Åse Kristin Ask Bakke (A) [10:06:31]: På vegner av saksordføraren, som er Torstein Tvedt Solberg, vil eg seie at dette er ein gledesdag. Vi har endeleg gjort det som mange har vurdert og jobba med i mange år. Difor har komiteen feira innstillinga med kake saman med bransjen. Eg vil på vegner av saksordføraren starte med å takke komiteen for eit veldig godt og konstruktivt samarbeid. På papiret har vi nok brukt lang tid, men med god grunn, for vi avventa OECD-forhandlingar, slik proposisjonen gjer greie for. Det var klokt å vente når den politiske forpliktinga fall bort og opna for lovvedtak i saka. Tiår med lovarbeid kan difor endeleg få sin konklusjon. Skulle forhandlingane igjen bli tekne opp og finne si løysing, er Stortinget budd til å gjere tilpassingar deretter, slik ein viser til i merknadene.

Arbeidarpartiet er veldig glad for at vi har fått til eit samla, breitt fleirtal der berre Framstegspartiet står utanfor. Gjennom reelle forhandlingar har vi jobba fram ei god løysing. Løysinga balanserer godt historiske prinsipp – f.eks. med tanke på både dvd-avgifta og kinoavgifta – om at dei som tener pengar i Noreg på å vise norsk innhald, òg skal bidra til produksjon og til at Noreg framleis er attraktivt å investere i. Det gjeld òg ei fortsetjing av ein tydeleg språkpolitikk for å ivareta norsk språk, kultur og identitet.

Vi blir no det 17. landet i Europa som innfører forpliktingar forankra i AMT-direktivet. Vi har i arbeidet sett til Spania og Nederland, som har modellar som av bransjen blir framheva som enkle og ubyråkratiske, og som ivaretek den nemnde balansen. Vi har òg sett til Danmark og erfaringane dei har gjort seg med sitt kulturbidrag.

Eg trur difor vi har landa på ei løysing som er godt tilpassa norske forhold, og som òg har teke med seg erfaringar frå andre land, slik at vi får den best moglege modellen her til lands. Det er resultatet av eit langt arbeid. Mange kulturministrar har jobba med dette. Difor er kritikken frå Framstegspartiet i merknadene litt uvanleg, då saka er godt belyst og har vore på ei omfattande høyring. Det som gjenstod, var å lande ei løysing, og det har vi no gjort.

Eg ser at eg hadde på mykje på hjartet, men taletida går fort, så eg får be om ordet ved neste anledning.

Tage Pettersen (H) [10:09:27]: Dette er en stor dag for norsk filmmiljø og for alle dem som er glad i å se norsk film på lerret eller skjerm. «All makt i denne sal» er et kjent begrep, og i denne saken har vi vist det til fulle med medfinansieringsdelen av loven. Jeg tror statsråden er fornøyd med at komiteen har påtatt seg den jobben, da dette opprinnelig ikke var med i proposisjonen levert Stortinget.

Selv om han ikke er her, vil jeg takke saksordføreren for jobben og ikke minst for å ha sørget for det lovtekniske som har blitt avklart underveis, mens vi har jobbet her på huset. Jeg vil også ikke minst takke alle dem vi har hatt møte med i både inn- og utland i denne prosessen.

Før jeg glemmer det, vil jeg også få lov til å trekke fram de nye lovkravene vi stiller til bl.a. universell utforming som teksting, tegnspråktolking mv. på alle plattformer, men også strengere krav til å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot visse typer ulovlig innhold. Dette er også viktige elementer i loven.

Norge blir nå det syttende landet i Europa som innfører en slik medfinansiering eller investeringsplikt. Det har vært utredet lenge, og seks kulturministre har vært innom prosessen. Jeg ser at enkelte mener norsk filmbransje har gått glipp av store penger i løpet av disse årene. Det kan godt hende, men vi må ikke glemme produksjoner som «Troll», som ble den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix noensinne, «Troll 2», som de lager nå, «Nr. 24» eller «Hjem til jul», for å nevne noen. Totalt 24 originalserier og filmer siden 2020 er CV-en til bare Netflix, og dette er investeringer gjort i Norge.

Derfor var det viktig for Høyre å lande på en modell med en investeringsplikt. Mange ønsket en modell med en avgift til Filmfondet, men det tror vi hadde virket begrensende på bransjen. Jeg er glad for at vi endte på en investeringsplikt på 4 pst., som er medianen i de andre europeiske landene med ordning.

Det har også vært svært viktig at komiteen er enige om at avtalefriheten i norsk rett skal ligge til grunn, og at det ikke skal legges begrensninger på hvilke typer avtaler tilbyder og uavhengig produsent kan inngå om deling av rettigheter.

Vi trenger å se historier og fortellinger på vårt språk og fra egen kultur. Når det lages bra innhold, fører det også til at andre oppdager norsk kultur og kanskje har lyst til å komme til oss. Det sikrer vi nå, og jeg er sikker på at vi har landet på en modell alle kan leve godt med.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:12:22]: Ved å vedta dette lovforslaget i dag gjøres det en omfattende modernisering av kringkastingsloven. Svært gledelig er dette. Det foreslås bl.a. at viktige reguleringer som vil gi økt beskyttelse mot skadelig og ulovlig innhold i videodelingsplattformer, nå reguleres, og det blir skjerpede krav til universell utforming av innhold i audiovisuelle medietjenester. Det blir også økt krav til uavhengighet for Medietilsynet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter ved tilsyn på dette feltet, og det kommer et etterlengtet forbud mot at personopplysninger om mindreårige som har blitt samlet inn av teletilbydere, benyttes kommersielt.

Det aller mest gledelige mener jeg er at vi endelig får på plass det jeg har snakket om på inn- og utpust helt siden forrige periode, da jeg også var filmpolitisk talsperson for Senterpartiet, nemlig at vi får en medfinansieringsplikt i Norge – eller mer presist, slik det er beskrevet i loven nå, at tilbyderne av audiovisuelle bestillingstjenester skal investere direkte et beløp som tilsvarer 4 pst. av tilbyderens brutto årsomsetning, i norske audiovisuelle verk. Det blir veldig viktig for å stimulere til filmpolitisk måloppnåelse, kulturelt og kunstnerisk mangfold og den språklige utviklingen i Norge. Det er viktig for et lite land som vårt, med vårt eget lille språk. Det er også viktig for identiteten vår, røttene våre og fellesskapet vårt at vi med dette sikrer ytterligere at norske historier og norsk språk blir vist på skjermer.

Jeg vil takke flertallet i komiteen for veldig godt samarbeid – og ikke minst saksordføreren for vedkommendes veldig gode, men også omfattende arbeid for å lose dette i havn. Jeg vil takke bransjen for både lytting og dytting og tålmodighet overfor oss politikere, slik at timingen ble riktig. Jeg vil også takke både Kulturdepartementet og Finansdepartementet, som bisto i jobben med å lose dette i havn, selv etter at lovforslaget var levert til Stortinget.

Vi har justert forslaget etter tilbakemeldinger fra bransjen og landet altså på at en ren investeringsforpliktelse er det som best balanserer de ulike innspillene som har kommet i prosessen, og samtidig da tar vare på det vi ønsker å oppnå kulturpolitisk. Vi har for øvrig også tatt hensyn til at tilbyderne opererer med lang planleggingshorisont, og derfor bestemt at tilbydere som investerer et høyere beløp enn det som følger av forpliktelsen, innenfor ett og samme regnskapsår, vil kunne regne den investeringen inn i ett eller begge av de to påfølgende regnskapsårene. Det tror jeg blir viktig.

Det var altså forhandlingene i OECDs Framework Pillar 1 som sto litt i veien. Heldigvis viser det seg at vi nå kan gjøre dette lovvedtaket, men Stortinget legger da til grunn at vi skal tilpasse eller stille i bero eller oppheve denne investeringsforpliktelsen dersom det strider mot framtidige forpliktelser.

Sigbjørn Framnes (FrP) [10:15:44]: Pisk og gulrot – eller burde me i dette tilfellet berre snakke om pisk? Det er tydeleg at fleirtalet i denne salen er mest glad i pisk, og dei forstår ikkje at hesten går betre dersom han får gulrot. Fleirtalet vel å innføre ei stivbeint ordning med krav og strenge avgrensingar. Ordninga er ikkje eingong skikkeleg utgreidd.

Fleirtalet viser til at andre land har innført ulike strøymeavgifter, men fleirtalet overser fullstendig at Noreg har blant dei aller dårlegaste insentivordningane. Regelstyrte produksjonsinsentiv er meir effektive når det gjeld å tiltrekkje seg varige investeringar, enn eit slikt krav som fleirtalet i dag vedtek. Insentiv forårsakar ikkje marknadsvridingar. Ved å adressere marknadssvikt, som høge produksjonskostnader og risiko, kan desse insentiva auke investeringane og minimere vridingar.

I gjennomsnitt fører implementering av program med beskjedne insentivnivå til ein auke på 6,5 pst. i investering i lokalt innhald. Analysar viser at land med meir restriktive retningslinjer, særleg kvotar for lokalt innhald, kan oppleve dårlege investeringsnivå i produksjonen av lokalt innhald. Desse restriksjonane gjev kostnader som kan hindre evne og vilje til å investere. I gjennomsnitt blir lokale investeringar reduserte med 8,2 pst. når ein innfører ein politikk som liknar på innhaldskvotar, eller sagt på ein annan måte: Regelstyrte insentivordningar er mykje meir effektive enn slike ordningar som fleirtalet i dag vedtek.

Til slutt vil eg òg nemne at det fleirtalet vedtek i dag, ikkje har gjennomgått nokon konsekvensanalyse. Så ingen veit noko om moglege utilsikta konsekvensar. Det blir heller ikkje innført noko tilsvarande krav for lineær tv. Dette er konkurransevridande. Dessverre vel fleirtalet i dag pisk utan gulrot. Framstegspartiet vil stemme imot endringane.

Kathy Lie (SV) [10:18:17]: Jeg er glad for at vi endelig har landet denne saken med bred enighet. Det er en gladnyhet for norsk filmbransje. Jeg mener at det vi har landet på, altså investeringsplikt, er en god løsning, som vi mener er en god modell med lavt konfliktpotensial. Dette var en av de avgjørende tingene for oss i SV at vi fikk til.

Nå blir Norge det 17. landet som innfører medfinansiering, eller – mer presist – en plikt for strømmeplattformene til å investere i norske film- og serieproduksjoner. Vi har lyttet mye til bransjen, både den norske filmbransjen og også strømmeleverandørene. Norsk filmbransje har jobbet for dette i minst 15 år. Derfor er jeg så glad for at vi klarte å ha et bredt og godt samarbeid i Stortinget om denne saken. Jeg må bare berømme saksordfører Torstein Tvedt Solberg, selv om han ikke er her, for det nitide arbeidet han har gjort med å undersøke, sjekke opp med departementet, komme tilbake til oss og ta de samtalene som var nødvendige for at vi skulle kunne enes om et så bredt flertall i denne saken.

Jeg har lyst til å nevne at denne proposisjonen også inneholder en del andre ting, som også har vært nevnt av flere andre her. Det handler om kravene til universell utforming, teksting, tegnspråktolking og så videre, som det er viktig at mediene forholder seg til. Hele befolkningen skal ha muligheten til å oppleve og se og høre mediene våre og filmene våre.

Så er jeg glad for at vi har fått forsterkning på det med beskyttelse av barn mot skadelig innhold, for det er en viktig sak å holde fast i. Barn utsettes i dag for altfor mye innhold som de ikke burde ha sett.

Alt i alt synes jeg dette er blitt en gladsak som jeg er fornøyd med, og som jeg er glad for at vi alle, unntatt Fremskrittspartiet, skal stemme for i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:20:58]: Komitéleiaren frå Venstre, Grunde Almeland, er sjuk i dag, men på vegner av han og Venstre vil eg takke for det gode samarbeidet, særleg mellom dei partia som ikkje har fleirtal i denne saka. Det er ei sak som handlar om fleire endringar i kringkastingslova, men eg skal nytte tida på det komiteen trass alt har brukt mest tid på.

For Venstre har det vore viktig lenge å få på plass ei god ordning for medfinansiering. Den prosessen som landar her i dag, er eit døme på korleis ein gjennom velvilje, ærlege samtalar og gode innspel frå mange aktørar i lag kan lande det eg og Venstre meiner er eit godt lovverk. .Det er også verdt å seie at det er fleire kulturministrar enn dagens kulturminister som har gjort viktig forarbeid, heilt tilbake til kulturminister Trine Skei Grande, som til saman ligg til grunn for at vi i dag kan gjere dei framlagde vedtaka.

Fleire har riktig nok undra seg over kvifor ei sak som blei send til Stortinget i april i fjor, stadig blei utsett og først blir handsama no. Eg trur innstillinga som er fremma og lova vi skal stemme over i dag, talar for seg sjølv, men eg vil likevel knyte nokre kommentarar til denne semja.

Etter at fleire ulike modellar for medfinansiering har vore høyrt og drøfta, er Venstre nøgd med at vi har landa på ei rein investeringsplikt. For oss er det viktig at ordninga vi har i Noreg, treffer balansen mellom det å sikre at det blir gjort investeringar i Noreg som kjem den norske filmbransjen til gode, og at vi har ei ordning som framleis gjer Noreg til eit attraktivt land å investere i, med konkurransedyktige vilkår.

Difor har det vore viktig at alle reelle investeringar skal teljast med når det skal reknast ut om investeringsplikta er oppfylt. Det har også vore viktig at lovverket er tilpassa den røynda filmbransjen opererer i. Då kan ein ikkje berre sjå på investeringar i kvart enkelt år, men også gje rom til at det er mogleg å planleggje for større, kapitalkrevjande produksjonar, som då kan medverke til å oppfylle prosenten i påfølgjande år.

Eg er også glad for at innstillinga er heilt klar på at det ikkje ligg inne heimlar for regjeringa til i forskrift å avgrense avtalefridomen mellom partane. Full avtalefridom er det klare utgangspunktet i norsk rett. Lovparagrafane, slik dei blir vedtekne i dag, gjev ikkje rom for avgrensingar på kva typar avtalar tilbydar og uavhengig produsent kan inngå om deling av rettar.

Vi har også registrert ei rekke spørsmål til detaljar i bl.a. utrekning av investeringar, alternativ for oppfylling av forpliktinga, osv. Ein del av spørsmåla er omtala i merknadene, medan andre har vi meint at det er riktig at departementet i samråd med bransjen finn ut av detaljane i, og eventuelt avklarar i forskrift.

I den samanheng er det også mi og Venstre si klare oppmoding til sitjande statsråd å ta seg tid til ein god runde med heile breidda i bransjen før ein klargjer dei gjenståande spørsmåla. Eg reknar også med at statsråden set seg godt inn i dei merknadene som på ein god måte skildrar semja mellom det breie fleirtalet her på Stortinget.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:24:09]: Jeg er glad for at komiteen i hovedsak støtter regjeringens forslag til hvordan endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester, det såkalte AMT-direktivet, skal gjennomføres i norsk rett. Det blir gjort ved endringer i kringkastingsloven, bildeprogramloven, tobakksskadeloven, alkoholloven og legemiddelloven.

Forslagene i proposisjonen innebærer en omfattende modernisering av kringkastingsloven. Lovforslaget vil være positivt for norske mediebrukere. Det foreslås bl.a. at alle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester skal utforme programmene sine universelt. Endrede seervaner og TV-mediets sentrale betydning for folk flest tilsier at tiden er overmoden for å utvide kravene om universell utforming til å gjelde alle TV-tjenester. I dag er det bare NRK og de største fjernsynskanalene som har krav til universell utforming. Det vil vi gjøre noe med fordi det er viktig for å sikre et mer inkluderende samfunn. Det foreslås også at meldinger fra myndighetene som fjernsynstilbydere pålegges å sende i krisesituasjoner, skal utformes universelt.

Lovforslaget utvider kringkastingslovens virkeområde til å omfatte videodelingsplattformtjenester. Videodelingsplattformer er bl.a. sosiale medier der videoinnhold utgjør en vesentlig funksjon. Slike tjenester må bl.a. sørge for å treffe tiltak slik at barn ikke eksponeres for skadelig innhold. De mest brukte videodelingsplattformene er ikke etablert i Norge og vil derfor ikke omfattes av de foreslåtte norske reglene. Tjenester som er etablert i andre EØS-land, som f.eks. YouTube, må likevel følge AMT-direktivets regler. Medietilsynet vil kunne ha dialog med tilsynsmyndigheter i andre land for å sikre at tjenestene overholder direktivets regler, slik at også norske brukere beskyttes. Direktivet bidrar derfor til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på internett i Norge.

Lovforslaget stiller økte krav til uavhengighet for Medietilsynet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter ved tilsyn med norske bestemmelser som gjennomfører AMT-direktivet. Det er viktig for å sikre befolkningens tillit til de audiovisuelle medienes uavhengighet.

Jeg er glad for at flertallet har lagt fram et forslag til investeringsplikt som balanserer hensynet til norsk audiovisuell produksjon og aktørene som blir pålagt nye forpliktelser. Investeringsplikten vil omfatte norske tilbydere og tilbydere etablert i andre EØS-stater, dersom de retter tilbudet mot et norsk publikum. Dette vil bidra til å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av norske audiovisuelle produksjoner, og slik stimulere til filmpolitisk måloppnåelse, kulturelt og kunstnerisk mangfold og språklig utvikling i Norge.

Investeringsforpliktelsen vil få positive ringvirkninger i form av økt produksjon av filmer og serier i Norge. Enkelte av aktørene som vil bli omfattet, investerer allerede betydelige beløp hvert år i norske filmer og serier, og vil ikke berøres merkbart av reguleringen. Andre aktører tar ikke i dag et rimelig ansvar for å finansiere norske filmer og serier. Disse aktørene vil bli forpliktet til å investere i produksjon i det norske markedet, der de henter sine inntekter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [10:31:59]: Eg tenkte eg skulle ta opp nokre viktige presiseringar i den nye lova, på vegner av saksordføraren. For det fyrste er fleirtalets vurdering, som mange har teke opp, at reglane er forholdsmessige, ikkje-diskriminerande og i tråd med AMT-direktivet.

Når det gjeld språk, vil forslaget etter fleirtalets vurdering bidra til å styrkje både kulturelt og språkleg mangfald i både Noreg og Europa. Norske myndigheiter fører ein aktiv språkpolitikk ved å leggje til rette for bruk, utvikling og styrking av både bokmål, nynorsk, samiske språk og dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes. Ei slik investeringsplikt varetek dette med eit legitimt omsyn og sikrar eit minimum av produksjon for det norske språkområdet, noko eg meiner er forholdsmessig innretta for å oppnå dette målet. Det er ei løysing ikkje ulik det ein har i andre land i Europa.

