Kjersti Toppe (Sp) [13:58:07] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Helse- og omsorgskomiteen har behandla regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. I denne innstillinga gjer komiteen greie for dei ulike partia sine prioriteringar og merknader til rammeområde 15, kapittelet under Helse- og omsorgsdepartementet, og fremjar forslaga sine om løyvingar under dette rammeområdet.

Komiteen har gjennomført ei open høyring i saka den 23. og 24. oktober. I tillegg har vi fått ei rekkje skriftlege innspel. Helse- og omsorgsdepartementet har òg skrive brev om rettingar i proposisjonen, som ligg ved innstillinga. Budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt og MDG har den 5. desember 2025 lagt rammene for Helse- og omsorgsdepartementet sitt ansvarsområde på vel 300 mrd. kr, jf. Innst. 2 S for 2025–2026. Dei ulike partia vil gjera greie for budsjettforslaga sine i sine innlegg.

For Senterpartiet er det eit viktig mål å sikra at helsetenester er likeverdige og tilgjengelege i heile landet, nær der folk bur – ei desentralisert helseteneste som gir tryggleik, styrkjer beredskapen og byggjer tillit i befolkninga. I Noreg har vi skilnader i helse som heng saman med sosioøkonomisk bakgrunn og skilnader i inntekt og utdanning. For å motverka dette treng vi ein tydeleg helsepolitikk, ein tydeleg folkehelsepolitikk. Senterpartiet vil òg styrkja verdigrunnlaget og samfunnsansvaret til helsetenesta vår, ei teneste som byggjer på likeverd, rettferd og solidaritet. Vi vil ha eit offentleg helsevesen som er politisk styrt, med nasjonale mål og lokal forankring.

Det er mykje god helse i ein god kommuneøkonomi. For Senterpartiet var det viktig å styrkja kommuneøkonomien, utover det Arbeidarparti-regjeringa føreslo. Vi fekk gjennom 3 mrd. kr og 1 mrd. kr meir til fylkeskommunen.

Auka toppbemanning i barnehage er òg ei viktig folkehelsesatsing, og styrking av eingongsstønad og barnetrygd vil løfta barnefamiliane som treng det mest, økonomisk, og det er òg viktig for helsa.

Senterpartiet ønskjer å styrkja dei offentlege sjukehusa. Vi hadde ønskt meir, men er tilfredse med ein halv milliard i auka rammer, i tillegg til 100 mill. kr meir til psykisk helsevern.

Av andre gjennomslag i budsjettet vil eg trekkja fram 50 mill. kr til helseteknologiordninga i kommunane. Aktivitetstilskot til eldre er auka med 10 mill. kr, og vi skriv i merknadene at denne auken i 2026 skal tildelast Pensjonistforbundet sitt lokale arbeid for nettopp auka aktivitet og inkludering blant eldre. Pensjonistforbundet, med sine 750 lokallag over heile landet, er eit godt utgangspunkt for å bruka desse midlane veldig bra.

Senterpartiet er òg tilfreds med gjennomslaget for å få øyremerkte midlar til Amathea igjen, som driv med oppfølging av og rettleiing om abort, og til Pårørendesenteret i Stavanger, for å styrkja pårørandearbeidet. Vi er òg glade for 1 mill. kr til Verdighetsenteret, for arbeidet deira for frivillige og særleg frivilligheitsarbeidet rundt livets slutt.

Regjeringa hadde òg føreslått kutt i programmet for teknologiordning for vassbransjen. Ho hadde tilsynelatande gløymt kor viktig trygt drikkevatn er for folkehelsa og for beredskapen i Noreg. Teknologiordninga blir no oppretthalden.

I budsjettforliket har Senterpartiet òg fått gjennomslag for styrking av legevakt i distrikta. Det er veldig viktig for den lokale beredskapen der det er lengst veg til sjukehus. Vi har òg sørgt for at tannhelsetenester til personar med sterkt nedsett eigenomsorg ikkje blir kutta i. For rekruttering til helsetenesta er det sentralt at Senterpartiet fekk gjennomslag for å hindra ei sentralisering av studieplassar innan sjukepleie til Oslo, og at ein legg studieplassar i sjukepleie tilbake til Molde, Nord universitet og Universitetet i Tromsø.

På den store budsjettdagen har regjeringa fremja sin plan for Noreg, og eg synest det er spesielt å lesa at ei Arbeidarparti-regjering no varslar å føra Høgre-politikk for sjukehusa, med å skulla påleggja helseføretak å kjøpa meir tenester frå private. I planen sin nemner ikkje regjeringa offentlege sjukehus med eit ord. I ei tid der norske offentlege sjukehus står i det som vert omtalt som ei gjeldskrise, er det spesielt at det som er det tydelegaste løftet, er at offentlege sjukehus no skal kjøpa meir tenester frå private – dette som ein kommentar på ein dag der vi behandlar statsbudsjettet for helse for 2026.

Truls Vasvik (A) [14:08:29]: De to siste innleggene mine i de to siste statsbudsjettdebattene har startet med ventetider. Som alle vet, når vi gjør noe tre ganger: Ja, da blir det en tradisjon. Så da starter vi en ny tradisjon i dag. Når vi har debatt samme dag som oppdaterte ventelistetall legges fram, må det nevnes.

Arbeiderpartiets Ventetidsløftet har gitt akkurat de resultatene som var målet, like lange ventetider som før pandemien, altså på 2019-nivå. I dag kl. 10 kom oppdaterte tall, og det er all grunn til å være tilfreds. For landet som helhet er ventetidene for påbegynt helsehjelp nå på 60 dager i november. Det er 15 dager kortere enn i november 2024 og november 2023 og like mange dager som i 2019. Altså: Målet er nådd.

Ventetiden for ventende er 16 dager kortere i november 2025 sammenlignet med i fjor, og én dag kortere enn i november 2021. Antall ventende var om lag 220 659 personer ved utgangen av november. Det er en nedgang på hele 36 600 personer sammenlignet med november i fjor. Andelen fristbrudd for ventende har også gått ned. Den nedgangen har ikke kommet av seg selv. Det er knallhard jobbing fra de dyktige fagfolkene våre, det er en mer systematisk tilnærming, mange ulike prosjekter og mange ulike handlinger – ofte initiert ytterst i pasientbehandlingen, fra fagfolk som vet hvor skoen trykker.

Arbeiderpartiet i regjering og våre budsjettpartnere her på Stortinget gir oss ikke her. Derfor foreslår vi å styrke de regionale helseforetakene med 3,9 mrd. kr. Det gir muligheter til å få ventetidene ytterligere ned, slik at jeg forhåpentligvis kan følge opp tradisjonen med å skryte av resultatene også neste år.

De aller fleste konsultasjoner skjer på fastlegekontorer rundt om i hele det langstrakte landet vårt. Dette budsjettet fastholder viktigheten av fastlegen også i framtiden. Alle vi som noen ganger går i Oslo, ser reklameplakater fra ulike private fastlegetilbydere, der man kan kjøpe seg inn digitalt når fastlegen har fulle bøker. Det skaper et klasseskille som vi i Arbeiderpartiet ikke vil ha. Derfor er jeg glad for at det i dette budsjettet settes av midler til en utprøving av en kommunal nettlegeordning, som for øvrig allerede er en suksess i bl.a. Kristiansand.

Arbeiderpartiet i regjering har allerede bevist at vi klarer å følge opp planer gjennom Ventetidsløftet. Nå skal vi også løfte de eldre gjennom eldreløftet – dog ikke bokstavelig talt. Det legges opp til 1 500 heldøgns omsorgsplasser ved å sette av over 3,3 mrd. kr i tilsagnsramme. Det foreslås et nytt tilskudd gjennom Husbanken, der eldre kan søke om bistand for å oppgradere boligen sin. Vi vet at de aller fleste eldre er friske eldre, men de må ha noe å gjøre. For å øke aktiviteten blant de eldre etablerer vi en ny tilskuddsordning for frivillige og ideelle aktører.

Sist, men ikke minst: Arbeiderpartiet skal innføre en høreapparatgaranti. Eldre skal få tilgang på høreapparat innen fire måneder. Jeg tror flere av oss opplevde å møte en mann på 97 år på Eidsvolls plass for et par år siden – 97 år og ventet et år på høreapparat. Det er en fortvilende situasjon. Nå er tanken at alle skal få det innen fire måneder. Det vil også begrense alle følgeutfordringene det gir av ensomhet, sykmeldinger og i noen tilfeller forverring av demens. Det er nok noen som kan påstå at fire måneder også er for lang tid, men et sted må vi begynne. Jeg er overbevist om at dette er et ekstremt godt tiltak. Med dette grepet håper jeg at enda flere eldre kan ta del i barnebarnas henrykte gledesskrik når de åpner julegavene sine neste år. Det kan også sies at det er mulig å slå av høreapparatene hvis gledesskrikene blir for høye.

Dette budsjettet styrker vår felles helsetjeneste, den vi alle er så glad i. Fortsatt skal man få hjelp i verdensklasse når man trenger det. Det er rett og slett trygghet for helsen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:22:05]: Jeg vil gjerne starte på samme sted som i finansdebatten.

Når folk står i helsekø, når eldre ikke får verdig omsorg, og når nordmenn med alvorlige, sjeldne sykdommer ikke får tilgang på medisiner og nye metoder, da har vi et problem, og det problemet heter regjeringen Støre. Regjeringen Støre har nemlig lagt fram et budsjett, og forhandlet fram et budsjettforlik, som svikter på det mest grunnleggende, nemlig trygghet for syke og verdighet for eldre. De kaller det ansvarlig økonomisk politikk og trygg styring. Fremskrittspartiet kaller det ansvarsfraskrivelse. For Fremskrittspartiet handler vårt alternative forslag til statsbudsjett om to ting: frihet for pasienten og trygghet i møte med både sykdom og alderdom.

Hvorfor skal pasienter stå i kø når private sykehus har ledig kapasitet? Hvorfor skal mennesker vente i månedsvis når vi har mulighet til å behandle dem nå? Regjeringen velger passivitet, Fremskrittspartiet velger handling. Vi vil bruke den kapasiteten som finnes, vi vil få folk friske og tilbake i jobb. Løsninger – ikke venting. Vi vil fjerne helsekøene, ikke bare snakke om dem, og vi vil sikre viktige helsetilbud, som nå står i fare for å bli kuttet og lagt ned landet over.

I mitt eget valgdistrikt, Troms, er spesialisthelsetjenesten i ferd med å forlate distriktene, og det skjer på statsråd Vestres vakt. Tilbudet ved Distriktsmedisinsk senter for Nord-Troms kuttes. Døgntilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene på Storslett, Storsteinnes og Senja skal legges ned og fjernes, og slike kutteksempler finner vi flere steder i landet. Derfor legger Fremskrittspartiet 1,7 mrd. kr på bordet for å behandle flere, stoppe kuttene og få folk tilbake i jobb. Det er trygg styring for alle som i dag venter på behandling.

Hvorfor er det sånn at pengene sitter løst når regjeringens statsråder reiser verden rundt, men når det gjelder livsviktig behandling her hjemme, må vi snu og vende på hver eneste krone? Hvorfor er det uproblematisk å bruke milliarder på bistand som ikke gir resultater, mens man nøler med å betale for medisiner som faktisk redder liv? Dette er ikke bare et paradoks – det er et svik mot pasientene. Og resultatet? Jo, det er pasienter som venter, pasienter som lider, og pasienter som mister verdifull tid med familie og venner.

Fremskrittspartiet vil ha handling, ikke byråkratiske forsinkelser. Vi vil ha raskere godkjenning av nye metoder, og vi vil ha raskere tilgang til behandling. Vi vil at Norge skal være villig til å investere mer for å sikre at pasientene får de beste medisinene – når de trenger dem. For oss handler dette om to ting, om frihet og trygghet – frihet til å kunne leve gode liv, fordi man har trygghet for at hjelpen kommer i tide.

Hva slags samfunn er vi når adressen din avgjør om du får en verdig alderdom? Hva slags omsorg er det når kommuneøkonomien avgjør om man får en sykehjemsplass, eller blir overlatt til utrygghet i eget hjem? Er det sånn vi vil behandle dem som bygde landet vårt? Dette er ikke bare urettferdig, det er uverdig.

I dag er det om lag like mange sykehjemsplasser som for ti år siden, til tross for at det blir stadige flere eldre i årene fremover, noe det også har blitt i perioden vi har lagt bak oss. Regjeringen skyver ansvaret nedover til kommunene, som allerede sliter med budsjettene. Og i budsjettforliket var det ikke en eneste kraftfull satsing for eldreomsorgen – ikke én. Resultatet ser vi: store forskjeller i kvalitet, nedleggelser av sykehjem og eldre som mister tryggheten de fortjener.

