Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland

Innhold
Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 LS (2022–2023) 6. oktober 2022 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) 10. november 2022. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall ligger i kapittel 9, mens kapittel 10 inneholder komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til at budsjettforliket er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative statsbudsjett, som i sin helhet fremkommer på de respektive partiers hjemmesider.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til endringer som ble gjort i behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) i Stortinget 1. desember 2022. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ble det gjort nye anslag på utbytte fra Statkraft og anslagsendringer knyttet til bygg i helseforetakene. I tillegg kom en prognoseendring for innkjøp av koronavaksiner. Høyres alternative statsbudsjett er justert med disse anslagsendringene, men med et noe lavere beløp for utbytte fra Statkraft (4 179,2 mill. kroner). Disse medlemmer mener det er viktig å holde igjen på offentlig pengebruk, både for å unngå unødig press på priser og renter, og for å legge til rette for et økt handlingsrom i kommende statsbudsjetter. Høyres alternative statsbudsjett gir en oljepengebruk som er i overkant av 5 mrd. kroner lavere enn budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer har valgt å bruke noe av det økte handlingsrommet til å styrke områder som disse medlemmer mener er særlig viktig og som støtter opp om de prioriteringer som ligger i Høyres alternative budsjett. Helseforetakene får en økt bevilgning på 500 mill. kroner for å redusere helsekøene etter pandemien og bedre utnytte den samlede kapasiteten i både det offentlige og private tilbudet. Folkehelseinstituttet får økt sin ramme med 20 mill. kroner. Disse medlemmer støtter at det gjøres en engangsutbetaling til uføre med 370 mill. kroner slik det fremkommer i budsjettforliket og styrkingen på 10 mill. kroner til de politiske partiene.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 2 S (2022–2023) og til merknader under de forskjellige postene i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennomfører en omfattende inndragning av kjøpekraft fra både husholdninger og bedrifter. Folk blir fattigere, mange har problemer med å betale regningene, og køene hos matsentralen for utdeling er økende. Samtidig som befolkningen blir fattigere, har staten aldri hatt større inntekter. Ifølge SSB falt husholdningenes disponible realinntekt med 4,3 pst. fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang, samtidig som overskuddet i offentlig forvaltning økte markert. Resultatet av regjeringens politikk er at husholdningene blir fattigere mens staten aldri har tjent mer penger. Regjeringens statsbudsjett for 2022 og 2023 innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser på samlet 55 mrd. kroner på toppen av sterkt økende priser på energivarer. Disse medlemmer tar et oppgjør med denne økonomiske retningen, og i Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til skatte- og avgiftslettelser på 57 mrd. kroner. Hoveddelen av dette er avgiftslettelser som kommer husholdningene til gode gjennom lavere priser. Deler av statens store ekstrainntekter skal føres tilbake til husholdninger og bedrifter. Matmomsen halveres, drivstoffavgiftene og elavgiften fjernes første halvår, og det gjennomføres en strømstøtteordning som omfatter alle med 100 pst. dekning over 50 øre per kWt. Dette vil redusere det økonomiske presset mange husholdninger og bedrifter nå opplever, samtidig som inflasjonsfaren dempes.

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2023, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

  • Statens pensjonsfond

  • Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

  • Forenklings- og fornyingsarbeid.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2021–2022 og alle vedtak frå tidlegere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2021–2022) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 eller i Meld. St. 1 (2022–2023). I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Oversikt over oppmodingsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering vert avslutta (Ja/Nei)

