2.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen, jf. budsjettforlik av 20. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette forslaget summerer seg til kr 10 306 899 000. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2018–2019). Se tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2018–2019), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing for en enklere hverdag for folk flest fortsetter med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. Forslagene til budsjettiltak vil bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover. Den nye fylkesstrukturen som ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2017, gir også grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til nye, sterkere fylkeskommuner.

Disse medlemmer viser også til ny fylkesmannstruktur og peker på at dette vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en effektiv offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor skal skje i produksjonen av tjenester, ikke i byråkrati. Disse medlemmer vil bremse seneste års byråkrativekst, og byråkratiserende reformer må stanses eller avvikles. Det er behov for et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Disse medlemmer vil intensivere satsingen på digitalisering av offentlige tjenester. Bruken av målstyring i offentlig sektor skal begrenses. Færre mål og mindre rapporteringsbyrde skal gi offentlig ansatte mer tid til å gjennomføre faktiske arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor styrkes bredbåndsatsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati, og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor vil Senterpartiet føre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn nærhet til viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til statlige virksomheter og direktorater på bekostning av folkevalgt styring. Disse medlemmer vil endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har lagt inn vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner, samt til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning og i statlige byggeprosjekter.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringens politikk fører nå Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2019 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem mener vi må sikre et gjennom-organisert arbeidsliv og sterkere tiltak mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet fra myndighetenes side. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 med blant annet en styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Dette medlem viser til alle satsingene i alternativt budsjett for 2019 fra Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av at det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende, og særlig i prosessen med regjeringens pålagte flate og uprioriterte ostehøvelkutt foreslått i statsbudsjettet, er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser og seniorer ikke skyves ut, eller at ny organisering vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem mener at kuttene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er lite konkrete og fremstår som et flatt kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn et rent driftskutt på de aktuelle kapitlene uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av. Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse og at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene. De offentlige bevilgningene som brukes på velferd og omsorg, skal sikre de som gjør jobben gode og likeverdige lønns- og pensjonsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger å tillate velferdsprofitt. Det er dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

2.2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger vekt på at vi skal ha et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Dette medlem vil fremheve at det kontinuerlig bør foretas en vurdering av balansen mellom stat, fylke og kommune, og legger subsidiaritetsprinsippet til grunn i tilnærmingen til offentlig planlegging og organisering. Beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå. Men det innebærer også at lavest nivå ikke nødvendigvis alltid er hensiktsmessig. Dette medlem viser til behandlingen av regionreformen og den enighet som er oppnådd mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, og ser frem til at regionreformen kan demokratisere mange av beslutningene som ligger på statlige hender og på regional stat. Det er i dag et betydelig demokratisk underskudd i dette skjæringspunktet.

Tabell 1a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 121,2 mill. kroner og at 78 pst. går til lønn og godtgjøringer til ansatte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen på posten med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen har siden 2015 økt med 22 mill. kroner, eller 22 pst. Dette er en økning det er vanskelig å finne tilstrekkelig begrunnelse for, og dette medlem mener derfor at dette burde vært det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet.

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt, og at det foreslås å gi samtykke til at Statsministerens kontor i 2019 kan overskride bevilgningene på kap. 21 post 1 for nødvendige sikringstiltak slik det foreslås i romertall III i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen på posten med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Fra 2015 har bevilgningene på posten økt med 36 mill. kroner fra ca. 154 mill. kroner til ca. 190 mill. kroner. Dette medlem mener dette burde vært det første stedet denne regjeringen med sitt fokus på avbyråkratisering og effektivisering kuttet, i stedet har denne posten økt voldsomt.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til at det er en nedgang i antall saker hos Regjeringsadvokaten, men at sakene ofte er mer komplekse. Komiteen viser til at regjeringen derfor foreslår å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner.

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å ikke øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner ut over saldert budsjett for 2018 slik regjeringen foreslår.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2018 overtok ansvaret for behandling av kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen i behandlingen av statsbudsjettet. Dette var tidligere underlagt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen viser til at forslag til bevilgninger under kap. 1 øker fra 347,6 mill. kroner til 423,8 mill. kroner fra 2018 til 2019. Økningen er i all hovedsak knyttet til gjennomføring av sikringsprosjektet ved de statlige og private kongelige eiendommer, som er planlagt ferdigstilt i 2020.

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til Innst. 10 S (2016–2017), hvor grensesnittet for hvilke utgifter som skal dekkes av Hoffets bevilgninger og over apanasjen, er omtalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er opplyst til Stortinget at halvparten av apanasjen går til drift og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen tilsvarende.

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til at de kongelige fond og stiftelser har vært en del av kongehusets virksomhet siden 1905. Stiftelsene er etablert som følge av gaver og bidrag til formålet, de er allmennyttige, og midlene som disponeres, skal støtte fondets formål.

Komiteen støtter den økte åpenheten som kongehuset legger opp til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i bevilgningen med 16,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å redusere utgiftene til 2017-nivå. Dette medlem mener at Det kongelige hoff ikke kan stilles i bedre stilling enn øvrig statlig forvaltning. Inkludert i dette er en utsettelse av rehabilitering av de kongelige eiendommene som ikke ligger under Statsbygg, på 10 mill. kroner. Det kongelige hoff har hatt en svært høy aktivitet på rehabilitering, og dette medlem vil heller prioritere øvrige kulturminner slik som vikingskipene.

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2018 overtok ansvaret for behandling av kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen i behandlingen av statsbudsjettet. Dette var tidligere underlagt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til Innst. 10 S (2016–2017), hvor grensesnittet for hvilke utgifter som skal dekkes av Hoffets bevilgninger og over apanasjen, er omtalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å kutte i apanasjen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er opplyst til Stortinget at halvparten av apanasjen går til drift og utvikling av de private eiendommene. Dette medlem mener det ikke er riktig at apanasjens størrelse skal ivareta utvikling av private eiendommer, og foreslår derfor å kutte apanasjen tilsvarende.

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det på kapitlet foreslås en bevilgning på 208,1 mill. kroner i 2019, og har ingen innvendinger mot dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kritisk til at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig, blant annet slik at Stortinget kan forsikre seg om at bevilgningene er benyttet i tråd med intensjonen. Det må derfor være et helhetlig system som er likt for ulike virksomheter. Et slikt system må samtidig kunne gi rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter. Den må samtidig gi mulighet for å gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Flertallet påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Flertallet har merket seg at mange tillitsvalgte og ansatte er bekymret over at to ulike hovedtariffavtaler allerede nå skaper problemer og ikke bidrar til effektivitet.

Flertallet vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Statsansattes lønns- og arbeidsvilkår skal være transparente og forutsigbare. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning.

Flertallet viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Fjorårets endringer bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Flertallet mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten. Et slikt arbeid bør følge opp det arbeidet som foregår fram til mellomoppgjøret i 2019.

Flertallet mener at det bør være et mål at det blir én hovedtariffavtale med både sentrale og lokale tarifforhandlinger, samt justeringsforhandlinger for stillingsgrupper gjeldende for alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknytning.

Flertallet mener også det er nødvendig at det utarbeides et bedre statistikkgrunnlag for å følge lønnsutviklingen i statlig sektor, slik at oppgjørene kan gjennomføres med et bedre grunnlag.

Flertallet registrerer også at lønnsutviklingen for toppledere ellers i staten øker sterkt, slik en gjennomgang Riksrevisjonen har gjort av 45 statlige selskaper, viser. Godtgjørelsen til 27 av styrene og 24 av lederne har økt vesentlig mer enn den generelle lønnsveksten, som i gjennomsnitt var på 2,5 pst. i perioden som er undersøkt. Dette er langt over utviklingen i resten av samfunnet. Det er i strid med retningslinjene og skaper økende forskjeller i samfunnet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke gjør noe for å bremse dette reelt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og at 5 mill. kroner omdisponeres til dette formålet fra arbeidet med regionreform og til å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt også i omstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Det er av historiske grunner fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg. Disse medlemmer vil bemerke at utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn samlet i staten skjer bedre gjennom rekruttering av kvinner til høyere betalte stillinger og til lederoppgaver enn gjennom særlige likelønnstiltak i lønnsoppgjørene. Disse medlemmer viser til at det har vært en økning i andelen kvinner på de ulike ledernivåene i staten.

Disse medlemmer viser til at staten er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente og dyktige ledere. Det er viktig at staten er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i retningslinjene for statens lederlønnssystem og understreker dette i eget brev til departementene av 23. mars 2018 om Lønnsutvikling i 2017 for statens lederlønnssystem – retningslinjer for 2018, hvor det også orienteres om resultatene av årlige målinger og utviklingen over tid (siste fem år). I henhold til brevet er lønnsutviklingen i lederlønnssystemet i 2017 på 2,5 pst., det vil si om lag på nivå med frontfaget. Det vises til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger utviklingen av lederlønninger i staten tett, og vurderer om det er behov for nye tiltak for å sikre at utviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.

Disse medlemmer viser til at organisasjons- og avtalefriheten innebærer at ulike organisasjoner kan inngå ulike avtaler på vegne av sine medlemmer. Ulikelydende avtaler er vanlig i andre tariffområder og forekommer også i staten, blant annet i Forsvaret. Disse medlemmer påpeker at lønnsoppgjør er partenes ansvar, men merker seg at ulike statlige virksomheter har ulike utfordringer og muligheter. Disse medlemmer støtter vurderingen om at en større lokal lønnspott gir arbeidsgivere og tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter en bedre mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Dette styrker virksomhetenes mulighet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag.

2.3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at det på post 21 er satt av 1 mill. kroner til spesielle driftsutgifter (kan overføres), og har heller ingen merknader til dette. Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) og slutter seg til forslaget.

2.3.6.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at det på post 70 avsettes midler til kompetanseutvikling mv., og at det er tenkt at midlene skal finansiere regionale konferanser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjoner mellom partene i regionene, og utvikling av digitale læreprogrammer for å formidle blant annet lov- og regelverk i staten. Disse midlene kan overføres. Komiteen har ingen merknader til dette.

2.3.6.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen merker seg at det for 2019 er post 71, opplæring og utvikling av tillitsvalgte som utgjør den største delen av dette budsjettkapitlet med 190,6 mill. kroner. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.7.2 Post 23 22. juli-senteret

Komiteen viser til at i forbindelse med rehabilitering av H-blokka som en del av etableringen av et nytt regjeringskvartal må 22. juli-senteret flytte inn i midlertidige lokaler. Komiteen vil peke på betydningen av at senteret også i den midlertidige perioden ligger i nær tilknytning til regjeringskvartalet. Komiteen forutsetter at senteret får en relevant plassering i det nye regjeringskvartalet.

2.3.8 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket. Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorat/tilsyn. Komiteen støtter regjeringens ønsker om en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet, og som står for faglig integritet og effektivitet. Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

Komiteen viser til at det nye rammeverket for styring av fylkesmannsembetene er implementert, og en følgeevaluering er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter det økte fokuset på mål- og resultatstyring, samordning og kvalitet i styringen. Disse medlemmer støtter at evalueringen følges opp i styringsdialogen med fylkesmannsembetene.

Komiteen registrerer at opprettelsen av et nytt forvaltningsorgan, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), får økte engangskostnader i forbindelse med etableringen, samt økte driftskostnader som følge av oppgaveoverføringer. Komiteen forventer at etableringen av FMFA resulterer i økt kvalitet, økt effektivitet og mindre sårbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i høringsnotatet av 14. november 2018 om endringer i vergemålsloven mv. allerede er fremmet forslag hvor det presiseres at det ikke er adgang til å opprette ordinært vergemål der det må legges til grunn at vergemålet vil være i strid med vedkommendes vilje. Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren har videre iverksatt en grundig gjennomgang av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje. Disse medlemmer støtter at det foretas en gjennomgang i fylkesmannsembetene av dette, og mener man må avvente konklusjonene i denne før man vurderer hvilke tiltak som eventuelt bør settes i verk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den skarpe kritikken som er framkommet blant annet fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede om vergeordningen og saker om fratakelse av samtykkekompetanse. Flertallet viser til at fylkesmennene har meldt fra om dette, men at regjeringen ikke har fulgt opp klare advarsler om at systemet ikke håndterer saken forsvarlig. Flertallet mener vergemålsloven må vurderes endret slik at rettssikkerheten for utviklingshemmede og andre som kommer i berøring med vergemål, styrkes. I tillegg må arbeidet med sakene hos fylkesmennene gis rammer som gjør det mulig å utføre trygg og rettssikker saksbehandling og god opplæring av vergene. Flertallet vil fremme representantforslag om endringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der rammeområde 5 Justis styrkes med 15 mill. kroner til dette formålet, hvorav 5 mill. kroner flyttes fra denne posten.

2.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.9 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapittelet omfatter byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, mens oppdragsgiver har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

2.3.9.1 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at UNIS og Forskningsparken i Longyearbyen spiller en viktig rolle på Svalbard og trenger areal for videre utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til mulighetene en utvidelse av Forskningsparken vil gi, og ber regjeringen konkretisere disse gjennom utarbeidelse av et detaljert skisseprosjekt med muligheter for trinnvis utvidelse i regi av Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det settes av 10 mill. kroner til utvidelse av Forskningsparken i Longyearbyen.

2.3.9.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått å faseforskyve byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

2.3.9.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for reduserte kostnader.

2.3.10 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

2.3.10.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås 60 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott for å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 122,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019), og bygget er planlagt ferdigstilt i 2020.

2.3.11 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader og er tilfreds med at utbygging av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder i Fornebuområdet i all hovedsak er gjennomført. Komiteen konstaterer at kostnadene fordeles etter inngått avtale mellom Oslo kommune og staten.

2.3.12 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Stavern Fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall, som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Komiteen påpeker at Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

2.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Komiteen viser til at i 2018 ble eiendommen Blaker Skanse overdratt vederlagsfritt til Sørum kommune, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018). Utgifter og inntekter reduseres med 0,9 mill. kroner som følge av dette, jf. kap. 3533 post 2. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at Statsbygg overtar ansvar for forvaltningen av statens eiendommer ved Røros kobberverk.

2.3.12.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen understreker at bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Komiteen viser til at regjeringen i 2017 besluttet at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia og ikke på Sørbråten. Arbeidet er derfor forsinket. Arbeidet i 2019 finansieres med overførte midler.

2.3.12.3 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak gjelder inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Som følge av at eiendommen Blaker Skanse i 2018 er overdratt til Sørum kommune, reduseres inntektene, jf. kap. 533 post 1.

2.3.13 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Komiteen er opptatt av at Norge har en effektiv og god forvaltning som er preget av integritet og faglig kunnskap. Internasjonale målinger viser at Norge kommer helt i tetsjiktet når det gjelder å ha en velfungerende offentlig forvaltning. Forvaltningen scorer også høyt når det gjelder tillit, noe komiteen mener er viktig. Komiteen viser til at digitaliseringen påvirker hvordan forvaltningen arbeider, og at økt bruk av digitale systemer er viktig og nødvendig for å få til effektive løsninger. Dette krever god lederforankring og kunnskap om feltet.

Bruken av digitale løsninger i forvaltningen nødvendiggjør tett samhandling mellom kommuner, stat og øvrig offentlig forvaltning. Løsninger i staten kan påføre kommuner både kostnader og gevinster.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en offentlig satsing på i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. I 2018 har regjeringen blant annet startet arbeidet med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding, utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Rammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter foreslås økt også for 2019. Dermed vil enda flere lønnsomme og innovative prosjekter gjennomføres, og digitaliseringstempoet i offentlig sektor ytterligere økes. Andre eksempler på digitaliseringstiltak som regjeringen foreslår bevilgninger til i 2019, er til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, Helseplattformen i Midt-Norge og systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling.

