Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ulf Leirstein (FrP) [15:59:31 ] (ordfører for saken): Fra
tid til annen er det nødvendig å tilpasse regelverket til den teknologiske
utviklingen. Biometrisk autentisering blir stadig mer vanlig som
adgangsnøkkel til datasystemer. Politiet har etter dagens regelverk
under visse omstendigheter hjemmel til å ta beslag i digitalt materiale
og anledning til å foreta kroppslig undersøkelse. Dette er viktige
verktøy for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. Vi vil
nok etter hvert se enda flere eksempler på at ting som tidligere
foregikk i den fysiske verden, i større og større grad overføres
til den digitale arena. Da mener jeg det er viktig at vi som lovgivere
er oss vårt ansvar bevisst og tilpasser lovene til de faktiske forhold.
Utviklingen har medført at det
er litt tilfeldigheter i hvilket lagringsmedium som er benyttet,
som avgjør om politiet i praksis kan ta beslag i materialet eller
ikke, jf. høyesterettsdommen fra 2016. Dette skaper muligheter for
kriminelle til å omgå regelverket for beslag, noe det er lite sannsynlig
at Stortinget så rekkevidden av da reglene om beslag ble vedtatt.
Det er den skjevheten i regelverket vi har muligheten til å rette
opp i dag, og jeg er glad for at vi har et klart flertall i denne
sal som er enig i regjeringens vurderinger i denne saken.
Innstillingen som legges fram,
er på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet. Arbeiderpartiet, komiteens mindretall, har i innstillingen
ønsket at disse lovendringene som regjeringen foreslår, skal utsettes
og vurderes i såkalt bredere sammenheng, og de viser da til den
gjennomgangen som foregår i departementet knyttet til straffeprosessloven. Det
er også et greit standpunkt å ha – slik jeg anser det som saksordfører
– men vi og et klart flertall ønsker å sørge for denne lovendringen
nå, når regjeringen har fremmet den, og å gi politiet dette verktøyet
som de ønsker. Så det er et bredt flertall bak innstillingen, som
altså i denne saken fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet.
Olemic Thommessen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Kari Henriksen (A) [16:01:45 ] : Takk til saksordføreren for
en god gjennomgang av saken.
Jeg vil bare på vegne av Arbeiderpartiet
si at grunnlaget for at vi stemmer mot, er nettopp det saksordføreren sa,
at vi ønsker at dette skal ses i sammenheng med det lovarbeidet
som faktisk er på gang i departementet.
Statsråd Per-Willy Amundsen [16:02:10 ] : Jeg er tilfreds med
at flertallet i justiskomiteen støtter regjeringens forslag til
lovendringer, som vil sikre politiet tilgang til datasystemer som
åpnes ved biometrisk autentisering, der datasystemet er gjenstand
for ransaking eller beslag.
Fra tid til annen oppstår spørsmålet
om hvorvidt politiet har adgang til å benytte ny teknologi i etterforskningen.
Lovgiveren kan ikke forutse den teknologiske utviklingen. Derfor
er det av og til nødvendig å tilpasse regelverket for å tette utilsiktede
hull. Forslaget regjeringen har lagt frem, er nettopp en slik tilpasning.
Lovendringene vil gi politiet adgang
til å pålegge enhver som har befatning med et datasystem som er
gjenstand for ransaking eller beslag, å åpne datasystemet med fingeravtrykk
eller andre metoder for biometrisk autentisering. Lovendringene
vil også gi politiet en klar hjemmel for å benytte tvang overfor
dem som ikke etterkommer et slikt pålegg om biometrisk autentisering. Straffeprosesslovens
krav om at pålegget og tvangen må være nødvendig og forholdsmessig,
vil naturligvis gjelde.
Lovendringene er nødvendige for
at politiet skal ha de nødvendige virkemidlene for effektivt å kunne
etterforske straffbare handlinger. Det blir mer og mer vanlig å
bruke fingeravtrykk, irisgjenkjenning eller andre metoder for biometrisk
autentisering for å låse opp mobiltelefoner eller andre datasystemer.
Innholdet i denne typen enheter kan utgjøre avgjørende bevis i straffesaker.
Derfor er det viktig at politiet sikres tilgang til datasystemer
som åpnes ved biometrisk autentisering, om nødvendig ved bruk av
tvang.
Lovendringene har sin bakgrunn
i en avgjørelse fra Høyesterett fra august 2016. Høyesterett kom
frem til at politiet i den konkrete saken ikke hadde hjemmel for
å bruke tvang overfor siktede for å få ham til å åpne mobiltelefonen
med fingeravtrykksautentisering. Regjeringens forslag til lovendringer
fikk i høringen støtte av et flertall av høringsinstansene. Et flertall
av høringsinstansene mener også at det haster med å få på plass
en lovhjemmel som foreslått.
Jeg har merket meg synspunktene
til komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, om at regjeringen
«bør avvente behandlingen av dette
lovforslaget til Stortinget får seg forelagt den varslede helhetlige
gjennomgangen av og forslag til endringer i straffeprosessloven
som forventes å komme til Stortinget om ikke lang tid».
Jeg er enig med disse medlemmene
i at det kan være utfordrende å få den totale oversikten over tvangsmiddellovgivningen
når det gjøres mindre endringer flere ganger, og at det er behov
for en helhetlig gjennomgang. En slik gjennomgang får vi med oppfølgingen
av straffeprosessutvalgets utredning om ny straffeprosesslov. Arbeidet
med ny straffeprosesslov vil imidlertid ta noe tid – men kanskje
ikke mer tid enn medlemmene fra Arbeiderpartiet ser for seg når
de antyder at behandlingen i Stortinget skal skje «om ikke lang
tid». Men det haster med å få på plass en tvangshjemmel for biometrisk
autentisering i situasjoner der et datasystem allerede er gjenstand
for ransaking eller beslag. Det er ikke tilfredsstillende å vente
på ikraftsetting av en ny straffeprosesslov.
Regjeringen vil legge til rette
for at politiet har de nødvendige virkemidlene for effektivt å kunne
etterforske straffbare handlinger, samtidig som tilstrekkelige hensyn
tas til borgernes vern mot inngrep. Jeg er glad for at vi allerede
nå kan legge frem dette forslaget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Vi ringer inn til votering for
sakene nr. 1–15.