Igjen sier Fremskrittspartiet: Nok er nok! Vi vil ha en omsorg som er like god for alle, uansett hvor du bor. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at staten tar over finansieringen av eldreomsorgen. Og derfor legger vi nærmere 2,5 mrd. kr på bordet for å bygge flere sykehjemsplasser – 4 000 totalt, hvorav 3 000 nye til neste år – og for å sikre tjenestetilbudet i eldreomsorgen over hele landet, i et øremerket tilskudd til kommunene.

For Fremskrittspartiet handler dette om verdighet, om trygghet og om frihet til å leve et godt liv – hele livet. Regjeringen styrer mot en krise i eldreomsorgen. Fremskrittspartiet styrer mot løsninger.

Vi har en regjering som svikter. De prioriterer byråkrati, penger til utlandet og ulønnsomme, grønne industriprosjekter, mens folk her hjemme i Norge står i kø, enten for å få behandling, sykehjemsplass eller nye medisiner.

Fremskrittspartiet prioriterer pasienten og det norske folk først. Vi prioriterer valgfrihet, verdighet og trygghet. Det gjør vi fordi for oss er helsa det viktigste i livet.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslagene nr. 1–10 i saken.

Erlend Svardal Bøe (H) [14:37:05]: Maktesløsheten en kjenner på når en er syk, ikke blir frisk og ikke finner et behandlingstilbud som hjelper, er stor, og den ødelegger liv. For Høyre er ikke det viktigste om folk får hjelp av det offentlige, private eller ideelle, men at folk får hjelp når de trenger hjelp – som f.eks. Ulf Hansen fra Mandal: I over 30 år har han vært gartner. Han opplevde å få en slitasjeskade i hånden og måtte ha en operasjon. Når en er gartner, er en ganske avhengig av å kunne bruke hendene sine. Han fikk beskjed om at ventetiden for å bli operert i det offentlige var på opp mot ett år. Framfor å stå i helsekø og bli sykmeldt i ett år valgte han å betale av egen lommebok for å få hjelp i det private, sånn at han kom raskere tilbake i jobb. Ja, det tok faktisk bare noen uker før han var tilbake igjen.

For Høyre er det helt meningsløst at vi som samfunn er villig til å betale for at folk går syk hjemme, men ikke er villig til å betale for at folk skal komme raskere tilbake i jobb, ved å bruke alle gode krefter for å få ned ventetidene og helsekøene. Derfor vil Høyre i sitt budsjett øke kapasiteten i sykehusene, kjøpe mer ledig behandlingskapasitet hos private aktører og se helse og arbeid mer i sammenheng med hverandre.

I VG leste jeg historien om Emilian, som bare seks uker gammel fikk en alvorlig RS-virusinfeksjon. Å lese hvordan foreldrene Celine og Dennis opplevde situasjonen, gjorde et sterkt inntrykk. Jeg unner ingen å stå i en situasjon der barnet deres blir hastet til sykehus, lagt i pustemaskin og må stå i en kamp mellom liv og død. Hvert år blir over 1 000 spedbarn lagt inn på norske sykehus med alvorlig RS-virusinfeksjon. Vi vet at det er noe som kan forebygges med å inkludere vaksine eller antistoffer i barnevaksinasjonsprogrammet, men i Norge har vi ikke gjort det. Det er et godt eksempel på den kraftige endringen Høyre vil gjøre i helsepolitikken framover. Vi vil snu opp ned på helsetjenesten og gå fra en behandlingstung helsetjeneste, som vi har i dag, over til en mer forebyggende helsetjeneste. Det er også grunnen til at Høyre i sitt alternative budsjett legger inn en større satsing på mer forebygging.

Jeg synes det er vondt å se at mennesker som sliter med rus og psykisk helse, ikke får den helsehjelpen de trenger. Andelen som trenger helsehjelp innen rus og psykisk helse, men som får nei til helsehjelp, har økt kraftig. Ja, den har faktisk økt med 60 pst. – 60 pst.! – siden Arbeiderpartiet kom i regjering. Det gjør at problemene vokser seg større. Frustrasjonen for den enkelte blir også stor – og ikke minst for pårørende som står hjelpeløse rundt.

Det er også grunnen til at Høyre vil ha en snuoperasjon innen rus og psykisk helse. Vi vil ha 100 nye rusplasser, og vi vil ha flere døgnplasser innen psykisk helsevern. Kapasiteten må økes innen både døgn- og dagbehandling. Vi trenger å få på plass flere lavterskeltilbud, og vi må gjeninnføre fritt behandlingsvalg, som jo bidro til at flere fikk hjelp, og til at ventetidene gikk kraftig ned innenfor rus og psykisk helsevern.

Høyres helsepolitikk handler om å skape et samfunn der folk får den hjelpen de trenger, når de trenger den, et samfunn der vi gir de svakeste av oss mer makt over eget liv og egen behandling, et samfunn der vi betaler for å få folk friske heller enn å forlenge sykmeldinger. Skal vi skape det samfunnet, må vi både styrke den offentlige helsetjenesten, hvor de aller fleste fortsatt vil få hjelp, og ta i bruk mer av den ledige behandlingskapasiteten hos private og ideelle når ventetiden er for lang. Derfor er satsingen i Høyres alternative budsjett nettopp å styrke sykehusøkonomien, noe som vil få ned ventetidene, sørge for at vi satser mer på forebygging og tidlig innsats, og at vi får til en skikkelig snuoperasjon innen rus og psykisk helse.

I dag har Arbeiderparti-regjeringen lagt fram sin plan for Norge. Det er ganske fantastisk at etter nesten fem år i regjering skal en altså ha en plan for hvordan en skal løse utfordringene som en selv har skapt.

Jeg tar opp det forslaget Høyre har alene.

Kathy Lie (SV) [14:52:59]: Med denne budsjettenigheten tar tannhelsereformen et stort skritt framover. Etter flere års arbeid og press fra SV har vi endelig målstreken i sikte. Nå satses det nesten 400 mill. kr ekstra på tannhelse, og regjeringen sender snart ut forslag til en full tannhelsereform. Målet er enkelt: Tannhelse skal behandles på samme måte som resten av helsetjenesten. Nå tetter vi hullene i systemet og i tennene.

Allerede høsten 2026 kommer ulike modeller for hvordan reformen kan tas i mål, og i 2027 skal det legges fram et konkret lovforslag. Dette skal gå fort, og det er satt av mye penger for at prosessen skal gjennomføres grundig. Dette bygger videre på fire år med utredning og over 1,5 mrd. kr som allerede er brukt på å styrke den offentlige tannhelsen. Dette er et stort gjennomslag for SV og viser at langvarig politisk arbeid gir resultater. Tennene er en del av kroppen, og endelig skal det lages en tydelig plan for å gjøre tannhelse til en del av vår felles helsetjeneste.

Vi er også glad for at vi stanset regjeringens forsøk på å kutte i tannhelsen til mennesker med nedsatt evne til egenomsorg, og vi styrket tilskuddsordningen til tortur- og overgrepsutsatte.

I dette budsjettet styrker vi psykiatrien med 100 mill. kr til flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold. Vi styrker også aktivitetstilbudet til mennesker med rusproblemer.

SV skulle gjerne sett at vi fikk til mer på tverrfaglig spesialisert behandling som styrking av ACT, FACT og FACT ung-team, og mer til lavterskeltilbud i kommunene. Det er noe vi vil jobbe videre med. De tverrfaglige teamene har vist gode resultater og er noe alle fagorganisasjonene stiller seg bak.

Vi vil også jobbe videre med å styrke distriktspsykiatriske sentre. For mange med psykisk uhelse er terskelen for å oppsøke hjelp høy, og mange av dem som oppsøker hjelp, synes det er vanskelig å få hjelp. SV mener derfor det er viktig å styrke tilbud så nært folk som mulig.

I likhet med flere andre partier mener SV at sykehusøkonomien er kritisk og trenger et realt løft. I vårt alternative budsjett hadde vi en økning på 1,2 mrd. kr i tillegg til regjeringens økning. Nå ble resultatet av budsjettforliket en økning på 500 mill. kr. Det er en liten håndsrekning, men langt fra nok til å redde alle de tilbudene som står i fare for nedleggelse, flytting og effektivisering. Særlig kritisk ser vi at det er for de helseforetakene som har måttet bygge nye hus. Med dagens finansieringsordning, med lån fra staten som må betales tilbake med renter, kommer mange sykehus i den situasjon at de må kutte i driften. Det er ikke en bærekraftig og framtidsrettet ordning for å utvikle vår felles helsetjeneste og redusere ventetider.

I SVs alternative budsjett hadde vi satt av 150 mill. kr til styrking av føde og barseltilbudet. Vi ønsket også å følge opp flere av tiltakene fra kvinnehelseutvalgets rapport, bl.a. etablering av en nasjonal faglig komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv og en egen tilskuddsordning for arbeid med kvinnehelse. Vi satte også av penger til å sette i gang arbeidet med å få medisiner mot overgangsaldersplager på blå resept.

Mange av de sykdommene som bare eller i størst grad rammer kvinner, blir mangelfullt behandlet og i liten grad forsket på. I tillegg får kvinner ofte dårligere behandling for sykdommer som rammer begge kjønn, fordi forskningen er gjort på menn. Når vi vet at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at kvinner er i stort flertall blant ansatte i helsetjenesten vår, blir satsing på kvinnehelse en kritisk viktig del av å sørge for bedre arbeidshelse og å beholde viktig kompetanse og arbeidskraft i arbeidslivet og særlig i helsetjenesten vår. Dette er et område SV vil prioritere framover.

Vi er glade for at vi klarte å styrke tilskuddsordningen og fortsatt øremerke midler til Amathea. De fyller en viktig rolle i rådgivning og samtaler rundt den vanskelige og for mange usikre tiden før, under og etter abort. Her er det et stort behov for fagpersoner som kan være til stede for dem som er usikre på om de skal fullføre et svangerskap, for dem som har bestemt seg, og for dem som opplever spontanabort og sitter igjen med tunge tanker.

Vi er godt fornøyde med at vi nå endelig ser ut til å komme videre med en helhetlig tannhelsereform, og vil selvfølgelig følge opp arbeidet med den svært tett. Det er mye annet arbeid i helsesektoren som fortsatt trenger fokus og tydelige prioriteringer. Vi må gjøre viktige grep for å bøte på bemanningskrisen. Vi må sørge for at helsepersonell har et arbeid de ikke bare holder ut med, men også trives med og har helse til å stå i. Vi må sørge for en kommuneøkonomi som sikrer forebyggende tjenester og eldreomsorg. Vi må også verne om vår felles helsetjeneste, hvor man får hjelp og behandling uansett hvor man bor, og hvilke ressurser man har. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om man får den hjelpen man trenger.

Seher Aydar (R) [15:03:39]: Det er mye bra med helsevesenet vårt, men fellesskapets helsetjeneste er under press. Det aller viktigste vi gjør, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige.

Rødt har for første gang deltatt i forhandlinger om statsbudsjettet, og gjennom å være både konstruktive og knallharde har målet hele tiden vært å skape forandring til det bedre, som kan merkes i folks hverdag. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Siden egenandelstakene ble slått sammen, har det økt med nesten 1 000 kr. Nå fryses det for første gang. Det må bli mindre dyrt å være syk. I Rødts alternative budsjett går vi inn for å senke frikortgrensen til 2 500 kr. Nå klarte vi i det minste å hindre en økning, og det er jeg veldig glad for. De ekstra hundrelappene folk nå slipper å gå ut med før frikortgrensen slår ut, betyr noe. Det kan bety noe for hvor mye mat du kan legge i handlekurven etterpå.

Alle vet at tannhelse har vært en av Rødts hovedsaker. Det gjør meg skikkelig stolt at vi leverer på det allerede ved første anledning. Tiden for nye velferdsreformer er ikke over. Dette er startskuddet for en ordentlig tannhelsereform for alle. Først skal det jobbes ut et detaljert forslag til hvordan tannhelsetjenesten kan likestilles med andre helsetjenester, som da sendes ut på høring, og minst én modell skal være for hvordan egenandelstak og frikort kan fungere. Dette skal kunne startes opp fra 2027. Det er et fundamentalt, historisk gjennomslag og startskuddet for en ny velferdsreform. Allerede fra neste år øker Helfo-satsene med 10 pst., og det er også historisk. Det gjelder folk som har store tannhelseutgifter på grunn av sykdommer eller skader, f.eks. tannhelsesykdommer, noen krefttyper eller langvarig psykisk sykdom. Det har blir underregulert, spesielt under Erna Solbergs regjering, og nå får det endelig en økning. I tillegg styrker vi TOO-ordningen, som er for personer som er utsatt for tortur eller overgrep, eller har sterk odontofobi.