Komiteen viser til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundregisteret og Difi. Komiteen understreker viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Difi ønsker å legge Altinn under Difis organisasjon og argumentert for å innføre konsernstrategi for forvaltningen. Disse medlemmer er uenige i dette og viser til Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, hvor det står at:

«Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Etaten skal også forvalte og videreutvikle Altinn. Altinn er en av statens viktigste plattformer for effektivisering, både for offentlig sektor og for næringslivet.»

Komiteen er opptatt av at informasjonssikkerheten i forvaltningen – og i offentlig sektor for øvrig – ivaretas på en god måte. Økt bruk av digitale løsninger krever at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsvurderinger både ved anskaffelse, utvikling og drift av IKT-løsninger. Virksomhetene må ha et bevisst forhold til tjenesteutsetting, og vurdering av risiko må være en sentral faktor i slike beslutninger.

Komiteen viser til at kritiske IKT-tjenester må følge kravene i sikkerhetsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Flertallet viser til at flere saker har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for beredskap, helsetjenesten og norske pasienter.

Flertallet mener det må tas enda fastere styring med digitaliseringen i offentlig sektor, slik at det blir løsninger som fungerer på tvers av forvaltningsgrensene, og viser til egne forslag om dette tidligere. Flertallet mener det er svært viktig at digitale løsninger er universelt utformet slik at både innbyggere og ansatte med funksjonsnedsettelser kan benytte dem, og at en alltid sikrer innbyggere som har behov for personlig kontakt med offentlige etater, god mulighet til dette.

Flertallet mener at visse tjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare gjelder bygningene og instrumentene, men også IKT-systemene og driftspersonellet. Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også kriser, terror og i krig. Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst. 103 L (2017–2018) ved behandling av Prop. 153 L (2016–2017) Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven).

Flertallet påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og derfor også må være en sterk pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det derfor er behov for sterke virkemidler for å stimulere til innovasjon i offentlige anskaffelser gjennom høye og korrekte kravspesifikasjoner og oppfølging av leveranser. Forutsetningen for å etterleve loven om offentlige anskaffelsers skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse og profesjonalisering av innkjøpere som skal sikre at kravene oppfylles og regelverket følges. Det er regjeringens ansvar å sikre dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at staten som en stor innkjøper av varer og tjenester skal ta ansvar for anbudskriterier som under hensyn til effektiv konkurranse også sikrer at norske bedrifter får gode muligheter til å delta i anbudskonkurranser.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten benytter anbudskriterier som sikrer at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at den som kjøper varer og tjenester på vegne av offentlig sektor, skal sørge for god kvalitet til riktig pris, og samtidig bidra til å bekjempe samfunnsutfordringer som klimagassutslipp, miljøbelastninger, brudd på menneskerettighetene og arbeidslivskriminalitet, slik det står i lov om offentlige anskaffelser. Både effektiviserings- og samordningsmuligheter, nye digitale løsninger og en satsing på miljøkompetanse gjennom ekstramidler til Difi omtales, mens menneske- og arbeiderrettigheter utelates. Dette medlem mener at Difi bør innhente ekstern fagkompetanse på menneske- og arbeidstakerrettigheter fra en tredjepart.

Dette medlem peker på at et betydelig antall offentlige virksomheter bryter lov om offentlige anskaffelser når de kjøper inn varer fra leverandører og produsenter, ifølge kompetansesenteret Initiativ for etisk handel. Det kan særlig ramme arbeidere i lavkostland der varene ofte produseres. Løsningen ligger i betydelig mer samarbeid mellom forvaltningsnivåene om risikostyring og kontraktsoppfølging – og ikke minst i deling av denne informasjonen for å unngå at «alle andre» gjør samme jobb. Med risikovarer menes varer som er produsert i land der det er stor risiko for brudd på miljø-, arbeider- og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Det er fullt mulig å kombinere god kvalitet til riktig pris ved å inkludere menneskerettighetsrutiner i kommunens anskaffelser. Innbyggerne forventer å få varer og tjenester fra det offentlige som ikke er laget av barn eller slaver.

I et pågående prosjekt – ledet av Initiativ for etisk handel i samarbeid med 20 offentlige (medlems)virksomheter i hele landet – utarbeides nå en modell og tilnærming som vil styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige anskaffelser gjennom innovativ organisering, nye former for samarbeid og bruk av teknologi. De offentlige virksomhetene som deltar i prosjektet, er delt i mindre samarbeidsgrupper, og hver gruppe tar for seg én kategori risikovarer. Den kunnskapen hver gruppe tilegner seg om denne varegruppen, deles så med alle i prosjektet. Dette betyr at deltakerne sparer betydelige ressurser.

Dette medlem mener det offentlige Norge må styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige anskaffelser.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.13.2 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger. Regjeringen viser til at den statlige finansieringsordningen for IT-prosjekter har utløst mange lønnsomme prosjekter som har stor verdi for samfunnet. I forslag til statsbudsjett for 2019 er det kun en økning på posten på 7,5 mill. kroner i forhold til 2018. Disse medlemmer mener at det også er et uforløst potensial til å kunne samordne statlige og kommunale løsninger som kan gi stor nytte for samfunnet. Disse medlemmer mener det er behov for sterkere satsing på digitale løsninger, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der den statlige medfinansieringsordningen er økt med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Flertallet mener en digital fremtid må inkludere alle. Innbyggere og næringsliv i hele landet må ha tilgang til høykapasitetsnett. Det er et statlig ansvar å legge til rette for dette. Ambisjonen er at Norge skal være ledende i Europa på dette.

Flertallet mener dagens takt på utbyggingen av fullgod bredbåndsdekning over hele landet må intensiveres. Det må lages en digital infrastrukturplan for å sikre høykapasitets internettilgang der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling, og for å vurdere hvordan fremtidens teknologiløsninger kan påvirke behovet for infrastrukturutbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet derfor har satt av 6 mrd. kroner til dette i sitt alternativ til Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst 460 S (2016–2017), og følger dette opp i sitt alternative statsbudsjett for 2019 med en bevilgning på 400 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbygging av bredbånd i distriktene ikke bare er god IKT-politikk, men også god distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, med bevilgninger under ramme 17.

2.3.13.3 Post 70 (Ny) Opplæring IKT i regi av pensjonistorganisasjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått 5 mill. kroner til IKT-opplæring i regi av pensjonistorganisasjonene.

2.3.14 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen merker seg at Datatilsynet bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatliv. Grunnleggende innbyggerrettigheter skal vernes like godt i den digitale som den analoge verden.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og ivaretar personvernet, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er en grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med offentlig forvaltning og næringslivet i alminnelighet.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvern blir stadig sterkere. Det må stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

2.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen peker på at den nye personvernforordningen trådte i kraft i 2018. Komiteen viser til at bevilgningene til Datatilsynet ble økt med 11 mill. kroner i budsjettet for 2018 for å dekke Datatilsynets økte kostnader ved gjennomføring og tilpasning til nytt personvernregelverk. I budsjettet for 2019 foreslås en ytterligere økning på 2 mill. kroner for tilpasning til nytt personvernregelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten styrkes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.15 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager på vedtak truffet av Datatilsynet fra privatpersoner, bedrifter, helseforetak og andre kommunale eller statlige organer.

Komiteen viser videre til at Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 11 av 19 saker i 2017. Antallet klager og nemndas omgjøring av Datatilsynets vedtak utgjør en svært liten del av den samlede saksmengden i Datatilsynet.

Komiteen merker seg at gjennomsnittlig behandlingstid i 2017 var ca. tre måneder, en betydelig reduksjon fra 2016. Personvernnemnda hadde fem uferdige saker ved utgangen av 2017.

2.3.16 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at kontroll av 30 partier ikke viser noen alvorlige brudd på partilovens bestemmelser. Flertallet registrerer at ordningen er blitt mer effektivt driftet etter at ordningen ble overført til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

2.3.16.1 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Sentrale organisasjoner. Disse medlemmer viser til kap. 577 post 70, som foreslås økt med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 324 082 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet øker posten med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke de politiske partienes uavhengighet og mulighet til å drive politisk arbeid. Dette medlem påpeker at særlig i tvangssammenslåtte fylker vil det være store utfordringer også økonomisk for å lykkes i arbeidet med å få til fungerende fylkesledd som kan være meningsfulle og brukelige organer for politisk arbeid.

Dette medlem mener at tilskuddene til fylkesleddene må økes, men at det er ulikt hvor belastningen er, slik at det er naturlig at det er den sentrale organisasjonen som fordeler. Dette medlem vil også peke på at støtten til partiene ikke er prisjustert fra 2018 til 2019 i regjeringens forslag, slik at de reelt sett har fått en nedgang i støtte. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der tilskuddet er foreslått økt med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Statens forretningsdrift

2.3.17 Kap. 2445 Statsbygg

2.3.17.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.17.2 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en faseforskyvning og innsparinger i ordinære byggeprosjekter.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen, jf. budsjettforlik av 20. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette forslaget summerer seg til kr 19 629 807 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2018–2019). Se tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2a. Det blir vist til Innst. 2 S (2018–2019), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Norge er et land med store variasjoner og et rikt mangfold. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene.

Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse.

Selv om oljeprisen har økt og ledigheten har falt etter oljeprisfallet de siste årene, mener disse medlemmer at det fortsatt er behov for en næringsvennlig politikk som kan bidra til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, jernbanen og ferjesambandet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 88 S (2017–2018), Kommuneproposisjonen 2019, legger opp til nye virkemidler for å videreføre kommunereformen som allerede er kommet godt i gang. Kommunereformen er kanskje den viktigste moderniseringen av offentlig sektor på 50 år. Hittil i reformen har 156 kommuner vedtatt at de ønsker sammenslåing. Stortingets vedtak 8. juni 2017 innebar at 121 kommuner skulle slås sammen til 47 nye kommuner, og samlet ville hver tredje innbygger i landet bo i en ny kommune.

Disse medlemmer mener at kommunene gjennom flere tiår har fått langt større, flere og mer komplekse oppgaver. Eksempler er barnehager og bemanningsnorm, barnevern, eldreomsorg, tilbud til psykisk utviklingshemmede og Kunnskapsløftet i skolen. Dette skal håndteres med høy kvalitet – uansett om kommunen har 700 innbyggere eller 700 000 innbyggere. Mange av dagens kommuner er allerede for små for dagens oppgaver, uavhengig av fremtidige oppgaver.

Disse medlemmer oppfatter at det er bred tilslutning i Stortinget til behovet for en kommunereform, samt til målet og hovedlinjene i reformen.

Kommunestrukturen har i liten grad endret seg i tråd med hvor folk bor, jobber og tilbringer hverdagen. Kommunegrensene må i større grad reflektere «hverdagsregioner» for å unngå uheldig konkurranse og uenighet mellom kommuner. Derfor er det viktig og riktig å videreføre kommunereformen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringen har over år målrettet og forbedret bostøtten. Det vises til at regjeringen har endret bostøtteordningen, slik at satsene justeres med prisutviklingen, et godt tiltak som vil hindre at stadig flere faller ut av ordningen. Regjeringen rettet dermed opp en stor svakhet etter de rød-grønnes omlegging av ordningen i 2009. I forslag til statsbudsjett for 2019 har regjeringen videre en satsing på bostøtte for å bekjempe barnefattigdom. Støtten til barnefamilier og andre store husstander foreslås styrket med 60 mill. kroner. Disse medlemmer støtter denne satsingen. Regjeringen foreslår videre at kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformen trådte i kraft den 1. januar 2015, gjøres varig. Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har gjennomført viktige forenklingstiltak som bidrar til raskere utbygging av boliger. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering.

Norge har gitt opphold til over 85 000 flyktninger og familiegjenforente til flyktninger de siste seks årene. Disse medlemmer registrerer at færre mennesker uten krav på beskyttelse søker asyl i Norge nå enn tidligere. Disse medlemmer peker på at det anslås at antall asylsøkere vil ligge på et lavt nivå også i 2019, selv om det er usikkerhet knyttet til den internasjonale migrasjonsstrømmen. Disse medlemmer støtter forslaget om å ta imot 3 000 overføringsflyktninger i 2019, og peker på at økningen har sammenheng med nedgangen i antall migranter som søker opphold på annet grunnlag.

Disse medlemmer er enige med regjeringen i at det har vært nødvendig å håndtere innvandringen og antall asylsøkere og støtter regjeringens arbeid, som har redusert antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og sikret rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold, i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden. Disse medlemmer støtter regjeringens tiltak i Prop.1 S (2018–2019) om styrket saksbehandling og ID-kontroll.

Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene vi hadde før denne økningen, nå vil bli betydelig større og kreve at alle deler av samfunnet stiller opp for å sikre god integrering.

Disse medlemmer viser til regjeringens nye integreringsstrategi, som skal sikre raskere og bedre resultat i arbeidslivet og øke deltakelsen i arbeid og samfunnsliv. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen i større grad vil mobilisere sivilsamfunnet for å lykkes bedre med hverdagsintegrering. Disse medlemmer peker på at regjeringens integreringsstrategi vektlegger at flere må få bedre tilbud om formell utdanning og kvalifisering, slik at de kan komme i jobb og bidra til å dekke samfunnets behov for arbeidskraft. Disse medlemmer viser særlig til målet om å gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse gjennom likeverdige utdanningsløp fra barnehage til og med videregående opplæring. Avslutningsvis vil disse medlemmer peke på at en hovedutfordring i integreringspolitikken er at for mange innvandrere, særlig kvinner, står utenfor arbeidslivet, og at regjeringens integreringsstrategi inneholder en stor satsing på arbeidsrettede tiltak for kvinner.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det legges opp til økt satsing i distrikts- og regionalpolitikken, boligpolitikken og integreringspolitikken.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 viderefører en budsjettpolitikk som går i feil retning når det gjelder å dele på samfunnsgoder og å ta hele Norge i bruk. Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 bidrar til en mer rettferdig fordeling mellom ulike grupper og ulike deler av landet.

Disse medlemmer er skuffet over regjeringens forslag til bevilgninger til fylkesveinett, jernbane og båt- og ferjesamband. Disse medlemmer mener regjeringens mangel på bevilgninger til fylkesvei og båt- og ferjedrift, samt manglende fremdrift i elektrifisering av Trønderbanen, ikke gir grunnlag for å fremheve noen satsing.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å tilrettelegge for næringsutvikling i hele landet og sikre tilgang til markeder, og viser til at fungerende infrastruktur er avgjørende for å tilrettelegge for næringslivet. Disse medlemmer mener reduserte rammeoverføringer til fylkeskommunene gjør det umulig for dem å prioritere fylkesvei innenfor rammen. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor fylkesrammen er foreslått prioritert med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav 1 mrd. kroner er med særskilt fordeling til fylkesvei.

Disse medlemmer mener norske kommuner tilbyr gode tjenester til sine innbyggere, og at det ikke er grunn til å hevde at dagens kommuner er for små. Det er ikke en bred tilslutning i Stortinget til behov for kommunereform. Disse medlemmer legger til grunn at eventuelle sammenslåinger utelukkende skal baseres på frivillighet og bestemmes lokalt, som stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til i vedtak i Dokument 8:2 S (2017–2018) av 7. desember 2017. I vedtaket heter det at

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet».

3.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kunnskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tidl. kap. 495.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi. Komiteen viser til at driftsbevilgningen er økt fra saldert budsjett 2018 til 2019 med 23 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i budsjettforslaget for 2019 foreslår 18 mill. kroner for å videreføre satsingen på minoritetsrådgivere som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett. Dette gir rom for 13 nye stillinger og et ambulant fagteam, som vil bidra til å forsterke innsatsen mot negativ sosial kontroll og tvang. Disse medlemmer viser også til at en mentorordning for unge som utsettes for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, er under utvikling i Bufdir.

