Solveig Vitanza (A) [10:36:21] (ordfører for saken): Denne saken er også noe som gjør dette til en gledens dag, for i dag behandler vi Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomheter i, og at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

Norge står foran en krevende omstillingstid framover, og samfunnet trenger innovative og lønnsomme bedrifter i møte med disse omstillingene. Nye bedrifter er viktig for verdiskaping, gir arbeidsplasser, løser samfunnsproblemer og tilfører det norske samfunnet økt konkurransekraft. Gründerskap og etablering av bedrifter handler om privat initiativ, men som en del av en aktiv næringspolitikk ønsker regjeringen å legge til rette for at oppstartsbedriftene får utforske og prøve ut nye ideer, løsninger og teknologier i markedet. For regjeringen er det viktig å spille på lag med gründerne og oppstartsbedriftene for at det skal være lettere å lykkes. Innovasjon Norge kan rapportere om at for hver offentlige krone som legges inn fra virkemiddelapparatet, matches det med to kroner fra det private. Det viser at statens verktøykasse fungerer.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av Meld. St. 6 for 2024–2025 og Venstres Dokument 8:3 S for 2024–2025. Vi har kommet fram til flere felles forslag, og det er fint. Med tanke på alle de forslagene som er fremmet, viser det at gründerskap vekker stort engasjement. Jeg vil også takke gründerne og andre aktører over hele landet som har bidratt med innspill og forslag til tiltak.

Selv om dette ikke er en budsjettbehandling, merker jeg meg at høyresiden også i denne saken er mest opptatt av skatt. Igjen er det formuesskatten som er den største fienden, selv om også de vet at formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har. Den er kanskje ikke perfekt, men det er de færreste skatter. Det å øke selskapsskatten for alle landets bedrifter for å gi lettelse for de 1 pst. med størst formuer mener ikke jeg er en god næringspolitikk, spesielt ikke for oppstartsbedrifter. Jeg vil også minne om at verdiskapingen i Norge er høy, det investeres i bedrifter over hele landet, og aldri før har det vært så mange unge gründere.

Meld. St. 6 for 2024–2025 presenterer helheten i regjeringens gründerpolitikk og peker framover. Vi må sørge for at flere kvinner tør å satse. Vi må få flere vekstkraftige bedrifter. Vi skal forenkle og styrke virkemiddelapparatet. Vi skal legge til rette for bedriftsnettverk over hele landet og sørge for at det er enkelt å hente inn kompetanse fra inn- og utland.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:39:32]: Det er riktig som saksordføreren sier, at dette er den første gründermeldingen – og for en gedigen skuffelse det var ved fremleggelsen! Da den tidligere næringsministeren reiste land og strand rundt og endelig tok seg bryet med å snakke til alle disse gründerne, var det ikke måte på hvilket ambisjonsnivå han la seg på. Han reiste rundt i startup- og gründermiljøene og fortalte at Norge skulle bli verdens beste land å starte bedrift i og være gründer i.

Så får vi en melding totalt blottet for ambisjoner. Hvordan vil denne meldingen og de tiltakene som ligger i den, ta norsk gründerskap fremover? Den vil gjøre sørgelig lite, for alt handler i utgangspunktet om å ha forutsigbarhet hvis man er næringsdrivende. Man må kunne ha en trygghet for at politikere ikke kommer og lager vanskeligheter som ikke er varslet, når man har investert kapital og investert mye av det man eier. Derfor er det for Høyre helt avgjørende at et konkurransedyktig skattenivå og forutsigbare rammevilkår skal ligge til grunn for å kunne starte og utvikle en bedrift i Norge.

Dessverre har vi sett det motsatte de siste årene. Uforutsigbarheten rundt rammevilkårene har skadet gründerne våre, skadet oppstartsmiljøene og -bedriftene. Det er stor bekymring, ikke bare hos bedriftene, men også ute i befolkningen, over at uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået næringslivet har blitt påført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, svekker verdiskapingen. Det truer også arbeidsplassene. Derfor er det viktig at vi fjerner formuesskatten på arbeidende kapital, at vi får bedre opsjonsskatteordninger, at vi reverserer innstrammingene i exitskatten, og at vi får en raskere behandling og mindre byråkrati for alle som skal etablere virksomhet. Vi må gjøre det lettere å rekruttere talenter fra andre land, og vi må sikre at de statlige virkemiddelaktørene utløser mer privat risikokapital.

Jeg er glad for de få punktene man har klart å enes om, og som tar dette et lite museskritt videre. Det er bra at det er flertall for det, men det er synd at hele tenkningen rundt hvordan man behandler våre gründere og entreprenører, gjør det så vanskelig å hente inn ny kapital og investere i nye bedrifter.

Det ikke lenge til valget, så det er mulig at vi fra høsten av får en helt ny politikk for gründere og startuper i Norge.

Jeg tar opp forslagene Høyre har sammen med andre i saken.

Erling Sande (Sp) [10:42:52] (leiar i komiteen): Ein stor del av verdiskapinga og sysselsetjinga vi har i landet vårt, har vi fordi kloke og oppfinnsame personar har hatt ein idé om å skape noko som kan bli til nytte for fleire enn dei sjølve – og ikkje berre har dei hatt ideen, men dei har hatt mot til å realisere han gjennom å starte si eiga verksemd. Det er ein prestasjon i seg sjølv, men det er òg avgjerande viktig for oss som fellesskap at denne skaparkrafta og dette motet finst, for gjennom dette blir det skapt verdiar, det blir skapt sysselsetjing, det blir skapt innovasjon, og det blir skapt inntekter til fellesskapen. Meir enn det: Det blir skapt møteplassar, og det blir skapt servicetilbod, som aukar trivsel og livskvalitet i små og store samfunn i heile dette flotte landet vårt. Difor er det viktig at Noreg skal vere eit av dei beste landa i verda å realisere forretningsidéane sine i og starte ny verksemd i.

Det var difor viktig for Senterpartiet at den regjeringa vi var ein del av, løfta oppstartsbedrifter og gründerar høgare på den politiske dagsordenen. I dag har vi debatt om den fyrste stortingsmeldinga om gründerar og oppstartsbedrifter.

Gjennom politikk og forvaltning kan vi – og skal vi – leggje til rette for dei som ønskjer å skape si eiga verksemd. Det blir gjort veldig mykje godt arbeid rundt om i kommunar, gjennom fylkeskommunen og Innovasjon Noreg, i verkemiddelapparatet, for å sikre god rettleiing og startkapital til oppstartsverksemder. Vi veit òg at dette verkemiddelapparatet betyr noko for desse verksemdene. Mange av dei melder at verkemiddelapparatet har vore heilt avgjerande for at dei kom i gang med verksemda si.

