1.1 Sammendrag
Stortingets presidentskap oppnevnte 15. juni 2023 et utvalg til
å vurdere endringer i Grunnloven §§ 25 og 26 mv. Utvalget skulle
blant annet vurdere hvordan ordlyden i § 25 om forsvarsmakten og
§ 26 om utenriksstyret bør moderniseres for bedre å gi uttrykk for
gjeldende rett, og en eventuell kodifisering av dagens ordning for konsultasjoner
mellom regjeringen og Stortinget før beslutninger fattes om militære
utenlandsoperasjoner eller andre viktige utenrikspolitiske spørsmål.
Utvalget skulle også vurdere hvordan Stortingets arbeid bør organiseres
for å legge til rette for konsultasjoner, særlig i tidskritiske
situasjoner.
Utvalget foreslår at ordlyden i §§ 25 og 26 oppdateres og moderniseres.
Bestemmelsene regulerer sentrale sider av forholdet mellom Stortinget
og regjeringen på utenriks- og forsvarsområdet, der avgjørelser
og annen myndighetsutøvelse kan ha stor betydning for Norge og enkeltmennesker.
For å understøtte tilliten til at slik myndighet utøves i samsvar
med Grunnlovens regler, og motvirke unødig tvil om dette, bør reglene
komme til uttrykk i Grunnloven på en klar og etterprøvbar måte, som
korresponderer med den faktiske rettstilstanden. Forslaget innebærer
ikke endringer i gjeldende rett.
I to spørsmål om endring av Grunnloven er utvalget delt i et
flertall og et mindretall. Det ene spørsmålet er terskelen for når
Stortingets samtykke skal innhentes ved bruk av forsvarsmakten utenfor
riket (utvalgets alternative forslag til utforming av § 25 fjerde
ledd). I dag følger det av Grunnloven § 25 andre ledd at landvernet og
de øvrige tropper som ikke henregnes til linjetroppene, aldri må
brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke hvis bruk
av væpnet makt er aktuelt. Begrepene landvern og linjetropper er
i dag uten meningsinnhold, noe som innebærer at det er uklart i
hvilke tilfeller Stortingets samtykke er nødvendig. Utvalgets flertall,
medlemmene Audun Lysbakken, Åsne Julsrud og Siri Gloppen, foreslår
at rikets forsvarsmakt ikke må brukes utenfor rikets grenser uten
Stortingets samtykke med mindre det er tvingende nødvendig for å
forsvare landet. Utvalgets mindretall, lederen Ine Eriksen Søreide
og medlemmet Eivind Vad Petersson, foreslår at forsvarsmakten ikke
må sendes ut av riket uten Stortingets samtykke dersom det medfører
en vesentlig svekkelse av rikets forsvar.
Det andre spørsmålet er hvorvidt dagens ordning med konsultasjoner
mellom regjeringen og Stortinget, før regjeringen fatter viktige
beslutninger vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk
og beredskap, bør grunnlovfestes. Denne ordningen er i dag regulert
i Stortingets forretningsorden § 16 om den utvidete utenriks- og
forsvarskomité (DUUFK). Utvalgets flertall, medlemmene Audun Lysbakken,
Åsne Julsrud og Siri Gloppen, mener at kjernen i konsultasjonsordningen
bør grunnlovfestes, og legger frem forslag til hvordan konsultasjonsordningen
kan reguleres i Grunnloven. Flertallet viser blant annet til at
de mest sentrale elementene i statsstyret bør fremgå i Grunnloven,
og at konsultasjonsordningen er en etablert og praktisk viktig ordning
for samhandlingen mellom Stortinget og regjeringen på utenriks-
og forsvarsområdet. Utvalgets mindretall, lederen Ine Eriksen Søreide og
medlemmet Eivind Vad Petersson, mener at konsultasjonsordningen
ikke bør grunnlovfestes. Mindretallet peker på at ordningen har
fungert godt i over hundre år, og at den har den nødvendige kombinasjonen
av fleksibilitet, demokratisk forankring og kontroll. Mindretallet
anbefaler imidlertid at Stortingets forretningsorden gjennomgås
og eventuelt tilpasses slik at nødvendige presiseringer som klargjør
Stortingets forventninger til ordningen, kan komme tydeligere til
uttrykk.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan Stortingets arbeid bør
organiseres for å legge til rette for konsultasjoner i tidskritiske
situasjoner, har utvalget vurdert ulike alternativer, herunder en
komité med et mer begrenset antall medlemmer, bruk av gradert kommunikasjonsteknologi
og bruk av skriftlige prosedyrer. Et samlet utvalg mener at det
mest aktuelle alternativet, i alle fall på kort sikt, er at den
utvidete utenriks- og forsvarskomité har rutiner for å kunne etablere
beredskapsordninger som ivaretar at et tilstrekkelig representativt
utvalg av komiteens medlemmer har mulighet til å møtes fysisk på
kort varsel.
Når det gjelder hvordan arbeidet med konsultasjoner for øvrig
organiseres, har utvalget bare enkelte mindre forslag til justeringer.
Utvalget foreslår at gjeldende ordning, hvor utenriks- og forsvarskomiteens
leder også er leder av den utvidete utenriks- og forsvarskomité,
uttrykkelig presiseres i Stortingets forretningsorden. Utvalget
påpeker også det kan være aktuelt med noen justeringer i komiteens
praksis, og at det i enkelte situasjoner er ønskelig at representantene
får tilgang til noe mer informasjon i forkant av møtene enn hva
som er tilfellet i dag.
Utvalget understreker videre at hensynet til offentlig debatt
og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker tilsier at den
utvidete utenriks- og forsvarskomité brukes slik formålet tilsier,
og i saker som på konsultasjonstidspunktet ikke kan legges frem
for Stortinget på annen måte. Det er også viktig at regjeringen
fortløpende vurderer om orienteringer eller konsultasjoner i en sak
kan gjøres i åpenhet, og i så fall velger å ta opp det aktuelle
spørsmålet med Stortinget på annet vis enn gjennom den utvidete
utenriks- og forsvarskomité. Utvalget anbefaler at presidentskapet
og den kommende reglementskomiteen som vil bli nedsatt i juni 2024
for å gjøre en samlet gjennomgang av Stortingets forretningsorden,
vurderer arbeidsdelingen mellom den ordinære utenriks- og forsvarskomiteen,
den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen, Europautvalget, muntlige
redegjørelser for Stortinget i plenum og eventuelle ytterligere
fora for informasjon og konsultasjon.
Utvalget mener at lederne for partigruppene på Stortinget og
presidentskapet må stå fritt til å avklare når og hvordan uformelle
drøftelser mellom medlemmer av regjeringen og Stortinget kan finne
sted i lys av konkrete behov, og foreslår ikke endringer på dette
området.
Utvalget er også som en del av sitt mandat bedt om å se på hvorvidt
Stortingets eksterne organer som et ledd i sin kontrollvirksomhet
skal gis tilgang til referater fra konsultasjoner i den utvidete
utenriks- og forsvarskomité. Utvalget mener at dagens ordning, der
Stortingets presidentskap treffer beslutning om hvorvidt det skal
gis tilgang etter tilråding fra Stortingets avgraderingsutvalg,
videreføres. Utvalget ber imidlertid presidentskapet vurdere om
avgraderingsutvalget skal være sammensatt av et større antall representanter,
med bredere politisk tilhørighet, enn i dag.
Når det gjelder hvilken praksis avgraderingsutvalget og Stortingets
presidentskap bør følge, mener utvalget at Stortingets eksterne
organer ikke bør gis alminnelig tilgang til referater fra den utvidete
utenriks- og forsvarskomité. De eksterne organene bør som den klare hovedregel
ikke gis tilgang til referater fra den utvidete utenriks- og forsvarskomité
i ordinære kontrollsaker. Utvalget ser imidlertid at det kan oppstå
spesielle situasjoner der referater fra den utvidete utenriks- og
forsvarskomité er relevante for kontrollen som utføres av Stortingets
eksterne organer, i praksis særlig Riksrevisjonen. Unntak kan derfor
vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel dersom kontrollorganet
gjennomfører en kontroll på bakgrunn av et særlig vedtak i Stortinget
og tilgang til informasjon fra den utvidete utenriks- og forsvarskomité
er nødvendig for å oppfylle oppdraget, eller der det på bakgrunn
av allerede gjennomførte undersøkelser foreligger konkrete holdepunkter
for at opplysninger fra drøftelser i den utvidete utenriks- og forsvarskomité
vil være av avgjørende betydning for kontrollorganets vurderinger
av et saksforhold.