Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung.leder Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Åsta Årøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2015 etter at Stortinget 16. oktober 2014 vedtok å fordele rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.

Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag under hvert punkt er begrenset til forkortede oppsummeringer og/eller henvisninger til proposisjonen. For fullstendige sammendrag og utfyllende saksomtaler, se Prop. 1 LS (2014–2015) som i det følgende blir omtalt som «proposisjonen».

Komiteen viser videre til brev av 27. oktober 2014 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser til Innst. 4 L (2014–2015) for behandlingen av lovsaker.

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

2.2 Stortingets rammevedtak

I Stortingets vedtak 2. desember 2014 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 095 559 065 000 kroner, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

3. Hovedtrekkene

3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er omtalt i proposisjonens del I.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 2 S med tillegg og 4 L for 2014–2015.

3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket av 21. november 2014 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet er:

• økt bunnfradrag i reisefradraget,

• omdisponering av lettelse i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy,

• innføre veibruksavgift på naturgass og LPG,

• økt avgift på elektrisk kraft,

• økt CO2-avgift på mineralolje til innenriks luftfart,

• økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF),

• økt avgift på utslipp av NOX, samt

• avgift på plastposer og papirposer.

Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte- og avgiftsreduksjoner gjennom:

• økt avskrivningssats for lastebil, vogntog og busser,

• fjerning av laveste oppnåelige engangsavgift på ladbare hybridbiler,

• økt fratrekk i vektkomponenten i engangsavgiften for ladbare hybridbiler,

• økning i CO2-fradragene i engangsavgiften,

• halv veibruksavgift på bioetanol,

• økt omsetningspåbud for biodrivstoff,

• fjerning av veibruksavgift på biodiesel, samt å

• beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m.

Flertallet viser til at endringer innenfor andre skatter og avgifter er:

• endringer i formuesskatten og verdsettelsesrabatten,

• økt påslag i normrenten,

• ny grense for avgiftsfri import,

• endret innslagspunkt i toppskatten,

• omdisponering av lettelse i trygdeavgift på lønn/trygd, fiske, fangst og barnepass samt omdisponering av trygdeavgiften på næringsinntekt.

Flertallet viser i tillegg til skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen hvor:

• skatteklasse 2 for ektepar beholdes,

• grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves,

• gavefradraget økes,

• grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes,

• grensen i minstefradraget økes,

• maksimalt skattefradrag i overgangsordningen til ny uføretrygd økes, samt at

• omsetningsgrensen for registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret beholdes på dagens nivå.

Lovendringer som følger av disse endringene behandles i Innst. 4 L (2014–2015).

3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk på at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre av 30. september 2013 og Sundvolden-plattformen. Disse medlemmer viser til at hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer produktiv. Det private eierskapet skal styrkes.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem og understreker betydningen av at det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i fremtiden. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden. En reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået bidrar til å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.

Regjeringens forslag til budsjett for 2015 innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på nesten 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i formuesskatten står for om lag halvparten av dette beløpet gjennom å redusere skattesatsen på formue til 0,75 pst. og øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner. For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i eiendom, foreslås det også å øke verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien.

Disse medlemmer har merket seg at det er store lettelser i skatten på inntekt. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Redusert toppskatt gjør at det i større grad lønner seg å arbeide. Det er viktig at vårt skattenivå stimulerer til arbeidslinjen og et økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger.

Disse medlemmer er tilfreds med at det foreslås omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy gis betydelige lettelser blant annet gjennom at avgiften for omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst. Drivstoffavgiften på bensin og diesel prisjusteres ikke, og vektårsavgiften halveres som et viktig tiltak for folk i distriktene og for transportnæringen. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst., og for campingvogner fjernes årsavgiften. Disse medlemmer viser til at merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet.

3.2.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at to sentrale kjennetegn ved den norske velferdsmodellen er høy deltakelse i arbeidslivet og et skattesystem som finansierer vår felles velferd. Skattesystemet må derfor innrettes på en måte som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter tilpasset omfanget og kvaliteten på de offentlige tjenestene vi ønsker. I tillegg skal skatte- og avgiftssystemet være med på å redusere forskjeller i samfunnet og til å vri forbruket i bærekraftig retning. Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er effektivt, enkelt og forutsigbart, rettferdig og omfordelende. I dette ligger at bedriftene skal ha gode og forutsigbare rammevilkår, at lønnstakerne stimuleres til å jobbe, at alle skal bidra til spleiselaget og at de med sterkest rygg skal bære den tyngste børa. Skattesystemet bør være tuftet på brede grunnlag og lave satser, færrest mulig unntak og hull, og det bør være progressivt.

Disse medlemmer mener Norge har større utfordringer enn at landets rikeste betaler for mye skatt. Regjeringens største enkeltsatsning, kutt i formuesskatten, er en lite treffsikker måte å styrke norsk næringsliv på, men et svært treffsikkert virkemiddel for å øke forskjellene. Regjeringens egne beregninger viser at de 15 pst. rikeste i landet mottar mer enn 90 pst. av skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue får i underkant av 10 pst. Den rikeste prosenten får alene mer enn halvparten av formuesskatteletten med regjeringens forslag.

Regjeringen viste i budsjettforslaget for 2014 at de vil ta Norge i en retning mot økte forskjeller. Med budsjettforslaget for 2015 tar de nye, lengre steg i denne retningen. Med regjeringens forslag ville de fem pst. rikeste av oss få nesten halvparten av den totale skatteletten, mens de 85 prosentene med lavest formue ville fått i underkant av 40 pst. Dette står i skarp kontrast til lovnadene om skattekutt til «folk flest». Siden regjeringen tiltrådte er skatteletten for en familie med gjennomsnittlig inntekt, uten formue, med to barn i barnehage mindre enn den økte barnehageregningen familien får med regjeringens samlede økning i barnehagepriser. Når regjeringens skatteletter til landets rikeste ble foreslått motsvart av kutt til arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede, rører regjeringen ved bredt forankrede verdier i Norge. Analysen synes å være at de rikeste motiveres av å få mer, mens de fattige motiveres av å få mindre.