Det er noe galt med måten vi driver sykehusene våre på. Helseforetaksmodellen og dens tid må nå være over. Sykehus er ikke en butikk eller en fabrikk. Det er velferd. Dagens finansieringsmodell gjør kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Det forsterker helsepersonellkrisen, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort eldre til kasteballer mellom sykehus og kommune, og innsparingskravene presser fram kutt i lokalberedskap, psykisk helse og fødselsomsorg. Rødt vil både styrke bemanningen og sykehusøkonomien, og jeg er også glad for de ekstra midlene som kommer i budsjettforliket.

Rødt vil også stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle vikarbyråer. De pengene må heller brukes til bedre grunnbemanning. I budsjettforliket har vi oppnådd enighet om å redusere bruken av innleie, slik at det blir forsvarlig å avvikle unntaket fra innleiereglene i helse- og omsorg. Det er nå tid for å satse på god bemanning med faste og hele stillinger og gode arbeidsvilkår. Helsekronene må brukes i sin helhet på helse, ikke havne i lommene på eiere av kommersielle bemanningsbyråer. Rekrutteringsutfordringer, frafall, tidlig avgangsalder henger alt sammen med arbeidsvilkårene i helsetjenestene. Da må vi bruke pengene der de trengs – ikke på kommersielle eiere, ikke på overbetalte direktører eller på massevis av eksterne konsulenter, men på folkene.

Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar til kommunene uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrket skikkelig. Med budsjettforliket styrker vi hverdagsvelferden til kommunene med 3 mrd. kr. Dette er midler som kan gå til å stanse kutt og styrke velferden. Det er selvfølgelig synd at flertallet til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i f.eks. Oslo nekter å bruke det på velferd, mens velferdstjenester for unge, eldre og syke, som hjemmetjenesten og psykisk helsehjelp, møter kutt. Da blir det litt – beklager for å bruke dette ordet – dobbeltmoralsk å stå her og si at man skal styrke eldre og psykisk helse, samtidig som man nekter å gjøre i kommunene.

Rødt går fremst i kampen mot Forskjells-Norge. Det er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet. Vi er selvfølgelig ikke i mål med ett budsjett. Vi bruker den styrken vi har fått i valget, til å skape faktisk forandring. Framover skal vi også bygge en sterkere venstreside, for det trengs når vi skal få ned levekostnadene og bedre levekårene for folk flest.

Helt til slutt vil jeg takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG for samarbeidet og for at vi sammen har bedret budsjettet.

Marius Langballe Dalin (MDG) [15:16:13]: Det viktigaste vi kan gjere for helsetenesta, handlar om dei tre t-ane: tillit, tryggleik og tid.

Vi bør gje tryggleik for dei som jobbar i helsetenesta. Eg kjenner sjølv på det når eg jobbar der – og det gjorde eg sist i november – den litle utryggleiken som heile tida er i kvardagen, for om vi har gjort nok, om vi har sjekka nok, og om vi har dokumentert godt nok. Vi må gje tillit til dei fantastisk dyktige fagfolka som kan jobben sin, veit kva som trengst, og brenn for å gje gode helsetenester til befolkninga vår. Vi må gje tid til å vere hos pasienten og til å gjere jobben for pasientane våre.

Det er mange hindringar for dette. Det er tungvinte journalsystem, tungvinte rutinar, mykje kontroll og rapportering oppover og ei lang rekkje ting som er stein i skoen for dei som har skoen på. Difor må vi sjå kva vi kan gjere med dette gjennom betre leiing, gjennom mindre styring og pålegg frå Stortinget, og i det heile teke gjennom å forenkle kvardagen. Då treng vi leiarar som er tett på, som er nede i avdelinga, anten ein er direktør eller mellomleiar, og som skjøner kva det går i, sånn at ein kan gjere dei riktige tiltaka.

I dette budsjettet er det heldigvis mykje å glede seg over, sjølv om vi sjølvsagt gjerne skulle nådd lenger. Vi er glade for at vi fekk på plass midlar til Amathea, og for at vi kan vidareføre eigenandelstaket med same kronebeløp, slik at det reelt sett gjev meir igjen i kassa for dei som har helseproblem og dårleg råd. Ikkje minst er vi i Miljøpartiet Dei Grøne glade for at vi klarer å satse meir på psykiatri og rusomsorg gjennom eit styrkt aktivitetstilbod for rusmiddelavhengige og fleire døgnplassar i psykiatrien. Så er eg spesielt glad for at vi jobbar vidare med betre kvalitet til lokalsjukehusa. Vi fekk gjennom eit tilbod for Sogn og Fjordane, der vi skal ha eit minst like godt tilbod i lokalsjukehusa våre, for dei er sjølve grunnmuren i helsetenestene. Dette har vi god dialog med helseministeren om, og eg er sikker på at vi skal få til mykje bra i året som kjem.

Eg er oppteke av at vi verkeleg tek tak i det som trengst, nemleg å få på plass effektive personalsystem – ikkje berre brukbare personalsystem, slik det er i dag – og at vi kan ta kloke val i helsetenesta, slik at vi bruker ressursane på dei som treng dei mest, ikkje på unødvendige utgreiingar og rapportar.

Som sagt må vi ha leiarane ned i avdelingane. Den enorme rapporteringa oppover og konsentrasjonen om ein masse møte og alt som ikkje genererer gode helsetenester, må vi gjere noko med. Vi må fjerne steinen i skoen til dei som har han på.

Igjen: Det viktigaste vi driv med, er å leggje til rette for at dei fantastiske fagfolka gjer den jobben dei kan, og gje dei tid, tryggleik og tillit.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [15:27:44]: En grunnleggende forutsetning for et velferdssamfunn med høy tillit er en velfungerende helsetjeneste der alle kan være trygge på å få rett hjelp til rett tid. Vi står overfor store utfordringer. Tusenvis av nordmenn står i lange køer for helsehjelp, psykiatrien bygges ned til tross for behov for å øke kapasiteten, det er mangel på personell, særlig i distriktene, og eldreomsorgen vår er ikke rigget for de store utfordringene som ligger foran oss.

Det er behov for store strukturelle endringer i styringen av norsk helsevesen, men det fjerner ikke det faktum at det er store behov som både kan og må løses helt uavhengig av dette. Pengene må i større grad følge pasienten, ventetidene må ned, vi må skape attraktive arbeidsplasser for framtiden, rekrutteringen må opp, og eldreomsorgen må ha kapasitet og kompetanse og være rigget for en helt ny situasjon.

KrFs budsjett styrker sykehusene med nær 1,5 mrd. kr, og det trengs i en situasjon der sykehusene kutter i pasientbehandlingen for å kunne betale rentene til staten etter nødvendige investeringer.

Det er også gledelig at ventetidene nå går litt ned, men det er fortsatt langt til målet. Pengene må i større grad følge pasientene, og private og ideelle aktører som kunne bidratt mer, må få lov til å slippe til.

Helsetjenesten er vår framtids viktigste arbeidsplass, og da må det også være den aller mest attraktive. I dag er attraktiviteten så å si på bunn, og det må vi snu gjennom bedre oppgavedeling, gjennom å ta i bruk teknologi som kan spare personell, og ikke minst gjennom å styrke rekrutteringen for en bedre grunnbemanning.

Antallet eldre vokser raskt, og behovet for tilrettelagte boliger og sykehjemsplasser øker drastisk. Mange eldre og deres pårørende står i dag i en helt usynlig kø, fortvilet over at sykehjemsplassen ikke finnes når behovet er som størst. Derfor foreslår vi 1 000 flere heldøgns omsorgsplasser i vårt budsjett.

Vi vil også løfte kvinnehelse gjennom mer forskning, tydeligere retningslinjer og helsetjenester med mer bevisst kjønnsperspektiv, en egen kvinnehelsepott, i tillegg til å styrke overføringene til forskning på hjertehelse blant kvinner.

Fødsels- og barselomsorgen må styrkes, ikke svekkes. Jordmødre melder om høyt arbeidspress og lav grunnbemanning. Erfarne slutter fordi presset er for høyt og tillegg fjernes, og jordmorstyrte enheter legges ned. Skal flere ønske å få barn, må det også oppleves trygt å gå gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Altfor mange opplever akkurat denne perioden som krevende, og at hjelpen ikke strekker til.

I 2024 tok 739 mennesker sitt eget liv. Det er det høyeste antallet som noen gang er registrert. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. Det fører til betydelig helsetap, svekket livskvalitet og økt utenforskap. Likevel mangler vi en tydelig nasjonal prioritering som står i forhold til alvoret. Vi vet at selvmord kan forebygges, og at målrettede tiltak redder liv. KrFs budsjett styrker det psykiske helsefeltet med en opptrappingsplan, flere døgnplasser, en styrket ordning for rask psykisk helsehjelp og utvidelse av tilbudet til flere kommuner, og Livslosen.

Jeg må si det var skuffende å lese budsjettforliket. Det var en liten styrking av sykehusene, ja, men langt fra nok. Det var ingenting til flere sykehjemsplasser, det var kutt i kommunal rusomsorg og kutt i forebyggingstiltak. Det er det motsatte av det vi trenger. Vi må forebygge mer, ikke mindre. Vi må få ventetidene ytterligere ned, fra det de er i dag, ta i bruk de private og ideelle tilbyderne. Vi må sikre at de som trenger det aller mest, får hjelpen når de trenger den.

Jeg tar opp det forslaget KrF har alene.

Marit Vea (V) [15:39:56]: Venstre ønsker seg en sterk offentlig helsetjeneste som gir likeverdige tjenester, uavhengig av bosted og lommebok. Men skal vi bevare den sterke offentlige helsetjenesten, må vi bruke ressursene våre mer effektivt, vi må ta bedre vare på helsearbeiderne våre, og vi må ta i bruk ny teknologi.

Siden Venstre dessverre ikke sitter i helse- og omsorgskomiteen, vil jeg bruke litt tid på å begrunne de satsingene som vi ønsker oss i helsepolitikken framover. I vårt alternative budsjett satser vi på kvinnehelse, fødselsomsorg, psykisk helse og rusomsorg.

Når det gjelder kvinnehelse og fødsels- og barselomsorg, vil vi ha hormonbehandling ved overgangsalder på blå resept som hovedregel. Mange kan få god hjelp, men dagens kriterier mener vi er for strenge. Vi vil også utdanne flere jordmødre og bygge en mer sammenhengende fødsels-, svangerskaps- og barselomsorg.

Når det gjelder psykisk helse, vil vi styrke lavterskeltilbudene i kommunene, utvide samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, og vi vil ha flere psykologer med offentlig avtale for å få ned ventetidene, og særlig prioriterer vi rask psykisk helsehjelp. Ikke minst prioriterer vi rusomsorg. Der er Venstre en tydelig kontrast til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og SV, for mens de fjerner hele tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid, vil Venstre styrke den. Når kommunalt rusarbeid ikke lenger er en nasjonal ordning, vet vi at rusfeltet i altfor mange kommuner taper i konkurransen med mer synlige behov, som vei eller eldreomsorg.

Siden Venstre har fremmet seks løse forslag til denne saken, vil jeg bruke resten av taletiden min på å begrunne dem helt kort.

For det første, forslaget om å sikre kapasiteten i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og å innføre årlig rapportering: Når regjeringen legger om tilskuddsordningen, er risikoen stor for at intensjonen om styrking ikke blir fulgt i praksis. Da risikerer vi å svekke kapasiteten i førstelinjen for barn og unge, der vi vet at forebygging fungerer aller best.

For det andre må vi ha bedre verktøy for bemannings- og kompetansestyring i kommunale helse- og omsorgstjenester. Med gode digitale planleggingsverktøy kan vi redusere unødvendig vikarbruk og gi de ansatte mer forutsigbarhet. Dette er moderne, smart offentlig styring.

For det tredje vil vi ha en systematisk gjennomgang av skift og turnus i helse- og omsorgstjenestene. Vi vet at helse- og omsorgsyrkene er kvinnedominerte, med svært høy vakt- og turnusbelastning. En mer rettferdig organisering av arbeidstid vil gjøre det mulig å stå lenger i jobben.

For det fjerde: Ansatte skal ha tilgang på nødvendig arbeidsverktøy, og de skal få det dekket. Dette er et enkelt, men viktig HMS-tiltak. Arbeidstøy er ikke noe luksus. Det er en grunnleggende trygghet og en kvalitet i hverdagen.

For det femte vil vi ha tiltak for å hindre tidlig avgang fra sykepleieryrket. Det kan være bedre arbeidstidsløsninger, mulighet for tilpassede seniorordninger og sterkere faglig støtte, som gjør at høyt utdannede fagfolk kan bli i yrket lenger.

For det sjette ønsker vi en nasjonal anbefaling for lederlinje og lederkapasitet. Gode tjenester krever gode ledere. I dag er førstelinjeledere i helse- og omsorgstjenesten ofte overbelastet med mange ansatte og lite systemstøtte. En nasjonal anbefaling gir retning og kan sette standarder som trengs.

Dette er konkrete, gjennomførbare og kunnskapsbaserte forslag. De styrker tjenestene for barn og unge. De bygger et smartere og mer effektivt helsevesen, og de sørger for at fagfolk kan stå lenger i jobb. Alt sammen er helt i tråd med Venstres verdier og prioriteringer, og jeg håper at Stortinget vil støtte disse forslagene.

Jeg tar opp forslagene.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:50:16]: Velferdsstaten er den beste helseforsikringen vi har i Norge. Norge har blant verdens beste helsetjenester, og det skal vi sammen sørge for også i framtiden. Budsjettet regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, sørger nettopp for at vi beholder verdensledende helsetjenester, trygghet for helsen, og at vi utvikler vår felles helsetjeneste for framtiden – fornye, forsterke og forbedre.

I mai 2024 lanserte regjeringen Ventetidsløftet – et partnerskap for å få ned ventetidene ved norske sykehus. Dette arbeidet har gitt resultater. Fra og med juni 2025 har ventetidene på norske sykehus vært tilbake på nivået før pandemien. Senest i dag kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet som bekrefter den utviklingen. Dette er viktig, for alle i Norge skal være trygge på at de får helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det, og at vår felles helsetjeneste skal være det naturlige førstevalget.

Det er grunnen til at vi sammen med budsjettpartnerne nå foreslår å styrke de regionale helseforetakene med 3,9 mrd. kr. Innenfor den foreslåtte veksten skal 40 mill. kr gå til helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjonene og 100 mill. kr gå til døgnplasser for psykisk helse, rus og vold. Regjeringen foreslår også lånebevilgning til fem nye store sykehusprosjekter med lånerammer på 26,3 mrd. kr og om lag 580 mill. kr i lånebevilgning for 2026.

Jeg har også mottatt rapporten som følger opp Stortingets vedtak om en analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Rapporten viser at Helseplattformen har bidratt til forbedring i de kommunale tjenestene, bedre samhandling, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til brukervennlighet, særlig for ansatte i sykehus. Dette forutsetter og forventer jeg at Helse Midt-Norge kommer til å følge opp i fortsettelsen.

Det er igjen tid for å reformere våre helse- og omsorgstjenester. Vi går inn i en epoke med store endringer, og regjeringen vil gjerne samarbeide med alle partier på Stortinget, om både helsereform og helsepersonellplan.

I tillegg bidrar Prosjekt X, som er et samarbeid mellom KS og regjeringen, til at vi nå får gjennomført lokale utprøvinger der innovative kommuner og innovative sykehus kommer sammen for nye måter å organisere en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste på. Medregnet 40 mill. kr innenfor veksten i sykehus foreslår vi totalt 80 mill. kr til slike utprøvinger i 2026. Sammen med anbefalingene og modellene vi får fra helsereformutvalget, vil dette i sum gi oss et solid grunnlag for å reformere helse- og omsorgstjenestene våre, slik at alle innbyggere i Norge kan oppleve at vi har én felles helsetjeneste, der en ikke er kasteballer og svingdørspasienter, uansett om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som gir hjelp.

Vi skal også stille opp for våre eldre, det skulle bare mangle. Derfor har regjeringen lagt fram Eldreløftet. Vi foreslår nesten 3,4 mrd. kr i tilsagnsramme til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 89 mill. kr til et helt nytt tilskudd til oppgradering av private boliger, for å gjøre det enklere for eldre å bo trygt hjemme så lenge de selv ønsker.

Regjeringen vil også innføre en høreapparatgaranti på fire måneder, og foreslår 38 mill. kr til personell og kompetanseheving innenfor hørselsomsorgen. For å øke aktiviteten blant eldre foreslår vi videre 70 mill. kr til en helt ny tilskuddsordning for frivillige og ideelle aktører, slik at vi får mobilisert den eldrekraften som er i samfunnet.

Vi fortsetter også arbeidet med rekruttering av personell til kommunale helse- og omsorgstjenester og foreslår 100 mill. kr til et helt nytt rekrutteringsprogram for å få unge utenfor arbeid inn i helse- og omsorgstjenesten.

Vi har også lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse, en opptrappingsplan som faktisk kommer med penger. Styrkingen skal være på 3 mrd. kr permanent over 10 år. Med dette budsjettforslaget har vi trappet opp med om lag 1,2 mrd. kr, og vi følger opp også neste år.

Vi jobber for at vår felles allmennlegetjeneste skal være førstevalget for innbyggerne også i framtiden. Derfor foreslår vi penger til utprøving av kommunal nettlege, og vi foreslår penger for at sykepleiere skal kunne utløse refusjon for konsultasjoner utført på delegasjon av fastlegen. Også dette er et arbeid for å fornye, forsterke og forbedre helsetjenesten vår, gjennom å modernisere og digitalisere allmennlegetjenesten og bidra til mer tverrfaglige fastlegekontorer.

Regjeringen er opptatt av å holde egenbetalingene på et lavt nivå. Vi skal også i framtiden ha gode, rettferdige ordninger. Derfor foreslår vi bl.a. 30 mill. kr til å øke aldersgrensen for egenandel hos fastlege og legevakt fra 16 til 18 år fra og med 1. august 2026.

God tannhelse er viktig. Gjennom budsjettforliket med våre gode samarbeidspartnere er det satt av nesten 400 mill. kr til å styrke tannhelsetilbudet og sette i gang et arbeid med en konkret tannhelsereform.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for det gode samarbeidet med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. Sammen foreslår vi et budsjett for bærekraftige helse- og omsorgstjenester i dag og inn i framtiden.

Farahnaz Bahrami (A) [16:16:47]: Kvinnehelse krever mer – mer enn fine ord.

Altfor lenge har kvinners helse vært nedprioritert i helsepolitikken. Diagnoser som f.eks. endometriose, senskader etter gynkreft, overgangsalder og andre sykdommer har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener. Derfor er det viktig at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 følger opp den nasjonale kvinnehelsestrategien med konkrete tiltak.

Som en kvinne som har ansvaret for kvinnehelsepolitikken, er jeg glad for å se at Arbeiderpartiet i regjering prioriterer kunnskap og tilgjengelig informasjon som et grunnleggende virkemiddel for bedre helse. I 2026 videreføres satsingen på kvinnehelse gjennom bl.a. digitale løsninger som kvinnehelseplattform. Plattformen samler forskningsbasert kunnskap og gjør den tilgjengelig for kvinner, pårørende og helsepersonell – et viktig bidrag til mer likeverdige helsetjenester.

I 2026 skal vi også investere mer i kvinnehelseforskning gjennom Norges forskningsråd. Eksempelvis er det planlagt om lag 90 mill. kr til prosjekter som styrker kunnskap om kvinnehelse. Dette er ikke symbolpolitikk. Det er praktisk helsepolitikk som bygger bro mellom forskning, frivillighet og offentlig helsetjeneste. Når kvinner får bedre informasjon, styrkes også muligheten for tidligere diagnose, bedre behandling og økt livskvalitet.

I kontrast ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter for 2026 i liten grad foreslår målrettede kvinnehelsetiltak. Å prioritere generelle helsetiltak løser ikke de strukturelle utfordringene kvinnehelsefeltet står overfor. Uten kunnskap og målretting risikerer vi at kvinners helse nok en gang blir salderingspost.

Nå om dagen er det blitt svært lett å være opposisjonspolitiker. Høyre kritiserer oss for at kvinnehelsemilliarden ikke var med i budsjettet vårt. Samtidig har de selv ikke klart å finne dekning for dette i sitt eget alternative budsjett. Det går likevel lett under radaren fordi de ikke har ansvar for å levere på sine løfter.

Statsbudsjettet vi legger fram, er et ansvarlig og solidarisk budsjett. Det inneholder bl.a. bevilgninger til støtte til internasjonalt arbeid med kvinners helse, noe FrP har kuttet betydelig av, ikke under helse, men utenriks. Jeg rekker ikke mer enn dette, president.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [16:20:09]: Det sies at den friske har tusen ønsker, mens den syke bare har ett. Helsen er vår mest verdifulle eiendel. De fleste av oss ønsker egentlig ikke å komme i kontakt med helsetjenestene våre, kanskje med unntak av ved lykkelige omstendigheter som et nytt liv, men vi må trygge folk om at helsetjenestene finnes der når sykdom inntreffer og hverdagen vakler. Livet til hver og en av dem som står i den situasjonen nå, hviler i at vi har gjort den jobben godt, både strukturelt og finansielt. Den tryggheten mangler nå.

Gjennom flere år har sykehusene, eldreomsorgen, psykiatrien, familiestasjonene og helsestasjonene vært underdimensjonert og underfinansiert. Det klattes på systemer som ikke fungerer, helsekøene er fortsatt lange, psykiatrien nedskalerer, psykiatriske sentre trues med nedleggelse, flere blir avvist i spesialisthelsetjenesten, eldreomsorgen vakler, medisiner som godkjennes i våre naboland, avvises eller står i lange saksbehandlingskøer i Norge, og kiropraktorene som behandler Norges største sykefraværsgrunn – muskel- og skjelettlidelser – får nok et dramatisk kutt.

Skattebetalernes penger skal forvaltes klokt. Derfor er det uklokt at mennesker står utenfor arbeidslivet fordi de venter i lange behandlingskøer. Det er uklokt at mennesker og deres pårørende får sin livskvalitet sterkt redusert fordi frister i sykehusene brytes. Det er uklokt at helsetjenester som er tilgjengelige, står ubrukt, mens folk venter på behandling.

Det ville vært klokt å styrke sykehusbudsjettene. Det ville vært klokt å benytte den ledige kapasiteten vi har tilgjengelig, til sykehusbehandling, rehabilitering, habilitering, psykiatri og rusomsorg. Og FrP gjør nettopp det. Vi styrker sykehusbudsjettene betraktelig og benytter ledig kapasitet hos private og ideelle aktører.

Vi hører ofte at vi går tom for folk før vi går tom for penger. På sikt er det nok mye sannhet i de ordene, men nå, akkurat her og nå, er det penger som mangler i helsetjenesten vår. Og det som ligger på bordet nå, monner ikke.

Kalnes sykehus har ikke tilfluktsrom. Det er sykehuset til 350 000 mennesker, og i den tiden vi lever i nå, i en utrygg verden og en situasjon vi ikke har stått i på mange tiår, er dette ikke et eksempel på god beredskap. Nå skal Kalnes sykehus bygges ut for milliarder av kroner med et nytt stråle- og somatikkbygg. Når spaden settes i jorden, er tiden inne for å gjøre rett og sikre Kalnes sykehus et tilfluktsrom. Sykehuset selv ønsker det, og kravene om tilfluktsrom ved bygging av større bygg er på vei tilbake. Likevel vil ikke Arbeiderpartiet ta i det. Det er kritikkverdig, korttenkt og egentlig ganske overraskende. Det trygger ikke oss som bor i denne regionen. Men FrP vil fortsette jobben. Vi trenger et tilfluktsrom på Kalnes.

Margret Hagerup (H) [16:23:33]: Eldrebølgen handler ikke bare om hvor mange eldre vi blir, men om hvilke valg vi tar. Den handler om holdninger til alder, ansvar og frihet. Mange eldre kan og vil bidra lenger, og da må vi se på både kompetanse og funksjonsevne, ikke fødselsår. Samtidig må flere kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Da holder det ikke med gode intensjoner alene. Da må vi sørge for riktige boliger.

Trygghetsboliger er helt avgjørende hvis flere eldre skal kunne leve selvstendige, sosiale liv, og hvis vi samtidig skal forebygge behovet for stadig flere heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen varslet i sin bo-trygt-hjemme-reform i 2023 at den ville etablere en tilskuddsordning for bygging av trygghetsboliger i kommunene, slik regjeringen Solberg hadde foreslått. Men den ordningen er fortsatt ikke kommet. I statsbudsjettene for 2024, 2025 og 2026 finner vi ingen tilskuddsordninger for trygghetsboliger. Til tross for store ord, brede allianser og nye utredninger står kommunene fortsatt uten et konkret virkemiddel for å bygge det boligtilbudet vi vet vi mangler mest mellom enebolig og sykehjem.

Det er et problem, for i dag mangler mange kommuner i distriktene nettopp egnede boliger som gir eldre trygghet, fellesskap og nærhet til tjenester, uten at de trenger heldøgns omsorg. Når slike boliger ikke finnes, flytter mange for sent, og behovet for mer omfattende tjenester øker raskere enn nødvendig. Det er verken god eldrepolitikk eller god ressursbruk.

Høyre prioriterer derfor bygging av trygghetsboliger i vårt budsjett. Vi vil legge til rette for økt offentlig-privat samarbeid, gi kommunene større fleksibilitet, ha mindre detaljstyring i Husbankens regelverk og etablere økonomiske virkemidler som faktisk gjør det mulig å bygge. Trygghetsboliger er ikke et tillegg i eldreomsorgen – de er en forutsetning for å kunne bo trygt hjemme, og at den politikken skal lykkes.

Regjeringen viser til arbeid i eldreboligalliansen og at man vil komme tilbake til saken, men eldre som i dag bor i uegnede boliger, kan ikke bo i en rapport. Kommunene kan ikke bygge uten løfter om finansiering, og Stortinget kan ikke nøye seg med uklare tidslinjer når behovet er åpenbart.

Ja, det er riktig å tilpasse eksisterende boliger, og ja, heldøgns omsorgsplasser vil fortsatt være nødvendig, men uten et krafttak for trygghetsboliger i distriktene vil presset på hjemmetjenestene og sykehjemmene bare øke. Skal flere kunne bo trygt hjemme lenger, må de ha et hjem som er tilpasset alderdommen. Det krever handling og ikke flere runder med utredning. Høyre er klare til å prioritere trygghetsboliger, for de gir eldre frihet, de gir kommunene handlingsrom, og de gir velferdsstaten bedre bærekraft.

Det er på tide at regjeringen følger opp sitt eget løfte – hvis det da ikke bare var nok et tomt løfte.

Kai Steffen Østensen (A) [16:26:47]: Historiefortellingen om dem som har bygd landet, er en fortelling om hvordan generasjoner stiller opp for hverandre, om hvordan mennesker født i ulike tiår utgjør det bunnsolide fellesskapet Norge er, med små forskjeller og store muligheter. Det er muligheter som er skapt med levd liv og tydelige arr – for min generasjon.

Denne historien minner oss på hvorfor Norge er Norge – om generasjonskontrakten som slår fast at vi får gratis utdanning som unge for å jobbe, at vi betaler skatt for å få gratis helsetjenester og et sikkerhetsnett når vi snubler, og at vi pensjonerer oss når vi har lagt ned innsatsen i arbeidslivet, for de av oss som kan det. I denne fortellingen hører det med at vi skriver folkehelsehistorie – med en million alderspensjonister. Det er muligheter og utfordringer vi må ha med oss som bakteppe når nabolag over hele Norge skal omstille seg, sånn at vi bruker folk og ressurser best mulig. Det er det eldreløftet til Arbeiderpartiet og Stortingets flertall handler om.

I altfor lang tid har vi diskutert politikk for eldre som bare eldreomsorg. Derfor tar eldreløftet vi i dag vedtar, også på alvor de hundretusenvis av friske, raske eldre som utgjør eldrekraften vår. Vi gjør en historisk prioritering på rød-grønn side. Vi setter av en millionsatsing til eldrefrivillighet. Vi sørger for at eldre som kan og vil, skal kunne bo trygt hjemme lenger, fordi staten betaler for deler av oppgraderingen som må til.

Vi tar på alvor at livskvalitet og forebygging av ensomhet og demens henger sammen med muligheten til å kunne høre. Hørselstap er en funksjonsnedsettelse mange eldre opplever. Høreapparatgarantien vi innfører, er derfor helt nødvendig. Folk skal få bedre livskvalitet, samtidig som vi med garantien intensiverer kampen mot en dødelig sykdom – en kamp som skal følges opp i Demensplan 2030.

Det skal være greit å være gammel her til lands, var det en kar som sa til meg da jeg var på besøk på et eldrehjem. Det er sant – både når du er frisk, og når du trenger at fellesskapet stiller opp for deg. Derfor prioriterer vi flere heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser i vårt budsjett, for dem som trenger det. Vi styrker innsatsen for å rekruttere flere fagfolk til hjemmesykepleien, med et nytt rekrutteringsprogram for å møte dem som har behov for det. Vi gir kommunene et bedre handlingsrom for hverdagsvelferden når kommunerammen økes med om lag 8 mrd. kr.

Summen er et eldreløft som peker retning. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet har vi et helhetlig eldreløft som jeg er stolt av å stå bak. Det er et løft som ikke aksepterer Fremskrittspartiets ønske om å diskutere gårsdagens statistikker, men som faktisk setter fart for et aldersvennlig samfunn med trygghet for helsen vår.

Ragnhild Bergheim (A) [16:29:58]: Vi står overfor store utfordringer i helsesektoren. Helsepersonellkommisjonen har avgitt sin NOU, Tid for handling, der et viktig stikkord er oppgavedeling: Hvordan bruke ressursene på best mulig måte i en framtid med flere eldre og færre yrkesaktive?

Helseteknologi vil være en sentral faktor i dette arbeidet, og kommunene må settes i stand til å ta i bruk slik teknologi så raskt som mulig. Etter at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen etablerte helseteknologiordningen i 2024, har vi sett et massivt taktskifte fra kommunene. Ordningen gir drahjelp til kommuner som innfører ny helseteknologi, og vi ser at kommuner går sammen for å gi helsetjenesten et digitalt løft. Jeg nevner som eksempler Bodø og 21 kommuner som har anskaffet en ny journalløsning som vil gi over 240 000 innbyggere og 13 000 helsepersonell et moderne og mer effektivt arbeidsverktøy. Tilsvarende samarbeid finnes i Værnes-regionen, Kongsberg, Innlandet, Telemark og Vestfold, Agder, Stavanger, Bergen, Nordfjord og Sunnfjord. Dette løser mange utfordringer og hadde ikke vært mulig uten denne ordningen.

I tillegg skal ordningen bidra til stabile rammebetingelser for leverandører med mål om å øke investeringer på dette feltet, og ordningen skal utvides gradvis. Over 300 kommuner mottar tilskudd fra helseteknologiordningen til teknologi som sparer tid hos helsepersonell og bidrar til at innbyggerne får trygge tjenester. Leverandørsiden sier at ordningen virker som en motor, og at det er en fordel for både kunde og leverandør når flere kommuner samarbeider om anskaffelse.

Helsedirektoratet har akkurat lyst ut midlene for neste år, med søknadsfrist den 15. januar. Den ene potten, som nå er på nesten 123 mill. kr, er til tilrettelegging for å ta i bruk teknologiske løsninger i kommunehelsetjenesten. Den andre potten, på 30 mill. kr, er til utprøving og innføring av digitale samhandlingsløsninger, som f.eks. pasientens legemiddelliste og pasientens journaldokumenter.

I Høyres og FrPs alternative statsbudsjetter er denne støtteordningen fjernet, og det forundrer meg stort.

Innføring av helseteknologi i kommunene er nødvendig, men det er også komplisert. Å gi kommunene støtte, både økonomisk og faglig, er av helt avgjørende betydning for at kommunene skal kunne ta i bruk teknologiske løsninger som bidrar til den nødvendige omstillingen vi står overfor, og slik at våre innbyggere fortsatt vil ha trygghet for helse.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [16:32:39]: Vi har hørt fra regjeringspartiet og deres koalisjonspartnere at man satser på helse og på sykehusene, men hører man med Helse Bergen hvordan dette faktisk slår ut, kan vi se hva de har foreslått av kutt på sitt styremøte som kommer nå på onsdag. Stillinger må holdes ledig. Dette gjelder både på avdelingen for kreft, på rehabilitering, på rusmedisin, på psykisk helsevern og på kirurgisk serviceklinikk. Sykehuset må utsette nødvendig vedlikehold og oppgradering av utstyr, noe de selv sier gir økt risiko for svikt og driftsstans. Det blir kutt for leger i spesialisering på både lungeavdelingen, hjerteavdelingen og kirurgisk klinikk. Det gir en mangel på framtidig rekruttering til viktige fagfelt. For dem som skal ha planlagt fødsel i Helse Bergen, ser vi at det nå må skje i ukedagene, for det kan ikke lenger sykehuset ta seg råd til å gjøre i helg.

Dette er blant grunnene til at Fremskrittspartiet har sett seg nødt til å prioritere å legge milliarder på bordet i vårt alternative statsbudsjett.

Det er et kutt jeg må si skjærer dypt inn i hjerteroten. Alvorlig syke barn ved barnekreftavdelingen på Haukeland sykehus får nå kutt i sitt tilbud. Leketerapi har vært et fantastisk tilbud til de barna som bokstavelig talt allerede, så tidlig, står i sitt livs kamp. Det har gitt lettelse for barna som har vært der, å kunne smile, le, føle seg trygge, glade og ivaretatt. I Bergensavisen kunne man lese i en beskrivelse av tilbudet av mor til en jente at det å få en pause på lekerommet var som å få et friminutt fra å være syk:

«Idet hun fikk lov til å forlate sykehussengen og de sterile hvite veggene, rømte hun til rommet fylt med all slags leker. Der kjente fjes, som bare ville leke og tulle, erstattet legene og sykepleierne.»

Nå skal dette tilbudet kuttes, med det budsjettet som foreligger per i dag. Heldigvis er det en privat giver som har stilt opp og gitt penger, sånn at det kan drives ut juli måned. Men dette er ikke godt nok. Det er nødt til å tas grep i helsevesenet vårt for å ivareta dem som trenger oss mest. Det er derfor Fremskrittspartiet har sagt at vi er helt nødt til å prioritere opp både midler for neste års budsjett og å snu på prioriteringene innenfor helse, slik at ikke sykehusene blir gjeldsslaver til staten og kutter i tilbudet.

Sander Delp Horn (A) [16:36:05]: Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. Blant dem som blir rammet, ser vi ofte svekket livskvalitet og at de oftere havner i et utenforskap. Samtidig ser vi dessverre rekordhøye selvmordstall.

Derfor så Arbeiderpartiet behov for kraftfulle tiltak og en styrking av feltet over tid, Derfor la vi fram en opptrappingsplan for psykisk helse for litt over to år siden – en plan som forplikter stat og kommuner, og som budsjettpartnerne er med og følger opp også i dette budsjettet. Over ti år skal det psykiske helsearbeidet styrkes med 3 mrd. kr, og med dette budsjettet er vi kommet opp til 1,2 mrd. kr i opptrappingsplanen. Vi er godt i rute med planen, og dette viser at når Arbeiderpartiet legger en plan, følger vi den opp.

Alle bor i en kommune, og den helsetjenesten en først møter, er i de fleste tilfeller den kommunale. Derfor skal vi i 2026 bruke 60 mill. kr på arbeidet kommunene gjør på lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.

Samtidig ser vi at frivillige organisasjoner gjør et uvurderlig arbeid innen psykisk helse. Mange gode lavterskeltilbud blir drevet av frivillige organisasjoner, og denne opptrappingsplanen hadde blitt vanskelig uten dem. Derfor setter vi av 30 mill. kr til frivillige organisasjoner, slik at deres arbeid kan styrkes, og at de kan gi et enda bedre tilbud.

Vi gjør også mer for de aller mest sårbare av oss: barn og unge på barnevernsinstitusjoner. Det er unge mennesker som står i vanskelige situasjoner, i krise og ofte i konflikter. Vi vet at dette er en gruppe som sliter særlig med psykiske lidelser og rus, og at de i for liten grad får den hjelpen de trenger. Derfor gir vi 56 mill. kr i 2026 til arbeidet med å få på plass ambulante helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner over hele landet. Dette er bra for de barn og unge som kommer til å få bedre helsehjelp, men det er også bra for de ansatte som jobber ved institusjonene.

Med dette budsjettet blir vi bedre på forebygging, og med dette budsjettet kan vi gi hjelp raskere. Dette budsjettet gir trygghet for helsen.

Anne Grethe Hauan (FrP) [16:38:48]: Eldreomsorg handlar ikkje om tal i eit rekneark. Det handlar om korleis me behandlar dei som bygde landet før oss. Heilt sidan Framstegspartiet blei stifta, har me vore tydelege på dette.

Carl I. Hagen sa det rett ut: Eldre skal ha tryggleik og verdigheit – ikkje stå med lua i handa. John Alvheim minte oss òg om at omsorg ikkje er ein kostnad – det er eit ansvar.

Det er nettopp dette ansvaret regjeringa no sviktar. Arbeiderpartiet snakkar varmt om fellesskap, men i budsjettet er eldreomsorga nedprioritert. Dei sender rekninga vidare til kommunane, utan å senda med pengar. Resultatet er brutalt: Kutt i tenester, færre tilsette og eldre som blir ståande utan den hjelpa dei har krav på.

I Vestfold ser me konsekvensane kvar einaste dag. I Horten varslar pårørande om eldre som ventar altfor lenge på heimehjelp og tilsyn. Pleiarar melder «kode raud» fordi dei må velja mellom heilt grunnleggjande oppgåver: Skal medisinar gjevast til rett tid? Skal nokon få hjelp på toalettet? Skal ein rekkja eit tilsynsbesøk til ein eldre som er redd for å vera åleine?

Dette er ikkje enkeltståande tilfelle – det er eit landsdekkjande mønster. Ansvaret ligg hos Arbeidarpartiet og dei som støttar regjeringa, som har lagt ansvaret på kommunane utan å ta sjølve rekninga. Dette er ekstra alvorleg fordi dette ikkje kjem brått på. Eldrebølga har vore varsla i fleire tiår. Ho har vore omtalt i meldingar, rapportar og debattar i denne salen. Alle visste at ho kom. Likevel står kommunane no underfinansierte og uførebudde. Det er ikkje fordi ein ikkje visste, men fordi regjeringa ikkje prioriterte.

Tal frå Vestfold fylkeskommune viser at eldre med låg inntekt og låg utdanning har dårlegare helse og mindre sosial støtte. Det betyr at dei som treng samfunnet mest, er dei som blir svikta først. Dette er ikkje tilfeldig. Det er resultatet av politiske val.

Kommunane blir pressa til brestepunktet. Dei gjer alt dei kan, men når staten sviktar, må nokon ta støyten. Og det er ikkje byråkratiet som taper – det er bestemor, som sit og ventar på tilsyn.

FrP vil rydda opp. Me vil ha statleg finansiering av eldreomsorga, så ingen kommune kan skyva rekninga over på dei svakaste. Me vil gje eldre reell valfridom – retten til å velja kven som skal gje omsorg, og ikkje bli tildelt ei løysing som ikkje fungerer. Me vil ha fleire omsorgsbustader, fleire hender i arbeid, mindre papir og meir tid til folk.

Eg vil òg seia dette: Ingen skal kjenna at dei må be om orsaking for å trenga hjelp. Omsorg er ein rett – ikkje ei gåve. Dersom du ikkje får den hjelpa du har krav på, så ta kontakt med ein politikar. Me er faktisk valde for å lytta og for å ta ansvar når systemet sviktar.

Det er ikkje velferd å bli gløymt. Det er ikkje verdig å vera utrygg i eigen heim. Når ein treng hjelp, skal ein få det – ikkje i morgon, ikkje etter neste utgreiing, men når behovet er der.

Ragnhild Bergheim (A) [16:42:14]: Nå vil jeg snakke litt om folkehelse. Arbeiderpartiet vil arbeide for en friskere befolkning, mindre sosiale helseforskjeller, redusert sykefravær og mindre frafall fra arbeidslivet. Det står i planen for Norge, som er lansert i dag. Jeg er veldig glad for at det fokuseres på og gripes fatt så klart i de sosiale forskjellene i helse i det budsjettet som ligger foran oss. Godt folkehelsearbeid krever tverrfaglig jobbing og langsiktig fokus, og det skal ikke være sånn at hvor du bor, inntekt og levekår betyr flere års forskjell i levealder.

Veldig mye av det forebyggende arbeidet skjer ute i kommunene og fylkeskommunene, og derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene har prioritert en styrket kommune- og fylkesøkonomi i statsbudsjettet for 2026. Det er 3 mrd. kr ekstra til kommunene for å sikre lokale helsetjenester og forebyggende arbeid. Det er 1,1 mrd. kr til fylkeskommunene for bl.a. å styrke kollektivtransport og infrastruktur, god kollektivdekning, mindre trafikk, støy og svevestøv, gang- og sykkelveier som gjør det attraktivt å gå og sykle, og trygge skoleveier. Alt dette er viktige bidrag inn i folkehelsearbeidet.

Tannhelse er også en del av det forebyggende helsearbeidet. Å forebygge tannkjøttsykdommer og syreskader og sikre god tannstatus langt opp i alderdommen er viktig både for selvbildet og ernæring. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har det blitt lagt inn 316 mill. kr til Helfo for å redusere egenbetalingen. Det er veldig bra.

Det at ungdom oppsøker lege ved sykdom og/eller psykiske problemer, er viktig, og lommeboka skal ikke være et hinder for en ungdom får adekvat og rask hjelp. Gratis fastlege og legevakt for ungdom på 16 og 17 år og fjerning av egenandelen for psykisk helsehjelp opp til 26 år bidrar til det. I budsjettet ligger det også konkrete lavterskeltiltak for psykisk helse og rusvern.

Kanskje aller viktigst: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har laget et budsjett som gir en helhetlig satsing på utjevning av sosiale helseforskjeller. Jeg nevner fryste priser i barnehager, nå også gratis kjernetid i SFO på 4. trinn i levekårsutsatte områder, norgespris, flere ansatte i barnehagen – i det hele tatt økt trygghet for at fellesskapet stiller opp når du trenger det, og at du har færre bekymringer for morgendagen.

Jeg merker meg at Høyre og FrP fokuserer på behandling og effektivisering i sine helsebudsjetter. Det kuttes bl.a. til tannhelsetiltak. For Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene er det viktig å forebygge sykdom, ikke minst sykdom forårsaket av dårlig økonomi og utsatte levekår. Sosial utjevning er et viktig tiltak når målet er trygghet for helse.

Margret Hagerup (H) [16:45:31]: Jeg er glad for at Høyre har fått med en samlet komité, som viser til utredningen av hormonbehandling, som Direktoratet for medisinske produkter, DMP, nå gjør, og det vil vi følge opp. Regjeringen snakker mye om kvinnehelse, men det gjøres få grep på feltet. Det sier noe om regjeringens forståelse av kvinnehelse når de klarer å prestere å si at de ikke har noe av det i sitt budsjett.

Pårørendesenteret ble reddet i tolvte time. Det var ikke takket være regjeringen, og Vestre har gjentatte ganger avvist i Stortinget at en vil opprettholde støtten som de har fått, på tross av sterke advarsler fra feltet. Der har Høyre vært tydelig hele tiden: Vi er nødt til å ha Pårørendesenteret med på laget, for det er god kvinnehelse.

Vi har også vært tydelige på at vi ikke vil avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til Amathea. Når regjeringen gjør det, er det også å ikke prioritere kvinnehelse. At vi må kjempe for dette tilbudet fire år etter at Stortinget lovfestet retten til oppfølging og veiledning etter abort, er smått absurd. Jeg håper, og jeg forventer, faktisk, at regjeringen nå skaper forutsigbarhet for disse viktige tilbudene. Det kan ikke fortsette å være en årlig salderingspost for Arbeiderpartiet.

Det er mye som gjenstår for å sørge for at både kvinner og kvinnehelse tas på alvor, men oppskriften er jo ikke å rive ned de tilbudene vi har, og å gjøre dem til gjenstand for årlige forhandlinger, og å skape usikkerhet.

I dag debatterer vi hvordan fellesskapets ressurser skal brukes på helse. Men det handler jo først og fremst om hvorvidt vi setter mennesker foran systemet, og om vi tar hver enkelt pasient på alvor. Pasientens helsetjeneste er selve grunnlaget for gode tjenester, og det er helt avgjørende for bærekraften i velferden at vi ser sammenhengen mellom helse og arbeid, og at folk får riktig behandling til rett tid.

Når ventetidene øker, settes liv på vent, og mennesker med smerter, psykiske plager eller funksjonstap går gående for lenge uten hjelp. Da øker risikoen for langtidssykefravær og varig utenforskap, og arbeid fremmer ofte helse. Høyre vil gjøre graderte sykmeldinger til hovedregel og sørge for tettere og bedre oppfølging av sykmeldte. Det avgjørende er at pasienten får riktig behandling på rett nivå til rett tid.

Du skal få rask avklaring i primærhelsetjenesten når det er mulig, og rask vei til spesialist når det er nødvendig. Du skal kunne få lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning for vanlige plager som angst, depresjon og søvnproblemer. Du skal kunne få arbeidsrettet rehabilitering som kombinerer helsehjelp og jobbsporet, med mål om rask retur til arbeid. Pasientens helsetjeneste handler om deg, enten du er mann eller dame. Du skal ikke være en kasteball i systemet, og du skal oppleve at helsetjenesten tar deg på alvor, behandler deg rett og hjelper deg tilbake til hverdagen.

Remi Sølvberg (R) [16:48:38]: I Norge er det ikke mangel på penger eller kompetanse, og vi har masse gode fagfolk og gode verktøy for planlegging. Likevel skjer det samme gang på gang. Nye sykehus bygges for små. Det er et resultat av et valgt politisk system. Rødt mener at måten sykehus finansieres på og bygges på i dag, nærmest garanterer en underdimensjonering. Når helseforetakene må låne penger for å bygge og deretter betale renter og avdrag fra egne driftsbudsjetter, sier det seg selv hva som skjer. Man kutter der man kan – færre senger, mindre areal.

Sykehus planlegges ikke etter befolkningens behov, men etter hva som er mulig innenfor de trange investeringsrammene. For å få prosjektene godkjent legges det til grunn optimistiske antakelser om korte liggetider, mer dagbehandling og at kommunene skal ta mer ansvar. Når disse forutsetningene ikke holder, er det pasientene og de ansatte som betaler prisen. Dette er historien om mange sykehus. Det er også dessverre historien om mitt lokalsykehus, Kalnes. Vi ser konsekvensene allerede ved åpning: overbelegg, pasienter på gangen, ansatte som løper fortere, og kommunen som må ta imot pasienter tidligere enn hva de har kapasitet til.

Et sykehus skal være et sikkerhetsnett, ikke et minimumstilbud presset til bristepunktet. Det handler også om beredskap. Finansieringssystemet belønner effektivitet, ikke ledig kapasitet. Men ledig kapasitet er ikke sløsing; det er trygghet. Pandemien viste oss hvor sårbart systemet er når alt dimensjoneres til normaldrift i høyeste gir, og ikke noe annet.

Rødt mener at staten må ta et langt større ansvar for sykehusbygg. Sykehusene er kritisk infrastruktur, ikke forretningsobjekter. De må fullfinansieres av staten, planlegges med rom og vekst og bygges etter faglige vurderinger, ikke etter økonomiske regneark som forretningsmodell. Rødt har lenge vært sterkt kritisk til foretaksmodellen. Vi trenger fullverdige sykehus som er store nok den dagen de åpner, og robuste nok for framtiden. Alt annet er et politisk valg. Det er på tide å velge annerledes og ta debatten om hvordan vi finansierer sykehusbyggene våre.

I Rødts alternative budsjett legger vi 1 mrd. kr til vekst og styrking av sykehusene. At sykehusene i dag bygges uten tilfluktsrom, er galskap, og det er en debatt vi skal komme tilbake til. At sykehusene bygges for små, er et politisk valg. Rødt vil ta et annet valg: fullverdige sykehus for pasienter, for ansatte og for framtiden.

Mats Henriksen (FrP) [16:51:41]: Helsepolitikk handler om trygghet. Folk skal være trygge på at de får nødvendig hjelp når de trenger det. I Midt-Norge opplever dessverre stadig flere at denne tryggheten er svekket. En presset økonomi i helseforetaket fører til kutt, og det er pasientene som til slutt betaler prisen.

En viktig del av dette bildet er innføringen av Helseplattformen. Den skulle gi bedre samhandling og frigjøre tid til pasientbehandling. I stedet har prosjektet blitt et tungt økonomisk og organisatorisk anker for Helse Midt-Norge. Direktøren i Helse Nord-Trøndelag skriver dette i en fersk rapport til styret:

«Selv om det gamle systemet hadde begrenset funksjonalitet […], var det enklere og raskere i bruk.»

Samtidig viser en rapport fra Vista Analyse, utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet, at Midt-Norge har fått landets desidert dyreste IKT-løsning i helsesektoren.

I forrige uke ble det kjent at byggingen av nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos blir utsatt. Prosjektet er beskrevet som faglig solid, godt begrunnet og strategisk viktig for hele regionen, og nødvendig for å kunne ta unna pasientene. Utsettelsen handler ikke om fag, men om økonomi. I verste fall kan dette få konsekvenser for akuttberedskapen i nordre del av regionen.

Det samme mønsteret ser vi i anbudet for spesialisert rehabilitering. En lang og krevende prosess har skapt stor usikkerhet for både pasienter og fagmiljøer. Ambisjonen er at flere skal få tilbud om rehabilitering, samtidig som det skal brukes mindre penger. Tilbydere advarer om at resultatet kan bli et dårligere tilbud for pasientene, og at fagmiljøer som er bygget opp over flere år, risikerer å bli svekket eller lagt ned.