Vi skal heile tida sjå på korleis vi kan leggje endå betre til rette: Er verkemiddelapparatet godt nok innretta? Treffer rådgjevinga godt nok? Er det riktig utforma? Er verktøya for å få nødvendig startkapital godt nok utforma? Er lover og regelverk enkle og klare å forhalde seg til?

Senterpartiet ønskjer å sikre gode vilkår for oppstartsverksemder i heile landet. Vi veit f.eks. at kapitalen ikkje er jamt fordelt utover landet, og at nettverka ikkje er like sterke og gode alle plassar. I delar av landet blir difor den rolla verkemiddelapparatet spelar, endå viktigare.

Meldinga peiker på tre sentrale føresetnader: Kapital, kompetanse og nettverk – og det å ha tiltak for å styrkja oppstartsverksemdene rundt desse sentrale byggjesteinane. Frå Senterpartiet si side er vi glade for at vi har løfta merksemda rundt gründerar og oppstartsbedrifter. Det er viktig for dei som har idéar, mot og vilje til å utvikle dei, men det er like viktig for oss som fellesskap, viss vi skal nå måla om å sikre sysselsetjing og verdiskaping i heile landet vårt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:45:56]: Det var store forventninger til den første gründermeldingen noensinne, og vi kan i dag si at det er bra at den har kommet, men at responsen i beste fall har vært laber. Regjeringen hadde mulighet til å endre kurs i nye og forsterkede løfter, følge opp ord med handling, men dessverre har alt dette uteblitt.

Komiteen hadde muntlig høring i saken, og det ville vært ren løgn å si at det var en begeistret forsamling som møtte til høringen. Med unntak av regjeringens kamerater i LO, som i beste fall var nøytralt vennlige, var samtlige andre aktører svært kritiske til den tapte muligheten dette representerer.

Det er lett å slutte seg til målet om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, men det er ikke lett å se hvilke handlinger som skal få oss dit. Vi er et stykke unna målet, og dessverre kommer vi neppe veldig mye nærmere etter debatten og voteringen i dag.

Hvis man ser på hva regjeringen foreslår av konkret politikk, er det som følger:

• «– evaluere det samlede tilbudet av møteplasser, arenaer og nettverk i hele landet i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og brukere

• – måle utviklingen av andelen kvinnelige gründere i norsk næringsliv, og som andel av brukerne i virkemiddelaktørenes ordninger

• – samarbeide med fylkeskommuner, kommuner og virkemiddelapparatet for å sikre gode distriktsrettede virkemidler for gründere og oppstartsbedrifter»

Med all mulig respekt for disse sikkert fine og flotte tiltakene: Det er ikke det som kommer til å hjelpe oss til å nå målet om at Norge skal være verdens beste land å starte og drive bedrift i. Det som langt de fleste peker på som den viktigste rammebetingelsen for norske oppstartsbedrifter, nemlig skatte- og avgiftspolitikken, nevner ikke regjeringen med et ord, i alle fall ikke av substans.

Fremskrittspartiet har derimot en rekke kraftfulle forslag for å nå målet om at Norge skal være det beste landet å starte og drive virksomhet i, både når det gjelder skatt, når det gjelder forenklinger, når det gjelder sosiale rettigheter for gründere, når det gjelder utdanningsløpet for å få flere til å bli nysgjerrig på nyskaping og gründerskap, og når det gjelder kapitalkrav. Dessverre blir de fleste av disse nedstemt av regjeringen og dens partnere, men heldigvis får vi flertall for noe, både med og mot Arbeiderpartiets stemmer – de kan riktignok trenere vedtakene, det vet vi at de er gode til. Dette viser i det minste en vilje blant stortingsflertallet til å få til noe, enten det er flere regulatoriske sandkasser, tekvisum, styrket bestillerkompetanse i offentlig sektor eller tiltak for at næringslivet skal oppnå målet om at 2 pst. av BNP brukes på forskning og utvikling. Dessverre er ikke det nok. Vi kommer dessverre ikke langt nok i dag.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:49:10]: Jeg vil starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen, for til tross for de negative innleggene som har vært fra borgerlig side, har vi hatt et godt samarbeid. Det er også flertall for mye, som innstillingen viser.

Norge skal de neste årene gjennom en rask og omfattende omstilling. Både staten, næringslivet og private eiere må investere tungt i innovasjon, teknologi og nye forretningsmodeller, f.eks. innenfor digitalisering og sirkulærøkonomi. Når vi skal omstilles fra å være en oljenasjon, krever det både å styrke eksisterende næringsstruktur og å bygge ny. Norge må legge til rette med både infrastruktur og rammebetingelser som støtter oppunder gründere, oppstartsselskaper og vekstselskaper.

Norsk økonomi går overordnet sett bra, med høyt investeringsnivå og ikke minst høy sysselsetting. Næringslivets investeringer har aldri vært høyere enn de er nå, også hvis man ser bort fra olje og gass. Norge ligger gjennomgående høyt på internasjonale kåringer over gode land å drive næringsvirksomhet i, men selv om det er god tilgang på kapital i Norge, er det at problem at for mye av kapitalen – og særlig risikokapitalen – forsvinner inn i olje, i laks og i eiendom.

På den andre siden har Norge relativt få selskapsetableringer, men mange mindre bedrifter sliter med vekst og tilgang på risikovillig kapital i tidlige faser. Derfor må vi i større grad vri virkemiddelapparatet for bedre å stimulere til et større marked for risikokapital. SV mener Investinor i større grad må innrettes for dette og for fond-i-fond-investeringer. Staten kan ikke gjøre dette alene. Vi må jobbe sammen for å få mer privat risikokapital også.

Norge henger etter i den grønne omstillingen, og det er det som må prioriteres nå. Derfor må også virkemiddelapparatet vris over mot grønne investeringer. Det er ikke mulig å omstille næringslivet med bare generelle skattekutt, som høyresiden vil. Vi trenger et virkemiddelapparat som trekker den private kapitalen med seg, og som korrigerer for markedssvikt.

Myndighetene må også tilrettelegge for god tilgang på riktig kompetanse. Derfor er jeg veldig glad for at vi bl.a. får flertall og gjennomslag for å oppskalere Oslos Kompetansespor – som ble startet under den rød-grønne regjeringen – til å gjelde hele Norge, for å redusere ventetiden for arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft.

