Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 425 L (2016–2017), jf. Prop. 110 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [09:44:57]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova (mer effektive planprosesser, enklere saksbehandling og konsekvensutredninger) (Innst. 425 L (2016–2017), jf. Prop. 110 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Milde (H) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke hele komiteen for å ha bidratt til en god og ryddig innstilling, der det er enkelt å forholde seg til de ulike partienes standpunkter. Utgangspunktet for saken vi debatterer i dag, er Prop. 110 L for 2016–2017, som omhandler endringer i plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Dette er den foreløpig siste av mange endringsforslag fra regjeringen som vil gi kommunene enklere saksbehandling og bidra til mer effektive planprosesser.

Jeg tenkte å gå igjennom en del av endringene og hvordan de ulike partiene har lagt seg i merknader og forslag.

Det er bred enighet om en ny bestemmelse om å innføre krav til innmåling og dokumentasjon på infrastruktur i grunnen. Det er viktig at både planleggere og utbyggere har enkel tilgang til denne informasjonen, samtidig som vi må anerkjenne behovet som den enkelte anleggseier har for å beskytte noen av sine opplysninger. Flertallet av høringsinstansene anbefalte også et slikt krav. Hvilken type ledninger og annen infrastruktur som skal registreres, er av mer teknisk art og skal fastsettes i forskrift.

Det er også bred støtte til å innføre et obligatorisk krav til regionalt planforum gjennom å endre loven fra «bør» til «skal». Senterpartiet og SV har noen tilleggsforslag rundt hvem som skal inviteres, og om møtene skal være åpne.

Hensynssoner ble tatt inn i plan- og bygningsloven som et eget begrep i 2008. I lovforslaget foreslås det å ta inn en ny hensynssone for sikring av mineralressurser for en eventuell framtidig verdiskaping, noe som støttes av et flertall i komiteen.

Forslaget om å innføre tidsbestemt bruksendring som et nytt tiltak står en samlet komité bak. Endringen av ordlyden i plan- og bygningsloven fra at departementet «skal gi» forskrifter om hvilke tiltak som er unntatt krav om ansvarlig foretak og søknadsplikt, til at departementet «kan gi» slike forskrifter, støttes av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

En presisering av at fristen for rammetillatelse skal være tolv uker, mens fristen for endring av gitt tillatelse, herunder rammetillatelse, skal være tre uker, støttes av alle unntatt SV og Miljøpartiet De Grønne.

Det er flere forslag en samlet komité stiller seg bak, og som jeg ikke skal bruke mer tid på i dette innlegget. Det er noe uenighet rundt endringsforslag om konsekvensutredninger, som jeg vil redegjøre kort for.

Som oppfølging av et EU-direktiv innføres nå sanksjoner for brudd på reglene om konsekvensutredninger. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har et endringsforslag til lovteksten som angir at bruddet må være grovt uaktsomt og ikke bare uaktsomt. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne går imot forslaget om å forenkle reglene om krav til konsekvensutredning ved å flytte bestemmelsen fra lov til forskrift.

Stortinget har tidligere vedtatt at det skal stilles krav om konsekvensutredninger for torvuttak under 2 mill. kubikk eller på myrarealer under 1 500 dekar. Dette følges opp i proposisjonen ved at grensen for når torvuttak alltid skal konsekvensutredes, senkes fra 1 500 til 200 dekar. Senterpartiet har her et eget forslag om å senke grensen til 800 dekar.

Da har jeg vært igjennom de fleste forslagene og kan vel slå fast at det er bred enighet om hovedformålet bak proposisjonen, nemlig å legge til rette for mer effektive planprosesser og enklere saksbehandling for kommunene.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan slutte meg til det aller meste av det saksordføreren sa, og jeg vil takke saksordføreren for vel gjennomført arbeid.

Jeg skal ikke gjøre innlegget veldig langt – bare kort erkjenne at Arbeiderpartiet er også veldig glad for at det er bred enighet om forenkling og mer effektive planprosesser, men der hvor forenklingen kan få uforutsette innvirkninger for den enkelte innbygger, eller der hvor forenklingen kanskje virker uhensiktsmessig, er vi imot de forslagene som foreligger. På den bakgrunn vil Arbeiderpartiet stemme imot romertallsvedtak I, endringene i § 12-2, § 12-3, § 20-4 og § 20-5. Ellers kan jeg slutte meg til det saksordføreren har sagt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Til denne saken har Kristelig Folkeparti en kort kommentar.

Saken handler i bunn og grunn om forenkling og mer forutsigbare planprosesser. Et eksempel på dette er å innføre tidsavgrenset bruksendring som en ny mulighet, og jeg er glad for at komiteen samlet støtter dette.

