Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at
taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kari Henriksen (A) [17:43:43 ] (ordfører for saken): Takk
til forslagsstillerne for å ha reist nok et forslag om arkiv. Jeg
vil også takke komiteen for et godt samarbeid om saken, som riktignok
ikke har vært av de største, men likevel har vi hatt et greit samarbeid.
Arkivene våre
ivaretar en viktig oppgave i samfunnet vårt, og det har jeg hele
komiteen med meg i å mene. De er ikke bare vår felles hukommelse
om vår fortid og nåtid, men en vesentlig del av å kunne leve i et
velfungerende demokrati. Selv tok jeg initiativ til en interpellasjonsdebatt
den 16. oktober i år, der forhold som åpenhet, rutiner og større
likhet i statens arkivpraksis var tema. Det var initiert av bl.a.
en svært kritisk rapport fra Riksrevisjonen. Kommunal- og moderniseringsministeren
pekte der på at arkivloven ikke gjelder for private og interkommunale
samarbeidsstrukturer, og det er ganske alvorlig. Jeg regner med
at dette er forhold som Riksrevisjonen har merket seg, og jeg kan
love at Arbeiderpartiet på Stortinget i hvert fall vil følge opp
dette. Jeg regner også med at Arkivforbundet har merket seg den
interpellasjonsdebatten og vil være vaktbikkje på dette området,
for de var spesielt opptatt av det. Også i et demokratisk lys er
det en bekymring at mange arkiv ikke omfattes av arkivloven.
Arkivene og god
arkivpraksis er en hjørnesten for innbyggerne i et demokrati. Det
å ha god dokumentasjon på hvorvidt forvaltningen ivaretar rettigheter
og plikter når det gjelder tjenester til enkeltpersoner, er nødvendig
– for den enkelte og for demokratiet. Har en f.eks. fått feil tiltak
i barnevernet eller på sykehjemmet, er det avgjørende for tilliten
til staten at nødvendig informasjon foreligger i arkivet, slik at
hver og en er sikret at de får de tjenester politikerne har bestemt
de skal ha.
Jeg skal si noe
kort om Arbeiderpartiets stilling til forslaget og saken fra Senterpartiet.
Arbeiderpartiet mener det viktigste arbeidet nå er å få utviklet
gode arkivrutiner, og at de funn som Riksrevisjonen gjorde, raskt blir
fulgt opp fra departementet. I tillegg ønsker vi å avvente Arkivlovutvalgets
rapport og erfaringene med Pilot Agder fra Kristiansand, som så
langt viser gode resultater.
Marianne Haukland (H) [17:46:38 ] : Arkivene har svært mange
viktige oppgaver i samfunnet vårt. Arkivene er vår kollektive hukommelse.
De huser vår moderne kulturarv og legger grunnlaget for framtidens historieskriving.
De bør være så nøyaktige så mulig, og arkivene forvaltes i dag av
arkivarer som har en uerstattelig kompetanse på dette.
Arkivverkets
samfunnsoppgave er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning
og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg
av samfunnets arkiver. Innenfor samfunnsoppdraget og målene for
virksomheten har Arkivverket fullmakter til disponering av statlige
budsjettmidler og fullmakt til å opprette og endre stillinger.
Vi ønsker å vise
til at Arkivverkets rammer og fullmakter fastsettes i departementets
instruks, som økonomi- og virksomhetsstyring i Arkivverket og de
årlige tildelingsbrev fra departementet til Arkivverket. I instruksen
blir Riksarkivaren pålagt ansvar og gitt fullmakter. Jeg ønsker
å presisere at Kulturdepartementets vurdering er at Arkivverket
ivaretar fullmaktene innenfor de rammene som er gitt, og at statsråden
uttaler at hun har tillit til Riksarkivarens praktisering av fullmaktene,
også når det gjelder spørsmålet om roller, funksjoner og budsjettansvar
for mellomledere i etaten.
For Høyre er
det viktig å få fram at arkivsektoren har behov for modernisering.
