Stortinget - Møte mandag den 17. mars 2025 *

Dato: 17.03.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1 [12:03:13]

    Redegjørelse av næringsministeren om den handelspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  • Sak nr. 2 [13:05:33]

    Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av avtale om handel og økonomisk partnerskap mellom EFTA-statene og India av 10. mars 2024 (Innst. 139 S (2024–2025), jf. Prop. 35 S (2024–2025))

  • Sak nr. 3 [13:18:44]

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2023 (Innst. 158 S (2024–2025), jf. Dokument 3:2 (2024–2025))

  • Sak nr. 4 [13:43:35]

    Interpellasjon fra representanten Kirsti Bergstø til næringsministeren: «Utbetalingen til de fire største tyske traderne i Statkraft i 2022 var på 266 mill. kroner. For 2023 har Statkraft sagt at de skal begrense størrelsen på bonusene. I 2023 satte Statkraft Trading av 35,5 mill. euro til bonuser, noe som er litt under halvparten av beløpet de satte av i 2022, men fortsatt godt over 23,3 mill. euro, som var satt av i 2021. Bonusavsetningene har skutt i været siden 2019. Statkraft vil ikke oppgi hva deres øvre grense er for hvor mye en person kan få for ett år. Dette er fellesskapets midler, og det er et særskilt problem for tilliten til forvaltningen av statlig eide selskaper at det ikke gis innsyn i hvorfor midlene brukes slik. Det haster med å få kontroll på dette. Hvordan hindrer statsråden at praksisen med skyhøye bonuser til tradere i Statkraft fortsetter, og vil hun gi offentligheten mulighet til innsyn i fordelingen av bonusene fra Statkraft?»

  • Sak nr. 5 [14:09:22]

    Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren: «Romnæringa (Space) er ei næring som stadig blir strategisk viktigare, og som er i sterk vekst globalt. Noreg har ein unik posisjon innanfor romnæringa både på grunn av bedriftene, kompetansemiljøa og dei heilskaplege verdikjedene (våre) og på grunn av den geografiske plasseringa. Samtidig er den norske romnæringa avhengig av at vi kan delta i EU sine romprogram, og av eit nært samarbeid med EU på alle nivå, ikkje minst når det gjeld tilgang til forskingsinfrastruktur, data og prosjekt/program. Korleis vil statsråden sikre at Noreg fullt ut kan ta del i EU sine romprogram og andre felles europeiske romsatsingar, og sørge for å få på plass langsiktige og føreseielege nasjonale strategiar og program på tvers av departement og sektorar for å utvikle Noreg som romnasjon, ikkje minst sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen?»

  • Sak nr. 6 [14:49:54]

    Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til næringsministeren: «De fleste gründere holder til i Oslo og er avhengige av et godt «økosystem» for gründerskap. Når stadig flere aktører med kapital som kan investeres i gründerselskaper, flytter ut og gründerne risikerer store skatteregninger, svekker det mulighetene til de som blir igjen. Gründere som har lyktes, bidrar ofte med verdifull kunnskap til nye gründere. Denne erfaringsdelingen svekkes når flere flytter ut. Gründermeldingen belyser problemstillingen, men den inneholder ikke konkrete forslag som vil stoppe utviklingen. Tvert imot er det ingen selvkritikk eller forståelse fra regjeringen å spore når det gjelder de forverrede rammevilkårene det norske oppstartsmiljøet har fått under denne regjeringen. Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i byene og til at disse arbeidsplassene blir i Norge?»

  • Sak nr. 7 [15:25:16]

    Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til arbeids- og inkluderingsministeren: «Statsministeren har pekt på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. Solberg-regjeringen nedsatte By- og levekårsutvalget, som har gitt flere råd om hvordan byer kan utvikles fremover for å unngå segregering og opphoping av levekårsutfordringer. Et viktig virkemiddel for å forhindre segregering er bosetningspolitikken. Solberg-regjeringen tok utgangspunkt i at det ikke skal bosettes nyankomne flyktninger i områder med om lag 30 pst. med innvandrerbakgrunn. Det er nå bydeler i Oslo hvor over 50 pst. har innvandrerbakgrunn. Høyre og andre partier har foreslått å stramme inn dette ytterligere for bedre levekår og for å motvirke segregering, men regjeringen har ikke støttet det. Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, innenfor bosetningspolitikken for å hindre segregering og opphoping av levekårsutfordringer?»

  • Sak nr. 8 [15:48:21]

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Trygghet, fellesskap og verdighet. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling (Innst. 155 S (2024–2025), jf. Meld. St. 5 (2024–2025))

  • Sak nr. 9 [17:38:17]

    Interpellasjon fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til helse- og omsorgsministeren: «Tall fra FHI viser at ventetiden for norske pasienter fortsetter å øke. De ferske månedstallene viser at pasienter venter i snitt nesten to uker lenger på helt nødvendig helsehjelp, på Støre-regjeringens vakt. Samtidig opplever stadig flere pasienter å få avslag på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Situasjonen i helsetjenesten er alvorlig. Våren 2024 lanserte statsråden Ventetidsløftet, som han mener skal bidra til å snu de rekordlange ventetidene vi har sett på Støre-regjeringens vakt. Statsråden lovet norske pasienter bedring, men det ble med ord og ikke handling. I januar 2025 er fasiten at ventetidene fortsetter å øke og at stadig flere pasienter står i kø for å få nødvendig behandling. Samtidig er det ledig kapasitet hos private aktører som regjeringen ikke tar i bruk for å få ned pasienters ventetid. Mener statsråden at han har lykkes med sine tiltak?»

  • Sak nr. 10 [18:30:17]

    Interpellasjon fra representanten Sveinung Stensland til helse- og omsorgsministeren: «Antibiotikaresistens utgjør en av vår tids største helsetrusler, med katastrofale konsekvenser for folkehelse og verdensøkonomi. Vi står overfor en paradoksal situasjon der legemiddelfirmaer som utvikler nye, effektive antibiotika, risikerer konkurs, fordi medisinene av smittevernhensyn skal brukes restriktivt og nye antibiotika ofte raskt mister effekt. Dette er en betydelig markedssvikt som hindrer utviklingen av nye, sårt tiltrengte antibiotika. Norge har kompetanse og ressurser til å ta en ledende rolle i kampen mot antibiotikaresistens. Vi kunne etablert en leterefusjonsordning for antibiotika eller utviklet internasjonale finansieringsmekanismer lignende dem vi har for nye vaksiner. Hvilke konkrete initiativer vil statsråden ta for å belønne utvikling av nye, effektive antibiotika, og hvordan vil regjeringen sikre tilstrekkelig antibiotikaberedskap?»

  • Sak nr. 11 [19:11:45]

    Referat

Møtet hevet kl. 19.12.