Så vil eg presisere ein del av unntaka. I samsvar med endringsdirektivet er det lagt inn forslag om at tenester med låg omsetjing og lågt publikumstal skal bli unnateke frå plikta. Vidare er det òg gjort unntak for NRK AS og for tilbydarar som ikkje tilbyr spelefilm, dokumentarfilm, dramaseriar og dokumentarseriar. Enkelte høyringsinstansar har kritisert at investeringsplikta ikkje skal omfatte tilbydarar av fjernsyn, men lineære fjernsynskanalar blir jo unnateke på grunnlag av rimelegheitsvurdering i lys av føremålet med reguleringa og sikrar at aktørar som tener på å tilby audiovisuelle verk, i form av drama, film og dokumentarar, òg bør bidra til å produsere slike verk.

Eg må òg belyse at om det skulle vere tvil om vilkåra for investering, vil fleirtalet framheve at det i lova er etablert ein direkte samanheng mellom tenesta som blir omfatta, og type investering som skal telje, som investeringar i drama, dokumentarar og spelefilm. Det er heller ikkje vår intensjon at det skal opnast for godkjenning av investeringar i f.eks. underhaldningsprogram, realityshow o.l. Då vil effekten av investeringsplikta vatnast ut.

Som statsråden var inne på, vil regjeringa kome tilbake til dei meir konkrete avgrensingane i forskrifta, men la meg gjenta at fleirtalets føremål med lova er å sikre at dei aktørane som i dag tener pengar på å vise innhald i Noreg, òg må bidra finansielt til produksjon her. Det er eg veldig glad for at vi får eit stort fleirtal for i dag.

Heilt avslutningsvis vil eg berre gjere merksam på at i papirutgåva av innstillinga, har det ved ein inkurie blitt ein feil i lovforslaget på side 12, der det står «Ny § 22-2 skal lyde». Det skal rettast til «Ny § 2-22 skal lyde».

Solveig Vitanza (A) [10:36:21] (ordfører for saken): Denne saken er også noe som gjør dette til en gledens dag, for i dag behandler vi Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomheter i, og at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

Norge står foran en krevende omstillingstid framover, og samfunnet trenger innovative og lønnsomme bedrifter i møte med disse omstillingene. Nye bedrifter er viktig for verdiskaping, gir arbeidsplasser, løser samfunnsproblemer og tilfører det norske samfunnet økt konkurransekraft. Gründerskap og etablering av bedrifter handler om privat initiativ, men som en del av en aktiv næringspolitikk ønsker regjeringen å legge til rette for at oppstartsbedriftene får utforske og prøve ut nye ideer, løsninger og teknologier i markedet. For regjeringen er det viktig å spille på lag med gründerne og oppstartsbedriftene for at det skal være lettere å lykkes. Innovasjon Norge kan rapportere om at hver offentlige krone som legges inn fra virkemiddelapparatet, matches med to kroner fra det private. Det viser at statens verktøykasse fungerer.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av Meld. St. 6 for 2024–2025 og Venstres Dokument 8:3 S for 2024–2025. Vi har også kommet fram til flere felles forslag. Det er fint. Med tanke på alle de forslagene som er fremmet, viser det at gründerskap vekker stort engasjement. Jeg vil også takke gründere og andre aktører over hele landet som har bidratt med innspill og forslag til tiltak.

Selv om dette ikke er en budsjettbehandling, merker jeg meg at høyresiden også i denne saken er mest opptatt av skatt. Igjen er det formuesskatten som er den største fienden, selv om også de vet at formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har. Den er kanskje ikke perfekt, men det er de færreste skatter. Det å øke selskapsskatten for alle landets bedrifter for å gi lettelse for de 1 pst. med størst formuer mener ikke jeg er en god næringspolitikk, spesielt ikke for oppstartsbedrifter. Jeg vil også minne om at verdiskapingen i Norge er høy, det investeres i bedrifter over hele landet, og aldri før har det vært så mange unge gründere.

Meld. St. 6 for 2024–2025 presenterer helheten i regjeringens gründerpolitikk og peker framover. Vi må sørge for at flere kvinner tør å satse. Vi må få flere vekstkraftige bedrifter. Vi skal forenkle og styrke virkemiddelapparatet. Vi skal legge til rette for bedriftsnettverk over hele landet og sørge for at det er enkelt å hente inn kompetanse fra inn- og utland.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:39:32]: Det er riktig som saksordføreren sier, dette er den første gründermeldingen. Og den var en gedigen skuffelse ved fremleggelsen. Da den tidligere næringsministeren reiste land og strand rundt og endelig tok seg bryet med å snakke til alle disse gründerne, var det ikke måte på hvilket ambisjonsnivå han la seg på. Han reiste rundt i startup- og gründermiljøene og fortalte at Norge skulle bli verdens beste land å starte bedrift og være gründer i.

Så får vi en melding totalt blottet for ambisjoner. For hvordan vil denne meldingen og de tiltakene som ligger i den, ta norsk gründerskap fremover? Den vil gjøre sørgelig lite, for alt handler i utgangspunktet om å ha forutsigbarhet hvis man er næringsdrivende. Man må kunne ha en trygghet for at politikere ikke lager vanskeligheter som ikke er varslet, når man har investert kapital og investert mye av det man eier. Derfor er det for Høyre helt avgjørende at et konkurransedyktig skattenivå og forutsigbare rammevilkår skal ligge til grunn for å kunne starte og utvikle bedrift i Norge.

Dessverre har vi sett det motsatte de siste årene. Uforutsigbarheten rundt rammevilkårene har skadet gründerne våre og skadet oppstartsmiljøene og -bedriftene. Det er stor bekymring, ikke bare hos bedriftene, men også ute i befolkningen over at uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået næringslivet har blitt påført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, svekker verdiskapingen. Det truer også arbeidsplassene. Derfor er det viktig at vi fjerner formuesskatten på arbeidende kapital, at vi får bedre opsjonsskatteordninger, at vi reverserer innstrammingene i exitskatten, og at vi får en raskere behandling og mindre byråkrati for alle som skal etablere virksomhet. Vi må gjøre det lettere å rekruttere talenter fra andre land, og vi må sikre at de statlige virkemiddelaktørene utløser mer privat risikokapital.

Jeg er glad for de få punktene som man har klart å enes om, og som tar dette et lite museskritt videre. Det er bra at det er flertall for det, men det er synd hvordan hele tenkningen rundt hvordan man behandler våre gründere og entreprenører, det at vi gjør det så vanskelig å hente inn ny kapital og investere i nye bedrifter, er. Så er det ikke lenge til valget – fra høsten av er det mulig å få en helt ny politikk for gründere og startuper i Norge.

Jeg tar opp forslagene Høyre har sammen med andre i saken.

Erling Sande (Sp) [10:42:52] (leiar i komiteen): Ein stor del av verdiskapinga og sysselsetjinga vi har i landet vårt, har vi fordi kloke og oppfinnsame personar har hatt ein idé om å skape noko som kan bli til nytte for fleire enn dei sjølve. Ikkje berre har dei hatt ideen, men dei har hatt mot til å realisere han gjennom å starte si eiga verksemd. Det er ein prestasjon i seg sjølv, men det er òg avgjerande viktig fordi det at denne skaparkrafta og dette motet finst, er viktig for oss som fellesskap. Gjennom det blir det skapt verdiar, det blir skapt sysselsetjing, det blir skapt innovasjon, og det blir skapt inntekter til fellesskapen. Og meir enn det: Det blir skapt møteplassar, og det blir skapt servicetilbod som aukar trivsel og livskvalitet i små og store samfunn i heile det flotte landet vårt. Difor er det viktig at Noreg skal vere eitt av dei beste landa i verda for å realisere forretningsidéar og starte ny verksemd. Det var difor òg viktig for Senterpartiet at den regjeringa som vi var ein del av, løfta oppstartsbedrifter og gründerar høgare på den politiske dagsordenen. I dag har vi debatt om den fyrste stortingsmeldinga om gründerar og oppstartsbedrifter.

Gjennom politikk og forvaltning kan vi og skal vi leggje til rette for dei som ønskjer å skape si eiga verksemd. Det blir gjort veldig mykje godt arbeid rundt om i kommunar, gjennom fylkeskommunen og Innovasjon Noreg og i verkemiddelapparatet for å sikre god rettleiing og startkapital til oppstartsverksemder. Vi veit òg at dette verkemiddelapparatet betyr noko for desse verksemdene. Mange av dei melder at verkemiddelapparatet har vore heilt avgjerande for at dei kom i gang med verksemda si.

Så skal vi heile tida sjå på korleis vi kan leggje endå betre til rette. Er verkemiddelapparatet godt nok innretta? Treffer rådgjevinga godt nok? Er det riktig utforma? Er verktøya for å få nødvendig startkapital godt nok utforma? Er lover og regelverk enkle og klare å forhalde seg til?

Senterpartiet ønskjer å sikre gode vilkår for oppstartsverksemder i heile landet. Vi veit f.eks. at kapitalen ikkje er jamt fordelt utover landet, og at nettverka ikkje er like sterke og gode alle plassar. I delar av landet blir difor den rolla som verkemiddelapparatet spelar, endå viktigare.

Meldinga peiker på tre sentrale føresetnader: Kapital, kompetanse og nettverk – og det å ha tiltak for å styrkja oppstartsverksemdene rundt desse sentrale byggjesteinane. Frå Senterpartiet si side er vi glade for at vi har løfta merksemda rundt gründerar og oppstartsbedrifter. Det er viktig for dei som har idear, mot og vilje til å utvikle dei, men det er like viktig for oss som fellesskap viss vi skal nå måla om å sikre sysselsetjing og verdiskaping i heile landet vårt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:45:56]: Det var store forventninger til den første gründermeldingen noensinne. Vi kan i dag si at det er bra den har kommet, men at responsen i beste fall har vært laber. Regjeringen hadde mulighet til å endre kurs i nye og forsterkede løfter, følge opp ord med handling, men dessverre har alt dette uteblitt.

Komiteen hadde muntlig høring i saken, og det ville vært ren løgn å si at det var en begeistret forsamling som møtte til den. Med unntak av regjeringens kamerater i LO, som i beste fall var nøytralt vennlig, var samtlige andre aktører svært kritisk til den tapte muligheten dette representerer.

Det er lett å slutte seg til målet om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, men det er ikke lett å se hvilke handlinger som skal få oss dit. Vi er et stykke unna målet, og dessverre kommer vi neppe veldig mye nærmere etter debatten og voteringen i dag.

Hvis man ser på hva regjeringen foreslår av konkret politikk, er det som følger:

• «– evaluere det samlede tilbudet av møteplasser, arenaer og nettverk i hele landet i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og brukere

• – måle utviklingen av andelen kvinnelige gründere i norsk næringsliv, og som andel av brukerne i virkemiddelaktørenes ordninger

• – samarbeide med fylkeskommuner, kommuner og virkemiddelapparatet for å sikre gode distriktsrettede virkemidler for gründere og oppstartsbedrifter»

Med all mulig respekt for disse sikkert fine og flotte tiltakene: Det er ikke det som kommer til å hjelpe oss til å nå målet om at Norge skal være verdens beste land å starte og drive bedrift i. Det som langt de fleste peker på som den viktigste rammebetingelsen for norske oppstartsbedrifter, nemlig skatte- og avgiftspolitikken, nevner ikke regjeringen med et ord, i alle fall ikke av substans.

Fremskrittspartiet har derimot en rekke kraftfulle forslag for å nå målet om at Norge skal være det beste landet å starte og drive virksomhet i, både når det gjelder skatt, når det gjelder forenklinger, når det gjelder sosiale rettigheter for gründere, når det gjelder utdanningsløpet for å få flere til å bli nysgjerrig på nyskaping og gründerskap, og når det gjelder kapitalkrav. Dessverre blir de fleste av disse nedstemt av regjeringen og dens partnere, men heldigvis får vi flertall for noe, både med og mot Arbeiderpartiets stemmer – de kan riktignok trenere vedtakene, det vet vi at de er gode til. Dette viser i det minste en vilje blant stortingsflertallet til å få til noe, enten det er flere regulatoriske sandkasser, tek-visum, styrket bestillerkompetanse i offentlig sektor eller tiltak for at næringslivet skal oppnå målet om at 2 pst. av BNP brukes på forskning og utvikling. Dessverre er ikke det nok. Vi kommer dessverre ikke langt nok i dag.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:49:10]: Jeg vil starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen, for til tross for de negative innleggene som har vært fra borgerlig side, har vi hatt et godt samarbeid. Det er også flertall for mye, som innstillingen viser.

Norge skal de neste årene gjennom en rask og omfattende omstilling. Både staten, næringslivet og private eiere må investere tungt i innovasjon, teknologi og nye forretningsmodeller, f.eks. innenfor digitalisering og sirkulærøkonomi. Når vi skal omstilles fra å være en oljenasjon, krever det både å styrke eksisterende næringsstruktur og å bygge ny. Norge må legge til rette med både infrastruktur og rammebetingelser som støtter oppunder gründere, oppstartsselskaper og vekstselskaper.

Norsk økonomi går overordnet sett bra, med høyt investeringsnivå og ikke minst høy sysselsetting. Næringslivets investeringer har aldri vært høyere enn de er nå, også hvis man ser bort fra olje og gass. Norge ligger gjennomgående høyt på internasjonale kåringer over gode land å drive næringsvirksomhet i, men selv om det er god tilgang på kapital i Norge, er det at problem at for mye av kapitalen – og særlig risikokapitalen – forsvinner inn i olje, i laks og i eiendom.

På den andre siden har Norge relativt få selskapsetableringer, men mange mindre bedrifter sliter med vekst og tilgang på risikovillig kapital i tidlige faser. Derfor må vi i større grad vri virkemiddelapparatet for bedre å stimulere til et større marked for risikokapital. SV mener Investinor i større grad må innrettes for dette og for fond-i-fond-investeringer. Staten kan ikke gjøre dette alene. Vi må jobbe sammen for å få mer privat risikokapital også.

Norge henger etter i den grønne omstillingen, og det er det som må prioriteres nå. Derfor må også virkemiddelapparatet vris over mot grønne investeringer. Det er ikke mulig å omstille næringslivet med bare generelle skattekutt, som høyresiden vil. Vi trenger et virkemiddelapparat som trekker den private kapitalen med seg, og som korrigerer for markedssvikt.

Myndighetene må også tilrettelegge for god tilgang på riktig kompetanse. Derfor er jeg veldig glad for at vi bl.a. får flertall og gjennomslag for å oppskalere Oslos Kompetansespor – som ble startet under den rød-grønne regjeringen – til å gjelde hele Norge, for å redusere ventetiden for arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft.

Vi vil også sikre bedre velferdsordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, sånn at de som tar risiko, får et litt bedre sikkerhetsnett. Dette er også avgjørende hvis vi skal få flere kvinnelige gründere. I tillegg må mer kapital dirigeres til kvinnelige entreprenører.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Hege Bae Nyholt (R) [10:52:21]: Når vi diskuterer gründerpolitikk i denne salen, skulle man tro at det eneste som betyr noe for å skape nye bedrifter i Norge, er kutt i formuesskatten. Men la oss snakke om de virkelige fortrinnene Norge har som gründernasjon. Vi har en av verdens best utdannede befolkninger, finansiert av fellesskapet gjennom velferdsstaten. Vi har arbeidstakere som gang på gang rangeres blant verdens mest produktive og kompetente. Vi har et samfunn med høy tillit, god digital infrastruktur og et velfungerende rettssamfunn. Og ikke minst: Vi har et sikkerhetsnett som gjør at folk faktisk tør å ta risikoen ved å starte for seg selv. Dette er de reelle forutsetningene for gründervirksomhet i Norge, forutsetninger som er bygd opp av fellesskapet, og som vi må verne om og videreutvikle.

Norge står samtidig overfor store utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet, svekket norsk eierskap og behov for et mer demokratisk næringsliv. Midt i denne situasjonen har vi en undervurdert løsning som fortjener langt større oppmerksomhet, samvirkemodellen. I dag har norske samvirker over tre millioner medlemmer, 88 000 ansatte og omsetter for 250 mrd. kr årlig. Virksomheter som Coop, OBOS, Tine og Felleskjøpet viser hvordan medlemseide virksomheter kan kombinere effektiv drift med samfunnsansvar og lokal forankring. Dette er bedrifter som har eksistert i generasjoner under demokratisk medlemskontroll, mens mange andre norske bedrifter har blitt kjøpt opp av utenlandske eiere.

Samvirkemodellen har vist seg å være robust i krisetider. 2025 er utpekt av FN som det internasjonale året for samvirker. Det er en gyllen anledning for Norge til å styrke og videreutvikle den demokratiske organisasjonsformen. Over en milliard mennesker globalt er medlemmer av samvirker, fra India og Japan til Italia og Frankrike. Dette viser samvirkemodellens betydning som demokratisk organisasjonsform.

Skal vi lykkes med å styrke samvirkemodellen i Norge, må vi handle. Lovverket for samvirker har ikke holdt tritt med moderniseringen av aksjeloven. Det skaper unødvendige hindringer for dem som ønsker å velge denne eierformen. Vi ser det på flere områder. Mens aksjeselskaper kan kommunisere digitalt etter en enkel beslutning i styret, må samvirker innhente aktivt samtykke fra hvert enkelt medlem. Mens aksjeselskaper kan få kapitalinnskudd bekreftet av både banker, advokater og regnskapsførere, er samvirker låst til kun å bruke banker.

Dette er forskjellsbehandling uten saklig grunn, som påfører samvirker unødvendige kostnader og byråkrati. Det er på høy tid at regjeringen prioriterer og moderniserer samvirkeloven i samme tempo som aksjeloven. Rødt har fremmet flere konkrete forslag, som jeg opplever ble tatt opp av forrige taler. Mens gründerdebatten ofte handler om individuelle gründere og tradisjonelle selskaper, representerer samvirkemodellen en mulighet for kollektivt entreprenørskap, der flere går sammen om å løse felles utfordringer.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:55:25]: «Parturiunt montes, nascetur ridiculus mus», skreiv den romerske poeten Horats for 2 000 år sidan, eller for å omsetje det til norsk: «Fjellene har veer, men de kommer bare til å føde en skarve mus.»

Historia om regjeringas gründermelding er historia om berget som fødde ei mus. Det er historia om enorme ambisjonar frå føregåande næringsminister om å gjere Noreg til verdas beste land å skape og byggje bedrifter i. Det er historia om ein prosess som sette heile Næringslivs-Noreg i sving med høyringsmøte over heile landet, med innspelsrundar med over 150 skriftlege innspel og eit enormt tilfang og engasjementet ute i Gründer-Noreg for endeleg å få vere med og setje ei retning som kan få oss ut av dvalen i Noreg når det gjeld gründerskap og nyskaping.

Men den stortingsmeldinga som kom frå regjeringa, er tom for praktiske tiltak og konkrete tiltak som verkeleg monnar. For å seie det med regjeringa sjølv, slik det står i meldinga på side 118:

«Det er ikke foretatt en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av de samlede tiltakene som foreslås i denne stortingsmeldingen. Mange av tiltakene har ingen, eller begrensede administrative konsekvenser, og vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer i de berørte departementene.»