Vi vil også sikre bedre velferdsordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, sånn at de som tar risiko, får et litt bedre sikkerhetsnett. Dette er også avgjørende hvis vi skal få flere kvinnelige gründere. I tillegg må mer kapital dirigeres til kvinnelige entreprenører.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Hege Bae Nyholt (R) [10:52:21]: Når vi diskuterer gründerpolitikk i denne salen, skulle man tro at det eneste som betyr noe for å skape nye bedrifter i Norge, er kutt i formuesskatten, men la oss snakke om de virkelige fortrinnene Norge har som gründernasjon. Vi har en av verdens best utdannede befolkninger, finansiert av fellesskapet gjennom velferdsstaten. Vi har arbeidstakere som gang på gang rangeres blant verdens mest produktive og kompetente. Vi har et samfunn med høy tillit, god digital infrastruktur og et velfungerende rettssamfunn. Ikke minst: Vi har et sikkerhetsnett som gjør at folk faktisk tør å ta risikoen ved å starte for seg selv. Dette er de reelle forutsetningene for gründervirksomhet i Norge, forutsetninger som er bygd opp av fellesskapet, og som vi må verne om og videreutvikle.

Norge står samtidig overfor store utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet, svekket norsk eierskap og behov for et mer demokratisk næringsliv. Midt i denne situasjonen har vi en undervurdert løsning som fortjener langt større oppmerksomhet, samvirkemodellen. I dag har norske samvirker over tre millioner medlemmer, 88 000 ansatte og omsetter for 250 mrd. kr årlig. Virksomheter som Coop, OBOS, Tine og Felleskjøpet viser hvordan medlemseide virksomheter kan kombinere effektiv drift med samfunnsansvar og lokal forankring. Dette er bedrifter som har eksistert i generasjoner under demokratisk medlemskontroll, mens mange andre norske bedrifter har blitt kjøpt opp av utenlandske eiere.

Samvirkemodellen har vist seg å være robust i krisetider. 2025 er utpekt av FN som det internasjonale året for samvirker. Det er en gyllen anledning for Norge til å styrke og videreutvikle den demokratiske organisasjonsformen. Over en milliard mennesker globalt er medlemmer av samvirker, fra India og Japan til Italia og Frankrike. Dette viser samvirkemodellens betydning som demokratisk organisasjonsform.

Skal vi lykkes med å styrke samvirkemodellen i Norge, må vi handle. Lovverket for samvirker har ikke holdt tritt med moderniseringen av aksjeloven. Det skaper unødvendige hindringer for dem som ønsker å velge denne eierformen. Vi ser det på flere områder. Mens aksjeselskaper kan kommunisere digitalt etter en enkel beslutning i styret, må samvirker innhente aktivt samtykke fra hvert enkelt medlem. Mens aksjeselskaper kan få kapitalinnskudd bekreftet av både banker, advokater og regnskapsførere, er samvirker låst til kun å bruke banker.

Dette er forskjellsbehandling uten saklig grunn, som påfører samvirker unødvendige kostnader og byråkrati. Det er på høy tid at regjeringen prioriterer og moderniserer samvirkeloven i samme tempo som aksjeloven. Rødt har fremmet flere konkrete forslag, som jeg opplever ble tatt opp av forrige taler. Mens gründerdebatten ofte handler om individuelle gründere og tradisjonelle selskaper, representerer samvirkemodellen en mulighet for kollektivt entreprenørskap, der flere går sammen om å løse felles utfordringer.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:55:25]: «Parturiunt montes, nascetur ridiculus mus», skreiv den romerske poeten Horats for 2 000 år sidan, eller for å omsetje det til norsk: «Fjellene har veer, men de kommer bare til å føde en skarve mus.»

Historia om regjeringas gründermelding er historia om berget som fødde ei mus. Det er historia om enorme ambisjonar frå føregåande næringsminister om å gjere Noreg til verdas beste land å skape og byggje bedrifter i. Det er historia om ein prosess som sette heile Næringslivs-Noreg i sving med høyringsmøte over heile landet, med innspelsrundar med over 150 skriftlege innspel og eit enormt tilfang og engasjementet ute i Gründer-Noreg for endeleg å få vere med og setje ei retning som kan få oss ut av dvalen i Noreg når det gjeld gründerskap og nyskaping.

Den stortingsmeldinga som kom frå regjeringa, er tom for praktiske tiltak og konkrete tiltak som verkeleg monnar. For å seie det med regjeringa sjølv, slik det står i meldinga på side 118:

«Det er ikke foretatt en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av de samlede tiltakene som foreslås i denne stortingsmeldingen. Mange av tiltakene har ingen, eller begrensede administrative konsekvenser, og vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer i de berørte departementene.»

Dette er ikkje godt nok. Difor er det vi i Venstre har laga vår alternative gründermelding, som har blitt behandla i Stortinget saman med regjeringa si gründermelding, der vi faktisk ikkje berre har lese høyringsinnspela, men vi har prøvd å forstå kva som står der, og prøvd å føreslå praktisk politikk bygd på det. Det handlar om skatt, ja, for skattepolitikken er ein del av vilkåra for nyskaping og gründerskap i Noreg, men det handlar ikkje berre om skatt. Det handlar også om betre permisjonsordningar, sosiale rettar for gründerar, å forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljølova, å oppheve forbodet mot inn- og utleige av arbeidskraft, betre statleg kapitaltilgang til oppstartsselskap, fleire studieplassar innanfor IKT og teknologifag og veldig mykje anna.

Likevel konstaterer vi at regjeringspartiet Arbeidarpartiet seier nei til 49 av 50 konkrete forslag i Venstres gründermelding. Det seier eigentleg alt.

Desto gledelegare er det at ein i komiteen, som representanten Kaski var inne på, har arbeidd konstruktivt og godt. Eg vil gje honnør til representantar frå særleg Framstegspartiet, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og også Høgre for å vere med og støtte ein del forslag og få nye framlegg på bana, som særleg Framstegspartiet har gjort. Det er eit engasjement i denne salen for ein betre gründerpolitikk. Venstre skal føre an vidare.

Rasmus Hansson (MDG) [10:58:51]: I 2008, rett før finanskrisen, var Exxon Mobil verdens største selskap målt i markedsverdi. I Skandinavia var StatoilHydro størst. Nå, i 2025, er Exxon Mobil ute av verdens topp 10-liste. Danske Novo Nordisk er fire ganger mer verdt enn Equinor, og Spotify er kjempestore.