2021–2022

35-9

Fritak for vegbruksavgift for avansert biodrivstoff

Ja

2021–2022

35-13

Tiltak for auka elbildel i leasing- og varebilmarknaden

Ja

2021–2022

35-17

Utgreiing av ein klimaavtale med petroleumsbransjen

Ja

2021–2022

35-30

Differensiert elavgift

Ja

2021–2022

35-31

Evaluering av NOKUS-reglane

Nei

2021–2022

35-32

Rapportering på ulikskap

Ja

2021–2022

35-33

Rapportering på ulikskap i formuar

Ja

2021–2022

35-34

Verdsetjingsmetode for bustader

Nei

2021–2022

35-36

Utvida land-for-land-rapportering (LLR) etter rekneskapslova

Nei

2021–2022

35-37

Intensivere internasjonalt arbeid mot skattetilpassingar

Ja

2021–2022

35-38

Tiltak mot skattetilpassingar

Ja

2021–2022

35-39

Eigedomsskatt

Ja

2021–2022

35-40

Kompensasjonsordning for auka miljøavgifter

Ja

2021–2022

36

Straumprisar

Ja

2021–2022

411

Fritak for uttaksmeirverdiavgift ved utdeling til veldedig formål

Ja

2021–2022

782

Vurdere kven som bør vere ekskludert frå å sitje i Noregs Banks styrande organ

Nei

2021–2022

829

Innføre mva. på prisar over 500 000 kroner for elbilar

Ja

2020–2021

104

Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten

Nei

2020–2021

176

Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt

Ja

2020–2021

849

Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar

Ja

2020–2021

1174

Utval om kontantane si rolle i samfunnet

Nei

2020–2021

1176

Samarbeidsløysingar for sparebankar

Ja

2020–2021

1177

Kapitalkrav for norske sparebankar

Ja

2020–2021

1250

Eigedomsskatt – utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader

Nei

2019–2020

707

Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø

Nei

2019–2020

784

Reiarlagskatteordninga

Nei

2018–2019

188

Skattefrie satsar ved kostgodtgjering på reiser

Ja

2016–2017

48

Land-for-land rapportering

Nei

2016–2017

1040

Sikre behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustadhandelen

Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2022–2023) for den formelle kontrollen av oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Utgifter

Ymse

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

8 780 400 000

Sum utgifter rammeområde 19

8 780 400 000

Inntekter

Inntekter under departementene

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000 000

Sum inntekter rammeområde 19

400 000 000

Netto rammeområde 19

8 380 400 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 8 380 400 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023).

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) med 0,5 pst. av driften hvert år. Det forutsettes at dette tas ut i økt effektivisering, og at aktivitetsnivået opprettholdes. Disse medlemmer viser videre til at vi står i en ekstraordinær situasjon, der usikkerheten for norske bedrifter er større og økonomien til folk trangere. Derfor legger vi opp til at også staten skal effektivisere ytterligere 0,5 pst. i 2023. Disse medlemmer forutsetter videre en innsparing ved reforhandling av 190 leieavtaler for statlige etater i 2023 på 80 mill. kroner.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk med betydelige innstramninger og strengere krav når det gjelder integrering, vil gi betydelige innsparinger på statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil ha en mer effektiv drift av forvaltningen og legger derfor opp til videreføring av ABE-reformen, der det legges til grunn en overføring på 1 pst.

Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er dette synliggjort gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 6 300 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett der Rødt foreslår å fryse lønnen til alle ledere i staten som tjener mer enn 15 G.

3.4.2 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er lagt inn inntekter fra auksjon for tildeling av areal på Sørlige Nordsjø II med 1,1 mrd. kroner.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

8 780 400

8 780 400 (0)

2 124 400 (-6 656 000)

2 480 400 (-6 300 000)

8 780 400 (0)

8 772 800 (-7 600)

5 980 400 (-2 800 000)

9 280 400 (+500 000)

2 204 400 (-6 576 000)

Sum utgifter

8 780 400

8 780 400 (0)

2 124 400 (-6 656 000)

2 480 400 (-6 300 000)

8 780 400 (0)

8 772 800 (-7 600)

5 980 400 (-2 800 000)

9 280 400 (+500 000)

2 204 400 (-6 576 000)

Inntekter (i tusen kroner)

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000

400 000 (0)

1 500 000 (+1 100 000)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

1 500 000 (+1 100 000)

Sum inntekter

400 000

400 000 (0)

1 500 000 (+1 100 000)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

400 000 (0)

1 500 000 (+1 100 000)

Sum netto

8 380 400

8 380 400 (0)

624 400 (-7 756 000)

2 080 400 (-6 300 000)

8 380 400 (0)

8 372 800 (-7 600)

5 580 400 (-2 800 000)

8 880 400 (+500 000)

704 400 (-7 676 000)

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Utgifter

Stortinget og tilknyttede organ

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 053 178 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

155 000 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

2 900 000

70

Tilskudd til partigruppene

232 600 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

17 000 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 400 000

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

423 537 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

96 382 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

14 300 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

464 518 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

36 000 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

909 884 000

22

Opplæringskontoret OK stat

11 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 900 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 697 395 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

134 800 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 379 848 000

21

Spesielle driftsutgifter

222 400 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

549 400 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

100 088 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

146 300 000

50

Skatte- og avgiftsforskning

6 400 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

73 803 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

691 423 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

219 308 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 700 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

30 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 500 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 300 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

4 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 529 700 000

Sum utgifter rammeområde 20

68 204 064 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

5 700 000

3

Leieinntekter

2 300 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

50 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

13 200 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester

166 400 000

2

Opplæringskontoret OK stat

17 200 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

7 900 000

2

Andre inntekter

2 300 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

26 800 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

23 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

42 000 000

3

Andre inntekter

6 500 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

109 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

5 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 100 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

2 118 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

222 808 000

85

Tvangsmulkt

10 000 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

1 000 000

86

Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling

1 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

8 600 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter i samband med nybygg, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

30

Avskrivninger

1 633 000 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

80

Renter av statens faste kapital

2 168 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

5 879 300 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 710 800 000

83

Av alminnelige fordringer

120 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

746 200 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

89

Garantiprovisjon

40 000 000

Sum inntekter rammeområde 20

24 217 458 000

Netto rammeområde 20

43 986 606 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 43 976 606 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til Stortinget med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 41 post 1 med 40 mill. kroner. Det forutsettes en innsparing i Stortingets drift ved at blant annet fellestjenester og eiendomsdrift overføres til DSS og Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn en effektivisering av driften av Stortinget og redusert bevilgning med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til Stortinget med 28,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større. Politikergodtgjørelsene har etter dette medlems mening over tid blitt for høye sammenlignet med gjennomsnittslønna, noe som har bidratt til å øke avstanden mellom politikerne og innbyggerne de er valgt til å representere.

