Elise Waagen (A) [12:50:56]: På vegne av saksordføreren vil jeg takke forslagsstillerne for nettopp å løfte skoleeierskap på dagsordenen i Stortinget.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt arbeid med innstillingen. Som det kommer klart fram, deler komiteen forslagsstillernes syn på at systematisk arbeid med kvalitetsutvikling er viktig for å kunne gi et godt opplæringstilbud til alle elever. Komiteen støtter også at oppfølgingsordningen, som skal gi veiledning og støtte til kommuner med svake resultater, må videreutvikles.

Som statsråden skriver i svarbrev til komiteen, er god ledelse avgjørende og viktig for å skape en god skole der elevene lærer mer og bedre. For Arbeiderpartiet handler dette om å skape en skole som er så god at alle elever kan lykkes, lære godt og utvikle seg. Vi har ambisjon om å skape verdens beste skole. For elevers læring er skoleeierskap en viktig faktor for styring, for ¨påvirke skolen og aktiviteten der, ja kanskje mer enn vi av og til skulle tro. En klok mann sa en gang at det er det som teller, som telles. Det er nettopp det vi også ser i skolen. Det vi fokuserer på, er det vi tester og prøver, og det er det vi ber om informasjon om som også blir lagt vekt på i skolehverdagen.

Arbeiderpartiet har i regjering med Senterpartiet satt ned et bredt partssammensatt utvalg, for å vurdere hele kvalitetsutviklingssystemet, og vi har foreslått flere viktige endringer i prøver og tester for at de skal bli mer nyttige for lærerne og gi elevene bedre opplæring. Og i Meld. St. 34 for 2023–2024, som vi behandlet i denne salen rett før jul, har vi flere ambisiøse punkter for en mer praktisk og variert skole. Men også her peker vi på viktigheten av skoleeierskap og skoleledere.

De negative utviklingstrekkene i elevenes læringsresultater må snu. Vi har flere undersøkelser hvor pilene peker feil vei, og det er bekymringsfulle tilbakemeldinger på skolemiljøet. Det har fått vare for lenge.

Denne regjeringen har igjen satt konsentrasjon og disiplin på dagsordenen. Vi har tatt mobilene ut av klasserommene, og vi har sørget for at de nå har fått flere fysiske lærebøker. Skal vi få læringen opp i skolen og lykkes med dette, kreves det et systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten på alle nivåer i skolen. Nettopp derfor er det så bra at dette settes på dagsordenen, og regjeringen har allerede levert på flere punkter, selv om dette er et kontinuerlig arbeid.

Jeg mener det er bra at denne debatten løftes fram, og jeg er glad for at regjeringen har fulgt opp dette så godt allerede i den stortingsmeldingen som er lagt fram. Vi trenger handling, ikke flere stortingsmeldinger.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:54:18]: 2,5 – det er et ganske viktig tall. Det står for to et halvt år, som er forskjellen i læring mellom elever i norske skoler, i kommuner og fylker. To og et halvt års læring betyr egentlig at til jul i 8. klasse sier man takk og farvel til ganske mange elever. Når vi vet at en god skole og å fullføre og bestå videregående opplæring er billetten til et godt og aktivt liv, både i arbeidslivet og i samfunnet, kan vi ikke som politikere leve med dette. Derfor er jeg veldig overrasket over at statsråden er negativ, og at partiene stemmer imot noe så ufarlig som en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap. For det er faktisk skoleeierne som peker på skolene, som peker på skoleleder, som peker på staten, og så peker staten – og det har også denne statsråden gjort – tilbake på kommunene. Det er en ond sirkel. Vi kan ikke holde på sånn når vi vet at det går ut over ungene våre.