Som en konsekvens av kommunereformen ser vi kanskje mer enn tidligere at eiendommer kan strekke seg over en kommunegrense. Lovforslaget rydder opp og legger opp til at ny grunneiendom skal kunne opprettes uten søknad eller saksbehandling hvis eiendommen blir liggende i to kommuner etter endring av grensene. Det er bra.

Vi vil i tillegg ha et regime som gjør at en eier av en slik eiendom som ønsker å gjennomføre søknadspliktige tiltak, skal slippe å fremme to separate søknader og betale to separate gebyrer i begge kommunene.

Vi er tilfreds med at bestemmelser for torvuttak nå følges opp i loven. Myrområder er svært viktig biologisk og som flomregulerende område, og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at grensen for når torvuttak skal konsekvensutredes, senkes kraftig, til 200 dekar.

Til slutt fremmer jeg det forslaget Kristelig Folkeparti er med på.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Innstillingen viser at en samlet komité er opptatt av å få mer effektive og enklere planprosesser, og at det er stor enighet om det. Likevel har Senterpartiet noen punkter der vi har et avvikende syn fra flertallet, og jeg vil kort kommentere noen av de punktene.

Det ene gjelder regionalt planforum. Det er en styrke for planleggingsarbeidet at et regionalt planforum i størst mulig grad fanger opp interessemotsetningene tidlig i en aktuell planprosess, men siden mange av premissene også blir lagt tidlig i prosessen, er det avgjørende for legitimiteten til planen at berørte interessegrupper blir invitert med, og vi fremmer derfor forslag om at viktige berørte interesser skal inviteres. Vi mener at de møtene bør være åpne, både for media og for publikum, og vi fremmer forslag om det. Det er i allmennhetens interesse å få kjennskap også til drøftelsene i den type regionalt planforum.

Senterpartiet kommer til å stemme imot forslaget om å ta inn mineralressurser som hensynssone i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c. Som virkemiddel kan hensynssoner være problematiske, fordi det er knyttet en viss uklarhet til rekkevidde og rettslig betydning. Mens virkningene av en hensynssone gjelder inntil den er endret eller fjernet av revisjonen av kommuneplanens arealdel, er f.eks. båndlegging underlagt en tidsbegrensning på fire år, og forslaget om hensynssoner, som vi nå har foran oss, framstår i praksis som en slags båndlegging uten tidsbegrensning, og det kommer Senterpartiet til å stemme imot.

Når det gjelder konsekvensutredninger og overtredelsesgebyr, § 32-8a, har vi, sammen med Kristelig Folkeparti, fremmet et annet forslag. Det er fordi vi mener at konsekvensutredningsregelverket er så vanskelig tilgjengelig og også er preget av såpass mange skjønnsmessige vurderinger at denne typen sanksjon først bør bli aktuell ved en grov uaktsomhet. Når det er sagt, ønsker jeg å presisere at vi sjølsagt støtter holdningen om at gebyret må være av en slik størrelse at det virker avskrekkende og dermed også preventivt.

Til slutt gjelder det spørsmålet om konsekvensutredning for torvuttak. En drivverdig myr i dag må være på ca. 600–800 dekar, og dersom KU-grensene senkes til 200, vil det kunne få store konsekvenser for torvindustrien, siden nesten alle nye tiltak må konsekvensutredes. Det kommer sjølsagt også til å ha virkning for kostnader, og det er viktig å huske på at det er ganske høye oppstartskostnader for å åpne en myr.

Så er det noen som nok vil si at vi etter hvert skal forby torvuttak, og det er riktig at det er gjort et vedtak om å vurdere en utfasing av norsk torvproduksjon. Det er en vurdering som skal gjøres av Miljødirektoratet, og det vedtaket som flertallet her i salen ser ut til å gjøre i dag, kommer til å foregripe de diskusjoner vi vil måtte ha når Miljødirektoratet har gjort sin faglige vurdering og sin jobb i denne saken. Det synes Senterpartiet er uheldig.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Jeg vil også takke saksordføreren for en grundig gjennomgang. Jeg har bare noen korte kommentarer. Den første er at Venstre og jeg selv selvfølgelig er godt fornøyd med at vi her nå følger opp det Dokument 8-forslaget som jeg la fram sammen med Pål Farstad, Terje Breivik og Abid Q. Raja, om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr. Ett av vedtakene Stortinget gjorde, var nettopp å se på om vi skulle utvide kravet til konsekvensutredning til også å gjelde torvuttak under 1 500 dekar. Når dette nå legges på 200 dekar, tror jeg det er en god grense. Det å begrense bruken av torv er tross alt et viktig klimatiltak, og det å ivareta myr er viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold. Det er også mange andre positive konsekvenser, bl.a. med hensyn til å håndtere økt nedbør, og andre ting. Så dette er vi godt fornøyd med.