Disse medlemmer mener regjeringen heller ikke evner å sannsynliggjøre at de foreslåtte grepene fremmer vekst. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer».

I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen».

Går du til landets fremste eksperter på området svarer de at:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen, NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse» (professor Knut Røed, UiO).

Regjeringens forslag til skatteopplegg mangler dermed forankring både i folket og i forskning og framstår som utelukkende ideologisk begrunnet. Disse medlemmer mener regjeringen med sitt forslag setter legitimiteten og tilliten til skattesystemet i spill. Det er alvorlig.

Den andre store retningsendringen som avtegner seg med regjeringens forslag til skatte- og avgiftssystem er at man går bort fra et godt forankret prinsipp om at forurenseren skal betale. De første stegene ble tatt i tilleggsproposisjonen for 2014 der regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette å vri bilavgiftene i mer miljøvennlig retning ble delvis reversert. Med budsjettforslaget for 2015 tar regjeringen grep som gjør det billigere å forurense. Konvensjonell bilbruk blir billigere og det foreslås ingen grep for å gjøre lavutslippsbiler mer attraktive. Disse medlemmer mener regjeringen sender et feil signal når vi vet at veitrafikk er den største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har gått til valg på å beholde skattenivået fra 2013. Det innebærer at Arbeiderpartiet for 2015 foreslår å tilbakeføre samme samlede skatte- og avgiftsnivå som regjeringen Stoltenberg II styrte etter i 8 år. Påstanden fra finansminister Siv Jensen om at «skattene økte hvert år med Arbeiderpartiet i regjering» er beviselig feil.

Det fins ingen fasit for hva som er det perfekte skattenivå, men det veier tungt at det ble skapt 350 000 nye jobber, to av tre utenfor offentlig sektor, og tusenvis av nye bedrifter i perioden 2005–2013 med regjeringen Stoltenberg II, med uendret skattenivå og et progressivt skattesystem. I Verdensbankens «Ease of doing business»-indeks kommer Norge ut som det 6. beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i. På parameteret «paying taxes» er Norge rangert som nr. 3 i Europa. Disse medlemmer mener dette sannsynliggjør at skattenivået ikke er for høyt, men deltar gjerne i diskusjoner om hvordan innretningen av skattesystemet kan bli bedre med utgangspunkt i nevnte kriterier. Det var for eksempel regjeringen Stoltenberg II som nedsatte Scheel-utvalget og foreslo å redusere selskapsskattesatsen. Den brede debatten om skattesystemet bør vente til Scheel-utvalget har lagt frem sin rapport i desember i år. Disse medlemmer vil avvente rapporten og anbefalingene fra utvalget og mener regjeringen gjør uklokt i å foreslå store endringer i skattesystemet få uker før rapporten foreligger.

En mer rettferdig skatteprofil

Disse medlemmer ønsker en helt annen retning for skattepolitikken i Norge enn den regjeringen står for og går imot regjeringens skjevfordelte skattekutt og de usosiale kuttene som foreslås i ytelser til syke, bevegelseshemmede, enslige forsørgere, arbeidsledige og uføre. De få skatteendringene som har sosial profil foreslås beholdt i Arbeiderpartiets skatteopplegg.

Disse medlemmer legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Finansminister Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser». På spørsmål om hvilke effekter arveavgiften har, svarer Finansdepartementet likevel at departementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger».

For å kompensere for bortfallet av arveavgift foreslår disse medlemmer at formuesskatten skjerpes slik at formue samlet sett skattlegges på om lag samme nivå som i 2013. Ved å redusere skattefordelen for sekundærbolig og næringseiendom følger disse medlemmer opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet økonomisk fagmiljø. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom foran å investere i eksempelvis en maskinpark, og bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge.

Disse medlemmer ønsker velkommen en helhetlig gjennomgang av skattesystemet der selskapsbeskatningen, inntektsbeskatningen og beskatning av formue, herunder formuesskatt og arveavgift inngår, i etterkant av Scheel-utvalgets rapport. En slik gjennomgang må samtidig bidra til å tette hull i skattesystemet som i dag benyttes av flernasjonale selskaper, for å sikre et bredt skattegrunnlag og rettferdig skattlegging.

Disse medlemmer foreslår å prisjustere fagforeningsfradraget. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Med denne begrunnelsen vil fagforeningsfradraget med Arbeiderpartiets opplegg gjelde for fagorganiserte etter samme regelverk som med regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at vi gjennom el-sertifikatsystemet har startet en dugnad for å øke produksjonen av fornybar energi. Nå må vi også sørge for at flere av de viktige investeringene kommer i Norge. Forskjellen mellom norske og svenske skatteregler gjør at det er utfordrende for norske aktører å tiltrekke seg investeringer innenfor sertifikatsystemet. For å utjevne forskjellene i konkurransevilkår mellom Norge og Sverige mener disse medlemmer at en teknologinøytral ordning for «Grønne meravskrivninger» for fornybar energi bør innføres fra 1. januar 2015. En teknologinøytral ordning vil redusere mulighetene for at ordningen må godkjennes av ESA.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for økt omsetning av skogeiendom. Disse medlemmer har sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen og foreslår at gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom beskattes med 27 pst. Med dagens skatteregime vil det trolig være meget begrenset omsetning av landbrukseiendom. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag til gevinstbeskatning. Følgelig antas provenyet ved en slik endring å øke. Den totale effekten er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.

Disse medlemmer foreslår å reversere de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.

En grønnere og sunnere avgiftsprofil

Disse medlemmer legger opp til en skatte- og avgiftsprofil som underbygger viktige satsninger på budsjettets utgiftsside; på arbeidsplasser, rettferdig fordeling, klima/miljø og folkehelse.

Momssystemet

Disse medlemmer mener det er et stort paradoks at regjeringen velger å redusere kapitaleiernes private skattebetaling ved kutt i formuesskatten, samtidig som mange bedrifter påføres en betydelig konkurranseulempe ved endringer i momssystemet med regjeringens forslag. Forslaget ville trolig gitt større, profesjonelle selskaper tøffere konkurranse fra useriøse aktører. NHO skriver i sin høringsuttalelse at forslaget vil svekke kampen mot svart økonomi. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslaget.