Disse medlemmer peker på at overføringsflyktninger tilbys et femdagers kurs i kulturorientering før avreise til Norge. Det gis også et alderstilpasset kurs for barn og unge over to dager. Kurset gir en innføring i reisen til og bosettingsprosessen i Norge, forventninger til utdanning, kvalifisering og sysselsetting samt norske skikker, vaner, verdier og normer. Disse medlemmer viser til at regjeringen i integreringsstrategien Integrering gjennom kunnskap (2019–2022) har varslet at kulturorienteringsprogrammet for overføringsflyktninger skal evalueres. Regjeringen vil videreutvikle det helhetlige tilbudet til flyktninger, herunder kulturorientering, opplæring i norsk kultur og verdier samt opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at det gir en grunnleggende forståelse for det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener integreringen av kvoteflyktninger bør starte fra det er besluttet at man skal til Norge, ikke først ved ankomst.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for vellykket integrering å komme raskt i jobb. For flyktninger som har kompetanse og/eller utdanning fra hjemlandet, bør veien til det norske arbeidslivet være kort. Disse medlemmer mener at kvoteflyktninger før de kommer til Norge skal gjennomføre et intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker også å gjennomføre et prøveprosjekt med fjernundervisning i norsk før ankomst. Det vises til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås 10 mill. kroner til dette. Videre er det foreslått å styrke IMDis innsats mot sosial kontroll ved å sette av 15 mill. kroner til å ansette fylkesvise rådgivere mot sosial kontroll.

Disse medlemmer mener NOKUT skal ha ansvaret for kompetansekartlegging av kvoteflyktninger før de ankommer Norge. Derfor settes det av 10 mill. kroner til oppstart i 2019 på kap. 290 post 1 i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Disse medlemmer har videre foretatt en omdisponering i Senterpartiets opprinnelige opplegg til ramme 6 ved at 1,1 mill. kroner er flyttet fra kap. 500 post 1 til kap. 490 post 70 i tillegg til forslaget til reduksjon av byråkrati på 8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og merknader under øvrige kapitler.

Dette medlem mener at å ta imot overføringsflyktninger gjennom FN er en av de måtene Norge kan gi direkte bidrag på for å hjelpe nærområder, sørge for å løfte flere ut av situasjonen som flyktning og hente ut dem som ikke vil klare å skape seg et verdig liv. Dette medlem vil peke på at Norge nå har opparbeidet seg god kompetanse på integrering i mange kommuner, og med et historisk lavt antall asylsøkere er det også tilstrekkelig kapasitet. Dette medlem mener derfor at Norge bør øke kvoten til 5 000 flyktninger gjennom UNHCRs programmer i tråd med det UNHCR har ønsket seg tidligere, og det som anbefales fra store organisasjoner som er på bakken i de landene det er snakk om, slik som Flyktninghjelpen. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås å øke denne posten med 12,7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at innføringen av minoritetsrådgivere har vært effektiv og vært evaluert som et svært positivt prosjekt som gir en førstelinjetjeneste mot sosial kontroll og tvangsekteskap. Dette medlem mener at satsingen har gått for sakte, og vil derfor vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått å øke bevilgningen med 22 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å finansiere 20 minoritetsrådgivere på skoler hvor dette er aktuelt.

3.3.2 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Tidligere kap. 496.

Komiteen viser til at planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid er avgjørende for at flyktninger skal komme i arbeid, forsørge seg selv og på en god måte komme inn i samfunnet. Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til raskere integrering og til at vedkommende raskere får delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn.

Komiteen vil trekke fram den innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner i tillegg til økt kunnskap om det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at regjeringen i integreringsstrategien har varslet at bosettingsordningen for nyankomne flyktninger, herunder overføringsflyktninger, skal gjennomgås og forbedres. Bosettingspolitikken skal bidra til bedre kobling mellom bosetting og medbrakt kompetanse, kvalifisering, utdanning og regionale arbeidskraftsbehov. Regjeringen vil legge mer vekt på kommunenes resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger skal bosettes. For å motvirke segregering og fremme integrering i det norske samfunnet skal nyankomne flyktninger som hovedregel ikke bosettes i områder med en høy andel innvandrere. Dette følges opp gjennom kriterier for bosetting av flyktninger for 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at å ha en jobb og egen inntekt er avgjørende for at folk skal kunne leve det livet de selv ønsker. I Norge kan deltagere i arbeidslivet som oftest forsørge seg selv og sin familie og unngå å havne i fattigdom. Deltagelse i arbeidslivet gir større mulighet for å bli godt integrert. Arbeid er derfor avgjørende. Flere av innvandrergruppene i Norge har betydelig lavere sysselsetting enn gjennomsnittsbefolkningen. Sysselsettingsratene er særlig lave blant grupper som har kommet som flyktninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilstrekkelig språkopplæring, arbeid og kompetanse er blant de viktigste tiltakene for å lykkes med integrering. Introduksjonsordningen har lenge hatt ulik kvalitet og innhold i de ulike kommunene, og det har kun vært enkelte prosjekter som har gitt deltakerne en konkret kvalifisering. I det norske arbeidsmarkedet er det avgjørende med en kvalifisering, eller en konkret kompetanse, for å få en jobb det er mulig å leve av. Dette medlem vil vise til egne forslag i Representantforslag 29 S (2015–2016) om å sikre integrering.

Dette medlem viser til at det nå legges for mye vekt på å begrense tiltakenes lengde. Det er bedre anvendelse av offentlige midler med noe lengre tid på fullføring som kan gi jobb, enn å måtte inntektssikre mennesker som ikke får arbeid, i flere år fordi tidsperioden for tiltaket ble for knapp til å få fullført opplæring. Derfor er det viktig at det sikres kontinuitet i introduksjons- og kvalifiseringsarbeidet. Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 327 L (2017–2018) med forslag om:

• 1. å følge opp forslagene i NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, herunder en tiårig innsats for å få flere i jobb.

• 2. å sørge for at det legges til rette for at introduksjonsordningen kan kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, slik at videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres.

• 3. å sikre at universitets- og høyskolesektoren tilbyr relevante og reelt kvalifiserende kompletterende utdanningstilbud til innvandrere med gjennomført eller påbegynt høyere utdanning i tråd med anbefalingene i NOU 2017:2.

• 4. å revidere introduksjonsordningen slik at all grunnleggende kvalifisering kan tas og fullføres innenfor ordningen, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.

• 5. innføre kvalitetskriterier for språkopplæringen i introduksjonsprogrammet og i ordningen med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap for voksne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Jobbsjansen er et av de tiltakene som sørger for at innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet, får en mulighet til å få innpass. Derfor er det svært uheldig at regjeringen har utestengt dem som mottar sosialhjelp, fra dette tiltaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at så lenge flertallet opprettholder en kontantstøtte, vil den motvirke målsettingen om å få flest mulig i arbeid og i realiteten betale mennesker for å holde barna hjemme fra barnehagene, som er en svært viktig arena for integrering og språkopplæring.

3.3.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til faste prosjekter og evalueringer, til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon samt kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og til å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener man tidlig må matche flyktningene med riktig bosettingskommune og legge grunnlaget for en individuell plan. Dette vil være et ledd på veien mot selvforsørgelse, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes bedre med integrering. Disse medlemmer vil at kommunene skal utvikle en kompetanse på hvem de kan bosette, og at det på denne bakgrunn differensieres mellom kommuner på hvem de er mest kompetente til å bosette, herunder hva slags introduksjonsprogram de utvikler. Det er satt av 5 mill. kroner til utvikling av bedre bosettingsmodeller for å matche flyktning og kommune i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019.

Disse medlemmer mener NOKUT skal ha ansvaret for kompetansekartlegging av kvoteflyktninger før de ankommer Norge. Derfor settes det av 10 mill. kroner til oppstart i 2019 i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019.

3.3.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til å utvikle gode digitale verktøy som skal forenkle arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning. Komiteen viser til at IMDi i 2017 lanserte en ny saksbehandlingsløsning for å bosette flyktninger – IMDinett Busetting.

3.3.2.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under Norges forskningsråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til en styrking av posten på 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må bli en langt mer systematisk oppfølging av forskning enn i dag. Det foreligger en rekke offentlige utredninger og forskningsoppdrag på integreringsarbeid og introduksjonsordningen, og disse konkluderer klart og entydig med at det som mangler, er å tette gapet mellom hva innvandrere kan, og det arbeidslivet trenger. Utredninger som kan legges til grunn er: NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, NOU 2017:2 Integrasjon og tillit, og forskningsrapport fra Fafo, – Introduksjonsprogram og norskopplæring (2017).

Riksrevisjonen har vært klinkende klare på at det i dag kastes bort mye penger på tiltak som ikke er gode nok. Dette medlem mener det er lite meningsfullt å bruke mye penger på seriøs forskning dersom regjeringen ikke vil følge de klare faglige rådene som gis.

3.3.2.4 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes merutgifter i forbindelse med bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene.

Komiteen viser til at tilskuddet også skal bidra til at kommunene kan drive et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid. Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode tjenester og oppfølging, slik at flyktningene blir integrert i det norske samfunn så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi for integreringspolitikken Integrering gjennom kunnskap. Strategien bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, blant annet på NOU 2017:2 Integrasjon og tillit og Fafos evaluering av introduksjonsprogrammet (2017). På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget legger strategien til grunn at hovedutfordringen med dagens kvalifiseringsordninger er at de i for liten grad gir den formelle kompetansen som det moderne norske arbeidslivet krever. Samtidig viser strategien til at utdanning har bidratt til høy sosial mobilitet og god integrering blant norskfødte med innvandrerforeldre. Hovedgrepet i strategien er derfor en tydelig satsing på kunnskap, utdanning og kompetanse som gir bedre mulighet for arbeid. Regjeringen har iverksatt en helhetlig gjennomgang av introduksjonsordningen for å sikre at den gir bedre kvalitet, større grad av individuell tilpasning og bedre muligheter for formell utdanning og kvalifisering. Regjeringen har innført forsøksordninger med modulbasert opplæring både på grunnskolenivå og i lærefag, som også benyttes i introduksjonsprogrammet. Tilbudet utvides til flere lærefag i 2019. Det utvikles standardiserte elementer til bruk i introduksjonsordningen, og norskopplæringen styrkes gjennom en satsing på kompetanseutvikling for lærere. Det foreslås i budsjettet for 2019 en betydelig styrking av tilbudet om forsterket grunnskoleopplæring til ungdom gjennom en dobling av bevilgning til Jobbsjansen del b. Arbeidsrettede tiltak for kvinner styrkes både gjennom en utvidelse av Jobbsjansen del a og gjennom en ny ordning for utvikling av integreringstiltak i regi av sosiale entreprenører.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett er foreslått å motta 2 000 kvoteflyktninger i 2019. Dette medfører reduserte utgifter tilsvarende 256 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge står i en historisk god posisjon for å kunne ta imot og integrere flyktninger gjennom FNs mekanisme for fordeling av ansvar for flyktninger, og har derfor foreslått at Norge kan ta imot inntil 5 000 overføringsflyktninger slik det er argumentert for tidligere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås en økning på 158 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å ta imot inntil 5 000 overføringsflyktninger.

3.3.2.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at enslige mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting for å få trygg og stabil omsorg. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å omprioritere 108,1 mill. kroner til andre integreringstiltak som kommer enslige mindreårige til gode.

3.3.2.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2019 skal midlene blant annet brukes til områdesatsinger i Oslo, Jobbsjansen, utvikling av kommunale integreringstiltak, forsøk med bruk av økonomiske insentiv i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, tilskuddsordning til regionale etablerersentre for innvandrere samt kvalifiseringstiltak i integreringsmottak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener høy sysselsetting, et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv basert på faste stillinger og gode velferdsordninger, fellesskolen og lik rett til utdanning har gjort Norge til et land med små forskjeller, høy sosial mobilitet og høy grad av tillit og samhold. Denne samfunnsmodellen er det viktigste verktøyet vi har for å lykkes enda bedre med integreringspolitikken i Norge.

Flertallet viser til at altfor mange av dem som flytter til landet vårt, står utenfor arbeidslivet eller faller ut etter kort tid. Det er variasjoner i sysselsettingsgraden innvandrergrupper imellom, men generelt er den betydelig lavere enn i befolkningen for øvrig. Det samme gjelder utdanningsnivået. I en situasjon med stadig færre jobber som ikke krever formell utdanning, er dette alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er prioritet nummer én for Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer mener nøkkelen til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering. Introduksjonsprogrammet må bli mer arbeidsrettet. Det må føre til mer reell kvalifisering og være mer individuelt tilpasset, slik at vi får mindre variasjon i resultatene mellom kommunene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet med språkpraksisplasser i regi av frivilligheten med 10 mill. kroner. Det er videre foreslått i det alternative statsbudsjettet å øke stimuleringsmidler for mer arbeidsrettet norskopplæring; arbeidsnorsk og bransjenorsk med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Videre foreslås det i det alternative statsbudsjettet å styrke Jobbsjansen del C – flere år i intro for dem med behov for lengre kvalifiseringsløp, med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og jobbsjansen del A – tiltak rettet mot hjemmeværende kvinner med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at for mange mennesker av ulike årsaker og i varierende tidsrom står utenfor arbeidslivet. Målet må være at denne perioden blir kortest mulig, og at alle krefter settes inn på å gi folk kompetanse som kvalifiserer for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det fremmes forslag om en omfattende kompetansereform inndelt i to hovedspor, «Lære på jobb» og «Lære på vei til jobb». Kompetansereformen vil legge til rette for et samarbeid mellom arbeidslivets parter og Nav, regionene, kommunene og helse- og utdanningssystemet, hvor det gis muligheter for å tilegne seg riktig og arbeidskvalifiserende kompetanse. Dette kan være styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving eller digitale ferdigheter, fullføring av videregående opplæring eller realkompetansevurdering. Satsingen innebærer at helsetilbud, kompetanse og arbeidsrettet aktivitet sees i sammenheng for å sikre tett og riktig oppfølging av mennesker som står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at i et arbeidsmarked som krever mer formell kompetanse, må arbeidsmarkedspolitikken styrkes og tiltakene i større grad rettes inn mot utdanning og reell kvalifisering som fører til et solid fotfeste i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener arbeidsmarkedspolitikken må styrkes, og at utdanning i større grad må benyttes som arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil gjennomføre en reell inkluderingsdugnad i tråd med hva LO og NHO har tatt til orde for, gjennom å øke bruken av lønnstilskudd i arbeidslivet. Det må tilrettelegges for løp hvor lønnstilskudd kombineres med fagbrev og fremtidig fast ansettelse i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at andelen unge som ikke er i arbeid, er høy og at antallet unge uføre øker drastisk. Ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerer ikke godt nok – og for mange som har noe arbeidsevne, blir likevel 100 pst. uføre. Manglende fullføring av videregående opplæring er en viktig del av problemstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende at unge som mangler gjennomført videregående opplæring, sikres grunnleggende formell kompetanse, og at Nav skal satse mer på kompetansehevende tiltak, herunder utdanningstiltak, en mer fleksibel praktisering av dagpengeregelverket og mer bruk av lønnstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019 med betydelige satsinger innenfor arbeids- og sosialfeltet, utdanningsfeltet, helsefeltet og kommunene, som til sammen sikrer grunnlaget for en bred kompetansereform for å lære på jobb og å lære på vei til jobb.

Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjett for 2019, hvor det lanseres en bred kompetansereform som skal gjennomføres sammen partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reformen skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, gi bedriftene og virksomheter mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. De som ikke er i jobb, må kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb, må sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv.