Derfor ønsker vi å avvente en videre konkludering til Arkivlovutvalget
har fått lagt fram sitt arbeid 1. mars, der man også skal se på
om Arkivverket har en hensiktsmessig organisering og ansvarsfordeling
for å kunne håndtere dagens og morgendagens behov.
Jeg synes det
er forunderlig at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
legger inn et kutt til Arkivverket på 33,9 mill. kr. Der de sier
at de skal styrke førstelinjen i arkivene, kommer de altså bare
med kutt.
Arkiv er et viktig
område for meg. Derfor er jeg glad for at Arkivverket denne måneden
lanserte sin digitale plattform, og at staten gjennom Arkivverket
er med på å bidra så stort inn med å skape en ny, felles digital
plattform for arkiv i Norge. Jeg synes det er riktig, viktig og framtidsrettet,
og det mener jeg at partienes politikk på dette området også burde
være.
Videre tar jeg
oppfordringen fra Kari Henriksen om den interpellasjonen vi hadde
tidligere i høst, der bl.a. Riksrevisjonens rapport kom opp.
Arkiv kommer
til å være et viktig område for komiteen å jobbe videre med framover,
og det skal Høyre også være med på, men vi kommer ikke til å støtte
dette representantforslaget.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:49:59 ] : Arkivverket har et viktig
samfunnsoppdrag. Arkivlovens formål er å sikre at arkiver som har
betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder
rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare
på og gjort tilgjengelige for ettertiden.
Senterpartiet
har vært skeptiske til omorganiseringsprosessen i Arkivverket helt
siden dens igangsettelse. Vår hovedbekymring har gått ut på at omorganiseringen
vil føre til en nedbygging av historiefaglig kompetanse i statsarkivene,
at statsarkivene blir svekket slik at de ikke lenger kan gjennomføre
Arkivverkets ansvar om å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle
arkiv som er avlevert til eller deponert hos dem.
Jeg vil vise
til høringsinnspillet fra Den norske historiske forening, HIFO.
De skriver følgende:
«De enkelte statsarkivene må sikres
en forutsigbar rekruttering for å videreføre nødvendig kompetanse.
Hvis dette ikke sikres, vil kunnskap om selve innholdet i arkivene
forsvinne, og vi kan risikere at ingen, eller svært få, har kompetanse
til å forstå og tolke arkivmateriale som finnes ved de enkelte arkivinstitusjonene.
Det er nødvendig med kompetanse på eldre historie, eldre skrift
og kjennskap til arkivene som er lokalisert på det enkelte statsarkiv. Hvis
dette ikke sikres nå, er det tvilsomt om det overhodet vil være
mulig å erstatte denne kompetansen på et senere tidspunkt.»
Jeg viser også
til Forskerforbundets innspill til komiteen, som støtter forslaget
fra Senterpartiet. Forskerforbundet mener beskrivelsen av nåsituasjonen
ved statsarkivene er korrekt. De understreker også viktigheten av «at
fagmiljø ikke raseres eller utarmes ved en omorganisering og eventuell
overføring av arbeidsoppgaver til andre nivå og institusjoner».
Senterpartiet
er enig med både Forskerforbundet og Den norske historiske forening
i at den kunnskap og kompetanse som finnes ved statsarkivene, må
ivaretas.
Stortinget har
fått forsikringer fra tidligere kulturminister Hofstad Helleland
om at statsarkivene skal ha egen statsarkivar, og at de skal fortsette
å være ledere for det enkelte statsarkiv. Men det viser seg at omorganiseringen
i realiteten har fratatt de regionale statsarkivene myndighet og
stedlig ledelse, til tross for disse forsikringene.
Omorganiseringen
av Arkivverket er ikke et internt anliggende, og derfor er jeg uenig
med dagens kulturminister når hun i sitt svarbrev til komiteen skriver
at å gå inn i omorganiseringsprosessen blir som «å overprøve etaten».
Det handler ikke om å overprøve etaten, men om å sikre god arkivpolitikk.