Dette er ikkje godt nok. Difor er det vi i Venstre har laga vår alternative gründermelding, som har blitt behandla i Stortinget saman med regjeringa si gründermelding, der vi faktisk ikkje berre har lese høyringsinnspela, men vi har prøvd å forstå kva som står der, og prøvd å føreslå praktisk politikk bygd på det. Det handlar om skatt, ja, for skattepolitikken er ein del av vilkåra for nyskaping og gründerskap i Noreg, men det handlar ikkje berre om skatt. Det handlar også om betre permisjonsordningar, sosiale rettar for gründerar, å forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljølova, å oppheve forbodet mot inn- og utleige av arbeidskraft, betre statleg kapitaltilgang til oppstartsselskap, fleire studieplassar innanfor IKT og teknologifag og veldig mykje anna.

Likevel konstaterer vi at regjeringspartiet Arbeidarpartiet seier nei til 49 av 50 konkrete forslag i Venstres gründermelding. Det seier eigentleg alt.

Desto gledelegare er det at ein i komiteen, som representanten Kaski var inne på, har arbeidd konstruktivt og godt. Eg vil gje honnør til representantar frå særleg Framstegspartiet, SV og Miljøpartiet Dei Grøne og også Høgre for å vere med og støtte ein del forslag og få nye framlegg på bana, som særleg Framstegspartiet har gjort. Det er eit engasjement i denne salen for ein betre gründerpolitikk. Venstre skal føre an vidare.

Rasmus Hansson (MDG) [10:58:51]: I 2008, rett før finanskrisen, var Exxon Mobil verdens største selskap målt i markedsverdi. I Skandinavia var StatoilHydro størst. Men nå, i 2025, er Exxon Mobil ute av verdens topp 10-liste. Danske Novo Nordisk er fire ganger mer verdt enn Equinor, og Spotify er kjempestore.

Men i Norge er Equinor fortsatt suverent størst. Mens næringslivet i land rundt oss forandrer seg i full fart, ligger Norge fortsatt stille i det Abelia kaller sardinboksøkonomien: Olje, fisk og metall dominerer vårt næringsliv som før. Nå er verden på vei inn i en endring som tegner til å bli direkte brutal. Da er det viktigere enn noensinne at norsk næringsliv fort omstiller seg til mye grønnere og mye mer sirkulære modeller.

Det er bra at både regjeringen og Venstre nå fremmer forslag om et bedre grunnlag for gründerskap i Norge. Både Miljøpartiet De Grønne og næringslivet ønsker dette velkommen, men både vi og de hadde jo håpet på mye mer enn det regjeringen legger fram. Venstres mange forslag mottas med mer entusiasme, og Miljøpartiet De Grønne er med på og støtter mange av dem. Men både regjeringen og Venstre, og selvfølgelig Høyre og kompani, lister seg fortsatt stille forbi hovedproblemet, som er det digre fossile som holder norsk gründerskap nede: den norske oljeøkonomien.

Tiltakene som foreslås i denne meldingen, får begrenset effekt så lenge det er oljesektoren som legger premissene for økonomi og næringsstruktur i Norge, og så lenge forventningen om superprofitt og ledende lønninger suger til seg folk, kapital og politisk tenking. Oljedominansen er fortsatt en klam tåke over norsk gründerskap. Alle tall viser at besvergelsene om å bygge det sirkulære Norge på oljens skuldre har frontkollidert med en virkelighet der både et politisk flertall og oljevirksomheten selv bruker oljesektorens dominans til å opprettholde oljesektorens dominans.

Den viktigste forutsetningen for å øke gründerskapet i norsk næringsliv er at vi vedtar en plan for å fase ut norsk petroleumsvirksomhet på en systematisk og ansvarlig måte. Dette har Miljøpartiet De Grønne foreslått på Stortinget flere ganger. En sånn plan for utfasing vil være det startsignalet som næringsliv, samfunn, politikk og økonomi trenger – om at Norge endelig skal komme i gang med å legge om til den grønne og sirkulære økonomien som det snakkes så mye om, men som regjeringens gründermelding ikke gir oss.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:01:56]: Selv om det tegnes mye mørke skyer over hva som er lagt fram og ikke, vil jeg starte med å takke for engasjementet i denne salen. Jeg vil også takke Venstre for å ha lagt fram mange forslag. Det bidrar til en viktig debatt.

Regjeringen er stolt over å ha lagt fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Den har som mål å styrke norsk næringsliv, innovasjon og gründerskap. Målet er at Norge skal være et av verdens beste land både å starte og drive virksomhet i.

Vi kan ikke stikke under stol at vi har noen ganske turbulente år bak oss. Norge og verden har blitt utfordret av internasjonale kriser, uro, pandemi, krig i Europa, energikrise, prisvekst og klimaendringer og nå står vi oppi en ganske krevende handelssituasjon også.

Skal vi løse de utfordringene, trenger vi også gründere. Vi trenger dem som vil starte bedrifter, for å sikre både seg selv, sitt eget levebrød og kanskje til og med ansette flere. De utgjør også brorparten av norsk næringsliv og betyr mye for den samlede verdiskapningen. Vi trenger vekstgründere. De som utfordrer det etablerte, introduserer nye løsninger.

Med denne stortingsmeldingen ser vi framover. Vi presenterer en helhetlig politikk for å gi gründere og oppstartsbedrifter enda bedre tilgang til de tre mest sentrale byggesteinene på veien fra idé til bedrift. Det er kapital, det er kompetanse, det er nettverk.

Meldingen presenterer over 50 tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter skal kunne vokse. Det inkluderer satsing på kvinner, bedre tilbud i hele landet og forenkling. Målet er å skape et Norge hvor innovative idéer blir til virkelighet, og at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

I krevende tider har regjeringen også prioritert gründere. Vi har over flere år styrket gründerfinansieringen i Innovasjon Norge, vi har styrket Investinor og Nysnø. Jeg er glad for at vi gjennom arbeidet med denne meldingen også fokuserte på Norges politikk for gründere og oppstartsselskaper. Det har vært og er mye engasjement.

Det er ikke sånn at man kan løse alle utfordringer med bare å kutte i skattene. Dette er heller ikke et budsjett, det er en stortingsmelding. Jeg er glad for engasjementet, jeg er glad for de debattene vi har hatt, og ikke minst de debattene vi skal ha, for dette er også en del av en større helhet i næringspolitikken.

Rune Støstad (A) [11:16:44]: Norge står overfor store omstillinger, økende internasjonal usikkerhet og en aldrende befolkning, og behovet for en grønn omstilling utfordrer oss. Framtiden skapes ikke av å sitte stille, den formes av ideene, innsatsen og viljen til alle som satser. Derfor setter vi i Arbeiderpartiet gründere og nye arbeidsplasser høyt på dagsordenen.

Norges første gründermelding legger grunnlaget for at Norge skal være et av verdens beste land å drive og starte bedrift i. Skape og dele er kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Lønnsomme arbeidsplasser er fundamentet for god velferd i Norge. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om flere forslag i denne runden.

Alfred Jens Bjørlo i Venstre sammenligner meldingen med en mus. Ja, selv Bjørlo var en liten gutt en gang, og de fleste industrieventyr starter i det små. Det vi behandler nå i dag, er en melding som skaper en retning, som legger grunnlaget for en retning. Nå starter arbeidet med å implementere dette, bl.a. gjennom framtidige budsjettrunder.

Så er det ikke så svart som høyresiden skal ha det til. I fjor ble det etablert over 62 000 nye foretak, aldri før har det vært så mange unge etablerere. Norge er et land der folk tør å satse, og denne gründermeldingen inneholder over 50 ulike tiltak for å styrke gründerpolitikken. Kapital, kompetanse og nettverk er sentralt.

Innovasjon Norges oppstartsfinansiering og Investinor blir styrket og sikrer norsk deltakelse i InvestEU, som kan utløse opptil 70 mrd. kr i nye investeringer. Vi legger 5 mrd. kr på bordet til grønne industriprosjekter og styrker rådgivning og kompetanseutvikling over hele landet.

Grønn omstilling er vår største utfordring, men også vår største mulighet. I vårt veikart for grønt industriløft er 96 av 150 tiltak allerede gjennomført. Offentlige anskaffelser vektlegger nå klima og miljø med minst 30 pst., som skaper markedsmuligheter og bærekraftige bedrifter.

Framtiden bygges av dem som tør å satse. Arbeiderpartiet skal fjerne hindringer, skape muligheter og heie på dem som vil bygge nytt. Vi forenkler selskapsregistreringen, og målet er at det skal ta maks 24 timer å etablere en bedrift. Heia alle gründere, heia alle som vil starte selskap og bedrift i Norge, for når flere lykkes, vinner hele Norge.

Sveinung Stensland (H) [11:19:52]: En liten «disclaimer» i starten: Jeg har selv vært med på å starte et par bedrifter, og jeg kan med sikkerhet si at gründere ikke er så veldig opptatt av stortingsmeldinger. De er opptatt av rammebetingelser, av skattesystemer, av et effektivt virkemiddelapparat og ikke minst av tilgangen på kapital. Det er som regel mangel på kapital i kritisk fase som knekker bedriften i oppstartsfasen.

Jeg ble inspirert av representanten Kaskis innlegg. Hun snakket litt om privat risikokapital. Der er vi enige om utfordringen. Det er jeg helt sikker på. Som jeg også var inne på i replikkordskiftet, er jeg opptatt å kunne tiltrekke oss internasjonal kompetanse. Senest i går hørte jeg en tidligere London-basert investor innenfor dette feltet som sa det er helt umulig i dag å trekke til seg utlendinger. De tør ikke komme til Norge for å jobbe.

Det er også veldig krevende å bygge kapital i Norge, og det handler om skattesystemet – enkelt og greit. Når vi snakker om helheten, må vi faktisk begynne med skattesystemet. Det er en veldig viktig del av helheten. Om det er finansministeren eller næringsministeren som har ansvaret, kan vi ikke snakke om gründerpolitikk uten å snakke om skattesystemet.

Det ble snakket om å korrigere en markedssvikt. Markedssvikten oppstår jo på grunn av skattesystemet, så hvis vi vil korrigere markedssvikten, må vi korrigere skattesystemet. Næringsministeren får tillate oss å snakke om det, når temaet i dag er gründere og oppstartsbedrifter. Vi kan ikke ha den debatten isolert fra skattesystemet.

En annen ting som opptar meg, er at vi i flere tilfeller hører om gode ideer som finnes opp i Norge, vi er veldig gode på grunnforskning, det kommer mye bra ut, innovasjoner kommer på løpende bånd, men vi er for dårlige til å ta i bruk norske innovasjoner i offentlige innkjøp. Vi må bruke mer ressurser på innovative innkjøp. Det er ikke vits i å bruke masse penger på støtte til innovasjon når vi ikke har råd til å bruke innovasjonene når de har oppstått. Den beste støtten vi kan gi til dem som finner opp nye ting, er å kjøpe tingene de faktisk har funnet opp.

Vi har nå en situasjon, der vi f.eks. innen legemiddelfeltet, som jeg kjenner ganske godt, er helt nederst i Europa i å ta i bruk nye ting, mellom Ungarn og Romania på statistikken. Hva betyr det? Det betyr at folk ikke legger så mye forskning til Norge, og da får man også et mindre forskningsmiljø, og det blir vanskeligere å spinne ut nye selskaper. Vi må bli bedre til å ta i bruk nye produkter, vi må bli bedre til å ta i bruk f.eks. registerdata, som er et stort fortrinn, og vi må ha et skattesystem som tiltrekker oss kapital og talenter, ikke det motsatte.

Tobias Hangaard Linge (A) [11:22:55]: Det kan nærmest virke som høyresidens eneste ønske med deres gründerpolitikk er at vi skal ha den neste Jeff Bezos, Mark Zuckerberg eller Elon Musk. Det er fullt mulig, og vi blir selvfølgelig veldig glade om vi også kan skape gode tekeventyr, men gründere er mer enn bare tekbedrifter. Det er den lokale strikkebutikken, bakeren på hjørnet, møbelprodusenten, bedriften som produserer eksplosivsikre lysskilt til flyindustrien og oljebransjen, klesdesigneren – gründere strekker seg over en lang, lang rekke ulike virksomheter og ideer. De fortjener at debatten ikke reduseres til å snakke om kun exitskatt og formuesskatt.

Jeg må si at det er ganske mange myter og vrangforestillinger, og jeg vil også si feilaktige skildringer av hva skattepolitikken faktisk betyr, og hva den faktisk innebærer. Jeg har sett mange regneeksempler de siste månedene på LinkedIn om hvor høyt skattetrykk en del folk angivelig skal få om man bare får litt risikokapital inn fra enten en norsk eller en utenlandsk investor. Vi må ikke glemme at formuesskattegrunnlaget er vesentlig lavere enn det markedsverdiene til bedrifter er. Selv med det lave og veldig gunstige formuesgrunnlaget gis det en verdsettelsesrabatt på 20 pst., og av det skal det altså betales en skatt på 1 pst. For de aller fleste gründerbedrifter er det en forsvinnende liten regning og vil i stor grad ikke bety veldig mye for om bedriften lykkes eller ikke.

Den skatten som er mest skadelig for verdiskaping, er selskapsskatten. Konsekvensen av Høyres politikk er at man setter selskapsskatten i spill, hvor den potensielt sett kan økes. Jeg vil mye heller ha stabile skattevilkår som treffer alle bedrifter, enn å fjerne en formuesskatt på arbeidende kapital, hvor 90 pst. av kuttet vil gå til 1 pst. av de rikeste i landet. Alle som har gått på grunnskolen, skjønner at med det regnestykket er det en veldig liten sum som vil komme gründerne til gode.

Det vi må begynne å snakke om, er rammevilkårene i form av hva det faktisk betyr å skape virksomhet i Norge. Det handler om å ha et utdanningssystem som gjør at vi får den kompetansen vi trenger til de næringene vi har lyst til å satse på framover. Det handler også om, som tidligere representanter har vært inne på, at vi må ha det sosiale sikkerhetsnettet som gjør at folk tør å satse, både menn og kvinner, som vet at fellesskapet står der og ta dem imot hvis de ikke lykkes. Det handler også om å ha et virkemiddelapparat som stiller opp med kapitalen, enten det er i oppstartsfasen, når man skal oppskalere virksomheten, eller når man skal drifte den i år framover. Det er det denne meldingen handler om, og det er det vi burde snakke mer om.

Solveig Vitanza (A) [11:26:15]: Som jeg sa tidligere: I dag behandler vi en stortingsmelding som skal peke framover. Det er veldig mye svartmaling her om hvor umulig det er å være gründer i Norge. Det vi vil, er å fortsette å ha gode innspillsmøter med gründere og oppstartsbedrifter for å kontinuerlig forbedre deres vilkår. Jeg mener at gründermeldingen har mange gode tiltak. Vi kunne sikkert ha hogd enda flere tiltak inn i stein i denne meldingen, men er det noe vi har opplevd de siste årene, så er det at næringspolitikken må forholde seg til de kontinuerlige endringene som skjer i forbindelse med både disruptiv innovasjon, handelspolitikk, nye forretningsmodeller og ikke minst den geopolitiske situasjonen. Denne meldingen viser til en helhetlig gründerpolitikk. Vi skal fortsette å heie på enhver gründer og sørge for at målsettingen skal være at Norge skal være det beste landet å starte og drive virksomhet i.

Jeg er fornøyd med at næringskomiteen har kommet fram til felles forslag i innstillingen. Tilgang til høykompetent spisskompetanse er kritisk for mange oppstartsbedrifter. Lang behandlingstid for oppholdstillatelse for arbeidskraft utenfor EØS skaper unødvendige flaskehalser. Jeg er derfor glad for at det blir flertall for forslaget om å få ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. I tillegg har vi blitt enige om at vi skal fortsette å holde trykket oppe for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor knyttet til digitalisering og innovative løsninger.

Som en stemmeforklaring, kanskje, får jeg legge til at jeg stusser litt over at det er mange partier her som snakker om at vi skal forenkle og sørge for mindre byråkrati og så videre, samtidig som flertallet nå fremmer forslag der vi skal bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU. Det er selvsagt et mål som Arbeiderpartiet deler, og som vi har i Hurdalsplattformen og i partiprogrammet vårt, men det framstår som veldig dobbeltarbeid, siden regjeringen for under et år siden la fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU med akkurat den samme målsettingen. Denne strategien har blitt godt mottatt, og her legger vi opp til at partene i arbeidslivet skal involveres i de konkrete tiltakene.

Til sist vil jeg bare oppfordre alle her til å slutte å svartmale hvor forferdelig det er å være gründer. Jeg vil at vi heller skal heie på alle gründere. Gründerskap handler om motivasjon og pågangsmot, så: Heia gründere, dette får vi til!

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:29:14]: Det er litt fascinerande at alle talarane til Arbeidarpartiet i denne saka begynner med å seie at gründerpolitikk handlar om mykje meir enn skatt, og at me ikkje berre må fokusere på skatt, for så å bruke det meste av innlegget sitt til å snakke om nettopp skatt. Det er ikkje utan grunn, og eg skal gje statsråden rett på eitt punkt, og det er at det er heilskapen i politikken som er viktig for evna til ikkje berre å starte bedrifter, men òg for å byggje bedrifter og byggje dei store. Då i dei samla rammevilkåra – ikkje minst den samla skattepolitikken og kor føreseieleg skattepolitikken er – heilt avgjerande.

Difor vil eg framheve mindretalsframlegg nr. 2, som Venstre er ein del av, der vi ber regjeringa fremje ein heilskapleg strategi, med ein ambisiøs tidsplan, for korleis norske eigarar og bedrifter skal kome minst like godt ut skattemessig som konkurrentar i våre nordiske naboland. Der er vi ikkje i dag, og det er dramatisk. Det får vi tilbakemeldingar om frå gründerar i dei aller fleste bransjar og oppstartsbedrifter over heile landet.

Eg vil sitere ein gründer som på ein måte er eit stjerneeksempel på den typen folk vi vil ha fleire av, og så må lykkast, Erik Dyrkoren i Trondheim, som er ein del av miljøet rundt NTNU og SINTEF, og som jobbar med å få spin-off bedrifter ut av den fantastiske forskinga som blir gjort i NTNU- og SINTEF-miljøet i Trondheim. Han har sagt: Den store, risikovillig og langsiktige industrialiseringskapitalen er nærmast ikkje til stede i Noreg. Den har vi i stor grad jaga ut.

Det at vi har jaga bort den kapitalen frå, Noreg er eit problem ikkje berre for dei gründerane som prøver å få framtidas bedrifter til å vekse og bli store, men for heile landet.

Det er sjølvsagt slik at gründerpolitikk ikkje berre handlar om skattepolitikk. Representanten Hangaard Linge har heilt rett i at det òg handlar om eksempelvis eit godt utdanningssystem, men viss ein meiner at utdanningssystemet er viktig, kvifor stemmer Arbeidarpartiet imot framlegg om å få fleire IKT-studieplassar til alle dei ungdomane som står i kø for det? Kvifor har regjeringa innført ei studieavgift for utanlandsstudentar som no gjer at vi kraftig svekkjer mengda av studentar som kjem til Noreg for å vere med på å byggje framtida i eit sterkt utdanningssystem? Dette er ting som, frå min ståstad, er vanskelege å forstå.