Det er feil når det hevdes at denne regjeringen har tatt tak i dette. At denne regjeringen har høye ambisjoner – vel, det er mulig, men det har ikke blitt gjort én eneste konkret ting når det gjelder å satse på skoleeierskap. I ungdomsmeldingen nevnes viktigheten av skoleeierskap, men det er altså ikke noe systematisk samarbeid mellom skoleeiere, eller mellom regjeringsnivå, stortingsnivå og kommunenivå. Det er de politikerne som er valgt i kommunestyrer og fylkesting som er ansvarlig for at ungene våre lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og da kan vi ikke holde på med en sånn pekelek. Vi må ha systematikk. Vi må ha et langsiktig mål. Vi må ha den beste praksis. Vi må trekke i samme retning – det gjelder på tvers av partier, og det gjelder på tvers av forvaltningsnivåer. Derfor er Høyre så opptatt av at vi skal gjøre dette i fellesskap, for vi har samme mål, men vi klarer ikke å enes om hvordan vi i fellesskap skal klare å skape en best mulig forståelse ute i kommunene av behovet for langsiktig jobbing. For hvert fjerde år kommer det nye politikere som ikke har kunnskap nok om hvilket stort ansvar det er å være skoleeier. Derfor skulle jeg ønske meg at vi for første gang kunne sette skoleeierskap på dagsorden i Stortinget på skikkelig vis.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:57:21]: Ja, det synes jeg er en veldig god idé – takk.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [12:57:41]: Senterpartiet vil jobbe for en skole hvor alle kan lykkes, en skole med fokus på økt mestring, trivsel og læring for elever i hele landet. Vi har satset tungt på en mer praktisk skole, og vi har løftet fram behovet for et nytt kvalitetsutviklingssystem som skal gi informasjon om læringsmiljø og skoleresultater – nettopp slik at kommuner og fylker har gode muligheter til å følge opp skolene de har ansvar for.

Ansvaret for at elever i hele landet skal lykkes, kan allikevel ikke legges på kommuner og fylker alene. Vi har altfor mange ufaglærte som underviser i norske klasserom, og søkningen til lærerutdanningene har over tid vært bekymringsfull. Senterpartiet har satset tungt på å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene ved bl.a. å endre rigide karakterkrav. Gjennom lokale opptak har vi lykkes med å rekruttere langt flere studenter til lærerutdanningene. Det er selvsagt en god nyhet, all den tid disse studentene om noen år vil erstatte ufaglærte i norske klasserom.

Å sikre en mer praktisk skole hvor flere elever kan oppleve mestring og læringslyst, har også vært en viktig satsing for Senterpartiet. Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet og valgfag på mellomtrinnet bidrar til nettopp dette.

Vi er helt avhengige av å spille på lag med rektorer og lærere dersom vi skal lykkes med skolepolitikken. Dessverre ser vi at lærere og rektorer bruker for mye tid på rapportering og dokumentasjon. Dette øker arbeidsmengden og reduserer tiden de har til å være sammen med elevene. Senterpartiet vil gi lærerne større profesjonelt handlingsrom og redusere byråkratiet i skolen. Lærerne må få tid og tillit til å være lærere.

Avslutningsvis vil jeg også løfte fram det viktige arbeidet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort for å sikre et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling, som skal fases inn i 2025 og 2026. Dette systemet skal gi lærere, ledere og andre ansatte i skolen bedre muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet. Dette vil bidra til å styrke kompetansen til ansatte i skolen og styrke kvaliteten på tilbudet til elevene.

Himanshu Gulati (FrP) [12:59:59]: Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren og ønske henne lykke til, siden hun nå er i salen.

Først til behandlingen av dette forslaget: Abraham Lincoln sa en gang at filosofien i et klasserom i én generasjon blir filosofien i regjeringen hos den neste. Det er det mye sannhet i, og det hviler derfor et tungt ansvar på både skolen og ikke minst skolepolitikere og skoleeiere.

Fremskrittspartiet mener at et kompetent og ansvarlig skoleeierskap er avgjørende for å sikre kvalitet i skolen. For at elever skal få de beste forutsetningene for å lykkes, må skoleledere og lærere har de riktige rammene og den oppfølgingen de trenger. Skoleeiere, enten de er kommuner eller fylkeskommuner, har et enormt ansvar for å legge til rette for at skolen fungerer optimalt, og for å vise lederskap også i tøffe situasjoner, og tøffe situasjoner har vi dessverre også mye av i norsk skole. Det er derfor viktig at skoleeierne sikres en best mulig oppfølgingsordning.

Det vil alltid være ulikheter i resultatene mellom skolene. Det har en rekke ulike årsaker: Kulturelle forskjeller, demografi, økonomisk og sosial bakgrunn osv. spiller varierende roller. Vi må derfor ha realistiske mål. Alle elever fortjener et best mulig tilbud, og da kreves det at skoleeiere er i stand til å prioritere riktig og legger forholdene best mulig til rette for gode og kreative skoleledere.

Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig med et mer systematisk og kompetansebasert skoleeierskap for å sikre at alle elever får en utdanning av høy kvalitet. Uten en felles forståelse av hva skoleeierskap innebærer, vil mange kommuner og fylkeskommuner fortsette å feile i å gi skolene der de trenger for å lykkes.

En velfungerende skole trenger synlige og tydelige skoleledere. Rektorene må ha tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, utvikle undervisningen og sikre et trygt læringsmiljø. Dette er imidlertid umulig uten en skoleeier som forstår betydningen av å investere i skolen, sette langsiktige mål og legge til rette for en stabil og forutsigbar utvikling. Lokale politikere har også et ansvar for å skape en systematikk og langsiktighet i skolepolitikken, men uten tilstrekkelig kunnskap om utviklingen risikerer de å fatte beslutninger som svekker kvaliteten på undervisningen.

Fremskrittspartiet mener det er mange som skal delta i dette arbeidet. Det må skapes tettere samarbeid mellom skoler og lokalsamfunn, og lokale skoler bør samarbeide med næringslivet, frivillige organisasjoner og andre aktører for å styrke skolehverdagen og gi elevene en mer relevant og motiverende utdanning.

Som jeg også nevnte tidligere, er det også mye tøffe og uheldige hendelser i norsk skole, hva gjelder mobbing, hva gjelder vold og uro, og vi ser at saker med mobbing, vold og uro veldig ofte får lov til å pågå over mange år uten at det settes en effektiv stopper. Der er det også store forskjeller på hvilke skoleledere som tar ansvar og setter ned foten når uheldige ting skjer, og hvem som ikke evner og lykkes med å gjøre det godt nok. Vi har allerede – i VG – de siste dagene sett tall på at aktivitetsplikt heller ikke følges opp. Det er også et lederansvar.

Mona Fagerås (SV) [13:03:12]: Det å drive en god skole er teamarbeid, og det kreves dyktige folk i alle roller – folk som kan faget sitt, men som også legger inn et ekstra gir når det trengs. Mye skjer i løpet av en lang skoledag, og det er ikke kun matte og lesing som skal læres. Det skal utvikles sosial kompetanse, alle skal oppleve mestring, og ulike vansker den enkelte strir med, skal håndteres av ansatte innenfor skolens tid og lokaler. I tillegg har foreldre og samarbeidspartnere behov for tid og samhandling til beste for eleven.

Skal dette skje, må ledelsen legge til rette for det, og da må skoleeier sørge for at verktøy, som gode økonomiske rammer og kompetanse, fungerer i alle ledd. Verktøykassen må være innholdsrik og inneholde frihet til å utføre oppgaven slik det passer best nettopp der og da.

Selvsagt skal det være minimale forskjeller i kvalitet mellom skoler og kommuner, og alle elever og ansatte skal ha gode læringsmiljø og arbeidsforhold uavhengig av hvor i landet de bor og virker. Det betyr at det må sikres tilstrekkelig tid til å utøve det pedagogiske ansvaret for både skoleleder, lærere og miljøarbeidere. Det er derfor man i opplæringsloven har nedfelt krav om skolefaglig kompetanse i kommuner og fylkesadministrasjon, og ulikheten i hvordan dette ser ut i praksis, må adresseres.

Det er ingen uenighet om at skoleledelse er viktig, men hovedpoenget, slik SV vurderer det, er ikke mangel på planer eller meldinger, men en kommune- og fylkesøkonomi som medfører kutt, ikke satsing. Skolelederforbundet er tydelig i sitt høringssvar:

«Kommunene må sikres økonomiske midler som gir skoleeiere mulighet til å oppfylle sine ansvar på en forsvarlig måte. Økonomiske begrensninger må ikke være en hindring for kvalitetsutvikling.»

Vi stemmer derfor ikke for en ny stortingsmelding, tross enighet om problembeskrivelsen og intensjonen i forslaget. Vi vet hva som må til, men det må være vilje til å handle, ikke bare snakke.

Abid Raja (V) [13:06:11]: Norsk skole er i trøbbel. Det er det ingen tvil om. Mange piler peker feil i skolen, og regjeringen er bakpå. Motivasjonen til elevene faller. Mobbingen og fraværet øker. Samtidig er det krisetall for lærerutdanningene.

Denne situasjonen har vedvart gjennom regjeringsperioden, og regjeringen Støre og statsråden har på ingen måte klart å snu denne utviklingen.

Det er alvorlig at skolen er i trøbbel. Når skolen er i trøbbel, da er elevene i trøbbel. Og når elevene våre er i trøbbel, er framtiden til Norge også i trøbbel. Det å snu den utviklingen vi har sett, er avgjørende for å få norsk skole på rett kjøl.

I dette representantforslaget ønsker forslagsstillerne at det tas tak i kvaliteten i skolen. Det støtter vi i Venstre. Det gjør også skolelederne. I sitt høringssvar skriver Skolelederforbundet, som representerer dem som har ansvaret for å drive kvalitetsutvikling i skolen dag for dag:

«En stortingsmelding vil være et nødvendig skritt for å tydeliggjøre ansvarsforhold, heve kompetansenivået og etablere nasjonale standarder for godt skoleeierskap.»

Også Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar at «det er helt sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet».

Kommunene mener også det er viktig at vi nå flytter fokus fra alt annet og begynner å snakke om kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen.

Det store spørsmålet blir da hvorfor regjeringen mener det ikke er behov for en stortingsmelding om skoleeierskap eller å forbedre oppfølgingsordningen for skoler med svakere læringsresultater. Mener regjeringen at vi er i mål? Er vi i mål når vi har altfor mange elever som ikke lærer det de skal i skolen, når lærerne ikke har tid til å følge opp elevene sine, når mobbetallene er høye og elevene ikke fullfører skolen?

Det soleklare svaret på det spørsmålet er: Nei. Vi kan ikke fortsette å sette kvalitetsutviklingen på vent. Vi i Venstre forstår bekymringene lærerne ser når de opplever at skolen får et stadig større ansvar for oppgaver og utfordringer utenfor skolen. Med en forbedret og styrket oppfølgingsordning og mer fokus på kvalitet og elevenes læring, ville vi tatt skritt i riktig retning. Slik ruster vi skolene og lærerne i deres viktige arbeid for at alle barn får oppfylt sitt potensial til fulle, at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og at så mange som mulig fullfører og består videregående opplæring. Derfor støtter Venstre dette representantforslaget.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:09:17]: I stortingsmeldingen jeg la fram før jul om en mer praktisk skole, beskrev regjeringen hvordan vi skal snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel i norsk skole. For å lykkes med dette kreves det et systematisk arbeid for å heve kvaliteten på alle nivåer i skolen. Godt skoleeierskap og god skoleledelse er avgjørende for å spille lærerne gode i klasserommene.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal styrke skoleeierne. Vi er bl.a. i full gang med å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling som skal legge bedre til rette for å kunne følge opp mål om mer og bedre læring i praksis. Vi jobber med å lage gode støtte- og veiledningsressurser for å tydeliggjøre statens forventninger til arbeidet med kvalitet gjennom å vise fram gode eksempler.

Den 1. januar 2026 har vi satt som mål for når vi skal ha et helt nytt system for kompetanse og karriere for ansatte i barnehage og skole på plass. I tillegg har vi satt av 45 mill. kr til å etablere skolemiljøteam og 70 mill. kr til beredskapsteam i kommunene i 2025.

Regjeringen er opptatt av å beholde og rekruttere gode skoleledere. Vi jobber derfor nå med å innhente mer kunnskap om skoleledernes arbeidssituasjon og kompetansebehov, som skal danne grunnlag for nye og forsterkede tiltak.

Regjeringen har et tett samarbeid med KS, der vi jobber med konkrete prosjekter for å støtte kommunenes skoleeierskap. Et eksempel på det er felles personvernvurderinger og arbeidet med å etablere felles støttetjenester for digitale læremidler. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å videreutvikle oppfølgingsordningen for at den skal møte behovene hos kommunene på en bedre måte enn den gjør i dag.

Et godt skoleeierskap og god skoleledelse er avgjørende for å gi elevene en god skolehverdag der de lærer godt. Nå er ikke tiden inne for flere stortingsmeldinger, som representantene fra Høyre foreslår. Nå er tiden inne for handling, slik regjeringen er i full gang med.

Margret Hagerup (H) [13:18:47]: Det er bra at vi snakker om skoleeierskap her i salen. Vi trenger handling, ikke flere stortingsmeldinger, sier Elise Waagen. Da er det jo rart at regjeringen ikke har kommet med annet enn utredninger og frampek i sitt arbeid de siste tre årene, og nå skal en se framover.

Vi trenger handling, sa ministeren nettopp fra talerstolen. Tidligere i dag svarte kunnskapsministeren at svaret på utfordringen med nedgang i bøker i skolen skal komme i Arbeiderpartiets program – en skal bare vinne et valg først. Vi trenger handling og ikke talepunkter, og det er viktig at elevene får flere fysiske lærebøker.

Regjeringens største satsing har vært 550 000 kr per grunnskole. Denne uken brukte ministeren Oslo som et eksempel og sa at det var bra, for Oslo kommune var en av dem som fikk mest i grunnskoletillegg. Ja, de har mange skoler, men hvis de legger ned en skole, får de 550 000 kr mindre, noe som går ut over kvaliteten og de elevene som er i Oslo-skolen.

Vi har tatt mobilen ut av skolen, sa Elise Waagen. Det er jo skoleeiere og skoleledere som har tatt mobilen ut av skolen. Fire av fem skoler hadde regulert dette før Arbeiderpartiet begynt å snakke om det. Det kunne vært interessant å besøke den femtedelen av skolene som ikke hadde regulert dette her, for det handler om godt skoleeierskap.

Representanten Jønnes snakket om at det er to et halvt års forskjell i læring mellom norske elever som går ut etter ti års grunnskole. Det er dramatiske tall, og det handler om skoleeierskap. Jeg har selv vært lokalpolitiker. Jeg skal ærlig innrømme at da jeg var 31 år og hadde tre små barn, var jeg ikke mitt ansvar som skoleeier bevisst. Derfor synes jeg det er utrolig viktig at vi løfter dette.

Skolelederforbundet har sagt at skoleeiere spiller en avgjørende rolle i å sikre likeverdige opplæringsmuligheter for alle elever, uavhengig av geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn. En stortingsmelding vil være et nødvendig skritt for å tydeliggjøre ansvarsforhold, heve kompetansenivået og etablere nasjonale standarder for godt skoleeierskap.