I Norge er Equinor fortsatt suverent størst. Mens næringslivet i land rundt oss forandrer seg i full fart, ligger Norge fortsatt stille i det Abelia kaller sardinboksøkonomien: Olje, fisk og metall dominerer vårt næringsliv som før. Nå er verden på vei inn i en endring som tegner til å bli direkte brutal. Da er det viktigere enn noensinne at norsk næringsliv fort omstiller seg til mye grønnere og mye mer sirkulære modeller.

Det er bra at både regjeringen og Venstre nå fremmer forslag om et bedre grunnlag for gründerskap i Norge. Både Miljøpartiet De Grønne og næringslivet ønsker dette velkommen, men både vi og de hadde jo håpet på mye mer enn det regjeringen legger fram. Venstres mange forslag mottas med mer entusiasme, og Miljøpartiet De Grønne er med på og støtter mange av dem, men både regjeringen, Venstre og selvfølgelig Høyre og kompani lister seg fortsatt stille forbi hovedproblemet, som er det digre fossile som holder norsk gründerskap nede: den norske oljeøkonomien.

Tiltakene som foreslås i denne meldingen, får begrenset effekt så lenge det er oljesektoren som legger premissene for økonomi og næringsstruktur i Norge, og så lenge forventningen om superprofitt og ledende lønninger suger til seg folk, kapital og politisk tenking. Oljedominansen er fortsatt en klam tåke over norsk gründerskap. Alle tall viser at besvergelsene om å bygge det sirkulære Norge på oljens skuldre har frontkollidert med en virkelighet der både et politisk flertall og oljevirksomheten selv bruker oljesektorens dominans til å opprettholde oljesektorens dominans.

Den viktigste forutsetningen for å øke gründerskapet i norsk næringsliv er at vi vedtar en plan for å fase ut norsk petroleumsvirksomhet på en systematisk og ansvarlig måte. Dette har Miljøpartiet De Grønne foreslått på Stortinget flere ganger. En sånn plan for utfasing vil være det startsignalet næringsliv, samfunn, politikk og økonomi trenger – om at Norge endelig skal komme i gang med å legge om til den grønne og sirkulære økonomien det snakkes så mye om, men som regjeringens gründermelding ikke gir oss.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:01:56]: Selv om det tegnes mange mørke skyer over hva som er lagt fram og ikke, vil jeg starte med å takke for engasjementet i denne salen. Jeg vil også takke Venstre for å ha lagt fram mange forslag. Det bidrar til en viktig debatt.

Regjeringen er stolt over å ha lagt fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Den har som mål å styrke norsk næringsliv, innovasjon og gründerskap. Målet er at Norge skal være et av verdens beste land både å starte og å drive virksomhet i.

Vi kan ikke stikke under stol at vi har noen ganske turbulente år bak oss. Norge og verden har blitt utfordret av internasjonale kriser, uro, pandemi, krig i Europa, energikrise, prisvekst og klimaendringer, og nå står vi oppi en ganske krevende handelssituasjon også.

Skal vi løse de utfordringene, trenger vi også gründere. Vi trenger dem som vil starte bedrifter, for å sikre både seg selv, sitt eget levebrød og kanskje til og med ansette flere. De utgjør også brorparten av norsk næringsliv og betyr mye for den samlede verdiskapingen. Vi trenger vekstgründere, de som utfordrer det etablerte og introduserer nye løsninger.

Med denne stortingsmeldingen ser vi framover. Vi presenterer en helhetlig politikk for å gi gründere og oppstartsbedrifter enda bedre tilgang til de tre mest sentrale byggesteinene på veien fra idé til bedrift. Det er kapital, det er kompetanse, det er nettverk.

Meldingen presenterer over 50 tiltak for å møte gründernes behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter skal kunne vokse. Det inkluderer satsing på kvinner, bedre tilbud i hele landet og forenkling. Målet er å skape et Norge hvor innovative idéer blir til virkelighet, og at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

I krevende tider har regjeringen også prioritert gründere. Vi har over flere år styrket gründerfinansieringen i Innovasjon Norge, vi har styrket Investinor og Nysnø. Jeg er glad for at vi gjennom arbeidet med denne meldingen også fokuserte på Norges politikk for gründere og oppstartsselskaper. Det har vært og er mye engasjement.

Det er ikke sånn at man kan løse alle utfordringer med bare å kutte i skattene. Dette er heller ikke et budsjett, det er en stortingsmelding. Jeg er glad for engasjementet, jeg er glad for de debattene vi har hatt, og ikke minst de debattene vi skal ha, for dette er også en del av en større helhet i næringspolitikken.

Rune Støstad (A) [11:16:44]: Norge står overfor store omstillinger, økende internasjonal usikkerhet og en aldrende befolkning, og behovet for en grønn omstilling utfordrer oss. Framtiden skapes ikke av å sitte stille, den formes av ideene, innsatsen og viljen til alle som satser. Derfor setter vi i Arbeiderpartiet gründere og nye arbeidsplasser høyt på dagsordenen.

Norges første gründermelding legger grunnlaget for at Norge skal være et av verdens beste land å drive og starte bedrift i. Skape og dele er kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Lønnsomme arbeidsplasser er fundamentet for god velferd i Norge. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om flere forslag i denne runden.

Alfred Jens Bjørlo i Venstre sammenligner meldingen med en mus. Ja, selv Bjørlo var en liten gutt en gang, og de fleste industrieventyr starter i det små. Det vi behandler nå i dag, er en melding som skaper en retning, som legger grunnlaget for en retning. Nå starter arbeidet med å implementere dette, bl.a. gjennom framtidige budsjettrunder.

Det er ikke så svart som høyresiden skal ha det til. I fjor ble det etablert over 62 000 nye foretak, aldri før har det vært så mange unge etablerere. Norge er et land der folk tør å satse, og denne gründermeldingen inneholder over 50 ulike tiltak for å styrke gründerpolitikken. Kapital, kompetanse og nettverk er sentralt.

Innovasjon Norges oppstartsfinansiering og Investinor blir styrket og sikrer norsk deltakelse i InvestEU, som kan utløse opptil 70 mrd. kr i nye investeringer. Vi legger 5 mrd. kr på bordet til grønne industriprosjekter og styrker rådgivning og kompetanseutvikling over hele landet.

Grønn omstilling er vår største utfordring, men også vår største mulighet. I vårt veikart for grønt industriløft er 96 av 150 tiltak allerede gjennomført. Offentlige anskaffelser vektlegger nå klima og miljø med minst 30 pst., som skaper markedsmuligheter og bærekraftige bedrifter.