For ett år siden
støttet Venstre Senterpartiet da vi fremmet forslag om å sikre reell
styrking av statsarkivene med statsarkivar som stedlig, geografisk
leder og sikre statsarkivenes regionale kompetanse og publikumstjenester.
Det kan dessverre se ut som om Venstre har snudd kappa etter vinden
nå som de har gått inn i regjering.
Jeg tar opp forslagene
fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:53:12 ] : Arkivene er vår felles
hukommelse. God praksis i arkivene er avgjørende for demokratiet
vårt – det at offentlige vedtak og myndighetenes maktbruk dokumenteres
og arkiveres slik at det kan etterprøves og undersøkes i ettertid. Vi
har mange eksempler omtalt i media på hvor viktig det er.
Nå står vi i
en ganske grunnleggende digitalisering av arkivene våre og måten
vi arkiverer på. Det er helt naturlig, for nå foregår saksbehandling
i stor grad digitalt. Det har vist seg å være en stor utfordring,
men det er viktig for framtiden, og egentlig nåtiden, fordi nåtiden
allerede er digital.
Arbeidet med
digitalisering må ha en realistisk framdriftsplan, og den kan ikke
forsinkes. Det haster å få på plass riktige strukturer og ikke minst
god, sterk kompetanse. Dette gjelder vedtak som nå fattes rundt
omkring i kommunene i landet, og det må vi sørge for følger en god
praksis.
Vi er også midt
i en stor prosess med kommune- og fylkessammenslåinger. Det tar
mye tid og ressurser rundt om i kommuner og fylker. I tillegg er
Arkivlovutvalget også midt i en prosess med utredningsarbeid på akkurat
dette feltet.
Derfor vil SV
vise til de merknadene vi har i innstillingen. Det skjer mye nå.
Omstilling er nødvendig, og vi i SV vil i alle fall si klart og
tydelig her – for alle andre som også følger med på disse prosessene
– at vi også følger dem tett og ønsker å sørge for at det er økonomiske
ressurser for få arbeidet i mål på en god måte, og at digitaliseringen
kan skride framover så man får den riktige kompetansen og de strukturene
som er nødvendige.
Statsråd Trine Skei Grande [17:55:48 ] : Jeg vil begynne med
å slutte meg til alle som har påpekt hvor viktig arkivene er for
både demokratiet og historien vår og som vår felles hukommelse.
Jeg har bare lyst til kort å gå igjennom de forslagene som ligger
foran oss.
De to første
forslagene berører spørsmål om Stortingets og Kulturdepartementets
styring av Arkivverket. Mitt utgangspunkt er at departementet skal
styre kulturvirksomhetene på et overordnet nivå. For å få til det må
styringen være basert på tillit. Det er mange her i salen som har
snakket om tillitsreformer. Dette er en tillitsreform. Noen ganger
kan det være behov for å styre virksomheter mer i detalj, men det
er ikke tilfelle når det gjelder Arkivverkets indre organisering
og indre delegering av fullmakter.
Det tredje forslaget
vil legge bånd på departementets oppfølging av Arkivlovutvalgets
utredning. Arkivverket har et viktig og omfattende samfunnsoppdrag. Arkivverket
skal bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning, sikre og bevare
tilgjengeliggjøring av et bredt og allsidig utvalg av samfunnets
arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige
standarder, retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid.
Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet
og bidra til utvikling og styring av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon
har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og
formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiver. Direktøren
for Arkivverket har ansvar for at virksomheten drives effektivt
og i samsvar med samfunnsoppdraget.
For å håndtere
utfordringer som bl.a. de digitale arkivene skaper, var det nødvendig
å igangsette en omstilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse
og intern organisering. Den omstillingen startet i 2015 og vil pågå til
2020. En evaluering av omstillingen bør derfor ikke gjennomføres
før etter 2020.
