2.1.3 Generelle merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener statens viktigste oppgave er å sikre borgernes
trygghet og sikkerhet. Det krever blant annet et politi som er i
stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg
som ivaretar og sikrer tryggheten til de som har blitt utsatt for
kriminalitet, og god beredskap i hele landet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg har gjennomført en av de største reformene
av norsk politi noen gang. Disse medlemmer konstaterer
at politireformen stort sett er svært vellykket og har løftet norsk
politiberedskap til et historisk godt nivå.
Disse medlemmer understreker
at politireformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi som
dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etterforskningen
er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser
er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. Disse medlemmer viser til at politiet
er inndelt i større politidistrikt for å kunne tilby likere tjenester
og samme grad av trygghet til alle innbyggere i Norge og for å bygge
større fagmiljøer.
Disse medlemmer viser
til at politiets etterforskningsmetoder har fått et kraftig teknologisk
løft. Slik kan politiet utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid
enn før fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Politiet
er tilført nye biler og nytt utstyr for effektivt å kunne gjøre
dette.
Disse medlemmer vil
særlig understreke at politiets evne til å avdekke og etterforske
overgrep mot barn og på nett er kraftig forbedret. Disse
medlemmer konstaterer at dette til dels skyldes etablering
av større og mer robuste fagmiljøer, både i politidistriktene og
gjennom etablering av KRIPOS’ cyberkrimsenter NC3. Disse
medlemmer viser til at det er satset kraftig på å ruste opp
politiet digitalt for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet.
Disse medlemmer mener
måten regjeringen styrer politietaten på, gir grunn til bekymring.
I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ville opprette 20
nye polititjenestesteder. Med årets budsjett fra regjeringen kommer
dette på plass. Disse medlemmer kan
vanskelig se at målet er begrunnet i annet enn gammeldags tenkning
om hvordan politiet bør organiseres. Disse
medlemmer viser til at det tidligere i fjor ble kjent at Justis-
og beredskapsdepartementet ba om en utredning av å opprette 20 nye
tjenestesteder i distriktene, minimumsbemanning ved alle tjenestesteder
og opprettelse av nye passkontor. I tillegg har departementet bedt
om en utredning av å redusere antall ansatte ved hovedsetene med
20 pst., mot en tilsvarende økning ved mindre tjenestesteder. Selv
om den siste delen av utredningen ble trukket, mener disse medlemmer
at regjeringen undergraver politireformen og skaper uro i politietaten.
Denne uroen har økt gjennom 2023, og vi ser nå at kritikken kommer
fra alle deler av etaten.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har varslet en såkalt tillitsreform i offentlig
sektor. Det er fortsatt uklart hva den reformen faktisk innebærer. Disse medlemmer ser at politiet detaljstyres
i større og større grad, og det skjer på tvers av politifaglige
råd.
Disse medlemmer viser
til at opprettingen av nye politikontor skjer mot faglige råd, og
at bemanningskrav til disse er politisk styrt. Disse
medlemmer viser til at vi uten forvarsel fikk en politiutdanning i
Alta uten at det var varslet Stortinget eller diskutert offentlig
på forhånd. Samtidig står over 400 med politiutdanning uten jobb
i politiet. Disse medlemmer merker seg
at vi nå ser en uro i politiet som er uten sidestykke de senere
år. Det er oppsiktsvekkende når både fagforeninger, Kripos, Politidirektoratet
og flere politimestre er samstemte om at politiet sliter med å oppfylle sitt
samfunnsoppdrag.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringens justisbudsjett for 2024 har blitt omtalt
som et budsjett uten retning. Dette er en kritikk Høyre er enig
i. Disse medlemmer viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett har tatt bort en rekke små tiltak innen
politiet; inkludert nye politikontorer og etableringer av nye funksjoner
på tvers av politifaglige råd. Disse medlemmer viser
til at Høyres retning er klar og vil legge til rette for å ansette
flest mulig utdannede politifolk uten jobb. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor
det foreslås omprioriteringer samt friske midler på totalt 400 mill.
kroner for å sikre at flest mulig av de over 400 politiutdannende
uten jobb blir ansatt i politiet. Dette kommer i tillegg til regjeringens forslag
om å øke bevilgningen til politiet, Den høyere påtalemyndighet og
Politihøgskolen med 500 mill. kroner, inkludert totalt 72 mill.
kroner til PST til økt kontraterrorkapasitet.
Disse medlemmer mener
det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet
og sikre mer langsiktig og forutsigbar styring. Det har over lang tid
vært for kort perspektiv i ressursplanleggingen i politiet. Det
er rett og slett for kort tid fra årets budsjett blir vedtatt, til
det skal implementeres som driftsrammer i distriktene. Disse medlemmer mener vi, uavhengig av
hvor mye som bevilges, må tenke annerledes i styringen av politiet.
Det må skapes bedre rom for god ledelse i politiet og ha lengre
styringshorisont. Det er lettere å styre når man har blikket rettet
mot langsiktige mål. Disse medlemmer viser
til at vi ser stadig tendenser til at politiet styres ad hoc etter
aktuelle saker i samfunnsdebatten.
Med bakgrunn i dette mener disse
medlemmer at politiet har behov for en langtidsplan. Det vil
gi en mer stabil styring av politiet. Dette vil også fordre en annerledes
budsjettmodell, noe vi mener det bør legges til rette for i forbindelse
med neste års statsbudsjett.
Disse medlemmer vil
ta til orde for en ny debatt om hvilke oppgaver politiet skal ha
i samfunnet. Politikere må være tydelige på hvilket oppdrag politiet skal
ha, men legge seg mindre opp i hvordan dette skal løses. Derfor
mener vi tiden er overmoden for en stortingsmelding om politiets
oppdrag og rolle i fremtiden.
Disse medlemmer viser
videre til at de nasjonale beredskapsressursene nå er samlokalisert
ved det nye nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud, som åpnet
i 2020. Politiets nasjonale beredskapsressurser omfatter blant annet
Beredskapstroppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten, Helikoptertjenesten
og Bombetjenesten. Disse medlemmer viser
til at Beredskapstroppen de siste årene er utvidet med 60 pst. Det
er anskaffet tre nye politihelikoptre, og 16 nye redningshelikoptre
er under innfasing. Antall treningstimer er økt for politiet, og
det er bevilget midler til at 500 IP3-mannskaper skal få årlig trening
ved beredskapssenteret. Samlet er beredskapen kraftig forbedret. Disse medlemmer understreker at oppfølgingen
av Gjørv-kommisjonens anbefalinger har vært svært viktig for regjeringen
Solberg, og mener det er betryggende at samtlige av kommisjonens
anbefalinger nå er fulgt opp.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg har satset systematisk på å fornye politiets
utstyr og bilpark. Herunder sørget regjeringen Solberg både i 2017
og 2019 for tilleggsbevilgninger til politidistriktene på 100 mill.
kroner, slik at de begge ganger kunne oppgradere sin bilpark og
anskaffe utstyr til operativt arbeid.
Disse medlemmer understreker
at opprustningen av og kvalitetshevingen i norsk politi kan tilskrives systematisk
satsing og prioritering fra regjeringen Solberg gjennom en årrekke. Disse medlemmer understreker at det påhviler
dagens regjering et betydelig ansvar for å sørge for at de seneste
årenes positive utvikling i justissektoren fortsetter.
Disse medlemmer mener
det er belastende for lovbrytere å ha straffesaker hengende over
seg, særlig for unge. Barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med
en rask reaksjon og tiltak som virker. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås å etablere hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere
samt videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Målet er at reaksjonene skal hjelpe ungdom til et liv uten kriminalitet.
Disse medlemmer mener
regjeringen så langt har vært passiv i arbeidet med å bekjempe vold
i nære relasjoner. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for
2022 ble det lagt inn 2 mill. kroner til å etablere en permanent
partnerdrapskommisjon. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp med å etablere
partnerdrapskommisjonen i 2023 heller, og håper den kommer på plass
i 2024, slik regjeringen har varslet.
Disse medlemmer er
glad for at regjeringen endelig fremmet forslag for Stortinget om
å utvide adgangen til å ilegge omvendt voldsalarm for brudd på besøksforbud. Disse medlemmer viser til at vedtak 583,
hvor Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en
ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved
brudd på besøksforbud, etter forslag fra Høyre ble enstemmig vedtatt.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg systematisk arbeidet for å fremme tiltak
for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge. Disse medlemmer viser til at seksuallovbrudd
dessverre er ett av saksfeltene som øker mest hos politiet, i særlig
grad overgrepssaker mot barn. Overgrepsnettverk strekker seg ofte
på tvers av landegrenser, hvilket gjør sakene krevende å avdekke
og etterforske. Antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd under 20
år økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan
om vold i nære relasjoner samt en handlingsplan om voldtekt. Disse medlemmer vil understreke at begge
disse handlingsplanene inneholder svært viktige tiltak for å forebygge
og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den nye regjeringen
følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste årene. Disse medlemmer viser også til representantforslag
fra Høyre om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale,
jf. Dokument 8:126 S (2021–2022), Innst. 309 S (2021–2022). I vedtak
581 ber Stortinget regjeringen utrede innføring av en plikt for
norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at
deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon
av overgrepsmateriale
Disse medlemmer mener
arbeidet går for sent og ser også med bekymring på at f.eks. Spiderweb
som var spesialister på overgrep på nett, legges ned.
Disse medlemmer mener
det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat.
Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den
enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Disse
medlemmer mener at uavhengige, upartiske og effektive domstoler
er grunnsteinen i rettsstaten.
Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2019–2020) vurderte saksbehandlingstid
og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen
rettet sterk kritikk mot domstolene og pekte på at flere domstoler
ikke nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker.
Utfordringene ble beskrevet som så alvorlig at det kunne gå ut over
enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg, på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk
og Domstolkommisjonens utredning, gjennomførte domstolsreformen
i 2021. Disse medlemmer mener domstolsreformen
allerede har gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse
i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har
reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene
og sikre brukerne nærhet til domstolene. Disse
medlemmer vil advare mot forslaget regjeringen sendte på høring
i januar 2022. En reversering vil føre til dårligere fagmiljøer,
lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet og
vil særlig ramme barn og sårbare grupper.
Disse medlemmer viser
til at digitalisering av domstolene har vært en viktig satsning
for regjeringen Solberg. I perioden 2014–2020 bevilget regjeringen
Solberg 399 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene, herunder
nye saksbehandlingsløsninger, teknisk utstyr, ESAS og digitale domstoler.
I tillegg kommer satsingene på digitaliseringsprosjektene Digitale
domstoler I og Digitale domstoler II.
Disse medlemmer ønsker
en kriminalomsorg som sikrer god rehabilitering av personer som
begår kriminalitet. Straffesystemet må ha en preventiv effekt, både
for den enkelte lovbryter og for allmennheten. Disse
medlemmer mener straffen må ivareta og bygge på respekt for
enkeltindividet og dets personlige ansvar. Straffenivået må harmonere
med folks allmenne rettsfølelse.
Disse medlemmer viser
til at kriminalomsorgen ble styrket på flere områder under regjeringen
Solberg. Det gjelder blant annet etablering av nye og rehabilitering
av gamle fengselsbygg, satsing på sikkerhet i kriminalomsorgen,
tilbud for rusavhengige innsatte og innsats mot isolasjon. Moderne
fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte og legger
til rette for et godt innhold i soningen.
Videre viser disse medlemmer til
at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo å omorganisere
kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke kvaliteten i kriminalomsorgen.
Forslaget innebar å styrke lokalt nivå, å sørge for en helhetlig
straffegjennomføring som sikrer progresjon og bedre rehabilitering,
økt rettssikkerhet og likebehandling og tydeligere ledelse. Disse medlemmer mener det er beklagelig at
forslaget ikke ble vedtatt, og understreker at det fortsatt er behov
for å redusere byråkrati også i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer viser
til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt betydelig forverret
det siste året. I løpet av det siste året har etterretningsaktiviteten mot
Norge økt. Disse medlemmer er bekymret over
utviklingen og mener vi ikke har råd til å være naive. Disse medlemmer mener derfor politiet,
sikkerhetstjenestene og beredskapsaktører må få flere verktøy, både
økonomisk og rettslig, til å forebygge, bekjempe og straffeforfølge
etterretningsvirksomhet og forsøk på å skade statssikkerheten.
Disse medlemmer viser
til at selv om andelen ungdom som begår lovbrudd, er lav i Norge,
ser vi tendenser som vi må ta på alvor. Siden 2016 har det vært
en økning i antallet unge som begår kriminalitet. En liten gruppe
står for en stor del av hendelsene, og hendelsene blir stadig grovere.
Disse medlemmer mener
at innsatsen mot ungdomskriminalitet må skje på flere fronter. Det
mest grunnleggende er å sikre gode og trygge bo- og oppvekstmiljø
med gode skoler og meningsfulle fritidsaktiviteter. Vi må ha et
reaksjonssystem som gir unge lovbrytere en hurtig og følbar reaksjon
ved lovbrudd. Regjeringen Solberg sendte et forslag om endringer
i ungdomsstraffordningen på høring i 2020, hvor et av målene var
å redusere tiden fra overtredelse til reaksjon. Et annet viktig
tiltak er å sørge for at vi har ordninger som hjelper ungdom ut
av en kriminell løpebane. Her er det viktig at politi, barnevern,
skoler og andre offentlige etater samarbeider og i fellesskap sikrer
at ungdom følges opp. Det kan skje i forkant av at kriminalitet
begås, ved at en etablerer formaliserte samarbeidsarenaer hvor de ulike
aktørene kan dele informasjon med hverandre. Det kan også skje som
ledd i gjennomføring av ungdomsstraff i oppfølgingsteamet som skal
gjennomføre tiltakene i ungdomsplanen.
Disse medlemmer viser
til at aktørenes taushetsplikt er regulert av flere ulike lovverk
avhengig av hvilket område en arbeider innenfor. Relevante lovverk hvor
det finnes regler om taushetsplikt, er forvaltningsloven, sosialtjenesteloven,
opplæringsloven, helseregisterloven, helse- og omsorgstjenesteloven,
barnevernloven og politiloven, for å nevne noen. Poenget er ikke
at disse lovverkene ikke skal ha regler om taushetsplikt eller nødvendigvis
å svekke disse reglene. En må fortsatt sikre en balanse som ivaretar
retten til privatliv, særlig når det er snakk om personopplysninger
av sensitiv karakter.
Disse medlemmer mener
det også er viktig at reglene legger til rette for at tillitsforholdet
mellom ungdommen og de ulike offentlige aktørene blir ivaretatt. Samtidig
må ikke taushetsplikten være til hinder for at ungdom får den hjelpen
de trenger til å komme ut av kriminelle miljø og til å bygge opp
relasjoner og en lovlydig fremtid. Da trenger vi tydelige regler
om når de ulike aktørene kan dele opplysninger uten å være hindret av
taushetsplikten. Hvis ikke risikerer vi at opplysninger som kan
bidra til bedre forebygging og tilpassing til den enkelte, ikke
blir delt og tatt hensyn til. Det svekker det kriminalitetsforebyggende
arbeidet og går særlig ut over ungdommen.
Disse medlemmer mener
spørsmålene om taushetsplikt ikke bare er knyttet til forebygging
av ungdomskriminalitet og radikalisering. Det er også en utfordring
på andre felt, som diskusjonen om folk som gjør grove handlinger
i psykose.
Disse medlemmer mener
et annet område hvor det er behov for å se på reglene om informasjonsdeling,
er samarbeidet mellom politi og helsetjenestene. Utvalget som evaluerte
Kongsberg-hendelsen 13. oktober 2021, skriver i sin rapport at
«et prekært funn i denne saken er relatert
til politiets manglende muligheter for å drive forebyggende arbeid rettet
mot psykisk syke med tilbøyelighet til voldelig adferd.»
Med bakgrunn i dette fremmet utvalget en rekke forslag
hvor formålet er å forbedre den forebyggende innsatsen overfor psykisk
syke. Et av forslagene til utvalget er å opprette et formalisert
samarbeid mellom politi, psykisk helsevern og sosialetaten etter
modell av SLT-ordningen. Gjennom det formaliserte samarbeidet skal aktørene
diskutere og vurdere risikoen knyttet til enkeltpersoner, gjennomføre
risikovurderinger samt initiere nødvendige, forebyggende og risikoreduserende
tiltak. Et slikt samarbeid forutsetter flere lovendringer, bl.a.
unntak fra taushetsplikt for aktørene som deltar i det samarbeidet,
for den pasient- og klientgruppen samarbeidet gjelder. Disse medlemmer viser ellers til Dokument
8:15 S (2022–2023) der Høyre fremmet flere forslag i tråd med dette.