La meg uansett avslutte innlegget «on a high note», som det heiter på godt norsk: Det er ein samla komité som no seier at vi skal få fortgang i arbeidet med å få ned saksbehandlingstida for arbeidsløyve for høgkompetent arbeidskraft, eit såkalla «tech-visum». Det er veldig bra og veldig viktig. Akkurat på det punktet er eg glad for at også regjeringspartia er så tydelege på at dette er ei viktig sak som vi skal stå saman om å gjennomføre.

Sveinung Stensland (H) [11:32:29]: Det var representanten Hangaard Linge som fikk meg til å ta ordet. Jeg har virkelig gått grunnskolen, men jeg skjønner ikke helt hva Hangaard Linge snakker om. Jeg skjønner i alle fall ikke hvem han snakker med.

Det blir sagt at en kommer med myter og vrangforestillinger om hvordan skattesystemet virker. Hva er det for noe? Så blir selskapsskatten dratt inn i debatten, selv om statsråden er opptatt av at dette ikke skal være en skattedebatt. Vel, den store forskjellen på selskapsskatt og formuesskatt er at selskapsskatt betales basert på et overskudd, mens selskapsskatt betales når en har tjent penger. Formuesskatt betales helt uavhengig av det. Selskapsskatten betyr veldig lite direkte for tilgangen på kapital. Selvfølgelig vil de som tjener penger på en virksomhet, bygge seg opp mindre kapital på grunn av selskapsskatten, men en bedrift som betaler selskapsskatt, gjør det fordi den tjener penger. Gründerbedrifter har veldig ofte det til felles at de ikke tjener penger, og at de mangler kapital.

Dette er et tema som jeg diskuterte senest på NHOs årskonferanse. Jeg var på en eller annen lunsj, og det var temaet på vårt bord: Hva synes dere er best – ta ned formuesskatten, mot en moderat økning i selskapsskatten, eller å beholde formuesskatten som i dag? Det var unisont rundt bordet, fra bedriftsledere fra hele landet: Det er bedre å øke selskapsskatten litt hvis en bare blir kvitt formuesskatten.

Så jeg lurer på: Hva er Hangaard Linges kilder når han påstår at vi komme med myter og vrangforestillinger?

Så til det med svartmaling: Det er ingen her som har svartmalt, men vi peker på noen utfordringer med skattesystemet som gjør at vi i dag kan se at det er kapitalflukt fra Norge. Det er det vi gjør.

Vi skal også heie på gründerne, sies det. Vel, hva er det gründerne gjør? Abelia, som vi kanskje bør stole på, sa i høringen på Stortinget at gründere er i ferd med å bli vår neste store eksportsatsing. Det må jo være lov å formidle det som sies i høringer, uten at det skal kalles svartmaling.

Jeg tror ikke vi kommer oss videre, med bedre knoppskyting og flere gründervirksomheter, hvis vi ikke tar tak i akkurat dette – lager bedre rammebetingelser, senker formuesskatten, sørger for at det blir mer risikokapital til stede. Statlig kapital kan aldri gjøre den jobben som privat kapital må gjøre, hvis vi skal få flere oppstartsbedrifter og flere vekstbedrifter i Norge.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:35:12]: Det er flere på venstresiden, og særlig fra Arbeiderpartiet, som ber oss på høyresiden om å slutte å svartmale og begynne å heie på gründerne. Det må bero på en misforståelse at det ikke mulig å kombinere det å heie på gründere med å mene at de tiltakene som presenteres i den stortingsmeldingen vi debatterer og behandler i dag, ikke er gode nok.

Jeg er usikker på om representanten Hangaard Linge deltok på høringen i komiteen i denne saken, men jeg er ganske sikker på at representantene Støstad og Vitanza gjorde det. De var i alle fall fysisk til stede. Og hvis man ikke husker den unisone bekymringen fra deltakerne på den høringen, om at de tiltakene som regjeringen leverer i denne stortingsmeldingen, ikke er gode nok, er jeg er usikker på hvor mentalt til stede man var på den høringen, for det var bare én høringsinstans som var positiv – delvis positiv – til det regjeringen leverte, og det var LO. Samtlige andre aktører var sterkt kritisk til det regjeringen foreslår, og det man ikke foreslår.

Arbeiderpartiets representanter sier at vi er bare opptatt av skatt, men det er ikke riktig. Veldig mange av de forslagene som høyresiden fremmer i innstillingen til den saken vi behandler i dag, handler om helt andre ting enn skatt. Det handler om å legge til rette for regulatoriske sandkasser, slik at man kan prøve ut nye ting i et beskyttet miljø. Det handler om at flere tidlig i skoleløpet skal få mulighet til å ha befatning med entreprenørskap, gjennom f.eks. Ungt Entreprenørskap. Det er også et forslag som handler om å styrke realfagsatsingen i skolen. Det er mange gode forslag som Arbeiderpartiet stemmer imot.

Det handler om sikkerhetsnettet for gründere og de som starter bedrift. Det ble tidligere i dag sagt at en av grunnene til at det er godt å drive bedrift i Norge, er at sikkerhetsnettet er så godt. Vel, for gründere er sikkerhetsnettet mye dårligere enn for alle oss andre. Derfor fremmer vi forslag som går på foreldrepermisjon, pensjon, inntektssikring under barns sykdom og dagpenger. Alle disse forslagene stemmer Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet, som er for et sterkt sikkerhetsnett for alle, stemmer i dag for at sikkerhetsnettet skal være dårligere for gründere.

Ja, noen av forslagene handler om skatt, men det er – som regjeringen også sier – fordi det handler om tilgang på kapital, og en viktig faktor for tilgang på kapital handler om skattesystemet. Skal vi sette pris på den kapitalen som er her i landet, og bruke den fornuftig, eller skal vi jage den ut av landet? Dessverre virker det som at det fortsatt er det siste som gjelder for Arbeiderpartiet.

Tobias Hangaard Linge (A) [11:38:32]: Jeg setter for så vidt pris på å bli skolert om skatt av representanten Stensland. Jeg jo kan røpe at jeg fram til jeg ble representant for ca. en uke siden, jobbet i skatteavdelingen i en stor norsk bedrift. Så jeg kjenner godt til hvordan skattesystemets kriker og kroker fungerer, og hvordan det spiller seg ut i praksis.

Det er helt riktig, som representanten snakket om, at selskapsskatten handler om skatt på overskudd. Så er det en sannhet at veldig mange oppstartsbedrifter grunnet veldig gunstige skatteregler bygger opp et relativt stort skattemessig underskudd de første årene av virksomheten, og derfor er det heller ikke så rart at man kanskje stiller seg noe mer positiv til en endring i selskapsskatten.

Så tror jeg at jeg ville stilt spørsmålet til store industribedrifter rundt om i landet med milliarder på milliarder i omsetning og tusenvis av ansatte om hvordan de ville stilt seg til bare en halv prosent eller én prosent økning i selskapsskatten. Det er altså en skatt som treffer absolutt alle bedrifter, absolutt alle virksomheter, og OECD er svært tydelig på at den skatten som er mest skadelig for nettopp verdiskaping, er selskapsskatten. At Høyre nå begynner å lefle med det og bringer det opp i skattedebatten og i næringslivsdebatten generelt, tror jeg er veldig uheldig og potensielt sett vil skade omdømmet til Norge betydelig mer enn prat om både exitskatt og skatt på arbeidende kapital vil føre til til sammen.

Det er også mulig at representanten Stensland har snakket med noen som opplever at det investeres mindre om dagen. Sannheten er at det ikke er riktig. I den nevnte virksomheten hvor jeg har tilbrakt de siste tre og et halvt årene av mitt arbeidsliv, har jeg jobbet også med kjøp og salg av virksomheter, og de fleste kundene vi har bistått, har stort sett vært utenlandske virksomheter som ønsket å investere i norske bedrifter.

Det er bare å bla side opp og side ned i DN, E24 og Finansavisen og lese overskrifter om utenlandske bedrifter og investormiljøer som investerer betydelige summer i norske bedrifter, nettopp fordi mange norske industri- og gründereventyr bidrar til verdier og verdiskaping også i tiden framover. Det er det vi må tenke på, og derfor snakker vi så mye om virkemiddelapparatet.

Ja, det er helt riktig at vi må snakke om skattepolitikken når de borgerlige gjentatte ganger trekker den inn som så grunnleggende, men vi er nødt til å snakke mer om hvordan virkemidlene faktisk fungerer. Det er jo nettopp dem som er det første gründere møter. Det er ikke en formuesskatteregning eller en potensiell exitskatt som ligger på bordet den dagen man begynner å skrible opp ideen sin. Det er: Hvordan kan jeg finansiere den ideen jeg har? Hvordan kan jeg sikre tilgangen på kunnskap og sørge for at dette blir en realitet? Da er det virkemiddelapparatet som er der vi starter, og derfor har regjeringen med Arbeiderpartiet i front nettopp gjort tilgangen til virkemiddelapparatet lettere. Gründermeldingen kaster lys på mange viktige ambisjonsområder, og det er der vi kommer til å ha fokuset framover.

Solveig Vitanza (A) [11:41:55]: Ja, vi var alle våkne på høringen som var, og jeg har snakket med utallige gründere ute i hele landet, og det er veldig inspirerende. For å være helt ærlig: Når jeg møter enkeltgründerne, er det veldig sjelden skatt blir tatt opp i det hele tatt.

I tillegg, som det står veldig klart i meldingen, er det veldig mange ulike oppstartsbedrifter og gründere i hele Norge. Jeg tror 90 pst. av gründerne rundt i hele Norge ikke var på NHO-konferansen og uttalte seg om den ene eller den andre skatten, for det vi vet, og som min gode kollega Linge nettopp var inne på, er det ikke så veldig mange i Norge som betaler formuesskatt. Det er 10 pst., mesteparten av skatten som kommer inn der, kommer fra de én prosent rikeste i landet.

Det vi vet, er at veldig mange små selskaper der ute betaler selskapsskatt og kanskje aldri kommer til å betale formuesskatt. Hvis vi skal dekke inn det beløpet vi får fra formuesskatt, må vi øke selskapsskatten med 10 pst., og det er et kjempeutslag for de små bedriftene rundt omkring i Norge. Når vi snakker sikkerhetsnett: Hvis vi ikke skal hente det ut fra selskapsskatten, eller vi skal selvfølgelig aldri det, men hvis Høyre og Fremskrittspartiet skal dekke inn formuesskatten på selskapsskatt: Skal det gå ut over velferdsgodene, da? Det henger jo ikke helt sammen.

Så synes jeg også det er litt rart når Fremskrittspartiets representant går ut og er veldig tydelig på hva han mener er det viktigste for gründere, men samtidig mener ikke Fremskrittspartiet at vi skal bruke noe penger på virkemiddelapparatet – et tiltak som gründerne selv anser som svært sentralt for at de skal kunne gå ut og teste sine ideer og lykkes.

For min del henger på en måte ikke retorikken hos høyresiden helt sammen når det gjelder hva som faktisk skal til for å lykkes. Vi kan ikke både redusere skattene og ha et velfungerende sikkerhetsnett og velferdssamfunn. Vi velger velferdssamfunnet fordi det fordeler likt ut til hele Norge, til alle landets innbyggere. Vi skal sørge for at vi har et velfungerende helsesystem og utdanningssystem som gjør at det også blir trygt for dem som ønsker å bli gründere, for at de skal kunne våge å satse på sin idé.

Sveinung Stensland (H) [11:44:55]: Høyre halverte skatten på arbeidende kapital i årets alternative budsjett, uten å øke selskapsskatten. For øvrig var det skatteutvalget selv som foreslo noe av det samme, nemlig å justere rundt de tingene her – en rapport som ble lagt i en skuff, så den «ranten» fra representanten Linge kan jo gå til professor Torvik istedenfor.

Når det gjelder omdømme og skatt, er Norge et av ytterst få OECD-land som har formuesskatt. Det er skadelig, det. Det er det som er tilbakemeldingene, det er det vi hører når vi er ute og snakker med alle deler av bransjen. Skattepolitikken er grunnleggende.

Det var spørsmål om hvem jeg hadde snakket med på NHOs årskonferanse. En av dem var Ståle Kyllingstad fra IKM, han er vel en av Norges største bedriftseiere. En annen var direktøren i Kimek oppi Kirkenes. En tredje var en svært stor hotelleier. Det er ikke sånn at det var bare smågutter jeg snakket med, det var unisont fra de næringslivsfolkene som var i den lunsjen.

Jeg tror nok vi skal høre på dem som faktisk jobber med dette, istedenfor teoretiske politiske betraktninger.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:46:13]: Representanten Linge er oppteken av at han har jobba i eit stort advokatfirma, og kan fortelje om at det er veldig mange utlendingar som er opptekne av å kjøpe norske bedrifter. Det er for så vidt ein del av heilskapen i det vi behandlar her i dag. Det er faktisk fordi veldig mange norske eigarar no sel seg ut og sel seg ned, dei seier det er betre for bedrifter å ha ein utanlandsk eigar, fordi vi har særskatter – straffeskattar – på norsk privat lokalt eigarskap som gjer at det no blir bygd ned i Noreg. Det er heilt rett, det er gode tider for advokatbransjen som jobbar med utanlandsk eigarskap, så vi får iallfall vere glade for at det blir skapt nokre jobbar der – det er betre enn ingenting.

Det gründerar er aller mest vare på, er korleis dei blir snakka om, og kulturen vi har for å snakke om det dei held på med. Der er eg einig med representanten Vitanza. Gründerar må bli heia på. Vi må ikkje omtale dei som nokon som skal opp på ein «skammens vegg», vi må ikkje omtale dei som nokon som berre er ute etter å bli rike på litt rare måtar. Det er folk som brenn for noko, og som skapar verdiar. Det skal vi alle saman heie på.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:47:33]: Jeg har bare behov for å korrigere noe av det representanten Solveig Vitanza sa, om at Fremskrittspartiet ikke ønsker et virkemiddelapparat. Det er selvfølgelig helt feil. Vi gjør noen budsjettmessige endringer i virkemiddelapparatet, men vi vil selvfølgelig ha et virkemiddelapparat.

Der vi skiller oss radikalt fra Arbeiderpartiet, er at vi ikke ønsker en aktivistisk næringspolitikk som går inn og peker på næringer, bransjer og selskaper som skal få støtte av det samme virkemiddelapparatet. Det er det ikke bare vi som mener, det mener også det finanspolitiske utvalget til regjeringen, som i forrige uke sa at staten aldri har vært god til å plukke vinnere og peke på vinnere. Likevel er det det som skjer i dag, og det gjør at staten går med store tap, bl.a. på dette grønne industriløftet, som Støstad snakket om, som skal gå til såkalte lønnsomme prosjekter. Vel, det er en tapsavsetning på 35 pst., fordi man forventer å tape penger på det.

Sveinung Stensland (H) [11:49:30]: Siden ingen i Høyres næringsfraksjon kan gjøre rede for hvor saksordfører Nikolai Astrup befinner seg, er det jeg som holder Høyres innlegg i saken. Men han kommer tilbake, det er vi ganske sikre på.

I denne saken er det fremmet en rekke forslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, og alle er enige om at kreative og kulturelle næringer har en betydelig egenverdi. Derfor er det også viktig å legge til rette for de ulike delene av næringen, sånn at den kan få utvikle seg videre. Næringene bidrar til kulturopplevelser i og for hele landet, samtidig som de bidrar til vekst, verdiskaping og sysselsetting. Senest i dag måtte jeg gå en liten omvei til Stortinget fordi jeg kom midt oppe i et filmcrew som rigget til oppe i gaten her, så det skjer ting. I 2023 var det, ifølge SSB, nesten 94 000 personer sysselsatt i disse næringene i Norge. Det er en ganske stor næring, med andre ord. Den kulturelle og kreative næringen blir stadig mer internasjonalt orientert, og det er interesse for norske kunst- og kulturuttrykk ute i verden. Det er noe som etterspørres i større grad, og vi ser også suksessen innenfor litteraturen. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert, og det er stadig flere internasjonale arenaer og prosjekter med internasjonalt samarbeid. Disse næringene vokser også globalt. Verden konsumere mer kultur, men da gjerne i andre former.

Et mål om vekst i kreative næringer handler om å ta del i denne veksten ved å utløse mer verdiskaping i norske virksomheter og bygge kompetanse, arbeidsplasser og synergieffekter i Norge. Da ser vi med glede at f.eks. streamingselskaper som Netflix produserer mer på norsk, og det blir norske virksomheter av det også. Men potensialet er større enn det som blir realisert i dag. Det er mulig å bli bedre.

I denne saken fremmes det en rekke forskjellige forslag. Jeg regner med at de enkelte partiene redegjør for disse senere i debatten. Høyre stemmer mot de fleste forslagene, av grunner vi har redegjort godt for i innstillingen. Tiden er uansett ikke inne for oppbygging av mer byråkrati, og det er noe som gjennomsyrer våre merknader til saken. Komiteen er samstemt i at regjeringen bes utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.

Tobias Hangaard Linge (A) [11:52:22]: I Arbeiderpartiet sier vi ofte at vi må ha noe å leve av og noe å leve for. Det er nettopp de kreative næringene som bidrar til å fylle manges liv med innhold og opplevelser, enten det er på teaterscenen, i kinosalen eller på idrettsarenaen. Samtidig som næringen bidrar til innhold i livet vårt, bidrar den også med arbeidsplasser og verdiskaping over store deler av landet vårt.

Nettopp derfor la Arbeiderpartiet og regjeringen fram et veikart for kreative næringer i november i fjor. Vi i Arbeiderpartiet er selvfølgelig også glad for at representanten fra Venstre og flere representanter i denne salen deler dette engasjementet sammen med oss.

Hensikten med veikartet er at kreative næringer og bedrifter innenfor næringen skal øke lønnsomheten sin og bidra til både nyskaping og innovative løsninger, som i andre rekke styrker muligheten til å både lykkes i internasjonal konkurranse og bli et ettertraktet eksportprodukt. I tillegg er det selvfølgelig også et uttalt mål å legge til rette for at næringen skal tilby et mangfold av opplevelser og kreative utrykk og ikke minst skape arbeidsplasser over hele landet.

Så er spørsmålet: Hvordan kommer vi dit? Et litt overordnet svar på det er å tilgjengeliggjøre det store virkemiddelapparatet vi i dag har. Det er ingen tvil om at kreative næringer har sine særegenheter, men også blant de kreative næringene er det et stort mangfold, og behovene er derfor ulike.

