Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:39:36 ] (ordfører for saken):
Det er jo god kutyme at saksordføreren benytter anledningen til
å takke for et godt, konstruktivt og ryddig samarbeid. Jeg vil i
hvert fall takke komiteen for samarbeidet i denne saken.
Dette er en sak som vi har jobbet
med i lang tid, og i dag skal vi i denne salen avgjøre viktige rammebetingelser
for eiendomspolitikken i landbruket. Saken som vi skal behandle,
har stor betydning for dette landets bønder med hensyn til liberaliseringer,
forenklinger, muligheter og utfordringer. Og som det står i dagens utgave
av Nationen, er dette helt riktig en merkedag for norsk jord- og
skogbruk.
Jeg var saksordfører også i forrige
runde der vi behandlet forslag om å endre konsesjonsloven for landbrukseiendommer.
Den gangen fikk regjeringen en rekke bestillinger fra denne salen.
Proposisjonen som blir fremmet i denne runden, mener jeg svarer
veldig godt på de anmodningsvedtakene som da ble gjort. De fleste forslagene
som kommer fram nå, er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak
i forbindelse med behandlingen av Innst. 153 L for 2015–2016, om
endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. I proposisjonen
behandles også et anmodningsvedtak fattet ved behandlingen av Innst.
56 S for 2015–2016 fra næringskomiteen, om nasjonal jordvernstrategi,
der regjeringen i vedtak II bokstav g blir bedt om å «fremme forslag
i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark
inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned».
Regjeringen har i sin plattform
lagt til grunn at den bl.a. gjennom mindre byråkrati og forenkling
av lover og regler vil gi enkeltmennesker større frihet til å styre sine
egne liv. Regjeringen har videre understreket at eiendomsretten
er en grunnleggende rettighet, og at en skal styrke bondens rett
til fritt å disponere sin egen eiendom. Som et ledd i dette arbeidet
foreslår departementet endringer i både delingsbestemmelsen og drivepliktbestemmelsen
i jordloven. For å sikre effektiv betalingsoppfølging av feilutbetalte
statlige midler til jordbruksforetak foreslår departementet endringer
i jordlovens bestemmelse om tilskudd.
For Fremskrittspartiet er den private
eiendomsretten en avgjørende rettighet, og vi mener – og har alltid
ment – at bondens rett til å kunne disponere i større grad over sin
egen eiendom er en grunnleggende rettighet for at landbruket skal
utvikle seg på linje med andre næringer. I et mer åpent og krevende
marked mener vi det er avgjørende at vi arbeider for å avregulere
jordbrukets rammebetingelser til fordel for større næringsfrihet
for den enkelte bonden. Jeg er glad for at regjeringen deler mye av
disse ambisjonene. Proposisjonen legger nettopp opp til at bonden
skal kunne bestemme mer over seg selv og sin egen eiendom.
Etter at vi nå har behandlet denne
saken, får vi endelig modernisert lovverket lite grann. Konsesjonsloven har
i mange sammenhenger virket konkurransehemmende, redusert investeringslysten
og gitt en uheldig eiendomsstruktur. Jeg er derfor glad for at vi
etter flere år med denne saken på pulten nå endelig kan si at vi
er kommet et stykke på vei i å modernisere lovverket i tråd med
det landbruket vi har i dag. Jeg er derfor veldig glad for at det
i dag ser ut til å bli flertall for å øke arealgrensen for konsesjon
fra 25 til 35 dekar dyrket mark. Dette er et viktig tiltak for utvikling
og vekst, og det er bra at vi nå endelig lytter til næringen og
vil drive mer lønnsomt i landbruket.
Rene skogeiendommer blir også nå,
ser det ut for, unntatt priskontroll, og jeg vil takke Venstre for
at de i hvert fall i dette støtter regjeringens forslag. Det er
viktig at lovverket skiller godt mellom jord og skog, og dette vedtaket
vil være et viktig steg i den retningen. Denne liberaliseringen
vil medføre at flere passive skogeiere vil selge til folk som vil
drive skogen. Dermed får industrien mer trevirke å jobbe med, og
dette er viktig med hensyn til verdiskaping og arbeidsplasser. Derfor
har dette landets skogeiere all grunn til å juble i dag.
Så, til slutt, vil jeg takke komiteen
for samarbeidet i saken. Den har minnet meg på noe veldig viktig
– at det å jobbe som stortingsrepresentant er spennende og utfordrende,
og at én ting er helt sikkert: Ingen ting er avklart før ting er
avklart.
Presidenten: Presidenten
tror at representanten skal ta opp forslag.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:44:16 ] : Jeg fremmer de forslagene
som Fremskrittspartiet står bak i denne saken.
Presidenten: Da
har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [10:44:45 ] : Jeg er nok litt mer tilbakeholden
i jubelen herfra, både på grunn av innholdet i denne saken og på
grunn av den prosessen som har vært. Således er det ikke noen merkedag
– det er i så fall en trist merkedag.
På side 15 i proposisjonen framgår
det at Regelrådet mener at høringsgrunnlaget i denne saken er ikke
mindre enn et brudd på utredningsinstruksen. Vi vet samtidig at
det har kommet et nytt forslag nærmest over bordet i komiteen som
skal frita for konsesjon når det gjelder skogbrukseiendommer opp
til 3 000 dekar, og i dag tidlig ble vi kjent med at Venstre fremmer
forslag – når det gjelder det som skulle danne flertallet for regjeringa –
hvor man faktisk krever mer utredning. Så mitt spørsmål til saksordføreren
er: Er saksordføreren komfortabel med det grunnlagsmaterialet som
foreligger for så dramatiske og så betydningsfulle forslag for eiendomsstrukturen
i Norge?
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:45:42 ] : Saksordføreren føler
at denne saken har vært gjennomarbeidet og godt utredet. At prosessen
som har foregått i forbindelse med behandlingen av saken, også kanskje
har vært en smule ustrukturert, skal saksordføreren være helt enig
i, men utover det synes jeg saken er godt utredet. Vi gjør noen
viktige grep i forbindelse med å kunne utvikle norsk landbruk, og
det er jeg særdeles godt fornøyd med.
Geir Pollestad (Sp) [10:46:25 ] : Eg er einig i det som representanten
Storberget seier om prosessen, og i innstillinga ser me at Høgre
og Framstegspartiet har eit forslag om at skogeigedomar under 3 000
dekar ikkje skal vera omfatta av konsesjonslova i det heile. Dette
er altså eit forslag som Høgre og Framstegspartiet har valt ikkje
å ta inn i høyringa, dette er eit forslag som Høgre og Framstegspartiet
ikkje har lagt inn i proposisjonen. Så då lurar eg på: Kva er bakgrunnen
for at Høgre og Framstegspartiet i innspurten av stortingsbehandlinga plutseleg
fann på at skogeigedomar under 3 000 dekar ikkje skulle vera omfatta
av konsesjonslova?
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:47:17 ] : Det er nå en pleier
å takke for spørsmålet – det gjør jeg ikke! Det er jo sånn at når
vi behandler saker, er det noen som har et samarbeid gjennom behandlingen,
og vi prøver å komme til enighet. Dette var et av de forslagene
som ble diskutert under de samtalene som vi har hatt med andre partier,
og som det nå viser seg at det allikevel ikke er flertall for. Det
er et forslag som kom fram under behandlingen, og som vi mener var
et godt forslag, men som vi dessverre ikke ble enige om.
Geir Pollestad (Sp) [10:47:54 ] : Eg takkar for svaret, sjølv
om eg kanskje ikkje vart heilt klok på det, for eg vil anta at det
naturlege hadde vore at Høgre og Framstegspartiet la inn dei sakene
som dei var opptekne av, i proposisjonen, og så fekk ein forhandla
seg ned i Stortinget. Men er det slik at det er andre parti i prosessen som
har kravd at dette forslaget på 3 000 dekar skal inn?
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:48:24 ] : Jeg kan bare vise
til mitt forrige svar, om at vi har hatt samtaler med andre partier
når det gjelder dette, og vi har diskutert mange løsninger, der
dette kunne være en løsning. Men nå er innstillingen lagt fram med
forslagene fra proposisjonen, og vi er fornøyd med det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Pål Farstad (V) [10:49:11 ] : Når vi i dag behandler endringer
i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven, er det avslutningen
på en sak som mer eller mindre har fulgt oss på Stortinget i hele
denne perioden. Når en mindretallsregjering fremmer saker, er det
ikke alltid gitt at de vil få flertall. Slik er det også i denne
saken, at de ikke vil få flertall for alle forslag.
Til denne saken fremmer jeg på vegne
av Venstre to løse forslag til vedtak, som jeg håper Stortinget
vil støtte. Det er forslag nr. 8:
«Stortinget ber regjeringen utrede
forslaget om å frita skog- og utmarkseiendommer fra konsesjonsloven
som sådan, fritak knyttet til arealgrenser som for eksempel 3 000
dekar, og samtidig utrede en heving av 500 dekargrensen på produktiv
skog i konsesjonsloven.»
Og forslag nr. 9:
«Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover
de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Disse forslagene fremmes på bakgrunn
av at regjeringspartiene har fremmet et forslag om konsesjonsfrihet
på skogeiendommer på under 3 000 dekar. Vi støtter ikke dette forslaget,
men vi ønsker å vurdere det når det foreligger en utredning av konsekvensene
av å innføre en slik bestemmelse. Vi ønsker også å se dette opp
mot konsekvensen av å fjerne konsesjonsplikten helt på rene skogeiendommer
og en harmonisering av dagens arealgrense på skog sett mot den justering
som Stortinget i dag foretar på konsesjonspliktig jordbruksareal.
Vi ønsker mer kunnskap. Og for ordens skyld: Vi ønsker å fjerne
priskontrollen på rene skogeiendommer.
Venstre støtter også forslaget om
heving av arealet for konsesjonsplikt fra 25 dekar til 35 dekar
jord. Vi mener dette er en moderat heving, som gir bedre tilpasning
til dagens jordbruksstruktur. Denne hevingen vil ikke gjelde det
store flertall av eiendommer, som er unntatt fra søknad om konsesjon
siden de selges eller overdras til nærstående og odelsberettigede.
Derfor omfatter således lovens virkeområder en mindre andel av jord-
og skogbrukseiendommer som omsettes.
Boplikten for både konsesjonspliktige
eiendommer og ikke-konsesjonspliktige eiendommer er hjemlet i konsesjonsloven,
og derfor er dette også et argument for ikke å ha ytterligere økning
av arealgrensen. Venstre er derfor komfortable med en grense på
35 dekar og mener dette ivaretar godt alle hensyn.
Når det gjelder andre forslag,
ønsker Venstre å avvikle odelsloven. Det er derfor uproblematisk
for oss å heve arealkravet til odelseiendommer. Det er også naturlig
at arealgrensene i odelsloven samsvarer med arealkravet når det
gjelder konsesjonspliktig jordbrukseiendom.
Venstre er særdeles opptatt av jordvern.
Dyrket jord er en ressurs som det er viktig å ta vare på. Det gjøres
best ved å dyrke og ivareta den. Det er derfor behov for juridiske
virkemidler som ivaretar driveplikten og sørger for at det er sanksjonsmuligheter
hvis jord blir lagt brakk.
Venstre er opptatt av at skogen
drives i rasjonelle enheter. Landbruket og skogen er en viktig del
av det grønne skiftet vi må gjennom. Det er derfor viktig at vi
har en eiendomsstruktur og et eierskap som gjør at vi får best mulig
utnyttelse av den biomassen som blir produsert. Fjerning av priskontroll
på rene skogeiendommer vil forhåpentligvis bidra til dette. Denne
endringen er også ønsket av skogeierorganisasjonene. Derfor er vi
med på noen av de endringene som gjelder rene skogeiendommer, og
er tydelige på at vi ser forskjellig på jord og skog.
Fraskilling av tomter inntil 2 dekar
ønsker Venstre overført til regionalt nivå. Dette fremmer vi i forslag
nr. 7, som jeg herved tar opp.
For øvrig viser jeg til teksten
og tar også opp de forannevnte forslagene, nr. 8 og 9.
Presidenten: Representanten
Pål Farstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [10:53:57 ] : Noen ganger blir jeg litt
i tvil om hva Venstre egentlig mener – også i denne saken.
Det bes nå om en ny utredning knyttet
til forslaget om skogeiendommer opptil 3 000 dekar, forstår jeg, samtidig
som man også ber om utredning knyttet til liberalisering generelt.
Nå har vi jobbet med denne saken
i to–tre år i Stortinget. Venstre er støtteparti til regjeringa
og har kunnet be om utredning hver dag, hvis de ønsket det. Vi har
behandlet saken i komiteen, hvor forslag om ytterligere utredning
av disse forslagene ikke har kommet, så det står ikke i innstillinga.
Først i dag tidlig dukker dette opp. Hva er årsaken til at Venstre
ikke har valgt å be sine samarbeidspartnere, Høyre og Fremskrittspartiet
og regjeringa, om å utrede dette før?
Pål Farstad (V) [10:55:00 ] : Da forslaget ble presentert,
om de 3 000 dekar, som det blir vist til her, var Venstre ikke med
på det, som kjent. Det framkommer av innstillingen. Så har vi diskutert
hvorvidt dette er fornuftig å være med på eller ikke, og vi landet
på en vurdering om at dette må utredes nærmere. Vi må innhente mer
kunnskap fordi det som var presentert, ikke var tilstrekkelig for
oss.
Knut Storberget (A) [10:55:45 ] : Mitt anliggende er å få litt
grep på hva Venstre faktisk vil i et så viktig eiendomsspørsmål
og et så viktig politisk spørsmål. Jeg registrerer at det er det
ikke mulig å få grep på. Det er litt trist, all den tid Venstre
sitter på vippen i så viktige saker. Venstre og representanten Farstad
kjenner sikkert Venstres stolte historie knyttet til konsesjonslovgivning
fra Gunnar Knudsens tid, hvor man virkelig slo ring om denne typen
regelsett for å sikre det lokale eierskapet og for egentlig å sikre
mye av fundamentet for det Norge vi har i dag. Bekymrer det ikke
representanten Farstad at man nå er i ferd med å be regjeringa om
å liberalisere og fjerne ytterligere dette lovverket, når vi ser
at så mange gårdsbruk og så mange skogsbruk er i ferd med å falle
ut av hele ordningen? Bekymrer det ikke Venstres representant at
man her svikter sin tradisjon?
Pål Farstad (V) [10:56:48 ] : Det som jeg føler vi tar ansvaret
for, er å be om at dette blir utredet. Vi har vurdert saken, men
ber altså nå om en utredning, basert på det som undertegnede var
inne på i hovedinnlegget. Det bør da være en bra nyhet med tanke
på det som representanten Storberget forfekter her i salen. For
min del er dette et spørsmål om å få mer kunnskap og få vite mer,
fordi vi ønsker å ta de grepene som kan være fornuftige for å få
mer fart på driften av skogen.
Geir Pollestad (Sp) [10:57:48 ] : Eg registrerer at når det
gjeld forslaget om konsesjonsfridom for skogeigedomar opp til 3 000
dekar, er Venstre veldig oppteke av kunnskap. Men dei endringane
som dei har varsla at dei vil stemma for, gjer dei utan å køyra
ein ordinær lovprosess på det. Me har hatt ei høyring som Regelrådet
var svært kritisk til, for dei sa at forslaga var mangelfullt utgreidde.
Me har ein situasjon i dag der Kristeleg Folkeparti, Arbeidarpartiet,
SV og Senterpartiet føreslår ein lovprosess knytt til eigedomslovgjeving.
Venstre ligg ikkje inne i den saka.
Det verkar som om Venstre no har
erstatta kunnskap med ideologi, og det gjer meg veldig, veldig bekymra. Mitt
spørsmål er: Kva for behov er det ein skal dekkja med å heva grensa
for eigedomar som må ha konsesjon, frå 25 til 35 dekar?
Pål Farstad (V) [10:58:46 ] : Først til Regelrådet. Vi har også
merket oss Regelrådets innvendinger. Vi har drøftet om det var tilstrekkelig
for at vi ikke skulle ta saken videre, men fant ut at det var tilstrekkelig
for at vi ønsket å behandle den.
Når det gjelder økningen fra 25
til 35 dekar, mener vi at det er en harmonisering av utviklingen
som skjer i landbruket. Det er ikke så lenge siden det ble økt til
25 dekar, og det var gode argumenter fra flere hold og på begge
sider her på Stortinget for den økningen. Så det å øke dette fra
25 til 35 dekar er noe som Venstre står godt inne for, med hensyn
til både programmet vårt og det vi har forfektet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Knut Storberget (A) [11:00:11 ] : Jeg tror jeg skal starte
der replikken sluttet. Dette er usedvanlig viktig lovgivning i Norge.
Når vi snakker om utvikling av jord og skog, snakker vi ofte om
budsjett, vi snakker om importvern, og vi kan snakke om marked,
men eiendomsregelen har selvfølgelig stor betydning i Norge. Arbeiderpartiet
er av den oppfatning at en av grunnene til at man på mange måter
har lyktes så godt og har den produktivitetsutviklingen man har,
og at man har de frynsegodene av norsk landbruks- og skogpolitikk
som vi har sett i Norge over år, og som vi ikke ser i våre nærmeste
naboland – sunn og god mat, en forholdsvis desentralisert bosetting
og en matproduksjon og en produktivitet som øker – er at man har
klart å holde på en veldig differensiert eierstruktur, og at den
er lokalt forankret.
Mange av representanten Pål Farstads
tidligere partifeller og Venstres forfedre, men også representanter
for andre partier, som sloss igjennom disse konsesjonslovene, var
nettopp opptatt av hvordan de skulle sikre det lokale eierskapet,
og hvordan man skulle beskytte seg, slik at det ikke er rene kapitalinteresser,
ofte med andre interesser enn det å dyrke jord og foredle skog,
som kommer inn og overtar disse bærekraftige og fornybare ressursene.
Så må jeg stille spørsmålet: Er den problemstillingen blitt mindre
aktuell med årene? Nei, og det er to grunner til det:
For det første vet vi at kapitalen
samler seg opp rundt færre personer. Vi vet den er blitt global,
og vi vet samtidig at behovet for å utnytte disse bærekraftige ressursene
lokalt er større enn noen gang, med tanke på de matutfordringene
og klimautfordringene vi står overfor – det å skape bærekraft av
måten vi lever på. Så hensynet bak konsesjonsloven er faktisk mer
aktuelt enn noen gang, både med tanke på et differensiert eierskap
og med tanke på bl.a. de globale klimautfordringene vi står overfor.
Det er derfor jeg stusser slik over at det er Venstre som på mange
måter blir eksponenten for å liberalisere et lovverk vi faktisk
trenger mer av.
Fra Arbeiderpartiets side har vi
også sagt at vi ser at enkelte deler av dette lovverket selvfølgelig
må være åpent for justeringer. Men å ta denne typen sprang, som man
nærmest blir invitert til over bordet, f.eks. når det gjelder skogeiendommer
opp mot 3 000 dekar, er uhensiktsmessig, både med tanke på hva dette
lovverket er ment å tjene, og saksbehandlingsmessig.
Skal vi sikre en jevn fordeling,
et lokalt eierskap og aktiv drift og forhindre at aktører kommer
inn på dette området med andre hensyn og andre formål, er vi nødt til
å ha eiendomsregler som fungerer, og som ivaretar dette. Det rare
er jo at de som driver ute, ser dette, og at mange av dem som eier,
ikke ønsker disse endringene – de som kunne fått rask vinning ved
at priskontrollen fjernes og konsesjonsmuligheter elimineres.
Jeg vil i dette innlegget også advare
veldig sterkt imot at man rokker ved denne typen lovverk med denne
typen saksbehandling. Jeg er i så måte enig med saksordføreren fra
Fremskrittspartiet i at dette har vært ustrukturert. Det er en mild
beskrivelse. I proposisjonen siteres det fra et regelråd som antyder,
ganske klart, at mye av forarbeidet til dette arbeidet er i strid
med utredningsinstruksen. Det er alvorlige saker.
Dessuten har ikke prosessen i komiteen
gjort dette noe bedre – hvor vi nærmest over bordet fikk et forslag om
veldig viktige størrelser, og i dag tidlig fikk et nytt forslag
om ny utredning. Man skulle jo kunne tilkjennegi, med all tydelighet,
at dette ikke er bra nok.
Derfor vil Arbeiderpartiet fremme
forslag – jeg tar opp forslagene som vi står sammen med andre om
– om å sende denne saken tilbake til regjeringa og om å sikre at
denne typen endringer, små og store, må undergis en bredere vurdering,
helst gjennom en norsk offentlig utredning, som nettopp ivaretar
og undersøker de hensynene som må tas før man går for en endring.
Det fortjener dette sakskomplekset mer enn noen gang.
Presidenten: Representanten
Knut Storberget har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [11:05:28 ] : Jordbruket har sine støtteordningar,
sitt importvern og sine reglar, mens skognæringa er mykje meir internasjonalt
basert, har ein meir internasjonal konkurranse og er på den måten ikkje
like godt skjerma som jordbruket. Men det er jo slik at skogen byr
på mange gode industrimoglegheiter, og vi har laga både ein eigen
bioøkonomistrategi og andre meldingar som viser at det er eit stort
potensial for skognæringa. Dagens regelverk hindrar eigentleg – ikkje
berre eigentleg, men i veldig stor grad – ei effektiv og rasjonell
utnytting av skogen, og det hindrar ei industriell utvikling, som
òg er påpeikt i ulike meldingar og i ulike strategiar.
Mitt spørsmål er kvifor Arbeidarpartiet
berre lyttar til landbruket og ikkje til skognæringa når det gjeld skognæringa
sine rammevilkår, som skal bidra til å skapa vekst og utvikling
i industrien.
Knut Storberget (A) [11:06:30 ] : Det er litt rart å høre at
man bare lytter til landbruket. Som en som er oppvokst i en skogfamilie,
og med aktiv skogdrift rundt meg i 50 år, føler jeg at jeg i hvert
fall har fått innspill om skogbruk.
Og som jeg sa i mitt innlegg: Det
er litt underlig å oppleve at de som er i næringen og har skoen
på, ikke skriker etter disse endringene, enten man er en liten eller
stor en skogeier. Jeg er overbevist om at hvis man skal kunne klare
å foredle mer av tømmerstokken i Norge, og også forbedre arronderingen
av skogteigene rundt omkring – for det trengs – er ikke dette riktig
medisin. Det er ikke dette som må til, og det er der jeg mener regjeringspartiene
bommer. Jeg mener snarere tvert imot at mange av disse regelendringene
faktisk vil kunne bidra til at det blir verre å få solgt eiendommer,
og at det må til både jordskifteordninger og skattemessige incentiver,
som Arbeiderpartiet også har slåss for, for at vi skal få bedre arrondering.
Ove Trellevik (H) [11:07:41 ] : Eg tvilar ikkje på at du har
god kontakt med delar av skogindustrien og skognæringa når du sjølv
kjem frå ein familie som driv med skog. Men industrien påpeikar
jo – og det gjer for så vidt òg organisasjonane til skognæringa
– at dette er ei stor utfordring for å utvikla skognæringa i takt
med behovet til industrien.
Mitt spørsmål blir då: Korleis ønskjer
eigentleg Arbeidarpartiet at skognæringa skal få utvikla seg, når
ein skal imøtekoma behovet til industrien? Det er ingen forslag
frå Arbeidarpartiet om dette. Du hevdar at de vil gjera det på ein
annan måte, men det kjem jo ikkje fram. Kva vil de, og kva for alternativ
har de?
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at all tale skal gå via presidenten.
Knut Storberget (A) [11:08:35 ] : Det er helt åpenbart for
oss, og som jeg sa i mitt forrige svar, ligger ikke svaret på de
store utfordringene som norsk skogforedling står i, i konsesjonslovgivningen.
Det er jeg helt overbevist om. Det er derfor vi har det standpunktet
vi har til de forslag til endringer i konsesjonsloven som nå skisseres.
Når det gjelder det å foredle mer
i Norge, vil jeg vise til bl.a. behandlingen av skogmeldingen. Vi
hadde en rekke forslag knyttet til dette – som jeg mener er veldig
viktig, og hvor regjeringa ikke har grepet sjansen – både inn mot
kapitalsituasjonen, hvor man har mye å gjøre, og inn mot forskning
og utvikling. Og vi har tiltak knyttet til infrastruktur, som er
avgjort viktig. Jeg mener også at hvis man skal ha en annen type
eiendomsstruktur, er man nødt til å satse mer på et aktivt jordskifte
og skattemessige incentiver, og der har ikke akkurat regjeringa vist
noen særlig iver etter å gjøre noe, f.eks. i den gevinstbeskatningsrunden
vi hadde sist.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:09:52 ] : Representanten Storberget
sier at vi skal utnytte ressursene i skogen – og konkluderer med
det helt motsatte. Men det får han stå inne for selv. Han sier også
at vi skal lytte til næringen, og han sier at næringen skriker ikke
etter endringer. Norskog, en av de største skogorganisasjonene,
har skreket høyt og lenge. Hvor høyt og lenge skal de egentlig skrike
før Arbeiderpartiet og Storberget reagerer?
Knut Storberget (A) [11:10:27 ] : Jeg har hele tiden oppfattet
Norskog som en veldig konstruktiv medspiller knyttet til tiltak
for å fordele mer av skogen. Jeg har opplevd Norskog nettopp som
en aktør som ikke legger alle eggene sine i den kurven som er knyttet
til konsesjonslovgivning. Jeg er klar over at de har et annet standpunkt
enn Arbeiderpartiet når det gjelder dette, men en skal ikke gå langt
utenfor også Norskog-miljø før en opplever at iveren etter å forandre
konsesjonslovgivningen ikke er på samme høyde.
Og så er jeg overbevist om – det
er et politisk spørsmål og i så måte et politisk svar – at uansett
hvor mye organisasjoner og politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet
skriker etter endringer her, ser det ikke ut som om man får gjennomslag
for det. Det får vi trøste oss med.
De tiltak som må til for å foredle
mer av skogen, ligger etter Arbeiderpartiets oppfatning et helt
annet sted enn i norsk konsesjonslovgivning.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Gunnar Gundersen (H) [11:11:45 ] : Det er en svært viktig og
prinsipiell sak vi diskuterer i dag. Det dreier seg om utnyttelsen
av ressursgrunnlaget i distriktene, og hvordan det gjøres best mulig.
Som saksordføreren sa, er eiendomsreguleringene
i landbruket meget sterke inngrep i den enkeltes råderett over egen
eiendom. Man legger seg altså opp i hvem man skal selge til, og
til hvilken pris man eventuelt skal selge – som noen eksempler.
Det er meget sterke inngrep, som må ha positive effekter knyttet
til seg om de skal kunne forsvares, for de svekker eierens investeringsevne
og risikovilje. Det har vært et tydelig oppslag i Nationen om at
det blir dyrere finansiering. Og det fryser fast en eiendomsstruktur
ute i Distrikts-Norge. Alt sammen virker altså aktivitetsdempende.
Da synes jeg det er forunderlig
at fokuset i debatten stort sett er på at det kanskje blir vanskeligere
å komme seg inn og få kjøpt eiendom, når man faktisk egentlig ser at
det ikke omsettes eiendom som går utenfor familien – for i dag er
det nesten umulig å komme inn i næringen for andre enn dem som er
i familie med tidligere eiere. Det er også en hemsko.
Jord- og skogbruk er to vidt forskjellige
næringer. Jordbruk er beskyttet innenfor et importvern og får store
overføringer fra staten. Jeg kan se at der er det mange grunner
for at man har en konsesjonslov som begrenser bl.a. prisutviklingen
på eiendom, sånn at ikke statlige subsidier går rett over i økte
verdier. Det kan være en grei forklaring. Men skogbruket, som er
en internasjonalt orientert næring, som lever ute i markeder uten noen
beskyttelse, og som får svært lite næringsoverføring, belaster man
altså med de samme begrensningene som i jordbruket. Det er meg helt
uforståelig at Stortinget alltid lytter til dem som skal ha beskyttelse,
og ikke utvikler næringsgrunnlag sånn at man satser på de næringene
som faktisk lever der ute i verden.
Vi vet at skogressursene er underutnyttet.
Spørsmålet er om vi har råd til å fortsette med det. Vi går glipp
av arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet – særlig ute i distriktene.
Når Storberget snakker om at han mener vi skal ha mer av dette,
snakker han imot en hel verdikjede. Det er kanskje ikke så rart,
for det var under de rød-grønne vi gikk fra å være nettoimportør
til å bli nettoeksportør av tømmer. Vi bare eksporterer verdiskapingspotensialet
til Sverige, og det skjønner jeg at han vil ha enda mer av. Det
er også ganske bemerkelsesverdig.
For min del tror jeg vi er nødt
til å fokusere på eiendomsstruktur og på å få omsetning i eiendom.
Det er da det virkelig blir aktivitet. Distrikts-Norge har ikke
lenger råd til å sitte og se på en ressurs som er i ferd med å råtne ned,
og som da heller ikke vil gjøre det vi snakker om som en viktig
jobb, nemlig på klimasiden.
Til vårt mindretallsforslag, som
også har vært oppe i replikkrunden: Det er klart at det var et forslag
som var skreddersydd for at Venstre skulle bli dratt med inn i en ytterligere
oppløsning av konsesjonsbestemmelsene. Når jeg nå hører i replikkrunden
at Venstre er for at man skal ha fullt konsesjonsfritak på rene
skogeiendommer, er jeg faktisk ganske enig med Storberget i at det
er helt utrolig at ikke vi har hørt noe om det før. Saken har faktisk
ligget til behandling i tre år – den startet egentlig med landbruksminister
Sylvi Listhaug – og vårt primærstandpunkt har vært kjent lenge.
I Høyres program og i Fremskrittspartiets program er det ganske
tydelig at man ønsker full oppløsning av reguleringene på eiendomsrettssiden
i skogbruket. Hadde vi fått et signal om at det var ønsket, hadde
vi utredet dette i tre år og hatt ganske gode svar.
Men når det er sagt, mener jeg at
fullt fritak for priskontroll er et betydelig steg i riktig retning.
Jeg håper at det kan bidra til å få fart på en ressurs som nasjonen Norge
ikke har råd til å la stå sånn som den gjør i dag, uten å skape
betydelig mer aktivitet i Distrikts-Norge. Og det er faktisk vårt
mål med å styre politikken.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Odd Omland (A) [11:16:44 ] : Regjeringens forslag til endringer
av konsesjonsloven er dramatiske og har store konsekvenser, som
mange i dag mener at man ikke ser rekkevidden av. I fylker som Finnmark,
Troms, Hordaland, Nordland og Agder vil faktisk mellom 70 og 80 pst.
av eiendommene være uten odel og boplikt. Det er noe som har store
konsekvenser for bosettingen og vil medføre sentralisering.
Så hører man her av Gundersens innlegg
at hensikten er å få til mer omsetning og bedre arrondering. Ser
ikke representanten at det er andre virkemidler som må til for å
få til en større omsetning og bedre arrondering – eksempelvis gevinstbeskatning
og jordskifte?
Gunnar Gundersen (H) [11:17:46 ] : Jo, det er klart at det
kan være andre tiltak som også kunne bidra. Men det dramatiske er
at vi, som jeg sa, på skogsiden er på tur til å få en ressurs som
ikke utnyttes på langt nær i forhold til det som er potensialet.
Jeg kan ikke verifisere hvor mange bruk i hvert fylke som går under
grensen, men det jeg noterte meg, er at i høringssvarene ble det sagt
at på Møre er 50 pst. av landbruksarealet nå leiejord. Hvor mange
bruk står tomme? Vi har hørt at det er opp imot 30–40 pst. av brukene
som står tomme rundt omkring, særlig når man kommer langt unna de aktive
arbeidsmarkedsregionene. Så jeg ville fokusert på at vi har helt
andre utfordringer, som jo er store, men det viktige er at vi må
ha fokus på hvordan vi holder dette i drift, og hvordan vi får dem
som ønsker å satse på næringen, inn i næringen. Og våre grep har
vist seg at rekrutteringen er bedre nå enn den var under de rød-grønne.
Odd Omland (A) [11:18:48 ] : Mener representanten Gundersen
at endringer i denne loven vil medføre at man får færre bruk rundt
i distriktene som vil være bosatt? Her ser man vel heller at når
det blir fritak for konsesjon og boplikt, er det andre interesser
som vil rå, sånn som kapitalsterke interesser og kanskje sågar utenlandske
interesser. Vil ikke det bare medføre at brukene blir stående tomme,
at bosettingen i distriktene blir skadelidende og det blir sentralisering?
Gunnar Gundersen (H) [11:19:29 ] : Som jeg sa i sted: Jeg mener
at problemet er at brukene står tomme i dag. Og de forfaller. Spørsmålet
er om vi kanskje kunne fått eiere som faktisk holdt dem ved like,
pusset opp og brukte dem. Vi bør i hvert fall diskutere det som
er problemet i dag, og det er at brukene står tomme i stor grad,
og de forfaller. Det gir et dårlig inntrykk av Distrikts-Norge.
Jeg kjører oppover Østerdalen i ganske så grisgrendte strøk ganske
ofte, og det er begredelig å se hvor mange bruk som bare står og
forfaller. De blir ikke brukt som feriested engang. Kanskje vi kunne
ha fått inn eiere som i hvert fall brukte dem som feriested. Det ville
etter min mening vært et framskritt i forhold til bare å ha dem
stående tomme og forfalle.
Geir Pollestad (Sp) [11:20:27 ] : Eg er trygg på at eg og representanten
Gunnar Gundersen er einige om at skog er ein viktig nasjonal ressurs.
Ein annan viktig nasjonal ressurs me har i Noreg, er småkraft. Denne
er ikkje underlagd noka konsesjonslovgjeving, og det me ser no,
er at småkrafta vert seld ut av landet.
Når me no høyrer at representanten
Gundersen og Høgre ønskjer ei full liberalisering av eigedomslovverket
for skogbruket, er det ei moglegheit for at det òg kan skje med
skogeigedomane våre.
Men berre eit verdispørsmål til
representanten Gundersen og Høgre: Er det eit mål for Høgre å sikra
norsk eigarskap til norsk skog?
Gunnar Gundersen (H) [11:21:18 ] : Ja, det er det et enkelt
svar på: Det er det selvfølgelig. Det er jo noe av grunnen til at
vi har fokus på bl.a. å senke formuesskatten: å ikke diskriminere
norsk eierskap, slik de rød-grønne gjør. Den verste måten å håndtere
norsk eierskap på er å gi dem et blylodd rundt livet, for så å sprinte
og skulle konkurrere med internasjonalt eierskap. Så det er klart
at det å beholde det lokale eierskap er særdeles viktig for oss.
Når det gjelder småkraft, observerer
jeg at det har vært en enorm satsing der ute av lokale eiere. Jeg
kan ikke verifisere om det nå selges ut, men det har i hvert fall
vært en betydelig satsing på lokalt eierskap og lokal utvikling,
som har kommet distriktene til gode. Hvis noen har utfordringer
og selger utenlands, vil jo det bety at de antakelig også redder
seg selv fra en konkurs, f.eks. Det kan være spesielle eksempler,
men i det store og hele ønsker vi det lokale eierskapet og den lokale
satsingen velkommen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:22:39 ] : Det knytter seg
langsiktige og sentrale samfunnsinteresser til eierskap og forvaltning
av jord og skog. Kristelig Folkeparti mener at samfunnet skal ha
kontroll og innflytelse på eierskap og omsetning av landbrukseiendommer. Eiendomspolitikken
i Norge skal etter vårt syn bygge på den private eiendomsretten
og et individuelt forvaltningsansvar.
Prosessen som har ført fram til
dagens debatt, har vart i mange år og viser med all tydelighet at
eiendomspolitikk ikke er noe «walk in the park». Vi er ikke fornøyd
med forslagene fra regjeringen, men merker oss godt arbeid i departement
og direktorat, at der er det gjort faglig tilrettelegging av spørsmålene
vi i dag debatterer. Men jeg finner ikke så mange gode broer fra
de faglige analysene over til mange av de politiske forslagene fra
regjeringen. Derfor er det også lite støtte å hente for regjeringen
fra Kristelig Folkeparti i denne saken.
En av observasjonene som gjør meg
bekymret, er økningen av leiejord. Vi kan slå fast at det i de siste
25 årene har utviklet seg et stort gap mellom eiendoms- og foretaksstrukturen
i jordbruket. Andelen leiejord er høy i hele landet.
Et vel så alvorlig problem, slik
jeg ser det, er at altfor mye av jordbruksarealet er i ferd med
å gå ut av drift. Jordlovens bestemmelser om driveplikt er etter
min mening det viktigste verktøyet for å sikre drift av all jord
og dermed holde areal i hevd og sikre aktive bønder tilgang på jord.
Jeg er glad for at hele komiteen slutter seg til dette. Driveplikten
gjelder all jord og i hele eiertiden. Oppfølgingen av driveplikten
ligger til kommunene, og jeg mener de må få flere sanksjonsmuligheter
for å håndheve denne grunnleggende plikten som en del av eiendomsretten
til jordbruksareal i Norge.
Jeg er opptatt av at bøndene ikke
skal ligge våkne om natten fordi de ikke er sikre på om leid jord
kan inngå i et langsiktig grunnlag for investeringer og rekruttering. Leieavtaler
må derfor være langsiktige og skriftlige. Videre må incentivene
til salg av tilleggsjord styrkes. Jeg savner respons fra regjeringen
på forslaget fra arbeidsgruppen som vurderte leiejordsproblematikken
i 2015, og som pekte på skatt som et effektivt verktøy for salg
av tilleggsjord. Jeg har tro på dette virkemiddelet.
Kristelig Folkeparti slutter sterkt
opp om jordlovens funksjon for å sikre gode og framtidsrettede løsninger for
eiendomsutformingen. Jordlovens regler for deling av eiendom skal
derfor alltid gjelde, også for salg av tilleggsjord.
Forslaget om endringer i arealgrense
for konsesjonsplikt er etter min mening dårlig begrunnet. Konsesjonsloven
har viktige funksjoner for å sikre bosetting og en sunn prisdannelse
på landbrukseiendom. Jeg vil advare mot å undergrave autoriteten
til dette reguleringsverktøyet ved å begrense virkeområdene i så
stor grad som det nå legges opp til. I deler av landet vil store
deler av landbruksarealet falle inn under de foreslåtte unntakene
for konsesjonsplikt. Jeg kan heller ikke se et eneste gangbart argument
for at dette forslaget vil redusere leiejordsandelen.
Kristelig Folkeparti støtter heller
ikke forslaget om unntak for konsesjon i de tilfeller der kjøper
leier eiendom. Dette er et unødvendig forslag, slik vi ser det,
for eksisterende lovverk og praktisering av det legger allerede
til rette for salg av tilleggsjord når det kan oppnås gode driftsløsninger,
og når prisen avspeiler eiendommenes avkastningsverdi, drevet som
landbruk.
Det beste kan bli det godes fiende.
Jeg minner meg selv på det, på at all regulering og inngrep i den
private eiendomsretten skal ha et veldig godt formål. Når det gjelder
priskontroll på rene skogeiendommer, har jeg vært i tvil. Skogbruket
lever under andre markedsbetingelser enn jordbruket og kjennetegnes
av langsiktige investeringer og sjelden høsting. Skogbruket har
heller ikke hatt en slik utvikling i foretaksstrukturen som jordbruket.
Priskontroll er heller ikke et egnet verktøy for å sikre et spredt
og lokalt eierskap til skogressursene. Slike hensyn ligger til andre
funksjoner i konsesjonsbehandlingen.
På den annen side er det meste av
skogarealet i landet hovedsakelig gårdsskog. Dette utgjør, sammen
med innmark og beite, næringsgrunnlaget for de fleste gårdsbrukene
våre. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke støtte endringene i regelverket
som kan innebære en risiko for at et nytt prisnivå for rene skogeiendommer
kan smitte over på gårdsskog, og dermed på alminnelig landbrukseiendom.
En slik tilnærming tilsier at man må være ytterst varsom med endringer
i priskontrollen på rene skogeiendommer. Kristelig Folkeparti vil
derfor ikke støtte forslaget om å unnta rene skogeiendommer fra
priskontroll ved konsesjonsbehandling.
Presidenten: Representanten
skal trolig ta opp forslag.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:27:43 ] : Ja, jeg tar opp
forslag nr. 6.
Presidenten: Da
har representanten Line Henriette Hjemdal tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Odd Omland (A) [11:28:02 ] : Kristelig Folkeparti var med på
de fleste anmodningsvedtakene om en utgreiing og en liberalisering
av konsesjonsloven. Nå ser vi av innstillingen at i all hovedsak
støtter Kristelig Folkeparti ikke de endringene som er foreslått.
Jeg ønsker å spørre: Hva er det som er årsaken til og begrunnelsen
for det – selv om representanten var inne på noe av det i sitt innlegg?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:28:34 ] : Jeg takker for replikken.
Om noe har jeg vært i tvil, og det
sier jeg også helt eksplisitt i innlegget. Det gjelder rene skogeiendommer.
For Kristelig Folkeparti er det
en avveining mellom den private eiendomsretten og samfunnets utvikling.
Å finne den balansegangen har undertegnede og Kristelig Folkeparti
brukt mye tid på. Vi opplever nå at vi har funnet en riktig balanse.
Eiendomslovgivningen har stor betydning for landbruket vårt. Derfor
har vi brukt tid. Vi har bedt om utredninger, vi har jobbet – og
har nå landet på en riktig og langsiktig lovgivning på dette feltet.
Geir Pollestad (Sp) [11:29:34 ] : Spørsmålet mitt skal ikkje
vera komplisert. Spørsmålet mitt er: Meiner Kristeleg Folkeparti
at endringar i ei så viktig lov som konsesjonslova bør skje på bakgrunn
av ein ordinær lovprosess?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:29:54 ] : Ja, det mener Kristelig
Folkeparti og undertegnede. Denne saken hadde en veldig spesiell
inngang ved at vi begynte med den etter at en statsråd sendte ut
brev til kommunene om oppheving av priskontrollen. Så har vi fått
hele saken derfra – vi skriver vel ca. november 2013, hvis jeg husker
rett. Derfor har vi også ment at det burde vært en helhetlig gjennomgang.
Jeg er helt sikker på at også representanten
Pollestad vet at vi i Kristelig Folkeparti ønsket å se jordbrukspolitikk,
landbrukspolitikk og eiendomspolitikk sammen i en egen stortingsmelding.
Det har vi ikke klart å få flertall for. Nå behandler vi dette litt
stykkevis og delt, men en helhetlig tankerekke her hadde vært viktig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Geir Pollestad (Sp) [11:31:01 ] (leiar i komiteen): Eg vil
starta med å takka saksordføraren for iallfall å ha forsøkt å få
til ei ryddig innstilling. Det trur eg ikkje komiteen har lykkast
med. Det ansvaret skal ikkje saksordføraren bera.
Saksordføraren sa i innlegget sitt
at dette er ei viktig sak for bøndene. Nei, det er ikkje berre ei
viktig sak for bøndene. Det er fyrst og fremst ei viktig sak for
Noreg. Det handlar om kven som skal ha eigedomsretten til jord og
skog i Noreg i framtida. Historisk er konsesjonslova ei svært viktig
lov, som har bidrege til at me i Noreg har eit spreitt og lokalt
eigarskap, at me har nasjonal kontroll med ressursane.
Det som har vore viktig for Senterpartiet,
har vore korleis me kan sikra norsk eigarskap, lokalt eigarskap, og
korleis me kan sikra sjølveigande bønder. Dette har òg vore fundamentet
for eigedomslovgjevinga vår, og det er viktig å halda fast ved.
Men no – med eit fleirtal som består
av Høgre, Framstegspartiet og Venstre – verkar det som om spørsmålet meir
er: Korleis kan me liberalisera lovgjevinga mest mogleg?
Representanten Farstad greidde,
på spørsmålet mitt om heving av konsesjonsgrensa frå 25 til 35 dekar,
å koma med grunngjevinga at det er ei harmonisering av utviklinga.
Ein skulle forventa at eit parti som var med på så omfattande endringar
som det Venstre er med på i denne saka, hadde greidd å grunngje
standpunkta sine betre enn at det er ei harmonisering av utviklinga.
Eg har fått mange førespurnader
om denne saka. Dei har ikkje kome frå ungdom som vil inn i næringa,
og som seier at konsesjonslova hindrar dei. Nei, dei har kome frå
utbyggjarar, dei har kome frå eigedomsmeklarar som lurer på om dei
må selja ein eigedom som gardsbruk til ein nabo eller eit eller
anna, eller om dei kan selja han som fritidseigedom og ta ut eit
stort potensial. Det er dei som er interesserte – det er kapitalinteressene som
bankar på døra.
Eg har full respekt for det Høgre
og Framstegspartiet har gjort i denne saka. Eg veit at Høgre og
Framstegspartiet ønskjer eit anna system. Eg veit at dei ønskjer
å ha vekk konsesjonslova. Dei ønskjer liberalisering. Det som undrar
meg, er måten Venstre har opptredd på, der ein utan ein vanleg lovprosess
gjer ganske store endringar som me ikkje veit konsekvensen av, bl.a.
fritaket frå priskontroll på dei reine skogeigedomane. Me veit ikkje
kva smitteeffekt dette har for dei kombinerte skog- og jordeigedomane,
korleis dette kan brukast av kreative advokatar til å unngå lova.
Konsesjonslova er som ein ballong.
No har ein stukke eit hòl i den ballongen. Om det hòlet er stort
eller lite, er ganske uvesentleg. Konsekvensane vert så nokolunde dei
same.
Denne saka har ei veldig spesiell
historie, som starta med forslaget frå Listhaug om å oppheva priskontrollen, det
famøse brevet og fleire rundar i kontrollkomiteen. Så hadde Høgre,
Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre skrivetime i Stortinget
og laga ei bestilling. Enkelte av bestillingane var så langt utanfor
at sjølv ikkje Framstegsparti-statsråden såg nokon grunn til å følgja
dei opp. Dette er ein heit kandidat til å verta alle dårlege prosessars
mor, og innspurten som me har sett i salen i dag, reduserer ikkje
sjansane til å vinna den prisen.
Vasskrafta vår er eit godt eksempel.
På den store vasskrafta har me konsesjonslovgjeving – ho er i nasjonalt eige.
Når det gjeld småkrafta, er det rett at det vart investeringar –
der er det fritak frå konsesjon. Men når det buttar litt imot, kva
skjer då? Svære nasjonale ressursar vert selde ut av landet. Det
er det Senterpartiet ønskjer å unngå skal skje med jord- og skogeigedomane.
Difor går me mot dei endringane som er føreslått.
Det som undrar meg, er at når me
har fremja eit forslag om å få ei brei utgreiing for å sjå på korleis
me kan få ned leigejorddelen, for å sjå på korleis me kan hindra
at dødsbu sit med dette, korleis me kan få opp omsetnaden, då greier
ikkje fleirtalet å støtta det, for ei slik utgreiing ønskjer ein
ikkje. Det er ingen tvil om kvifor: Når ein skal liberalisera samfunnet,
står kunnskapen i vegen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [11:36:19 ] : Jeg har registrert at Senterpartiet
både i innstillingen og i media har uttrykt frykt for at endringene
i konsesjonsloven vil øke omfanget av jordbruksareal som går ut
av drift. Som representanten Pollestad helt sikkert er klar over,
er det ikke konsesjonsloven som pålegger driveplikten, det er det jordloven
som gjør. At vi skal opprettholde driveplikten, er det bred politisk
enighet om. Dette vedtaket vil ikke endre på det. Skal eiendommer
brukes til annet enn jordbruk, styres det i kommunene i henhold
til jordloven og plan- og bygningsloven.
Mitt spørsmål til Senterpartiet
er om de ikke stoler på lokale myndigheter i slike saker.
Geir Pollestad (Sp) [11:37:05 ] : Senterpartiet er svært oppteke
av at det skal vera næringsverksemd, og at det skal bu folk i heile
landet. Ein av dei tinga me har kritisert, er at fleirtalet har
gjort konsesjonslova om til den lova som har skulda for alt: Det
er konsesjonslova som har skulda for at det er 30 000 tomme jordbrukseigedomar
i Noreg, det er konsesjonslova som har skulda for at det er lite
omsetning av eigedomar i Noreg, det er konsesjonslova som har skulda
for at dødsbu sit på skogar lenge. Det er sjølvsagt ikkje rett.
Buplikta er viktig – og viktig utover driveplikta – for buplikta
sikrar nasjonalt eigarskap til dei store eigedomane, nettopp fordi ein
ikkje kan sitja som eit aksjefond eller eit investeringsfond og
eiga jord og skog i Noreg. Difor er ho viktig. Driveplikta er viktig,
men driveplikta er langt frå tilstrekkeleg. Det er difor me har
dette standpunktet i denne saka.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:38:19 ] : Den 3. februar 2016
sto det å lese i Nationen at norske skogeiere jubler over forslag
om priskontroll.
Senterpartiet skriver i sitt program:
«I dag er treforedlingsindustrien
inne i en svært krevende fase. Mange bedrifter er nedlagt, mange
er truet, og næringen må omstille seg.»
Og videre:
«Staten må tilrettelegge disse nye
nødvendige rammebetingelsene for at vi skal sikre et framtidsrettet skogbruk.»
Likevel går Senterpartiet mot forslaget
om å unnta priskontroll på rene skogeiendommer, selv om næringen
har etterspurt dette entydig til fordel for verdiskaping og arbeidsplasser
og at skogressursene skal brukes. Hvordan forklarer representanten
denne selvmotsigelsen?
Geir Pollestad (Sp) [11:39:07 ] : For oss handlar dette om
å sikra norsk eigarskap til den norske skogen og dei norske jordareala.
Senterpartiet har føreslått ei rekkje
ting som Framstegspartiet ikkje har støtta oss i, og som eg trur
ville hatt langt større betydning for å sikra vekst og utvikling
i den norske skogindustrien, bl.a. eit grønt investeringsfond. Me
er positive til utbygging av skogsbilvegar. Me gjekk, i motsetning
til Framstegspartiet, imot å verna 10 pst. av skogen i Noreg, så
det å knyta det så direkte er me kritiske til.
Så vil representanten Ørsal Johansen
ha merka seg at Senterpartiet ikkje er imot endringar i lova, men
me er imot ideologisk motiverte endringar. Dersom ein hadde køyrt
ein full lovprosess og me hadde visst konsekvensane, kunne Senterpartiet
vore med og diskutert justeringar i lovgjevinga. Det eg fryktar
ved å gjera endringar i skoglovgjevinga no, er først og fremst overslagsverknadene
på dei kombinerte jord- og skogbrukseigedomane.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:40:30 ] : Blir dette forslaget
vedtatt, vil talet på konsesjonspliktige eigedomar bli redusert
med 3 pst., frå 129 500 til 125 700 – ifølgje SSB. Talet på eigedomar
med buplikt vil bli redusert med heile 15 pst., frå 83 000 til 70 000.
Det vil gi ein enorm auke i talet på eigedomar utan priskontroll
og buplikt. Utslaga frå fylke til fylke er store. På Vestlandet og
i Nord-Noreg vil utslaga vere kolossale, her vil ein til slutt sitje
igjen med at rundt 70–80 pst. av eigedomane er utanfor priskontroll
og buplikt. Kvifor?
Tidlegare erfaringar viser at mange
av eigedomane med busetnad og i sjølvstendig drift før arealgrensene blir
heva, blir fritidseigedomar når neste generasjon overtar. Denne
tendensen er sterkast i område som før endringa allereie har utfordringar
med busetnad. I sentrale område blir ikkje eigedomane fråflytta,
men prisane aukar og bidreg til at det blir vanskelegare å kjøpe
tilleggsjord for naboar som har aktiv landbruksdrift.
Heving av arealgrensene vil difor
gjere det vanskelegare, ikkje enklare, å kjøpe tilleggsjord i område
der jordbruket allereie slit, særleg i Nord-Noreg, på Vestlandet
og på Agder, Sørlandet.
Når gardsbruka i ein region ikkje
kan skaffe nødvendig tilleggsareal til ein forsvarleg pris, blir
driftsgrunnlaget for usikkert til at det blir investert i vidare
drift. Dette aukar i sin tur talet på nedleggingar. Etter kvart
får ein overskot på leigejord, slik at stadig meir areal blir rekna om
marginalt og går ut av bruk.
Summen av dette er gjengroing av
jordbruksareal. Det kan ein sjå av rapport nr. 7/2015 frå Landbruksdirektoratet
– at 9,1 pst. av den fulldyrka jorda som var i drift i 1999, gjekk
ut av drift i løpet av perioden fram til 2014. Denne delen vil mest
sannsynleg auke raskare enn i dag ved at ein hevar arealgrensene
for buplikt og priskontroll. Så konsekvensane her er dramatiske.
Vidare meiner fleirtalet at dette
er nødvendig for å utvikle norsk skogindustri. Men effekten av dette
forslaget er at prisane på skogeigedomane aukar. Det er visst også hensikta,
kan det verke som. I Sverige, der ein har gjennomført ei deregulering,
såg ein at snittprisen auka betrakteleg. Dessutan vil fjerning av
priskontroll på skog auke den negative arealutviklinga vi allereie
har i norsk jordbruk, spesielt i område med småbruk: Sørlandet, Vestlandet,
Nord-Noreg – fordi det rett og slett vil bli meir lønsamt å selje
eigedom til jakt-, fiske- og fritidsføremål utan priskontroll enn
å selje utmarkseigedom med jordbruksareal med priskontroll. Går
det ut over utmarka, går det ut over innmarka, og det vil vere ein drivar
for at det gror ytterlegare igjen.
På toppen av det heile ønskjer Høgre
og Framstegspartiet å unnta skog- og utmarkseigedomar på inntil 30 000
dekar frå konsesjonslova. Forslaget er ikkje utgreidd, og departementet
har heller ikkje kommentert det, for høyringsinstansane ante ikkje
at dette kom. Difor kan ein ikkje gjere anna enn å sjå på dette
som eit forsøk på eit kupp frå regjeringspartia. Dersom forslaget blir
ein realitet, vil rundt 40 000 nye eigedomar falle utanfor konsesjonsplikta.
Når vi veit at 58 pst. av alle landbrukseigedomar i Noreg i dag
allereie fell utanfor odelslov og konsesjonslov, vil ein auke på
ytterlegare 40 000 vere dramatisk. Det vil då vere ein så liten
del som blir regulert av konsesjonslova at det på sikt er vanskeleg
å sjå at ho kan bli halden ved lag i det heile. Dermed har ein kanskje
nådd målet for regjeringspartia.
Dette forslaget har store negative
konsekvensar for Noreg. Det vil føre til svekt norsk matproduksjon
og gjere oss meir avhengige av innsatsfaktorar frå utlandet, svekkje
norsk matsikkerheit generelt og trekkje teppet unna beina på alle
fromme formuleringar fleirtalet har vore med på om å auke norsk
matproduksjon med utgangspunkt i norske ressursar. Vidare vil det
få store konsekvensar for kven som eig norsk jord og norske skogeigedomar.
Internasjonalt ser vi ein sterk trend. Rike aktørar kjøper opp eigedomar
i andre land der jord og skogeigedomar er svært ettertrakta, og
veldig ofte er det til fritidsføremål. Så her skal ein altså drive
ei utvikling der kapitalen skal avgjere, ikkje folk flest – som
eg i alle fall ein gong i tida trudde var slagordet til eit visst parti.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Laila Davidsen (H) [11:45:49 ] : Vi ønsker alle levende landbruk
og skogbruksdrift også i distriktene, men det er slik at en konsesjonsbelagt
eiendom med priskontroll har lavere markedsverdi enn den ellers
kunne hatt. Det har en rekke negative konsekvenser. En av dem er dårligere
kapitaltilgang og høyere kapitalkostnader. Det er vel dokumentert,
og det er omtalt av Nationen, bl.a. under tittelen:
«Utkantbønder tapar kampen om låg
rente»
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil SV
opprettholde et regelverk som gjør det dyrere for bøndene, særlig
i distriktene, å få lov til å utvikle gården sin?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:46:35 ] : Viss kapitaltilgang
var problemet, måtte ein gjere noko med det, men forslaget som her
ligg på bordet, vil jo gjere at prisen på eigedomar vil auke. Det
vil dermed på sikt redusere kapitaltilgangen, fordi meir av verdiane
vil vere knytt til lån og bank. Det vil rett og slett vere investoren sin
arena ein går inn i. Dersom ein verkeleg har lyst til å gjere noko
med kapitaltilgangen, kan ein jo følgje det som har vore SVs linje
i bl.a. landbruksmeldinga – at ein styrkjer kapitaltilgangen, spesielt
i regionen i nord. Der veit vi at problem med både pant og verdi
av eigedom gjer at ein har problem med å skaffe lån for å gjere
nødvendige investeringar. Da kan ein bruke verkemiddel som Innovasjon
Noreg eller etablere nye tiltak for å sikre den kapitaltilgangen,
mens det ein gjer her, er å gjere vondt verre på sikt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Jon Georg Dale [11:47:52 ] : Utgangspunktet for denne
diskusjonen er, som fleire har vore inne på, eit ønske om å gjere
det lettare for private grunneigarar sjølve å disponere eigen eigedom.
Det gjer vi ikkje berre fordi desse forslaga er ideologisk grunngjevne,
slik enkelte lèt til å gje uttrykk for i salen i dag, men fordi
dei er nødvendige.
At Arbeidarpartiet alltid har vore
glad i at offentleg forvaltning skal kunne gå inn og overstyre den
private eigedomsretten, er for så vidt ikkje noko nytt for meg, men
her trudde vi at vi hadde eit felles verdigrunnlag med Senterpartiet.
Men det er altså slik at Senterpartiet er for privat eigedomsrett
heilt til den private eigaren gjer ei vurdering som Senterpartiet
er ueinig i. Då er dei for offentleg regulering. Det er paradokset
viss vi skal forfølgje det ideologiske sporet, som fleire representantar
tek til orde for i dag.
Men eg er ikkje berre oppteken av
det, for det er ikkje berre ideologi som står bak desse endringsforslaga.
Det er tvert imot ein analyse av kva som er utfordringane i norsk
jordbruk og skogbruk. Når Senterpartiet frå talarstolen i dag seier
at vi skal ha fleire sjølveigande bønder, er dei inne på kjernen
av kvifor desse forslaga er nødvendige. Det er fordi norske bønder,
norske drivande bønder, i stadig mindre grad vert sjølveigande,
fordi leigejordsdelen går opp. 40 pst. av jordbruksarealet som er i
drift i Noreg, er drive av ein annan enn grunneigaren som eig areala.
I enkelte fylke ser vi no at leigejordsdelen passerer 50 pst. I
løpet av få år vil vi, viss vi ikkje gjer det mogleg å omsetje eigedom,
oppleve at i heile landet vil vi ha ein leigejordsdel på over 50 pst.
Viss ein skal ha sjølveigande bønder,
som Senterpartiet seier dei er for, er det merkeleg at dei vil ha
andre eigarar enn dei som driv gardsbruket. Difor er det nødvendig
å gjere moderniseringar i eigedomslovgjevinga. Det er fordi vi prøver
å løyse eit problem som Senterpartiet erkjenner eksisterer, men
som ein ikkje tør å nøste opp i. Det er bakgrunnen for at desse
forslaga er nødvendige.
Det er også bakgrunnen for at det
er nødvendig å gjere endringar og moderniseringar i lovgjevinga
knytt til skog. Det er fordi næringsaktørane seier at det er påkravd,
og fordi dei seier at det er øydeleggjande for ei potensiell verdiskaping
at vi ikkje har ei eigedomslovgjeving som gjer at ein kontinuerleg
kan utvikle eigedomsstrukturen i tråd med det som gjev driftsmessig
lønsemd, og med det sørgje for at vi kan bruke skogressursane til
å skape verdiar og arbeidsplassar i distrikta i staden for å berre
sjå på kven som eig dei.
Denne debatten har ikkje vore prega
av det faktiske grunnlaget for kvifor vi har denne diskusjonen,
nemleg at folk som driv, opplever at eigedomslovgjevinga ikkje heng
saman med den utviklinga som skjer i næringane deira. Få har vore
innom det. Det er hovudgrunngjevinga for desse forslaga. Difor er
det nødvendig at Stortinget i dag gjer nødvendige moderniseringar.
Denne prosessen og desse forslaga
som kjem frå regjeringa, er greidde ut. Basert på Stortingets bestilling har
vi gjort ei vurdering av dei. Vi har sendt dei på ordinær høyring.
Vi har gjort ei vurdering av høyringsinnspela. Forslaga er justerte,
og dei er sende til Stortinget som lovforslag, slik at den lovgjevande
forsamlinga kan ta stilling til dei. Det er ein ordinær lovprosess
at lovgjevaren kan bestille oppdrag, få dei greidde ut og få dei til
behandling. Difor er det ikkje grunnlag for mange av påstandane
som er komne frå talarstolen i dag.
Det gjer at Stortinget får ganske
klare val i dag. Ein kan fortsetje å sementere ein eigedomsstruktur
som ikkje heng saman med driftsstrukturen verken i jordbruket eller
i skogbruket, eller ein kan ta nødvendige små steg i ei retning
som gjev større fleksibilitet og styrkjer den private eigedomsretten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [11:53:05 ] : Jeg hører statsråden si
at disse reglene ikke gjør det mulig å omsette eiendom. Jeg forstår
at mangelen på utredning også har gjort sitt til at de politiske
myndighetene ikke har grep om hva som er faktum. Er det slik at
statsråden mener at de reglene vi har i dag, ikke gjør det mulig
å omsette eiendom? Når det gjelder f.eks. leiejord, ser vi egentlig en
stor velvilje ute for at man skal kunne omsette den til dem som
leier, men det er noe annet som bremser. Det er det ene spørsmålet
som jeg ber statsråden svare på – om det virkelig er slik at han
mener at reglene ikke gjør det mulig å omsette eiendom.
Det andre er i hvilken grad statsråden
er komfortabel med den saksbehandlingskritikken som ligger i dette lovforarbeidet,
hvor man konstitusjonelt påtar seg det ansvaret det er å bringe
igjennom endringer på så sviktende grunnlag.
Statsråd Jon Georg Dale [11:54:07 ] : Dei lovendringsforslaga
som kjem frå regjeringa, er ikkje forslag som er fremja på sviktande
grunnlag, det er det ikkje grunnlag for å seie. Eg forstår ikkje
korleis den lovgjevande forsamlinga vil ha lovforslag presentert
viss det ikkje skal skje med bakgrunn i utgreiing frå departementet,
grundige høyringsrundar, vurdering av høyringsinnspela og så tilbakemelding
til den lovgjevande forsamlinga.
Det er mogleg å omsetje eigedom,
men det er ikkje mange nok som vel å gjere det, bl.a. difor går
det forslaget som kjem frå regjeringa i dag, ut på at på nokre fleire eigedomar
skal det vere seljaren – altså eigaren – og ein potensiell kjøpar
som får lov til å bestemme om ein skal gjennomføre transaksjonen,
og til kva pris. Det er ein vanleg måte å kjøpe og selje på i alle
andre næringar, men av ein eller annan grunn har ikkje Arbeidarpartiet tiltru
til at norske bønder og skogeigarar kan gjere det same.
Knut Storberget (A) [11:55:13 ] : Statsråden svarer egentlig
ikke på spørsmålet.
Det beste beviset på at dette ikke
er godt utredet, er at man i stor grad ikke får flertall for mye
av det, og at mange er imot. Jeg syns i så måte representanten fra
Kristelig Folkeparti holdt et veldig godt innlegg, og vi hører fra Venstre
at man vil ha mer utredning, man hører det fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og flere. Men man kan også gå utenfor denne salen, hvor Regelrådet,
av alle, har slått fast at det nærmest er et brudd på utredningsinstruksen.
Når man i tillegg kommer med forslag under komitébehandlingen som
jeg ikke har funnet spor av i høringsnotatet, må det bekymre statsråden
litt når saksbehandlingskritikk kommer.
Avgrensningen opp mot 3 000 dekar
når det gjelder skogeiendommer, måtte jo vært interessant å få utredet, både
hvilken virkning det får for skog, og også hvilken virking det får
for hele virkemiddelapparatet som sådant.
Så jeg må bare stille spørsmålet
igjen: Er ikke dette tydelige nok signaler på at forarbeidet er
for dårlig?
Statsråd Jon Georg Dale [11:56:18 ] : Dei forslaga som regjeringa
har fremja i denne saka, er greidde ut på forsvarleg vis og sende
Stortinget. Kva for andre forslag Stortinget måtte velje å ha om
dette, er opp til Stortinget som lovgjevande forsamling. Men det
er ikkje rett at vi i stor grad går på tap etter tap i dag. I all
hovudsak har regjeringa fleirtal for dei forslaga ho har fremja
i proposisjonen.
Så til kritikken frå Regelrådet.
Det er heilt rett at Regelrådet kritiserer regjeringa for at ho
i all hovudsak ikkje har greidd ut nullalternativet. Det såkalla
nullalternativet var altså å ikkje gjere endringar. Det hadde Stortinget
teke stilling til då dei sende oppdraget til regjeringa. Når den
lovgjevande og løyvande forsamlinga forkastar nullalternativet før
dei ber regjeringa setje det i gang, meiner eg at den kritikken
i liten grad er relevant for det oppdraget eg fekk frå Stortinget.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:57:30 ] : Når jeg lytter til
statsråden, lytter jeg til en statsråd som har et stort engasjement
for leiejordproblematikken. Som jeg sa i mitt innlegg, er det også
en bekymring hos undertegnede. Statsråden og regjeringen har levert
sine forslag til lovendringer til lovgivende forsamling, forslag som
vi behandler i dag, også om leiejordproblematikken. Men la det ligge
lite grann – det utfordrer jeg statsråden til, hvis det er lov.
Det jeg ønsker å spørre statsråden
om, er: I 2015 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe for leiejordproblematikk.
I rapporten fra denne gruppen pekes det på skatt som et effektivt
verktøy for økt salg av tilleggsjord. Mitt spørsmål til statsråden
er hvordan han stiller seg til forslaget om skattefritak for gevinst
ved salg av tilleggsjord når vederlaget ikke overstiger verdien
av eiendom drevet som landbruk.
Statsråd Jon Georg Dale [11:58:36 ] : Denne statsråden står
på det skatteforliket Stortinget har vedteke, akkurat som Kristeleg
Folkeparti truleg gjer. I det skatteforliket har vi påvist moglegheiter
for å redusere kapitalskattlegginga for dei som i dag har formuesskatt, gjennom
å redusere selskapsskatten og andre satsar, som gjev meir lønsemd
i jord- og skogbruket.
Leigejordproblematikken er ikkje
løyst berre med dette forslaget – det har eg lyst til å vere ærleg
om – men det er eit viktig bidrag. Noko av det som no ligg an til ikkje
å få fleirtal, er § 5 første ledd nr. 6, som ville gjort at viss
ein selde areal til naboen sin som dreiv, ville det skjedd utan
konsesjonsplikt. Det trur eg hadde gjeve forrang for dei som ville
kjøpe areal som dei i dag driv. Det seier Stortinget nei til. Det
synest eg er synd.
Geir Pollestad (Sp) [11:59:56 ] : Eg har oppfatta at Framstegspartiet
tradisjonelt har vore eit parti som har stått for norsk eigarskap
til jord og skog. Me kan vera einige eller ueinige om innhaldet
i og betydninga av det som ligg i innstillinga i dag, men éin ting
er sikkert: Viss ein legg saman dei forslaga regjeringa har, med
forslaget frå Framstegspartiet om at dei aller fleste skogeigedomar
i Noreg ikkje skal vera omfatta av konsesjonslova, vil det opna
for utanlandsk eigarskap til norsk skog i ganske stor stil samanlikna
med slik det er i dag.
Då er spørsmålet mitt: Bekymrar
det ikkje ein statsråd frå Framstegspartiet å opna låvedøra for
utanlandsk eigarskap til norsk jord og skog?
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jon Georg Dale [12:00:51 ] : Dette er akkurat den
same argumentasjonsrekkja som Arbeidarpartiet og Senterpartiet heldt
på med då det gjaldt sal av Statskog sine eigedomar, som var relativt
store eigedomar i norsk målestokk. Då sa ein også at det kom til
å vere utanlandske kjøparar som kom til å storme til Noreg og kjøpe
opp desse areala. Fakta viser at det ikkje er tilfellet. Når det
gjeld f.eks. skogeigedomar som no vert selde, skjer ikkje det berre
til norske eigarar, men det er veldig få utanlandske interessentar
i det heile. 70 pst. er seld til skogeigarar i den same kommunen,
ca. 10 pst. til skogeigarar i ein av nabokommunane, 12 pst. til
Miljødirektoratet og 7 pst. til kommunane sjølve. Dette viser at
det er norske skogeigarar som er interesserte i å utvikle norske
skogressursar som først og fremst er på jakt etter norske skogeigedomar.
Det gjer at eg er heilt trygg på at ei modernisering av konsesjonslova
og priskontrollen vil bidra til å styrkje grunnlaget for lokalt
norsk eigarskap.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:02:08 ] : Denne saken gjelder
ikke disponering av egen eiendom. Den gjelder konsesjonslovens regler
ved kjøp og salg av landbrukseiendom. Her står Høyre mot Senterpartiet.
Det har de gjort til alle tider. Fremskrittspartiet er enig med Høyre.
Det er to ulike retninger som handler om hvorvidt vi skal ha et
konsesjonssystem ved kjøp av landbrukseiendom, eller ikke.
Den største trusselen mot en sjøleiende
gårdbruker er lønnsomheten. Lønnsomheten svekkes raskere enn eiendomsstrukturen,
derfor får man leiejord. Derfor får man en rekke mennesker som jobber
på andres jord. Hvis man tar vekk konsesjonsloven, blir det fritt
fram for hvem som helst å kjøpe eiendom, og det er den største trusselen
mot den sjøleiende gårdbrukeren, for da har man forlatt prinsippet
om at det er et personlig eierskap.
Hva er statsrådens kommentar til
det?
Statsråd Jon Georg Dale [12:03:11 ] : Det er at det hadde vore
ein fordel om Senterpartiet hadde halde seg til dei forslaga eg
faktisk har fremja, og det går ut på å heve arealgrensa frå 25 til
35 dekar. Det høyrest ut som om dette er ein revolusjon, men det
er ei nødvendig modernisering av lovverket. Eg er glad for at det
får fleirtal i Stortinget, ikkje basert på ei ideologisk forståing,
men basert på ei praktisk forståing av kva slags utfordringar vi
ser rundt omkring på gardsbruka i Distrikts-Noreg.
Så svaret er veldig enkelt: Viss
Senterpartiet held seg til forslaga i staden for til sine eigne
innøvde frasar, vil det bidra til at ein i større grad kan ha ein
opplyst debatt om kva desse forslaga substansielt inneheld, og det
er: eit meir moderne regelverk, som er tilpassa dei utfordringane
som grunneigarane i dag har.
Presidenten: Det
er rom for én replikk til – representanten Knut Storberget.
Knut Storberget (A) [12:04:17 ] : Takk, president. Jeg har
så få dager igjen på Stortinget at jeg må benytte meg av alle muligheter
til replikk.
For å følge opp det som representanten
Pollestad sa om bekymringen for at internasjonale investeringsaktører
kommer til Norge for å kjøpe opp f.eks. skog, med tanke på Høyre
og Fremskrittspartiets forslag om å heve grensen til 3 000 dekar:
Det argumenteres nærmest som om det ikke er noe farlig, for det
har ikke skjedd, og det har man ikke sett. Men dette er jo framtidens
lovverk, og jeg må jo, med all respekt å melde, få lov til å spørre
statsråden om han ikke ser at det er noen motforestillinger mot
å åpne opp for f.eks. store skogeiendommer – hvis man hadde gått
inn for dette – at det hadde åpnet døra for internasjonale kapitalaktører.
Det er det ene.
Det andre handler om leiejord, som
høres veldig tilforlatelig ut: Ja, de må få kjøpe. Men vil ikke
det skape en risiko for omgåelse av lovverket og tilpasning, ved
at man først leier, og så får kjøpt konsesjonsfritt?
Statsråd Jon Georg Dale [12:05:17 ] : Det siste er eg ikkje
særleg bekymra for. Eg trur det ville ha gjeve nødvendig fleksibilitet
til eigedomsoverdraging for bønder som i dag driv jord, som dei
seinare kunne erverva basert på at den faktiske eigaren ikkje lenger
driv ho. Det ville ha gjeve ein eigedomsstruktur som er meir harmonisert
med den strukturen som er blant drivande bønder.
Når det gjeld kapitaltilførsel til
norsk skognæring som følgje av ei eventuell utanlandsk interesse
for kjøp, er vurderinga mi todelt:
Eg
trur den interessa ville ha vist seg å ha vore lita, slik vi no
ser at ho er lita for kjøp av Statskog sine eigedomar i samanheng
med arronderingssalet.
Viss
det faktisk er interesse for å investere i verdiskaping i Noreg
og skape nye distriktsarbeidsplassar som er baserte på norske skogressursar,
er det berre Arbeidarpartiet som ser på det som eit problem.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Odd Omland (A) [12:06:31 ] : Gjennom generasjoner har eiendomslovgivning
i landbruket bidratt til spredt og mangfoldig privat eierskap til
jord og skog i Norge. Det avgjørende med denne bærebjelken i norsk
lovgivning er å sikre familielandbruket gjennom lokalt eierskap,
hvor en eier er bosatt i det området der eiendommen ligger. Ja,
det er en svært viktig bærebjelke i den norske landbruksmodellen.
De forslag som regjeringen legger
opp til, er derfor også en trussel mot den spredte bosettingen vi
har, og vil bidra til sentralisering. Selv om statsråden i dag mener noe
annet, er forslagene som er framsatt, svært dårlig utredet og begrunnet.
Det mente – og påpekte – flere i høringen, og til og med regjeringens
eget regelråd har påpekt det og vært kritisk. Sågar ser vi at Høyre
og Fremskrittspartiet i Stortinget kommer opp med nye forslag om
konsesjonsfritak for eiendommer opptil 3 000 dekar, uten at det
har vært en del av høringen, og uten å ha sett konsekvensene av
det. Når en foreslår sånne store lovmessige endringer, må ikke ideologisk
overbevisning erstatte kunnskap og forståelse for endringens betydning
i samfunnet. Derfor foreslår også Arbeiderpartiet i dag å sende
forslaget tilbake til regjeringen og i tillegg be regjeringen gjennomføre
en offentlig utredning om eierforholdene i landbruket.
Jeg synes at innstillingen til det
vi vedtar, er uoversiktlig – og ikke minst konsekvensene av det
vi vedtar. Som det ble påpekt i høringen, vil enkelte fylker rammes ekstra
hardt, hardere enn andre. Erfaringen viser også at bruk – med selvstendig
drift – fraflyttes ved økning i arealgrensene. I Finnmark, Troms,
Hordaland, Nordland og i mitt eget fylke, Vest-Agder, vil 70–80 pst.
av eiendommene være uten odels- og boplikt dersom forslaget til
endringer blir gjennomført – en dramatisk konsekvens for bosetting
i Indre Agder, med alle de ting som det fører med seg, som opprettholdelse
av grendeskole, butikk, kulturlandskap osv. Med andre ord tror jeg
sentraliseringen vil skyte fart. Kapitalsterke – ja, til og med utenlandske
– interesser ønsker å investere i sånn fast eiendom som det nå åpnes
opp for, og vil overta bruk, der hensynet til jaktrettigheter og
fritid er av avgjørende interesse.
For bare kort tid siden behandlet
vi her i dette hus en landbruksmelding. Heldigvis endte den med
et mageplask for regjeringen. I dag står et nytt slag, hvor vi ser
at regjeringen kommer med stadig nye angrep på distriktene og landbrukets
interesser.
Ove Trellevik (H) [12:09:52 ] : Ja, førre talar kunne gje inntrykk
av at dagens regelverk, som me har hatt i lang, lang tid, på ein
måte var ein suksess, både for landbruket og for skogbruket. Han
meinte at det betydde spreidd busetjing og lokalt eigarskap. Faktum
er jo at det er ei stor utfordring at så mange gardar og bruk er vortne
fråflytta, og at ein ikkje lenger bur der ein eigentleg eig garden.
Dette er ei utvikling som har vart over lang tid, så det er på høg
tid å sjå på regelverket rundt dette, for dette regelverket har
altså ikkje gjeve oss det me kanskje hadde ønskt oss.
Som nemnt tidlegare har jordbruket
ulike støtteordningar og tollvern, men skogen har heilt andre rammevilkår,
og difor treng me òg kanskje å ha andre rammevilkår når det gjeld
det å eiga ein skog. Regjeringa har lagt fram ein bioøkonomistrategi,
og seinare i veka skal me drøfta industrimeldinga. I stort sett
alle samanhengar når me diskuterer annan industripolitikk, er både Arbeidarpartiet
og Senterpartiet tydelege på at regjeringa er for lite ambisiøs,
at me tek for lite tak i utviklinga, og at me gjer for lite. Eg
må seia eg vert litt forundra, for når me behandlar både plan- og
bygningsloven og ei rekkje andre lovar, viser det seg at ein rett
og slett ikkje ønskjer å gå med på dei forslaga som gjer at ein
kan få meir næringsverksemd og meir industri til å etablera seg nettopp
i distrikta.
Det vitnar om at det er mykje retorikk
og lite politikk frå opposisjonen når dei skal diskutera praktisk
politikk for å skapa meir industri. Resultatet av dagens sak er
jo at opposisjonen på ein måte er med på å hindra både ny industri
og nye arbeidsplassar, og dei bidreg heller ikkje til å sikra eksisterande
industri og eksisterande arbeidsplassar. Dreg me rundt og ser på
mange skogteigar, ser me at skogen ròtnar på rot, og me klarer ikkje
å utnytta skogen effektivt.
Fleire i salen her i dag har vore
bekymra for at viss me skulle sleppa opp for mykje på eigedomsavgrensingane, så
kom prisen til å stiga. Men det skulle jo vitna om at når betalingsviljen
er høgare, vil ein utnytta det ein kjøper, på ein betre og meir
effektiv måte og skapa ein meirverdi både for seg sjølv og for samfunnet.
Eg er overtydd om at viss me legg forholda meir til rette i den
retninga som både Norskog og næringa har teke til orde for, ville me
òg ha kunna sikra meir nyskaping, meir etablering og meir aktivitet
i distrikta, til gode for lokalsamfunnet, til gode for skogeigarane
og til gode for heile samfunnet vårt.
Geir Pollestad (Sp) [12:12:50 ] : Historisk har slaget om konsesjonsloven
vore kjempa ut frå at Venstre har kjempa for konsesjonsloven og
ei sterk eigedomslovgjeving. Høgre har kjempa mot. No er me i 2017,
og partia står skulder ved skulder om å liberalisera, og Venstre har
til og med levert inn eit forslag om utgreiing av ytterlegare liberalisering.
Eg registrerer at alle partia har uttrykt misnøye med måten Venstre
har opptredd på i denne saka. Me har altså ei så viktig sak til
behandling, med eit dårleg forarbeid frå departementet si side,
med ei krevjande innstilling å forstå og ein nokså kaotisk situasjon
i salen no om korleis partia vil stemma.
I tillegg har me opplevd ein statsråd
som var på talarstolen og feilinformerte om Senterpartiets haldning
til Statskog-salet. Me har støtta regjeringa i Statskog-salet, og
problemstillinga er ikkje relevant for det Dale forsøkte å unngå
å svara på, nemleg at Framstegspartiets forslag om å fjerna konsesjonsloven
for det store fleirtalet av norske skogseigedomar vil opna for eit
betydeleg utanlandsk eigarskap av norsk skog. Det nektar statsråden
å ta innover seg og prøver å koma seg unna. Men det er ingen tvil
om at det er det som er konsekvensane av det forslaget som Høgre
og Framstegspartiet har levert inn. Det er eit forslag eg forstår,
for Høgre og Framstegspartiet vil jo ikkje ha denne loven. Men det
eg ikkje forstår, er at Venstre – og til ein viss, men ikkje så
stor grad Kristeleg Folkeparti – gjev si støtte for å sikra regjeringa
fleirtal.
Så eg vil berre nytta dette innlegget
til å oppfordra representanten frå Venstre og frå Kristeleg Folkeparti,
særleg Venstre: Kjenn litt på historia, kjenn litt på sentrumsverdiane.
Me har tradisjon for å modernisera lovgjevinga, men me gjer det
etter ein skikkeleg lovprosess. Så oppfordringa mi til Venstre og
Kristeleg Folkeparti er: Støtt forslaga nr. 1 og 4, men stem mot
dei andre forslaga no. Me kan ikkje la ein så viktig lov som konsesjonsloven
verta eit resultat av valtaktiske grep frå Venstre.
Oskar J. Grimstad (FrP) [12:15:51 ] : Fyrst vil eg rette ein
takk til saksordføraren og komiteen for ei god og grundig behandling
i denne saka. Dette er ei sak vi har jobba med over lang tid, og
som har ein del følelsar knytte til seg. Skiljet går mellom dei
som ønskjer å detaljstyre kvardagen til folk, og dei som tenkjer
at folk flest veit sitt eige beste. Difor er dette ein veldig viktig dag
for norsk landbruk. Regjeringa fekk ei tydeleg bestilling i samband
med behandlinga av konsesjonsproposisjonen vi vedtok i fjor, og
svarer no godt på dei bestillingane som kom gjennom oppmodingsforslaga.
Som det kom fram i forbindelse med
behandlinga av jordbruksmeldinga og skogmeldinga, er to av hovudformåla
med jordbrukspolitikken kostnadseffektiv matproduksjon og effektiv
drift. Vi lever i ein tøffare og opnare marknad, noko som inneber
utfordringar, men også store moglegheiter. Difor er eg glad for
at Stortinget set seg slike gode mål, sjølv om vi no ikkje når så
langt som eg kunne ha tenkt meg.
Fleire av dei politiske motstandarane
mine hadde ikkje særleg tru på framtida for norsk landbruk då Framstegspartiet
tok over Landbruks- og matdepartementet i 2013. No, snart fire år
seinare, kan vi med den største sjølvtillit seie at alle negative
spådomar ikkje blei ein realitet, men resulterer i framgang og fornying.
Jordbruket produserer mat som aldri før, bøndene har hatt ein eventyrleg
inntektsvekst, og vi får fleire heiltidsbønder. Vi ser òg god auke
i talet på sauebruk. I tillegg er det fleire som søkjer seg inn
på landbruksfag, samtidig som vi no er blitt sjølvforsynte med lammekjøt.
Fasiten viser altså at det går godt i norsk landbruk, og optimismen
er stor i sektoren.
For at landbruket skal fortsetje
si gode utvikling, er det viktig at vi som politikarar sørgjer for
at næringa har dei rammevilkåra som trengst for å nå dette målet. Framstegspartiet
har alltid vore tydeleg på styrking av bonden sin eigedomsrett,
og det er i så måte viktig. Dette er ein grunnleggjande rett, og
han vil styrkje bondens rett til fritt å kunne disponere eigedomen
sin. Difor er eg glad for regjeringa si målsetjing, som har lagt
dette til grunn, og arbeidet for å redusere bl.a. byråkrati og å gjennomføre
ei forenkling av lovar og reglar til fordel for større fridom for
bonden.
Dette kjem godt fram i regjeringa
sitt forslag til proposisjon, bl.a. gjennom forslag til endringar
i reglar om konsesjonsplikt. Etter behandlinga av denne saka meiner
eg at vi har kome fram til eit brukbart resultat. Eg er svært glad
for at det no er fleirtal i denne salen for å heve grensa for konsesjonsplikt
frå 25 til 35 dekar dyrka mark. Dette er tiltak for vekst og utvikling
vidare og kan føre til at ein får meir investeringslyst i landbruket.
Denne næringa er etterspurd, og no vil denne liberaliseringa setje
dette i verk. Det er ein god dag for landbruket i dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:19:05 ] : Jeg er helt enig med
representanten Gundersen i at dette er en viktig prinsipiell debatt.
Konsesjonsloven regulerer hvem som skal få kjøpe landbrukseiendommer.
Konsesjonssystemet skal sikre samfunnsgagnlige eierforhold, altså ha
et lovverk som korrigerer markedskreftene. Her står Senterpartiet
og Fremskrittspartiet helstøtt på en tradisjon hvor en kobler eiendomsrett
med eiendomsplikter. Det er et suverent system. Det er et personlig
eierskap med plikter. Internasjonalt er det suverent. Når vi ser
til andre land, er det ingen som har så gode erfaringer, nettopp
fordi det gir ansvar til den som eier, og det ansvaret er det myndighetene
som gir, og sier at innenfor den rammen er en velkommen. Vi sikrer
derigjennom det langsiktige eierskapet, for det er så mange investeringer
som foretas i landbruket, hvor avkastningen kommer langt fram i
tid. Det er altså et biologisk faktum som ligger til grunn for vår
lovgivning.
Vi sikrer fra Senterpartiets side
en bruksverdi på arealene, slik at en kan få en avkastning av det
arbeidet en gjør. Alle pengene går ikke bort til å betjene kapitalen. Gjennom
dette systemet kan vi også sikre – hvis vi vil – at de som overtar
landbrukseiendom, skal ha et minimum av erfaring og utdanning for
å kunne ta det ansvaret. Hvis en tar vekk konsesjonsloven og de
personlige pliktene, vil alt det jeg nå sier, bli borte. Det vil
også muligheten til å sikre en arrondering som gir rasjonelle bruksstrukturer,
bli. Det Høyre sier, helt usminket, er at det er den som betaler
mest ved et kjøp av en eiendom, som skal overta. Ferdig snakka –
ikke noe mer å diskutere! Ikke tilslør debatten med at en skal oppnå
de og de hensiktene! Det sikrer vi ikke når vi ikke har noen form
for korrigering av markedskreftene.
Det som skjer i dag, er at et djupt
splittet Venstre er med på å underminere konsesjonsloven. Høyre
og Fremskrittspartiet kommer ikke lenger enn det Venstre vil. Statsråden
står her og snakker som om han er kjempefornøyd. Sjølsagt skulle
statsråden kommet lenger, fordi det sier Fremskrittspartiets og
Høyres program. Derfor må Fremskrittspartiet og Høyre stoppes ved
det kommende valget, slik at de ikke får flertall for å gjennomføre
sitt syn.
Til slutt: Som representanten Storberget
sa, kjernen i dette spørsmål ligger ikke i eiendomslovgivningen;
det ligger i lønnsomheten. Det ligger i lønnsomheten i jordbruket,
det ligger i lønnsomheten i skogbruket, og det skal jeg gå inn på
i neste innlegg. Det er interessant at representanter for regjeringspartiene
ikke er opptatt av å endre lønnsomheten i norsk skogbruk. Det er
fatalt når vi ser hvilke konsekvenser det har for bruken av skog.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:22:12 ] : Ved en inkurie i
innstillingen støtter ikke vi mindretallsforslag nr. 4, fra regjeringspartiene.
I vår merknad støtter vi dette forslaget, som gjelder § 4 annet
ledd i konsesjonsloven. Dette leddet setter krav om at ubebygde
enkelttomter som er unntatt konsesjonsbygg etter § 4 første ledd
nr. 1 og 2, altså eiendommer som ikke er landbrukseiendom, må bebygges
innen fem år. Dette medfører ulemper for mange og unødvendig byråkrati,
og Kristelig Folkeparti støtter derfor å fjerne dette leddet.
Representanten Gundersen gjør en
visitt til Kristelig Folkeparti – men sikkert også til meg – i dagens
Nationen, om at Kristelig Folkeparti har valgt «å hoppe av sin egen
bestilling». Han refererer da til innstillingen som vi tidligere
hadde om denne saken. Jeg er helt sikker på at representanten har
lest innstillingen nøye, og at representanten kjenner til hva som
står i denne innstillingen. Jeg kan jo sitere:
«Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ber om at regjeringen foretar en vurdering av mulige konsekvenser
av å unnta skogeiendommer fra priskontroll.»
Dette var vi helt alene om, men
vi har fått en vurdering – og vi har vurdert: Jeg har lest denne
proposisjonen som vi har fått, jeg har brukt lørdag etter lørdag,
søndag etter søndag. Den ser ut som et tegnepapir, denne proposisjonen.
Vi har vurdert, og vi har kommet til dette standpunktet. Når jeg
hører på representanten Farstad fra Venstre, så sier han at fjerning
av priskontroll på rene skogeiendommer «vil forhåpentligvis bidra
til dette». Så han har vurdert, og vi har landet på ulike standpunkter
i denne saken.
Men la det ikke være tvil: Kristelig
Folkeparti står på for skogen, vi satser på bioøkonomi, vi skal
legge til rette for industriell vekst innenfor dette området. Men
det hadde jo hjulpet hvis regjeringen hadde fulgt sin egen regjeringsplattform
og også bidratt med de endringer som må til når det gjelder kapital.
Så har representanten Pollestad
en hilsen til sentrumskameratene – eller sentrumsvenninnene. Det
liker jeg. Det er slik representanten påpeker, at Kristelig Folkeparti
har lyttet til sentrumsverdiene. Vi har sett på hva som foreligger
fra regjeringen, og derfor støtter vi veldig få av de endringene
som en liberalistisk regjering har lagt på bordet til Stortinget
i denne saken, for de går ikke i hop med de sentrumsverdiene som
dette partiet står for.
Gunnar Gundersen (H) [12:25:23 ] : Jeg har hørt ordet «mageplask»
bli brukt i debatten. Da er det grunn til å si at det aller meste
av det som legges fram, får jo sin tilslutning, slik også landbruksministeren
sa i replikkrunden. Bare så det er slått fast. Men vi har også hatt
et fokus på de litt mer overordnede, prinsipielle rammene, og det
er noe helt annet.
Jeg kan egentlig konkludere debatten
med å si at på skremsler skal Distrikts-Norge bygges. Det er helt
utrolig hvordan opposisjonen ikke forholder seg til det som er utfordringen,
og det er at vi sitter med en ressurs som kunne vært utnyttet til
langt flere arbeidsplasser, langt mer verdiskaping, langt mer aktivitet.
Den ble til dels kvalt under de åtte årene med rød-grønt styre.
Det forholder man seg ikke til, men man trekker opp all verdens
skremselspropaganda hvis man skulle komme til å endre systemet litt.
Så er det litt interessant dette
med lønnsomhet, som Lundteigen er inne på. Det er jeg i og for seg
enig i. I jordbruket bruker vi enorme ressurser på å overføre statlige ressurser
til å støtte opp under næring for å prøve å bremse de naturlige
utviklingstrekk. Vi klarer det ikke. Det er nesten ikke en kul på
kurven over nedgang i antall bruk, uansett hvor mye penger vi sprøyter
inn i næringen, men vi bruker vanvittig mye ressurser på å opprettholde
aktivitet. I skogen lar vi ressursen stå, fordi vi ikke, som landbruksministeren
også var inne på, tar de strukturelle utfordringene på alvor. Vi
må jo se det av statistikken at det knapt nok finnes en eiendom
noen kan leve av. Det finnes nesten ikke en eiendom som noen ungdom
i dag vil la sitt veivalg styres av. Det er den reelle utfordringen.
Da må man jo begynne å diskutere hvordan vi skal få til i hvert
fall en aktivitet på eiendomsmarkedet som setter de riktige prosesser
i gang.
Så til dette med kapital: Det er
jo ikke det som er problemet i dag. Statskog-salget dokumenterer
veldig godt at det er de lokale som kjøper, det er ikke de som kommer
utenfra. Og om det så skulle bli et problem; hva er det som skulle
tilsi at de plasserer kapital uten å kreve avkastning, og at man
vil utnytte eiendommen? Ingenting! Og da får vi jo diskutere det
problemet – om det dukker opp.
For å avslutte: Jeg har møtt ganske
mange senterpartister som er veldig for konsesjonsloven så lenge
man kan få kjøpt billig av naboen, men den dagen de kommer og skal
selge selv, da snur pipa, da lurer man på hvorfor vi har et regelverk
som gjør at man ikke kan få solgt til den verdien man mener eiendommen
har. Det er noen av realitetene her. Vi skaper en debatt i lokalmiljøene
som ikke er god, for å utnytte ressursene – og det kommer jeg til
å fortsette å snakke om.
Presidenten: Det
må bli en annen gang, for nå er tiden ute.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:28:45 ] : Det er ikke sånn
at hvis en gjentar en usannhet lenge nok, så blir det en sannhet.
Representanten Omland var igjen oppe og kritiserte at Regelrådet
hadde vært kritiske til regjeringens framstilling. Regelrådet gjorde
en vurdering av de endringene som ble foreslått. Regelrådet kritiserte
at ingen endring av loven var godt nok utredet. Da undertegnede
og flertallet i denne saken behandlet Innst. 153 L for 2015–2016,
ba vi ikke om noen vurdering eller avklaring av «ingen endring»
– vi ba om en endring i lovverket. Og det er vurdert på en meget
god måte av regjeringen, både gjennom de vurderingene de har gjort
selv, og gjennom høringsrunder.
Representanten Omland sa også at
en endring av konsesjonsloven ville få store konsekvenser. Ja, det
vil den få – store positive konsekvenser, for det er det næringen
vil ha – positive konsekvenser for skogbruket, bl.a. gjennom økt
omsetning av skogeiendommer, bedre driftsstruktur, større avvikling
og økt inntjening. Det er det konsekvensene blir, og det er det
næringen vil ha. Og så er det riktig som det ble sagt: Konsesjonsloven
alene er ikke den eneste løsningen, men det er i hvert fall et godt
skritt i riktig retning.
Så sier også representanten Omland
at dette er en trussel mot spredt bosetting og mot opprettholdelse
av bruk. Da må jeg spørre: Hvor er egentlig representanten Omland?
Har han vært utenfor dette huset? Har han vært ute i dette landet
og sett alle de nedlagte brukene som ligger oppover i Østerdalen
og andre steder? Det kan han umulig ha vært. Jeg tror og mener og
er helt sikker på at hadde vi gjort en del flere endringer i konsesjonsloven,
ville bl.a. det ha bidratt til at vi kunne ha fått en annen struktur
på jordbruket, en bedre utvikling og en bedre utnyttelse av de ressursene
som i dag ligger brakk.
Pål Farstad (V) [12:31:16 ] : Venstre er for næringsutvikling
knyttet til skog. Skogen er en viktig nasjonal ressurs. Og vi ønsker
ikke å lene oss på at alt skal være som det alltid har vært fordi
det alltid har vært sånn. Vi ønsker en bedre utnyttelse av den biomassen
som skogen representerer. Det er driveren for oss i denne saken.
Så må jeg sterkt understreke at
endringer må være kunnskapsbasert. Vi har fått kritikk i dag fordi
vi ber om nettopp det. Det står hvem som helst fritt å kritisere
oss for det, om tidspunktet var rett eller ikke, men for oss er kunnskap
om det vi gjør nå, helt sentralt. Derfor har vi gjort som vi har
gjort med våre forslag.
Jeg har ikke for vane å snakke ned
andre partier, og det har jeg ikke tenkt å gjøre nå heller. Men
jeg registrerer at Senterpartiet har enten en rørende omsut for hvordan
det går i Venstre, eller så synes de at Venstre skulle vært slik
og sånn. Det prøver vi å passe på selv – hvordan Venstre skal opptre,
og hvordan Venstres holdninger og verdier skal forvaltes. Men aller
viktigst: Skal vi gjøre endringer, skal vi gjøre det på basis av
kunnskap.
Statsråd Jon Georg Dale [12:33:24 ] : Det var ikkje meininga
å gjere Senterpartiet urett og ta dei med i min kritikk av Arbeidarpartiet
når det gjeld posisjonar på sal av Statskog-eigedom. Men sjølv for
eit trena auge har det etter kvart vorte vanskeleg å sjå forskjell
på Arbeidarpartiet og Senterpartiet, også i dette spørsmålet.
Utover det meiner eg at dei som
i dag kritiserer Venstre for prosessen, bør sjå på kva Venstre no
faktisk føreslår. Venstre føreslår å stemme for godt utgreidde forslag frå
regjeringa. Dernest har Venstre forslag til nye utgreiingar. Eg
vil karakterisere det som forsvarleg saksbehandling å stemme for
godt utgreidde forslag og å stemme for utgreiing av nye ting ein
trass alt kan tenkjast å vere for.
Så til eit par andre element rundt
saksbehandlinga. At mindretalet i Stortinget ikkje er fornøgd med
si eiga saksbehandling rundt eit forslag frå regjeringa, får vere opp
til Stortinget. Men når Kristeleg Folkeparti signaliserer at dei
no tydelegvis begynner å bruke søndagane til arbeid, indikerer det
vel at iallfall dei fire samarbeidspartia tek på alvor at dette
er krevjande saker, men saker ein er nøydd til å gå inn i substansen
av bakgrunnen for, for å gjere vurderingar av dei. Den erkjenninga
synest eg i litt for liten grad har prega innlegga frå opposisjonen.
Vi gjer no nødvendige moderniseringar,
både for jordbruket, for skogbruket og for folk som vil ha familie og
vil bu i nærleiken av garden dei kjem frå, ved å skilje ut hyttetomt
eller nausttomt eller andre forslag som gjev større fleksibilitet
for den private grunneigaren. Men mens Per Olaf Lundteigen no tornar
frå talarstolen i kjend stil, knytt til utfordringar i skognæringa
og f.eks. forslaget om endring i priskontrollen, så er ei samla skognæring
for endringar i priskontrollen. Og trur vi at ei samla skognæring
er for endringar i priskontrollen for å slå eit slag for ei liberalistisk
regjering, som Senterpartiet likar å framstille det som? Eller trur
vi at ei samla skognæring er for nødvendige moderniseringar i konsesjonslova
og priskontrollen fordi dei ser at det kan gje auka verdiskaping
og arbeidsplassar i distrikta? Det er openbert det siste.
Så det kan hende at også opposisjonen
hadde stått seg på i større grad å ta inn over seg den verkelegheita som
næringane sjølve er i.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:36:42 ] : Landbruket lever og
er derfor i endring. Det som da er spørsmålet, er: Hvordan vil vi
som folkevalgte dyrke den planta som heter landbruket? Hvilke endringer
vil vi legge til rette for? Hvilke endringer mener vi det er fordelaktig
at skjer for at samfunnsoppdraget som norsk landbruk har for jord
og skog, blir gjennomført best mulig? Det er basisen i det vi snakker
om her.
Senterpartiet snakker om, og alle
snakker positivt om det, den sjøleiende gårdbrukeren, den som forvalter sin
jord og sin skog, den som har en inntekt av det arbeidet, sånn at
han blir interessert i det, og dermed kan yte sitt beste og gjennomføre
samfunnsoppdraget.
Samtidig erfarer vi at utviklinga
i lønnsomheten innenfor jord og skog er sånn at stadig færre finner
det interessant å bruke sin verdifulle tid der. Flere og flere bruker
tida på annet inntektsbringende arbeid. Vi får altså en situasjon
hvor de gårdbrukerne som holder fast igjen, føler seg mer og mer
som husmenn under et system, et system som kuer en når en forsøker
å henge fast, fordi den betalinga en får for arbeidet, ikke er tilstrekkelig.
Mange ser det sjølsagt som naturlig at en kan delta i kjøp av arealer
i nærheten av den jorda og skogen en har. Det legger Senterpartiet
til rette for, fordi eiendomsstrukturene må til en viss grad holde
tritt med det som er den økonomiske utviklinga. Nå har vi en situasjon hvor
eiendomsstrukturer og økonomiske forhold har forandret seg så dramatisk
at svært mange bare eier og ikke bruker.
Fremskrittspartiet og Høyre ved
statsråd Dale er den største trusselen mot den sjøleiende gårdbrukeren.
Det er et historisk faktum. Det er et faktum i dag, og det er et faktum
som er vel anerkjent blant alle som arbeider med jord. Men de som
eier jord og skog, har andre interesser. Sånn er det i Norge, som
det er i andre land, og det er da en kommer til hovedpoenget: Det
norske samfunnet er tuftet på et syn på eiendomsrett hvor det er
eiendomsretter og eiendomsplikter – et forbilledlig system. Høyre
og Fremskrittspartiet gjør det de kan for å bryte opp dette systemet.
De har kommet et stykke på vei nå, men når ikke sitt mål. Det må
de heller ikke gjøre etter valget.
Odd Omland (A) [12:40:01 ] : Bakgrunnen for at jeg tok ordet,
var representanten Morten Ørsal Johansens angrep på mitt innlegg,
der jeg sa at endringene i konsesjonsloven vil få store konsekvenser,
og utdypet det. Da sa representanten Ørsal Johansen at en ikke kan
ha fulgt med, for næringen ønsker jo dette. Jeg må si at det må
virkelig være representanten Ørsal Johansen som ikke har fulgt med,
for hvis en ser på høringsuttalelsene som kom, og høringen som var
i forbindelse med saken, var det i all hovedsak et negativt syn
fra både bondeorganisasjonene og de aller fleste kommunene som har
gitt innspill til dette. Når en da sier at en lurer på om jeg har
vært utenfor dette hus og sett hva som er konsekvensen av det som
tidligere har vært gjort, må jeg si at hvis en åpner dette enda
mer opp og fjerner boplikten for 70–80 pst. i de fylkene som jeg
var inne på, vil det virkelig ta av. Det har jeg sett. Jeg har vært
ordfører i ti år, og en så veldig klart at boplikten var et gode
for Distrikts-Norge for å opprettholde bosettinger der.
Det er sånn som Lundteigen var inne
på: Konsesjonsloven har vært med på å støtte opp om den selveiende bonden,
den har vært god gjennom 100 år. Jeg må også si at nå ser en mulighetene
for at de kapitalsterke overtar, og der det ikke finnes boplikt,
ikke priskontroll, vil også utenlandsk kapital være med og komme
inn i dette. Det er vi ikke tjent med. Og at dette vil være et angrep
på distriktene og også vil føre til sentralisering, står jeg trygt ved.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [12:42:16 ] : Lat meg understreka at kritikken
vår av Venstre ikkje går på dei lause forslaga, han går på at ein
ikkje veit konsekvensane av dei forslaga som ein sikrar fleirtal
for. Innlegga i dag har ikkje bringa ytterlegare klårleik i det.
Det går òg på at Venstre ikkje støttar forslag nr. 1, som nettopp
er om ein grundig prosess for å løysa dei utfordringane som me har
med eigedomsstrukturen.
Statsråden slit med å sjå forskjell
på Arbeidarpartiet og Senterpartiet i salen. Då vil eg berre oppmoda
statsråden til å gjera som me gjer, nemleg å prøva å gå til val og
danna fleirtal saman med parti som ein har ein del til felles med.
Det vil gjera samarbeidet enklare, det vil gjera dei politiske løysingane
betre.
Presidenten: Representanten
Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [12:43:27 ] : Det er bare til en enkel
stemmeforklaring.
Høyre og Fremskrittspartiet kommer
til å stemme for forslag nr. 9, fra Venstre, og mot forslag nr. 8.
Vi ser at når forslag nr. 9 blir vedtatt, vil det egentlig inkludere
at man ser på mulighetene for slike ting som er foreslått i forslag
nr. 8. Høyre og Fremskrittspartiet stemmer altså for forslag nr. 9,
men ikke for forslag nr. 8.
Knut Storberget (A) [12:44:03 ] : Det er interessant å følge
debatten, og særlig statsrådens siste innlegg, hvor han omfavner
Venstres forslag. Det er en forsvarlig prosess, som innebærer at
man stemmer for noe som er forsvarlig utredet – som statsråden sa
– men ikke stemmer for Høyre og Fremskrittspartiets forslag om skog opp
til 3 000 dekar. Det får meg til å føle – og jeg har følt det under
hele debatten – at statsråden ikke er komfortabel med det forslaget
hans eget parti har fremmet, som jo berører store skogarealer. Jeg
vil utfordre statsråden på om det er slik at når det er forsvarlig
av Venstre å kreve utredning av dette, er det uforsvarlig av Høyre
og Fremskrittspartiet å gjøre det motsatte og bringe det fram til
votering.
Det andre jeg har lyst til å ta
opp, er – representanten Trellevik fikk meg til å gjøre det – påstanden
om at de som stemmer imot konsesjonslovsendringer, skulle være imot
industriell utvikling av norsk skogbruk. Hva slags sammenheng er
det i det? Ingen, etter min mening. Skal man ha industriell utvikling,
avhenger jo ikke det av at man endrer konsesjonslovgivningen. Det
har også blitt framstilt som at endrer vi konsesjonsloven og bringer
inn sterke kapitalaktører – gjerne utenlandske – bringer vi kapital
inn i foredlingsleddet. Gjør vi det? Nei, vi gjør egentlig ikke
det. Vi bringer kapital inn til dem som eier, og som selger – og
som forlater næringen. Det er ingen garanti for at man har mer kapital
for å utvikle det hele. Og det er der vår bekymring ligger, at det
er andre typer interesser enn foredling som kommer inn. Hvis det
kjøpes opp store skogarealer i mitt hjemdistrikt, i Østerdalen,
er det ingen garanti for at de eierne vil være industriutviklere.
Større interesse ville det kanskje vært for friluft og jakt og en
mer passiv forvaltning. Så dette henger ikke på greip.
Det andre: Representanten Gundersen
var inne på at i dag står skogen og råtner på rot – det er ikke
riktig, så vidt jeg har oppfattet, er det ganske stor aktivitet
ute – men at endringer vil bidra til at man vil få mer aktivitet
i eiendomsmarkedet. Vil man det? Er det i dag konsesjonsloven som
bremser det at folk – særlig familier – sitter på eiendommene? Nei,
Gunnar Gundersen, jeg og andre vet at slik er det ikke. Det er andre
hensyn. Det er bl.a. hensynet til det å selge slektas eiendom, uviljen
mot å bidra til arrondering. Derfor mener jeg at man burde ha sett
mye mer aktivt på et jordskifte.
Så er det blitt nevnt stor bekymring
for nedlagte bruk i Østerdalen. Vil det bli lys på de brukene hvis
man opphever konsesjonsloven? Etter min mening vil det ikke bli
det. De fleste av dem er i dag ikke omfattet av konsesjonsloven.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:21 ] : Sjøleiende gårdbrukere
er Senterpartiets hedersmerke. Alt vi gjør, bygger på at en skal
ivareta det hedersmerket, for det er fornuftig for samfunnet. Vi
diskuterer nå lovverket. Vi diskuterer konsesjonsloven, som skal
sikre samfunnsgagnlige eiendomsforhold. De som sitter på eiendommer
i dag, får en god pris ved salg. Det er ikke det som er begrunnelsen
for at en ikke selger.
Når det gjelder skogbruket, har
det aldri blitt eksportert mer flis fra Norge til utlandet enn i
denne regjeringsperioden. Det er gått så langt at skogens fremste
representant i Høyre, representanten Gundersen, tar dissenser når
det gjelder ulv, for det er tydeligvis slik nå at jakta på elg snart
betyr mer for store skogsområder enn inntektene fra skogbruket.
Jeg synes representanten Gundersen snart burde ta til motmæle også
mot den økonomiske politikken for skogbruket, for det er den som
er basisen for å få lønnsomhet i skogbruket.
Oskar J. Grimstad (FrP) [12:48:35 ] : Vi høyrer i debatten
no at tradisjon har vore viktig, og at det er viktig å halde på
det regelverket som har vore. Men kva er realitetane i norsk landbruk?
Vidare høyrer vi at det er frykt for utanlandsk kapital som står
klar til å kjøpe. Spørsmålet er då: Kvar er dei? Statsråden har
gjort tydeleg greie for den problematikken – den er ikkje til stades
i det heile. Og så er det kapitalkrefter som står klare til å kjøpe
småbruk. Realitetane i dag er at ei rekkje småbruk står tomme, forlatne
og forfalne og ikkje er i bruk i det heile, i staden for at dei
kunne få interesserte eigarar som vidareutvikla dei og budde der
– og budde i distrikta.
I all anna næringsdrift får ein
marknadspris for ressursane sine, men ikkje i landbruket. Så kan
ein spørje seg: Kvifor får ein ikkje marknadspris i landbruket?
Jo, det er fordi politikarane er så opptekne av å detaljstyre desse
ressursane at det er lita eller inga interesse, og der det er interesse,
sørgjer ein for andre lovverk som stoppar at ein får kjøpe desse.
Dette hindrar nyinvestering, fornying
og nyutvikling, og det er etter mi oppfatning eitt av dei største
problema innanfor norsk landbruk. Vi treng fornying, vi treng liberalisering,
og vi ser at folk flest handterer sin eigen kvardag og handterer
sine eigne ressursar – dersom dei berre får lov til det.
Statsråd Jon Georg Dale [12:50:22 ] : Til representanten Knut
Storberget: Eg meiner det er forsvarleg å gå så langt som Framstegspartiet
og Høgre i dag fremjar forslag om. Eg synest endatil det er forsvarleg
å gå lenger i å liberalisere regelverket for skogeigedomar enn det
forslaget gjer. Det eg sa, var at viss Venstre er usikre på kva dei
vil, er det i alle fall forsvarleg å be om ei utgreiing av det.
Når ein høyrer på innlegget til
representanten Knut Storberget, kan ein jo lure på: Viss meir regulering
er det som liksom er svaret på korleis vi skal få verdiskaping i norsk
skogbruk, kva er det som gjer at dei kan forsvare ei arealgrense
på jordbrukseigedomar på 25 dekar? Kvifor er det ikkje berre 10?
Kva er det som gjer at status quo alltid er det beste alternativet
for Arbeidarpartiet? Eg begrip det ikkje – ikkje eingong med mine
beste evner.
Vi veit at av dei investeringane
som ein gjer i jordforbetring, f.eks. i jordbruket, skjer 80 pst.
av investeringane i det sjølveigde arealet, mens vi veit at bonden
vert stadig mindre sjølveigande. Det gjer at avlingane går ned.
Det betyr at vi ikkje held oppe jorda så godt som vi kunne ha gjort,
fordi ein vel å investere i det som ein eig, i staden for i det
som ein leiger. Dette vil eit meir harmonisert regelverk bidra til
å betre for mange, og det gjer at det vi i sum diskuterer i dag,
som eg har vore inne på fleire gonger før, er: Skal vi gjere nødvendige
moderniseringar, eller skal vi alltid tru at det som var rett i
går, er rett i morgon?
Arbeidarpartiet er i ferd med å
gå fullstendig i Senterparti-fella, etter mine omgrep. Arbeidarpartiet
har alltid tidlegare vore for nødvendige reformer som har bidrege til
utvikling. Arbeidarpartiet har fortent honnør for det i mange tiår,
men no er dei fullt tilbake i det reverseringssporet og stillstandssporet
som Senterpartiet er i. Det synest eg er synd for moglegheita til
å utvikle nye arbeidsplassar i distrikta.
Eg er heilt sikker på at når ei
samla skognæring ber om lemping i priskontrollen – når fleire aktørar
i skognæringa ber om ei meir fleksibel konsesjonslov – er ikkje
det fordi dei har tenkt å salte ned pengane i ein jaktrett og ein
fritidsbustad, men fordi skognæringa veit at det finst private grunneigarar
der ute som vil skape verdiar med utgangspunkt i norske ressursar.
Det har vore utgangspunktet som Stortinget alltid har vore for,
men som ikkje alle partia tek konsekvensane av når ein voterer i
dag.
Presidenten: Representanten
Knut Storberget har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Knut Storberget (A) [12:53:27 ] : Når det gjelder forsvarlighet,
syns jeg kanskje det hadde vært fair av statsråden overfor Venstre
å si til kravet om nye utredninger knyttet til Høyre og Fremskrittspartiets
skogforslag, som kom veldig seint i prosessen, at det er utredet
godt nok, det er utredet så godt at vi mener at dette bør Stortinget
stemme for. Jeg syns det er merkelig at man kommer i en situasjon
hvor det at man fra Venstres side ber om utredning, blir beskrevet
som forsvarlig, og så skal man i samme åndedrag fremme det forslaget
til votering i Stortinget. Det syns jeg er merkelig.
Oppsummeringen av hele denne debatten
og prosessen er at det har vært vesentlige anklager knyttet til hvordan
denne typen lovgivning endres, og det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet
ikke støtter dette. Den siste rød-grønne perioden, som det ofte
snakkes mye om, viste til fulle at vi er villig til å gjøre endringer,
og det ble gjort endringer, men ikke på et slikt grunnlag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.