Konsekvensen av å ikke drive systematisk kvalitetsutvikling i samarbeid mellom profesjonsfellesskapet på skolene, skoleledere og skoleeiere kan være dramatisk for de elevene som tilfeldigvis sokner til en gitt skole. Det ser vi på forskjellene i dag. Vi lykkes ikke godt nok i skolen, selv om en jobber med mange gode tiltak, og selv om det er mye som skal til for å sikre en god skole.

Det er synd at regjeringen ikke vil se skoleeierskap i en sammenheng og sikre at dette ansvaret er klart og tydelig. En kunne ha hørt på innspill fra Skolelederforbundet og sørget for at dette ble sett i sammenheng. Det er ingen tvil om at det er ganske mange skolepolitikere i dette landet som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Elevene hadde i stor grad tjent på at de hadde blitt det.

Elise Waagen (A) [13:22:04]: Jeg blir rett og slett ganske forundret når jeg hører denne debatten – forundret over hvor det egentlig er Høyre vil med dette forslaget, og hva det er de mener. Man ønsker en stortingsmelding om skoleeierskap, men man skulle nesten tro at man ønsket å flytte på ansvar og endre på hvordan strukturene skal se ut.

Det sies at det er tomme talepunkter fra denne regjeringen. Da må jeg strengt talt be de representantene som sier det, om å lese de stortingsmeldingene de selv har vært med på å vedta. Det denne regjeringen har levert, og det disse representantene har vært med på å behandle, er jo en rekke tiltak som handler om nettopp skoleeierskap og kvalitetsutvikling i skolen. Denne regjeringen satte ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsutviklingssystemet. I motsetning til den forrige regjeringen tok vi partene med på lag når vi skulle gjøre nye endringer. Vi endrer prøvene for å gjøre dem mer læringsstøttende og mer i tråd med det lærerne ønsker seg.

I stedet for en ny stortingsmelding trenger vi handling. Vi vet hvor skoen trykker, og det er også dyktige organisasjoner med på å fortelle oss. I stedet for nye utredninger og nye stortingsmeldinger foreslår jeg heller at vi tar tak i det slik denne regjeringen har gjort – gjennom å løfte problemstillingene.

Denne regjeringen har også løftet utfordringene som skolelederne står i: en utfordrende arbeidshverdag der det er krevende å drive godt kvalitetsarbeid i skolen når man som rektor står alene. Denne regjeringen har sørget for at man nå får en bredere støtte rundt skolen, med skolemiljøteam og beredskapsteam. Denne regjeringen har sørget for at vi nå får på plass et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i skolen for å sørge for at man har kompetansen. Det er ikke enkeltelementene som gjør det, men det er summen av dem. Så la oss heller løfte de konkrete tiltakene enn å sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding.

Det er representanter som har tatt opp at de har vært skoleeiere gjennom å ha vært lokalt folkevalgt, men at de har opplevd å være utrygg i den rollen. Men denne regjeringen har levert resultater på det også. Gjennom en ny opplæringslov har vi sørget for at det er skolefaglig kompetanse ute i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å ha den kompetansen i kommuneadministrasjonen, for da kan man veilede utrygge, nyvalgte representanter også i kommunestyrene.

Summen av dette framviser en regjering som er opptatt av det, som leverer tiltak, som ikke lener seg tilbake og har en vente-og-se-holdning, og som ikke vil komme med flere stortingsmeldinger.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:25:27]: Når vi vet at det er den politiske skoleeieren som er den største og viktigste faktoren for elevenes læring, gjennom at man årlig vedtar et budsjett som skal sette lærerne i stand til å gjøre sin jobb, og som skal sørge for at rektor kan være pedagogisk leder på sin skole, mener jeg virkelig at det er fornuftig for første gang å gjennomgå hvordan vi alle kan trekke i den retningen og sette dem i stand til å gjøre jobben sin ordentlig.