Dette medlem viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og til Rødts forslag ved behandling av Innst. 123 S (2021–2022) om at godtgjørelsene for stortingsrepresentanter reduseres til maksimalt halvannen ganger medianinntekten for deretter å justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år, samt at godtgjørelsen for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 og 1,75 ganger godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.

Dette medlem viser til at Stortinget i april 2020 vedtok å fryse nivået på politikergodtgjørelsene, i påvente av Godtgjøringsutvalgets rapport, og som en respons på at pandemien på kort tid hadde kastet hundretusenvis av personer ut i arbeidsløshet. Dette medlem viser til at lønnsfrysen varte om lag to år, men at den fikk beskjedne konsekvenser i praksis, ettersom Stortinget til gjengjeld bevilget seg en dobbel økning for å ta igjen etterslepet da lønnsfrysen opphørte våren 2022.

Dette medlem viser til at den pågående priskrisa treffer alle, men rammer ulikt, og at mange med dårlig råd opplever økonomisk utrygghet og en nedgang i levestandard fordi lønninger og ytelser ikke holder tritt med prisveksten. I motsatt ende av skalaen settes det stadig nye rekorder for selskapsoverskudd, aksjeutbytter og formue for landets aller rikeste.

På samme måte som under pandemien mener dette medlem det vil være rimelig at Stortinget viste moderasjon gjennom å vedta at egne godtgjørelser ikke skal reguleres opp i 2023.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg.»

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative stasbudsjetter.

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et mer kostnadseffektivt vedlikehold og reduserte kostnader til innkjøp av større utstyr og redusert bevilgning med 10 mill. kroner.

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til partigruppene i Stortinget med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 70 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å omdisponere 10 mill. kroner fra partigruppene på Stortinget til de politiske partiene. Bevilgningen under kap. 41 post 70 reduseres tilsvarende.

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og mener det er mulig med en mer effektiv måte å løse oppgavene på. Det legges til grunn en reduksjon på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.4 Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for å opprette en egen Fintech-avdeling under Finanstilsynet.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og legger til grunn en innsparing i driften på 27 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn at oppgavene kan løses mer effektivt, og en redusert bevilgning med 15 mill. kroner.

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og legger til grunn en innsparing i driften på 55 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltak.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett der bevilgningen til Skatteetaten foreslås redusert med 125 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene bør kunne løses mer effektivt, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år, og etatens driftsbudsjett ble kuttet med til sammen 300 mill. kroner gjennom åtte år med ABE-kutt under regjeringen Solberg.

Dette medlem viser til at disse kuttene får konsekvenser. Riksrevisjonens la nylig fram en undersøkelse som konkluderte med at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske aksjonærer blir trukket korrekt kildeskatt. Riksrevisjonen påpeker at dette innebærer at utenlandske aksjonærer kan ha fått redusert kildeskatt uten at de har krav på dette, og Norge kan ha gått glipp av skatteinntekter. I Klassekampen 14. september 2022 påpeker også NTL Skatt at det er behov for «flere hundre nye årsverk for å gjøre Skatteetaten i stand til å gjøre oppgavene sine skikkelig». De påpeker også at staten potensielt går glipp av enorme milliardbeløp hvert år på grunn av denne ressursmangelen.

Dette medlem mener at regjeringa undervurderer konsekvensene av å stramme inn i Skatteetatens driftsbudsjett, og mener snarere at etaten burde få tilført større ressurser. Dette medlem viser til egne forslag i Dokument 8:60 S (2022–2023) og Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen med 80 mill. kroner ut over regjeringas forslag.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.2 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.4 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.5 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.6 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.7 Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som går imot regjeringens forslag om at trafikkbøter, som allerede er på et høyt nivå, skal økes med 30 pst. Disse medlemmer mener at en slik økning vil kunne være i strid med den allmenne rettsoppfatning. Disse medlemmer viser her til en utvikling der straffereaksjoner for trafikkforseelser stadig blir kraftigere mens straffenivået for alvorlig kriminalitet er lavt. Disse medlemmer mener at bøtenivået i trafikken er uforholdsmessig høyt og derfor ikke skal økes.

4.14.8 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.9 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.10 Post 89 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.11 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn en mer effektiv løsning av oppgavene og en redusert bevilgning med 15 mill. kroner.

4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20 Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

4.20.1 Post 85 Tilskudd til virksomheter med rett til stønad - tilbakebetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20.2 Post 86 Lønnsstøtte til virksomheter som er rammet av smittevernstiltak – tilbakebetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21 Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

4.21.1 Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.22.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.23.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.24.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.26.1 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.2 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.3 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.4 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.5 Post 86 Renter av lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.6 Post 89 Garantiprovisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling

4.27.1 Solidaritetsfond

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å etablere et solidaritetsfond som legges under kap. 1600 post 50 (ny). Det foreslås at det ekstraordinære overskuddet som forventes i oljefondet i 2022 og 2023, settes av til dette fondet og allokeres til hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, til å støtte europeisk fornybarsatsing og europeiske land som sliter som følge av høye gasspriser, og hjelp til utviklingsland som rammes hardt av økte matvare- og energipriser.

4.28 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 053 178

1 048 178 (-5 000)

1 013 178 (-40 000)

1 018 178 (-35 000)

1 024 978 (-28 200)

1 016 778 (-36 400)

1 053 178 (0)

1 053 178 (0)

1 053 178 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

155 000

155 000 (0)

155 000 (0)

145 000 (-10 000)

155 000 (0)

155 000 (0)

155 000 (0)

155 000 (0)

155 000 (0)

70

Tilskudd til partigruppene

232 600

227 600 (-5 000)

222 600 (-10 000)

232 600 (0)

232 600 (0)

232 600 (0)

232 600 (0)

232 600 (0)

232 600 (0)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

423 537

423 537 (0)

423 537 (0)

413 537 (-10 000)

423 537 (0)

423 537 (0)

423 537 (0)

423 537 (0)

423 537 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

96 382

96 382 (0)

96 382 (0)

96 382 (0)

96 382 (0)

96 382 (0)

96 382 (0)

106 382 (+10 000)

96 382 (0)

50

Solidaritetsfond

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 900 000 000 (+1 900 000 000)

0 (0)

71

Tilskudd til organisasjoner

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

464 518

464 518 (0)

464 518 (0)

464 518 (0)

464 518 (0)

464 518 (0)

474 518 (+10 000)

464 518 (0)

464 518 (0)

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

909 884

909 884 (0)

882 884 (-27 000)

894 884 (-15 000)

909 884 (0)

909 884 (0)

909 884 (0)

909 884 (0)

909 884 (0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 697 395

1 697 395 (0)

1 642 395 (-55 000)

1 697 395 (0)

1 697 395 (0)

1 697 395 (0)

1 697 395 (0)

1 697 395 (0)

1 697 395 (0)

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 379 848

7 379 848 (0)

7 254 848 (-125 000)

7 359 848 (-20 000)

7 379 848 (0)

7 459 848 (+80 000)

7 379 848 (0)

7 379 848 (0)

7 379 848 (0)

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

691 423

691 423 (0)

691 423 (0)

676 423 (-15 000)

691 423 (0)

691 423 (0)

691 423 (0)

691 423 (0)

691 423 (0)

Sum utgifter

68 204 064

68 194 064 (-10 000)

67 947 064 (-257 000)

68 099 064 (-105 000)

68 175 864 (-28 200)

68 257 664 (+53 600)

68 214 064 (+10 000)

1 968 214 064 (+1 900 010 000)

68 204 064 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

4618

Skatteetaten

86

Bøter, inndragninger mv.

2 118 000

2 118 000 (0)

2 118 000 (0)

1 853 000 (-265 000)

2 118 000 (0)

2 118 000 (0)

2 118 000 (0)

2 118 000 (0)

2 118 000 (0)

Sum inntekter

24 217 458

24 217 458 (0)

24 217 458 (0)

23 952 458 (-265 000)

24 217 458 (0)

24 217 458 (0)

24 217 458 (0)

24 217 458 (0)

24 217 458 (0)

Sum netto

43 986 606

43 976 606 (-10 000)

43 729 606 (-257 000)

44 146 606 (+160 000)

43 958 406 (-28 200)

44 040 206 (+53 600)

43 996 606 (+10 000)

1 943 996 606 (+1 900 010 000)

43 986 606 (0)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Inntekter

Renter og utbytte mv.

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

652 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

675 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

22 000 000

82

Låneordning for pakkereisearrangører – renter

3 600 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

93 600 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF – utbytte

85

Utbytte

20 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

30 220 400 000

5672

Bane NOR SF – utbytte

85

Utbytte

63 000 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

882 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

15 000 000 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

85

Utbytte

86 400 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

700 000

Sum inntekter rammeområde 22

47 818 702 000

Netto rammeområde 22

-47 818 702 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -52 187 702 000 kroner.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Landbruks- og matdepartementet og Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.3 Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.4 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.5.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.6 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.6.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.7 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.7.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under arbeidet med budsjettforliket ble stilt spørsmål fra Stortinget til Finansdepartementet om oppdatert anslag for utbyttet fra Statkraft, og på bakgrunn av oppdatert anslag foreslår flertallet at kap. 5656 post 85 økes med 4 369 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til oppdaterte anslag på utbytte meddelt Stortinget gjennom skriftlig spørsmål. Disse medlemmer foreslår å øke utbyttet fra Statkraft med 4 179,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at de økte utbytteinntektene i Høyres alternative statsbudsjett i hovedsak går til å redusere oljepengebruken og legge til rette for en buffer for blant annet mulige utgifter til strømkompensasjon for bedriftene.