Ellers vil vi også stemme for å gi kommunene mulighet til å båndlegge og ivareta hensynssoner for mineralforekomster. Det er altså bare snakk om å gi en kommunal frihet. Kommunene kan selv bestemme om de gjør dette, men muligheten er der. Ytterligere beslutninger om hvorvidt man tar ut mineralforekomster, er selvfølgelig beslutninger som må tas senere, men at en hensynssone kan brukes, og at det er en utvidelse av det kommunale selvstyret, støtter vi.

Så til spørsmålet om konsekvensutredninger, og om man skal forenkle det slik at det ikke er krav om konsekvensutredning dersom et vedtak gjøres som ikke er i samsvar med overordnet plan. Fra Venstres side støtter vi dette, for vi mener at dette gir en forenkling. Overordnet plan er tross alt også kommunens egen plan, og om man ønsker endringer på den, tror jeg ikke at det er krav om konsekvensutredning som legger bånd på hvorvidt en kommune vil gjøre endringer i sitt eget krav. Jeg tror dette er en fleksibilitet som er riktig å ha.

Skal statsråden gjøre en forenkling som vil ha større betydning, er det å gjøre en endring og kanskje rette opp et av de store feilgrepene i plan- og bygningsloven slik den nå foreligger, nemlig kravet om juridisk bindende kommuneplan. Juridisk bindende kommuneplan og muligheten for det er viktig i mange kommuner. For en del av de største kommunene, bl.a. her i Oslo, som jeg representerer, har det gitt betydelige problemer. Det er egentlig et krav der man får en saksbehandling hvor det ikke gis fordeler, man kan egentlig bare gjøre feil, og det er store problemer med å rette disse opp i etterkant, som man kan se her i byen, enten det er på Smestad, på nedre Grefsen eller andre steder. Så det å gå tilbake og gi kommunene mulighet til å ha strategiske kommuneplaner også på arealdelen hadde vært en betydelig forenkling og ville gjøre at man fikk en bedre politisk styring av byutviklingen, særlig i de større byene. Men denne endringen vil vi støtte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Saksordføreren har redegjort godt. Marit Arnstad har redegjort for hvorfor vi mener det er viktig å sørge for å åpne opp og styrke det som handler om representasjon i planforum. Arbeiderpartiet har tatt opp noen av tingene der det har vært debatt, og der det er ulike merknader innad i komiteen. Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om myr.

Det er veldig bra at regjeringen nå følger opp, og Stortinget sørger for å sanksjonere, det arbeidet som utrettelig har pågått gjennom perioden, for sakte, men sikkert å sørge for at vi i mindre grad enn tidligere bruker myr. Jeg synes at vi bare skal tenke litt på følgende: Hvert år bruker vi 3 mrd. kr på bl.a. å hindre at man graver opp og tørrlegger myr i Indonesia, mens vi i Norge hvert år har betydelige uttak av myr. Klimagassutslippene fra myruttakene i Norge er store, men det er det at man tar i bruk myr i Indonesia og Malaysia, tørrlegger dem og bruker dem til palmeoljeproduksjon, som skaper de store CO2-utslippene, som har gjort at vi tidligere har hatt en frisk diskusjon om palmeolje her i Stortinget. Men det er akkurat som om myrødelegging i utlandet og myrødelegging i Norge er to helt forskjellige ting. Riktignok er det to ulike steder på kloden, men konsekvensene for klima og miljø og for biologisk mangfold er de samme – selv om det biologiske mangfoldet selvsagt er annerledes i Malaysia enn det det er i Norge.

Derfor synes jeg det er bra at vi får på plass den innstrammingen som ligger her. Samtidig har jeg et spørsmål til statsråden, for dette er jo et typisk eksempel på den sektoriserte stat. Det er Miljødirektoratet som utreder forbud. Det er statsråden som har ansvaret for det som handler om regelverket i plan- og bygningsloven, og det er Finansdepartementet som har ansvaret for eventuelt å avgiftsbelegge torv. Norske torvprodusenter har vært på høring hos komiteen og sagt at kjære komité, vi skjønner at dere er kritiske til bruk av torv – det har vi fått med oss – på Plantasjen og på andre hagesentre. Men – sier de, og der synes jeg de har et godt poeng – det kan ikke være sånn at vi gjennom gradvis å bruke mindre norsk myr bare erstatter denne myren med utenlandsk myr; da har vi tross alt ikke oppnådd noe som helst for klimaet på kloden.