For å unngå økende forskjeller mellom dem som er i arbeidslivet, og dem som vil inn, foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 to løft som innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei til jobb». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet som del av reformen foreslår å opprette et kompetansefond som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale behov. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også foreslår et løft for at personer som står utenfor arbeidslivet skal kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil stimulere kunnskapsinstitusjonene våre til å bidra mer til etter- og videreutdanning og utvide bransjeprogrammene til å gjelde transport og varehandel. Arbeiderpartiet vil også inkludere voksenopplæringen og ha flere desentraliserte utdanningstilbud.

Disse medlemmer henviser til andre poster i statsbudsjettet lansert i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der partiet til sammen har lagt inn 1,24 mrd. kroner til denne kompetansereformen for neste år, hvorav 70 mill. kroner settes av på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det prioriteres en pakke på 248 mill. kroner til integrering. Med 200 mill. kroner til prosjektene «Integrering nær folk» og «Integrering i hele Norge» er målet at deltakerne skal få en tettere tilknytning til norsk samfunn og arbeidsliv. Disse medlemmer mener integrering bør bli mer preget av lokale tilpasninger og tettere samarbeid med både næringslivet og frivilligheten. Slik kan man sikre at innvandrere får mulighet til å bli en del av et lokalsamfunn og av arbeidslivet, til det beste for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å etablere en søknadsbasert integreringspakke hvor kommuner og ideelle organisasjoner kan søke om midler til lokalt tilpassede integreringstiltak. Med mer tilpassede løsninger kan lokalsamfunn og kommunene få bedre muligheter til å involveres i integreringen og tilby gode ordninger til sine nye innbyggere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke områdesatsingene i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim med til sammen 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav 20 mill. kroner på denne posten. Områdesatsninger har vært et viktig tiltak for å sikre integrering i utsatte bomiljøer. Det har gjort de områdene som har vært omfattet, slik som Groruddalen, mer attraktive å bo i, og det er arbeidet konkret med ulike utfordringer, som å få flere til å bruke barnehagene. Selv om det ikke er en enkel eller rask løsning for integrering og for å få gode bomiljøer, mener dette medlem at slike satsinger må virke over tid, og at de handler om å etablere gode og trygge nærområder som skaper inkludering og felleskap. Da mener dette medlem at det ikke holder kun å prioritere kriminalitetsforebygging og satse på politi, men det må også for eksempel satses på å bygge ut steder hvor ungdom kan være – som ungdomsklubber. Sommeren 2018 utvidet Oslo kommune tilbudet med sommerjobber og lengre åpningstider på fritidsklubber og flere aktiviteter som et tiltak blant annet mot ungdomskriminalitet. Politiet i Groruddalen har rapportert at de samtidig opplevde en av de roligste somrene på lang tid. Det viser at å bygge et samfunn for alle, hvor det gis universelle goder, fungerer. Det skaper ikke fattigdomsfeller, og sørger for at det ikke skaper skiller i befolkningen.

Dette medlem viser til at språkopplæring og arbeid er et av de viktigste tiltakene for integrering. Jobbsjansen har vært et godt tiltak for å få kvinner som ikke har tilknytning til arbeidsmarkedet, ut i jobb, og har hatt gode resultater. Som nevnt over er det også uforståelig at dette ikke skal kunne være et tiltak for dem som mottar sosialhjelp, en gruppe som i stor grad har behov for tettere tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor dette tiltaket er foreslått styrket med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår å iverksette et prosjekt med å utvikle økonomiske incentivordninger i introduksjonsprogrammet. Dette medlem mener at økonomiske incentiver vil gå til dem som allerede er mest ressurssterke, og ikke føre til en reell løfting av dem som trenger det mest for å bli en del av det norske samfunnet. Dette medlem vil dermed vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor kostnaden på 8 mill. kroner er foreslått kuttet og i stedet heller prioriteres på Jobbsjansen og områdesatsning.

3.3.2.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til at midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet KS gjør på flyktningfeltet.

3.3.2.8 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet, og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape felleskap, tillit og tilhørighet mellom lokalsamfunn og innvandrere. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og unike nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper de gode møteplassene hvor nordmenn og innvandrere kan møtes til felles aktiviteter på tvers av ulikheter.

Flertallet mener det er viktig å bekjempe sosial kontroll og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i samfunnet. Dette må være en del av informasjons- og holdningsarbeidet også i forbindelse med integrering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Disse medlemmer viser til kap. 291 post 71, som foreslås økt med 17 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 134 953 000 kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor tilskuddet til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet økes med 17 900 000 kroner, som fordeles på følgende måte:

• Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd: 8 000 000 kroner

• Peacepainting: 1 000 000 kroner

• SOS-barnebyer (SAMAN-prosjekt): 1 000 000 kroner

• Antirasistisk senter: 2 900 000 kroner

• LIM (Likestilling, integrering, mangfold): 1 300 000 kroner

• Mirasenteret: 1 100 000 kroner

• Født Fri: 1 000 000 kroner

• Minotenk: 1 000 000 kroner

• Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD): 600 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er viktig å bekjempe fordommer og bidra til likestilling for mennesker med ulik seksuell orientering, også blant innvandrere. Disse medlemmer viser til regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020. Et tiltak i planen er å bidra til mer informasjon om LHBTIQ i introduksjonsordningen og i undervisningen i samfunnskunnskap. Videre fremkommer det at for å nå frem til LHBTIQ-personer med innvandrerbakgrunn gjennom introduksjonsordningen, er det viktig at programrådgiverne i kommunene har god kunnskap på dette området. Dette temaet skal regelmessig tas opp på samlinger for programrådgiverne. Disse medlemmer understreker betydningen av dette arbeidet, og mener det også bør vurderes om frivillige organisasjoner kan spille en større rolle i arbeidet på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er helt avgjørende for den gode integreringen som foregår i mange kommuner i hele landet. Det er et felles ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte ut dersom de opplever begrensninger i sin frihet. Alle i Norge skal ha frihet og mulighet til å delta i sosiale sammenkomster, fritidstilbud, arbeid og annet samfunnsliv. Derfor styrker Arbeiderpartiet bevilgningen til nasjonale organisasjoner som blant annet bekjemper sosial kontroll eller gir enkeltmennesker mulighet til å delta i organisasjonsliv og samfunnsdebatt, i sitt alternative statsbudsjett for 2019. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der posten økes med 32,9 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjett. Disse medlemmer ønsker å styrke alle organisasjonene som mottar støtte, med unntak av Human Rights Service, som Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår at ikke skal motta noen støtte. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det øremerkes 0,4 mill. kroner til organisasjonen Just Unity og 3 mill. kroner til Antirasistisk Senter. Resten av bevilgningen fordeles på ordinær måte. Disse medlemmer ønsker også å øremerke 2,5 mill. kroner til organisasjonen Bydelsmødre.

Disse medlemmer mener at å bekjempe sosial kontroll og negative holdninger mot LHBTI+-personer er avgjørende for å sikre god integrering. Disse medlemmer vil sette av 900 000 kroner til organisasjonen Skeiv Verden til å utvikle et program for ansatte i introduksjonsordningen. Dette programmet skal ha som mål å bekjempe negative holdninger og styrke opplæringen om LHBTI+-personer for elever i introduksjonsordningen.

Disse medlemmer viser til at 10 mill. kroner på denne posten skal brukes til NOKUT, jf. merknad under kap. 290 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til frivillig arbeid på integreringsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke bevilgningen med totalt 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner, 5 mill. kroner til å støtte opp om de frivillige organisasjonene for å gjøre integreringsarbeid i forbindelse med områdesatsinger. De frivillige kan nå flere enn mange statlige eller kommunale tiltak kan, og er svært viktig for å ha levende og aktive lokalsamfunn. Dette medlem viser til at dette er sentralt for å lykkes med integrering og skape gode bomiljø.

Dette medlem vil videre vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 om å kutte ut støtten til Human Rights Service, som i dag får støtte under denne posten, slik at forslaget i alternativt statsbudsjett fører til en økning på posten med 8,655 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Organisasjonen er ikke en ressurs på integreringsfeltet og består i hovedsak av en nettside som er kritisk til innvandring og islam. Dette er ikke med på å skape en god debatt om innvandring og integrering, men sprer i hovedsak hatretorikk og skaper et skille mellom «oss» og «dem», noe som svekker integreringen. I stedet foreslås det i det alternative budsjettet å øke støtten til Antirasistisk Senter med 3 mill. kroner å øke støtten til organisasjonen Fargespill med 1 mill. kroner, og å øke støtten til organisasjonen SEIF – Selvhjelp for innvandrere – med 1 mill. kroner. Dette er organisasjoner som aktivt bidrar til integrering og til å gi innvandrere en plass i det norske samfunnet.

Dette medlem viser for øvrig til Representantforslag 120 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Kari Elisabeth Kaski om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og til Innst. 261 S (2017–2018).

3.3.2.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker.

3.3.2.10 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen til innvandrere og deres barn, og brukes til mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn og til tilskudd for deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsfora.

3.3.3 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Tidligere kap. 497.

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet i sin alminnelighet. Arbeid og deltagelse motvirker utenforskap og avhengighet av trygdeytelser.

3.3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til de generelle merknadene fra departementet for post 21, der det fremgår at midlene under denne posten skal gå til å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Komiteen viser særlig til det arbeidet som er gjort ved Høyskolen i Innlandet, Høyskolen på Vestlandet og Universitet i Bergen for å utvikle nye utdanningstilbud i norsk som andrespråk for lærere som underviser etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å styrke tilbudet om norskopplæring, herunder å øke bevilgningen til kompetanseutvikling for lærere med 16 mill. kroner.

3.3.3.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener prøvene i norsk og samfunnskunnskap er en viktig del av kvalifiseringsarbeidet, og støtter det arbeidet som gjøres for å forbedre disse.

3.3.3.3 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen understreker behovet for at kommunene gir et godt tilbud i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere med rett og/eller plikt til opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at deltakelse i norskopplæring og i opplæring i norsk kultur og norske verdier er obligatorisk for beboere i asylmottak fra 1. september 2018. Dette vil bidra til raskere og bedre integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kvalifiseringen for asylsøkere som skal bli i Norge, bør starte allerede fra dag én i mottak, med opplæring i språk og samfunnskunnskap.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det settes av 6,75 mill. kroner til å øke til 250 timer norskopplæring i asylmottak.

Komiteen mener språk er nøkkelen til arbeidsliv og utdanning og dermed en helt sentral del av integrering. Fordi språk er en av nøklene til samfunnsforståelse og til arbeid, vil det for de fleste være helt avgjørende å lære norsk språk for å bli en del av det norske samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et paradoks at regjeringen som kuttet i norskopplæring på mottak, nå skal innføre obligatoriske kurs på de samme mottakene. Flertallet viser til at norskopplæring er et av de viktigste tiltakene for å kunne ta del i det norske samfunnet og lære seg norsk kultur, og at dette allerede er temaer som er dekt på norske mottak og i forberedende kurs for kvoteflyktninger. Flertallet mener det derfor er et faretegn at antallet som har mottatt norskopplæring, har falt fra 58 pst. i 2016 til 31 pst. i 2017, og viser til at dette nok skyldes at mange har opplevd å måtte flytte svært mange ganger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt innsats på norskopplæring i mottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en økning på 10,7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det i regjeringens budsjettforslag foreslås å sette av midler til utvikling av moduler i introduksjonsprogrammet, samt kompetansetiltak for lærere i norskopplæringen. Et viktig aspekt er behovet for å arbeide målrettet med å endre negative holdninger overfor skeive personer. Dette tar tid og krever at vi tidlig og aktivt bruker de arenaene vi kan. Dette medlem viser til flere tilbakemeldinger om voksenopplæringene rundt om i landet som opplever negativ sosial kontroll, mobbing, trakassering og usikre ansatte. I verste fall fører dette til at elever kan få psykiske utfordringer og faller ut av skolen. Under introduksjonsprogrammet er mange samlet, og det er en god arena for å arbeide mot negativ sosial kontroll og fordommer, og for verdier som vi definerer som viktige i det norske fellesskapet. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å inkludere dette aspektet og sørge for tilstrekkelige kompetansetiltak. Skeiv Verden har utviklet kompetansehevende kurs for ansatte i voksenopplæringen med mål om å sikre både kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold og kulturkompetanse. En vesentlig del av kurset handler om konkrete verktøy, øvelser og metoder for å ta opp tematikken, og Skeiv Verden har vært ønsket som foredragsholdere og har drevet fagdager for disse lærerne. Dette medlem mener at dette arbeidet bør løftes og styrkes videre.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold og kulturkompetanse i voksenopplæringen gjennom å styrke Skeiv Verdens arbeid opp mot voksenopplæringen på dette.»

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen vil understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Antallet kvoteflyktninger må til enhver tid vurderes opp mot anbefalingene fra FN, mot hvor mange asylsøkere som kommer til landet, og mulighetene for rask og god integrering i Norge.

Disse medlemmer viser til at med bakgrunn i reduserte asylankomster over flere år, og lavere familiegjenforening, støtter Arbeiderpartiet forslaget om 3 000 kvoteflyktninger i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått å motta 2 000 kvoteflyktninger. Dette medfører en innsparing på 256 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, av disse foreslås 248 mill. kroner i økt satsing på ulike integreringstiltak i Norge. Disse medlemmer vil understreke at antall kvoteflyktninger må vurderes opp mot mulighetene for rask og god integrering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FN. I løpet av 2018 har FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité alle kritisert Norge for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Til tross for dette forsvarer regjeringen behandlingen av de mindreårige. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er ikke regulert verken i lov eller forskrift. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars i år lanserte Fafo-rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har satt av noen midler til at barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, slik mange anbefaler. Siden det kom færre enslige mindreårige over 15 år til Norge i 2018, og det forventes at det kommer enda færre i 2019, så frigir det midler og kapasitet som kan benyttes til å overføre omsorgen for denne gruppen sårbare ungdommer til barnevernet.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å begynne å overføre ansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Dette innebærer å flytte midler fra ramme 6 til ramme 2, og dette medlem vil vise til dette videre under de konkrete postene.

Dette medlem vil vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 om å ta imot 5 000 overføringsflyktninger gjennom FNs system. Norge står i en historisk god posisjon for å kunne ta imot og integrere flyktninger gjennom FNs mekanisme for fordeling av ansvar for flyktninger. Dette må komme i tillegg til hjelp i nærområdene, men i dagens flyktningkrise i verden er det klart at for noen er det ikke et alternativ å kunne komme seg ut av en flyktningsituasjon i leirene. Dette medlem er overrasket over at Senterpartiet, i den situasjonen både Norge og verden er i i dag, i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å ta imot færre overføringsflyktninger enn regjeringen foreslår, og dermed bruker dette som salderingspost.

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per 31. august 2018 tilsvarende 872 årsverk. UDI har redusert tallet på ubehandlede oppholdssaker med 23 pst. fra utgangen av 2016 til utgangen av 2017. Totalt behandlet UDI 103 000 oppholdssaker i 2017 mot ca. 91 000 i 2016.

Komiteen ser at det er en nedgang i ubehandlede saker for alle typer med unntak av arbeidssaker. Grunnen til dette er at det kom inn 12 500 flere søknader om arbeidstillatelse enn forventet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bevilgningen på posten Driftsutgifter.