I valgkampen møtte jeg en mann på 78 år. Etter langvarige plager ble han henvist fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten. Henvisningen ble avvist, med begrunnelsen at han ikke hadde rett til utredning eller behandling. Mannen hadde heldigvis privat helseforsikring og fikk utredning hos en privat aktør, men veldig mange andre har ikke denne muligheten. Tallene viser at antallet avviste henvisninger i Helse Midt-Norge har økt de siste årene. For mange kan konsekvensene være at helseplager aldri blir fulgt opp, fordi systemet sier nei før hjelpen gis.

Helse Midt-Norge er under hardt press. Økonomien er stram, og jeg opplever at regjeringen i altfor stor grad ser på mens tilbudet til pasientene gradvis svekkes. Vi i Fremskrittspartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett å styrke sykehusøkonomien sånn at vanlige folk får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Det handler om trygghet, hele livet, i hele Norge.

Anne Grethe Hauan (FrP) [16:55:02]: La oss begynna heilt utan omskrivingar: Statsbudsjettet for 2026 gjev ikkje den tryggleiken folk treng. Kommunane får litt meir pengar, men utgiftene veks raskare. Løn, drift og helse kostar meir enn før, og då er ikkje dette ei styrking, det er ei innstramming, uansett kva ord ein brukar.

Dette er ikkje noko me finn på her i salen. KS, Kommunesektorens organisasjon, seier det tydeleg. Kommunane seier det same. Og folk kjem til å merka det. Over heile landet ser me at presset i helse og omsorg aukar. Det er fleire eldre, fleire med samansette behov og for få folk på jobb. Samtidig blir handlingsrommet lokalt mindre. Dette budsjettet gjev kommunane i Vestfold mindre handlingsrom enn utfordringane i helse og omsorg krev, og det slår rett inn i kvardagen – i Horten og i heile resten av landet. Det betyr lengre ventetid, mindre tid per pasient, og tilsette som må springa fortare dag etter dag.

Når systemet ikkje strekkjer til, blir ansvaret skyvd nedover, og til slutt hamnar det hos familiane – pårørande som i praksis blir ein del av helsetenesta, utan løn, utan avlasting og utan tryggleik. Dette statsbudsjettet møter ikkje utfordringane kommunane står i. Det løyser ikkje problema i helse og omsorg. Det flyttar dei – frå staten og ned til kommunane, tenestene og heimane til folk.

Folk i landet, i Vestfold, i Horten og i andre kommunar, bryr seg ikkje om korleis budsjettet blir forklart her i salen. Dei bryr seg om hjelpa kjem når dei treng ho. Akkurat no gjev dette statsbudsjettet for lite tryggleik der tryggleiken betyr mest.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [16:57:17]: Med det budsjettet som ligger foran oss nå, er jeg dessverre redd for at de som jobber i helsetjenestene våre, bare må løpe fortere og fortere og gjøre mer av oppgavene som egentlig skulle vært løst av flere nye kollegaer. Men dessverre ser vi at sykehusøkonomien er så dårlig at man må holde stillinger i bero, man må faktisk ta ned antall årsverk i flere helseforetak.

Når sykehusene må kutte i sine tilbud, får ikke pasientene mindre behov for helsetjenester, men det er kommunene som da må ta seg av dem og levere disse helsetjenestene. Og kommunene har som kjent den dårligste kommuneøkonomien på 40 år. Da blir det sånn at oppgavene beveger seg et hakk ned. Da er det de pårørende som ender opp med å måtte løse oppgavene selv. Sånn skal det faktisk ikke være i et av verdens rikeste land. Det er et spørsmål om prioritering.

Vi ser også hvordan sykehusplanleggingen av helt nødvendige utbygginger virkelig går feil vei. Vi kunne nå lese at i Helse Bergen skal man foreta en helt nødvendig oppgradering av Sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus. Det ser ikke helseforetaket at de kan ha råd til med dagens rammer før det har gått kanskje ti år. Når man først skal bygge ut, få en helt nødvendig oppgradering, er det heller ikke noe snakk om man kan få enkeltrom på det største sykehuset på Vestlandet. Nei, alle skal bo på kollektive sovesaler i sykehus når man har store pleiebehov. Det er ikke godt nok for Fremskrittspartiet.

Derfor har vi lagt på bordet noen løsninger både ved at vi har lagt milliarder på bordet, så f.eks. helsevesenet ville fått 315 mill. kr til neste år for å løse de akutte økonomiske utfordringene, men også for faktisk å innføre en ny modell. Denne regjeringen svarer med flere utvalg, mer byråkrati og mer venting. Vi er nødt til å ta grep. Vi kan ikke bare sitte og se på at sykehusene er gjeldsslaver til staten, og at de kutter i tilbudene, sånn at det er helsepersonellet vårt som tar regningen ved å måtte løpe fortere, og de pårørende som må prøve å ta opp etterslepet når vi ikke finansierer den offentlige helsetjenesten.

Kai Steffen Østensen (A) [17:00:27]: Først og fremst må jeg si det er forfriskende å være i en debatt hvor vi er mange som debatterer behovet for en bredere eldrepolitikk enn bare eldreomsorg. Det kan virke som om ikke alle partier har fått med seg at eldrepolitikk er mer enn heldøgns omsorgsplasser. Jeg kunne tenke meg og bare gjenta det min gode kollega Truls Vasvik også refererte til, da faktisk.no måtte kvalitetssikre tallene Fremskrittspartiet bruker i denne vanlige debatten.

Under den borgerliges regjeringen, med Fremskrittspartiet, ble det 718 færre disponible sykehjemsplasser, mens under den arbeiderpartiledete regjeringen har det blitt 762 flere disponible sykehjemsplasser.

Når vi skal snakke om hva som skal til politisk, må vi i alle fall legge til grunn fakta. Fortellingen blir ikke sann bare man gjentar fortellingen mange nok ganger.

Vi kan gli videre til den generelle debatten om hvordan vi bruker pengene våre, som Fremskrittspartiet er enormt opptatt av. Det blir sagt fra bl.a. Eilertsen at det budsjettforslaget som ligger på bordet nå, er ansvarsfraskrivelse. Det ble vel også i replikkordskiftet sagt at det er bløff. Realismen i det alternative statsbudsjettet til Fremskrittspartiet er vel ikke noe annet enn nettopp urealistisk. Fra 1. januar 2026 – jeg minner om at det er 16 dager til – vil de legge ned fylkeskommunen. Oppgavene må kommunene ta over uten en plan, uten en eneste krone mer. De skal også effektivisere hele velferdstjenesten i kommunene – ikke på samme nivå som Solberg-regjeringen, de tripler prosentsatsen til 1,5 pst. Abrahamsen fra Fremskrittspartiet var bekymret for at fagfolk måtte springe raskere. Vel, med det alternative statsbudsjettet til Fremskrittspartiet må de springe sykt raskt. Dette er ikke å ta på alvor utfordringene i vår felles helsetjeneste.

Så blir det sagt, eller det blir faktisk ikke sagt, jeg må si det – realiteten i Høyres alternative statsbudsjett er at de kutter i den nye ordningen som skal gi eldre friheten til å få lov til å velge og bo lenger hjemme. De kutter tilskuddsordningen for at eldre kan få penger fra staten til å oppgradere hjemmet, så det blir trygt og at vi faktisk sørger for at de som trenger sykehjemsplassen, får den. Det er mindre frihet til eldre, og det er i mitt hode en veldig rar prioritering i en tid hvor denne salen diskuterer hvordan vi bruker ressursene våre best mulig.

Arbeiderpartiets eldreløft er en blanding av både å satse på de friske og raske eldre samtidig som vi tar på alvor at når de trenger at fellesskapet stiller opp, skal vi stille opp. Det er å gi trygghet for helsa, også til de eldre.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:03:47]: Det er fascinerende å høre Arbeiderpartiets virkelighetsbeskrivelse her i salen i denne debatten. Det høres ut som at alt er bra, at det settes i gang tusenvis av tiltak, og en snakker om det som henger igjen etter den gangen Høyre, FrP, Venstre og KrF styrte landet.

Jeg må bare minne Arbeiderpartiet på at de har styrt landet i fem år, så mange av de utfordringene vi opplever nå, er det Arbeiderpartiet som har ansvaret for. Vi ser f.eks. at flere sliter med sin psykiske helse, at flere blir avvist og ikke får den hjelpen de trenger. At en ikke har bygd ut lavterskeltilbudet godt nok, er Arbeiderpartiets ansvar etter fem år i regjering. Innen eldreomsorgen ser vi at det er folk som ikke får sykehjemsplass, at Arbeiderpartiet har kuttet føring av venteliste, at en har kuttet satsingen på å bygge flere trygghetsboliger, og at en fortsatt ikke har lagt fram den forpliktende handlingsplanen for å forebygge ensomhet, som Stortinget vedtok for tre år siden. Det er ansvaret til Arbeiderpartiet, som har styrt landet i fem år. Vi ser at flere sykehus nå sliter økonomisk, og de må kutte i pasienttilbud. Kanskje det såreste kuttet som blir gjort, er kuttet i barne- og ungdomspsykiatrien ved OUS.

Det er Arbeiderpartiet som har styrt i fem år, og da er det så fantastisk fascinerende å høre den virkelighetsbeskrivelsen Arbeiderpartiet har her i salen, av den virkeligheten som pasienter, ansatte og pårørende møter ute i hverdagen sin. Det burde kanskje Arbeiderpartiet begynne å ta mer inn over seg. Det viser jo at en har mistet fullstendig fotfestet i helsepolitikken, for en er mer opptatt av å stå her og ha en skryteliste enn av å ta inn over seg de realitetene som folk møter ute i hverdagen.

I Høyres budsjett styrker vi økonomien til sykehusene, for vi vet at sykehusene trenger mer økonomisk støtte til å omstille seg, til å kunne investere i medisinsk-teknisk utstyr, til at de kan øke kapasiteten. Det er fantastisk å høre helseministerens stå og snakke om at flere får behandling nå enn noen gang. Ja, men det er jo sånn at landet vårt vokser. Det blir flere eldre. Det blir da flere som trenger helsehjelp. Det er ikke noe hokuspokus at det er flere som får hjelp, når problemet er at andelen avviste har økt med nesten 60 pst.

Det er også grunnen til at Høyre f.eks. vil satse betydelig mer på forebygging, satse på flere lavterskeltilbud innen psykisk helse, satse på at vi får raskere tilgang til vaksiner, sørge for at en ikke bygger ned rehabiliteringsområdet, som vi nå ser med denne regjeringen.

Kanskje er det klokt av Arbeiderpartiet å begynne å ta inn over seg litt av den virkeligheten som folk faktisk møter der ute, og ikke bare stå her i salen og fortelle om alt som er perfekt, og som er så fantastisk, for det er ikke en riktig virkelighetsbeskrivelse.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:07:00]: Jeg holdt nesten på å dette av stolen da jeg hørte innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet, som nærmest tok æren for at det var kommet ca. 700 nye sykehjemsplasser de siste årene, og at det visstnok var en nedgang i antall disponible sykehjemsplasser under regjeringen Solberg.

Det er sånn at når man skal bygge en sykehjemsplass, er det noe som tar tid. Man kan ikke vedta en plass det ene året, og så står plassen klar det neste året. Det tar kanskje fem–åtte år fra man setter i gang prosessen, til en sykehjemsplass står klar. Jeg vil også minne om at i 2017 satte den borgerlige regjeringen som Fremskrittspartiet var en del av, rekord i tilsagn om tilskudd til nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Det som er realiteten, er at de nye sykehjemsplassene som har kommet de siste årene, er et resultat av de tilskuddene som ble gitt under den borgerlige regjeringen. Det er altså det Arbeiderpartiet står og skryter av fra denne talerstolen, av deres egen fortreffelighet og at det er deres fortjeneste at disse plassene har blitt etablert.

På pressekonferansen i morges om regjeringens plan for Norge sa statsministeren at det i denne planen står at de eldre skal ha trygghet for at de får sykehjemsplass når de trenger det. Det er nesten som å høre et ekko av det Fremskrittspartiet har sagt i alle år. Utfordringen er at ingen er uenig i at man skal ha trygghet for at man får en sykehjemsplass når man trenger det, men forskjellen er jo hva man gjør for å oppnå det. Dagens regjering gjør altså ingenting, i hvert fall ikke det som er tilstrekkelig eller nok til å få en vekst i antall sykehjemsplasser de neste årene. Det man har lagt på bordet, er knapt 400 eller kanskje 500 nye plasser til neste år, dersom kommunene ser seg råd til å bygge det. Det er ikke i nærheten av det som er behovet. Behovet er kanskje over 3 000, kanskje opp mot 4 000, nye sykehjemsplasser i året de neste fire–fem årene for å nå det anslaget som KS har, på 13 000 sykehjemsplasser innen 2030. Det er regjeringen ikke i nærheten av å levere på.