Framtiden bygges av dem som tør å satse. Arbeiderpartiet skal fjerne hindringer, skape muligheter og heie på dem som vil bygge nytt. Vi forenkler selskapsregistreringen, og målet er at det skal ta maks 24 timer å etablere en bedrift. Heia alle gründere, heia alle som vil starte selskap og bedrift i Norge, for når flere lykkes, vinner hele Norge.

Sveinung Stensland (H) [11:19:52]: En liten «disclaimer» i starten: Jeg har selv vært med på å starte et par bedrifter, og jeg kan med sikkerhet si at gründere ikke er så veldig opptatt av stortingsmeldinger. De er opptatt av rammebetingelser, av skattesystemer, av et effektivt virkemiddelapparat og ikke minst av tilgangen på kapital. Det er som regel mangel på kapital i kritisk fase som knekker bedriften i oppstartsfasen.

Jeg ble inspirert av representanten Kaskis innlegg. Hun snakket litt om privat risikokapital. Der er vi enige om utfordringen. Det er jeg helt sikker på. Som jeg også var inne på i replikkordskiftet, er jeg opptatt å kunne tiltrekke oss internasjonal kompetanse. Senest i går hørte jeg en tidligere London-basert investor innenfor dette feltet som sa det er helt umulig i dag å trekke til seg utlendinger. De tør ikke komme til Norge for å jobbe.

Det er også veldig krevende å bygge kapital i Norge, og det handler om skattesystemet – enkelt og greit. Når vi snakker om helheten, må vi faktisk begynne med skattesystemet. Det er en veldig viktig del av helheten. Om det er finansministeren eller næringsministeren som har ansvaret, kan vi ikke snakke om gründerpolitikk uten å snakke om skattesystemet.

Det ble snakket om å korrigere en markedssvikt. Markedssvikten oppstår jo på grunn av skattesystemet, så hvis vi vil korrigere markedssvikten, må vi korrigere skattesystemet. Næringsministeren får tillate oss å snakke om det, når temaet i dag er gründere og oppstartsbedrifter. Vi kan ikke ha den debatten isolert fra skattesystemet.

Noe annet som opptar meg, er at vi i flere tilfeller hører om gode ideer som finnes opp i Norge, vi er veldig gode på grunnforskning, det kommer mye bra ut, innovasjoner kommer på løpende bånd, men vi er for dårlige til å ta i bruk norske innovasjoner i offentlige innkjøp. Vi må bruke mer ressurser på innovative innkjøp. Det er ikke vits i å bruke masse penger på støtte til innovasjon når vi ikke har råd til å bruke innovasjonene når de har oppstått. Den beste støtten vi kan gi til dem som finner opp nye ting, er å kjøpe det de faktisk har funnet opp.

Vi har nå en situasjon, der vi f.eks. innen legemiddelfeltet, som jeg kjenner ganske godt, er helt nederst i Europa i å ta i bruk nye ting, mellom Ungarn og Romania på statistikken. Hva betyr det? Det betyr at folk ikke legger så mye forskning til Norge, og da får man også et mindre forskningsmiljø, og det blir vanskeligere å spinne ut nye selskaper. Vi må bli bedre til å ta i bruk nye produkter, vi må bli bedre til å ta i bruk f.eks. registerdata, som er et stort fortrinn, og vi må ha et skattesystem som tiltrekker oss kapital og talenter, ikke det motsatte.

Tobias Hangaard Linge (A) [11:22:55]: Det kan nærmest virke som høyresidens eneste ønske med gründerpolitikken er at vi skal ha den neste Jeff Bezos, Mark Zuckerberg eller Elon Musk. Det er fullt mulig, og vi blir selvfølgelig veldig glade om vi også kan skape gode tekeventyr, men gründere er mer enn bare tekbedrifter. Det er den lokale strikkebutikken, bakeren på hjørnet, møbelprodusenten, bedriften som produserer eksplosivsikre lysskilt til flyindustrien og oljebransjen, klesdesigneren – gründere strekker seg over en lang, lang rekke ulike virksomheter og ideer. De fortjener at debatten ikke reduseres til kun snakk om exitskatt og formuesskatt.

Det er ganske mange myter og vrangforestillinger, og jeg vil også si feilaktige skildringer av hva skattepolitikken faktisk betyr, og hva den faktisk innebærer. Jeg har sett mange regneeksempler de siste månedene på LinkedIn om hvor høyt skattetrykk en del folk angivelig skal få om man bare får litt risikokapital inn fra enten en norsk eller en utenlandsk investor. Vi må ikke glemme at formuesskattegrunnlaget er vesentlig lavere enn det markedsverdiene til bedrifter er. Selv med det lave og veldig gunstige formuesgrunnlaget gis det en verdsettelsesrabatt på 20 pst., og av det skal det altså betales en skatt på 1 pst. For de aller fleste gründerbedrifter er det en forsvinnende liten regning og vil i stor grad ikke bety veldig mye for om bedriften lykkes eller ikke.

Den skatten som er mest skadelig for verdiskaping, er selskapsskatten. Konsekvensen av Høyres politikk er at man setter selskapsskatten i spill, hvor den potensielt sett kan økes. Jeg vil mye heller ha stabile skattevilkår som treffer alle bedrifter, enn å fjerne en formuesskatt på arbeidende kapital, hvor 90 pst. av kuttet vil gå til 1 pst. av de rikeste i landet. Alle som har gått på grunnskolen, skjønner at med det regnestykket er det en veldig liten sum som vil komme gründerne til gode.

Det vi må begynne å snakke om, er rammevilkårene i form av hva det faktisk betyr å skape virksomhet i Norge. Det handler om å ha et utdanningssystem som gjør at vi får den kompetansen vi trenger til de næringene vi har lyst til å satse på framover. Som tidligere representanter har vært inne på, handler det også om at vi må ha det sosiale sikkerhetsnettet som gjør at folk tør å satse, både menn og kvinner, som vet at fellesskapet står der og ta dem imot hvis de ikke lykkes. Det handler også om å ha et virkemiddelapparat som stiller opp med kapitalen, enten det er i oppstartsfasen, når man skal oppskalere virksomheten, eller når man skal drifte den i år framover. Det er det denne meldingen handler om, og det er det vi burde snakke mer om.