Regjeringen foreslår samtidig å øke grensen for avgiftsfri netthandel fra 200 til 500 kroner, noe som i praksis fungerer som en subsidiering av utenlandske nettbutikker. Reaksjonene fra næringslivet og fagforeningene er verdt å lytte til. Harald Andersen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke uttaler at «dette er det mest næringsfiendtlige forslaget jeg kan huske». Virke anslår at 10 000 arbeidsplasser i varehandelen kan gå tapt. Komplett.no skrinlegger planene om et nytt næringsbygg til 300 mill. kroner. Turtøyprodusenten Stormberg vurderer å flagge ut 70 pst. av nettsalget. Kosmetikk-kjeden Vita sier de vil skrinlegge planene om å åpne 100 nye butikker i Norge dersom forslaget blir vedtatt. Forbundsleder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, sier i en pressemelding at «å heve tollgrensa er i praksis å sende penger ut av det norske spleiselaget til utlandet».

Regjeringens næringsfiendtlige forslag til endringer i momssystemet er i sum en langt større trussel mot norske bedrifter og arbeidsplasser enn formuesskatten noen gang har vært. Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens forslag og er glad for at regjeringen ikke ser ut til å få flertall for forslagene. Med budsjettforliket vil grensen for avgiftsfri netthandel økes til 350 kroner. Det vil skape problemer for norske bedrifter, men i mindre omfang enn med regjeringens forslag.

Bilavgifter

Disse medlemmer mener det kan forsvares å redusere avgifter for å stimulere til å skifte ut forurensende biler med mindre forurensende biler, men mener regjeringen sender feil signal når dette kombineres med å redusere prisen på forurensning fra bilbruk. Disse medlemmer foreslår en omlegging av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp, på bekostning av biler med høyere utslipp. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO2-utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet for å nå målsettingen fra klimaforliket. Med Arbeiderpartiets forslag til omlegging vil biler med utslipp på inntil 50 gram CO2 per km bli mer konkurransedyktige med konvensjonelle biler. Per i dag vil forslaget omfatte ladbare hybridbiler. En familiebil med denne teknologien vil bli inntil 100 000 kroner billigere med Arbeiderpartiets forslag. Forslaget antas å mangedoble salget av ladbare hybridbiler til 10 000 solgte biler i 2015. Disse medlemmer mener ladbare hybridbiler er en del av løsningen på å få ned klimautslippene fra transportsektoren. Siden bilene ikke har begrensning på rekkevidde vil de i større grad enn elbiler kunne erstatte konvensjonelle biler i hele landet i stedet for å være et supplement. Målsettingen må være å få en grønnere bilpark uten at antallet biler øker. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere innslagspunktet for CO2-fradrag i engangsavgiften til 95 gram/km og å øke satsene i CO2-komponenten. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å redusere omregistreringsavgiften. Dette er i tråd med regjeringen Stoltenberg IIs politikk for omlegging av bilavgiftene.

Grønne datasentre

Disse medlemmer mener Norge er i en unik posisjon for å etablere en betydelig næring innen drift av grønne datasentre på grunn av vårt kjølige klima, rene energi, gode infrastruktur og høye kompetanse. Disse medlemmer mener regjeringens passive næringspolitikk er feilslått og ønsker å ta grep for å fremme grønne arbeidsplasser som kan nyttiggjøre seg av vår rene energi og framtidig kraftoverskudd. Disse medlemmer foreslår å endre elavgiften, slik at det blir mer attraktivt å etablere datasentre i Norge (tilsvarende sats for datasentre som for industri).

Helseavgifter

Den største helsemessige utfordringen vi står overfor er ikke lenger smittsomme sykdommer, men livsstilssykdommer. Risikofaktorene heter alkohol, tobakk, sukker, salt, fett og stillesitting. Disse medlemmer foreslår en moderat økning i alkohol- og tobakksavgiftene og på alkoholfrie drikkevarer (eksempelvis brus). Disse avgiftene har en klar helsemessig begrunnelse.

Disse medlemmer foreslår å reversere de samlede skatte- og avgiftene tilbake til 2013-nivå.

3.2.5 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil ha et skattesystem som legger til rette for verdiskaping, sysselsetting og frivillighet, og som bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene gjennom budsjettforliket for inneværende år ble enige om samlede skatte- og avgiftsreduksjoner på 7,3 mrd. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår ytterligere lettelser på 8,3 mrd. kroner, hvorav reduksjoner i formuesskatten utgjør nesten halvparten. I stedet å kutte formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene, slik Kristelig Folkeparti ønsker, foreslår regjeringen generelle lettelser som kommer både næringslivet og velstående privatpersoner og pensjonister til gode. Dette medlem viser til at en slik innretning har en mindre treffsikker effekt med tanke på å stimulere verdiskapingen.

Dette medlem viser til at endringene i skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens forslag på om lag 8 mrd. kroner bokført og vel 9 mrd. kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte kunnskap og familie i større grad enn det regjeringen har gjort, samtidig som det gir en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag. Sammenliknet med dagens skattenivå, innebærer Kristelig Folkepartis skatteopplegg en moderat skatteøkning på om lag 1 mrd. kroner, hovedsakelig på grunn av grønne skatteforslag.

Dette medlem viser til at Scheel-utvalget skal legge frem sin innstilling 2. desember 2014. Utvalget skal særlig se på selskapsskatten og avskrivningsreglene, men også vurdere systemet under ett. Dette medlem mener det er ønskelig å avvente store skatteendringer med betydning for det økonomiske handlingsrommet inntil utvalget har presentert sitt arbeid.

Dette medlem mener det er viktig å ta inn over seg endringene i verdensøkonomien. Globalisering og ny teknologi har gjort fattige land rikere, mens rike land har blitt mer ulike. Det er en voksende erkjennelse blant økonomer om at store ulikheter er et problem. Arbeidskraften er et lands viktigste økonomiske ressurs, og menneskelige ressurser blir ikke fullt ut realisert i forskjellssamfunn der deler av befolkningen har mangelfull tilgang til skole- og helsetjenester. Dette medlem mener utviklingen forsterker argumentene for den nordiske velferdsmodellen med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester. Slik kan alle få muligheter og hele arbeidsstyrkens kunnskapspotensial kan realiseres.