Komitéflertallet
har vist til at jeg i mitt brev til komiteen opplyser at jeg tar
sikte på å be Arkivverket om å gjennomføre en evaluering i perioden
2021–2022. Jeg er glad for at komitéflertallet ikke støtter forslaget
om å be regjeringa evaluere det før reformen er gjennomført. Direktøren
for Arkivverket har det overordnede ansvaret for styringen av virksomheten
og har fullmakt til å kunne ivareta dette ansvaret. Direktøren har
helt eller delvis delegert fullmakter internt i Arkivverket. Representantforslaget
om å be regjeringa sikre statsarkivarens rolle som leder for statsarkivene
med ansvar for budsjett, personell og kvalitet, vil være en overprøving
av direktørens praktisering av fullmaktene. Jeg merker meg derfor med
tilfredshet at komitéflertallet mener at en slik overprøving vil
innebære at mer makt legges til departementet, og jeg er opptatt
av å spre makt innen kulturområdet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:59:08 ] : Venstre støttet Senterpartiet
da vi i fjor fremmet et forslag om å sikre reell styrking av statsarkivene
med statsarkivar som både stedlig og geografisk leder, og å styrke
statsarkivenes regionale kompetanse og publikumstjenester. Jeg hører
at man nå snakker mye om å gi tillit, men hvorfor var dette viktig
for kulturministeren før, og ikke nå lenger?
Statsråd Trine Skei Grande [17:59:41 ] : Jeg mener at man som
politiker av og til får innsikt man ikke hadde i andre roller. Nå
har jeg rollen som kulturminister. Det har gjort at jeg har gått
inn i dette på en helt annen måte. Jeg har sett på hvor store utfordringer
arkivene våre står overfor når det gjelder digitalisering. Jeg tror
det kanskje er et av de virkelig store historiske skiftene, i hvert
fall på dette feltet. Da trenger man kompetanse for å kunne gjøre
det, og vi trenger rom og tillit til de ansatte for at de skal kunne
gjøre den typen omstilling. Man kan selvfølgelig drømme seg tilbake
til at kompetansen for framtida også kommer til å ligge i gotisk skrift,
og den må vi jo ha, men vi må også sørge for at vi får oppdatert
arkivene våre kompetansemessig, så de kan ta vare på det digitale.
Jeg kan bare håpe at det vil tilflyte Senterpartiet den samme kompetansen
som jeg har blitt til del gjennom en ny rolle, der jeg har sett
hvor viktige disse omstillingene faktisk er.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:00:36 ] : Takk for svaret. Jeg
ønsker å høre om ministeren kan bekrefte at det med stedlig ledelse
ikke er viktig for henne lenger, det at man har det rundt omkring?
Har hun helt endret mening om det? Gjelder det nå egentlig å sentralisere mest
mulig fordi det er det enkleste for digitaliseringen?
Statsråd Trine Skei Grande [18:01:02 ] : Det forslaget som
ligger her, er å snu det hele på hodet. Det er å flytte enda mer
makt inn i departementet. Det er å sørge for at jeg trekker inn
fullmakter som mine ansatte har. Jeg har tillit til lederne i mine
institusjoner. Det er derfor de har de stillingene. Den tilliten
syns jeg man skal ha respekt for at en leder i en institusjon skal
ha. Senest sist jeg var i debatt i salen, snakket Senterpartiet om
at det var viktig med en tillitsreform i offentlig sektor, ha troen
på dem som er ansatt, ha troen på at de kan gjennomføre også store
og tøffe omstillingsprosesser. Det er klart at Arkivverket skal
gjennom en stor og tøff omstillingsprosess. Det er ikke sikkert
alt blir rett. Da korrigerer vi det når den prosessen er over. Men
i prosessen må vi ha tillit til de ansatte, ikke samle mer makt
til departementet og sørge for at statsråden sitter og instruerer
hvor ansvaret skal ligge i en stor institusjon som dette. Det mener
jeg vi skal ha tillit til at lederne i våre institusjoner klarer
å gjøre.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [18:02:04 ] : Hvis man politisk mener
det er lurt med stedlig ledelse rundt omkring for å bevare kompetanse,
men får nye opplysninger som gjør at man trekker seg fra den politiske
holdningen, og blir mest opptatt av å skylde på tillit og sier det
blir så komplisert når de ansatte må håndtere det, glemmer man da
prinsippene som handler om det som er bra med stedlig ledelse?