Når man står her og tar æren for andres arbeid, burde man i hvert fall være ærlig om at man ikke har noen tiltak i årene framover for å løse den varslede krisen i eldreomsorgen.

Når vi først har statsråden til stede i salen, mener jeg at det også er riktig å utfordre ham på noe som er viktig for innbyggerne i mitt eget valgdistrikt, Troms. Der er spesialisthelsetjenesten nå i ferd med å forlate distriktene, med reduksjon i tilbudet både ved det distriktsmedisinske senteret i Nord-Troms og ved de distriktspsykiatriske sentrene i Troms fylke, der det nå var vedtatt kutt både på Storslett, på Storsteinnes og på Senja. Mener virkelig statsråden at dette er fornuftig å fortsette med, at man skal kutte i viktige pasienttilbud i distriktene, mens man da ikke bygger opp dette tilbudet andre plasser? Spesialisthelsetjenesten er i ferd med å forlate distriktene, og man står igjen uten et viktig tilbud for pasientene og innbyggerne i distriktene. Jeg håper statsråden kan redegjøre for hvorfor dette er fornuftig å fortsette med, når innbyggerne nå er i ferd med å reise seg opp i protest i Troms.

Trine Fagervik (Sp) [17:10:15]: Vi vet at nærhet redder liv. Når avstanden til hjelpen blir for lang, svekkes både tryggheten og beredskapen. Derfor kjemper Senterpartiet for et helsevesen som er desentralisert, offentlig og lokalt forankret, der fagfolk får tillit og pasientene blir sett, sånn at alle pasientene blir sett og får et helsetilbud de kan stole på, uansett om de bor på en øy, innerst inne i en fjord eller oppe i en dal.

Satsing på fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og akuttberedskapen er vesentlig for at pasienten skal være i sentrum, og samarbeidet mellom de ulike nivåene i helsetjenesten om pasienten må styrkes. Det trengs en ny ledelsesmodell i helsesektoren der fagfolkene som arbeider nærmest pasienten, får mer ansvar og tillit. Denne ledelsen må også være lokal og stedlig.

Senterpartiet mener helseforetaksreformen må avvikles, og at sykehus ikke skal styres og finansieres som foretak etter modell fra det private næringslivet. Senterpartiet vil at sykehusene blir lagt inn under offentlig forvaltning, som andre offentlige helsetjenester, med demokratisk, folkevalgt styring. Senterpartiet vil ha en ny finansieringsmodell som skiller investering og drift, og der store investeringer som nye sykehusbygg blir fullfinansiert over statsbudsjettet. Senterpartiet ønsker også en styrende nasjonal sykehusplan der Stortinget tar stilling til overordnede sykehusprioriteringer og -investeringer.

Sykehus over hele landet er nå i en krevende økonomisk situasjon på grunn av den økte gjeldsbelastningen som kommer av lånefinansierte investeringer. Resultatet er kutt i pasienttilbud og sterke effektiviseringskrav til pasientnære tjenester som distriktspsykiatriske sentre, ambulanser, rehabilitering og barseltilbud, tjenester som folk er avhengig av nærhet til. Det er mange sånne eksempler fra min landsdel, fra mitt fylke, fra min region. Tjenester folk må gå i fakkeltog for å bevare, er ikke likeverdig, og det skaper ikke tillit. Jeg er glad for at Senterpartiet har bidratt til en styrking av økonomien i foretakene. Vi ville hatt mer.

Jeg er også glad for at Senterpartiet har bidratt til en styrking av kommuneøkonomien, for skal kommunene klare å prioritere forebygging blant barn og unge, tilgjengelige lavterskeltilbud og det å gi en verdig eldreomsorg, er kommuneøkonomien avgjørende. Senterpartiet vil fortsette å kjempe for likeverdige tjenester i hele landet.

Truls Vasvik (A) [17:13:31]: Jeg synes det har vært en god debatt så langt, og jeg tillater meg å følge opp noen av innleggene.

Representanten Hagerup vil ha trygghet. Derfor etterlyser hun trygghetsboliger for kommunene. Det Høyre samtidig derimot tar bort, er tilskudd til de som vil oppgradere boligen sin for å skape trygghet i sitt eget hjem. Det kan jo hevdes at det virker som Høyre er mer opptatt av tryggheten i kommunene enn av tryggheten til innbyggerne, men det er sikkert bare en slutning i hodet mitt.

Videre etterlyser representanten Svardal Bøe øremerkede midler til rusomsorgen, samtidig som Høyre tar ut øremerkede tilskudd til helseteknologi og legger dem inn i rammen. Det kan hevdes at dette bare er en lek med ord og argumenter oss politikere imellom, og jeg stoler like mye på lokalpolitikere når det gjelder både rusomsorg og helseteknologiordning, men jeg mener likevel at det er en forskjell. Det er fordi helseteknologiordningen har to mål. Punkt én er selvfølgelig å gi bedre tjenester og helse til folk, men ikke minst er det – og det burde kanskje representanten fra Høyre være opptatt av – å sikre næringslivet vårt og sette dem i stand til å skape næring og innovasjon rundt i hele landet. Det burde være gode Høyre-ord.

Representanten Eilertsen etterlyser raskere tilgang på medisiner. Det er vi helt enig i. Derfor har vi satt inn tiltak og fått tiden ned. Samtidig vil jeg advare mot at vi her i salen skal bestemme enkeltmedisiner og enkeltvaksiner, av to grunner. For det første har også Fremskrittspartiet stilt seg bak prioriteringsmeldingen, som ble behandlet rett før sommeren. For det andre: Når vi skal prioritere noen medisiner opp, må noen andre vente enda lenger på sine medisiner.

Videre til Eilertsen og svaret på replikken om tiltak for bedre psykisk helse. Rammene måtte settes av familien, ikke av det fagfolkene anbefalte, sa representanten fra FrP. Ja, da vil jeg hevde at man virkelig har misforstått dynamikken i folkehelsearbeid. Det er en ærlig sak, men da ville jeg kanskje ikke vært så høy og mørk når det gjelder å prate om forebygging.

Høyrepartiene er opptatt av private helsetjenester og, som Eilertsen også sa det, mer konkurranseutsetting. Vel, konseptet med konkurranse er at noen vinner, og noen taper. Da er det litt interessant å se at politikere på høyresiden raser når deres aktør taper. Det blir rett og slett noe hult over det hele.

Dette er et budsjett for en riktig retning i 2026, med gode frampek for årene som kommer, og med det mener jeg både for eldre, for sykehusene våre og for kommunene våre. Vår felles helsetjeneste er nettopp det: felles, betalt over skatteseddelen. Vår felles helsetjeneste er trygghet for helsen. Det budsjettet vi vedtar her i dag, gir nettopp den tryggheten. Jeg er glad for at vi har kommet til enighet med alle partiene, og jeg er overbevist om at dette er riktig vei.

Til slutt: Om en uke tar vi juleferie. Fagfolkene våre kan ikke ta juleferie. De må holde hjulene i gang, og jeg ønsker de som skal på jobb, en riktig god vakt.

Kai Steffen Østensen (A) [17:16:40]: Det har vært en spennende debatt, hvor jeg hører både Høyre og Fremskrittspartiet male med brede pensler. Høyre peker på alt som ikke funker og sier at Arbeiderpartiet ikke tar ansvar. FrP peker på det som går bra og sier at det ikke er Arbeiderpartiets ansvar. Den ligningen går ikke opp. Er det vi som styrer, må vi ta ansvaret, og da må vi ta ansvar for helheten.

Jeg skulle ønske at når FrP og Høyre først tok ordet – som de for øvrig har etter meg – må de gjerne kommentere hvordan ABE-kuttene de legger på kommunene, faktisk skal følges opp, sånn at bransjens ønske om at ikke ansatte skal springe raskere, blir en realitet. De må gjerne også kommentere hvordan de har tenkt å bidra til at det ikke blir fagfolkmangel når de også kommersialiserer og privatiserer helsetjenesten.

Til slutt må de gjerne legge inn et ord om hvordan de mener at lokale folkevalgte skal prioritere når det kommer mer penger. I min hjemkommune Kristiansand prioriterer de bl.a. eiendomsskattekutt. Vi i Arbeiderpartiet legger fram et helhetlig eldreløft, og det er jeg veldig stolt over.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:17:55]: På sedvanlig vis velger Arbeiderpartiet å komme med nye avledningsmanøvrer i stedet for å ta tak i det som er det reelle problemet, nemlig det at man ikke har lagt på plass nok penger og nok tiltak for å få opp utbyggingstakten når det gjelder nye sykehjemsplasser i Norge. Jeg har ikke tid nå på den korte tiden jeg har, til å gå gjennom alle disse påstandene fra Arbeiderpartiet som ikke er korrekte. Det får vi ta i avisspaltene framover og i debattene til neste år.

Hovedgrunnen til at jeg tegnet meg på talerlisten, var for å varsle støtte fra FrP til forslag nr. 16 og 17, fra Venstre. Det rakk jeg ikke å si i stad, for jeg ble så engasjert i eldreomsorgen og tilbudet rundt omkring i landet, så jeg rakk ikke å si det i innlegget mitt. Da har altså FrP varslet støtte til de to forslagene.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:18:50]: Representanten Østensen ville ha en hel politisk utredning på slutten her. Er det noe regjeringen er god på, er det akkurat utredninger, men jeg skal svare ut én ting. Det er helt riktig at vi kutter 69 mill. kr i vårt budsjett til en del av den aldersoppgraderingen på boliger som regjeringen har lagt til grunn, men vi beholder fortsatt nesten 30 mrd. kr på det. Kanskje representanten Østensen også bør lære seg at det er noe som heter å omdisponere i et budsjett. Det betyr at når Høyre har kuttet, har vi omdisponert de pengene til helt andre ting. Vi setter f.eks. av 44 mill. kr til å bygge flere trygghetsboliger, vi setter av 10 mill. kr til å innføre pakkeforløp for demenssykdom, og vi setter av 15 mill. kr i den omdisponeringen til å øke lavterskeltilbudet innenfor psykisk helse. Det handler nettopp om at en er nødt til å prioritere.

Jeg vil bare helt til slutt si at Høyre også støtter forslag nr. 13, fra Venstre. Selv om vi har hatt en artig debatt med god temperatur, vil jeg likevel ønske alle en god jul.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [17:20:04]: Det har vært en lang og god debatt som viser godt forskjellene mellom de ulike partiene.

Det var representanten Eilertsen som minnet meg om at jeg kanskje burde gå opp og si at KrF støtter alle forslagene til Venstre, med unntak av forslag nr. 14.

Kjersti Toppe (Sp) [17:20:39]: Eg vil takka for debatten, og eg vil òg seia noko eg gløymde å seia i innleiingsinnlegget mitt. Komiteen har gjort eit godt arbeid med innstillinga, for vi fekk veldig lita tid på å laga ho – det var i løpet av ei helg. Ein del av merknadane kunne nok fått eit fleirtal viss vi hadde hatt litt betre tid til å gå gjennom dei. Det er ein del merknadar frå andre parti utanom partia som har samarbeidd, som er gode merknadar vi ikkje nødvendigvis er imot – heller tvert om – berre sånn at det òg er sagt.

Når det gjeld dei lause forslaga, går vi ikkje inn i dei, ut frå den vurderinga vi har gjort, sjølv om det òg er forslag der som har gode intensjonar vi sånn sett ikkje er imot. Vi tar det med oss i jobben vidare. For Senterpartiet sin del vil det framover no vera viktig med den saka om å få til ei ny finansiering og ny organisering av sjukehusa.

Når det gjeld debatten i dag, skal eg ikkje seia så veldig mykje utanom at det er litt artig å høyra på retorikken. Vi partia som har meir hastverk på den saka om helseføretak og finansiering, vert åtvara mot hastverk og bedne om å pusta med magen, men når Senterpartiet er imot nettlegeordninga, ser vi bakover og er ikkje villige til å endra. Sånn er det i politiske debattar.

Eg synest òg at vi i debattar som denne ikkje bør omtala budsjettforslag som absurde eller bløff, eller seia at nokon ikkje har følgt med i timen – viss eg kan få vera litt Tante Sofie, når det ikkje har vorte teke av presidentskapet.

Elles vil eg seia at det har vore ein veldig interessant debatt med veldig mange gode innlegg. Dette er jo den fyrste budsjettdebatten til denne helse- og omsorgskomiteen, som er ein veldig aktiv komité – det viser òg talarlista. No er eg saksordførar og har eigentleg uendeleg med innlegg, men det skal eg ikkje ta. Eg vil berre takka for debatten.