Dette medlem mener et viktig spørsmål fremover er hvordan velferden i Norge skal finansieres når oljeinntektene avtar og befolkningen eldes. Selskapsskatten må trolig reduseres, hvis ikke risikerer vi at bedrifter flytter ut. I stedet må vi i større grad vektlegge skatt på konsum og visse former for eiendom. Grønne skatter på miljø- og klimaskadelig forbruk må utvides.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag, hvor vi avviser regjeringens foreslåtte lettelser i formuesskatten. Kristelig Folkeparti vil gi rom for de mer betydningsfulle lettelsene for norsk verdiskaping som Scheel-utvalget trolig foreslår når det gjelder selskapsskatten. Dette er i tråd med det regjeringen skriver i skatte- og avgiftsproposisjonen, om at «generelle satsreduksjoner i inntektsskatten for personer og selskaper er normalt det beste virkemiddelet for å stimulere til økonomisk vekst».

Av samme grunn støtter Kristelig Folkeparti regjeringens forslag til reduksjoner i inntektsskatten for personer, gjennom redusert trygdeavgift og økt minstefradrag. Dette er sosiale og effektive skattelettelser som kommer vanlige lønnsmottakere til gode og som støtter opp om målet om at flest mulig er i arbeid.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås lettelser for forskning i bedriftene gjennom å fjerne maksimal timesats i Skattefunn-ordningen. Vi øker gavefradraget for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor fjerner vi gevinstbeskatningen for salg av skogeiendom og øker fiskerfradraget. Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om å øke registreringsgrensen for merverdiavgift. Forslaget ville betydd en skatteskjerpelse for mange gårdsbruk og småbedrifter og ville vanskeliggjøre kampen mot svart arbeid.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil gi en betydelig skatteskjerpelse til mange lavinntektsfamilier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde skatteklasse 2.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti går imot forslaget om økt grense for avgiftsfri import fra 200 koner til 500 kroner, av hensyn til norsk verdiskaping og sysselsetting. Konsekvensene av forslaget er ikke grundig nok utredet. Hvis utenlandske aktører skal slippe merverdiavgift helt opp til 500 kroner, gir det en vesentlig konkurranseulempe for norsk varehandel, i en tid da netthandelen vokser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i vårt alternative budsjett foreslår momsfritak for e-aviser, som et grep for å sikre en mangfoldig og robust presse i en mer nettbasert fremtid.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk skal gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor forslår vi å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett reverseres også endringen i tax-free-kvoten som i praksis har medført et betydelig økt tax-free-salg av alkohol, på bekostning av Vinmonopolet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å gjøre det enklere og billigere for folk å gjøre miljøvennlige valg. Det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte i vektkomponenten i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, redusere elavgiften for grønne datasentre og beholde avgiftsfritaket for spillolje. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om reduksjon i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy og lettelsene i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere og i drivstoffavgiftene. Kristelig Folkeparti foreslår å øke CO2-avgiftene for flyreiser og biler med høyt klimautslipp, og øke elavgiften noe. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett økes miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK, og det innføres en ny miljøavgift på plast- og papirposer.

Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg 2015:

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

3.2.6 Hovedmerknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil ha et skattesystem som fremmer verdiskapning, sysselsetting og geografisk og sosial utjevning.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetting i hele landet. Den geografiske omfordelingen skal blant annet skje gjennom målrettede skatte- og avgiftsendringer.

Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk skal bidra til å:

• Styrke næringsliv og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger det mest.

• Utjevne sosiale og geografiske forskjeller ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer til fellesskapet.

• Dreie skatter og avgifter i en retning som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene for samfunnet.

Dette medlem vil redusere den altfor sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser og bosetting i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad i de store byene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir 3,9 mrd. kroner påløpt i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som vårt forslag medfører en langt større utjevning. Senterpartiet prioriterer å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar). Satsen økes med 0,1 pst. poeng til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Senterpartiet ønsker å holde fast ved en likestilling i verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som vi støtter regjeringens forslag om å øke ligningsverdien til 80 pst. av markedsverdi. I likhet med regjeringens forslag øker også Senterpartiet ligningsverdien av næringseiendom til 80 pst. Dette medlem mener at dette samlet sett gir en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, i motsetning til hva som er tilfellet med regjeringens forslag som forsterker de sosiale og geografiske forskjellene. Dette medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettavtalen gir sin tilslutning til hovedelementene i regjeringens forslag, noe som innebærer at folk flest må betale skattelettelsene for de rikeste.

Dette medlem viser til at Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som partiet gir skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Senterpartiet øker nedre grense for betaling av trygdeavgift (fribeløpet) til 59 650 kroner. Dette gjør at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Partiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere til 44 pst. og øker samtidig øvre grense i minstefradraget til 92 000 kroner. Dette gir isolert sett en lettelse på mer enn 2,3 mrd. kroner. Senterpartiet øker personfradraget med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag og viderefører skatteklasse 2. Partiet øker også det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med 10 000 kroner til 25 500 kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har unnlatt å lønnsjustere en rekke ordninger som tilgodeser lavinntektsgrupper samtidig som man lønnsjusterer satsene for toppskatt, og i tillegg øker trinn 1 i toppskatten ytterligere utover lønnsjustering. Dette viser etter dette medlems syn at regjeringens skatteendringer har en usosial profil som øker inntektsforskjellene. Senterpartiet foreslår derfor å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn og særfradraget for enslige forsørgere. Senterpartiet foreslår også å øke minstefradraget i pensjonsinntekt så vel som satsen. BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til 30 000 kroner og samlet sparebeløp til 250 000 kroner. Dette medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen opprettholder regjeringens usosiale profil på disse områdene.