Disse medlemmer viser
til at vi lever i det regjeringen omtaler som en dyrtid. Likevel
velger regjeringen å øke passgebyrene med 34 mill. kroner. Vi mener
det er feil å øke dette gebyret så mye i en tid der alle kostnader stiger.
Pass er en utgift de aller fleste har, spesielt barnefamilier, da
pass til barn må fornyes oftere.
Disse medlemmer viser
til budsjetthøringen i justiskomiteen der Tollerforbundet utrykte
bekymring for situasjonen i tolletaten og nedgangen i antallet operative
årsverk, som er det laveste på mange år. Nødvendig kompetanse er
nå ifølge de ansatte kritisk lav. I tillegg til dette opplyses det
at tolletaten mangler midler til nødvendige fasiliteter eller avgjørende
verktøy og utstyr for å utføre arbeidsoppgavene på et tilfredsstillende nivå.
Selv om tolletaten er underlagt en annen komité, er deres arbeid
avgjørende for bekjempelse av flere former for kriminalitet
Disse medlemmer viser
til at Tollerforbundet kom til høring i justiskomiteen nettopp fordi
deres virksomhet har betydning for kriminalitetsbildet i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere
behovet for å utvikle langtidsplan for tolletaten de neste 3–5 årene
hvor det blant annet fremkommer hvilket bevilgningsnivå som må til
for at etaten skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på et tilfredsstillende
nivå.
Disse medlemmer viser
også til at det i komiteens budsjetthøring, ble tatt opp at eiendomsmeglere ikke
har lik tilgang som bankene på register for reelle rettighetshavere.
Dette reguleres i forskrift til lov om register for reelle rettighetshavere
§ 3-9. Her er eiendomsmeglere utelatt. De har kun mulighet til å
søke på firma og få opp navn. For ytterligere undersøkelser på reelle
rettighetshavere vil eiendomsmegler ikke kunne komme videre. Det
betyr at undersøkelsen av reell rettighetshaver i mange tilfeller
ikke kan gjøres på forsvarlig vis, da navn ikke vil gi nok kunnskap
alene. Disse medlemmer mener man må
arbeide for å gi tilgang for eiendomsmeglere til å søke på fødselsnummer
og d-nummer for å få reell kontroll av reelle rettighetshavere.
Disse medlemmer viser
videre til at slik reglene er i dag, kan en person eller et selskap
kjøpe en eiendom uten at dette blir tinglyst. Dette innebærer at
noen av de største økonomiske transaksjonene som skjer i Norge, kan
finne sted uten at eier må registreres. Dette er åpen dør for kriminelle
som bør lukkes. I Økokrims temarapport om blankoskjøte (kjøp uten
å tinglyse) fra januar 2023, hvor de har analysert MT-rapporter
fra eiendomsmeglere, konkluderer de med at det er sannsynlig at
slike skjøter brukes som ledd i kriminell virksomhet. I Meld. St.
9. (2022–2023) pkt. 4.2.3 (side 36) heter det videre at:
«PST rapporterer om at skjult eierskap
er en trussel mot rikets sikkerhet. NOU 2021:7 Trygg og enkel eiendomsmegling
skriver utvalget følgende: ‘Bruk av stråmenn og skallselskaper kan
bidra til å vanskeliggjøre identifiseringen av den reelle kjøperen
eller selgeren av eiendommen. Det bidrar til å gjøre det vanskeligere
å knytte utbyttet til de(n) kriminelle. Blankoskjøter kan også misbrukes
til å skjule bakmenn.’»
Disse medlemmer viser
til at både eiendomsmeglere og banker har plikter etter hvitvaskingslovgivningen.
Normalt er de begge involvert i samme transaksjon. Banken finansierer
eiendommen megleren selger. Hvis en av partene oppdager noe mistenkelig,
har den ikke lov til å informere den andre. Det er uheldig og fører
til at det er lettere å gjøre noe kriminelt. Det bør innføres en
rett til å utveksle informasjon.