Disse medlemmer viser til kap. 490 post 1, som foreslås økt med 6 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 1 034 196 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å øke bevilgningene på posten for å styrke arbeidet med tilbakekall av oppholdstillatelse som er gitt på feil grunnlag, og til å utvide bruken av DNA-testing i familiesaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet øker posten med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til å skaffe mer barnefaglig kompetanse i asylkjeden i Utlendingsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener asylsakene og familiegjenforeningssakene må prioriteres høyere, og at arbeidet med tilbakekall av statsborgerskap skal prioriteres ned. Dette medlem mener arbeidet med å innvilge statsborgerskap må være av høy kvalitet, slik at feil unngås, og viser videre til Representantforslag 43 S (2018–2019) om å sette foreldelsesfrist i slike saker. Videre støtter dette medlem arbeidet med å utvide bruken av DNA-testing i familiegjenforeningsaker.

Dette medlem er uenig i at myndighetene skal prioritere stor kapasitet i forvaltningen til å lete gjennom gamle saker for å finne personer som det er mulig å kalle tilbake statsborgerskap for. Dette er ofte gamle saker, og dette medlem vil vise til Representantforslag 43 S (2018–2019) om en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap. En foreldelsesfrist er rimelig på samme måte som det i dag er i saker om alvorlig kriminalitet, f.eks. i bedragerisaker. Dette medlem er også uenig i politikken knyttet til opphør av oppholdstillatelse på grunn av endringer i hjemlandet, slik det gjennomføres i instruks GI-14/2016. Dette medlem vil vise til rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere: «Et liv i usikkerhet», hvor det blant annet konkluderes med:

«Regjeringens instruks om opphør av flyktningstatus er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Opphør er et symbolpolitisk tiltak, som har påført tusenvis av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering.»

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er gjort en innsparing ved ikke å videreføre denne politikken.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, botiden i mottak og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig. Komiteen viser til at bevilgningsforslaget for 2019 er basert på en prognose på 3 000 asylsøkere i 2019, og et anslag om gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 2 560 personer, hvorav om lag 84 personer er i mottak for enslige mindreårige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det høsten 2018 ble avslørt at unge menn på asylmottak i Norge utnyttes. Det er forbudt etter norsk straffelov å utnytte noen seksuelt. Flertallet kan ikke se at regjeringen har svart godt nok på hvilket ansvar regjeringen har for å forhindre dette. Regjeringen må sørge for at det innføres retningslinjer ved alle asylmottak som skal forhindre seksuell utnyttelse av alle beboere, samt rutiner for at alle beboerne har kjennskap til disse retningslinjene og rett på et varslingssystem som fanger opp uønsket seksuell oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for reduserte kostnader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 om å starte overføringen av ansvaret for enslige mindreårige flyktninger til barnevernet i stedet for utlendingsmyndighetene. Dette innebærer å overføre 28 mill. kroner fra denne posten til ramme 2.

Dette medlem går også imot ordningen med betalingskort uten mulighet for kontantuttak for stønader i asylmottak og mener dette er både en byråkratisk og svært unødvendig måte å kontrollere asylsøkere på. Dermed foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 å redusere bevilgningen tilsvarende kostnaden for dette prosjektet på 5,3 mill. kroner.

3.3.4.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelser. Videre dekker bevilgningen utgifter til nødvendig oversettelse av originaldokumenter. Som følge av lavere prognose for antall asylsøkere, og at det er anslått at det vil være behov for at UDI behandler et lavere antall asylsøknader i 2019, foreslås bevilgningen redusert.

Komiteen har merket seg tilbakemeldinger på at det kan være varierende kvalitet på tolketjenestene hos UDI og UNE. Komiteen mener det er viktig å sørge for å sikre god kvalitet på tolketjenester, da dette er avgjørende for å sikre ivaretakelse av rettssikkerheten i sakene.

3.3.4.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsning gjennom kunnskapsutvikling om innvandring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet øker posten med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å skaffe mer barnefaglig kompetanse i asylkjeden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås å utsette deler av investeringen, noe som gir en innsparing på 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.4.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for reduserte kostnader.

3.3.4.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som har inngått avtale med UDI om alternativ mottaksplassering av asylsøkere. Tilskuddsordningen forvaltes av UDI og utbetales automatisk kvartalsvis av UDI når det foreligger kontrakt med asylmottakets driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd. Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak, antall vertskommuner, og antall plasser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barn i asylmottak har særlig behov for trygge rammer, sosialisering og språkstimulering gjennom lek med andre barn. Dette medlem mener at alle barn i asylmottak bør få mulighet til å leve et mest mulig normalt barneliv, og de må derfor få tilbud om barnehageplass, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke bevilgningen med 26,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å sikre alle barn i mottak plass i barnehager. Barnehager er den aller viktigste integreringsarenaen for de yngste barna, som også bidrar til integrering av foreldrene. Gjennom sosialisering og språkstimulering i barnehagen vil barna også være bedre rustet ved skolestart.

Dette medlem vil også vise til forslag i samme alternative budsjett om å øke posten med 0,5 mill. kroner for å gjennomføre flytting av ansvaret for enslige mindreårige fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

3.3.4.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordning for økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak utbetales av driftsoperatører av asylmottak og blir refundert av UDI.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til stønader til beboere i asylmottak.

Disse medlemmer viser til kap. 490 post 70, som foreslås økt med 1 100 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 75 378 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at økningen på 1,1 mill. kroner skal brukes til å fjerne taket på 10 000 kroner til barnefamilier i asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ytelser til livsopphold for personer i mottak skal sikre midler til mottaksbeboere som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov.

Disse medlemmer viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) jobber med å ferdigstille arbeidet med å innføre elektroniske betalingskort med begrenset adgang til kontantuttak til beboere i mottak. Ordningen med betalingskort skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene til å betale gjeld til menneskesmuglere eller at de blir presset til å sende penger til familien. Disse medlemmer understreker at ingen skal sulte eller lide nød mens de oppholder seg i mottak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det har vært flere høringsinstanser som har pekt på at ytelsene til dem som bor på mottak, er for små til å dekke basisbehov for mat. Et tak på 10 000 kroner til barnefamilier uten å ta hensyn til faktisk behov kan ikke forsvares.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å øke stønaden til barnefamilier på asylmottak med 4,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har videre foretatt en omdisponering i Senterpartiets opprinnelige opplegg til ramme 6 ved at 1,1 mill. kroner er flyttet fra kap. 500 post 1 til kap. 490 post 70, og viser til at dette skal brukes til å fjerne taket på 10 000 kroner til barnefamilier i asylmottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås å øke støtten med 18,2 mill. kroner, slik at også de på asylmottak kan kjøpe nok og sunn mat.

Det foreslås videre å starte overføringen av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, noe som innebærer å flytte 1,5 mill. kroner fra denne posten til ramme 2.

3.3.4.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til tilskuddsordning for aktivitetstilbud for barn i mottak. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Tilskuddsordningen skal bidra til fysisk aktivitet, tilegning av ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter og økt mestringsfølelse for barna. Tilskuddsordningen lyses ut og forvaltes av UDI. Tiltakene har bidratt til at barn i mottak har fått flere muligheter til å være med på sportslige og kulturelle aktiviteter. Komiteen viser til at bevilgningen på posten også omfatter tilskudd til informasjons- og veiledningsordningen til au pairer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer. Disse medlemmer viser til kap. 490 post 71, som foreslås økt med 5 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 19 113 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er satt av 5 mill. kroner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer.

3.3.4.9 Post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse og øvrige personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, samt å legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Posten forvaltes i hovedsak av UDI.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere tilskuddet til internasjonalt migrasjonsarbeid og assistert retur og reintegrering i hjemlandet.

Disse medlemmer viser til kap. 490 post 72, som foreslås redusert med 6 400 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 72 069 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at for mennesker som får avslag på sin asylsøknad, er frivillig retur det minst belastende både for enkeltmenneskene og samfunnet. De siste årene har det vært meget få med avslag som velger frivillig, assistert retur. Manglende tillit til myndighetene og manglende realitetsorientering etter avslag kan være forklaringer på dette.

Realitetsorienterende samtaler er et viktig tiltak for å øke antallet assisterte returer. Realitetsorienterende samtaler er ofte en forutsetning for at andre returmotiverende tiltak skal ha effekt og kunne bidra til assistert retur. Samtalene har størst effekt om de gjennomføres av en uavhengig aktør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår derfor et fast veiledningsprogram for assistert retur fra en uavhengig aktør. En fast, oppdragsbasert ordning vil øke effekten av veiledningen og sikre at opparbeidet kompetanse og erfaring videreføres og utvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det gis informasjon om assistert retur gjennom hele asylprosessen fra ankomst og til etter avslag. Dette gjøres av UDI, regionkontorene og returrådgiverne. Gjennom VARP-avtalen gir også IOM slik generell informasjon minst én gang i året på alle mottak, har outreach-kampanjer osv. I tillegg har UDI rammeavtaler med fem organisasjoner om informasjon om assistert retur til målgruppen som bor utenfor mottak. Disse er NOAS, Caritas, Pireus, Hero og Norges multikulturelle senter, og disse gir individuelle samtaler. Tidligere FOU-rapporter viser at det er god kjennskap til tilbudet om assistert retur fra Norge til hjemland hos personer i målgruppen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener frivillig retur er en vesentlig bedre måte å returnere asylsøkere med avslag på oppholdstillatelse, både for den enkelte og for samfunnet. Det foreslås derfor å videreutvikle arbeidet med frivillig retur. Veiledning om frivillig retur bør styrkes vesentlig for å sikre at retur kan løses på en god og informert måte, i samarbeid med dem det gjelder.

Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås en økning på 100 mill. kroner til dette arbeidet.

3.3.4.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,kan nyttes under kap. 291 post 60

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 om å ta imot 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN, og at det fører til en økning på 3,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.4.11 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 om å ta imot 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN, og at det fører til en økning på 4,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.5 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at etter OECD/DACs (Development Assistance Committee) retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hvilke utgifter som skal regnes som bistand, er regulert av OECDs retningslinjer. Retningslinjene er internasjonale og standardiserte, og har vært gjeldende siden 1969. Norsk praksis er å innrapportere utgifter knyttet til asylsøkere og flyktningers første år i Norge som bistandsutgifter, i tråd med regelverket fra OECD.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at OECD i samarbeid med medlemslandene har klargjort hvilke flyktningutgifter som kan godkjennes som ODA, og at regjeringen på bakgrunn av dette har gjennomgått norsk praksis våren 2018, og at nye retningslinjer fra OECD er lagt til grunn for beregningene i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en økning på post 3 med 4,4 mill. kroner og post 6 med 3,5 mill. kroner på grunn av at det er foreslått å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger fra FN.

3.3.5.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet og utgifter til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det foreslås i Prop. 1 S (2018–2019) at 1,8 mill. kroner av utgiftene på kap. 490 postene 1 og 72 knyttet til reise og administrative utgifter ifm. assistert retur og tilbakevending blir innrapportert som utviklingshjelp.

3.3.5.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås i Prop. 1 S (2018–2019) at 13,3 mill. kroner av utgiftene på kap. 490 post 1 og post 75, knyttet til administrative tjenester i forbindelse med flyktningers reise, rapporteres som utviklingshjelp.

3.3.5.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

3.3.5.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til at posten består av refusjon for andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF, samt andre mindre refusjoner. Det foreslås i Prop. 1 S (2018–2019) at bevilgningen på kap. 490 post 1 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3490 post 5, jf. forslag til vedtak.

3.3.5.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger kan i henhold til OECD/ DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås i Prop. 1 S (2018–2019) at utgiftene på kap. 490 post 73 blir rapportert inn som utviklingshjelp.

3.3.5.6 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere tilskuddet til Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter.

Disse medlemmer viser til kap. 3490 post 8, som foreslås redusert med 6 400 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 55 128 000 kroner.

3.3.6 Kap. 491 Utlendingsnemnda

3.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bevilgningen på post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21.

Disse medlemmer viser til kap. 491 post 1, som foreslås økt med 2 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 293 582 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 2 mill. kroner til å styrke den barnefaglige kompetansen i asylkjeden i Utlendingsnemnda.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 hvor det foreslått en innsparing på posten på grunn av mindre forbruk ved ikke å tilbakekalle oppholdstillatelser for å sende personer tilbake til hjemlandet, og mindre tilbakekall av statsborgerskap.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.7.3 Post 25 Nytt regjeringskvartal,kan overføres

Komiteen viser til at byggingen av regjeringskvartalet er en av de største enkeltstående offentlige anskaffelsene som vil gjøres i Norge i tiårene framover. Komiteen viser til vedtak i Representantforslag 103 S (2017–2018) og Innst. 274 S (2017–2018), hvor Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. I tillegg til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

Komiteen forutsetter at regjeringskvartalet prosjekteres innenfor forsvarlige økonomiske rammer, hvor en ikke går på akkord med sikkerhet. I den videre prosjekteringen av nytt regjeringskvartal må det legges til rette for materialvalg som kan tilfredsstille høye krav til sikkerhet og terrorsikring. Dette uavhengig av om de skal brukes i bærende konstruksjoner, fasader eller andre elementer.

3.3.7.4 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere tilskuddet til forskningsprogrammer. Reduksjonen innebærer at regjeringens forslag til bevilgningsøkninger på 10 mill. kroner til FORKOMMUNE og 10 mill. kroner til IKTPLUSS reduseres med 5 mill. kroner for hvert av programmene, slik at FORKOMMUNE får 5 mill. kroner og IKTPLUSS får til sammen 14,75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 500 post 50, som foreslås redusert med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 84 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet reduserer posten med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

3.3.8 Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener samfunnsutviklerrollen er en hovedoppgave for fylkeskommunene og at midlene under dette kapittelet er av stor betydning for å fylle rollen. I regjeringens budsjettforslag for 2019 reduseres de totale bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk med 223 mill. kroner. Dette er en videreføring av bevilgningskuttene til regional utvikling de siste fem årene. Til sammen er bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken mer enn halvert i perioden fra 2014 til 2019, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II. Det vises i denne sammenheng til uttalelser fra KS, hvor det heter at reduksjonen i regionale utviklingsmidler er sterkt negativt for fylkeskommunenes arbeid med samfunnsutvikling. Kuttet står i sterk kontrast til intensjonene bak regionreformen om å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det går bra i Norge. Den økonomiske veksten er på vei opp, etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert, og arbeidsledigheten går ned. Bare i løpet av første halvår i år økte sysselsettingen med vel 20 000 personer. Antall registrerte ledige har avtatt over hele landet. Nedgangen har vært markert i yrker og regioner som ble rammet av fallet i oljeprisen. Gjennom gode vilkår for næringslivet og sterke kommuner legger regjeringen til rette for nye, trygge jobber og bærekraftige velferdskommuner i hele landet. Disse medlemmer er opptatt av å sikre vekstkraft i hele landet, men da må vi gjøre det viktigste først – vi må satse på det som legger grunnlaget for at folk kan bo i hele Norge, nemlig at de har en jobb å gå til.

Disse medlemmer viser til at store deler av Distrikts-Norge i mindre grad ble påvirket av fallet i oljeprisen enn resten av landet og opplever stigende sysselsetting. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke, også i Distrikts-Norge. I etterkant av oljeprisfallet tok mange bedrifter tak i mulighetene som lå der. Norske varer og tjenester ble billigere utenlands, reiselivsnæringen vokste, og vokser fortsatt. Det er noe vi kan bygge videre på for enda sterkere distrikter.

