Søk

Innhold

Merknad

Dokumentet er midlertidig, ikke korrekturlest.

12. Utvalgets forslag til endringer av gjeldende ordlyd i §§ 26 og 75 bokstav g

12.1 Forslag til endring av § 26 første ledd (Kongen har rett til å inngå og oppheve folkerettslige avtaler og til å sende og motta diplomatiske representanter)

12.1.1 Bakgrunn

Grunnloven § 26 første ledd lyder i dag:

«Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.»

Bestemmelsen har med noen språklige endringer vært uendret siden 1814. Det er vanlig å si at denne bestemmelsen hjemler utenriksstyret. Det vises her til kapittel 2 med en nærmere omtale av utenriks- og forsvarsstyret.

12.1.2 Utvalgets vurderinger

Som det fremgår ovenfor, foreslås reguleringen av kongens kompetanse etter første delsetning flyttet til § 25 første ledd. Utvalget foreslår å videreføre reguleringen av kongens kompetanse i den siste del av setningen i § 26 første ledd.

Utvalget vil i tillegg foreslå enkelte språklige oppdateringer. Utvalget foreslår for det første at begrepet «forbund» erstattes med «folkerettslige avtaler». Dette er i tråd med innspill fra regjeringen, og gir et mer presist uttrykk for realiteten.

Det heter i brev fra statsministeren 5. mars 2024:

«Begrepet ’forbund’ har en annen alminnelig språklig forståelse enn det bestemmelsen sikter til. Det kan lett forstås som en forening, allianse eller organisasjon. En slik misforståelse kan enkelt forebygges ved i stedet å benytte uttrykket ’folkerettslige avtaler’. Det vil i tillegg bringe bokmålsversjonen og nynorskversjonen av Grunnloven nærmere hverandre. Nynorskversjonen bruker termen ’folkerettslege avtaler’. »

Utvalget vil i tillegg bemerke at å erstatte begrepet «forbund» med «folkerettslige avtaler» i bokmålsversjonen av Grunnloven er i tråd med anbefalingen fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.74

I tillegg til i § 26 andre ledd benyttes i dag uttrykket «forbund» i Grunnloven § 75 g om at det tilkommer Stortinget «å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter». Av hensyn til konsekvent språkbruk i Grunnloven foreslår utvalget at også denne bestemmelsen oppdateres språklig, jf. omtale nedenfor.

Det tidligere uttrykket «Gesandter» ble erstattet med «sendemenn» ved moderniseringen av Grunnloven i 2014. Utvalget har merket seg at regjeringen nå foreslår at «sendemenn» endres til «diplomatiske representanter». Det heter i brev fra statsministeren 5. mars 2024:

«Utnevnelse av diplomatiske representanter som skal representere Norge utenriks ligger til den utøvende makt. Det gjelder både embetsmenn (ambassadører) som utnevnes av Kongen i statsråd jf. Grunnloven § 28 og øvrige diplomater som ikke utnevnes av Kongen i statsråd, men som følger reglene i statsansatteloven og utenrikstjenesteloven. Dersom terminologien endres, bør det presiseres i forarbeidene at det ikke er ment noen realitetsendring. Det vil fortsatt være opp til regjeringen å bestemme hvilke diplomatiske stillinger som skal besettes gjennom utnevning av Kongen i statsråd og hvilke stillinger som besettes på annen måte. Begrepet ‘diplomatiske representanter’ vil gjelde alle former for diplomatisk representanter, og vil også omfatte konsulære representanter etter Wien-konvensjonen om konsulært samkvem.

Når det gjelder andre staters ambassadører til Norge, følger det av internasjonal praksis og Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem at senderstaten søker Norges regjering om såkalt ‘agrément’ for personen den tar sikte på å utnevne. Kongen i statsråd behandler saken unntatt offentlighet, og beslutter å gi eller avslå søknaden om agrément. Endret terminologi endrer heller ikke på dette, eller Utenriksdepartementets godkjenning av øvrige diplomatiske eller konsulære representanter til Norge.»