Ja, det er fint at vi har fått inn i opplæringsloven at det skal være skolefaglig kompetanse i kommune- og fylkesadministrasjonen, men min opplevelse og min erfaring er at de som i størst grad bidro til å opplyse skoleeiere, var KS, som har gode programmer for det. Derfor er det lurt å se litt nærmere på hvordan vi, alle partene, kan jobbe sammen, inkludert KS, om et landsdekkende system for skoleeierskap som setter alle kommuner i stand til å utøve det på en god måte, sånn at det ikke lenger er tilfeldig hvor man får ti års læring, og hvor man får bare åtte og et halvt års læring i grunnskolen. Det har vi som samfunn ikke råd til, og jeg har i hvert fall ikke hjerte til det på vegne av ungene våre.

Når jeg sier «pekelek», er det fordi regjeringen peker nedover og flytter ansvaret nedover. Det er på en måte greit, men da må være ærlig og si at en ikke ønsker å bidra til å sette skoleeiere over hele landet i stand til å utføre jobben sin på en bedre måte.

Skolelederne og lærerne ønsker seg bedre skoleeiere – skoleeiere som forstår arbeidshverdagen deres. Hvordan skal en gjøre det? Jo, da må man realitetsbehandle tilstandsrapportene for skolene én gang i året, ikke bare ta det til orientering, men realitetsbehandle dem og sette seg inn i statusen i skolene, og så gjøre de vedtakene som trengs for at de ansatte i skolene skal kunne gjøre jobben sin på en god måte. Det er det de ønsker av oss politikere, ikke at vi skal tre ting nedover hodet deres og detaljstyre det de skal gjøre i skoletimene. For å kunne gjøre det må en ha kunnskap, og for å få lik kunnskap over hele landet og like gode skoleeiere over hele landet må det gjøres et systematisk arbeid over tid. Det ønsker ikke denne regjeringen.

Øystein Mathisen (A) [13:28:31]: I denne debatten sliter jeg litt med å få tak i hva Høyre egentlig vil. Jeg sliter litt med å forstå at de løfter en problemstilling som skal være ny. Hver eneste dag og i all politikk vi gjennomfører, har vi som mål å sette skoleeierne og kommunene bedre i stand til å utføre sine oppgaver og gi bedre undervisning til elevene. Det er det som er målsettingen ved hvert eneste vedtak vi fatter, og for måten vi jobber på.

Ministeren har kommet med en lang liste over konkrete ting som har blitt vedtatt og jobbet med i denne perioden, som hjelper kommunene med å utføre sine oppgaver enda bedre. I tillegg til dette må jeg ta opp det som kanskje er en av de vanskeligste enkeltfaktorene for kommunene når det gjelder å utføre oppgavene sine, og det er det økonomiske spørsmålet. Med denne regjeringen har kommunebudsjettene blitt styrket, og med denne regjering, Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, har det vært historiske løft i en veldig vanskelig økonomisk tid. Vi har hatt høy rente og dyrtid, men samtidig har vi stilt opp ekstra for kommunene, slik at skole og andre viktige tilbud ute i kommunene ikke skulle oppleve kutt. Det hadde ikke skjedd med en høyreregjering. Det hadde vært en svært mye mer utfordrende situasjon, hvis man ser på deres svar i deres alternative budsjett i denne fireårsperioden.

Å gi gode tjenester og ha gode skoler ute i kommunene og fylkene er det vi styrer etter hver eneste dag. Det trenger man ikke en stortingsmelding for å gjennomføre. Vi trenger handling og konkret politikk – vi trenger å gjennomføre det. Vi trenger ikke å sette oss ned og redefinere hva som er ansvarsfelt, og hva som er lokal myndighet. Lokal styring er viktig – aktive, dyktige skoleeiere som er villig til å investere og bruke penger på skole for å gi et bedre tilbud til barn. Det er det vi ønsker. Da må vi gi dem mulighetene og rammene til å kunne gjøre det, ikke en stortingsmelding som ikke setter ny politikk ut i livet.