Felles for samtlige i næringen, både kreative og andre, er at behov som ofte gjør seg gjeldende, er oppstartskapital, vekstkapital, kapital til investeringer i dyrt utstyr og nye satsinger, lånegarantier, innovasjonsstøtte mv. Gjennom Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn har Arbeiderpartiet bidratt til å forenkle og øke brukervennligheten til de næringsrettede virkemidlene, slik at nettopp eksisterende virkemidler blir lettere tilgjengelig. Også for internasjonale satsinger finnes det i dag programmer gjennom Innovasjon Norge som næringene kan rette seg mot – også de kreative næringene – enten det være seg Global Growth, Global Gateways eller High Potential Opportunities, bare for å nevne noen av programmene som finnes. Samtidig kan veikartet bidra til å styrke både bevisstheten og kompetansen hos de ulike aktørene i virkemiddelapparatet på behovene til kreative næringer, slik at de også kan bidra til at næringene kan nyttiggjøre seg bedre av de ordningene vi har.

Veikartet fokuserer også på immaterielle rettigheter. Mange små og mellomstore bedrifter har i dag ikke opparbeidet seg kompetanse eller bevissthet rundt behovet for å både sikre disse rettighetene og også utnytte verdien som ligger i disse, og dette veikartet bidrar forhåpentligvis til mer fokus på det.

Så en liten referanse til den aller første saken i dag, fra kulturkomiteen, om et direktiv som vi nå innlemmer i norsk lov, og som nettopp bidrar til å fremme norsk filmindustri, hvor utenlandske strømmegiganter blir nødt til å investere mer i norsk innhold. Det vil ha veldig positive ringvirkninger også for de andre kreative næringene. Derfor opplever jeg at forslagene som representanten fra Venstre foreslår, er godt ivaretatt i det veikartet.

Tomas Iver Hallem (Sp) [11:55:41]: De kreative næringene består av dyktige folk med et ønske om å skape noe som gir glede og verdier, både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Vi snakker om ulike former for kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, tv, radio, forskjellige medier, arkitektur, design, reklame, drift av bibliotek, arkiv, museum og annen kulturvirksomhet. Med andre ord representerer det et stort mangfold som beriker våre samfunn.

De er også en viktig del av næringslivet, som er i vekst både internasjonalt og nasjonalt. Det er virksomhet og aktivitet som ikke bare skaper underholdning og kulturelle inntrykk, men som også bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og aktivitet, i både små og store lokalsamfunn rundt om i hele landet. Det skal vi ha respekt for.

Samtidig oppfatter jeg at det finnes en bred politisk anerkjennelse, og at det ligger et uforløst potensial i dette i Norge. Senterpartiet deler forslagsstillernes ønske om å legge til rette for en målrettet satsing. Derfor var Senterpartiet i regjering med på å legge fram et veikart for kreative næringer så sent som i november i fjor. Jeg vil imidlertid understreke at dette alene ikke er et entydig svar på behovene i næringen, og at arbeidet ikke stopper her, men må utvikles. Veikartet må sees på som en viktig start på en satsing som skal fremme vekst og verdiskaping i hele sektoren. Det er ingen tvil om at potensialet er stort.

I den sammenheng vil jeg vise til at både utenriksstasjoner og ikke minst Innovasjon Norge gjør en fremragende, stor og viktig innsats for kulturelle og kreative næringer i flere internasjonale markeder i dag. Den typen arbeid er det viktig å videreføre og utvikle i årene framover. Mye handler også om å gjøre en del enklere for aktørene i sektoren, bl.a. gjennom bedre tilgang til virkemiddelapparatet. Vi må sørge for at rammebetingelsene for næringen er så gode som mulig gjennom et godt samarbeid.

Senterpartiet støtter komiteens innstilling i denne saken. Framover blir det viktig å ha et aktivt forhold til videreutvikling av de mest sentrale virkemidlene og rammebetingelsene for næringsutøverne. Målet må være økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser. Senterpartiet mener derfor det er viktig å fortsette arbeidet med å legge til rette for at de kreative næringene skal lykkes i den internasjonale konkurransen og ta nye markeder.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:58:22]: Då Venstre fremja dette representantframlegget om ein samla målretta politikk for kreative næringar, var kanskje vårt hovudmål med det rett og slett å løfte kulturnæringane og dei kreative næringane inn i næringspolitikken for fullt og gje denne raskt veksande næringa, både i Noreg og internasjonalt, den plassen ho fortener og skal ha i den samla næringspolitikken.

Det er stor frustrasjon ute i kulturnæringane over at dei som jobbar der til dagleg, ofte føler at dei fell mellom to stolar. Dei blir litt for mykje næring for kulturverkemidla og litt for mykje kultur for næringsverkemidla. Sjølve styrken i kulturnæringane er jo nettopp at ein ligg i dette skjeringsfeltet, og då er det ein jobb for oss som politikarar å sørgje for at vi tilpassar systemet til den raskt veksande næringa, og at det ikkje lir under at det er eit system frå gamalt av som ikkje heilt er tilpassa dynamikken i desse næringane.

Difor er eg og Venstre glade for at regjeringa, etter at vi la fram representantforslaget vårt, har kome opp med det omtalte vegkartet for kreative næringar. Det er positivt. Det er samtidig slik at då vi hadde høyring i komiteen om dette representantframlegget, var det breie innspel frå næringane om at det er positivt å få eit vegkart, men at tiltaka der ikkje er konkrete nok til at ein verkeleg kjem vidare i å kunne ta ut det verdiskapingspotensialet som ligg i næringane. Difor er dei konkrete framlegga Venstre har kome med i denne saka, framleis viktige, og Venstre kjem til å fortsetje å trykkje på for dei. Eg er òg glad for at vi har fått støtte i komiteen frå fleire andre opposisjonsparti til dei framlegga.

Skal eg trekkje fram ei konkret sak som er særleg aktuell akkurat no, må det vere at vi utnyttar det enorme potensialet vi har for å få fleire store film- og tv-produksjonar til Noreg. Det viktigaste grepet vi då kan gjere, i tillegg til den avklaringa som kom om finansieringsordning tidlegare i dag, er å få plass ei regelstyrt filminsentivordning, som gjer at vi har ein tryggleik og verkeleg kan sørgje for at vi får fleire store film- og tv-produksjonar til Noreg. Det er med på å leggje igjen svære verdiar i dette landet. Det er eit område der vi verkeleg kan få til mykje, og som betyr mykje òg for mangfaldet av gründerar på brei front i kulturnæringane.

Eg håper denne saka berre er starten på at vi no verkeleg for fullt får opp trykket for kulturnæringane og dei kreative næringane. Det jobbar nesten 100 000 personar der allereie, og fleire bør det bli i framtida.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:01:31]: Representanten vil gjerne gjere det. Takk for påminninga.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:01:50]: Regjeringen er opptatt av at kultur også er næring. Derfor laget vi dette veikartet, for det er viktig at man også i Næringsdepartementet fokuserer på dette. Jeg kan avsløre så mye som at denne idéen ikke kom fram fordi Venstre leverte et Dokument 8-forslag, det var jobbet med ganske uavhengig av det.

Kreativ næring er viktig for landet vårt, og det har et stort potensial for videre vekst. Vi har et rikt kulturliv, og vi har sterke teknologiske miljøer som gir Norge gode forutsetninger for både økt sysselsetting, verdiskaping og eksport fra kreativ næring i årene framover.

Veikartet som er lagt fram, dekker en del av det representantene etterlyser, nemlig en helhetlig, målrettet satsing for å utnytte det vekstpotensialet som er i kreativ næring. Med det veikartet ønsker vi også å legge til rette for at kreativ næring skal lykkes i internasjonale konkurranser, øke eksporten, øke lønnsomheten, bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser i både by og land.

Jeg merker meg også at komiteen fremmer et forslag hvor man ber om at regjeringen utarbeider en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. Regjeringen er opptatt av at norske bedrifter skal kunne sikre og utnytte sine immaterielle verdier på en best mulig måte, og immaterielle rettigheter er ofte avgjørende for bedrifter i kreativ næring. Patentstyret er derfor en helt sentral aktør på det området. I 2025 har regjeringen bedt Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere og videreutvikling av digitale læringsplattformer om nettopp det. Denne innsatsen skal komme hele næringslivet til gode, inkludert kreative næringer.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider allerede med endringer i åndsverkloven som skal legges fram for Stortinget. Jeg merker meg også at komiteens flertall har synspunkter på enkeltelementer i høringsnotatet om gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet. Jeg mener at vi ikke skal forskuttere det arbeidet nå, men ser fram til en god debatt når den proposisjonen fremmes.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at kreativ næring har en betydelig egenverdi. Det er viktig å legge til rette for at næringen kan utvikle seg videre. Derfor er jeg stolt over at vi har lagt fram et veikart som viser hvordan regjeringen vil bidra til å realisere dette potensialet. Jeg er også enig i at dette er starten, og jeg er glad for at vi har vært med på det startskuddet.

Øystein Mathisen (A) [12:05:57] (ordfører for saken): Jeg ønsker å starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken. Vi har hatt skriftlig høring og fått gode innspill som har blitt gjennomarbeidet av forskjellige aktører.

Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti tar opp mange viktige tema det er stor entusiasme blant medlemmene i komiteen for å finne gode løsninger på, men løsningene er forskjellige, og mange av temaene som tas opp, er også store og krever etterarbeid og nøye gjennomgang før videre framgang. Med det går jeg over til å ta Arbeiderpartiets merknader og perspektiver i denne saken.

Denne regjeringen har startet en ny retning for skolen. Vi ønsker en mer praktisk, variert og motiverende skole. Flere resultater i norsk skole må styrkes hvis vi skal forberede ungdommen på det arbeidslivet de skal ut i, og samfunnet på den kompetansen vi kommer til å trenge for å gripe muligheter for Norge.

I dette representantforslaget fremmes det mange punkt og forslag vi i Arbeiderpartiet er svært enige i. Noe er allerede godt i gang, andre ting krever mer arbeid videre.

Jeg skal ta noen av de punktene, bl.a. færre timer. De siste årene har det blitt mange flere timer i norsk skole, men vi har også gitt mange muligheter gjennom ny opplæringslov for hvordan man skal bruke disse timene. Vi i Arbeiderpartiet ønsker ikke å gå inn i noe vedtak nå på å redusere, men vi er enig i at å øke fra dagens nivå ikke er rett vei å gå. En reduksjon på 10 pst. i timeantallet i norsk skole er en ganske stor endring vi eventuelt må jobbe mer med.

SFO er det også foreslått en endring på. Der må Arbeiderpartiet si tydelig at vi tror på en universell ordning som gjør at absolutt alle kan ha tilgang og muligheten til å gå på SFO. Vi har sett en stor økning i antallet som nå går på SFO. Det er gledelig. Mange barn måtte gå hjem alene fra skolen når SFO-en begynte, fordi foreldrene ikke hadde økonomiske muligheter til å sende dem dit. Det er ikke sånn vi ønsker det. Vi ønsker universelle ordninger alle kan delta i. Nå er det gratis for første-, andre- og tredjeklassinger. Det gir også en mulighet til å jobbe videre med innholdet og kvaliteten i SFO.

Forslagsstillerne løfter også behovet for flere fysiske lærebøker i norsk skole. Der har regjeringen allerede kommet med 415 mill. kr. Det er veldig bra at vi deler denne ambisjonen om å få en bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen og gi lærerne muligheten til å velge det læringsverktøyet som er best egnet i den gitte læringssituasjonen. Det er også svært viktig at disse pengene når elevene, og at kommunene følger den ambisjonen som er satt.

Til slutt vil jeg bare si om lønn og arbeidsvilkår at vi er opptatt av at partene har ansvaret for dette, og at det må forankres og jobbes fram gode løsninger for dette lokalt mellom partene.

Margret Hagerup (H) [12:09:14]: Vi deler forslagsstillernes ambisjon om norsk skole. Vi er bekymret for de fallende resultatene, det er lavere motivasjon blant elever og økende uro i klasserommene, og samtidig er det flere lærere som forlater yrket og for få som søker seg til lærerutdanningen.

Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring og må kunne utøve sitt lederansvar i klasserommet. Høyre har prioritert midler i vårt alternative budsjett for å styrke laget rundt læreren og eleven. Dette frigjør tid for lærerne til god undervisning, og det gir elevene flere trygge voksne å spille på. Vi har også vektlagt viktigheten av tilpasset undervisning, hvor hver elev får oppfølging ut fra sine behov. Samtidig løfter Høyre fram betydningen av skoleeiers ansvar, for å sikre at lærerne har tilstrekkelig tid til undervisning og oppfølging, og at de får den nødvendige støtten.

For å gjøre læreryrket mer attraktivt ønsker Høyre å gjeninnføre karriereveier, som gir lærerne både mer ansvar og høyere lønn. Denne ordningen var populær, og da regjeringen avviklet den i 2021, var det med lovnad om en alternativ ordning. Dette løftet er fortsatt ikke innfridd. Det representerer tapte muligheter for å styrke læreryrkets status og utviklingsmuligheter, og ikke minst for å løfte undervisningen i klasserommet.

Regjeringens største satsing har vært på et grunnskoletillegg som premierer skolebygg framfor kvalitet og innhold. Høyre mener at kvaliteten på undervisningen må være det viktigste, ikke antall timer og antall skolebygg. Vi må tilrettelegge bedre for både å engasjere og motivere elever, slik at de lærer mer. Da må tilpasset opplæring og nivådeling være en del av lærernes verktøykasse.

Det er bra at regjeringen prioriterer mer penger til bøker i skolen, men faktum er at salget av skolebøker går ned. Høyre har foreslått at ekstrabevilgninger innrettes som en tilskuddsordning med egenandel. Dette er en utprøvd og god modell, som kan rulles ut raskt. Statsråden har enda ikke tatt dette på alvor.

Kunnskapsløftet prioriterte god lese- og skriveundervisning, og var en riktig snuoperasjon. Mye tyder på at den har vært viktig for å gi flere barn like muligheter.

Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har framhevet at det er elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart, som vinner mest på at en introduserer bokstaver tidlig, og at guttene har større framgang enn jentene i første klasse.

For Høyre er det ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek – de er helt avgjørende for å sikre like muligheter. Undervisningen bør tilpasses barnas alder og behov, og det må være lettere for foreldre å utsette skolestart hvis det er til barnets beste.

Høyre vil ha en skole som både danner og utdanner, der dyktige lærere får frihet til å utøve sitt yrke, og der hver enkelt elev får mulighet til å nå sitt fulle potensial. Dette krever målrettede tiltak og kloke prioriteringer, og ikke den symbolpolitikken som denne regjeringen har drevet fram til nå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:12:18]: Senterpartiet mener at Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har tatt skolen store steg i rett retning. Mindre testing, mer læring, mindre stillesitting og mer praksis er akkurat det samfunnet trenger. Det bidrar til at flere elever får mestre og ta del i fellesskapet, og det støtter opp om skolens brede samfunnsmandat. Elevene skal bli gagns mennesker med danning og utdanning. De skal utvikle seg selv og få perspektiver med norske verdier i bunnen. Menneskeverd, demokrati og inkludering er viktig, særlig viktig i tiden vi lever i, med en mer urolig verden og krig i Ukraina.

Kristelig Folkeparti har fremmet fire brede forslag i salen i dag for skoleutvikling, og Rødt har fem forslag i innstillingen. Senterpartiet støtter mye av virkelighetsforståelsen, men forslagene kan vi ikke støtte. Jeg tar dem i rekkefølge:

Timetallet i skolen har økt enormt uten å kunne vise effekt, og denne utviklingen må det bli slutt på. Høyre ønsker flere timer i naturfag, men innholdet i timene elevene alt har, er det viktigere å se på.

Gratis SFO er et viktig tiltak for å gjøre SFO mer tilgjengelig, uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn. Behovsprøvingen Kristelig Folkeparti tar til orde for, vet vi er byråkratisk og kostbar og gjør at ikke alle får plass.

Videre kommer Kristelig Folkeparti med konkrete tiltak som partene har noe de skulle sagt noe om – lønnstillegg, undervisningstid og bundet arbeidstid. Retningen Kristelig Folkeparti peker ut, er veldig positiv. Lærerne fortjener tid og tillit til å følge opp elevene, men partene må med. I 2025 er det mellomoppgjør for partene.

Når det gjelder skolestarterne, har Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet felles initiativ som sikrer evalueringen av Reform 97 som regjeringen fikk i mai i fjor. Senterpartiet mener ikke at å gå tilbake til førskole er rett – tvert imot. Man bør heller utbedre innholdet i skolen. Derfor foreslår f.eks. vi i vårt partiprogram å timeplanfeste frilek i 1. klasse. Senterpartiet mener 1. klasse må sikre god overgang fra barnehage, god bemanning og færre skoletimer for elevene.

Sist ut er initiativet for økt lesing i skolen. Her er det en glede å se at Kristelig Folkeparti støtter opp om det Senterpartiet var med og sette i gang i regjering. En egen leselyststrategi med tiltak er på plass. Midler til fysiske lærebøker er trappet opp, og regjeringen jobber med tiltak som sikrer innkjøpene kommunene gjør. Senterpartiet mener en trafikklysmodell for innkjøp kan være lurt, der lærebøkenes innhold blir vurdert og kvalitetssikret mot krav og standarder: Grønt er godkjent, gult er delvis godkjent, og rødt bør man unngå.

Da ny opplæringslov ble vedtatt i fjor, var læremidler viktig for flertallet i Stortinget. Det vet regjeringen godt, og vi forventer videre oppfølging.

Mona Fagerås (SV) [12:15:19]: Det mangler ikke på gode ord eller fagre ord om betydningen av en god skole, en skole der alle elever kan lære, lykkes og trives. Det er derfor ikke vanskelig å støtte intensjonen i dette forslaget fra Kristelig Folkeparti, nemlig at vi trenger et kvalitetsløft i skolen. Det kan SV være med på, men så er jo politikk prioriteringer og tro på ulike tiltak. For SV er gode lønns- og ikke minst arbeidsforhold for våre lærere og ansatte definitivt en del av løsningen. Men det er også trepartssamarbeidet, og lønn skal avtales i samarbeid der.

Arbeidssituasjonen for de ansatte er absolutt noe vi må ta tak i og gjøre det vi kan, for å bedre. Vi er i en fortvilet situasjon når det kommer til rekruttering, og den utviklingen må vi bare snu. Det er spesielt kritisk i min landsdel. Det er lite som er så meningsfylt som å jobbe med barn og unge. Det kan jeg skrive under på, etter 17 år med ulike roller i norsk skole.

Kontaktlæreren må ha tid til å utføre oppgavene sine, og for SV er det avgjørende at vi må kutte ned på de administrative rapporteringsoppgavene, og vi må bygge ut støttefunksjonene og laget rundt eleven. Det er ikke lenge siden vi fremmet et forslag om det.

Jeg kan ikke la muligheten til å snakke om SFO gå ifra meg. Det er, som kjent, en av SVs viktigste reformer denne stortingsperioden. Gratis kjernetid for de yngste har vært en stor suksess. Rekordmange barn deltar nå i leken. Barn som tidligere ikke fikk denne muligheten, ofte på grunn av foreldrenes lommebok, har den nå og bruker den. Universelle ordninger som styrker deltakelse og familieøkonomi vil alltid være SVs viktigste saker. Behovsprøvde ordninger har store svakheter. De er kostbare og treffer sjelden godt nok.

