se om det ikke er kommet nye moment for kontoret på Ørnes. Det er helt meningsløst å legge det ned, i et fylke hvor dekningen er så dårlig, og passkontoret faktisk er innenfor den grensen som statsråden selv mener er forsvarlig.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er interessant å høyre på debatten og argumenta som kjem her no, og det kan godt hende at ein snakkar til døve øyre, og at ein ikkje er einig. Men det forbausar meg veldig at Høgre og Framstegspartiet, som hevdar å skulle vere næringsparti, ikkje tek høgde for dei behova som ligg der ute. Næringslivet er avhengig av at det skjer ting straks. Vi ser dei store passkontora rundt om som har vore nemnde her, bl.a. Ålesund – dei har ventetid på opptil tre veker. Det er ikkje tid til å vente på det, difor er det utruleg viktig at tenesta vert lagd slik at folk kan få kome til straks og kjapt. Det er faktisk slik at mange av dei passkontora som skal leggjast ned no, i dag får besøk frå nabobygda, nabokommunar og store passkontor fordi ein må ha pass hurtig og på dagen. Så det forundrar meg mykje at regjeringa er veldig oppteken av å skulle leggje ned, og eg er bekymra for at dei lensmannskontora som no er att, vil verte plukka frå oppgåve etter oppgåve. Ting må sjåast i samanheng, det er heilt nødvendig. Vi må kunne ta høgde for at når ein plukkar vekk denne passutferdinga, så kjem det neste, at dei manglar ressursar i byane, og så vert det flytta stillingar frå distrikta. Vil då ministeren og regjeringa begynne ein ny runde og leggje ned endå fleire lensmannskontor, som Stortinget nyleg har vedteke skal bestå? Kva for oppgåver skal vere i dei lensmannskontora som er att? Stortinget har vore veldig tydeleg på éin ting, og det er å sørgje for ei reell styrking av dei lensmannskontora som står att etter gjennomføringa av politireforma. Då meiner eg at ministeren og regjeringa må ta det på alvor og lytte til befolkninga og næringslivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel