Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politiet og påtalemakten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene, og departementet har samordningsansvar for samfunnssikkerhet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Komiteen viser videre til at departementet har et særlig ansvar for å medvirke til et oversiktlig lovverk med god sammenheng og lovstruktur. Den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen har synliggjort et økt behov for regelverksutvikling og rettslig bistand for å møte disse nye utfordringene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til dette formålet. Det foreslås også å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til regelverksutvikling for å bekjempe gjengkriminalitet.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400 post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Bevilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Det er foreslått en del overføringer fra kap. 400 post 1 til andre kapitler og poster. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av disse endringene. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 472,8 mill. kroner.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 23, 50, 70, og 71, som blant annet omhandler tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår en særskilt bevilgning for å gjennomføre en utredning om salærordningen og regelverket knyttet til dette. Disse medlemmer mener denne utredningen bør gjennomføres innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ramme, og foreslår derfor å redusere posten med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til Norges forskningsråd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at daværende justisminister Odd Einar Dørum for 20 år siden tok initiativ til et «krafttak for juridisk forskning». Etter regjeringsskiftet i 2005 har det imidlertid skjedd lite på området. Det forskes svært lite på hvordan lover virker, hvilke konsekvenser de vil ha, og hvordan samfunnet påvirkes av dem. Dette medlem viser til at Juristforbundet i sitt høringsinnspill ønsker en styrking av rettsvitenskapelig forskning:

«Juristforbundet krever økte midler til juridisk forskning, spesielt innen områder som digitalisering og kunstig intelligens. Dette vil bidra til å sikre et rettssikkerhetsrammeverk som er tilpasset teknologiske fremskritt.»

Dette medlem deler Juristforbundets syn og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til økt forskning på effekter av lovgivning mv.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde. Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommere og 50 andre ansatte per 31. desember 2023.

Komiteen viser til at det blir foreslått en økning på post 1 med 2,2 mill. kroner til styrking av det administrative og juridiske støtteapparatet i Høyesterett. Det blir foreslått en bevilgning på 140,3 mill. kroner på posten for 2025.

Kap. 410 Domstolene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Komiteen viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling, innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke alle ordinære driftsutgifter til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarkskommisjonen for Finnmark.

Komiteen merker seg at det blir foreslått en del økninger av bevilgningen, som 19,5 mill. kroner for å inngå nye leiekontrakter, 10,8 mill. kroner for å sikre minimum to embetsdommere ved hvert rettssted, 50,3 mill. kroner til opprettelse av fem nye tingretter, 6,5 mill. kroner til lyd- og bildeopptak i retten, 50,0 mill. kroner til sikker IT-drift og 11,1 mill. kroner til etablering av hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo. For øvrige endringer på posten viser komiteen til proposisjonen. Totalt er det foreslått bevilget 3 311,6 mill. kroner på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke tingretter og lagmannsretter i Agder og Øst politidistrikt. Flertallet foreslår derfor at kap. 410 post 1 økes med 14,4 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke betydningen av at domstolene og andre instanser med ansvar for å ivareta rettsstatsprinsippene og den enkeltes rettssikkerhet har tilstrekkelige rammer til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre rettssikkerhetsløftet som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2024, hvilket blant annet innebærer en videre styrking av domstolene, herunder midler til sikker og stabil drift av IKT-systemer, videre utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak, trygge rettslokaler, endringer i domstolstrukturen og innføring av krav til minimum to embetsdommere ved hvert rettssted.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret for utviklingen i ungdomskriminalitet og understreker betydningen av at unge lovbrytere får en rask reaksjon fra samfunnet. Selv om det er gledelig at regjeringen har foreslått midler til et hurtigspor for ungdom, merker disse medlemmer seg at regjeringen beklageligvis ikke har evnet å prioritere midler til hurtigspor i flere deler av landet.

Disse medlemmer viser til at mye av ungdomskriminaliteten skjer utenfor Oslo, og at ungdomskriminalitet særlig er en utfordring i og rundt de store byene. Disse medlemmer har merket seg at ungdomskriminaliteten blant annet i Agder har vært så alvorlig at Agder tingrett har satt i gang et eget arbeid for å prioritere unge lovbrytere, sammen med andre aktører i straffesakskjeden.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 10 mill. kroner mer til å etablere hurtigspor i domstolene også utenfor Oslo, sammenlignet med regjeringens forslag. Dette er tilstrekkelig til å etablere hurtigspor i om lag halvparten av landets tingretter. Disse medlemmer viser til at områdene med størst utfordringer med ungdomskriminalitet skal prioriteres først. Disse medlemmer peker for eksempel på at det bør etableres slike hurtigspor raskt i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og på det sentrale østlandsområdet.

Disse medlemmer har registrert at det etter forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er foreslått at det skal etableres hurtigspor i Agder og Øst politidistrikt. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig, og vil understreke behovet for at regjeringen fortsetter utrulling av hurtigspor i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen bevilger midler til å reversere domstolsreformen og gjenåpne fem nye tingretter, mot faglige råd. Disse medlemmer understreker at dette er en uheldig prioritering, og mener pengene heller blant annet kunne vært brukt til å sørge for hurtigspor for ungdom i domstoler utenfor Oslo. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å beholde dagens domstolstruktur, noe som gir en innsparing på 50,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et landsdekkende hurtigspor for unge lovbrytere, etter modell fra ordningen som allerede finnes i Oslo, med en ramme på 30 mill. kroner i 2025.

Dette medlem viser samtidig til at regjeringen, stikk i strid med faglige råd og uten en konsekvensanalyse, har valgt å gjenopprette fem tingretter. Dette medlem mener at domstolsreformen har bedret rettssikkerheten, fått ned saksbehandlingstiden og skapt sterkere juridiske fagmiljøer, og at regjeringens prioritering av å bruke 50,3 mill. kroner på nye, unødige tingretter er en feilslått pengebruk innenfor en sektor der behovet er stort på andre områder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner mv. Komiteen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensasjonen. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 109,4 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Kap. 3410 Domstolene

Komiteen viser til at rettsgebyret er et grunngebyr som danner utgangspunktet for utregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Det foreslås å øke rettsgebyret fra 1 277 kroner til 1 314 kroner med virkning fra 1. januar 2025. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 217,2 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 2, 3 og 4.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen (DA) har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene, jordskifteretten, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere. DA har ikke ansvaret for forliksrådene.

Komiteen merker seg at bemanningen utgjorde 165 årsverk per 31. desember 2023. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 91,8 mill. kroner.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteen viser til at forliksrådene er en meglingsinstitusjon for sivile saker. Hovedoppgaven til forliksrådene er å legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, raskt og rimelig. Alle kommuner har forliksråd.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 372,0 mill. kroner.

Komiteen merker seg også at det foreslås en bevilgning på post 21 på 47,3 mill. kroner til spesielle driftsutgifter som godtgjørelse til medlemmer, kjøregodtgjørelser og ulike kompetansehevende tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 100 kroner ut over regjeringens forslag. En slik økning vil medføre endrede bevilgningsbehov på flere poster, bl.a. 16,3 mill. kroner på post 1 og 2 mill. kroner på post 21 under Forliksrådets budsjettkapittel. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at kriminalomsorgen skal sørge for at de som blir dømt til straff av domstolene, gjennomfører straffen, og de skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. En av de viktigste oppgavene til etaten er vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet etter gjennomført straff. Dette krever både rett kapasitet og et godt innhold i soningen.

Komiteen mener det er et mål at domfelte starter straffegjennomføringen så raskt som mulig etter domsavsigelsen, at siktet som er varetektsfengslet, blir overført fra politiarrest til fengsel innen fastsatt frist, og at soningskøen holdes på et stabilt lavt nivå.

Komiteen viser til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolkningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter samt kommunen som den løslatte skal bosettes i.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 55 mill. kroner. Midlene skal gå til å opprettholde aktivitetsnivået og til utredninger av fremtidige kapasitetsbehov.

Komiteen viser til at det på post 1 foreslås å bevilge 5 862,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen som lønn, varer og tjenester i tillegg til fellestjenester og utviklingsprosjekt. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. mars 2024 utgjorde 4 071 fast tilsatte årsverk.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen av postene 21, 45 og 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bemanningen i fengslene. Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 1 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke Østfold og Kristiansand friomsorgskontor og styrke håndteringen av bruddsaker (region øst). Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 1 økes med 4,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at en forsvarlig kriminalomsorg krever egnede bygg som støtter opp om formålet med straffen, og at det i den forbindelse er spesielt viktig å erstatte eldre og uegnede fengselsbygg. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at det legges til rette for de innsatte og redusering av isolasjon, men også at dette innebærer bedring av arbeidsforhold for ansatte. Disse medlemmer viser til at deler av bevilgningen, totalt 11 mill. kroner, foreslås brukt på forprosjektering av nytt kvinnefengsel i 2025. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen vil gå i gang med utredningen av nye fengsel i Ålesund og Mosjøen-området og utredning av mulig utvidelse av Vadsø fengsel i tillegg til at det foreslås 45 mill. kroner til forprosjektering av nytt Oslo fengsel for å sikre framdrift i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre registrerer at det er satt av midler til forprosjektering av nytt kvinnefengsel på Østlandet. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å få bedret soningsforholdene for kvinner og understreker behovet for nye soningsplasser for kvinner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo en omorganisering av kriminalomsorgen. Målet var å oppnå en tydeligere etatsledelse, større likhet i behandlingen av innsatte, bedre sammenheng i straffesakskjeden og en effektiv ressursutnyttelse der mer av ressursene går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon. Gitt den stramme budsjettsituasjonen mener disse medlemmer at tiden er inne for å gjennomføre en omorganisering i tråd med regjeringen Solbergs forslag. Forslaget vil gi en innsparing på 14,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, fremmet av regjeringen Solberg i juni 2021. Meldingen ble dessverre trukket av regjeringen Støre høsten 2021. Disse medlemmer viser til punkt 3.3.5 i meldingen, hvor det blant annet fremgår at regjeringen Solberg ville:

«[…] videreutvikle ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg vurderer regjeringen å utvide adgangen til bruk av enkelte strengere virkemidler overfor en mindre gruppe ungdom. Blant annet er det ønskelig at ungdomsstraff skal kunne kombineres med ubetinget fengsel, og det ses på adgangen til å innføre oppholdsforbud og bruk av elektroniske kontrolltiltak for å hindre at ungdom oppholder seg i belastede områder eller på steder som antas å øke faren for at det begås en straffbar handling. Det ses også på muligheten for å innføre oppholds påbud med elektronisk kontroll som varetekts surrogat.»

Selv om disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Støre trakk stortingsmeldingen, er det positivt at regjeringen bygger videre på arbeidet Høyre i regjering startet. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå har fulgt opp flere av Høyres forslag, og at en samlet komité er enig om å åpne for muligheten til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår og ubetinget fengsel.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til bruk av elektroniske kontrolltiltak for å hindre at ungdom oppholder seg i belastede områder. Det er 5 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for å styrke arbeidet med å forebygge ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har begynt arbeidet med å få på plass hurtigspor for ungdom, men mener det er uheldig at det kun er Oslo som er prioritert i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre har satt av 5 mill. kroner mer til kriminalomsorgen sammenlignet med regjeringens forslag. Dette gjøres for å følge opp unge lovbrytere også utenfor Oslo, slik at unge lovbrytere får en rask reaksjon fra samfunnet.

Disse medlemmer vil starte med å etablere hurtigspor i områder med mye ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer merker seg at det er satt av midler til midlertidige soningsplasser for ungdom. Disse medlemmer vil understreke behovet for flere permanente soningsplasser for ungdom, slik at unge lovbrytere ikke må sone sammen med voksne.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å åpne for økt soning med elektronisk kontroll, noe som vil gi en innsparing på 52 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kriminalomsorgen dessverre har blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte.

Dette medlem er opptatt av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt. Hjemmesoning med fotlenke kan være et godt rehabiliterende alternativ for flere straffedømte. Derfor ønsker dette medlem å øke bruken av fotlenkesoning som alternativ til andre soningsformer.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås at bevilgningene til kriminalomsorgen økes med 60 mill. kroner. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis foran i de generelle merknadene til Venstre.

Dette medlem viser til at det er en pågående psykisk helsekrise i norske fengsler. Mangel på ressurser medfører et dårligere tilbud for de innsatte, med økt bruk av glattcelle og store mangler i forebyggingen av selvdrap. Dersom det psykiske helsetilbudet i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir sykere av å sone – stikk i strid med rehabiliteringsmålsettingen.

Dette medlem ønsker å understreke at helsetilbudet til psykisk syke innsatte i norske fengsler per i dag ikke er en rettsstat verdig. Personer som sitter i fengsel, har i likhet med resten av befolkningen krav på helsetjenester når de trenger det. Likevel opplever mange mennesker som soner, å ikke få det helsetilbudet som de har krav på.

Dette medlem viser til at tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) viser at det siden 2018 har vært 87 selvdrapsforsøk og nesten 200 selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel. Etter et tilsyn i kvinnefengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet Justis- og beredskapsdepartementet om «kritiske og livstruende forhold». Sivilombudet pekte i den forbindelse på flere alvorlige funn. Det er et høyt antall innsatte som skader seg selv, og som begår selvdrapsforsøk. Det er omfattende bruk av glattcelle og belteseng. Det er klare mangler i forebygging av selvdrap, og det er manglende kapasitet, kompetanse og ivaretakelse av ansatte.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å styrke det psykiske helsetilbudet i norske fengsler.

Post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen

Komiteen viser til at post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet på kriminalomsorgens område.

Komiteen mener frivillige aktører gir et viktig bidrag til å sikre at innsatte tilbakeføres til et lovlydig liv i frihet etter endt soning. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og de frivillige organisasjonene bidrar til å styrke innholdsarbeidet for de innsatte.

Komiteen merker seg at departementet for 2025 foreslår at bevilgningen på posten blir fordelt av Kriminalomsorgsdirektoratet etter søknad fra organisasjoner, med unntak av midlene som er øremerket til effektkontrakter. Komiteen viser også til at det er en forutsetning at midlene blir fordelt etter tydelige kriterier.

Komiteen viser til at det på post 70 foreslås å bevilge 34,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskuddet til organisasjoner som Røde Kors' nettverk etter soning, RøverRadion, WayBack, Aurora og Musikk i fengsel og frihet. Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at frivillige organisasjoner som aktiviserer de innsatte gjennom kulturelle og sosiale tiltak, behandling og motivasjon til behandling, utvikling av et positivt nettverk etter løslatelse samt tilrettelegging av gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig, gjør en svært viktig jobb. Dette medlem merker seg med skuffelse at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett velger å kutte i bevilgningene til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen, på tross av at disse organisasjonene bidrar sterkt i tilbakeføringsarbeidet.

Dette medlemviser til at det finnes mange verdige kandidater for mottakelse av tilskudd, men vil likevel trekke frem enkelte organisasjoner som utfører et svært viktig arbeid i møte med innsatte og deres pårørende under og etter soning.

Dette medlem viser til at RøverRadion er et prisvinnende radioprogram, som har vært norske innsattes radiokanal siden 2014 med titusenvis av faste lyttere. Dette medlem viser til viktigheten av at forskjellige stemmer høres i samfunnsdebatten. RøverRadion gir innsatte en stemme i samfunnsdebatten og gjør at folk på utsiden får et innblikk i en stigmatisert og myteomspunnet del av samfunnet. Etter dette medlems syn bidrar RøverRadion med nye perspektiver til brobygging og til økt forståelse.

Dette medlem viser til at RøverRadion i flere år har jobbet for at alle innsatte skal ha tilgang til fengselsradio døgnet rundt, etter modell fra Storbritannia. Dette medlem ser i likhet med KDI verdien av en slik kanal, både for innsattes adspredelse og som en informasjonskanal om muligheter og tilbud innsatte har i Norge. Dette medlem mener at dette også er en gyllen mulighet til å bruke RøverRadions kredibilitet til å nå ut til innsatte hvis det blir behov for det, slik som da pandemien kom til Norge våren 2020. Plattformen kan gi en enestående mulighet til å nå ut til en spesifikk målgruppe.

Dette medlem viser til at innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk, er en særlig sårbar gruppe, og at spesialisert informasjon på flere språk er et eksempel på et behov en fengselsradio kan møte.

Dette medlem viser til at det ofte går flere måneder fra en domfelt er ferdig sonet, til hen er i aktivitet gjennom Nav. Disse månedene er den mest sårbare perioden for de som nettopp har sonet. I denne «glippsonen» er det mange som faller tilbake til ny kriminalitet.

Dette medlem viser til at organisasjonen Sammen for livet jobber med å få straffedømte ut i arbeid eller utdanning før det oppstår glippsoner mellom fengsel og frihet. Målgruppen de henvender seg til, er innsatte som i løpet av straffegjennomføringen har signalisert at de ønsker et liv uten kriminalitet og en jobb i det ordinære arbeidslivet når de løslates. Sammen for livet forsøker å være en døråpner og forklare og ufarliggjøre hull i CV-en for en potensiell arbeidsgiver. Dette medlem viser til at et inkluderende arbeidsliv er både viktig, bærekraftig og berikende for samfunnet så vel som for den enkelte straffedømte.

Dette medlem viser til at WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. Stiftelsen fokuserer på å koordinere forholdene mellom ulike instanser som Nav, utdannelsesinstitusjoner, helsevesenet og rusomsorgen. Dette gjør at overgangen til frihet blir tilrettelagt for den enkelte på hens egne premisser.

Dette medlem viser til at WayBacks målsetting er at innsatte som løslates, får et bedre grunnlag for å bygge et kriminalitets- og rusfritt liv dersom de er motivert for det. Innsatte som benytter seg av WayBack, vil få utdelt en WayBack-fadder som har i arbeidsoppgave å tilrettelegge veien fra fengsel og inn i samfunnet på best mulig måte sammen med den løslatte. Den aktive planleggingen starter gjerne fra 4–5 måneder før løslatelse. Fadderne følger de løslatte fra dag til dag og er tilgjengelige både som samtalepartnere og kamerater. De blir gjerne med i møter med offentlige etater og stiller med stor ekspertise innen det meste av problematikken som følger endringsprosessen fra kriminalitet til lovlydighet.

Dette medlem viser til at hvert år opplever mellom 6 000 og 9 000 barn og unge at en forelder er i fengsel. I tillegg er det en del barn og unge som opplever at en i familien må sone hjemme med fotlenke. Varetekt, fengsling og andre straffereaksjoner kan ofte få sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser for pårørende. Dette medlem viser til at det dessverre ofte er barna dette rammer hardest. Dette medlem viser til at For Fangers Pårørende (FFP) Ung snakker med mange barn og unge som har et familiemedlem i fengsel.

Dette medlem viser til at mange pårørende forteller om at de kan føle seg alene om det å være pårørende. Noen holder lovbrudd, fengsling og annen straffegjennomføring skjult for omgivelsene. Mange pårørende kan synes det er vanskelig å snakke med familie, venner og nettverk om sin situasjon og kan være bekymret for hvordan omgivelsene vil reagere. Dette medlem viser til at flere pårørende opplever det som positivt å treffe andre som er eller har vært i en lignende situasjon. Dette medlem viser til at FFP arrangerer treff og aktiviteter hvor pårørende kan treffe andre som har erfart og forstår de ulike problemstillingene man kan stå i som pårørende. Dette medlem mener at slike treff kan bidra til at den enkelte pårørende føler seg mindre alene i sin situasjon.

Dette medlem viser til at Musikk i fengsel og frihet (Miff) er et landsomfattende kulturtiltak som eies og driftes av Musikkens studieforbund. Miff har etablert musikkrom og driver ett eller flere musikktiltak ved 2/3 av landets soningssteder og på ti arenaer i ettervernet. Musikktilbudet gis både i form av helårlige kurs, i tråd med voksenopplæringslovens bestemmelser, og som tilrettelagte musikktilbud tilpasset soningsstedenes størrelse og sikkerhetsnivå. Innholdet består av instrumentalopplæring, bandsamspill, kor, musikkproduksjon og låtskriving.

Dette medlem vil understreke at kulturloven slår fast at alle skal ha tilgang til kultur, og at dette også må gjelde for innsatte i norske fengsler. Dette medlem viser til at kulturprosjektet «Det kulturelle brekkjernet» for og med soningsdømte vil gi innsatte som deltar på arrangørkurs i fengselet, konserter og forestillinger å arrangere. Da får de innsatte kulturtilbudet de har krav på etter kulturloven, samtidig som kursdeltakerne får verdifull arbeidstrening. Soningsdømte vil etter dette kunne være attraktive for oppdrag i konsert- og festivalbransjen og i det lokale kulturlivet ved løslatelse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner for innsatte og ettervern med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet

Komiteen viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen. Direktoratet har også et viktig ansvar for likebehandling og rettssikkerhet gjennom blant annet tilsynsvirksomhet, behandling av enkeltsaker og internkontroll. Bemanningen var på ca. 72 fast tilsatte årsverk per 1. mars 2024.

Komiteen merker seg at det på post 1 foreslås å bevilge 176,5 mill. kroner for 2025.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til at det er svært viktig for å få god kvalitet i straffegjennomføringen å ha fengselsbetjenter med høy og riktig kompetanse. Utdanningen ved KRUS er derfor en viktig forutsetning for en god kriminalomsorg som når sine mål. I 2023 ble 155 fengselsbetjenter uteksaminert fra KRUS.

Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 432 post 1 skal dekke lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Komiteen vil vise til at det foreslås en bevilgning på posten på 252,1 mill. kroner for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det er høy turnover blant ansatte i kriminalomsorgen, og at en betydelig andel av de ansatte fengselsbetjentene nærmer seg pensjonsalder. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at den varslede stortingsmeldingen om straffegjennomføringen behandler personalsituasjonen i norske fengsler på en god måte.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 433 Konfliktråd

Komiteen viser til at konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien som tilbyr megling i konflikter som følge av en straffbar handling eller mellom parter i sivile konflikter. Komiteen mener at konfliktrådets arbeid og ansvar for straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er svært viktig. Dette er reaksjoner som retter seg mot unge mellom 15 og 18 år.

Komiteen viser til at Sekretariatet for konfliktrådene har ansvar for drift og utvikling av konfliktrådene. Det er foreslått en bevilgning på post 1 på 178 ,4 mill. kroner til dette arbeidet.

Komiteen viser også til at det er foreslått en bevilgning på 20,1 mill. kroner på post 60 Tilskudd til kommuner. Midlene skal gå til en tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og tilskuddsordning for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 22,6 mill. kroner på kap. 70 Tilskudd, som skal gå til tilskudd til arbeid mot vold i nære relasjoner og til en tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av Sekretariatet for konfliktrådene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke Konfliktrådet Øst og Konfliktrådet Agder. Flertallet foreslår derfor at kap. 433 post 1 økes med 2,062 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til FRI – Rosa kompetanse justis. Flertallet foreslår derfor at kap. 433 post 70 økes med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er sterkt beklagelig at regjeringen har valgt å kutte den direkte støtten til de nasjonale avhopperprogrammene EX/IN og Forandringshuset i regi av KFUK-KFUM og Oslo kommune, i en tid da bekymringen rundt gjengkriminalitet er sterkt økende. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for forutsigbarhet for det viktige arbeidet med å få personer ut av gjengkriminalitet, og viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 3 mill. kroner mer til avhopperprogrammene EX/IN og Forandringshuset sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der konfliktrådene styrkes med 5 mill. kroner for raskere oppfølging av unge lovbrytere sammenlignet med regjeringens forslag.

Sett i sammenheng med det forebyggende arbeidet er det viktig at politiet får mulighet til å pålegge mindreårige og foreldre å møte politiet for å forebygge ytterligere lovbrudd også i tilfeller hvor et lovbrudd ikke allerede er begått. Disse medlemmer viser her til forslag 8 i Dokument 8:7 S (2024–2025) Representantforslag om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet. Politiet gjennomfører i dag bekymringssamtaler, men disse gjennomføres basert på frivillighet.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for at satsingen på reell forebygging for å snu den økende barne- og ungdomskriminaliteten glimrer med sitt fravær i regjeringens forslag til statsbudsjett. Over halvparten av de avsatte millionene i regjeringens «forebyggingspakke» er satt av til etablering av flere fengselsplasser til mindreårige og andre tiltak i justissektoren. Det er en storstilt satsing på reaktive tiltak og forsvinnende lite fokus på tiltak som hindrer barn i å begå lovbrudd. Dette medlem vil satse på forebyggingstiltak som innebærer å jobbe systematisk for å hindre at noe skjer, heller enn å reparere i etterkant.

Dette medlem viser igjen til Venstres alternative statsbudsjett, der det forslås å styrke tilskuddsordningen for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det er viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett også vil prioritere 200 mill. kroner til igangsettelse av et pilotprosjekt med én-til-én-oppfølging av disse ungdommene i Oslo, Agder og Vest politidistrikt. Hver ungdom vil få to faste mentorer (et formiddags- og et ettermiddagsskift), som ungdommen kan bli kjent med og bli trygg på. Mentorene vil følge ungdommene til og fra skole, til fritidsaktiviteter og så videre. Videre vil det opprettes et nattskift med ringe-/utrykningspersonell i hvert av politidistriktene, som ungdommene kan ringe til hvis noe skulle oppstå og de har behov for hjelp.

Dette medlem mener også at det er svært viktig å hjelpe unge innsatte ut av kriminalitet og tilbake i samfunnet. Derfor viser dette medlem til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 20 mill. kroner til å videreføre prosjektet EX/IN i Oslo og til å opprette lignende avhopperprogrammer andre steder i landet. Dette medlem vil øke ungdommenes muligheter for vellykkede tilbakeføringer etter soning gjennom relasjonsarbeid, koordineringsarbeid og bedring av levekår. Reintegrering av unge lovbrytere i samfunnet vil også komme andre ungdommer og resten av samfunnet til gode.

Dette medlem ønsker også å styrke MiRA-senterets innsats når det gjelder hjelpetiltak for voldsutsatte minoritetskvinner, og viser igjen til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgingen med 5 mill. kroner til dette.

Kap. 3433 Konfliktråd

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 440 Politiet

Komiteen viser til at politiet har en svært viktig rolle i samfunnet for å bidra til trygghet og rettssikkerhet. Politiets oppgave er å avdekke, etterforske og forebygge kriminalitet. Det er viktig at politiet utrustes med de nødvendige midler for at samfunnsoppdraget kan utføres på en forsvarlig måte. Politiet må også være tilgjengelig for befolkningen for å skape trygghet.

Komiteen viser til departementets beskrivelse i proposisjonen av kriminalitetsbildet og prioriteringene for 2025. Komiteen merker seg omtalen av arbeidet mot alvorlig kriminalitet. Det legges særlig vekt på forebygging av at ungdom begynner med kriminalitet, og at det settes i verk tiltak mot kriminelle nettverk og kriminelle gjenger.

Komiteen viser videre til at en stadig større andel av kriminaliteten har et digitalt element. Dette gjelder både at kriminaliteten oftere rammer IKT-systemer, at den blir utført ved hjelp av digitale kanaler, og at straffesaker har digitale bevis. Komiteen mener derfor det er viktig å ha søkelys på at politiet og påtalemyndigheten har kompetanse og kapasitet til å møte denne utviklingen.

Komiteen viser til at post 1 dekker alle ordinære driftsutgifter i politidistriktene, de lokale PST-enhetene og politiets særorgan, unntatt Politihøgskolen, POD og påtalemyndigheten i politiet. Dette inkluderer også våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer og IKT m.m.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med totalt 2 288 mill. kroner. Midlene skal gå til bl.a. økt grunnbevilgning til politiet, økt kapasitet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet og til å håndtere innkomster fra Ukraina.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 24 024,5 mill. kroner på denne posten. I tillegg er det en rekke andre poster med ulike tilskudd og utgifter på dette kapitlet. Komiteen viser til proposisjonen for nærmere omtale av postene 22, 23, 25, 45, 46, 48, 70, 71, 73 og 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke Øst og Agder politidistrikt. Flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 1 økes med 10,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for registrering hos politiet. Flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 1 økes med 0,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve satsingen på politiet gjennom de siste årene. For neste års budsjett innebærer den en økning av rammen til politiet med 2,8 mrd. kroner til bekjempelsen av kriminalitet neste år. 2,4 mrd. kroner går til å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet og til grunnfinansieringen av politiet, blant annet for å få flere politifolk i gatene.

Disse medlemmer viser også til forslaget om å sette av 405 mill. kroner til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer vil påpeke at med den helhetlige satsingen på politiet følger regjeringen Støre også opp stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet med en styrking av Økokrim og politidistriktene på 90 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den viktigste prioriteringen for Høyre i justissektoren i 2025 er en styrking av politiet. Disse medlemmer mener politiet må settes i bedre stand til å forebygge og etterforske kriminalitet. Kriminalitetsbildet er i stadig endring, og politiets ressurser og virkemidler må tilpasses den situasjonen landet står i. Disse medlemmer viser til at ungdomskriminaliteten øker og blir mer brutal, kriminelle nettverk utgjør en stadig større trussel i Norge og Europa, og stadig mer av kriminaliteten blir begått gjennom digitale plattformer. Svindel, bedrageri og overgrep er blant kriminaliteten som skjer på nett. Disse medlemmer er bekymret for at oppklaringsprosenten går ned, og at antall politifolk i politidistriktene har gått ned under regjeringen Støre. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har brukt mye tid og ressurser på å opprette nye politikontor i strid med politifaglige råd. Disse medlemmer mener disse pengene heller burde vært brukt på å ansette flere politifolk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til bemanning i politiet med 618 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag. Denne satsingen skal også bidra til å finansiere hurtigspor.

Disse medlemmer viser til at dette ville vært tilstrekkelig til å ansette om lag 700 nye i politiet. Disse kunne jobbet bedre forebyggende og bidratt til raskere oppklaring av kriminalitet.

Disse medlemmer mener at unge som begår kriminalitet, må få en reaksjon fra storsamfunnet. Barn og unge som begår eller som er på vei inn i kriminalitet, trenger tett oppfølging. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det i tiltakspakken mot ungdoms- og gjengkriminalitet foreslås bevilget midler til én-til-én-oppfølging av ungdom som en del av kommunale samarbeidsteam. Det vises til en ordning i Danmark hvor blant annet ungdommen følges til skole og fritidsaktiviteter. Derfor ønsker disse medlemmer én-til-én-oppfølging av unge i faresonen gjennom flere kommunale samarbeidsprosjekter. Disse medlemmer foreslår bevilget 40 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer er svært bekymret for at kriminelle nettverk får et for stort fotfeste i Norge. Disse medlemmer viser til at Kripos har sagt at svenske kriminelle nettverk er til stede i alle norske politidistrikt. Disse medlemmer merker seg videre at Kripos har sagt at det er 73 aktive kriminelle nettverk i Norge. De kriminelle nettverkene driver med ulike former for kriminalitet, blant annet volds- og økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer mener det trengs et krafttak for å sørge for at kriminelt utbytte blir inndratt. Disse medlemmer viser til at kriminelle nettverk bruker utbytte fra kriminell virksomhet på å kjøpe dyre klokker, biler og statussymboler. Slike statussymboler brukes også for å rekruttere barn til kriminalitet. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått å gjøre det enklere å inndra kriminelt utbytte. Disse medlemmer mener det trengs lovendringer for å sikre en raskere inndragning av kriminelt utbytte. I tillegg trenger politiet ressurser for å gjennomføre inndragningsarbeidet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer til inndragningsteam i de fem politidistriktene med mest kriminalitet, sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er en viktig start, og at det trengs ytterligere opptrapping. Inndragningsteam består av en etterforsker, en jurist og en revisor.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske kriminaliteten blir stadig mer kompleks, og mener det trengs et særskilt kompetanseløft for å bedre etterforskningen av økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at oppklaringsprosenten for svindel er lav, mens henleggelsesprosenten er høy. Disse medlemmer viser til at kriminelle nettverk kan gjennomføre svindel imot innbyggere i flere politidistrikt samtidig, uten at politidistriktene har god nok koordinering. Disse medlemmer mener det trengs styrket etterforskningskapasitet for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget 15 mill. kroner til flere spesialetterforskere sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Støre ikke har fulgt opp Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, hvor regjeringen slo fast at 20 mill. kroner skulle bevilges til å ansette spesialetterforskere. Disse medlemmer merker seg statsråd Emilie Mehls svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:2686 (2023–2024), hvor det fremkommer at de øremerkede midlene til flere spesialetterforskere er brukt på andre tiltak. Disse medlemmer støtter at det prioriteres en styrket innsats mot skattesvik, men mener denne styrkingen ikke bør gå på bekostning av flere spesialetterforskere. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett også foreslår å styrke arbeidet mot skattesvik gjennom styrking av kontroll i Skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at det var nødvendig å gjennomføre endringer i passkontorstrukturen i Norge, blant annet etter at Norge fikk internasjonal kritikk og politiet advarte mot at det var lett å få utstedt ekte norske pass på falskt grunnlag. Falske pass kan bli misbrukt til svindel, trygdemisbruk og alvorlig organisert kriminalitet. regjeringen Støre bruker nå tid og penger på å reversere helt nødvendige endringer, som i tillegg fører til økte passgebyr for folk. Disse medlemmer støtter derfor ikke opprettelsen av nye passkontor. Disse medlemmer viser videre til at flere passkontor ikke bare innebærer en potensiell svekkelse av sikkerheten, men også økte gebyr for folk.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge må lykkes i to ting dersom vi skal klare å bekjempe organisert kriminalitet: Rekrutteringen inn i organisert kriminalitet må strupes, og det samme må skje med pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett sammen. Derfor er det viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til forebyggende arbeid i politidistriktene, som nærpoliti og spanere. Dette medlem viser til at det er foreslått 100 mill. kroner til denne typen målrettet aktivitet i Venstres alternative statsbudsjett.

For å komme den profittmotiverte kriminaliteten til livs mener dette medlem det må gjøres mindre lukrativt å drive med organisert kriminalitet. Derfor er det essensielt at økonomisk kriminalitet har som resultat at «gevinst» inndras. Det er også viktig at politiet etterforsker mindre bedragerisaker, slik at kriminelle nettverk kan kartlegges, overvåkes og straffeforfølges.

Dette medlem mener det mangler noen viktige brikker i puslespillet i regjeringens «gjengpakke». Inndragning brukes i liten grad i dag, selv om regelverket finnes. Etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av manglende kapasitet og kompetanse. Derfor er det viktig å få på plass inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en etterforsker, en jurist og en revisor, som kan jobbe dedikert med inndragning. Dette medlem viser derfor til slike forslag i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener at voldtekt og seksuelle overgrep er blant de mest alvorlige frihetsberøvelsene et menneske kan bli utsatt for. Én av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet, men på grunn av et mangelfullt lovverk blir de aller fleste overgrepssaker henlagt. Dette medlem mener at det haster med å få på plass en samtykkelov, som gir voldtektsofre den rettslige beskyttelsen de har krav på.

Dette medlem viser også til at Voldtektsutvalget peker på at de færreste voldtekter blir anmeldt, og på at oppklaringsprosenten synker. Sakene håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse på området, og mange saker blir liggende uten at noe skjer. Dette medlem vil derfor, i tråd med Venstres alternative budsjett, prioritere 50 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som kan jobbe dedikert med volds- og seksuallovbrudd.

Opprettelse av psykiatrigrupper i politidistriktene

Komiteens medlem fra Venstre viser til at politiet ser en økning i antall oppdrag som har med psykiatri å gjøre. Fra 2016 til 2020 ser man en økning på 44 pst. av slike oppdrag. Dette medlem vil understreke at det her er tale om krevende saker som krever en helhetlig tilnærming. Godt samarbeid mellom helsetjeneste og politi i slike saker er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. Det er også behov for økt kompetanse og ressurser til slike saker innad i politiet.

Dette medlem viser til at disse sakene angår noen av samfunnets mest sårbare mennesker. De kan utgjøre en trussel mot andre, og må få hjelp til å unngå å utsette andre mennesker for fare. Dette medlem mener at forebygging er vel så viktig som straffeforfølgelse i dette øyemed.

Dette medlem viser til at Oslo-politiet har opprettet en egen psykiatrigruppe som arbeider målrettet med antatt utilregnelige gjengangere med høy frekvens og/eller som har begått alvorlige lovbrudd. Dette medlem viser til at psykiatrigruppen forener forebygging, etterforskning og påtale i samme team, i motsetning til ellers i politiet, hvor de forebyggende enhetene arbeider adskilt fra andre og ikke har samme adgang til å bruke tvangsmidler. I tillegg er det ansatt dedikert personell med spisskompetanse, i kontrast til ellers i politiet, hvor «alle» skal kunne håndtere en psykiatrisak. I motsetning til i politiet ellers, hvor de ansatte skal løse konkrete saker innenfor et bestemt geografisk område, jobber psykiatrigruppen med personrettet etterforskning. Gruppen skal løse utfordringen denne personen utgjør, ikke en konkret sak.

Dette medlem viser til at psykiatrigruppens resultater synes å indikere at denne arbeidsmetoden har større effekt enn politiets tradisjonelle arbeidsmetoder når det gjelder psykiatriske tilfeller, både med tanke på å ivareta psykisk syke og å trygge andre innbyggere.

Dette medlem viser til at det ikke bare er i hovedstaden det finnes svært psykisk syke mennesker som begår kriminelle handlinger. De siste årene har vi sett flere eksempler på tragiske utfall av manglende forebygging, eksempelvis drapene i Kongsberg i 2021. Dette medlem foreslår derfor å opprette psykiatrigrupper etter modell fra Oslo politidistrikt i Agder, Vest, Trøndelag og Troms politidistrikt. Det vil være første ledd i en opptrappingsplan, hvor det langsiktige målet er at alle politidistrikter får psykiatrigrupper. Det vil kunne hindre at liv går tapt, samtidig som man hjelper noen av de menneskene som har det dårligst, til å få det bedre.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til opprettelse av flere psykiatrigrupper i politidistriktene etter modell fra Oslo politidistrikt.

Rosa kompetanse justis

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Rosa kompetanse justis er et kompetansehevende tiltak rettet mot justissektoren, med mål om mest mulig likeverdige tjenester særlig for LHBTIQ+-befolkningen. Dette medlem viser til at tiltaket har eksistert i over ti år, har et velutviklet og faglig forankret kurstilbud og er den eneste kompetanseleverandøren som bidrar med denne kunnskapshevingen her til lands. Med en fot innenfor justissektoren og en annen i det skeive miljøet, kan de videreformidle erfaringer og kunnskap begge veier og bygge nødvendig tillit til justissektoren i den skeive befolkningen.

Dette medlem viser videre til at Rosa kompetanse justis kurser alt fra politimestre til kommende fengselsbetjenter. De siste årene har de vært fast inne som en del av undervisningen for aspirantene ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. De har også kurset ansatte innenfor SLT-modellen. Dette medlem ønsker å understreke at denne kompetansehevingen, særlig på hatkrimfeltet, er av stor betydning for den skeive befolkningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Rosa kompetanse justis og 4 mill. kroner til Krisesentersekretariatet (ROSA-prosjektet og nasjonal hjelpetelefon). Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår 6 mill. kroner for å gjøre Sanitetskvinnenes mentorordning «Ressursvenn» for voldsutsatte kvinner til en landsdekkende tjeneste.

Økt innsats mot dyrevelferdskriminalitet

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at dyr har en egenverdi og skal behandles med respekt. Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. Å etterforske og straffeforfølge kriminalitet er viktig både for dyrevelferden og fordi det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette medlem ønsker å uttrykke bekymring over at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt med et ord i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det i 2021 ble besluttet å etablere dyrepoliti i alle politidistrikt i Norge. I statsbudsjettet for 2021 ble Politidirektoratet tildelt 12 mill. kroner for å opprette dyrekrimenheter i de seks politidistriktene som ennå ikke hadde etablert slike enheter. Etter dette må dyrepoliti i alle politidistrikter anses som en permanent del av politiet.

Dette medlem mener at det bør presiseres under kap. 440 post 1 at en del av bevilgningene til politiet skal gå til videreføring av innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet, og at kapasiteten i enhetene skal være på minst samme nivå som ved oppstarten av enhetene. Dette medlem vil styrke politiets arbeid mot dyrevelferdskriminalitet og viser til Venstres alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke bevilgningen til dyrepoliti med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår også å utrede en ordning med en form for «kommunalt politi», som utelukkende skal jobbe med forebyggende oppgaver. Dette medlem vil også utrede en mulig sammenslåing mellom Kripos og Økokrim for å, om mulig, styrke samarbeidet og se om det kan være synergieffekter knyttet til en slik mulig sammenslåing.

Dette medlem viser til at bevilgingene til politiet har fått et betydelig løft de siste årene. Noe av utfordringen er imidlertid at store deler av dette løftet har gått til en generell styrking av politiet og til å gjenopprette lensmannskontor eller tjenestesteder med svært få oppdrag og besøk. Dette medlem foreslår derfor å omprioritere noe av den generelle styrkingen av politiet til mer målrettede tiltak som redegjort for over.

Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning. Flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 25 økes med 0,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår å ta imot 200 kvoteflyktninger neste år. Disse medlemmer viser til at kapasiteten til å ta imot og integrere flyktninger i Norge er svært begrenset, særlig etter at Norge siden 2022 har tatt imot over 80 000 ukrainske flyktninger. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner har store utfordringer med bosetting, og at mange ikke klarer å ta imot det antallet som regjeringen har anmodet om. Disse medlemmer mener antall kvoteflyktninger må ses i sammenheng med asylankomstene for øvrig, og at dette tilsier at Norge vil ta imot svært få kvoteflyktninger de kommende årene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen stadig har redusert antallet overføringsflyktninger til Norge. Utviklingen har gått fra 3 000 i 2022 til 2 000 i 2023, 1 000 i 2024 og kun 200 i 2025. Selv etter budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti er tallet for 2025 kun 500 overføringsflyktninger. Regjeringen har begrunnet reduksjonen med at antallet overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antallet asylsøkere og andre innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge.

Dette medlem stiller seg uforstående til denne vurderingen. Den vitner om en manglende forståelse for at vi står midt oppe i en av verdenshistoriens største flyktningkriser. 23. mai 2022 anslo UNHCR at det for første gang har blitt registrert over 100 millioner mennesker på flukt i verden. UNHCR kaller det en «dramatisk milepæl» som få ville ha forutsett for bare et tiår siden. Krigen i Ukraina har forverret situasjonen også andre steder i verden, i tillegg til at det har utviklet seg nye konflikter. Den 7. oktober 2023 brøt det ut krig mellom Hamas og Israel, etter angrepet fra Hamas. Det er kamper i Sudan, Libanon opplever økonomisk kollaps, i Syria er jihadistgrupper på fremmarsj og klimaendringene rammer mange land hardt.

Dette medlem vil påpeke at UNHCR oppfordrer Norge til å:

«[c]ommit to a gradual increase of the resettlement quota to 5 000 places yearly as a demonstration of responsibility sharing and global solidarity for refugee protection.»

Ved å foreslå å redusere det årlige antallet overføringsflyktninger fra 3000 til 200 i 2025 beveger regjeringen seg stadig lengre vekk fra UNHCRs anbefalinger.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og forslag om å øke antallet overføringsflyktninger til 2 000, tilsvarende en økt bevilgning på 3,6 mill. kroner på både post 1 og post 25 under politiet sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen vil øke passgebyrene med 34 mill. kroner for å finansiere de nye passkontorene. Å øke passgebyrene blir nok en økt utgift for norske forbrukere. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre har fjernet denne økningen. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere passgebyret med 33,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 441 Politidirektoratet

Komiteen viser til at Politidirektoratet (POD) leder politiet og har ansvar for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av hele etaten. Riksadvokaten har derimot det faglige overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling som øverste leder for påtalemyndigheten. I tillegg til POD består politiet av 21 andre enheter: 12 politidistrikt, fem særorganer og fire underliggende etater.

Komiteen merker seg at bemanningen i direktoratet per 31. desember 2023 utgjorde 294 årsverk.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 383,1 mill. kroner på post 1 for 2025.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknadene på ulike kapitler og poster over om en omfattende satsing på forebygging i Venstres alternative statsbudsjett. Deler av denne satsingen gjennomføres ved en intern omprioritering på politiets og Politidirektoratets budsjett, bl.a. ved å omprioritere 100 mill. kroner fra Politidirektoratet.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden i samfunnet.

Komiteen understreker at et godt utdannet politikorps er en grunnpilar i en rettsstat. Norge har som ett av få land i verden en treårig bachelorutdannelse som sikrer et enhetlig og kompetent politi som rustes til å løse politiets komplekse oppgaver i å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet.

Komiteen viser til at bemanningen ved PHS per 31. desember 2023 utgjorde 360 årsverk. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 713,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et ettårig studium i etterforskning for økonomer og revisorer som ledd i en større satsing mot økonomisk kriminalitet, og for å dekke en økende etterspørsel etter spesialkompetanse i økonomisk kriminalitet hos politiet.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolens (PHS) inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ellers ingen merknader.

Kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet

Komiteen viser til at påtalejuristene leder og er ansvarlige for etterforskningen i politiet. I Norge er det første nivået i påtalemyndigheten integrert i politidistriktene. Bemanningen i påtalemyndigheten var per 31. desember 2023 på 1 013 årsverk.

Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 40 mill. kroner til økt kapasitet i påtalemyndigheten for 2025.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på post 1 er 1 642,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, og vil derfor styrke påtale i Øst og Agder politidistrikt. Flertallet foreslår derfor at kap. 443 post 1 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at regjeringen Støre ikke foreslår å videreføre den særskilte bevilgningen fra enigheten i revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti til påtalemyndigheten for å øke bruken av omvendt voldsalarm. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil medføre at færre voldsutsatte får omvendt voldsalarm. Disse medlemmer understreker at ansvaret og belastningen for å bære voldsalarm bør plasseres hos voldsutøveren, ikke hos offeret. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 40 mill. kroner for å styrke påtalemyndighetens kapasitet til å ilegge omvendt voldsalarm sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av Venstres forslag om å hhv. øke etterforskningen av mindre bedragerisaker i politidistriktene, inndragningsteam i hvert politidistrikt, styrke politiets arbeid mot vold, seksuallovbrudd og negativ sosial kontroll, styrke og bevare psykiatrigrupper i politiet og øke kapasitet i dyrepolitiet, nærmere redegjort for under kap. 440 over. Alle disse satsingene vil også medføre økt bevilgningsbehov under påtalemyndigheten i politiet. Dette medlem viser til at Venstre i sum foreslår å styrke bevilgningene med 60 mill. kroner under kap. 443 post 1 i sitt alternative budsjett.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til at det primære ansvaret til PST er å forebygge, avdekke, etterforske, føre for retten og håndtere de mest alvorlige truslene mot tryggheten i riket og mot grunnleggende nasjonale interesser. Innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning er sentrale oppgaver. PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. PST er både en etterretningstjeneste, en trygghetstjeneste og en polititjeneste.

Komiteen viser til at trusselbildet er krevende, og at PST skal ivareta mange funksjoner for å forebygge og avverge trusler mot rikets sikkerhet. Komiteen forventer at PSTs arbeidsoppgaver trolig vil øke ytterligere i årene som kommer, som følge av den internasjonale sikkerhetssituasjonen.

Komiteen viser til at det foreslås en varig økning av bevilgningen til PST sitt driftsbudsjett med 255 mill. kroner.

Komiteen merker seg at bemanningen i PST per 31. desember 2023 utgjorde 775 årsverk. Det blir totalt foreslått en bevilgning på post 1 på 1 759,2 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å ta imot 500 kvoteflyktninger inkludert eksisterende forslag i statsbudsjettet, og vil derfor øke den avsatte posten for PST. Flertallet foreslår derfor at kap. 444 post 1 økes med 0,093 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til at Russlands angrepskrig mot Ukraina og utviklingen i trusselbildet gjør at Norge står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og at det derfor er nødvendig å styrke PSTs driftsbudsjett med 255 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen foreslår en stor økning av budsjettet til Politiets sikkerhetstjeneste, og at dette er begrunnet i blant annet:

«I 2024 vart det gjennomført ein spissa områdegjennomgang av styringa av og i PST som følgje av ein utfordrandre økonomisk situasjon over tid i en endre tryggingspolitisk situasjon. Rapporten frå områdegjennomgangen er gradert. Rapporten vil bli følgd opp i Justis- og beredskapsdepartementet, PST og andre relevante aktørar.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen bruker en rapport som de på eget initiativ ikke ville dele med Stortinget på egnet måte som begrunnelse for å foreslå økte bevilgninger. Disse medlemmer mener det gir Stortinget begrenset mulighet til å vurdere om regjeringens foreslåtte bevilgning til PST er tilstrekkelig for å håndtere de utfordringene PST har, eller om det er behov for å iverksette andre tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen stadig har redusert antallet overføringsflyktninger til Norge. Utviklingen har gått fra 3 000 i 2022 til 2 000 i 2023, 1 000 i 2024 og kun 200 i 2025. Selv med budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti er tallet for 2025 kun 500 overføringsflyktninger. Regjeringen har begrunnet reduksjonen med at antallet overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antallet asylsøkere og andre innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge.

Dette medlem stiller seg uforstående til denne vurderingen. Den vitner om en manglende forståelse for at vi står midt oppe i en av verdenshistoriens største flyktningkriser. 23. mai 2022 anslo UNHCR at det for første gang har blitt registrert over 100 millioner mennesker på flukt i verden. UNHCR kaller det en «dramatisk milepæl» som få ville ha forutsett for bare et tiår siden. Krigen i Ukraina har forverret situasjonen også andre steder i verden, i tillegg til at det har utviklet seg nye konflikter. Den 7. oktober 2023 brøt det ut krig mellom Hamas og Israel, etter angrepet fra Hamas. Det er kamper i Sudan, Libanon opplever økonomisk kollaps, i Syria er jihadistgrupper på fremmarsj og klimaendringene rammer mange land hardt.

Dette medlem vil påpeke at UNHCR oppfordrer Norge til å:

«[c]ommit to a gradual increase of the resettlement quota to 5 000 places yearly as a demonstration of responsibility sharing and global solidarity for refugee protection.»

Ved å foreslå å redusere det årlige antallet overføringsflyktninger fra 3 000 til 200 i 2025 beveger regjeringen seg stadig lengre vekk fra UNHCRs anbefalinger.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og forslag om å øke antallet overføringsflyktninger til 2 000, tilsvarende en økt bevilgning på 0,6 mill. kroner på post 1 under PST sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen viser til at det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskningen, forberede og føre saker for retten. Komiteen viser også til at det er lovfestet i straffeprosessloven at påtalemakten er uavhengig ved behandlingen av enkeltsaker. Den høyere påtalemyndighet er en felles betegnelse for de ti regionale statsadvokatembetene i Norge, Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Riksadvokatembetet.

Komiteen viser til at Den høyere påtalemyndighet under Riksadvokatens ledelse har et særlig ansvar for å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaksbehandlingen holder et høyt nivå.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 394 mill. kroner på post 1.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen viser til at Stortinget 14. november 2023 vedtok at ordningen med et særskilt militært rettsvesen skulle utgå, jf. Prop. 133 L (2022–2023) og Innst. 32 L (2023–2024). Generaladvokatembetet ble avviklet 1. juli 2024 og alle oppgavene ble videreført av den sivile påtalemyndighet og Forsvaret. Dette betyr at budsjettkapittel 446 ble avviklet. For 2025 er det likevel foreslått en bevilgning 235 000 kroner, som er midler i en overgangsperiode.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til at bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde fire årsverk per 31. desember 2023. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner på kap. 448 post 1.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til at Norge står overfor et komplekst trussel- og risikobilde. DSB er fag- og tilsynsorgan for sivil samfunnssikkerhet, og direktoratet støtter departementet i samordningsrollen på dette området. Komiteen merker seg at DSB skal veilede myndighetene og andre virksomheter i det viktige arbeidet med samfunnssikkerhet.

Komiteen viser til at Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnstrygghet og beredskap og Norges brannskole ligger under DSB. Komiteen viser til at DSB i tillegg er nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet og er ansvarlig for nød- og beredskapskommunikasjon. DSB er også ansvarlig for statens eierskap til Nødnett.

Komiteen merker seg at en ny fagutdanning for brann- og redningspersonell startet i 2024 ved Brann- og redningsskulen i Tjeldsund kommune. Det blir for 2025 foreslått å øke bevilgningen med 37 mill. kroner til husleie og drift av fagskolen.

Komiteen viser til at det samlet er foreslått bevilget 1 565,6 mill. kroner på post 1. Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter for DSB med underliggende enheter som Sivilforsvaret, skoler og regionskontor.

Komiteen viser til at utgifter til drift og vedlikehold av Nødnett dekkes på post 22 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner til å gjennomføre nødvendige utskiftinger av komponenter i den sentrale infrastrukturen i Nødnett. Regjeringen foreslår bevilget 622,7 mill. kroner på denne posten.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen for postene 21, 23, 45 og 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens driftsavtale for Nødnett utløper i slutten av 2026. Regjeringen foreslår å forlenge kontrakten i fem år, fram til 2031. Disse medlemmer vil understreke behovet for en fremtidsrettet løsning for nød- og beredskapskommunikasjon, og viser til forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen til DSB med 40 mill. kroner til å gjennomføre nødvendige investeringer i 2025, slik at kvaliteten i dagens Nødnett kan opprettholdes etter 2026.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Komiteen viser til at primærfunksjonen til Krisestøtteenheten (KSE) er å yte bistand ved krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre noe annet blir bestemt. KSE skal støtte departementet i denne rollen og har ansvar for det sivile situasjonssenteret (som er døgnbemannet) som del av regjeringens ansvar for samfunnstrygghet.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 452 post 1 skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Krisestøtteenheten (KSE) og enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet.

Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på post 1 på 30,1 mill. kroner for 2025.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Komiteen viser til at Sivil klareringsmyndighet (SKM) er den sentrale myndighet for sikkerhetsklarering på sivil side. Den primære oppgaven til etaten er å vurdere saker om sikkerhetsklarering. Behovet for sikkerhetsklareringer er økende.

Komiteen merker seg at bevilgningen på post 1 dekker kostnader til drift av den sivile klareringsmyndigheten, medregnet blant annet lønns- og andre personalkostnader i tillegg til kostnader til leie av lokaler i Moss og drift av IKT-løsninger.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 68,6 mill. kroner for 2025.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at bevilgningen på kapittelet skal dekke kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for kjøp av nye redningshelikoptre i tillegg til ressurser til oppfølging av prosjektet. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 1 216,6 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at regjeringen har inngått en kontrakt for levering av 16 nye redningshelikoptre. Alle de nye redningshelikoptrene skal etter planen være i drift i løpet av 2024. Forslaget til bevilgning på post 45 skal dekke investeringer i forbindelse med kjøp av nye redningshelikoptre og bygging av ny base i Bodø, og det blir foreslått en bevilgning på 964,2 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen der regjeringen redegjør for at arbeidet med anskaffelsen av de 16 nye redningshelikoptrene videreføres i 2025 med forslag om å bevilge cirka 950 mill. kroner til dette i 2025-budsjettet. Med henvisning til at moderne helikoptersystem er mer krevende å drifte enn de gamle Sea King-maskinene, er det foreslått å øke driftsbevilgningen til redningshelikoptertjenesten med til sammen 272 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer vil framheve dette som et viktig tiltak for å sikre økt beredskap for befolkningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en liten forskyvning i utbetalingstakten knyttet til bygging av ny redningshelikopterbase i Bodø. Dette medlem understreker imidlertid at Venstre støtter bygging av basen, og at Venstre vil stemme for romertallsforslag XII om å gi Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til i 2025 å kunne pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å bygge en ny redningshelikopterbase ved ny lufthavn i Bodø under kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen på 609 mill. 2025-kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten både på land, til sjøs og i luften.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som redningstjenesten i dag gjør for å sikre god beredskap over hele landet. De to hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner enten direkte eller ved å gi oppdrag til underliggende lokale redningssentraler. Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 191,7 mill. kroner på post 1. Bevilgningene på denne posten dekker kostnader ved sentrale deler av redningstjenesten, herunder Hovedredningssentralen.

Komiteen viser til at de frivillige organisasjonene er en viktig del av redningstjenesten i Norge. De frivillige er en ressurs som benyttes stadig oftere. Staten legger til rette for innsatsen gjennom årlige økonomiske tilskudd og ved å dekke en del faktiske utgifter ved søke- eller redningsaksjoner. Det foreslås bevilget 86,4 mill. kroner på post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 21, 45, 72 og 73.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en viktig oppgave i det forebyggende nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet.

Komiteen merker seg at NSM administrativt er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet har likevel instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker på sitt ansvarsområde.

Komiteen viser videre til at NSM har det sektorovergripende ansvaret for at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir utført i samsvar med sikkerhetsloven.

Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 529,8 mill. kroner på post 1. Bevilgningen skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for NSM.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 45.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen foreslår tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner til NSM for å bidra til at NSMs budsjett går i balanse i 2025. Disse medlemmermerker seg at NSM i 2024 gikk gjennom den interne forvaltningen med sikte på å bygge opp intern styring og kontroll. Disse medlemmer merker seg at dette arbeidet ikke kan være sluttført når det er behov for ytterligere tiltak for å bringe budsjettet i balanse i 2025. Disse medlemmermerker seg at det som en oppfølging av Gjedrem-utvalgets rapport om NSM er igangsatt en ekstern gjennomgang av om oppgaveporteføljen under NSMs ansvarsområde er hensiktsmessig organisert. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 840, hvor regjeringen slår fast at denne rapporten skal foreligge innen utgangen av mars 2025. Disse medlemmer understreker viktigheten av at rapporten om NSM sin oppgaveportefølje blir fulgt opp raskt.

Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen viser til at Spesialenheten for politisaker har som sin oppgave å etterforske, avgjøre påtalespørsmål og føre for retten saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha gjort noe straffbart i tjenesten. Komiteen peker på at Spesialenheten har en viktig rolle ved å sikre lik og rettferdig behandling av disse sakene. Komiteen mener saksbehandlingstiden også er viktig for tilliten til Spesialenheten, og sakene må derfor behandles effektivt og innenfor rimelige frister.

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 72,7 mill. kroner på post 1 til ulike driftsutgifter. Spesialenheten hadde 43 årsverk per 31. desember 2023.

Kap. 461 Advokattilsynet

Komiteen viser til at når advokatloven trer i kraft, vil Tilsynsrådet for advokatvirksomhet endre navn til Advokattilsynet. Tilsynet skal være et uavhengig forvaltningsorgan og finansieres fullt ut av bransjen gjennom gebyr fra advokatene.

Komiteen merker seg at departementet i samarbeid med Tilsynet har fastsatt driftsutgiftene til 51,5 mill. kroner for 2025, jf. forslag til bevilgning på post 1.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Advokatforeningen, som påpeker at det å inkludere Advokattilsynet i statsbudsjettet kan svekke tilsynets formelle og reelle uavhengighet. Advokater, i motsetning til andre yrkesgrupper underlagt offentlig tilsyn, representerer ofte privatpersoner i saker mot staten. Det er derfor særlig viktig at tilsynet med advokater er uavhengig av statlig innflytelse. Det er fra Advokatforeningens side også påpekt at en budsjettpost for Advokattilsynet i statsbudsjettet vil kunne gi regjeringen og Stortinget mulighet til å legge føringer for tilsynets arbeid, for eksempel ved å øremerke midler til bestemte formål eller ved å stille krav til effektivitet og resultater, og videre at dette kan svekke tilsynets uavhengighet og gjøre det mer utsatt for politisk press på måter som tidligere ikke har vært mulig.

Flertallet viser til at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har fungert frem til i dag uten en egen budsjettpost i statsbudsjettet. Dette viser at det er mulig å sikre finansiering av tilsynet uten å gå veien om statsbudsjettet. Advokatloven legger opp til at Advokattilsynet skal finansieres gjennom bidragsbetaling fra advokatene, slik som ordningen er i dag for Tilsynsrådet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er spørrende til behovet for at Advokattilsynet skal fremgå som en egen post på statsbudsjettet. Disse medlemmer merker seg at hele posten skal finansieres ved inntekter fra advokatene. Disse medlemmer mener at Advokattilsynet er og skal være uavhengig av regjeringen, og tilsynet kan heller ikke instrueres av departementet. Disse medlemmer har merket seg at Advokatforeningen er skeptisk til at denne posten nå føres på statsbudsjettet.

Kap. 3461 Advokattilsynet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen merker seg at bevilgningen på dette kapittelet post 1 hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9 a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 651,5 mill. kroner på post 1. De totale utgiftene på posten vil avhenge av mengde og omfang av straffesaker. Det blir foreslått en rettshjelpssats på 1 315 kroner for 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å utvide prosjektet med hurtigdomstol til Agder og Øst politidistrikt, som medfører økte utgifter til involvering av forsvarer i forbindelse med etablering av hurtigspor. Flertalletforeslår derfor at kap. 466 post 1 økes med 0,075 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Rettshjelpssatsen (den offentlige salærsatsen)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en bærekraftig rettshjelpssats bidrar til å sikre et forsvarlig rettshjelpsstilbud, og at regjeringen hvert år i regjeringsperioden har prioritert å øke rettshjelpssatsen for å ivareta behovet for at dyktige advokater tar på seg oppdrag i straffesaker og saker om fri rettshjelp, også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at det i inneværende år er inngått en avtale mellom departementet og Advokatforeningen som blant annet innebærer et større utredningsarbeid og å forskriftsfeste at satsen prisjusteres årlig.

Disse medlemmer viser til at rettshjelpssatsen ble vedtatt økt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024 til 1 265 kroner gjeldende fra 1. juli d.å., og at regjeringen i tråd med den inngåtte avtalen med Advokatforeningen foreslår en ytterligere økning av satsen til 1 315 kroner for 2025. Etter flere år med underregulering av salærsatsen under den forrige regjeringen merker disse medlemmer seg at salærsatsen med dette vil være økt med 21 pst. i perioden 2022–2025, mot en tilsvarende økning på 14,5 pst. i de foregående åtte årene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 100 kroner ut over regjeringens forslag. En slik økning vil medføre endrede bevilgningsbehov på flere poster, bl.a. 91 mill. kroner på post 1 under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen viser til at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig forvaltningsorgan som skal behandle krav om gjenopptaking av straffesaker som er rettskraftig avgjort av domstolene. Komiteen mener kommisjonen er et viktig supplement for å styrke rettssikkerheten i Norge og gi domfelte adgang til å prøve sin sak på nytt i retten i de tilfeller det er grunnlag for dette. Av sakene som ble ferdigbehandlet i 2023, ble straffeutmålingen gjenopptatt i 17 av 31 saker.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke godtgjørelser til kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatets medarbeidere samt andre driftsutgifter knyttet til arbeidet disse utøver. Sekretariatet hadde 14 årsverk i 2023.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 30,7 mill. kroner på post 1 for 2025.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at rettshjelploven med forskrifter gir regler om offentlig stønad til rettshjelp. Etter loven kan stønaden bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Dette gjelder for eksempel saker etter barnevernsloven. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer utvalgte saker er det bare søkere med inntekt og formue opp til et visst nivå som kan få støtte til rettshjelp. Komiteen mener fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 893,5 mill. kroner. Posten er regelstyrt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det har vært en reell nedgang i rettshjelpsutgifter fra 2016 til 2022 på 12,5 pst. Når utgiftene nå har gått opp, er dette et resultat av at regjeringen har økt de økonomiske inntektsgrensene, som under den forrige regjeringen stod på stedet hvil, for å favne flere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre gjennom budsjettavtaler med Sosialistisk Venstreparti har nær doblet tilskuddene til fri rettshjelp fra 2021 med dette statsbudsjettet. Med disse økningene sørges det for at folks rettssikkerhet styrkes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 100 kroner ut over regjeringens forslag. En slik økning vil medføre endrede bevilgningsbehov på flere poster, bl.a. 51,2 mill. kroner på post 1 under kap. 470 Fri rettshjelp. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Komiteen viser til at det på post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak blir foreslått bevilget 69,9 mill. kroner. Hele posten blir fordelt av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad fra organisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, som bl.a. Jussbuss, Gatejuristen, JURK og NOAS. Flertallet foreslår derfor at kap. 470 post 72 økes med 11 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. I dag blir det stadig mindre attraktivt å påta seg advokatoppdrag for enkeltindivider som er i konflikt med staten, fordi man får dårligere betalt enn advokatene som representerer staten. Det er en segmentert skjevhet i systemet som gjør at man over tid har bygget ned Davids motstandskraft mot Goliat. Dette er en svekkelse av rettsstaten vår og en svekkelse av prinsippet om likhet for loven.