Utvalget er enig i regjeringens forslag om å endre «sendemenn» til «diplomatiske representanter», og legger vekt på at sistnevnte alternativ er bedre i tråd med alminnelig språkbruk. Utvalget vil videre vise til at det i økende grad benyttes kjønnsnøytrale titler i lovgivningen. Utvalget vil understreke at endringen av ordlyd ikke er ment å innebære realitetsendringer.

Utvalget foreslår at § 26 første ledd gis følgende utforming:

«Kongen har rett til å inngå og oppheve folkerettslige avtaler og til å sende og motta diplomatiske representanter.»

74. Dokument 19 (2011–2012)

12.2 Forslag til endring av § 26 andre ledd (Folkerettslige avtaler om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller folkerettslige avtaler hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil)

12.2.1 Bakgrunn

§ 26 andre ledd lyder i dag:

«Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.»

Bestemmelsen kom inn i Grunnloven i 1931. Det er senere bare gjort språklige endringer uten betydning for bestemmelsens innhold.

12.2.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget foreslår å videreføre § 26 andre ledd uten materielle endringer.

Utvalget foreslår imidlertid språklige endringer for å gi større tekstlikhet i bestemmelsene og harmonisering mellom Grunnlovens nynorsk- og bokmålsversjoner.

Utvalget foreslår å endre begrepet «traktater» til «folkerettslige avtaler» for å bringe begrepsbruken i samsvar med utvalgets forslag til endring av § 26 første ledd og i samsvar med den vedtatte nynorsksversjonen av Grunnloven.

Utvalget foreslår i tillegg å endre «stortingsbeslutning» til «stortingsvedtak». Beslutninger som fattes av Stortinget i plenum, kalles i dag gjennomgående for «vedtak». Formen «vedtak» brukes i nyere grunnlovsbestemmelser på bokmål (§§ 54 og 72), i nynorskversjonen og i Stortingets forretningsorden.

Utvalget foreslår at § 26 andre ledd gis følgende utforming:

«Folkerettslige avtaler om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller folkerettslige avtaler hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsvedtak, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.»

12.3 Utvalgets forslag til endring av Grunnloven § 75 bokstav g

12.3.1 Bakgrunn

Det følger av Grunnloven § 75 bokstav g at det tilkommer Stortinget «å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter». I nynorskversjonen benyttes «dei folkerettslege avtalene» i stedet for «forbund og traktater». Samlebegrepet «folkerettslege avtaler» omfatter både «forbund» og «traktater».75

Bestemmelsen innebærer at Stortinget kan føre kontroll med at regjeringen ikke har inngått folkerettslige avtaler som skulle ha vært forelagt Stortinget på forhånd.

Fra 1814 og frem til i dag har bruken av bestemmelsen endret seg mye. Den var viktig fra den første tiden og frem mot siste halvdel av 1800-tallet, da den ble brukt for å etablere et grunnlag for Stortingets innvirkning på utenrikspolitikken. Deretter har den stort sett gitt en interessant oversikt over veksten i og endringene av traktater som en moderne vestlig stat blir med i.76 Oversendelsen omtales i dag som «Traktatforelegget». Dette behandles av utenriks- og forsvarskomiteen.77

Det vises også til omtale i punkt13.2 av den historiske ordningen med den hemmelige protokollkomiteen som eksisterte mellom 1911 og 1967.

75. Dokument 19 (2011–2012).

76. Grunnloven Historisk kommentarutgave 1814–2020, Universitetsforlaget 2021, kommentarer til § 75 g ved Ola Mestad.

77. Se f.eks. Innst. S. 189 (2023–2024) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede stater eller internasjonale organisasjoner i 2020.

12.3.2 Utvalgets vurderinger

Som en konsekvens av forslaget til oppdatering av ordlyden i § 26 andre ledd foreslår utvalget en korresponderende modernisering av ordlyden i § 75 bokstav g.

Utvalget foreslår at § 75 bokstav g gis følgende utforming:

«g) å la seg meddele de folkerettslige avtaler som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter;»

Forrige kapittel
Neste kapittel