Snarere enn å avvikle en så god ordning, må vi jobbe for å styrke den og sørge for at SFO og AKS holder en høy standard, at det er nok ansatte på jobb, og at de ungene som trenger litt ekstra oppfølging, får nettopp det. Derfor vil ikke SV støtte disse forslagene, til tross for de gode intensjonene om å bedre kvaliteten i skolen.

Hege Bae Nyholt (R) [12:18:29] (komiteens leder): La meg først takke representantene fra Kristelig Folkeparti for å ha fremmet et forslag som løfter en viktig debatt. Det er helt nødvendig med et skikkelig kvalitetsløft i skolen; det trengs store omlegginger. Undervisningen er for teoritung og stillesittende. Lærerne har for lite tid og for få kollegaer til å gi hver enkelt elev den oppmerksomheten de trenger. Vi har også sett en eksplosjon i digitale læremidler som både forstyrrer elevene og fortrenger den fysiske læreboken.

Et tydelig eksempel på at flertallet av partiene i denne salen har latt det ture og gå i skolen, er at eleven i dag går 2 år lenger på skolen enn det jeg gjorde. I all beskjedenhet vil jeg tørre å påstå at resultatene ikke akkurat har skutt i været – snarere tvert imot ifølge den siste PISA-undersøkelsen. Derfor er Rødt også positive til å redusere timetallet, etter modell for våre gode venner i Finland.

Men det er ikke nok. Det ene av disse to årene har et navn, og det navnet er seksårsreformen. Evalueringen fra Oslomet viser med all tydelighet at det som skulle være et lekeår, en rolig innfasing i en ny tilværelse for våre aller yngste elever, ikke har vært det. Derfor mener Rødt at modellen med et førskoleår kan være mulig, men jeg vil samtidig understreke at vår hovedlinje er at seksårsreformen skal reverseres helt.

Rødt er også opptatt av å styrke kontaktlærerfunksjonen, fordi det er kontaktlæreren som er nærmest på de enkelte barna. Vi har derfor foreslått å bruke mer penger på flere ansatte i våre alternative budsjett, for slik å frigjøre mer tid til kontaktlærerne. Egentlig trenger alle lærere i skolen mer tid, og en av de verste tidstyvene er det stadig voksende rapporteringskravet. Jeg forventer at regjeringen får fortgang i den lenge varslede tillitsreformen, slik at lærere kan komme seg ut av papirmøllen og inn i klasserommet. Det er tross alt derfor de ble lærere.

Som jeg nevnte innledningsvis, har skjermen fortrengt læreboken. Det er vel og bra at regjeringen i fjor brukte mer penger på trykte læremidler, men det er ikke nok. For 2025 er det ingen ekstra midler til å ta igjen etterslepet som har oppstått med de nye læreplanene og 8 år med borgerlig ukritisk digitalisering av skolen. Rødt foreslo en pott som skulle sikre at alle elever i Norge fikk en ny lærebok også i 2025, og jeg skal være den første til å innrømme at det langt ifra er nok. Et problem er at vi rett og slett ikke vet hvor mye penger som går til å kjøpe inn nye iPader, læringsapper og lisenser, altså vet vi ikke hvor mye penger som heller kunne gått til fysiske skolebøker.

Jeg har et behov for å forklare litt hvorfor Rødt ikke stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti om en ekstraordinær lønnspakke til lærerne. Det er ikke fordi vi mener at lærere i dag har for høy lønn, snarere tvert imot. Rødt har stått skulder mot skulder med lærerne i deres lønnskamp og har gjentatte ganger i denne salen kritisert den utstrakte bruken av tvungen lønnsnemnd. Med det sagt: Vi mener også at intensjonen i forslaget er fint, men at det vil være bedre om vi fikk økt lønn til flere grupper i samfunnet gjennom en lavtlønns- eller likestillingspott i dialog med partene. Det inviterer vi Kristelig Folkeparti til å være med på. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Abid Raja (V) [12:21:47]: Venstre er enig i at vi må stimulere til at lønnsutviklingen i læreryrket er god, at det oppleves som attraktivt å være lærer, og at det finnes karriereveier i skolen og utviklingsmuligheter for de ansatte i skolen. Det tror vi i Venstre vil rekruttere flere lærere og sørge for at flere lærere blir i skolen.

Venstre deler også forslagstillernes ambisjon om et arbeidsliv som er mer fleksibelt, og at man legger til rette for at man kan bruke fleksibiliteten som bl.a. digitalisering har gitt oss, til å gi flere en bedre balanse mellom jobb, liv og fritid. Den balansen unner vi også lærerne. Vi håper at norske skoleeiere kjenner sin besøkelsestid og legger godt til rette for at deres ansatte har det handlingsrommet.

Tidligere i år behandlet Stortinget Venstres forslag om mer kontaktlærertid og å gi læreren mer tid til å være lærer. Jeg og Venstre er glade for at Kristelig Folkepartis representanter på Stortinget støttet Venstre og anerkjenner behovet for at lærerne trenger tid sammen med elevene sine – tid til å følge opp den relasjonelle delen av lærerrollen, tid til å se den enkelte og tid til å tilpasse opplæringen og å finne nøklene til motivasjon hos eleven.

Den tiden til å være kontaktlærer tror vi i Venstre vil kunne styrke kvaliteten og læringen i skolen. Kristelig Folkeparti foreslår å løse dette gjennom å kutte i timetallet i skolen og omdisponere denne tiden til mer tid til å være kontaktlærer. Venstre foreslo å tilføre mer penger til skolen for å gi kontaktlæreren mer tid, og at den tiden de binder opp, fylles av andre kvalifiserte lærere. Den løsningen mener vi i Venstre vil være mye bedre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:23:56]: Jeg vil starte med å takke for gode innlegg og en god innstilling. Det er sånn at bare tittelen på forslaget vårt bruker en opp tre minutter på å referere, så det er en debatt som hadde krevd mye mer tid. Jeg vil derfor vise til forslaget, som jeg mener er veldig grundig, og som jeg håper er til inspirasjon til de andre partiene som liker intensjonene, men som likevel ikke velger å støtte forslagene. Kristelig Folkeparti har jobbet mye med skolepolitikk de siste årene, og jeg er glad for at òg Rødt løfter noen av forslagene i innstillingen.

Før jeg glemmer det, tar jeg opp Kristelig Folkepartis andre forslag, som er levert som løse forslag i dag.

Kristelig Folkepartis inngang til skolepolitikken er at vi skal få ut potensialet til ungene våre, at de skal kunne gjøre gode resultater på skolen, men òg at de skal være disse gangs menneskene som vi ønsker i samfunnet, altså dannelsesbiten, som er ekstremt viktig. Misforstå meg ikke når jeg er opptatt av resultatene og internasjonale undersøkelser, men det er det som er bakteppet. En kan se til både PISA – der f.eks. andelen som er på lavt nivå i matte, nå har steget til 31 pst. I naturfag er det 28 pst. og i lesing er det 27 pst. som scorer på det laveste nivået – og PIRLS- undersøkelsen, som måler leseglede blant barn. Der er vi på bunn. Det er vel 65 land med, og Norge kommer dårligst ut. Da er det noe vi må gjøre.

Politikk handler om å prioritere. Vi mener - og jeg har sett flere referere til at det er blitt to flere skoleår de siste 30 årene, og resultatene har ikke gått opp, kanskje tvert imot – at da må vi gjøre prioriteringer. Er det riktig å bruke så mye penger på skoletimer, eller skal vi heller gjøre noe med det som vi vet er svært viktig, nemlig lærerens rolle, og ikke minst å kunne sikre at det er nok skolebøker istedenfor? Det er altfor mange skoler som nesten bare har en eller to bøker og veldig mye på skjerm.

De konkrete forslagene fra Kristelig Folkeparti er derfor å se til de landene som gjør det best, følge OECD og bruke kunnskapen vi har. Den er veldig tydelig på at antall timer ikke er det avgjørende, men den understreker attraktiviteten ved å velge å være lærer og statusen til læreren. Jeg tror at lønnsløftet som ble gjennomført av Arbeiderpartiet for 20–25 år tilbake, var et signal. Det hevet statusen til læreren, og vi kan gjøre noe lignende igjen. Derfor foreslår vi å flytte pengene fra timer til lønn, men òg fleksibilitet. Jeg tror vi må erkjenne at det å være lærer i dag, er noe annet. Det å kunne ha litt mer tid, enten det er kontaktlærerordningen, som representanten Raja var inne på i sted, eller mindre bunden arbeidstid, tror jeg gir både større attraktivitet og større mulighet til å forberede timene og gjøre denne tilpassede undervisningen, men òg til den viktige foreldrekontakten, som er veldig avgjørende for at ungene skal gjøre det godt.

Og så en kjapp kommentar til SFO: Vi foreslår en gradering på 2 mill. kr. Det betyr at familier med inntekt på 2 mill. kr må betale noe mer selv. Jeg mener, med all respekt, at det betyr at de aller fleste får en god mulighet til å være med på SFO. Dette handler om hvordan vi prioriterer ressursene.

Himanshu Gulati (FrP) [12:27:13]: Vi i Fremskrittspartiet mener det er flere gode innspill i representantforslaget, og vi vil gi Kristelig Folkeparti og representanten Ropstad ros for å løfte debatten. Elevenes prestasjoner og trivsel, læringsmiljø, lærersituasjonen og flere andre områder på skolefeltet har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og det er mye som bør gjøres bedre. Vi har mange utfordringer vi trenger å løse i norsk skole, ikke minst rundt elevenes prestasjoner og lærernes situasjon. Dette krever vilje til nytenkning og endringsvilje både hos oss som skolepolitikere, hos byråkratene og hos alle andre som har en finger med i det som skjer i Skole-Norge.

Vi i Fremskrittspartiet er skeptisk til å endre antallet timer i skolen. Vi mener det ikke er det som er hovedløsningen på de utfordringene man ser, men det bør være en viss fleksibilitet på området som skolene kan regulere selv. Vi har også stor sympati for bruk av tradisjonelle, trykte skolebøker i en tid hvor vi ser at skjerm og digitale virkemidler kan være en distraksjon, og at det er mye bruk av dette også i den øvrige tiden.

Videre mener vi at både SFO, lønninger, arbeidstider og lignende for lærerne er områder som er verdt å vurdere i tiden framover. Vi er derfor enig i mye av intensjonen i forslaget, men mener at dette må vurderes nøyere, både kostnader og effekter, også opp mot andre forslag. Jeg vil også vise til en rekke forslag på flere av disse områdene som Fremskrittspartiet selv har fremmet i denne perioden.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:29:07]: Representantene Ropstad, Ulstein og Bjuland løfter gjennom sitt forslag om et kvalitetsløft i skolen flere viktige temaer i debatten om norsk skole. Det er bra. Vi trenger politisk debatt om utviklingen av norsk skole framover.

Spørsmål knyttet til hva slags skole elevene våre skal møte, fag- og timefordelingen, lekbasert læring for seksåringer og hvilken tillit og hvilket handlingsrom lærerne har i sin arbeidshverdag, er noe jeg er opptatt av, og jeg er allerede i gang med oppfølgingen av en rekke tiltak knyttet til utfordringene representantene peker på. Spørsmålene som reises, er viktige. De er både omfattende og komplekse, så de krever og fortjener en grundigere behandling før det tas stilling til dem, enn det rammen behandlingen av et representantforslag legger til rette for.

Regjeringen mener det er nødvendig med en bred samfunnsdebatt om skolens rolle i framtiden. Derfor har vi satt ned et nytt utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles slik at en også i framtiden på best mulig måte kan forberede barn i Norge til å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Utvalget skal bl.a. vurdere om omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet er hensiktsmessig, og de skal ha et internasjonalt og langsiktig perspektiv for vurderingene sine. De må også legge til rette for en offentlig samtale om hva som skal til for at den norske skolen også i framtiden kan bidra til å fremme læring, fellesskap, tillit og demokrati.

I Meld. St. 34 for 2023-2024, En mer praktisk skole, har regjeringen allerede beskrevet hvordan en mer praktisk, aktiv og variert læring er et av de viktigste grepene for å snu den negative utviklingen vi ser i læringsresultater og trivsel. Vi har prioritert tilskudds- og renteordninger som skolene følger opp, og jeg har også tatt tak i mobilbruk i skolen og sørget for at læreren kan få et reelt handlingsrom til i større grad å velge trykte lærebøker, bare for å nevne noe. Regjeringen skal også følge opp evalueringen av seksårsreformen, som ble overlevert i 2024.

Når det gjelder lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, er dette forhold som må forhandles om av partene. Som KS peker på i høringen av forslaget, er det et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at lønns- og arbeidsvilkår framforhandles mellom arbeidslivets parter, så jeg vil ikke ta initiativer på områder der partene har ansvaret. Dersom partene ønsker dialog med meg om områder de har ansvar for, legger jeg til grunn at de tar kontakt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:43:49]: Når jeg ikke får flere replikker, benytter jeg anledningen til et innlegg på 3 minutter i stedet.

Statsråden er inne på viktigheten av frilek, og det er nettopp det Kristelig Folkeparti prøver å løfte i dette. Det som er helt avgjørende, er: Hva møter ungene i skolen? Noen argumenterer for, og FHI kom i går med en undersøkelse som viste at det var flere av særlig høstbarna som fikk ADHD, eller at det var større sjanse for at de kunne få det. Og så blir diskusjonen om vi skal gå for en mer fleksibel skolestart.

Kristelig Folkeparti har vært for det, og at foreldre i større grad skal kunne vente med å sende ungene på skolen. Men poenget er også det OECD sier helt klart: Det er ikke barna som skal gjøre seg klare for skolen, det er skolen som skal være klar for barna. Da er frilek ekstremt viktig, men også det å få en myk start og eventuelt en senere start på skolen.

Noe av det jeg synes er mest interessant i OECD-rapporten – de peker på New Zealand – og som jeg har sagt mange ganger i denne sal og kommer til å fortsette å si: Når de sammenligner store grupper som begynner å lese og skrive når de er enten fem år eller sju år, utvikler femåringene seg raskere og lærer å lese og skrive raskere, men sjuåringene tar dem igjen. Når de er elleve år gamle, er de på samme nivå. Den store forskjellen er indre motivasjon og leseglede, som de som begynte å lese og skrive da de var sju år, hadde.

Grunnen til at jeg trekker dette fram gang etter gang, er at det understreker hvor ekstremt viktig frilek og gradvis pugging er, som også statsråden var inne på. Jeg tror at skolen skal ha veldig mye såkalt «skolsk», det skal være pugging, og de skal ha gloseprøver, men akkurat i starten må vi klare å møte ungene på en mye bedre måte enn vi gjør i dag. Dermed mener jeg det haster med å innføre mer i førskole. Derfor har jeg sagt at jeg er helt enig i viktigheten av SFO, SFO er kjempeviktig.

Til debatten om kvaliteten i SFO: Såkalt voksenstyrt lek, og at man skal utnytte tiden når barna først er på skolen, vil jeg advare mot. Det er også en debatt i barnehagene, der man ønsker å gå vekk fra frilek, for man må utnytte muligheten til å utjevne forskjeller, og da skal voksne styre mer av leken. Det er feil, frilek er ekstremt viktig for disse ungene. At SFO blir såkalt «oppbevaring» er jeg ikke så redd for. Det må være gode, trygge voksne – godt utdannede, det er kjempebra – som kan gripe inn når det er nødvendig. Det er ikke slik at all aktivitet må være regulert. Det er nok organisering i samfunnet ellers, eller skjerm for den saks skyld. SFO kan være friarenaen og i barnehagen kan det være frilek.

Barn elsker å lære – de kan se på bokstaver og tall, og det kommer gradvis. Jeg vil understreke viktigheten av: For at barn skal få den indre motivasjonen, få leseglede, og at de skal lykkes som voksne mennesker, tror jeg vi har bommet med å gå litt for tidlig ut. Veldig mange lærer to bokstaver i uken i 1. klasse i dag. Vi må vekk fra det, vi må ha mer frilek, og så kommer det andre gradvis etterpå.

Elise Waagen (A) [12:47:09]: For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at det er skolen som skal tilpasse seg det enkelte barn, og ikke motsatt. Det er uavhengig av hvilke forutsetninger man har med inn i skolen.

Med innføring av gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse er det nå 34 000 flere barn som går i SFO. Der jeg kommer fra, betyr det at andelen unger i SFO i 1. klasse har økt fra 50 pst. til nærmere 100 pst. Det er i et område hvor vi har stor andel barnefattigdom. Det lærerne i skolen forteller, er at de elevene som kanskje trenger SFO mest, er i SFO nå. De får nå lov til å være må å øve på språket, også etter skoletid. De er enda litt mer rustet i norsktimen, etter å ha vært med og lekt på SFO.

Vi i Arbeiderpartiet har nå lagt fram vårt partiprogram. Det vi går til valg på, er en helhetlig skoledag. Jeg mener dette er ekstra viktig for de yngste elevene, for det er helt riktig som det har blitt sagt på denne talerstolen, at leken er viktig. Det er viktig med lek, og det er viktig med balanse – det er riktig og viktig at de skal være hele barn. Nettopp derfor bør vi se skoledagene deres i sammenheng. Når skoledagen kanskje er ferdig ti på halv to, er de aller fleste hjemme igjen kanskje utpå ettermiddagen, når mamma eller pappa har hentet dem på SFO. Timene mellom, fra skolen er slutt – når det er SFO – til de skal hjem, bør ses i sammenheng. Her er det rom og tid for lek, det er rom og tid for kvalitet, og det er rom og tid for utvikling. Derfor er det avgjørende både å se kompetansen til de ansatte i en sammenheng og å ta i bruk at vi har en rammeplan for SFO. Jeg er glad for at vi nå går til valg på dette, og jeg tror det kommer til å være ganske viktig for de aller yngste barna at vi ser skoledagen mer helhetlig – det er hele barn – fra de starter halv ni og til de kommer hjem på ettermiddagen.

Jeg mener dette representantforslaget også markerer en del forskjeller på høyresiden i politikken, der vi har Kristelig Folkeparti som prisverdig tar opp nettopp det at vi ikke trenger å øke timetallet, at det ikke er det som løfter kvaliteten. Siden slutten av 1980-tallet har vi fått ca. to år ekstra skole i tilsvarende antall timer. Dessverre har vi ikke sett at resultatene har fulgt med på det, heller tvert imot. Vi ser bekymringsfulle resultater på flere undersøkelser. Så jeg heier på Kristelig Folkepartis stemme på høyresiden, og jeg håper at de får gjennomslag hos sine venner i Fremskrittspartiet og Høyre, som stadig fremmer forslag om nettopp flere timer i norsk skole.