På inntektssiden øker Senterpartiet pst.-satsen i skatt på alminnelig inntekt for personer tilbake til 28 pst. samtidig som partiet beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 pst. Senterpartiet viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Senterpartiet beregnet virkningene av de endringene vi foretar i skatt på inntekt og formue (eksl. særskilte fradrag/regler for bestemte grupper), sett i forhold til regjeringens opplegg. Sammenstilling av tall som Senterpartiet har foretatt, basert på tabell 1.4. i «Prop. 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015» og SSB-beregningene, fremkommer i tabell 1 under. Disse viser at personer med inntekt lavere enn 350 000 kroner med Senterpartiets forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i 2014. Dette utgjør nesten 1,9 millioner personer. I tillegg vil en rekke skattytere med inntekt mellom 350 000 kroner og 600 000 kroner få skattelettelser gjennom de målrettede endringer i fradrag/regler som ligger i dette opplegget. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært om reversering av skattelettelser som regjeringen Solberg gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst har gitt for inntektsåret 2014.

Tabell 1: Gjennomsnittlig endring i skatt fra 2014 til 2015 for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets alternative budsjett.

Kilde: Sammenstilte tall basert på tabell 1.4. i «Prop 1 S (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015» og SSB-beregninger av Senterpartiets alternative budsjett.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake til ca. 2013-nivå påløpt. Samtidig innebærer Senterpartiets alternative budsjett en omfordeling innenfor skatt, som gir personer med lavere inntekt enn 500 000 kroner lavere skatt enn de hadde i 2013. Det tilsvarer nesten 2,9 millioner skattytere. Personer med inntekt over 2 mill. kroner vil i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25 pst. i forhold til 2013.

ROT-fradrag

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å innføre et ROT-fradrag etter svensk modell fra 1. juli 2015. ROT-fradraget gir skattelettelser for kjøp av håndverkstjenester knyttet til rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom. Fradragsgrensene settes til 50 pst. av arbeidskostnader begrenset oppad til 30 000 kroner Det betyr at kunden betaler halve arbeidskostnaden og at utfører får utbetalt den andre halvparten, opp til 30 000 kroner fra skatteetaten. Dette gir en lettere kontroll av ordningen ettersom utfører ikke får full betaling for oppholdet før det er innmeldt til skattemyndighetene. Dette medlem viser til at forslaget er etterspurt av næringslivet, senest under budsjetthøringene, og at det vil medvirke til at en større del av arbeid knyttet til rehabilitering, oppussing og påbygg av bolig og fritidseiendom blir hvitvasket. Forslaget er anslått å gi en skattelette på 1,5 mrd. kroner i 2015. Dette medlem viser også til at skatteetaten i en ny rapport anslår at hele 30 pst. av omsetningen i byggebransjen er svart og at problemene vokser raskt. Det er derfor ingen grunn til at regjeringen skal la denne nødvendige reformen trekke ut i tid.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med å etablere et ROT-fradrag for å bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i byggebransjen.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser til en rekke næringer, blant annet skog, jordbruk og fiske. Senterpartiet fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir pst.-satsen økt til 34 pst. og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 pst. til 100 000 kroner. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å lønnsjustere både sjømannsfradraget, økt føringstilskudd og nettolønnsordningen, 24 mill. kroner i redusert totalisatoravgift og 30 mill. kroner i redusert kjøttkontrollgebyr. Senterpartiet gir en rekke målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet. Forslagene styrker næringslivet i Norge. Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på noen av disse områdene.

Dette medlem viser særlig til at Senterpartiet innfører grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft for å redusere den usikkerheten som knytter seg til den ordningen regjeringen foreslår å innføre for vindkraftnæringen. Ordningen med grønne sertifikater kan være grunnlaget for en storstilt utbygging av fornybar energi frem til 2020. Hittil har vi imidlertid sett en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Vilkårene i sertifikatordningen innebærer at kraftproduksjonen må være i gang innen 2020 for å få støtte. Dette medlem viser til at det derfor haster for aktørene å få fattet investeringsbeslutninger for nye prosjekter.

Dette medlem vil peke på at en av årsakene til at investorene er avventende på norsk side kan være at rammebetingelsene for utbygging er bedre i Sverige enn i Norge. Dette medlem mener at vilkårene for fornybarinvesteringer må forbedres slik at de utløser flere investeringsbeslutninger for ny sertifikatkraft. Regjeringens foreslår i statsbudsjettet for 2015 en forbedret ordning med meravskrivinger kun for vindkraft. I forslaget er det store forbehold knyttet til om ordningen må notifiseres til ESA. Dersom dette innebærer at det blir åpnet formell undersøkelse, er dette en prosess som kan ta opp mot to år. Dette medlem vil understreke at regjeringen med dette står i fare for å bidra til at norske forbrukere subsidierer fram en omfattende svensk næringsutvikling.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ øker avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) fra 20 til 25 pst. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag fritar saft (definert som i forskrift for vegetabilske konserver, paragraf 11,1) for avgift på alkoholfrie drikkevarer, noe som gir bedrede rammevilkår for saftprodusentene.

Dette medlem viser videre til at en rekke småskalaprodusenter har særlige kostnader bl.a. knyttet til emballasje. Det er ønskelig at denne småskalaproduksjonen får bedre rammebetingelser.

Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.»

«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk med en nedre grense/bunnfradrag for sjokolade- og sukkeravgiften, tilsvarende et forbruk på 3000 kg per år.»

Dette medlem viser til at Senterpartiets til sammen gir målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet på brutto nær 4 mrd. kroner påløpt.

Pendlere

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår skattelettelser for pendlere på 235 mill. kroner, gjennom økning i skattefradraget til 1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand. Dette medlem merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i stedet forverrer vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på 110 mill. kroner.

Bilavgifter

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett til sammen gjør flere endringer for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark.

I engangsavgiften økes CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene øker med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. Videre reduseres vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel.

Videre foreslår Senterpartiet å reversere regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Partiet reduserer heller ikke omregistreringsavgiften.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kroner. I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Dette medlem har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivningssatsene.