Solveig Vitanza (A) [11:26:15]: Som jeg sa tidligere: I dag behandler vi en stortingsmelding som skal peke framover. Det er veldig mye svartmaling her om hvor umulig det er å være gründer i Norge. Det vi vil, er å fortsette å ha gode innspillsmøter med gründere og oppstartsbedrifter for kontinuerlig å forbedre deres vilkår. Jeg mener at gründermeldingen har mange gode tiltak. Vi kunne sikkert ha hogd enda flere tiltak inn i stein i denne meldingen, men er det noe vi har opplevd de siste årene, er det at næringspolitikken må forholde seg til de kontinuerlige endringene som skjer i forbindelse med både disruptiv innovasjon, handelspolitikk, nye forretningsmodeller og ikke minst den geopolitiske situasjonen. Denne meldingen viser til en helhetlig gründerpolitikk. Vi skal fortsette å heie på enhver gründer og sørge for at målsettingen skal være at Norge skal være det beste landet å starte og drive virksomhet i.

Jeg er fornøyd med at næringskomiteen har kommet fram til felles forslag i innstillingen. Tilgang til høykompetent spisskompetanse er kritisk for mange oppstartsbedrifter. Lang behandlingstid for oppholdstillatelse for arbeidskraft utenfor EØS skaper unødvendige flaskehalser. Jeg er derfor glad for at det blir flertall for forslaget om å få ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. I tillegg har vi blitt enige om at vi skal fortsette å holde trykket oppe for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor knyttet til digitalisering og innovative løsninger.

Som en stemmeforklaring, kanskje, får jeg legge til at jeg stusser litt over at det er mange partier som snakker om at vi skal forenkle og sørge for mindre byråkrati osv., samtidig som flertallet nå fremmer forslag der vi skal bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU. Det er selvsagt et mål Arbeiderpartiet deler, og som vi har i Hurdalsplattformen og i partiprogrammet vårt, men det framstår som veldig dobbeltarbeid, siden regjeringen for under ett år siden la fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU med akkurat den samme målsettingen. Denne strategien har blitt godt mottatt, og her legger vi opp til at partene i arbeidslivet skal involveres i de konkrete tiltakene.

Til sist vil jeg bare oppfordre alle her til å slutte å svartmale hvor forferdelig det er å være gründer. Jeg vil at vi heller skal heie på alle gründere. Gründerskap handler om motivasjon og pågangsmot, så: Heia gründere, dette får vi til!

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:29:14]: Det er litt fascinerande at alle talarane til Arbeidarpartiet i denne saka begynner med å seie at gründerpolitikk handlar om mykje meir enn skatt, og at vi ikkje berre må fokusere på skatt, for så å bruke det meste av innlegget sitt til å snakke om nettopp skatt. Det er ikkje utan grunn. Eg skal gje statsråden rett på eitt punkt, og det er at det er heilskapen i politikken som er viktig for evna til ikkje berre å starte bedrifter, men òg for å byggje bedrifter og byggje dei store. Då er dei samla rammevilkåra – ikkje minst den samla skattepolitikken og i kva grad skattepolitikken er føreseieleg – heilt avgjerande.

Difor vil eg framheve mindretalsframlegg nr. 2, som Venstre er ein del av, der vi ber regjeringa fremje ein heilskapleg strategi, med ein ambisiøs tidsplan, for korleis norske eigarar og bedrifter skal kome minst like godt ut når det gjeld skatt, som konkurrentar i våre nordiske naboland. Der er vi ikkje i dag, og det er dramatisk. Det får vi tilbakemeldingar om frå gründerar i dei aller fleste bransjar og oppstartsbedrifter over heile landet.

Eg vil sitere ein gründer som på ein måte er eit stjerneeksempel på den typen folk vi vil ha fleire av, og som òg lykkast, Erik Dyrkoren i Trondheim. Han er ein del av miljøet rundt NTNU og SINTEF og jobbar med å få spin-off bedrifter ut av den fantastiske forskinga som blir gjort i NTNU- og SINTEF-miljøet i Trondheim. Han har sagt: Den store, risikovillige og langsiktige industrialiseringskapitalen er nærmast ikkje til stades i Noreg. Den har vi i stor grad jaga ut.

Det er eit problem – ikkje berre for dei gründerane som prøver å få framtidas bedrifter til å vekse og bli store, men òg for heile landet – at vi har jaga den kapitalen bort frå Noreg.

Det er sjølvsagt slik at gründerpolitikk ikkje berre handlar om skattepolitikk. Representanten Hangaard Linge har heilt rett i at det òg handlar om eksempelvis eit godt utdanningssystem, men viss ein meiner at utdanningssystemet er viktig, kvifor stemmer Arbeidarpartiet imot framlegg om å få fleire IKT-studieplassar til alle dei ungdomane som står i kø for det? Kvifor har regjeringa innført ei studieavgift for utanlandsstudentar, noko som no gjer at vi kraftig svekkjer mengda av studentar som kjem til Noreg for å vere med på å byggje framtida i eit sterkt utdanningssystem? Dette er ting som er vanskelege å forstå frå min ståstad.

La meg uansett avslutte innlegget «on a high note», som det heiter på godt norsk: Det er ein samla komité som no seier at vi skal få fortgang i arbeidet med å få ned saksbehandlingstida for arbeidsløyve for høgkompetent arbeidskraft, eit såkalla tekvisum. Det er veldig bra og veldig viktig. Akkurat på det punktet er eg glad for at også regjeringspartia er så tydelege på at dette er ei viktig sak vi skal stå saman om å gjennomføre.

Sveinung Stensland (H) [11:32:29]: Det var representanten Hangaard Linge som fikk meg til å ta ordet. Jeg har virkelig gått grunnskolen, men jeg skjønner ikke helt hva Hangaard Linge snakker om. Jeg skjønner i alle fall ikke hvem han snakker med.

Det blir sagt at en kommer med myter og vrangforestillinger om hvordan skattesystemet virker. Hva er det for noe? Så blir selskapsskatten dratt inn i debatten, selv om statsråden er opptatt av at dette ikke skal være en skattedebatt. Vel, den store forskjellen på selskapsskatt og formuesskatt er at selskapsskatt betales på et overskudd, selskapsskatt betales når en har tjent penger, mens formuesskatt betales helt uavhengig av det. Selskapsskatten betyr veldig lite direkte for tilgangen på kapital. Selvfølgelig vil de som tjener penger på en virksomhet, bygge opp mindre kapital på grunn av selskapsskatten, men en bedrift som betaler selskapsskatt, gjør det fordi den tjener penger. Gründerbedrifter har veldig ofte det til felles at de ikke tjener penger, og at de mangler kapital.

Dette er et tema jeg diskuterte senest på NHOs årskonferanse. Jeg var på en eller annen lunsj, og det var temaet på vårt bord: Hva synes dere er best – å ta ned formuesskatten mot en moderat økning i selskapsskatten, eller å beholde formuesskatten som i dag? Det var unisont rundt bordet, fra bedriftsledere fra hele landet: Det er bedre å øke selskapsskatten litt hvis en bare blir kvitt formuesskatten.