Elise Waagen (A) [12:50:56]: På vegne av saksordføreren vil jeg takke forslagsstillerne for nettopp å løfte skoleeierskap på dagsordenen i Stortinget.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt arbeid med innstillingen. Som det kommer klart fram, deler komiteen forslagsstillernes syn på at systematisk arbeid med kvalitetsutvikling er viktig for å kunne gi et godt opplæringstilbud til alle elever. Komiteen støtter også at oppfølgingsordningen, som skal gi veiledning og støtte til kommuner med svake resultater, må videreutvikles.

Som statsråden skriver i svarbrev til komiteen, er god ledelse avgjørende og viktig for å skape en god skole der elevene lærer mer og bedre. For Arbeiderpartiet handler dette om å skape en skole som er så god at alle elever kan lykkes, lære godt og utvikle seg. Vi har ambisjon om å skape verdens beste skole. For elevers læring er skoleeierskap en viktig faktor for styring, for ¨påvirke skolen og aktiviteten der, ja kanskje mer enn vi av og til skulle tro. En klok mann sa en gang at det er det som teller, som telles. Det er nettopp det vi også ser i skolen. Det vi fokuserer på, er det vi tester og prøver, og det er det vi ber om informasjon om som også blir lagt vekt på i skolehverdagen.

Arbeiderpartiet har i regjering med Senterpartiet satt ned et bredt partssammensatt utvalg, for å vurdere hele kvalitetsutviklingssystemet, og vi har foreslått flere viktige endringer i prøver og tester for at de skal bli mer nyttige for lærerne og gi elevene bedre opplæring. Og i Meld. St. 34 for 2023–2024, som vi behandlet i denne salen rett før jul, har vi flere ambisiøse punkter for en mer praktisk og variert skole. Men også her peker vi på viktigheten av skoleeierskap og skoleledere.

De negative utviklingstrekkene i elevenes læringsresultater må snu. Vi har flere undersøkelser hvor pilene peker feil vei, og det er bekymringsfulle tilbakemeldinger på skolemiljøet. Det har fått vare for lenge.

Denne regjeringen har igjen satt konsentrasjon og disiplin på dagsordenen. Vi har tatt mobilene ut av klasserommene, og vi har sørget for at de nå har fått flere fysiske lærebøker. Skal vi få læringen opp i skolen og lykkes med dette, kreves det et systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten på alle nivåer i skolen. Nettopp derfor er det så bra at dette settes på dagsordenen, og regjeringen har allerede levert på flere punkter, selv om dette er et kontinuerlig arbeid.

Jeg mener det er bra at denne debatten løftes fram, og jeg er glad for at regjeringen har fulgt opp dette så godt allerede i den stortingsmeldingen som er lagt fram. Vi trenger handling, ikke flere stortingsmeldinger.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:54:18]: 2,5 – det er et ganske viktig tall. Det står for to et halvt år, som er forskjellen i læring mellom elever i norske skoler, i kommuner og fylker. To og et halvt års læring betyr egentlig at til jul i 8. klasse sier man takk og farvel til ganske mange elever. Når vi vet at en god skole og å fullføre og bestå videregående opplæring er billetten til et godt og aktivt liv, både i arbeidslivet og i samfunnet, kan vi ikke som politikere leve med dette. Derfor er jeg veldig overrasket over at statsråden er negativ, og at partiene stemmer imot noe så ufarlig som en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap. For det er faktisk skoleeierne som peker på skolene, som peker på skoleleder, som peker på staten, og så peker staten – og det har også denne statsråden gjort – tilbake på kommunene. Det er en ond sirkel. Vi kan ikke holde på sånn når vi vet at det går ut over ungene våre.

Det er feil når det hevdes at denne regjeringen har tatt tak i dette. At denne regjeringen har høye ambisjoner – vel, det er mulig, men det har ikke blitt gjort én eneste konkret ting når det gjelder å satse på skoleeierskap. I ungdomsmeldingen nevnes viktigheten av skoleeierskap, men det er altså ikke noe systematisk samarbeid mellom skoleeiere, eller mellom regjeringsnivå, stortingsnivå og kommunenivå. Det er de politikerne som er valgt i kommunestyrer og fylkesting som er ansvarlig for at ungene våre lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og da kan vi ikke holde på med en sånn pekelek. Vi må ha systematikk. Vi må ha et langsiktig mål. Vi må ha den beste praksis. Vi må trekke i samme retning – det gjelder på tvers av partier, og det gjelder på tvers av forvaltningsnivåer. Derfor er Høyre så opptatt av at vi skal gjøre dette i fellesskap, for vi har samme mål, men vi klarer ikke å enes om hvordan vi i fellesskap skal klare å skape en best mulig forståelse ute i kommunene av behovet for langsiktig jobbing. For hvert fjerde år kommer det nye politikere som ikke har kunnskap nok om hvilket stort ansvar det er å være skoleeier. Derfor skulle jeg ønske meg at vi for første gang kunne sette skoleeierskap på dagsorden i Stortinget på skikkelig vis.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:57:21]: Ja, det synes jeg er en veldig god idé – takk.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [12:57:41]: Senterpartiet vil jobbe for en skole hvor alle kan lykkes, en skole med fokus på økt mestring, trivsel og læring for elever i hele landet. Vi har satset tungt på en mer praktisk skole, og vi har løftet fram behovet for et nytt kvalitetsutviklingssystem som skal gi informasjon om læringsmiljø og skoleresultater – nettopp slik at kommuner og fylker har gode muligheter til å følge opp skolene de har ansvar for.

Ansvaret for at elever i hele landet skal lykkes, kan allikevel ikke legges på kommuner og fylker alene. Vi har altfor mange ufaglærte som underviser i norske klasserom, og søkningen til lærerutdanningene har over tid vært bekymringsfull. Senterpartiet har satset tungt på å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene ved bl.a. å endre rigide karakterkrav. Gjennom lokale opptak har vi lykkes med å rekruttere langt flere studenter til lærerutdanningene. Det er selvsagt en god nyhet, all den tid disse studentene om noen år vil erstatte ufaglærte i norske klasserom.

Å sikre en mer praktisk skole hvor flere elever kan oppleve mestring og læringslyst, har også vært en viktig satsing for Senterpartiet. Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet og valgfag på mellomtrinnet bidrar til nettopp dette.

Vi er helt avhengige av å spille på lag med rektorer og lærere dersom vi skal lykkes med skolepolitikken. Dessverre ser vi at lærere og rektorer bruker for mye tid på rapportering og dokumentasjon. Dette øker arbeidsmengden og reduserer tiden de har til å være sammen med elevene. Senterpartiet vil gi lærerne større profesjonelt handlingsrom og redusere byråkratiet i skolen. Lærerne må få tid og tillit til å være lærere.

Avslutningsvis vil jeg også løfte fram det viktige arbeidet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort for å sikre et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling, som skal fases inn i 2025 og 2026. Dette systemet skal gi lærere, ledere og andre ansatte i skolen bedre muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet. Dette vil bidra til å styrke kompetansen til ansatte i skolen og styrke kvaliteten på tilbudet til elevene.

Himanshu Gulati (FrP) [12:59:59]: Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren og ønske henne lykke til, siden hun nå er i salen.

Først til behandlingen av dette forslaget: Abraham Lincoln sa en gang at filosofien i et klasserom i én generasjon blir filosofien i regjeringen hos den neste. Det er det mye sannhet i, og det hviler derfor et tungt ansvar på både skolen og ikke minst skolepolitikere og skoleeiere.

Fremskrittspartiet mener at et kompetent og ansvarlig skoleeierskap er avgjørende for å sikre kvalitet i skolen. For at elever skal få de beste forutsetningene for å lykkes, må skoleledere og lærere har de riktige rammene og den oppfølgingen de trenger. Skoleeiere, enten de er kommuner eller fylkeskommuner, har et enormt ansvar for å legge til rette for at skolen fungerer optimalt, og for å vise lederskap også i tøffe situasjoner, og tøffe situasjoner har vi dessverre også mye av i norsk skole. Det er derfor viktig at skoleeierne sikres en best mulig oppfølgingsordning.

Det vil alltid være ulikheter i resultatene mellom skolene. Det har en rekke ulike årsaker: Kulturelle forskjeller, demografi, økonomisk og sosial bakgrunn osv. spiller varierende roller. Vi må derfor ha realistiske mål. Alle elever fortjener et best mulig tilbud, og da kreves det at skoleeiere er i stand til å prioritere riktig og legger forholdene best mulig til rette for gode og kreative skoleledere.

Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig med et mer systematisk og kompetansebasert skoleeierskap for å sikre at alle elever får en utdanning av høy kvalitet. Uten en felles forståelse av hva skoleeierskap innebærer, vil mange kommuner og fylkeskommuner fortsette å feile i å gi skolene der de trenger for å lykkes.

En velfungerende skole trenger synlige og tydelige skoleledere. Rektorene må ha tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, utvikle undervisningen og sikre et trygt læringsmiljø. Dette er imidlertid umulig uten en skoleeier som forstår betydningen av å investere i skolen, sette langsiktige mål og legge til rette for en stabil og forutsigbar utvikling. Lokale politikere har også et ansvar for å skape en systematikk og langsiktighet i skolepolitikken, men uten tilstrekkelig kunnskap om utviklingen risikerer de å fatte beslutninger som svekker kvaliteten på undervisningen.

Fremskrittspartiet mener det er mange som skal delta i dette arbeidet. Det må skapes tettere samarbeid mellom skoler og lokalsamfunn, og lokale skoler bør samarbeide med næringslivet, frivillige organisasjoner og andre aktører for å styrke skolehverdagen og gi elevene en mer relevant og motiverende utdanning.

Som jeg også nevnte tidligere, er det også mye tøffe og uheldige hendelser i norsk skole, hva gjelder mobbing, hva gjelder vold og uro, og vi ser at saker med mobbing, vold og uro veldig ofte får lov til å pågå over mange år uten at det settes en effektiv stopper. Der er det også store forskjeller på hvilke skoleledere som tar ansvar og setter ned foten når uheldige ting skjer, og hvem som ikke evner og lykkes med å gjøre det godt nok. Vi har allerede – i VG – de siste dagene sett tall på at aktivitetsplikt heller ikke følges opp. Det er også et lederansvar.

Mona Fagerås (SV) [13:03:12]: Det å drive en god skole er teamarbeid, og det kreves dyktige folk i alle roller – folk som kan faget sitt, men som også legger inn et ekstra gir når det trengs. Mye skjer i løpet av en lang skoledag, og det er ikke kun matte og lesing som skal læres. Det skal utvikles sosial kompetanse, alle skal oppleve mestring, og ulike vansker den enkelte strir med, skal håndteres av ansatte innenfor skolens tid og lokaler. I tillegg har foreldre og samarbeidspartnere behov for tid og samhandling til beste for eleven.

Skal dette skje, må ledelsen legge til rette for det, og da må skoleeier sørge for at verktøy, som gode økonomiske rammer og kompetanse, fungerer i alle ledd. Verktøykassen må være innholdsrik og inneholde frihet til å utføre oppgaven slik det passer best nettopp der og da.

Selvsagt skal det være minimale forskjeller i kvalitet mellom skoler og kommuner, og alle elever og ansatte skal ha gode læringsmiljø og arbeidsforhold uavhengig av hvor i landet de bor og virker. Det betyr at det må sikres tilstrekkelig tid til å utøve det pedagogiske ansvaret for både skoleleder, lærere og miljøarbeidere. Det er derfor man i opplæringsloven har nedfelt krav om skolefaglig kompetanse i kommuner og fylkesadministrasjon, og ulikheten i hvordan dette ser ut i praksis, må adresseres.

Det er ingen uenighet om at skoleledelse er viktig, men hovedpoenget, slik SV vurderer det, er ikke mangel på planer eller meldinger, men en kommune- og fylkesøkonomi som medfører kutt, ikke satsing. Skolelederforbundet er tydelig i sitt høringssvar:

«Kommunene må sikres økonomiske midler som gir skoleeiere mulighet til å oppfylle sine ansvar på en forsvarlig måte. Økonomiske begrensninger må ikke være en hindring for kvalitetsutvikling.»

Vi stemmer derfor ikke for en ny stortingsmelding, tross enighet om problembeskrivelsen og intensjonen i forslaget. Vi vet hva som må til, men det må være vilje til å handle, ikke bare snakke.

Abid Raja (V) [13:06:11]: Norsk skole er i trøbbel. Det er det ingen tvil om. Mange piler peker feil i skolen, og regjeringen er bakpå. Motivasjonen til elevene faller. Mobbingen og fraværet øker. Samtidig er det krisetall for lærerutdanningene.

Denne situasjonen har vedvart gjennom regjeringsperioden, og regjeringen Støre og statsråden har på ingen måte klart å snu denne utviklingen.

Det er alvorlig at skolen er i trøbbel. Når skolen er i trøbbel, da er elevene i trøbbel. Og når elevene våre er i trøbbel, er framtiden til Norge også i trøbbel. Det å snu den utviklingen vi har sett, er avgjørende for å få norsk skole på rett kjøl.

I dette representantforslaget ønsker forslagsstillerne at det tas tak i kvaliteten i skolen. Det støtter vi i Venstre. Det gjør også skolelederne. I sitt høringssvar skriver Skolelederforbundet, som representerer dem som har ansvaret for å drive kvalitetsutvikling i skolen dag for dag:

«En stortingsmelding vil være et nødvendig skritt for å tydeliggjøre ansvarsforhold, heve kompetansenivået og etablere nasjonale standarder for godt skoleeierskap.»

Også Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar at «det er helt sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet».

Kommunene mener også det er viktig at vi nå flytter fokus fra alt annet og begynner å snakke om kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen.

Det store spørsmålet blir da hvorfor regjeringen mener det ikke er behov for en stortingsmelding om skoleeierskap eller å forbedre oppfølgingsordningen for skoler med svakere læringsresultater. Mener regjeringen at vi er i mål? Er vi i mål når vi har altfor mange elever som ikke lærer det de skal i skolen, når lærerne ikke har tid til å følge opp elevene sine, når mobbetallene er høye og elevene ikke fullfører skolen?

Det soleklare svaret på det spørsmålet er: Nei. Vi kan ikke fortsette å sette kvalitetsutviklingen på vent. Vi i Venstre forstår bekymringene lærerne ser når de opplever at skolen får et stadig større ansvar for oppgaver og utfordringer utenfor skolen. Med en forbedret og styrket oppfølgingsordning og mer fokus på kvalitet og elevenes læring, ville vi tatt skritt i riktig retning. Slik ruster vi skolene og lærerne i deres viktige arbeid for at alle barn får oppfylt sitt potensial til fulle, at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og at så mange som mulig fullfører og består videregående opplæring. Derfor støtter Venstre dette representantforslaget.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:09:17]: I stortingsmeldingen jeg la fram før jul om en mer praktisk skole, beskrev regjeringen hvordan vi skal snu den negative utviklingen i læringsresultater og trivsel i norsk skole. For å lykkes med dette kreves det et systematisk arbeid for å heve kvaliteten på alle nivåer i skolen. Godt skoleeierskap og god skoleledelse er avgjørende for å spille lærerne gode i klasserommene.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal styrke skoleeierne. Vi er bl.a. i full gang med å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling som skal legge bedre til rette for å kunne følge opp mål om mer og bedre læring i praksis. Vi jobber med å lage gode støtte- og veiledningsressurser for å tydeliggjøre statens forventninger til arbeidet med kvalitet gjennom å vise fram gode eksempler.

Den 1. januar 2026 har vi satt som mål for når vi skal ha et helt nytt system for kompetanse og karriere for ansatte i barnehage og skole på plass. I tillegg har vi satt av 45 mill. kr til å etablere skolemiljøteam og 70 mill. kr til beredskapsteam i kommunene i 2025.

Regjeringen er opptatt av å beholde og rekruttere gode skoleledere. Vi jobber derfor nå med å innhente mer kunnskap om skoleledernes arbeidssituasjon og kompetansebehov, som skal danne grunnlag for nye og forsterkede tiltak.

Regjeringen har et tett samarbeid med KS, der vi jobber med konkrete prosjekter for å støtte kommunenes skoleeierskap. Et eksempel på det er felles personvernvurderinger og arbeidet med å etablere felles støttetjenester for digitale læremidler. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å videreutvikle oppfølgingsordningen for at den skal møte behovene hos kommunene på en bedre måte enn den gjør i dag.

Et godt skoleeierskap og god skoleledelse er avgjørende for å gi elevene en god skolehverdag der de lærer godt. Nå er ikke tiden inne for flere stortingsmeldinger, som representantene fra Høyre foreslår. Nå er tiden inne for handling, slik regjeringen er i full gang med.

Margret Hagerup (H) [13:18:47]: Det er bra at vi snakker om skoleeierskap her i salen. Vi trenger handling, ikke flere stortingsmeldinger, sier Elise Waagen. Da er det jo rart at regjeringen ikke har kommet med annet enn utredninger og frampek i sitt arbeid de siste tre årene, og nå skal en se framover.

Vi trenger handling, sa ministeren nettopp fra talerstolen. Tidligere i dag svarte kunnskapsministeren at svaret på utfordringen med nedgang i bøker i skolen skal komme i Arbeiderpartiets program – en skal bare vinne et valg først. Vi trenger handling og ikke talepunkter, og det er viktig at elevene får flere fysiske lærebøker.

Regjeringens største satsing har vært 550 000 kr per grunnskole. Denne uken brukte ministeren Oslo som et eksempel og sa at det var bra, for Oslo kommune var en av dem som fikk mest i grunnskoletillegg. Ja, de har mange skoler, men hvis de legger ned en skole, får de 550 000 kr mindre, noe som går ut over kvaliteten og de elevene som er i Oslo-skolen.

Vi har tatt mobilen ut av skolen, sa Elise Waagen. Det er jo skoleeiere og skoleledere som har tatt mobilen ut av skolen. Fire av fem skoler hadde regulert dette før Arbeiderpartiet begynt å snakke om det. Det kunne vært interessant å besøke den femtedelen av skolene som ikke hadde regulert dette her, for det handler om godt skoleeierskap.

Representanten Jønnes snakket om at det er to et halvt års forskjell i læring mellom norske elever som går ut etter ti års grunnskole. Det er dramatiske tall, og det handler om skoleeierskap. Jeg har selv vært lokalpolitiker. Jeg skal ærlig innrømme at da jeg var 31 år og hadde tre små barn, var jeg ikke mitt ansvar som skoleeier bevisst. Derfor synes jeg det er utrolig viktig at vi løfter dette.

Skolelederforbundet har sagt at skoleeiere spiller en avgjørende rolle i å sikre likeverdige opplæringsmuligheter for alle elever, uavhengig av geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn. En stortingsmelding vil være et nødvendig skritt for å tydeliggjøre ansvarsforhold, heve kompetansenivået og etablere nasjonale standarder for godt skoleeierskap.