Disse medlemmer viser også til at utbytte fra Argentum økes med 1,35 mrd. kroner og utbytte fra Bane NOR Eiendom SF økes med 1,65 mrd. kroner som konsekvens av økt nedsalg av kommersiell eiendom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til et økt utbytte fra Argentum fondsinvesteringer samt Statkraft. Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjonen med høye energipriser og at Statkraft som følge av dette har betydelige ekstra inntekter. Etter disse medlemmers oppfatning skal økt utbytte fra Statkraft bidra til en utvidet strømstøtteordning som omfatter alle, og der dekningsgraden er 100 pst. over 50 øre per kWt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der utbyttet fra DNB økes med 1 000 mill. kroner.

Post 86 (Ny) Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.8 5672 Bane NOR SF – utbytte

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å ikke ta utbytte fra Bane NOR.

5.9 Kap. 5680 Statnett SF

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.10 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.11 Kap. 5692 Utbytte statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.12 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.12.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et betydelig utbytte fra fondet. Disse medlemmer vil fremheve at Folketrygdfondet ikke lenger har noen direkte tilknytning til Folketrygden. Fondets vekst og etter hvert dominerende stilling har blitt en utfordring. Disse medlemmer viser til at tradisjonelt har avkastningen vært lagt til fondets kapital, noe som bidrar til å forsterke fondets dominerende stilling.

5.13 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

Sum utgifter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

30 220 400

34 589 400 (+4 369 000)

35 749 600 (+5 529 200)

45 220 400 (+15 000 000)

30 220 400 (0)

31 220 400 (+1 000 000)

35 299 600 (+5 079 200)

30 220 400 (0)

36 427 400 (+6 207 000)

5672

Bane NOR SF – utbytte

85

Utbytte

63 000

63 000 (0)

1 713 000 (+1 650 000)

63 000 (0)

63 000 (0)

0 (-63 000)

63 000 (0)

63 000 (0)

1 713 000 (+1 650 000)

86

Avvikling av driftskreditt

0

0 (0)

500 000 (+500 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5680

Statnett SF

85

Utbytte

882 000

882 000 (0)

882 000 (0)

882 000 (0)

882 000 (0)

882 000 (0)

882 000 (0)

882 000 (0)

1 852 000 (+970 000)

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

700

700 (0)

700 (0)

27 520 215 (+27 519 515)

700 (0)

700 (0)

700 (0)

700 (0)

700 (0)

Sum inntekter

47 818 702

52 187 702 (+4 369 000)

55 497 902 (+7 679 200)

90 338 217 (+42 519 515)

47 818 702 (0)

48 755 702 (+937 000)

52 897 902 (+5 079 200)

47 818 702 (0)

56 645 702 (+8 827 000)

Sum netto

-47 818 702

-52 187 702 (-4 369 000)

-55 497 902 (-7 679 200)

-90 338 217 (-42 519 515)

-47 818 702 (0)

-48 755 702 (-937 000)

-52 897 902 (-5 079 200)

-47 818 702 (0)

-56 645 702 (-8 827 000)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Utgifter

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

96

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

750 000 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

14 400 000 000

Nærings- og fiskeridepartementet

922

Romvirksomhet

95

Egenkapital Space Norway AS

346 919 000

952

Investinor AS

95

Kapitalinnskudd

92 000 000

953

Nysnø Klimainvesteringer AS

95

Kapitalinnskudd

390 000 000

Finansdepartementet

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

78 457 000 000

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet

90

Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

24 680 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

37 413 186 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

20 807 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

65 200 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

70 000 000

95

Kapitalinnskudd

65 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

6 000 000 000

Statens forvaltningsbedrifter

2460

Eksportfinansiering Norge

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

1 000 000 000

Sum utgifter rammeområde 0

226 256 009 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

8 100 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

591 100 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

96

Salg av aksjer

25 000 000

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Avdrag

20 900 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4331

Infrastrukturfond

95

Tilbakebetaling av fondskapital

100 000 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

13 410 403 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

7 925 645 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

13 893 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

63 300 000 000

92

Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

38 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

70 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

8 800 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Eksportfinansiering Norge

90

Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning

1 000 000

Statslånemidler

5999

Statslånemidler

90

Lån

3 635 543 000

Sum inntekter rammeområde 0

226 256 009 000

Netto rammeområde 0

0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.3 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.3.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere tilføringen av grunnfondskapital i Norfund med 100 mill. kroner.

6.3.2 Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i klimainvesteringsfondet med 300 mill. kroner.

6.4 Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.4.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.5 Kap. 922 Romvirksomhet

6.5.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.6 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.6.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett avviser kapitaltilførselen til Nysnø klimainvesteringer på 390 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet til Nysnø med 92 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å ikke tilføre Nysnø mer risikokapital.

6.6.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere kapitalinnskuddet til Investinor med 92 mill. kroner.

6.6.3 Post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.7 Kap. 951 (Nytt) Kapitalfond for mineralnæringen

6.7.1 Post 90 Kapitalfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om etablering av kapitalfond for mineralnæringen. Disse medlemmer mener det må bidras med kapital for å kunne komme i gang med industrivirksomhet basert på mineralressurser som vil kunne gi et betydelig antall arbeidsplasser.

6.8 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.8.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke studiestøtten med 7 pst. for studieåret 2023–2024, og flertallet foreslår derfor å øke kap. 2410 post 90 med 740,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til å øke studiestøtten til 1,4 G og følgelig å øke avsetningen på posten med 2 593,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til å øke studielånet til 1,3 G, samt å øke antall fagskoleplasser med 500 og antall studieplasser for vernepleiere med 200.

6.9 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.9.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avsetningen på posten med 4 572 mill. kroner for å utvide lånerammen til Husbanken med 6 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme til 27 mrd. kroner.

6.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.10.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.11 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.11.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.12 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

6.12.1 Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.13 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

6.13.1 Post 96 Finansposter overført til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.14 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.14.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.15 Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.15.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.16 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.16.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.17.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.18 Kap. 4312 Avinor AS (jf. kap. 1312)

6.18.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.19 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.19.1 Post 91 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.20.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.21 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.21.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke inntektene på posten med 31 mill. kroner som følge av forslag om utvidet låneramme for Husbanken.

6.22 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

6.22.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.22.2 Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.23 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

6.23.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.24 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.24.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.25 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge (jf. kap. 2460)

6.25.1 Post 95 Avdrag på utestående fordringer ifølge trekkfullmakt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.26 Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

6.26.1 Post 90 (Ny) Tilbakebetaling av kapital Nysnø klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.27 Kap. 5999 Statslånemidler

6.27.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster, og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale under kap. 2410 post 90, og flertallet foreslår derfor å øke kap. 5999 post 90 med 740,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å opprette en statlig grønn investeringsbank med et kapitalinnskudd på 30 mrd. kroner, som sammen med merknadene på postene ovenfor utgjør den totale endringen i forslaget til endring på kap. 5999 post 90 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

6.28 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling

6.28.1 Infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn å gjøre bruk av deler av fondskapitalen til å nedbetale opparbeidet bompengegjeld.

6.29 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

119

Klimainvesteringsfondet

96

Kapitalinnskudd

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 500 000 (+1 500 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

839 864 (-400 000)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

1 239 864 (0)

96

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

750 000

750 000 (0)

750 000 (0)

750 000 (0)

0 (-750 000)

750 000 (0)

750 000 (0)

750 000 (0)

750 000 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

96

Innskudd til egenkapital i Nammo AS

0

0 (0)

375 000 (+375 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

951

Kapitalfond for mineralnæringen

90

Kapitalfond

0

0 (0)

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

952

Investinor AS

95

Kapitalinnskudd

92 000

92 000 (0)

92 000 (0)

92 000 (0)

0 (-92 000)

92 000 (0)

92 000 (0)

292 000 (+200 000)

92 000 (0)

953

Nysnø Klimainvesteringer AS

95

Kapitalinnskudd

390 000

390 000 (0)

390 000 (0)

0 (-390 000)

482 000 (+92 000)

0 (-390 000)

650 000 (+260 000)

390 000 (0)

390 000 (0)

1152

Bionova

90

Egenkapital Bionova

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

0 (0)

1700

Forsvarsdepartementet

90

Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

24 680

24 680 (0)

24 680 (0)

24 680 (0)

0 (-24 680)

0 (-24 680)

24 680 (0)

24 680 (0)

24 680 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld

37 413 186

38 153 436 (+740 250)

37 413 186 (0)

37 413 186 (0)

40 006 186 (+2 593 000)

39 380 471 (+1 967 285)

38 780 286 (+1 367 100)

38 368 111 (+954 925)

37 413 186 (0)

2412

Husbanken

90

Nye lån

20 807 000

20 807 000 (0)

20 807 000 (0)

20 807 000 (0)

25 379 000 (+4 572 000)

25 379 000 (+4 572 000)

20 807 000 (0)

24 807 000 (+4 000 000)

20 807 000 (0)

2423

Grønn investeringsbank

90

Kapitalinnskudd

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 000 (+30 000 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

226 256 009

226 996 259 (+740 250)