Jeg lurer derfor på: Hva er Hangaard Linges kilder når han påstår at vi kommer med myter og vrangforestillinger?

Så til det med svartmaling: Det er ingen her som har svartmalt, men vi peker på noen utfordringer med skattesystemet som gjør at vi i dag ser at det er kapitalflukt fra Norge. Det er det vi gjør.

Vi skal også heie på gründerne, sies det. Vel, hva er det gründerne gjør? Abelia, som vi kanskje bør stole på, sa i høringen på Stortinget at gründere er i ferd med å bli vår neste store eksportsatsing. Det må jo være lov til å formidle det som sies i høringer, uten at det skal kalles svartmaling.

Jeg tror ikke vi kommer oss videre, med bedre knoppskyting og flere gründervirksomheter, hvis vi ikke tar tak i akkurat dette – lager bedre rammebetingelser, senker formuesskatten, sørger for at det blir mer risikokapital til stede. Statlig kapital kan aldri gjøre den jobben privat kapital må gjøre, hvis vi skal få flere oppstartsbedrifter og flere vekstbedrifter i Norge.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:35:12]: Det er flere på venstresiden, og særlig fra Arbeiderpartiet, som ber oss på høyresiden om å slutte å svartmale og begynne å heie på gründerne. Det må bero på en misforståelse at det ikke er mulig å kombinere det å heie på gründerne med å mene at de tiltakene som presenteres i den stortingsmeldingen vi debatterer og behandler i dag, ikke er gode nok.

Jeg er usikker på om representanten Hangaard Linge deltok på høringen i komiteen i denne saken, men jeg er ganske sikker på at representantene Støstad og Vitanza gjorde det. De var i alle fall fysisk til stede. Hvis man ikke husker den unisone bekymringen fra deltakerne på den høringen, om at de tiltakene regjeringen leverer i denne stortingsmeldingen, ikke er gode nok, er jeg usikker på hvor mentalt til stede man var på den høringen, for det var bare én høringsinstans som var positiv – delvis positiv – til det regjeringen leverte, og det var LO. Samtlige andre aktører var sterkt kritisk til det regjeringen foreslår, og til det man ikke foreslår.

Arbeiderpartiets representanter sier at vi er bare opptatt av skatt, men det er ikke riktig. Veldig mange av de forslagene høyresiden fremmer i innstillingen til den saken vi behandler i dag, handler om helt andre ting enn skatt. Det handler om å legge til rette for regulatoriske sandkasser, slik at man kan prøve ut nye ting i et beskyttet miljø. Det handler om at flere tidlig i skoleløpet skal få mulighet til å ha befatning med entreprenørskap, gjennom f.eks. Ungt Entreprenørskap. Det er også et forslag som handler om å styrke realfagssatsingen i skolen. Det er mange gode forslag Arbeiderpartiet stemmer imot.

Det handler om sikkerhetsnettet for gründere og dem som starter bedrift. Det ble tidligere i dag sagt at en av grunnene til at det er godt å drive bedrift i Norge, er at sikkerhetsnettet er så godt. Vel, for gründere er sikkerhetsnettet mye dårligere enn for alle oss andre. Derfor fremmer vi forslag som går på foreldrepermisjon, pensjon, inntektssikring under barns sykdom og dagpenger. Alle disse forslagene stemmer Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet, som er for et sterkt sikkerhetsnett for alle, stemmer i dag for at sikkerhetsnettet skal være dårligere for gründere.

Ja, noen av forslagene handler om skatt, men det er – som regjeringen også sier – fordi det handler om tilgang på kapital, og en viktig faktor for tilgang på kapital handler om skattesystemet. Skal vi sette pris på den kapitalen som er her i landet, og bruke den fornuftig, eller skal vi jage den ut av landet? Dessverre virker det som at det fortsatt er det siste som gjelder for Arbeiderpartiet.

Tobias Hangaard Linge (A) [11:38:32]: Jeg setter for så vidt pris på å bli skolert om skatt av representanten Stensland. Jeg kan røpe at jeg fram til jeg ble representant for ca. en uke siden, jobbet i skatteavdelingen i en stor norsk bedrift, så jeg kjenner godt til hvordan skattesystemets kriker og kroker fungerer, og hvordan det spiller seg ut i praksis.

Det er helt riktig, som representanten snakket om, at selskapsskatten handler om skatt på overskudd. Så er det en sannhet at veldig mange oppstartsbedrifter, grunnet veldig gunstige skatteregler, bygger opp et relativt stort skattemessig underskudd de første årene av virksomheten, og derfor er det heller ikke så rart at man kanskje stiller seg noe mer positiv til en endring i selskapsskatten.

Jeg tror at jeg overfor store industribedrifter rundt om i landet med milliarder på milliarder i omsetning og tusenvis av ansatte ville stilt spørsmålet om hvordan de ville stilt seg til bare en halv prosent eller én prosent økning i selskapsskatten. Det er altså en skatt som treffer absolutt alle bedrifter, absolutt alle virksomheter. OECD er svært tydelig på at den skatten som er mest skadelig for nettopp verdiskaping, er selskapsskatten. At Høyre nå begynner å lefle med det og bringer det opp i skattedebatten og i næringslivsdebatten generelt, tror jeg er veldig uheldig og potensielt sett vil skade omdømmet til Norge betydelig mer enn prat om både exitskatt og skatt på arbeidende kapital vil føre til til sammen.

Det er også mulig at representanten Stensland har snakket med noen som opplever at det investeres mindre om dagen. Sannheten er at det ikke er riktig. I den nevnte virksomheten hvor jeg har tilbrakt de siste tre og et halvt årene av mitt arbeidsliv, har jeg også jobbet med kjøp og salg av virksomheter, og de fleste kundene vi har bistått, har stort sett vært utenlandske virksomheter som har ønsket å investere i norske bedrifter.

Det er bare å bla side opp og side ned i DN, E24 og Finansavisen og lese overskrifter om utenlandske bedrifter og investormiljøer som investerer betydelige summer i norske bedrifter, nettopp fordi mange norske industri- og gründereventyr bidrar til verdier og verdiskaping også i tiden framover. Det er det vi må tenke på, og derfor snakker vi så mye om virkemiddelapparatet.