Regjeringen har foreslått reduksjon i de regionale utviklingsmidlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen samtidig foreslår økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet. Regjeringen har foreslått å bruke 42,7 mrd. kroner i 2019 til innsats og tiltak som vil bety mye for hele Distrikts-Norge. Det er en økning på 4 pst. sammenlignet med tilsvarende tiltak for 2018. Det største virkemiddelet er den differensierte arbeidsgiveravgiften, som innebærer at bedrifter og offentlig sektor i distriktene sparer om lag 15,4 mrd. kroner i 2019. Bevilgningene til samferdsel har økt med om lag 75 pst. i regjeringsperioden. Disse medlemmer mener dette reduserer avstander, binder lokalsamfunn sammen og gir nye muligheter for folk og næringsliv i hele landet.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette arbeidet med å legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Disse medlemmer ser frem til den varslede distriktsmeldingen fra regjeringen i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er sentralt å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir ifølge regjeringens egne rapporter flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste for de bedriftene som mottar tilskuddene, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette også styrker lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. Dette medlem viser til at regjeringen, på tross av at rapportene tilsier at flere av tilskuddene gir sterkere bedrifter i distriktene, kutter hele kategorien med 223 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling i programkategorien 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk økes med 413 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Komiteen viser til at kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og samtidig være en pådriver for lokalsamfunns- og næringsutvikling.

Komiteen merker seg at det i budsjettomtalen fra departementet vises til at de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene utløste om lag det tredobbelte i annen kapital til prosjektene i 2017.

Komiteen merker seg at bedriftene som har mottatt lån eller tilskudd fra ordningen, har en gjennomsnittlig høyere vekst i verdiskaping tilsvarende 5,6 prosentpoeng sammenlignet med andre bedrifter. Videre viser departementets omtale til at prosjektene er gode også der bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer. Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, viser en gjennomsnittlig høyere vekst i antall ansatte på 6,1 prosentpoeng mot sammenlignbare bedrifter.

Komiteen merker seg at departementet på bakgrunn av tilbakemeldinger om vurderingen som ble gjort ved sammensetningen av ny distriktsindeks, vil få gjennomført en ekstern faglig gjennomgang av distriktsindeksen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at sterke distrikt og lokalsamfunn forutsetter at kommuner og fylker har tilstrekkelig kapital og ressurser til å gjøre politiske grep og satsinger som sikrer arbeidsplasser og muligheter som ellers i landet. Fylkeskommunene har vist at de har evne og vilje til å være en motor i dette arbeidet. Rapportene viser at disse tilskuddene gir gode resultater både i nærings- og lokalsamfunnsutvikling. Dette medlem mener at regjeringen gjennom kutt på disse vellykkede tilskuddene viser at den ikke er interessert i å verken satse på fylkene eller på distriktene eller i å gi fylkene muligheter til å drive fram god regional utvikling.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2019, hvor det er foreslått en økning på posten på 203 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.9.1 Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene,kan nyttes under post 64

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 34,6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer konstaterer at bevilgningene til regionale utviklingsmidler gjennom fylkeskommunene er svært viktige tiltak for å fremme utvikling av næringsvirksomhet og arbeidsplasser i distriktene. De fleste fylkeskommunene har påpekt viktigheten av de regionale utviklingsmidlene.

3.3.9.2 Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn,kan nyttes under post 62

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 104,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at målet for ordningene under post 64 er inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Midlene forvaltes av fylkeskommunene, som selv velger hvordan de organiserer arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke bevilgningen med 140 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Skal vi fortsatt ta vare på muligheten til å bo der vi ønsker i landet, så er det nødvendig å sette distriktene i stand til å styrke næringer og legge til rette for desentraliserte arbeidsplasser. Flere som ønsker å flytte ut i distriktene, stanses fordi det ikke er et tilstrekkelig arbeidsmarked. Derfor må det å bygge lokalsamfunn være en prioritert oppgave for fylkene, og da er det nødvendig med tilstrekkelige tilskudd fra staten.

3.3.9.3 Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke bevilgningen til de bedriftsrettede programmene i distriktene med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.9.4 Post 73 Merkur-programmet,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Merkur-programmet.

Disse medlemmer viser til kap. 550 post 73, som foreslås økt med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 59 708 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 øker posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for en økt satsing på å utvikle tjenestetilbudet til innbyggere i spredtbygde områder.

3.3.10 Kap. 553 Omstillingsdyktige regioner

3.3.10.1 Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse,kan nyttes under post 63 og 65

Komiteen viser til at posten er foreslått redusert fra 142 mill. kroner til 47 mill. kroner. Målet for ordningen er samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø og å skape bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å bidra til å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft. Midlene forvaltes av fylkeskommunen, som selv styrer hvordan de ønsker å organisere ordningen. Forvaltningen av ordningen kan delegeres til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 95 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en økt bevilgning på 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at næringslivet ofte fremhever et behov for et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre seg gode nok og relevante kandidater. Da er det behov for å beholde denne ordningen, ikke redusere den slik at den til slutt forsvinner.

3.3.10.2 Post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet,kan nyttes under post 60 og 63

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 32,1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.10.3 Post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 øker posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet.

3.3.11 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

3.3.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Kompetansesenter for utvikling, eller Distriktssenteret, har avdelinger i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret har hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogram for byregioner gjennom drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet.

Komiteen viser til at sekretariatsansvaret for kompetanseutviklingsprogrammet Merkur er flyttet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Distriktssenteret. Bevilgningen til posten økes med 4,4 mill. kroner til dette formål.

3.3.12 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på dette området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Komiteen viser videre til den enighet som foreligger mellom regjeringen og Sametinget om en ny budsjettordning fra 2019, der de årlige bevilgningene til Sametinget i hovedsak skal samles på én post.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 88 mill. kroner til samiske formål ut over regjeringens forslag på ulike budsjettposter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samer opplever mer overgrep og vold enn majoritetsbefolkningen. Nå har også fire forskjellige komiteer i FN-systemet anbefalt Norge å gjøre en bedre jobb i slike saker. I en undersøkelse fra 2015 rapporterte 49 pst. av de samiske kvinnene og 35 pst. ikke-samiske kvinner at de var blitt utsatt for vold. Undersøkelsen viste også at det var mer vanlig med seksuell vold overfor samiske kvinner (22 pst.) enn ikke-samiske kvinner (16 pst.). Men også samiske menn rapporterte i 2015 om en høyere forekomst av opplevd vold (40 pst.) enn ikke-samiske menn (23 pst.). Rapporten indikerer at det finnes særskilte utfordringer i samiske miljøer. Det har konsekvenser for statens menneskerettslige ansvar. I årsrapporten anbefaler NIM at det utarbeides en handlingsplan mot vold og overgrep i de samiske miljøene:

«En slik handlingsplan må sørge for mer forskning på temaet, slik at tiltakene som settes inn, er egnet til å beskytte mot og forebygge vold og overgrep. Handlingsplanen bør forankres i det samiske samfunn, ved bruk av fagpersoner, sivile organisasjoner og Sametinget. NIM er ikke alene om en slik anbefaling. FNs kvinnekomité har i sine konkluderende merknader i 2017 anbefalt Norge å sørge for en egen handlingsplan for å hindre vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen handlingsplan mot vold og overgrep i de samiske miljøene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at krisesentre og andre støttetiltak for voldsutsatte i samiske områder sikres driftsmidler til å ivareta også denne gruppen voldsutsatte inntil en ny handlingsplan mot vold og overgrep i de samiske miljøene er på plass.»

3.3.12.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen støtter at bevilgingene til Sametinget for 2019 i all hovedsak er lagt inn under denne posten. Komiteen viser her til den generelle budsjettomtalen for de relevante områdene i Prop. 1 S (2018–2019) for Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Komiteen merker seg at Røros kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, og at budsjettet er styrket for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Røros kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Komiteen støtter også de bidrag som gis til Sametingets arbeid med det internasjonale urfolksspråkåret 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en styrking på 6,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der bevilgningene til Sametinget er foreslått økt med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag på denne rammen (ramme 6) og med 6 mill. kroner til Bååstede og 8 mill. kroner til Beaivváš over rammeområde 3 Kultur ut over regjeringens forslag.

3.3.12.2 Post 51 Divvun

Komiteen mener det er viktig at det utvikles tidsmessige dataredskaper for å ivareta de samiske språk i en digital hverdag, og støtter Divvuns arbeid på dette området.

3.3.12.3 Post 54 Samefolkets fond

Komiteen viser her til omtale av bruken av midlene i Meld. St. 18 (2017–2018) Sametingets virksomhet 2017.

3.3.12.4 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til den generelle budsjettomtalen for denne posten og vil særlig understreke betydningen av at det utvikles egne nettsider for ungdom. Dette er informasjon om samisk kultur, språk og samfunnsliv som supplerer de foredragene som ellers gjennomføres av Samiske veivisere.

3.3.13 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800-tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

Komiteen viser også til at regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Målet er at de elleve tiltakene skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk. Siden tilskuddsordningen for kvensk språk og kultur ble opprettet i 2015, har bevilgningene blitt fordoblet.

Komiteen viser også til opprettelsen av Romano kher – Romskultur og ressurssenter som en del av kollektiv oppreisning for rom. Senteret åpnet 1. mars 2018. På kort tid har rom og Kirkens bymisjon lagd et aktivt og innholdsrikt senter, hvor det er et spesielt fokus på barn og unge. Målet er å styrke roms kultur og språk og bedre integrering av norske rom.

Komiteen viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 28. november 2018, der det opplyses at departementet tidligere i år etablerte en referansegruppe som skal se på oppfølgingen av NOU 2015:7. Gruppen består av representanter for romanifolket/taterne. Den første saken som ble tatt opp, var videre forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Et av forslagene som kom opp i gruppen – og som et flertall stilte seg bak – var å overføre forvaltningen av midlene til Kulturrådet.

13. september 2018 besluttet derfor kommunal- og moderniseringsministeren og kulturministeren at forvaltningen av den kollektive oppreisningen skal overføres til Kulturrådet. Departementet skal fastsette regelverket for den nye tilskuddsordningen som forskrift. Et forslag til forskrift vil bli sendt på høring, slik at alle som ønsker det, kan få si sin mening om hvordan ordningen skal utformes. Departementet skriver at de er opptatt av å inkludere romanifolket/taterne i arbeidet med den nye ordningen.

Komiteen vil understreke viktigheten av at formålet med den nye ordningen, nemlig å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie, ikke er endret, og at dette må følges opp.

Komiteen støtter forslaget om en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne, og at den forvaltes av Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking på 3,5 mill. kroner til nasjonale minoriteter ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Skogfinsk Museum er det nasjonale museet for den nasjonale minoriteten av skogfinner i Norge.

Skogfinnene startet arbeidet for et museumsbygg i 1997 for å kunne formidle kunnskap om skogfinnenes historie for storsamfunnet, og for å verne museets store innsamlede materiale om skogfinnenes kulturarv. Norsk Skogfinsk Museums avdelinger har samlet museumsmateriale siden 1942, noe som gjør at det er skogfinnene som har de desidert største museumssamlingene av de nasjonale minoritetene i Norge. Likevel er skogfinnene den eneste av de store nasjonale minoritetene, med unntak av rom, som hittil ikke har fått statlige bevilgninger til museums- og formidlingsanlegg.

Dette medlem viser til at Norsk Skogfinsk Museum hadde møte med Kulturdepartementet i desember 2016, der det ble gitt politisk tilsagn til arbeidet med museumsbygg med en statlig finansiert arealramme på 1 600 m². Norsk Skogfinsk Museum har arbeidet ut fra dette premisset, og et premiert utkast foreligger. Regjeringens forslag til statsbudsjett hadde ingen oppstartbevilgning til dette viktige museumsbygget. Uten bevilgning i 2019 vil arbeidet stoppe opp.

Dette medlem vil påpeke at et nytt museumsanlegg kan bli et fyrtårn for turismeutvikling i en region som sliter med befolkningsnedgang og tap av arbeidsplasser. Potensialet for en sterk økning av besøk er stor, med en plassering der nærmere to millioner mennesker er innen dagsreiseavstand.

En bevilgning på 5 mill. kroner i 2019 vil gi kontinuitet i prosessen og mulighet for å nedsette en prosjektorganisasjon og klargjøre prosjektet fram til anbudsrunde, samt å sette i gang arbeidet med innhold av utstillinger, slik at dødtiden mellom ferdig bygg og åpning kan minimeres.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått en økt bevilgning i ramme 3 på 5 mill. kroner til dette formålet.

3.3.13.1 Post 25 Romanifolket/taterne,kan overføres, kan nyttes under post 75

Komiteen viser til ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Komiteen viser til at det er hensiktsmessig at forvaltningen av oppreisningen til romanifolket/taterne ligger til Kulturrådet, og regjeringen vil vurdere hvordan den nye forvaltningsmodellen fungerer på sikt.

3.3.14 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

3.3.14.1 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med bostøtte er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtte beregnes ut fra søkerens inntekt og boutgifter. Komiteen viser til at uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015 og fram til 1. januar 2018, omfattes av kompensasjonsordningen som hindrer at reformen fører til reduksjon i bostøtten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bostøtten med 30 mill. kroner, slik at enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke mister bostøtte ved økt minstepensjon med 4 000 kroner. På bakgrunn av oppdaterte anslag for 2019 forventes det at bevilgningsbehovet reduseres med 90 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 581 post 70, som foreslås redusert med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslås det bevilget på posten 2 828, 591 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedmål i boligpolitikken er å sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. Disse medlemmer merker seg at de som mottar bostøtte, mottar mer enn tidligere.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner i 2019. Disse medlemmer støtter at boutgiftstaket for denne gruppen økes.

Disse medlemmer støtter at kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformen, gjøres varig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2016 åpnet for å gi bostøtte til personer i bokollektiv. Dette har blant annet sammenheng med økt tilstrømming av flyktninger i 2015.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har rettet opp i den tidligere underreguleringen av bostøtten og sørget for at satsene i regelverket fra og med 2017 oppdateres årlig. Slik holder ordningen nå tritt med prisstigningen og utviklingen i boutgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk og mener at bostøtten er et viktig verktøy i arbeidet mot fattigdom og for at alle skal ha et sted å bo. Disse medlemmer viser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang i St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte. Målet var å styrke bostøtteordningen og at man i løpet av en treårsperiode skulle øke antall mottakere med rundt 50 pst. til 150 000 mottakere. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen har svekket bostøtten slik at det i 2017 ble utbetalt nesten 300 mill. kroner mindre i bostøtte enn i 2013. Disse medlemmer viser til en ny rapport fra OsloMet som viser at den statlige bostøtten i stadig mindre grad reflekterer hva det koster å bo i norske byer. Det er et stort problem for storbykommunene at de får en ekstra regning fordi regjeringen underfinansierer bostøtten. Bare i Oslo måtte byrådet supplere den statlige bostøtten med 776 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt, og vil gjøre noe med det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet derfor bevilger 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til bostøtten i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der Senterpartiet foreslår å forbedre bostøtteordningen for uføre med 145 mill. kroner (halvårsvirkning fra 1. juli 2019). Senterpartiet foreslår også en økning på 30 mill. kroner for å sikre at minstepensjonister som får økt pensjon med Senterpartiets budsjettopplegg, ikke vil miste bostøtte (tredjedelsårsvirkning fra 1. september 2019). Disse medlemmer påpeker ellers at regjeringen gjennom budsjettforliket varsler en anslagsendring på bostøtte som tilsier et mindre behov på 90 mill. kroner i forhold til det som tidligere var meldt. Denne anslagsendringen er det tatt høyde for i bevilgningsforslag på posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er avgjørende å sørge for at mennesker som har lite, må få mulighet til å ha en trygg bolig. Bostøtten er avgjørende for å sikre dette i det norske boligmarkedet. Eierlinja har sørget for at svært mange i Norge eier sin egen bolig, men det har også medført at leiemarkedet er usikkert og svakt regulert, noe som rammer leietakerne. Det er få alternativer når det ikke er mulig å kjøpe en egen bolig og både eie- og hele leiemarkedet har markedspris. Dette medlem mener det må tas strukturelle grep om boligmarkedet. På sikt må det etableres en tredje sektor med ikke-kommersielle boliger, slik de fleste land i Europa har. Frem til det finnes reelle alternativer, er det nødvendig for å sikre boliger til vanskeligstilte og lavinntektsgrupper at bostøtten dekker tilstrekkelig av de reelle boligutgiftene. Det gjør den ikke i dag. Nå er det en utvikling hvor flere og flere faller utenfor ordningen med bostøtte, og de som får støtten, får dekket en mindre andel av sine boutgifter. Alle skal ha rett til en trygg bolig, og dette medlem mener bostøtten i dag ikke sikrer dette. Samtidig som stadig færre av dem som ikke har mulighet til å eie sin egen bolig, får mulighet til bostøtte, subsidieres boligeierne blant annet gjennom lavere skatt på verdien av boligen og rentefradrag på lånene. Ifølge opplysningene i proposisjonen for skatter og avgifter 2019 er de samlede skatteutgiftene for eiendom på 35 mrd. kroner i 2018, noe som viser hvor kraftig favorisert det å eie eiendom og bolig er. Dette medlem mener at så rause ordninger til mange med svært god økonomi og manglende satsing på sosial boligpolitikk viser at statens bidrag forsterker forskjellsutviklingen og viser hvor urimelig det er at bostøtten ikke forsterkes for de som har minst. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke bevilgningen til bostøtte med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at bostøtte er en regelstyrt ordning, og at dette vil innebære endringer i beregningen av inntektsgrense og egenandel.

Dette medlem viser til at på tross av stor befolkningsvekst, økende fattigdom og sterk økning i boutgiftene er bostøtten i Prop. 1 S (2018–2019) foreslått til ca. samme kronebeløp som for 2009. Antallet husstander som mottok bostøtte i 2011, var ifølge Husbanken 155 410, og i gjennomsnitt var det 123 700 husstander som mottok bostøtte. I forslaget til statsbudsjett for 2019 anslår regjeringen at det vil være i gjennomsnitt 93 500 som får bostøtte. I Prop. 20 S (2018–2019) om saldering av budsjett for 2018 fastslår regjeringen at nytt anslag er nede på 88 800, altså er det blitt 34 900 færre husstander som i gjennomsnitt mottar bostøtte, noe som er en dramatisk nedgang når en samtidig vet at det blir flere i lavinntektsgruppene og bokostnadene er svært høye. Tall fra SSB viser at bokostnadene i gjennomsnitt er ca. 12,5 pst. av husholdningenes skattepliktige inntekt, mens for bostøttemottakerne er tilsvarende tall i snitt 64 pst. For en barnefamilie med to voksne og tre barn er inntektsgrensen for å få bostøtte 71 pst. av lavinntektsgrensen for en slik familie, og i 2017 hadde mottakerne av bostøtte i gjennomsnitt en inntekt på 134 000 kroner brutto og boutgifter på 92 000 kroner i året.

Dette medlem mener disse tallene klart viser at bostøtten må styrkes langt ut over regjeringens forslag om økningen til barnefamiliene og etableringen av en fast kompensasjonsordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til bostøtteregelverk som sikrer bostøtte til uføre uavhengig av på hvilket tidspunkt uføretrygden ble innvilget, og på om lag samme nivå som bostøtten var før omleggingen av uføretrygden.»

Dette medlem viser til merknader i Innst. 16 S (2017–2018) om at det er behov for å lukke gapet som har oppstått fordi satsene for beregning av bostøtte fram til 2017 ikke fulgte veksten i priser, inntekter og boutgifter. Dette er særlig uheldig fordi lavinntektsgruppene har hatt svært svak, om noen, stigning i inntektene, mens boutgiftene har økt mye.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for bostøtten som sikrer bostøtte på nivå for den enkelte tilsvarende 2009.»

3.3.14.2 Post 71 (Ny) Boligetablering i distriktene

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å gjenetablere ordningen med boligetablering i distriktene. Det er på ny post 71 foreslått 10 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at tilskudd til boligetablering i distriktene var et treårig forsøksprosjekt. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor det fremgår at metoder og modeller for samarbeid og boligetablering som er utviklet og etablert gjennom forsøket, vil bli videreført og videreformidlet. Disse medlemmer støtter derfor ikke en gjenetablering av ordningen.

3.3.14.3 Post 75 Etablering og tilpasning av bolig

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det å eie egen bolig er viktig. Det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk slik at alles boligbehov dekkes. Det er et behov for rimelige utleieboliger i kommunene for folk som er vanskeligstilt i boligmarkedet.

Komiteen merker seg at det er en økning i bevilgningen til denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er en økning i antall husstander som har flyttet fra leid til eid bolig ved hjelp av tilskudd til etablering i 2017 sammenlignet med 2016. Disse medlemmer er positive til at flere går fra leid til eid bolig.

3.3.14.4 Post 76 Utleieboliger,kan overføres

Komiteen merker seg at det er en nedgang i bevilgningen til denne posten sammenlignet med saldert budsjett 2018. Det er viktig å påse at vanskeligstilte som har behov for egnede utleieboliger, får et tilbud om det. Komiteen mener det er en sentral oppgave å sørge for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere bevilgningen på post 76 Utleieboliger, kan overføres. Disse medlemmer viser til kap. 581 post 76, som foreslås redusert med 121 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Reduksjonen følger av et mindre forbruk av tilsagnsrammen i 2018. Totalt bevilges det på posten 710 464 000 kroner. Som følge av mindreforbruk av tilsagnsrammen i 2018 reduseres tilsagnsfullmakten for 2019 til 606,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet reduserer posten med 121 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskudd til utleieboliger er viktig for å sikre at vanskeligstilte har en god bolig. Disse medlemmer viser til at tilsagnsrammen på denne posten har vært ekstraordinært høy i 2015 og 2016. Dette hadde sammenheng med et økt behov for boliger til nyankomne flyktninger. Disse medlemmer viser til at tilstrømmingen er forventet å være vesentlig lavere i 2019 enn den var i 2015 og 2016.

Disse medlemmer støtter at minimum 50 mill. kroner av tilsagnsrammen i 2019 øremerkes opptrappingsplanen for rusfeltet. Disse medlemmer viser til at mange rusmisbrukere har for dårlige boforhold i dag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det foreslås endringer på kap. 581 post 76 som følge av oppdaterte anslag fra regjeringen siden Senterpartiets alternative budsjettopplegg ble lagt frem. Disse medlemmer foreslår å redusere posten med 121 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 710 464 000 kroner. Som følge av mindreforbruk av tilsagnsrammen i 2018 reduseres forslaget til tilsagnsfullmakten for 2019 til 606,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å øke sosial boligbygging og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 med en økning på 50 mill. kroner på denne posten til bygging av flere kommunale boliger.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen kutter i tilskudd til utleieboliger i en situasjon der det er et skrikende behov for flere rimelige utleieboliger. Det er svært kritikkverdig i og med at boligmarkedet er en av de sterkeste driverne for økende økonomiske forskjeller og manglende trygghet for vanskeligstilte når det gjelder basisbehov som bolig.

Dette medlem viser til at det er behov for å gjøre endringer i husleieloven slik at kommunale sosialboliger kan få lavere leie, og å sikre at kommunale boliger bygget til vanskeligstilte ikke blir så dyre at mennesker som må leve på de laveste trygdeytelsene, ikke har råd til å bo der.

Dette medlem viser til at økt tilskudd også kan brukes til «leie til eie»-prosjekter.

3.3.14.5 Post 77 Bærekraftig bolig- og byggkvalitet

Komiteen merker seg at tilskuddet skulle bidra til flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder. Komiteen merker seg videre at ordningen ble avviklet fra og med 2017 fordi kommunene og de øvrige aktørene på området bør ha hovedansvaret for å sørge for at denne typen kompetanse ivaretas ved planlegging og utbygging av boliger.

3.3.14.6 Post 78 Boligsosiale tiltak,kan overføres

Komiteen merker seg at den delen av tilskuddet som blir utbetalt til kommunene, skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Komiteen merker seg at det er foretatt mer enn en halvering i bevilgningen til denne posten sammenlignet med saldert budsjett 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dette i hovedsak skyldes at den kommunerettede delen av tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I tillegg kommer en liten nedjustering som følge av endret utbetalingsprofil.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenige i at det boligsosiale tilskuddet skal innlemmes i rammen. Flertallet viser til at det er stort behov for å løfte kunnskapen om boligsosialt arbeid i kommunene. Overføringen vil gi svært små summer til kommunene og bryte opp det kompetansemiljøet i Husbanken som kommunene har vært helt avhengig av.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at tilskuddene må tilbakeføres Husbanken og økes. Dette medlem viser til alternativt statsbudsjett for 2019, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

3.3.14.7 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er foretatt en kraftig reduksjon i bevilgningen til denne posten i løpet av de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i årene som kommer, må legges til rette for at eldre bor hjemme lenger. Disse medlemmer peker på at det hovedsakelig er et ansvar for den enkelte å skaffe seg en bolig og at denne er tilpasset egen livssituasjon. Disse medlemmer peker likevel på at det gis tilskudd til prosjektering og installering av heis. Disse medlemmer støtter en videreføring av tilsagnsrammen fra 2018 på 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for å bedre den fysiske tilgjengeligheten i dagens boligmasse. En særlig utfordring er de flere hundre tusen boliger som ligger i 2. etasje eller høyere i bygninger som ikke har heis. Dette medlem viser til at ifølge SSB er det 81 000 personer over 66 år som bor i andre etasje eller høyere, uten tilgang på heis. Det er 11 pst. av alle personer i denne aldersgruppen, og andelen er nesten like stor blant dem over 80 år. Dette viser at det er langt fram for å nå målet om livsløpsstandard, og at det er altfor tidlig å trappe ned innsatsen for heis. Dette medlem viser til at ifølge NBBL mangler 9 av 10 lavblokker heis. Proba samfunnsanalyse har evaluert Husbankens boligtilskudd i rapporten «Evaluering av tilskudd til tilpasning», Proba-rapport 2014-14. Rapporten viser et underforbruk av tilskuddet i mange kommuner.

Det er også utfordringer knyttet til omsorgsboliger, fordi erfaring viser at byggene ikke alltid er i tråd med tekniske forskrifter og Husbankens tilgjengelighetskrav.

Dette medlem mener at både folketrygdens ordninger og Husbankens/kommunenes virkemidler er nødvendige for å realisere målet om at folk skal kunne bo i eget hjem så lenge de selv ønsker det, og at det derfor er behov for å øke bevilgningene til installering av heis i eksisterende lavblokker og satse offensivt på å bedre tilgjengeligheten i alle boliger og særlig i boliger som ligger i andre etasje eller høyere.

Dette medlem mener regjeringens kutt tidligere år har satt arbeidet kraftig tilbake og gjort det vanskelig for enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser å ha valgfrihet til å kunne bli boende i eget hjem. Dette medlem mener at dette tilskuddet må styrkes, ikke svekkes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternativt statsbudsjett for 2019, der det foreslås en økning på 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

3.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

3.3.16 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til at bevilgningene under kap. 587 skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen i programkategorien Bolig, bomiljø og bygg.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen dekker også utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587 post 4 Gebyrer.

Komiteen viser til at arbeidet med lavenergiprogrammet ble avsluttet i 2017. For å videreføre lavenergiprogrammets kompetansearbeid ble bevilgningen på kap. 587 post 1 økt i 2018. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587 post 4, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.16.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteen påpeker at posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer, og finansiere utredninger og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter.

3.3.17 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

3.3.17.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som ilegges dersom det omsettes eller brukes produkter til byggverk som ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslovgivningen. Posten omfatter også inntekter fra overtredelsesgebyr for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning.

3.3.18 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen legger til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser. Regjeringen prioriterer arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser.

Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen vil se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i komplekse fortettings- og transformasjonsområder. Næringsutvikling og spredt utbygging bør i større grad avklares i kommunale planer. Regjeringen viderefører også arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Disse medlemmer mener samordnet og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Attraktive byer med levende bymiljø kjennetegnes ved at de klarer å kombinere økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Storbyer i vekst må ta helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Det foreslås å videreføre og styrke arbeidet med å bedre levekår i utsatte områder. Det er utarbeidet en idéhåndbok for utvikling av byrom, som skal bidra til å oppnå kvalitet i arkitekturen og attraktive byrom. Denne inneholder flere konkrete verktøy for å styrke de blå og grønne strukturene i byene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen vurderer at regjeringens politikk er basert på de samme prinsippene som FNs bærekraftsmål og FNs Ny Urban Agenda.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at presset på arealbruk er sterkest nær byer og tettsteder. Samtidig har vi ny kunnskap om hvor viktige nærfriluftsområder er for folks trivsel og folkehelse. I en moderne og bærekraftig by- og tettstedsutvikling må en varig sikre grøntdrag, et sammenhengende sti- og turvegnett og markagrensene.

Dette medlem understreker regjeringens ansvar for å gi kommunene gode verktøy for å ivareta disse oppgavene.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at forenkling og raskere saksbehandling i byggesaker og byplanlegging ikke må gå på bekostning av faglige krav og demokratiske beslutningsprosesser. Korte tidsfrister og forenklinger er en utfordring for god medvirkning fra frivillige organisasjoner som ivaretar blant annet friluftsinteresser.

Dette medlem påpeker viktigheten av at luft og støyforurensing må reduseres sterkt. Slik forurensing er svært helseskadelig og medfører både sykdom og for tidlig død. Derfor er det helt avgjørende at hele forvaltningen har kompetanse på dette, og at disse hensynene ivaretas i alle plan- og byggeprosesser.

3.3.18.1 Post 61 Byvekstavtaler,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddsordningen under post 61 er knyttet til arbeidet med areal i byvekstavtalene. Byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å nå nasjonalt mål om at veksten i persontransport i byområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Avtalene er tilpasset utfordringene i storbyområdene, og i disse områdene er det behov for en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Boliger og arbeidsplasser bør lokaliseres nær jernbanestasjoner og viktige bussholdeplasser. På den måten legges det til rette for at folk kan bruke kollektivtransport, sykle og gå dit de skal i hverdagen. Arealtiltakene i byvekstavtalene vil bygge på og følge opp regionale areal- og transportplaner. Disse er utarbeidet med tanke på å sikre samordningen mellom arealbruk og transport i byområdene og samtidig ivareta utviklingen i omlandskommunene. I vurderingen av nullvekstmålet tas det høyde for at utviklingen kan være ulik i randsonen og i sentrale deler av de store byområdene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er bekymret for den videre utviklingen av bosettingsmønsteret i områder med byvekstavtaler. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre utvikling også i utkanten av bykommuner og i omkringliggende kommuner til byer med byvekstavtaler. Boligbygging og kollektivmuligheter bør kunne ses i sammenheng uten at områder utenfor gangavstand til kollektivknutepunkt konsekvent skal nedprioriteres for boligutvikling i årene fremover. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom byvekstavtaler skal stå i direkte motsetning til spredt bosetting og lokale ønsker om boligbygging, og at det vil være i strid med Stortingets mål fra Meld. St. 13 (2012–2013) om å opprettholde dagens bosettingsmønster.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 og forslag om bevilgninger på ramme 17 med en økning på 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og til forslag om en utvidelse av byutviklingsavtalene til også å omfatte små og mellomstore byer i Innst. 13 S (2018–2019). Dette medlem understreker viktigheten av å fremme miljøvennlig byutvikling for byene i Norge. I dag er bymiljøavtalene den tydeligste satsingen på miljøvennlig og effektiv byutvikling i samferdselspolitikken. En utvidelse til flere byområder forutsetter at avtalenes rammeverk tilpasses til et hensiktsmessig nivå ut fra by-størrelse og ulike grader av utfordringer. Dette medlem ønsker å etablere en ny belønningsordning for mindre og mellomstore byer/ tettsteder som sikrer statlig (med)finansiering av flere miljørelaterte tiltak, som sykkelveiutbygging, etablering av ladestasjoner, støtte til kjøp av elsykler, energirådgiving for husholdningene, etablering av gode gjenbruks- og gjenvinningsordninger osv. En betingelse for statlig støtte må være at kommunene kartlegger sine naturverdier og fører en arealpolitikk som reduserer transportomfanget, hindrer vekst i bilbruken og sikrer nærnatur og matjord mot nedbygging. Dette medlem mener at det å redusere bilbruk og arbeide for en nullvekst i utslipp ikke er i strid med en spredt bosetting i distriktene, men i stedet fremmer miljøvennlige løsninger i byene.