Dette medlem viser videre til at Salærrådet ga sin første anbefaling 30. november 2022. Etter Salærrådets syn må det skje en økning av rettshjelpssatsen for å møte de rettspolitiske målsettingene. Ved fastsettelsen av satsen mener Salærrådet at det er naturlig både å se hen til den generelle prisutviklingen og prisutviklingen for juridiske tjenester. I sin anbefaling uttaler Salærrådet at det fra et rettssikkerhetsperspektiv er naturlig å vektlegge prisutviklingen for juridiske tjenester, mens gitt de budsjettmessige konsekvensene er det nærliggende å legge mer vekt på den generelle prisutviklingen. Ut fra rettssikkerhetshensyn er det naturlig for Salærrådet å ta utgangspunkt i prisutviklingen for juridiske tjenester, noe som ga en sats på 1 385 kroner, jf. SSBs prisindeks for juridiske tjenester.

Dette medlem viser videre til at Salærrådet ga sin tredje anbefaling 1. november 2024. Justert for den generelle prisutviklingen fra 2023 til 2024 innebærer dette en salærsats på rundt 1 508 kroner ved inngangen til 2025.

Dette medlem er klar på at målet om en bærekraftig rettshjelpssats over tid skal nås. Dette medlem viser til at Venstre derfor foreslår å styrke rettshjelpssatsen med 100 kroner sammenlignet med regjeringen, som en del av en flerårig opptrappingsplan for å nå den satsen Salærrådet anbefaler. I tillegg viser dette medlem til at Venstre også foreslår å bevilge 176 mill. kroner for å etablere en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp som både skal være et fysisk, telefonisk og digitalt tilbud, som dekker alle landets kommuner og fengsler.

Dette medlem ønsker å understreke at de spesielle rettshjelptiltakene gjør en uvurderlig innsats ved å sørge for at flere får sikret sine juridiske rettigheter i et stadig mer rettsliggjort samfunn. Rettshjelptiltakene når ut til mange som kan ha et stort behov for rettshjelp, men som av ulike årsaker ikke ønsker eller makter å oppsøke juridisk hjelp fra annet hold.

Dette medlem vil spesielt fremheve verdien av de spesielle rettshjelptiltakenes oppsøkende rettshjelparbeid. Oppsøkende rettshjelp dekker behovet for rettshjelp hos mange mennesker i sårbare livssituasjoner, hvis behov for rettshjelp ellers ville vært udekket. Mennesker i sårbare livssituasjoner har ofte sammensatte problemer, for eksempel med rus, alvorlige psykiske og fysiske helseplager, trang økonomi og dårlige boforhold. Flere er utsatt for overgrep, utstøtelse, mobbing eller andre forhold som svekker livskvaliteten deres. Ved oppsøkende rettshjelp blir klientene møtt på sine egne premisser, og tjenestene som tilbys tilpasses klientenes særskilte behov.

Dette medlem vil spesielt berømme de studentdrevne rettshjelptiltakene for innsatsen de nedlegger. Jussbuss, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er alle studentdrevne rettshjelptiltak som tilbyr gratis rettshjelp. Alle tiltakene har en sosial profil, med fokus på å tilby hjelp der behovet er størst. Tiltakene drives på stramme budsjetter og med et betydelig innslag av frivillig, ulønnet arbeid.

Dette medlem viser til at de studentdrevne rettshjelptiltakene de siste årene har måttet tåle kutt i sine budsjetter, etter at søknadsprosessen for tilskudd til spesielle rettshjelptiltak gikk fra å være lukket til å bli en åpen søknadsprosess. Det har ført til flere søkere og mindre penger til hvert enkelt tiltak. Dette medlem mener at den totale tilskuddspotten må økes for å kompensere for dette.

Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningene som administreres gjennom bl.a. Jussbuss, JURK, Gatejuristen og NOAS, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke tilskuddene til disse med 25 mill. kroner.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Komiteen viser til at utgiftene på post 71 dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler og erstatning i anledning av straffeforfølgning og at bevilgningen på posten er regelstyrt og basert på overslag. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på post 71 på 136,6 mill. kroner for 2025.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på kap. 471 post 72 belastes ved dekning av erstatning i anledning straffeforfølgning etter straffeprosessloven kap. 31 og ved dekning av motpartens sakskostnader i anledning straffeprosessloven § 438. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag. Det foreslås en bevilgning på posten på 103,8 mill. kroner for 2025.

Komiteen viser til at post 73 dekker utbetalinger av rettferdsvederlag, som er Stortingets egne ordning for enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige. Det foreslås en bevilgning på posten på 36,3 mill. kroner for 2025.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til at Statens sivilrettsforvaltning (SRF) forvalter statlige ordninger på tvers av sivil- og strafferetten. SRF fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, blant annet erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kap. 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over Statsforvalternes vedtak i tomtefestesaker og oppgaven med fastsettelse av testament. SRF etatsstyrer statsforvalterne på områdene vergemål og rettshjelp og har i tillegg som oppgave å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på 164,4 mill. kroner på post 1. Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 21.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 100 kroner ut over regjeringens forslag. En slik økning vil medføre endrede bevilgningsbehov på flere poster, bl.a. 2,1 mill. kroner på post 21 under kap. 474 Statens sivilrettsforvaltning. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Post 70 Erstatning til voldsofre

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 616 mill. kroner på denne posten. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre stemte for forslag til ny voldserstatningslov slik det fremgår av Prop. 238 L (2020–2021). I stortingsbehandlingen ble forslaget endret av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf. Lovvedtak 70 (2021–2022) og Innst. 310 L (2021–2022). Disse medlemmer viser til at med Høyres alternative forslag ville dette gitt en innsparing på 26,4 mill. kroner i 2025 sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til at bevilgningen på kapittelet skal dekke statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller der boet eller den som ber om konkurs, ikke dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkursloven § 73. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 145,5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 21.

Vedtak 138, 12. desember 2023

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen mener forslaget er fulgt opp gjennom en kontraterrorstrategi som ble fremlagt før Stortinget fattet sitt vedtak om forskning på alle former for ekstremisme. Disse medlemmer mener det trengs en særskilt oppfølging ut over kontraterrorstrategien. Disse medlemmer mener derfor forslaget ikke er fulgt opp.

Vedtak 143, 12. desember 2023

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp, og viser til en rapport som ble fremlagt før Stortinget fattet sitt vedtak. Disse medlemmer merker seg at vedtaket er under oppfølging i Politidirektoratet, og mener regjeringen må vise til konkrete forbedringer etter Politidirektoratets oppfølging av rapporten.

Vedtak 525, 19. mars 2024

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp, til tross for at det ikke har blitt fremlagt noen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse, og videre kan ikke regjeringen vise til noen nye, konkrete tiltak iverksatt mot transnasjonal undertrykkelse. Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp.

Vedtak 727, 6. juni 2024

Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever at anmodningsvedtak 727 viser at Stortinget ser at lønnstyveri er et stort problem både for samfunnet og for enkeltindivider. Disse medlemmer viser videre til ordlyden i Stortingets vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025.»

Stortinget har gitt klart uttrykk for at regjeringen bør styrke rettshjelpen og sikkerhetsnettet for lønnstyveriofre. Disse medlemmer viser til at justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i Dokument nr. 15:343 (2024–2025) skriver at Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med oppfølging av NOU 2020:5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), hvor blant annet dette vedtaket skal vurderes. Disse medlemmer merker seg at statsråden tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i løpet av våren 2025. Disse medlemmer understreker viktigheten av at vedtak 727 følges opp snarest mulig.

Vedtak 754, 12. juni 2024

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å raskt nedsette et nytt politirolleutvalg. Disse medlemmer mener dette kan iverksettes før regjeringen har besluttet hvordan en langtidsplan for politiet skal gjennomføres, og at kunnskapsgrunnlaget som politirolleutvalget leverer, vil være viktig for en fremtidig langtidsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til omtalen av Stortingets vedtak om politirolleutvalg, jf. proposisjonens side 104. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det sikres en bred sammensetning av utvalget, med spredning i både geografi og representerte profesjoner.

Vedtak 755, 12. juni 2024

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til den brede enigheten i Stortinget om flerårige planer for politiet, jf. Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) vedtak 755. Vedtaket var at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres. Disse medlemmer merker seg omtalen av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett, jf. proposisjonens side103–104.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil anmode regjeringen om å innhente politidirektørens faglige råd innen utgangen av februar, og at dette danner grunnlaget for en stortingsmelding om flerårige planer for politiet som fremmes før sommeren 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at det opprettholdes en god progresjon i arbeidet med dette enstemmige stortingsvedtaket.