Statsråd Trine Skei Grande [18:02:39 ] : Nei, tillit er ikke
et prinsipp man har glemt. Tillit er noe man skal styre etter også
innen det offentlige. Jeg mener at ved å samle enda flere fullmakter
hos statsråden sentraliserer man makt. Man delegerer ikke makt hvis
man sørger for at enda flere avgjørelser blir tatt i departementet
og ikke ute i institusjonene, som vi vil.
Det er helt riktig
– det er mulig Senterpartiet har som hovedformål til enhver tid
å bevare, også å bevare kompetanse. Utfordringen for Arkivverket
er at de må ha ny kompetanse. De må ha nye måter å jobbe på. De må
ha nye erfaringer inn, og det er den tøffe omstillingen de er i
nå. Det er en tøff omstilling, og da trenger de «backing» for å
stå i det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Kjersti Toppe (Sp) [18:03:43 ] : Arkivverket har eit viktig
samfunnsoppdrag med å sikra det kollektive minnet til samfunnet,
og i samband med arkivmeldinga slo Stortinget fast at statsarkiva
skal haldast oppe, at dei spelar ei sentral rolle i etablering av
dei nye integrerte løysingane, og at dei skulle styrkjast med nye
nasjonale oppgåver. Så sette Arkivverket i stand ei omorganisering
i 2016, og no føreslår vi at det må gjennomførast ei evaluering
av denne omorganiseringa innan 1. juli 2019, fordi vi meiner at
det er heilt nødvendig. Fleirtalet meiner at ei evaluering ikkje
kan koma før i 2021 eller 2022. Men da er jo heile poenget borte,
for da er omorganiseringa godt gjennomført, og det er inga moglegheit
til å justera kursen.
Det er ganske
spesielt å høyra på statsråden når ho viser til at vi må ha tillit,
og at vi ikkje må overprøva det dei vurderer ute i tenestene. Statsråden
stilte sjølv spørsmål til daverande kulturminister den 18. april
2017, om ikkje regjeringa skulle leggja fram omorganiseringa av Arkivverket
for Stortinget. Kvifor var det ikkje overstyring av etaten da, mens
det er overstyring no? Det heng ikkje saman. I så tilfelle har Venstre
vingla veldig i denne saka, og det synest eg er ubegripeleg.
Vi har fått gode
innspel frå Forskerforbundet, der dei viser til at det var ein protokoll
mellom Riksarkivaren og tenestemannsorganisasjonane om at dei var
lova ei slik evaluering av organisasjonsstrukturen. Det som skjer
ute i tenestene, har møtt stor motstand – ikkje berre frå Senterpartiet,
men faktisk frå dei som jobbar i statsarkiva. Det har vore stor
frustrasjon ute i tenestene.
Vi har dei tre
forslaga våre som vi meiner det hadde vore heilt på sin plass at
Stortinget slutta opp om i dag. Vi ber regjeringa «sikre statsarkivarenes
rolle og funksjon som ledere av statsarkivene med ansvar for budsjett,
personell og faglig kvalitet». Det er heilt i tråd med det Stortinget
har vore tydeleg på tidlegare, bl.a. i samband med arkivmeldinga.
Så er det også det siste forslaget om å «sikre det statlige ansvaret
for arkivfeltet med statsarkivene som viktigste regionale aktører
i samarbeid med andre offentlige og private arkiv».
Statsråd Trine Skei Grande [18:06:53 ] : Det er viktig at alle
arkiver blir riktig, og også komitéinnstillingas henvisninger. Øverst
på side 2 i innstillinga hevder representantene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti at kulturministeren har
en uttalelse om dilemmaer ved interkommunale samarbeid i en interpellasjonsdebatt
i Stortinget 16. oktober i år. Det riktige er at den uttalelsen
falt fra kommunal- og moderniseringsministeren.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.