Det synes jeg er et godt poeng. Derfor vil jeg utfordre statsråden, som jeg vet har en bakgrunn som aktiv tilhenger – og motstander – av skatter og avgifter, og spørre ham om han vil følge opp. Når han nå gjør denne innstrammingen på myrsiden og kjenner til de videre debattene som skal være framover, om myras rolle i Norge og om hvorvidt man skal inngå forbud eller ikke, kan han da også sørge for å tenke helhetlig rundt dette? Dersom man nå tar disse skrittene for å gjøre norsk torv mindre tilgjengelig på det norske markedet, sørger han for at den ikke bare erstattes av utenlandsk torv, men at man også får en helhetstenkning rundt dette gjennom eksempelvis å innføre en avgift på plantejord med høyt torvinnslag? Det var det ene.

Den andre debatten som har gått, er den som handler om båndlegging til mineralutvinning. Jeg tilhører dem som er kritiske til at man skal båndlegge store arealer til mineralutvinning og har vært kritiske til de endringene som gjøres.

Men ellers: Når det gjelder det som skjer på myr, er en del av det bra. Så er det noe uenighet, som ulike partier har redegjort for.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil starte med å takke energi- og miljøkomiteen for en rask og positiv behandling. Innstillingen viser at det er bred enighet om flere av lovendringene som skal sikre effektive planprosesser og gi en enklere saksbehandling.

Vi ønsker levende byer som er gode å bo og leve i, og levende distrikter. Men samfunnet er i endring, og da må lovverket gjøre det mulig å tilpasse seg nye tider. Det er derfor viktig med fleksible regler, og det er gledelig at det nå er blitt tillatt med tidsbegrenset bruksendring av bygg. Det betyr f.eks. at tomme butikklokaler kan benyttes til andre formål i en periode, så lenge dette er innenfor rammen av eksisterende kommunale planer og plan- og bygningslovens regler for øvrig.

For næringslivet er det viktig med forutsigbare og effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at bedrifter kan bruke minst mulig ressurser på byråkrati og mer tid på verdiskaping. Det er behov for mer løsningsorienterte planprosesser, der partene tidlig blir enige om målet og hvordan man kommer dit, og at alle involverte aktører bidrar aktivt i samme retning. Jeg er derfor glad for at Stortinget nå vil vedta lovendringer som skal gjøre regionalt planforum til en lovpålagt oppgave for alle landets regioner.

Også presiseringen av regelverket om frister ved endring av byggesøknader og foreslått presisering av regler om overtredelsesgebyr og forskriftshjemler bidrar til mer effektive planprosesser. Det samme gjelder presiseringen av reglene om at avklaring av overvann skal være sikret i et byggeprosjekt. Det er en utfordring å få god og pålitelig oversikt over ledninger i grunnen for alle som skal planlegge bygg- og anleggsprosjekter, og alle som skal gjøre gravearbeid. Dette forsinker og skaper unødvendige overraskelser i prosjekter. Det er derfor gledelig at det er oppslutning om forslaget om krav til dokumentasjon av ledninger og infrastruktur i grunnen. Lovendringene vil gi raskere ferdigstillelse av prosjekter, enklere koordinering av gravearbeid og færre skader på eksisterende ledninger og annen infrastruktur i grunnen.

Gjeldende regelverk om konsekvensutredninger må endres i lys av det reviderte EU-direktivet om miljøkonsekvensutredninger. Dette reviderte direktivet har til hensikt å klargjøre, oppdatere og innskjerpe bestemmelser om konsekvensutredninger. Direktivet innebærer at det må gjøres endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om overtredelsesgebyr og straff. Samtidig legges det opp til å gjøre regelverket om konsekvensutredninger enklere og mer fleksibelt. Regjeringen tar sikte på å iverksette forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven samtidig med at lovendringene trer i kraft.

La meg bare kort også kommentere et par spørsmål som er kommet opp i debatten. Det ene knytter seg til hvem som skal inviteres til det regionale planforumet, og spørsmålet om åpenhet. Vi ønsker ikke å detaljstyre hvem som skal være med i det regionale planforumet. Dette mener vi er et spørsmål som bør vurderes lokalt, ut fra de spørsmålene som skal tas opp. Jeg er også enig i at spørsmålet om åpenhet er viktig, men vi mener ikke at plan- og bygningsloven er rette sted å ta opp dette spørsmålet. Det er spørsmål som mer hører hjemme i kommuneloven, som etter hvert kommer til behandling i Stortinget.

Jeg er også enig med representanten Eidsvoll Holmås, som påpeker at spørsmålet om torvuttak er et eksempel på den sektoriserte stat. Her er det ulike departementer som har et delansvar. Samtidig er dette også et eksempel på at den sektoriserte stat klarer å samordne seg, nettopp ved at vi nå følger opp det som har vært Stortingets ønske i denne saken. Jeg kan forsikre om at vi tenker helhetlig, og at det er en god samordning mellom departementene. Så vet representanten at jeg ikke kan forskuttere virkemiddelbruken, men jeg tar med meg de innspillene som kommer fra komiteen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel