12.1.2 Utvalgets vurderinger
Som det fremgår ovenfor, foreslås reguleringen av kongens kompetanse
etter første delsetning flyttet til § 25 første ledd. Utvalget foreslår
å videreføre reguleringen av kongens kompetanse i den siste del
av setningen i § 26 første ledd.
Utvalget vil i tillegg foreslå enkelte språklige oppdateringer.
Utvalget foreslår for det første at begrepet «forbund» erstattes
med «folkerettslige avtaler». Dette er i tråd med innspill fra regjeringen,
og gir et mer presist uttrykk for realiteten.
Det heter i brev fra statsministeren 5. mars 2024:
«Begrepet ’forbund’ har en annen alminnelig språklig forståelse
enn det bestemmelsen sikter til. Det kan lett forstås som en forening,
allianse eller organisasjon. En slik misforståelse kan enkelt forebygges
ved i stedet å benytte uttrykket ’folkerettslige avtaler’. Det vil
i tillegg bringe bokmålsversjonen og nynorskversjonen av Grunnloven
nærmere hverandre. Nynorskversjonen bruker termen ’folkerettslege
avtaler’. »
Utvalget vil i tillegg bemerke at å erstatte begrepet «forbund»
med «folkerettslige avtaler» i bokmålsversjonen av Grunnloven er
i tråd med anbefalingen fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse
av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.
I tillegg til i § 26 andre ledd benyttes i dag uttrykket «forbund»
i Grunnloven § 75 g om at det tilkommer Stortinget «å la seg meddele
de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått
med fremmede makter». Av hensyn til konsekvent språkbruk i Grunnloven
foreslår utvalget at også denne bestemmelsen oppdateres språklig,
jf. omtale nedenfor.
Det tidligere uttrykket «Gesandter» ble erstattet med «sendemenn»
ved moderniseringen av Grunnloven i 2014. Utvalget har merket seg
at regjeringen nå foreslår at «sendemenn» endres til «diplomatiske
representanter». Det heter i brev fra statsministeren 5. mars 2024:
«Utnevnelse av diplomatiske representanter som skal representere
Norge utenriks ligger til den utøvende makt. Det gjelder både embetsmenn
(ambassadører) som utnevnes av Kongen i statsråd jf. Grunnloven
§ 28 og øvrige diplomater som ikke utnevnes av Kongen i statsråd,
men som følger reglene i statsansatteloven og utenrikstjenesteloven.
Dersom terminologien endres, bør det presiseres i forarbeidene at
det ikke er ment noen realitetsendring. Det vil fortsatt være opp
til regjeringen å bestemme hvilke diplomatiske stillinger som skal
besettes gjennom utnevning av Kongen i statsråd og hvilke stillinger
som besettes på annen måte. Begrepet ‘diplomatiske representanter’
vil gjelde alle former for diplomatisk representanter, og vil også
omfatte konsulære representanter etter Wien-konvensjonen om konsulært
samkvem.
Når det gjelder andre staters ambassadører til Norge, følger
det av internasjonal praksis og Wien-konvensjonen om diplomatisk
samkvem at senderstaten søker Norges regjering om såkalt ‘agrément’
for personen den tar sikte på å utnevne. Kongen i statsråd behandler
saken unntatt offentlighet, og beslutter å gi eller avslå søknaden
om agrément. Endret terminologi endrer heller ikke på dette, eller
Utenriksdepartementets godkjenning av øvrige diplomatiske eller
konsulære representanter til Norge.»
Utvalget er enig i regjeringens forslag om å endre «sendemenn»
til «diplomatiske representanter», og legger vekt på at sistnevnte
alternativ er bedre i tråd med alminnelig språkbruk. Utvalget vil
videre vise til at det i økende grad benyttes kjønnsnøytrale titler
i lovgivningen. Utvalget vil understreke at endringen av ordlyd ikke
er ment å innebære realitetsendringer.
Utvalget foreslår at § 26 første ledd gis følgende utforming:
«Kongen har
rett til å inngå og oppheve folkerettslige avtaler og til å sende
og motta diplomatiske representanter.»