Hårek Elvenes (H) [16:49:15 ] (ordfører for saken): Da hundeloven
kom i 2003, var det en viktig lov. For det første ble reglene knyttet
til hundehold samlet i en lov, og for det andre fikk menneskene
et vern mot hunder, på en måte på lik linje med vern mot bufe.
Det sies at hunden er menneskets
beste venn. Vi husker alle «Vi på Saltkråkan» og Båtsmann. Men selv
Båtsmann var en ulv i fåreklær, eller i hvert fall rasen Sanktbernhardshund.
Den danske dyrevernalliansen har vist til at akkurat den rasen er
faktisk den rasen i Danmark som har mest uønsket adferd. Uønsket
adferd kan være så mangt. Vi vet at hunder kan både glefse og bite.
Hva denne adferden egentlig skyldes – derom er det en del uenighet
i fagmiljøene. Skyldes dette hundeeieren, eller skyldes det hunden
og hundens rase?
Da hundeloven ble vedtatt i 2003,
ble det nedlagt forbud mot visse hunderaser, ut fra den teori at
enkelte hunderaser var mer farlige og mer aggressive enn andre. Denne
påstanden og denne forutsetningen er egentlig kommet under press
i flere europeiske land etter 2003. Blant annet har Nederland og
Italia opphevet forbudet mot enkelte hunderaser.
Nå har det gått 14 år siden hundeloven
ble vedtatt. Det er også kommet en del ny kunnskap på området. Det
er forskjellige oppfatninger av om uønsket atferd hos hunder skyldes
hunderasen, eller om den skyldes eieren. På denne bakgrunn og et
par andre forhold i forslaget som jeg ikke har berørt, er det en
samlet komité som står bak innstillingen som Stortinget i dag behandler
i denne saken.
Sveinung Rotevatn (V) [16:51:41 ] : Eg skal ikkje dra ut ein
allereie lang møtedag, men som forslagsstillar, og sidan vi ikkje
er representerte i komiteen, vil eg berre seie eit par ord til denne
saka.
Det første er at mange av dei spørsmåla
som blir tekne opp i representantforslaget, er problemstillingar
som engasjerer mange – med god grunn. Eg vil seie at eg er glad
for at komiteen har vore såpass velvillig i si behandling at ein
her konkluderer med at det er verdt å sjå vidare på desse problemstillingane.
Det var tre konkrete forslag i
representantforslaget. Eg tek ikkje dei opp igjen her i dag, eg
oppfattar at det som blir vedteke, for så vidt er dekkjande, og
eg ser at det er klokt å ha ein prosess. Men eg trur nok og håpar
at dei forslaga som er fremja, og føringane i representantforslaget
vil vere med vidare i det arbeidet som skal gjerast i regjeringa.
Det er mange faglege omsyn som talar for og mot i ulike retningar
her, så eg trur det er bra at vi får ein god prosess. Men det er
klart, som saksordføraren også nemner, at her blir det gjort ulike
vurderingar i ulike land, og det har skjedd ein god del sidan sist
vi hadde denne runden i Noreg, og andre land har valt andre løysingar
enn oss, på eit faglig grunnlag.
Eg vil seie at eg er glad for at
komiteen sluttar opp om at her treng vi å sjå på lova på ny. Det
trur eg mange der ute er glade for også. Så får vi håpe at det arbeidet
ikkje vil bli altfor tidkrevjande og ta for lang tid, men at ein kjem
tilbake med ei sak til Stortinget så fort ein har gjort ein grundig
jobb i regjeringa.