Ja, det er helt riktig at vi må snakke om skattepolitikken når de borgerlige gjentatte ganger trekker den inn som så grunnleggende, men vi er nødt til å snakke mer om hvordan virkemidlene faktisk fungerer. Det er nettopp disse som er det første gründere møter. Det er ikke en formuesskatteregning eller en potensiell exitskatt som ligger på bordet den dagen man begynner å skrible ned ideen sin. Det er: Hvordan kan jeg finansiere den ideen jeg har? Hvordan kan jeg sikre tilgangen på kunnskap og sørge for at dette blir en realitet? Da er det virkemiddelapparatet som er der vi starter, og derfor har regjeringen med Arbeiderpartiet i front nettopp gjort tilgangen til virkemiddelapparatet lettere. Gründermeldingen kaster lys på mange viktige ambisjonsområder, og det er der vi kommer til å fokusere framover.

Solveig Vitanza (A) [11:41:55]: Ja, vi var alle våkne på høringen som var, og jeg har snakket med utallige gründere ute i hele landet, og det er veldig inspirerende. For å være helt ærlig: Når jeg møter enkeltgründerne, er det veldig sjelden skatt blir tatt opp i det hele tatt.

I tillegg, som det står veldig klart i meldingen, er det veldig mange ulike oppstartsbedrifter og gründere i hele Norge. Jeg tror 90 pst. av gründerne rundt i hele Norge ikke var på NHO-konferansen og uttalte seg om den ene eller den andre skatten. Det vi vet, og som min gode kollega Hangaard Linge nettopp var inne på, er at det er ikke så veldig mange i Norge som betaler formuesskatt. Det er 10 pst. Mesteparten av skatten som kommer inn der, kommer fra de én prosent rikeste i landet.

Det vi vet, er at veldig mange små selskaper der ute betaler selskapsskatt og kanskje aldri kommer til å betale formuesskatt. Hvis vi skal dekke inn det beløpet vi får fra formuesskatt, må vi øke selskapsskatten med 10 pst., og det er et kjempeutslag for de små bedriftene rundt omkring i Norge. Det snakkes om sikkerhetsnett. Hvis vi ikke skal hente det ut fra selskapsskatten – noe vi selvfølgelig aldri skal, men hvis Høyre og Fremskrittspartiet skal dekke inn formuesskatten på selskapsskatt – skal det gå ut over velferdsgodene, da? Det henger jo ikke helt sammen.

Jeg synes også det er litt rart når Fremskrittspartiets representant går ut og er veldig tydelig på hva han mener er det viktigste for gründere, men samtidig mener ikke Fremskrittspartiet at vi skal bruke noe penger på virkemiddelapparatet – et tiltak gründerne selv anser som svært sentralt for at de skal kunne gå ut og teste sine ideer og lykkes.

For min del henger på en måte ikke retorikken hos høyresiden helt sammen når det gjelder hva som faktisk skal til for å lykkes. Vi kan ikke både redusere skattene og ha et velfungerende sikkerhetsnett og velferdssamfunn. Vi velger velferdssamfunnet fordi det fordeler likt ut til hele Norge, til alle landets innbyggere. Vi skal sørge for at vi har et velfungerende helsesystem og utdanningssystem som gjør at det også blir trygt for dem som ønsker å bli gründere, for at de skal kunne våge å satse på sin idé.

Sveinung Stensland (H) [11:44:55]: Høyre halverte skatten på arbeidende kapital i årets alternative budsjett, uten å øke selskapsskatten. For øvrig var det skatteutvalget selv som foreslo noe av det samme, nemlig å justere disse tingene – en rapport som ble lagt i en skuff, så den «ranten» fra representanten Hangaard Linge kan jo gå til professor Torvik istedenfor.

Når det gjelder omdømme og skatt, er Norge et av ytterst få OECD-land som har formuesskatt. Det er skadelig, det. Det er det som er tilbakemeldingene, det er det vi hører når vi er ute og snakker med alle deler av bransjen. Skattepolitikken er grunnleggende.

Det var spørsmål om hvem jeg hadde snakket med på NHOs årskonferanse. En av dem var Ståle Kyllingstad fra IKM, han er vel en av Norges største bedriftseiere. En annen var direktøren i Kimek oppi Kirkenes. En tredje var en svært stor hotelleier. Det er ikke sånn at det var bare smågutter jeg snakket med, det var unisont fra de næringslivsfolkene som var i den lunsjen.

Jeg tror nok vi skal høre på dem som faktisk jobber med dette, istedenfor teoretiske politiske betraktninger.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:46:13]: Representanten Hangaard Linge er oppteken av at han har jobba i eit stort advokatfirma og kan fortelje at det er veldig mange utlendingar som er opptekne av å kjøpe norske bedrifter. Det er for så vidt ein del av heilskapen i det vi behandlar her i dag. Det er fordi veldig mange norske eigarar no sel seg ut og sel seg ned. Dei seier det er betre for bedrifta å ha ein utanlandsk eigar fordi vi har særskattar – straffeskattar – på norsk privat lokalt eigarskap, og det gjer at det no blir bygd ned i Noreg. Det er heilt rett at det er gode tider for advokatbransjen som jobbar med utanlandsk eigarskap, så vi får iallfall vere glade for at det blir skapt nokre jobbar der – det er betre enn ingenting.

Det gründerar er aller mest vare på, er korleis dei blir snakka om, og kulturen vi har for å snakke om det dei held på med. Der er eg einig med representanten Vitanza. Gründerar må bli heia på. Vi må ikkje omtale dei som nokon som skal opp på ein «skammens vegg», vi må ikkje omtale dei som nokon som berre er ute etter å bli rike på litt rare måtar. Det er folk som brenn for noko, og som skapar verdiar. Det skal vi alle saman heie på.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:47:33]: Jeg har bare behov for å korrigere noe av det representanten Solveig Vitanza sa, om at Fremskrittspartiet ikke ønsker et virkemiddelapparat. Det er selvfølgelig helt feil. Vi gjør noen budsjettmessige endringer i virkemiddelapparatet, men vi vil selvfølgelig ha et virkemiddelapparat.

Der vi skiller oss radikalt fra Arbeiderpartiet, er at vi ikke ønsker en aktivistisk næringspolitikk som går inn og peker på næringer, bransjer og selskaper som skal få støtte av det samme virkemiddelapparatet. Det er det ikke bare vi som mener, det mener også det finanspolitiske utvalget til regjeringen, som i forrige uke sa at staten aldri har vært god til å plukke vinnere og peke på vinnere. Likevel er det det som skjer i dag, og det gjør at staten går med store tap, bl.a. på dette grønne industriløftet, som Støstad snakket om, som skal gå til såkalte lønnsomme prosjekter. Vel, det er en tapsavsetning på 35 pst., fordi man forventer å tape penger på det.