3.3.18.2 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har foreslått bevilgninger på om lag 220 mill. kroner for 2019, en styrking på 40 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Områdesatsingene forbedrer nærmiljøkvaliteter og offentlige tjenester der behovet er størst, slik at flere blir aktivt deltakende i lokal- og storsamfunn og økonomisk selvstendige. Disse medlemmer støtter at regjeringen i 2018 har fornyet og forlenget en satsing i Oslo sør og underskrevet en intensjonsavtale om en ny områdesatsing i Oslo indre øst. I tillegg bevilges det over flere departementers budsjetter generelle midler som støtter opp om utviklingen. Eksempler er den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehager for familier med lav inntekt, regjeringens arbeid med barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener gode bomiljø er viktig for lokalt samhold og integrering. Derfor mener disse medlemmer at staten sammen med kommunene skal styrke områdesatsinger i utsatte områder med levekårsutfordringer. Ekstra innsats fra stat og kommune i utvalgte nabolag har hatt som mål å bidra med midler til nærmiljøer slik at folk skal trives bedre og føle trygghet i hverdagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der partiet øker midlene til områdesatsinger med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Det bevilges 45 mill. kroner til Oslo sør, groruddalssatsingen og Oslo indre øst samt 15 mill. kroner til områdesatsinger i områder med levekårsutfordringer i andre storbyer, herunder Drammen med 4,4 mill. kroner, i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019. Ved å bevilge midler til opprustning av parker, lekeplasser, gårdsrom og gangveier samt gratis deltidsplass i barnehage og AKS for alle som bor i utvalgte utsatte boområder øker sjansen for gode bomiljøer i områder med levekårsutfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har vært en stor suksess og svært viktig for å få startet opp og gjennomført, nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Flertallet viser til at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Evaluering av groruddalssatsingen viste ikke bare store fysiske og visuelle forbedringer, men også at tiltakene har skapt entusiasme og fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene som har vært omfattet. Flertallet påpeker at slike satsinger har vært viktige for integreringen, og at å satse videre på slike tiltak vil være viktig for å få til en god integrering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 med en økning på 25 mill. kroner til områdesatsing og økte bevilgninger under kap. 291 med ytterligere satsinger på kommunale innvandrertiltak og frivillige organisasjoner med 25 mill. kroner.

3.3.19 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk har ansvar for tinglysing av fast eiendom og borett samt matrikkelen. Kartverket er også en nasjonal geodatakoordinator og har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og i sjø. Kartverket har dermed en helt sentral rolle i arbeidet med å sikre at Norge har en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen viser til at denne oppgaven utføres i nært samarbeid med kommunene.

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at posten foreslås økt med 16,5 mill. kroner til 899,021 mill. kroner i budsjettforslaget for 2019 begrunnet med økt aktivitet og overføring av midler fra Samferdselsdepartementets budsjett, knyttet til arbeid med tilpasning til nye krav til Nasjonalt register for luftfartshindre. Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at Kartverket gjennomfører effektiviseringstiltak tilsvarende 10 mill. kroner i 2019, og at deler av innsparingen er knyttet til gevinster fra elektronisk tinglysing, og videre at lønns- og prisjustering og uttak av gevinster knyttet til ABE-reformen utgjør til sammen 20 mill. kroner. Komiteen har ingen innvendinger mot dette og merker seg at det foreslås at bevilgningene på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at posten samlet sett reduseres med 59,3 mill. kroner, og at hovedårsaken til dette er utgiftsdekning fra medlemslandene i PRIMAR og inntekter fra disse sjøkartene, jf. kap. 3595. Komiteen merker seg at det foreslås en fullmakt på 120 mill. kroner i 2019 for å bestille kartgrunnlag og kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingsarbeid som går over flere år. Komiteen har ingen merknader til dette.

3.3.19.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås en bevilgning på 22,6 mill. kroner som i hovedsak skal dekke utgifter til utviklingsarbeid for laseravstandsmåler for satellitter (SLR). Komiteen er tilfreds med at det nye observatoriet på Svalbard sto ferdig i sommer, og understreker at det er positivt at dette vil være svært viktig for presis jordobservasjon og klimaovervåking i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere tilskuddet til Geodesiobservatoriet. Disse medlemmer viser til kap. 595 post 30, som foreslås redusert med 17 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Reduksjonen skyldes forsinket fremdrift i utviklingen av et lasermålingsinstrument. Totalt foreslås det bevilget på posten 5,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet reduserer posten med 17 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

3.3.20 Kap. 3595 Statens kartverk

Komiteen viser til at samlede budsjetterte inntekter under dette kapitlet er 755,1 mill. kroner, og har ingen merknader til dette eller til de handlemåtene som skisseres for de samfinansierte prosjektene.

Statsbankene

3.3.21 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Komiteen viser til at bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå mål 1 Sikre miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Komiteen viser videre til at Husbanken de senere årene har gjennomført flere effektiviseringstiltak. Ny organisering, digitalisering og standardisering av arbeidsprosesser og tjenester skal bidra til at Husbanken arbeider mer effektivt og har høy måloppnåelse. Komiteen merker seg at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2020 om hvordan videre gevinster av effektiviseringen i Husbanken skal realiseres.

Komiteen merker seg videre at tapene i Husbanken er lave, og i 2017 utgjorde disse 0,006 pst. av utlånsporteføljen på 146 mrd. kroner per 31. desember 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Husbankens startlånsordning skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Disse medlemmer understreker at Husbankens utlånsvirksomhet skal begrenses til prosjekter som gir boligpolitisk måloppnåelse. Dette er nødvendig for å sikre stabilitet i norsk økonomi. Husbankens startlån skal ikke være en konkurrent til det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av Husbankens mandat vil utgjøre en utvanning av det boligsosiale verktøyet som Husbankens startlånsordning er ment å være. Det gjør det vanskeligere å målrette ordningen, og man risikerer et mer uklart regelverk, hvor ressurssterke ungdommer får muligheten til å fortrenge dem som trenger hjelp med å skaffe seg og beholde en god bolig.

Disse medlemmer viser til at antall formidlede startlån i perioden 2007 til 2012 ble mer enn fordoblet fra 5 980 husstander i 2007 til 12 514 husstander i 2012. Kommunene hadde i samme periode svært ulik utlånspraksis. Flere kommuner formidlet startlån til personer som kunne fått lån i private banker. Formålet med startlånsordningen var å være et supplement til det ordinære kredittmarkedet, ikke en konkurrent. En slik konkurranse vil kunne undergrave de til enhver tid gjeldende forskrifter som er ment å begrense folks gjeldsgrad. Regjeringen endret startlånsforskriften for å kunne målrette startlånsordningen bedre. Målgruppene for å motta startlån er i dag vanskeligstilte barnefamilier, trygdemottakere, personer med gjeldsproblemer og personer med særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, for å nevne noen. Resultatet av målrettingen er at flere mennesker får fullfinansiert en bolig gjennom startlånsordningen. I 2012 fikk 46 pst. av startlånsmottakerne fullfinansiering med startlån, mens i 2017 var tallet økt til 86 pst. Husbankens startlånsordning er viktig for å sikre at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en god bolig. Dette er et sentralt mål i regjeringens boligpolitikk.

Disse medlemmer mener det er et gode at om lag 80 pst. av befolkningen bor i en bolig som eies av husstanden selv. Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på det norske selveierdemokratiet, som bidrar til å spre økonomisk makt, verdiskaping og gode bomiljø. Disse medlemmer mener det er positivt at en stor andel av unge eier sin egen bolig. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 42 pst. av personer i aldersgruppen 25–30 år eide sin egen bolig i 2015. Til sammenligning eide kun 34 pst. i samme aldersgruppe sin egen bolig i 2004. Videre ser disse medlemmer positivt på at de fleste unge som kjøper bolig, klarer å skaffe seg bolig uten hjelp hjemmefra. Andelen boligkjøpere under 40 år som får hjelp hjemmefra, har gått ned de siste årene. Ifølge en undersøkelse fra Finans Norge fikk 29 pst. av boligkjøpere under 40 år hjelp hjemmefra i 2015, mens dette var rekordhøyt i 2013, da hele 41 pst. i samme gruppe fikk hjelp hjemmefra. Disse medlemmer mener regjeringens boligpolitikk bidrar til å sørge for at terskelen inn på boligmarkedet senkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at svært mange unge i dag blir stående utenfor boligmarkedet og ikke kommer inn selv om de ikke er i kategorien «vanskeligstilte». Husbanken kunne ha spilt en rolle i å utjevne dette markedet, slik at skillet mellom dem som har mulighet til å låne eller arve egenkapital, og dem som ikke har det, ville blitt mindre. I stedet strammes det inn på hvem som kan låne, og det lånes derfor også ut stadig mindre. I Husbankens årsrapport fra 2017 påpekes det at det var en uavbrutt vekst i startlån fra 2007 til 2013, og at det etter det har vært et fall, og at det fra 2012 til 2017 nesten har vært en halvering i utlånene. Startlån utgjør også en svært liten andel av totalt utestående boliglån. Dette medlem vil peke på at det opplyses i Prop. 1 LS (2018–2019) at skattetapet som staten hadde i 2017 på unntak og fradrag for bolig og eiendom, beløper seg til 35 mrd. kroner. Dette er unntak og fradrag som ikke kommer de som ikke eier bolig, til gode og viser hvor store goder som i realiteten kommer til dem som eier bolig, mot dem som ikke eier. Dette medlem mener at regjeringen ikke først og fremst har målrettet startlånsordningen, men det har i stedet vært en kontrollert nedbygging av den.

Dette medlem viser til at selv om 80 pst. bor i husholdninger som eier sin egen bolig, så er det fremdeles 20 pst. som ikke gjør det, og som har svært dårlige alternativer hvor regjeringen reelt sett ikke har noe svar. Ifølge tall fra Nordea var det 26 pst. av dem mellom 19 og 29 år som oppgav at de i 2017 eier boligen de bor i. Det var en nedgang fra 30 pst. året før. Ifølge deres undersøkelse har andelen boligeiere blant studentene også falt. Ca. 10 pst. av studentene eier nå sin egen bolig, ifølge undersøkelsen. Det er en nedgang fra 17 pst. året før. Ifølge SSBs rapport «bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper» fra 2018 mottar halvparten av personer i 20-årene hjelp fra foreldre eller svigerforeldre for å kjøpe seg bolig. I levekårsundersøkelsen til SSB har de undersøkt boligkjøpere i perioden 2010–2015, og det fremgår at 48 pst. av boligkjøpere under 30 år har fått en eller annen form for foreldrehjelp, enten ved at foreldre eller svigerforeldre har stilt boligen som sikkerhet eller kausjonert eller ved direkte pengebidrag gjennom lån, gave eller forskudd på arv. Andelen som har fått foreldrehjelp er lavere, men fortsatt betydelig, blant boligkjøpere i 30-årene. 37 pst. av dem som har tatt lån for å kjøpe bolig i denne aldersgruppen, har fått foreldrehjelp. Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita har undersøkt hvem som eier bolig i grunnboken, og konkluderte med at i 2017 økte snittalderen for førstegangskjøpere. Dette medlem er uenig i beskrivelsen til regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser at dette gjør at bolig er med på å opprettholde en økonomisk ulikhet i samfunnet, og regjeringen har ikke klart – eller ønsket – å gjøre noe med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken. Det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken, og gjennom Husbanken legger staten til rette for at kommunene skal kunne lykkes. Under den rød-grønne regjeringen ble derfor Husbankens låneramme økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013.

Flertallet mener Husbanken må ha en sentral rolle i å sikre nok boliger og gi flest mulig tilgang på et trygt sted å bo. Flertallet viser til at lån fra Husbanken burde være viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, selv om dette ikke er en gruppe som skal få lån i dag. Etterspørselen av lån faller selvfølgelig når kriteriene for hvem som kan søke om lån, innsnevres. Det handler ikke om at behovet ikke er der, og at samfunnets boligpolitiske mål er nådd. Startlån er i dag den største utlånsposten til Husbanken, og det er i dag kun de mest vanskeligstilte på boligmarkedet som kan søke. Det er likevel mange med normal inntekt som kunne håndtert et boliglån, men som i dag står utenfor boligmarkedet. Disse får i dag ikke kjøpt bolig på grunn av kravet til egenkapital, men kunne for eksempel via startlån etablert seg og betjent låneforpliktelsene. Flertallet mener startlånsordningen må utvides slik at flere som har betalingsevne, men mangler egenkapital, må få mulighet til å etablere seg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Innst. 257 S (2017–2018) til endringer i startlånsforskriften slik at unge med lav egenkapital igjen blir en målgruppe for startlånet.

Disse medlemmer mener at ordninger som «leie til eie» og muligheter for å få hjelp til egenkapital gjennom former for delt eierskap må utredes og utprøves.

Disse medlemmer viser til at styrkingen av Husbanken bidro til økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Regjeringen har kuttet i lånerammen til Husbanken flere ganger, og lånerammen er nå i regjeringens forslag redusert til 16 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fremmet i Innst. 257 S (2017–2018), om å utvide rammen til Husbanken slik at flere kan få startlån. Det vises til at Senterpartiet har foreslått en todeling av ordningen med husbanklån, hvor mulighetene for å få innvilget lån skal omfatte både varig vanskeligstilte og ungdom uten tilstrekkelig oppspart egenkapital.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det er foreslått å øke Husbankens rammer fra 16 til 18 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor lånerammen utvides til 23 mrd. kroner.

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen, jf. budsjettforlik av 20. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Dette forslaget summerer seg til kr 181 808 476 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2018–2019). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2018–2019), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgningen under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik av 20. november 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2018–2019), der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati, støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne, og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og bærer ansvaret for produksjonen av de fleste av våre velferdstjenester. En god og robust kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter med tanke på å styrke de minste kommunene, ikke minst i lys av at det i årene som kommer, trolig vil være mindre rom for bruk av oljepenger i offentlig sektor, og at behovet for effektivisering og omstilling vil være sterkt til stede.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at vi nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer merker seg at det for 2019 legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1,9 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2019. Disse medlemmer viser til at dette blant annet gir rom for oppfølging av opptrappingsplanene for rusfeltet med 200 mill. kroner, og med 100 mill. kroner til planen for habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer støtter også styrkingen av psykologtjenesten i kommunene med 50 mill. kroner og økningen innenfor dagtilbudsplasser for demente med samme beløp. Videre viser disse medlemmer til at det satses 200 mill. kroner på tidlig innsats i skolen, og at det over fylkeskommunenes budsjett settes av 100 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesveinettet.

Disse medlemmer støtter også den omfattende satsingen som gjøres innenfor digitalisering, forenkling og avbyråkratisering. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at det er foreslått 1,7 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og støtter regjeringens bestrebelser for å oppnå dette.

4.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått mer penger til kommunene enn regjeringen har.