Klima- og miljøavgifter

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor foreslår partiet å ilegge CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser med 2.9 pst. Dette bidrar til en klar reduksjon i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig bedres konkurranseforholdene for alternativer til fly på strekningene der disse alternativene er reelle. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag 6 i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Dette medlem har merket seg at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørger for en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor NRK 22. november 2014 forsvarer Fremskrittspartiets Per Sandberg den nye poseavgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan velge bort». Dette medlem viser til at mange steder er fly en helt nødvendig del av transportløsningene og ikke noe man kan velge bort. Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiet sammen med sine budsjettpartnere bidrar til en betydelig avgiftsøkning på flyreiser for næringsdrivende og befolkning i store deler av landet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester og produkter som folk kan velge bort.

Senterpartiet foreslår videre å prisjustere veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften foreslås økt med 3 kr/kg og partiet gjeninnfører avgift på båtmotorer over 9 HK. Elavgiften økes med 1 øre/kWh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose.

Til sammen øker Senterpartiet klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kroner, noe som sammen med en rekke forsterkede tiltak på utgiftssiden etter dette medlems syn innebærer en kraftig forsterket miljø- og klimainnsats i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke går inn for en avgift på papirposer eller poser basert på biologisk materiale (bioplast).

Alkohol- og tobakksavgifter

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter.

Senterpartiet reverserer taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Partiet øker også avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 pst.

Dette medlem vil vise til at taxfreeordningen ifølge regjeringens egne tall i Prop. 1 S (2014–2015) innebærer en avgiftssubsidie (skatteutgift) på 5,6 mrd. kroner i året. Dette medlem vil videre vise til at Reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt synliggjør at dette først og fremst kommer urbane folk med lang utdanning og høy lønn til gode. (NTB 7. november 2014) Folk med husholdningsinntekt på over en million kroner har nesten dobbelt så mange utenlandsreiser som personer med under 800 000 kroner i husholdningsinntekt. Samtidig tar folk bosatt i byer mer enn dobbelt så mange utenlandsturer som folk i distriktene i løpet av et år.

En begrensning av taxfree-ordning vil etter dette medlems syn ha en klart positiv effekt for folkehelse og miljø, sosial og geografisk fordeling, samt trygge grunnlaget for Vinmonopolets nåværende og planlagte utsalgssteder i hele landet.

Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer netto skatte- og avgiftsskjerpelser på mer enn 3 mrd. kroner påløpt, samtidig som alkohol- og tobakksavgiftene holdes urørt sammenlignet med regjeringens opplegg. Dette medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti med dette budsjettforliket gir sin tilslutning til den liberalisering av taxfree-ordningen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foretok i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Dette medlem finner grunn til å påpeke at Kristelig Folkeparti og Venstre, sammen med regjeringspartiene, prioriterer å innføre avgift på papirposer i stedet for å redusere den særdeles store avgiftssubsidien som taxfree-ordningen innebærer.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at papirposer unntas fra avgiften.»

Merverdiavgiften

Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet er en meget vesentlig del av landets skatte- og avgiftssystem. Til tross for dette fremmer regjeringen i statsbudsjettet flere forslag som svekker, eller endatil undergraver, momsordningen.

Senterpartiet går derfor imot å øke grensen for mva.-registrering til 150 000 kroner. Dette medlem viser til at regjeringens forslag forsterker utviklingen av en svart økonomi. I høringene i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet hevdet for eksempel NHO at:

«Ved å tredoble beløpsgrensen for registrering, åpner regjeringen for at flere næringsdrivende kan drive uregistrert virksomhet som er vanskelig å kontrollere. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres. Omsetningsgrensen for registrering bør heller fjernes.»

Høringene viste også at regjeringen gjennom dette forslaget vanskeliggjør etablering av nye bedrifter, og svekker norske bedrifter i konkurranse med utenlandske bedrifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å fjerne omsetningsgrensen for mva.-registrering i kampen mot svart økonomi slik NHO har gått inn for.»

Senterpartiet ønsker å videreføre dagens mva.-grense på netthandel på 200 kroner, noe som vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om økt grense til 500 kroner har skapt sterke protester fra næringslivet i Norge. Netthandel fra utenlandske nettselskaper som er unntatt merverdiavgift øker sterkt i omfang og underminerer merverdiavgiftssystemet. Den økte mva.-grensa for netthandel innebærer reduserte avgiftsinntekter. Det må det norske folk betale for gjennom økte avgifter på andre områder som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem har merket seg at budsjettforliket innebærer at grensen økes til 350 kroner, samtidig som avtalepartene holder fast ved sitt ønske om å øke grensen ytterligere. Dette medlem vil vise til at en rekke næringsdrivende har advart mot at også en forhøyet grense til 350 kroner vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Konsekvensene av denne politikken er fortsatt ukjent og omstridt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel, alternativt å sette grensen til null, med hensyn til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.»

Andre særavgifter og toll

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt forslag til statsbudsjett fjerner jeger- og fellingsavgiftene. Jakt og fangst er en svært viktig kulturaktivitet med sterke historiske tradisjoner i store deler av landet. Det er også en aktivitet som er viktig for å kunne utøve nødvendig forvaltning av landets viltressurser. Det er en særordning at denne fritidsaktiviteten skal være gjenstand for en spesiell avgift til statskassen. I en tid da skatte- og avgiftssystemet skal omdannes for å fremme miljøvennlig aktivitet og begrense helseskadelige aktiviteter, bidrar jegeravgiften til det motsatte.

Aktivitetsskatt på finanssektoren

Dette medlem viser til at det framgår av det framlagte statsbudsjettet at de indirekte subsidiene til finanssektoren for 2015 er anslått å utgjøre 8,1 mrd. kroner. Finanssektoren er ikke omfattet av merverdiavgiftssystemet. Det er slik skattesubsidieringen oppstår. I næringslivet er det bare petroleumssektoren som mottar større indirekte støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet. Senterpartiet foreslår derfor at det innføres en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant annet finanskriseutvalget. Senterpartiet mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2015 at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren med virkning fra 1. juli 2015. Aktivitetsskatten vil innbringe 3,5 mrd. kroner første år og mer enn 7 mrd. kroner årlig til fellesskapet (ca. 8 mrd. kroner brutto og ca. 1 mrd. kroner til kompenserende tiltak). På spørsmål fra Senterpartiet har Finansdepartementet skissert to alternative forslag til vedtak for utarbeidelse av en aktivitetsskatt.

Dette medlem minner igjen om at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder. Senterpartiet er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til nødvendig regelverk for en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 5 pst.»

3.2.7 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2015 er et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår Venstre et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse på vel 3,7 mrd. kroner bokført og 1,5 påløpt i forhold til regjeringens forslag. Det innebærer samtidig en betydelig skattelettelse i forhold til 2014.

Grønt skatteskifte

Dette medlem mener at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet for 2014 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som i sum var like stort som det den forrige regjering klarte på 8 år. I årets budsjettforslag fra regjeringen er dette i prinsippet reversert og summen av skatte- og avgiftsopplegget går i feil retning. Det er uakseptabelt. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon. Det er i tråd med Venstres politikk og vårt representantforslag om en ny grønn skattekommisjon, Dokument 8:141 S (2010–2011), selv om mandat og sammensetning ikke helt samsvarer med våre ønsker. Dette medlem mener at vi uansett ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger kommer (desember 2015) før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken. I den forbindelse henvises det også til klima- og miljøminister Tine Sundtoft som til Dagens Næringsliv fredag 31. oktober sier at «det skal koste mer å forurense, og det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg».

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale. Dette medlem foreslår derfor et grønt skatteskifte på 13 mrd. kroner som det framgår av tabellen under.

En skattepolitikk for innovasjon og gründerskap

Dette medlem foreslår en rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene. Venstre er spesielt opptatt av å bruke skattesystemet aktivt til tre ting når det gjelder beskatning av næringsliv. Det er:

• 1. å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår vi flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og klimaeffekt.

• 2. å bidra gjennom skattesystemet til at mer risikovillig kapital stilles til rådighet for gründere og bedrifter i oppstarts-/kapitaltørkefasen. Derfor foreslår vi bl.a. en ordning med Kapitalfunn som innebærer skattefradrag for investorer som investerer og blir i en oppstartsbedrift i minst 3 år.

• 3. i større grad å likestille selvstendig næringsdrivende med «vanlige» arbeidstakere i skattesystemet. Derfor foreslår vi å innføre et minstefradrag for næringsdrivende til erstatning for utgiftsføring/fradrag for faktiske kostnader på 75 000 kroner (det vil også ha en betydelig forenklingseffekt) og vi foreslår å bedre skattereglene for sparing til egen pensjon (slik det er for «vanlige» arbeidstakere).

Dette medlem foreslår derfor skattelette for innovasjon og gründerskap på 2,1 mrd. kroner bokført og 4,1 mrd. kroner påløpt, som det framgår av tabellen under. I tillegg kommer lettelser i formuesskatten som spesielt kommer selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene til gode.

Skatt på lønn og pensjon

Dette medlem viser til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunnen av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen. Regjeringen har valgt en modell som gir mest skattelette til de med de høyeste inntektene. Dette – ikke minst sammenlignet med regjeringens modell for lettelser i formuesskatten – gir en usosial profil. Som det framgår av tabellene under er det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 foreslått en modell som gir en helt annen og langt bedre sosial profil.

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 3 mrd. kroner bokført, og 3,7 mrd. kroner påløpt.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer når det gjelder skatt på inntekt og pensjon (negative tall = skattelette):

Formuesskatt

Dette medlem mener at formuesskatten er en belastning for deler av næringslivet. «Alle» er enige om at dagens formuesskatt har negative konsekvenser. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe norske private eiere i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Nordmenn som vil investere og eie i Norge skal ikke ha dårligere vilkår enn utenlandske eller statlige eiere. Derfor vil Venstre at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget. På sikt bør hele formuesskatten fjernes. Dette medlem er altså enig med regjeringen at formuesskatten bør reduseres, men sterkt uenig med regjeringen i innretning på hvordan dette skjer. Dette medlem er ikke tilhenger av å redusere satsen i formuesskatten, men å bruke reduksjonen til å heve innslagspunktet. Med Venstres forslag slipper anslagsvis 280 000 som i dag betaler formuesskatt å betale i 2015. Dessuten har Venstres forslag som det framgår av tabellene under en helt annen og langt bedre sosial profil. Alle med formuer under 5 mill. kroner vil få en økt skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg, mens alle med formuer over 5 mill. kroner vil få redusert skattelettelsen sin betydelig. Med Venstres opplegg vil ingen – uavhengig av størrelsen på formuen – få en skattelettelse på mer enn 12 000 kroner knyttet til formuesskatten i 2015.

Moms

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en omlegging, fornying og forenkling av momssystemet. Konkret foreslår Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.

Aviser og tidsskrifter

Dette medlem foreslår også at det innføres et teknologinøytralt momsfritak for aviser og tidsskrifter. For aviser innføres dette fra 1. juli 2015 og for tidsskrifter fra 1. desember 2015. Dette er endringer som må notifiseres og godkjennes hos ESA og med tanke på regjeringens ikke akkurat imponerende framdrift når det gjelder å få godkjent momsfritaket for batterier til elbiler (som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2014) hos ESA, er nok dette det tidligste det er mulig å få gjennomført.

Grenser for mva.-registrering og årlig oppgaveplikt

Dette medlem foreslår videre to endringer i momssystemet i forhold til regjeringens opplegg som er gunstig for de små næringsdrivende. Det ene er å gå imot regjeringens forslag til å heve omsetningsgrensen fra kr 50 000 til kr 150 000 for å komme inn i momsregisteret, det andre er å heve omsetningsgrensen fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner for å få rett til årlige oppgavetermin ved innrapportering – og betaling av moms. Det siste er en betydelig forenkling.

Avgiftsfri import – 200-kronersgrensen

Dette medlem viser til at Venstre har i alle alternative budsjettforslag de siste 8 årene foreslått å heve grensen for avgiftsfri import fra utlandet. Vi har også klare forpliktelser i vårt stortingsvalgprogram om å heve grensen. Venstre har selvfølgelig registrert den debatten som har vært knyttet til forslaget fra regjeringen om å heve grensen til 500 kroner og de ulike kostnadsanslag og effekter dette hevdes å ha fra regjeringen på den ene side og næringen på den andre side.

Dette medlem foreslår derfor at grensen for tollfri import i første omgang heves til 350 kroner i 2015. Før ytterligere heving er aktuelt evalueres konsekvensene av en økning til 350 kroner.

Samtidig foreslår dette medlem at det bevilges 10 mill. kroner til skatteetaten slik at etaten kan etablere en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av moms og eventuell toll for forsendelser over 350 kroner. Dette vil medføre at Postens gebyr (som fra Postens side er satt til 140 kroner i 2015 for forsendelser med en verdi mellom 200 og 1 000 kroner) i realiteten blir overflødiggjort. Dette medlem viser til nærmere omtale av dette forslaget under rammeområde 20 i denne innstilling.

Dette medlem viser til den inngåtte avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 21. november om statsbudsjettet for 2015 som Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for. Dette medlem viser til at det er flere av elementene i Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg som nå får flertall. Dette dreier seg bl.a. om et betydelig grønt skatteskifte på 2,7 mrd. kroner bokført og endringer i personbeskatning ved at trygdeavgiften økes, mot at minstefradraget settes betydelig opp. Det betyr en sosial omfordeling fra de høyeste inntektene til de med lavere inntekt.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i momssystemet (negative tall = avgiftslette):

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 2 S (2014–2015), rammeområde 21 og Innst. 4 L (2014–2015) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

3.2.8 Hovedmerknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn. Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller fører til negative konsekvenser, som lavere tillit, dårligere helse og høyere kriminalitet. Men store forskjeller er også negativt for økonomien som helhet. En god økonomisk politikk for alle må derfor innebære en målrettet politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å øke omfordelingen innenfor skattesystemet slik at de som har de høyeste formuene og inntektene bidrar mer, mens de som har vanlige inntekter betaler noe mindre skatt. Dette medlem merker seg at Sosialistisk Venstreparti som eneste parti foreslår et reelt grønt skatteskifte, der vanlige og lavere inntekter skattlegges mindre, som gir rom for økte grønne avgifter. Selv med økt veibruksavgift på drivstoff og økt elavgift vil en vanlig lønnsmottaker gå i pluss med Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg, fordi regningen for det grønne skiftet i større grad tas av personer med høye inntekter og store formuer. Dette medlem mener et grønt skatteskifte kun kan fungere om skattesystemet også er mer omfordelende, og merker seg at folk flest kommer betydelig bedre ut av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg, enn med både regjeringens forslag og de øvrige opposisjonspartiene.

Dette medlem vil minne om at Norge og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer. Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det krever politisk vilje. Norge har et spesielt ansvar for å lede an i omstillingen til det utslippsfrie samfunnet. Dette medlem vil peke på at utfordringene for Norges del er ekstra store siden landet i for stor grad er avhengig av oljen, samtidig som landbasert industri sliter i konkurranse med oljesektoren. Dette medlem foreslår derfor skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert næringsliv. Dette medlem foreslår å senke bedriftsskatten samtidig som de urettferdige subsidiene oljenæringa får gjennom skattesystemet, fjernes.

Dette medlem viser til at Norge, på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på velferdstjenestene. Inntektene fra oljevirksomheten har blitt forvaltet på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert år stadig mer oljepenger. Det siste året har bruken av oljepenger økt kraftigere enn normalt. Den landbaserte industrien blir sterkt påvirket av oljepengebruk og påfølgende økt kronekurs. Men dette er også et spørsmål om fordeling. Et unødvendig høyt forbruk av oljepenger i dag innebærer at Stortinget skyver regningen over til fremtidens generasjoner. Når oljepenger i tillegg blir brukt for å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet og til dem som har mest fra før. Dette medlem foreslår derfor å senke oljepengebruken betydelig i årets budsjett.

Dette medlem mener finanskrisen har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig regulert. I Norge finnes en forholdsvis streng regulering av finanssektoren, men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Etter finanskrisen satte forrige regjering ned et finanskriseutvalg som gikk igjennom årsakene til finanskrisen. En av tingene de trakk fram var at finanssektoren blir subsidiert gjennom at de i hovedsak er fritatt for å betale merverdiavgift. Dette medlem foreslår derfor at det innføres merverdiavgift også for finansielle tjenester. Dette har også positive ringvirkninger for resten av næringslivet.

Dette medlem minner om at dersom skatte- og avgiftsnivået for 2015 hadde vært på samme nivå som i 2013, ville fellesskapet hatt i overkant av 15 mrd. kroner i høyere skatteinntekter. Dette medlem foreslår i dette budsjettet å øke skattenivået tilbake til dette nivået. I tillegg kommer inntektene fra innføringen av merverdiavgiften i finanssektoren. Det gir rom til å bruke mindre oljepenger, omfordele, styrke velferden og investere i framtidas næringsliv. Samlet sett er dette grep som omfordeler og legger til rette for nye næringer.

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsgrep som i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling, og foreslår derfor skatte- og avgiftsendringer som forsterker satsingen på å kutte utslipp og gjøre klimateknologi lønnsomt. Økte avgifter på CO2 vil gjøre de fornybare alternativene til fossil fyringsolje mer lønnsomt, og endring i ulike drivstoff- og bilavgifter vil også fremme utslippskutt og nullutslippsteknologi i transportsektoren.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg for 2015:

Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg sammenlignet med 2014 (anslag i kroner på utslag av endring i skattesats, toppskatt, minstefradrag og gjeninnføring av formuesskatten)

3.3 Skattesatser mv. for 2015

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 23,5 pst.

2 Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten er henholdsvis 51 og 31 pst.

3 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift.

5 For personer som omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

6 Inkludert 27 pst. selskapsskatt.

7 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt.

8 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

9 Skattebegrensningsregelen oppheves for uførepensjonister fra 2015.

10 Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2014-regler.

11 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

12 Det ble innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.

13 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

14 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.

3.4 Avgiftssatser for 2015

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner dersom disse avviker fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015):