226 631 009 (+375 000)

226 866 009 (+610 000)

263 746 329 (+37 490 320)

232 380 614 (+6 124 605)

227 883 109 (+1 627 100)

232 410 934 (+6 154 925)

226 256 009 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

4331

Infrastrukturfond

95

Tilbakebetaling av fondskapital

100 000 000

100 000 000 (0)

100 000 000 (0)

39 100 000 (-60 900 000)

100 000 000 (0)

100 000 000 (0)

100 000 000 (0)

100 000 000 (0)

100 000 000 (0)

5312

Husbanken

90

Avdrag

13 893 000

13 893 000 (0)

13 893 000 (0)

13 893 000 (0)

13 924 000 (+31 000)

13 893 000 (0)

13 893 000 (0)

13 893 000 (0)

13 893 000 (0)

5999

Statslånemidler

90

Lån

3 635 543

4 375 793 (+740 250)

4 010 543 (+375 000)

65 145 543 (+61 510 000)

41 094 863 (+37 459 320)

9 760 148 (+6 124 605)

3 635 543 (0)

9 790 468 (+6 154 925)

3 635 543 (0)

Sum inntekter

226 256 009

226 996 259 (+740 250)

226 631 009 (+375 000)

226 866 009 (+610 000)

263 746 329 (+37 490 320)

232 380 614 (+6 124 605)

226 256 009 (0)

232 410 934 (+6 154 925)

226 256 009 (0)

Sum netto

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 627 100 (+1 627 100)

0 (0)

0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2023 er på 588,6 mrd. kroner. Det er en økning på 34,7 mrd. kroner fra saldert budsjett for 2022. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2022 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidige tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2022 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 28,1 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 18,6 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2023 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2022. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene i kapittel 2 i proposisjonen.

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2023 anslås til 424,4 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 176,3 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 244,9 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 588,6 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2023 på 164,2 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til forslag til vedtak under de respektive poster.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Utgifter

Statens pensjonsfond utland

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

1 384 301 000 000

Sum utgifter rammeområde 23

1 384 301 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

257 048 499 000

Sum inntekter rammeområde 23

257 048 499 000

Netto rammeområde 23

1 127 252 501 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 1 384,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Prop. 1 S (2022–2023)

Kap.

Formål

kroner

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

542 700 000 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

847 600 000 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

7 300 000 000

+

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

1 000 000

+

5685

Aksjer i Equinor ASA

15 000 000 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

28 300 000 000

=

2800

Statens pensjonsfond utland

1 384 301 000 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2022–2023) og Innst. 9 S (2022–2023), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2022–2023) 13. desember 2022 og Innst. 9 S (2022–2023) 12. desember 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke CO2-avgiften på sokkelen med 5 pst., og flertallet foreslår derfor å øke kapittel 2800 post 50 med 180 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 1 384,3 mrd. kroner i 2023. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2023.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 14 649 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2022 til 257,0 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å redusere overføring fra Statens pensjonsfond utland med 171,8 mill., og flertallet foreslår derfor å redusere kap. 5800 post 50 med 171,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der oljepengebruken er i overkant av 5 mrd. kroner lavere enn det regjeringen og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti legger opp til.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å holde oljepengebruken innenlands på samme nivå som i regjeringas forslag, men der oljepengebruken utenlands økes med 14,3 mrd. kroner for å oppfylle 1 pst.-målet for norsk bistand.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/5800

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

Komiteens tilråding

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

1 384 301 000

1 384 481 000 (+180 000)

1 384 301 000 (0)

1 384 301 000 (0)

1 408 966 000 (+24 665 000)

1 386 126 000 (+1 825 000)

1 386 422 700 (+2 121 700)

1 438 169 000 (+53 868 000)

1 384 301 000 (0)

Sum utgifter

1 384 301 000

1 384 481 000 (+180 000)

1 384 301 000 (0)

1 384 301 000 (0)

1 408 966 000 (+24 665 000)

1 386 126 000 (+1 825 000)

1 386 422 700 (+2 121 700)

1 438 169 000 (+53 868 000)

1 384 301 000 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

257 048 499

256 876 699 (-171 800)

251 547 699 (-5 500 800)

257 048 499 (0)

256 944 713 (-103 786)

271 344 234 (+14 295 735)

257 048 499 (0)

2 272 691 254 (+2 015 642 755)

257 048 499 (0)

Sum inntekter

257 048 499

256 876 699 (-171 800)

251 547 699 (-5 500 800)

257 048 499 (0)

256 944 713 (-103 786)

271 344 234 (+14 295 735)

257 048 499 (0)

2 272 691 254 (+2 015 642 755)

257 048 499 (0)

Sum netto

1 127 252 501

1 127 604 301 (+351 800)

1 132 753 301 (+5 500 800)

1 127 252 501 (0)

1 152 021 287 (+24 768 786)

1 114 781 766 (-12 470 735)

1 129 374 201 (+2 121 700)

-834 522 254 (-1 961 774 755)

1 127 252 501 (0)

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber Stortingets presidentskap avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg.

10. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:
A.
Rammeområde 19
(tilfeldige utgifter og inntekter)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

8 780 400 000

Totale utgifter

8 780 400 000

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000 000

Totale inntekter

400 000 000

II
Inntekter ved tildeling av tillatelser

§ 1 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

B.
Rammeområde 20
(stortinget, finansadministrasjon mv.)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 048 178 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

155 000 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

2 900 000

70

Tilskudd til partigruppene

227 600 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

17 000 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 400 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

423 537 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

96 382 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

14 300 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

464 518 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

36 000 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

909 884 000

22

Opplæringskontoret OK stat

11 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 900 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 697 395 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

134 800 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 379 848 000

21

Spesielle driftsutgifter

222 400 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

549 400 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

100 088 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

146 300 000

50

Skatte- og avgiftsforskning

6 400 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

73 803 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

691 423 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

219 308 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 700 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

30 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 500 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 300 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

4 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 529 700 000

Totale utgifter

68 194 064 000

Inntekter

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

5 700 000

3

Leieinntekter

2 300 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

50 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

13 200 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester

166 400 000

2

Opplæringskontoret OK stat

17 200 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

7 900 000

2

Andre inntekter

2 300 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

26 800 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

23 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

42 000 000

3

Andre inntekter

6 500 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

109 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

5 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 100 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

2 118 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

222 808 000

85

Tvangsmulkt

10 000 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

1 000 000

86

Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling

1 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

8 600 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

30

Avskrivninger

1 633 000 000

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

80

Renter av statens faste kapital

2 168 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

5 879 300 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 710 800 000

83

Av alminnelige fordringer

120 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

746 200 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

89

Garantiprovisjon

40 000 000

Totale inntekter

24 217 458 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 41 post 1

    kap. 3041 post 1

    kap. 1600 postene 1 og 21

    kap. 4600 post 2

    kap. 1605 post 1

    kap. 4605 post 1

    kap. 1605 postene 1 og 22

    kap. 4605 post 2

    kap. 1610 post 1

    kap. 4610 postene 1, 4 og 5

    kap. 1618 post 1

    kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

40 mill. kroner

1618

Skatteetaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 mill. kroner

IV
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse

Etat

Samlet ramme

Dialogbasert skattemelding (Sirius)

Skatteetaten

777,6 mill. kroner

Nytt IT-system for merverdiavgift (Memo)

Skatteetaten

564,6 mill. kroner

Modernisering av innkreving – steg 1

Skatteetaten m.fl.

1 933,8 mill. kroner

Treff-prosjektet

Tolletaten

843,5 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

V
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

VI
Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 45,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII
Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

IX
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

  • 1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.

  • 2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

  • 3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

C.
Rammeområde 22
(utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

652 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

675 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

22 000 000

82

Låneordning for pakkereisearrangører – renter

3 600 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

93 600 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF - utbytte

85

Utbytte

20 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

34 589 400 000

5672

Bane NOR SF – utbytte

85

Utbytte

63 000 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

882 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

15 000 000 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

85

Utbytte

86 400 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

700 000

Totale inntekter

52 187 702 000

D.
Øvrige vedtak
a.
Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

1 384 481 000 000

Totale utgifter

1 384 481 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

256 876 699 000

Totale inntekter

256 876 699 000

b.
Lånetransaksjoner mv.
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

96

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

750 000 000

505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

14 400 000 000

922

Romvirksomhet

95

Egenkapital Space Norway AS

346 919 000

952

Investinor AS

95

Kapitalinnskudd

92 000 000

953

Nysnø Klimainvesteringer AS

95

Kapitalinnskudd

390 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

78 457 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

90

Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

24 680 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

38 153 436 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

20 807 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

65 200 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

70 000 000

95

Kapitalinnskudd

65 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

6 000 000 000

2460

Eksportfinansiering Norge

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

1 000 000 000

Totale utgifter

226 996 259 000

Inntekter

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

8 100 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

591 100 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

96

Salg av aksjer

25 000 000

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Avdrag

20 900 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4331

Infrastrukturfond

95

Tilbakebetaling av fondskapital

100 000 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

13 410 403 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

7 925 645 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

13 893 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

63 300 000 000

92

Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

38 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

70 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

8 800 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

90

Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning

1 000 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

4 375 793 000

Totale inntekter

226 996 259 000

II
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III
Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 1 000 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til kommuner.

  • 2. inntil 400 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til fylkeskommuner.

IV
Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

  • 1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 18 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.

  • 2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

  • 3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

V
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2023 ikke overstiger 26 mrd. kroner.

VI
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

VII
Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2023 kan gi tilsagn om lån for 21 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2023 og senere år.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2022

Eigil Knutsen

leder og ordfører