Konsekvensen av å ikke drive systematisk kvalitetsutvikling i samarbeid mellom profesjonsfellesskapet på skolene, skoleledere og skoleeiere kan være dramatisk for de elevene som tilfeldigvis sokner til en gitt skole. Det ser vi på forskjellene i dag. Vi lykkes ikke godt nok i skolen, selv om en jobber med mange gode tiltak, og selv om det er mye som skal til for å sikre en god skole.

Det er synd at regjeringen ikke vil se skoleeierskap i en sammenheng og sikre at dette ansvaret er klart og tydelig. En kunne ha hørt på innspill fra Skolelederforbundet og sørget for at dette ble sett i sammenheng. Det er ingen tvil om at det er ganske mange skolepolitikere i dette landet som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Elevene hadde i stor grad tjent på at de hadde blitt det.

Elise Waagen (A) [13:22:04]: Jeg blir rett og slett ganske forundret når jeg hører denne debatten – forundret over hvor det egentlig er Høyre vil med dette forslaget, og hva det er de mener. Man ønsker en stortingsmelding om skoleeierskap, men man skulle nesten tro at man ønsket å flytte på ansvar og endre på hvordan strukturene skal se ut.

Det sies at det er tomme talepunkter fra denne regjeringen. Da må jeg strengt talt be de representantene som sier det, om å lese de stortingsmeldingene de selv har vært med på å vedta. Det denne regjeringen har levert, og det disse representantene har vært med på å behandle, er jo en rekke tiltak som handler om nettopp skoleeierskap og kvalitetsutvikling i skolen. Denne regjeringen satte ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsutviklingssystemet. I motsetning til den forrige regjeringen tok vi partene med på lag når vi skulle gjøre nye endringer. Vi endrer prøvene for å gjøre dem mer læringsstøttende og mer i tråd med det lærerne ønsker seg.

I stedet for en ny stortingsmelding trenger vi handling. Vi vet hvor skoen trykker, og det er også dyktige organisasjoner med på å fortelle oss. I stedet for nye utredninger og nye stortingsmeldinger foreslår jeg heller at vi tar tak i det slik denne regjeringen har gjort – gjennom å løfte problemstillingene.

Denne regjeringen har også løftet utfordringene som skolelederne står i: en utfordrende arbeidshverdag der det er krevende å drive godt kvalitetsarbeid i skolen når man som rektor står alene. Denne regjeringen har sørget for at man nå får en bredere støtte rundt skolen, med skolemiljøteam og beredskapsteam. Denne regjeringen har sørget for at vi nå får på plass et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i skolen for å sørge for at man har kompetansen. Det er ikke enkeltelementene som gjør det, men det er summen av dem. Så la oss heller løfte de konkrete tiltakene enn å sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding.

Det er representanter som har tatt opp at de har vært skoleeiere gjennom å ha vært lokalt folkevalgt, men at de har opplevd å være utrygg i den rollen. Men denne regjeringen har levert resultater på det også. Gjennom en ny opplæringslov har vi sørget for at det er skolefaglig kompetanse ute i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å ha den kompetansen i kommuneadministrasjonen, for da kan man veilede utrygge, nyvalgte representanter også i kommunestyrene.

Summen av dette framviser en regjering som er opptatt av det, som leverer tiltak, som ikke lener seg tilbake og har en vente-og-se-holdning, og som ikke vil komme med flere stortingsmeldinger.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:25:27]: Når vi vet at det er den politiske skoleeieren som er den største og viktigste faktoren for elevenes læring, gjennom at man årlig vedtar et budsjett som skal sette lærerne i stand til å gjøre sin jobb, og som skal sørge for at rektor kan være pedagogisk leder på sin skole, mener jeg virkelig at det er fornuftig for første gang å gjennomgå hvordan vi alle kan trekke i den retningen og sette dem i stand til å gjøre jobben sin ordentlig.

Ja, det er fint at vi har fått inn i opplæringsloven at det skal være skolefaglig kompetanse i kommune- og fylkesadministrasjonen, men min opplevelse og min erfaring er at de som i størst grad bidro til å opplyse skoleeiere, var KS, som har gode programmer for det. Derfor er det lurt å se litt nærmere på hvordan vi, alle partene, kan jobbe sammen, inkludert KS, om et landsdekkende system for skoleeierskap som setter alle kommuner i stand til å utøve det på en god måte, sånn at det ikke lenger er tilfeldig hvor man får ti års læring, og hvor man får bare åtte og et halvt års læring i grunnskolen. Det har vi som samfunn ikke råd til, og jeg har i hvert fall ikke hjerte til det på vegne av ungene våre.

Når jeg sier «pekelek», er det fordi regjeringen peker nedover og flytter ansvaret nedover. Det er på en måte greit, men da må være ærlig og si at en ikke ønsker å bidra til å sette skoleeiere over hele landet i stand til å utføre jobben sin på en bedre måte.

Skolelederne og lærerne ønsker seg bedre skoleeiere – skoleeiere som forstår arbeidshverdagen deres. Hvordan skal en gjøre det? Jo, da må man realitetsbehandle tilstandsrapportene for skolene én gang i året, ikke bare ta det til orientering, men realitetsbehandle dem og sette seg inn i statusen i skolene, og så gjøre de vedtakene som trengs for at de ansatte i skolene skal kunne gjøre jobben sin på en god måte. Det er det de ønsker av oss politikere, ikke at vi skal tre ting nedover hodet deres og detaljstyre det de skal gjøre i skoletimene. For å kunne gjøre det må en ha kunnskap, og for å få lik kunnskap over hele landet og like gode skoleeiere over hele landet må det gjøres et systematisk arbeid over tid. Det ønsker ikke denne regjeringen.

Øystein Mathisen (A) [13:28:31]: I denne debatten sliter jeg litt med å få tak i hva Høyre egentlig vil. Jeg sliter litt med å forstå at de løfter en problemstilling som skal være ny. Hver eneste dag og i all politikk vi gjennomfører, har vi som mål å sette skoleeierne og kommunene bedre i stand til å utføre sine oppgaver og gi bedre undervisning til elevene. Det er det som er målsettingen ved hvert eneste vedtak vi fatter, og for måten vi jobber på.

Ministeren har kommet med en lang liste over konkrete ting som har blitt vedtatt og jobbet med i denne perioden, som hjelper kommunene med å utføre sine oppgaver enda bedre. I tillegg til dette må jeg ta opp det som kanskje er en av de vanskeligste enkeltfaktorene for kommunene når det gjelder å utføre oppgavene sine, og det er det økonomiske spørsmålet. Med denne regjeringen har kommunebudsjettene blitt styrket, og med denne regjering, Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, har det vært historiske løft i en veldig vanskelig økonomisk tid. Vi har hatt høy rente og dyrtid, men samtidig har vi stilt opp ekstra for kommunene, slik at skole og andre viktige tilbud ute i kommunene ikke skulle oppleve kutt. Det hadde ikke skjedd med en høyreregjering. Det hadde vært en svært mye mer utfordrende situasjon, hvis man ser på deres svar i deres alternative budsjett i denne fireårsperioden.

Å gi gode tjenester og ha gode skoler ute i kommunene og fylkene er det vi styrer etter hver eneste dag. Det trenger man ikke en stortingsmelding for å gjennomføre. Vi trenger handling og konkret politikk – vi trenger å gjennomføre det. Vi trenger ikke å sette oss ned og redefinere hva som er ansvarsfelt, og hva som er lokal myndighet. Lokal styring er viktig – aktive, dyktige skoleeiere som er villig til å investere og bruke penger på skole for å gi et bedre tilbud til barn. Det er det vi ønsker. Da må vi gi dem mulighetene og rammene til å kunne gjøre det, ikke en stortingsmelding som ikke setter ny politikk ut i livet.

Sveinung Stensland (H) [13:31:31]: Først en liten korrigering: Jeg sendte interpellasjonen til næringsministeren, men hun stolte så mye på sin nye kollega at hun er satt til å svare på den. Så hjertelig velkommen til Stortinget til statsråden!

Vi må følge nøye med på Danmarks livsvitenskapsstrategi. Vårt naboland har satt seg et ambisiøst mål. Det er å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon innen 2030, og det er ikke tomme ord. Det bygger på imponerende resultater.

I 2023 nådde Danmark eksport av livsvitenskap 174 mrd. danske kroner, tilsvarende 20 pst. av landets totale eksport. Dette er mye mer enn noe nordisk. Sektoren sysselsetter over 63 000 mennesker på tvers av kompetansenivåer i Danmark. I 2021 bidro bransjen alene med 36,5 mrd. danske kroner i skatteinntekter.

Danske livsvitenskapsselskap investerte nesten 16 mrd. kr i forskning og utvikling i 2020. Offentlig helseforskning mottok over 12 mrd. kr i 2022, noe som gjør dette til Danmarks største forskningsområde. Den danske strategien har flere sentrale elementer vi bør merke oss her i Norge. De vil øke antallet nye levedyktige selskap. De vil tiltrekke seg utenlandske investeringer og styrker posisjonen sin i EU. Målet er å doble eksporten, til 350 mrd. danske kroner innen 2030. 2024-tallene har akkurat kommet, og de viser at de er på god vei.

Danmark har identifisert flere utfordringer som også er relevante for oss. De er ledende på publisering av forskningsartikler, men sliter med å omsette denne kunnskapen til bærekraftig virksomhet. Det er begrenset tilgang til risikokapital, som hindrer at lovende løsninger når markedet. De møter også utfordringer med sikker tilgang på kvalifisert arbeidskraft. For å møte disse utfordringene har Danmark utviklet en omfattende tiltakspakke. De vil fremme samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, helsevesen og næringsliv. De vil forbedre tilgang til kapital gjennom offentlig–privat partnerskap. Vi satser på bedre utnyttelse av helsedata og kunstig intelligens, og de vil akselerere innføringen av nye medisiner og forenkle etableringen av produksjonsanlegg.

Internasjonalt samarbeid står sentralt. Danmark vil styrke sine bilaterale forbindelser og aktivt forme EUs reguleringer. De erkjenner at helseindustrien opererer i en ny geopolitisk virkelighet preget av økte spenninger og regionalisering.

Denne strategien viser hvordan et land på størrelse med Norge kan bygge en betydelig eksportnæring basert på kunnskap og innovasjon. Den viser verdien av langsiktig målrettet satsing og tett samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Jeg oppfordrer regjeringen til å vurdere lignende tiltak for å styrke norsk livsvitenskap. Vi har mange av de samme forutsetningene som Danmark med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur og et velfungerende helsevesen, men vi mangler en helhetlig strategi for å utnytte potensialet.

Så la oss lære av Danmark. La oss utvikle en ambisiøs nasjonal strategi for livsvitenskap. Dette handler ikke bare om økonomisk vekst og arbeidsplasser. Det handler om å bygge en kunnskapsbasert økonomi for framtiden, om å sikre bedre pasientbehandling og om å bidra til løsninger på globale helseutfordringer.

Helseindustrien er en av Norges mest høyproduktive næringer med en årlig eksport på 22 mrd. kr. Nå er det oppdatert til 27 mrd. kr i fjor, hvorav legemidler utgjør 70 pst. Men vi risikerer å sakke akterut. Våre konkurrenter har betydelige private investeringsfond og offentlige støtteordninger, slik som Nederland, som nylig investerte 2 mrd. euro i produksjon av medisinske isotoper.

For å nå målet om 50 pst. økning i fastlandseksporten innen 2030 må vi handle raskt. Dette krever to hovedgrep – å styrke eksisterende eksportbedrifters konkurransekraft gjennom kraftigere virkemidler som matcher industriens investeringer og å øke vår attraktivitet for internasjonale investeringer og kompetanse.

Vi må lære av Danmarks suksess. Deres målrettede strategi og aktive promotering gjennom uteapparatet gir resultater. Norge har fremragende fagmiljøer, men mangler kraftfulle virkemidler for risikoavlastning og infrastruktur. Danmark har altså nylig lansert en ny strategi. Norge har mange av de samme forutsetningene som Danmark med sterke forskningsmiljø, solid økonomi og velutviklet helsesektor, men vi mangler altså en samordnet nasjonal satsing. Vi har også en helseindustri, men uten like stor eksport som våre naboland.

Vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen denne framtidsnæringen, særlig ved å styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv. Vi må etablere bedre risikoavlastning, skattesystem og finansiering, samt utnytte våre fortrinn innen digitalisering og helsedata. Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Vil statsråden ta initiativ til en helhetlig norsk livsvitenskapsstrategi tilsvarende den man har lansert i Danmark?

Statsråd Sigrun Aasland [13:36:15]: Takk til interpellanten for spørsmålet om et viktig fagfelt. Livsvitenskap er et bredt fagfelt, som handler om levende organismer og struktur, oppbygging og funksjon. Det inkluderer en rekke disipliner og er et tverrfaglig forskningsfelt. Livsvitenskap er viktig for vår forståelse av helse, sykdommer, medisinske behandlinger, landbruk, miljøvern og mange andre områder som er avgjørende for menneskelig velferd og bærekraft.

Den danske strategien «Strategi for life science frem mod 2030» handler om et mer avgrenset område av livsvitenskap, nemlig om helse, slik som legemidler, medisinsk bioteknologi og medisinsk utstyr, hjelpemidler, velferdsteknologi, helseapplikasjoner og KI-løsninger. Det er viktige temaer, men det er også et avgrenset område av livsvitenskap som fagfelt.

Jeg helt enig med interpellanten i at vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen helsenæringen. Norge har en helseindustri som sysselsetter omtrent 11 000 personer. Den norske helsenæringen hadde i 2021 en samlet omsetning på 65 mrd. kr. Av dette var omtrent 22 mrd. kr inntekter fra eksport, og dette skal øke. Vi jobber derfor strategisk med helsefeltet og helsenæringen.

Helse er allerede et av seks prioriterte områder i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har allerede flere strategier og planer som berører disse feltene, selv om vi ikke har en samlet strategi for hele livsvitenskapsfeltet. Jeg har lyst til å gi noen eksempler på dette.

Regjeringen la i 2023 fram et veikart for helsenæringen, der politikk for utvikling av helsenæringen er et sentralt tema. Videre skal regjeringen etablere en kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon, og et oppdrag om dette er gitt til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Regjeringen la også i fjor fram en eksportsatsing for helse, med 15 tiltak som følges opp nå.

Livsvitenskapsbygget ved universitetet i Oslo blir et felles bygg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innenfor livsvitenskap. Det vil bidra til økt internasjonal konkurransekraft, og i tilknytning til bygget etableres innovasjonsdistriktet Kunnskapsbyen i Oslo. Helse og omsorg er også det største tematiske forskningsområdet i Norge og er nå det nest største utdanningsområdet målt i antall studenter. HelseOmsorg21-rådet har representanter fra helseforetak, universitets- og høyskolesektoren, brukerorganisasjoner, helsenæringen og kommunesektoren, og rådet skal legge til rette for koordinering på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor innenfor områdene forskning og innovasjon på helseområdet.

Interpellanten nevner våre fortrinn knyttet til gode og omfattende helsedata. Vi videreutvikler Helsedataservice, som er en nasjonal tjeneste for tilgjengeliggjøring av helsedata, og Folkehelseinstituttet er ansvarlig for utviklingen som skjer i samarbeid med offentlige aktører, forskere og næringsliv.

Regjeringen fortsetter satsingen i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Kliniske studier er viktige både for pasientene, for fagmiljøer i tjenesten og for næringslivet, og vi har etablert seks NorTrials-sentre ved landets universitetssykehus. NorTrials skal øke antallet kliniske studier i Norge, der det er partnerskap mellom spesialisthelsetjeneste og helsenæringen.

Vi har også kommet langt innenfor persontilpasset medisin i Norge, og vi har initiativer innenfor presisjonsdiagnostikk, behandling som er oppstått etter en kraftsamling i fagmiljøene og samvirke med helsenæringen. Dette også et viktig tema i prioriteringsmeldingen for helse, som regjeringen legger fram før påske.

Vi har fremragende, sterke forskningsmiljøer i Norge i hele bredden av feltet livsvitenskap. Regjeringen jobber ambisiøst, effektivt og strategisk med å styrke disse videre. Vi gjør det sterkt i EUs rammeprogram. Jeg minner om at vi også har to nobelprisvinnere innenfor feltet livsvitenskap. Jeg kommer til å følge opp dette arbeidet i de strategiene, handlingsplanene og gode initiativene vi allerede har, og kommer derfor ikke til å ta initiativ til et nytt strategiarbeid nå.

Sveinung Stensland (H) [13:40:55]: Takk for svaret. Det var forbilledlig tydelig på at en ny strategi, det vil vi ikke ha. Men jeg vil ha det, og jeg har ikke tenkt til å stoppe å snakke om det. Ja, det er mye bra som blir gjort – som det blir beskrevet – men jeg savner mer helhet og et klarere mål.

I en brennfersk rapport fra Menon Economics – som kom på tirsdag, så vidt jeg vet – vises det at norsk helseindustri har en sammensatt utvikling, med både positive trender og utfordringer. Fremtidsutsiktene er lovende, med forventninger om fortsatt vekst, og eksporttallene viser en positiv trend, men bak dette skjuler det seg noen bekymringsfulle trekk. Lønnsomheten i bransjen har falt markant siden 2020. Det kan vi lese om i Dagens Medisin i dag. Driftsmarginene har sunket, og eksportveksten må også ses i lys av kronekursen, som jo har blitt svekket nesten 30 pst. i samme periode. Særlig bekymringsfullt er konsentrasjonen av eksport hos noen få aktører. De åtte største eksportørene står nå for 88 pst. av eksporten – opp fra 78 pst. i 2021. Det gjør næringen sårbar for enkeltselskapenes strategiske beslutninger. Av disse bedriftene er det bare tre av en viss størrelse som eksporterer noe annet enn legemidler, og det er Vingmed, Laerdal og ett til, som jeg ikke kommer på i farten. Nedgangen innen forskning og utvikling vekker også bekymring. FoU-investeringene har falt med 17 pst. fra 2021 til 2023. Samtidig ser man en markant nedgang i antall nye patenter. Antall bedrifter med industriell produksjon i Norge har også sunket betydelig, fra 60 i 2020 til bare 37 i dag, og kun fire av ti bedrifter som driver med FoU i Norge, har også produksjon her, noe som indikerer en urovekkende trend med utflytting av produksjon.

Denne uken gikk Norway Life Science 2025 av stabelen. Der var en opptatt av å ta i bruk nye innovasjoner raskere, bedre tilgang på risikokapital, bedre tilgang på helsedata og et mer målrettet virkemiddelapparat. Flere aktører forteller om problemer med tilgang på risikokapital og tilsvarende vanskeligheter med å få høykompetent personell til Norge. Begge deler skyldes et skattesystem som gir massiv skatteflukt fra Norge. De store selskapene legger aktiviteten der produktene deres blir tatt i bruk, noe som blir bekreftet av flere internasjonale selskap denne uken, og der er Norge langt bak teten. Det bekrefter statistikken. Vi er trege med å ta i bruk nye legemidler, og det straffer seg i form av at mindre aktivitet blir lagt til Norge. Legemiddelpolitikken, forskningspolitikken, skattepolitikken og ikke minst hvordan vi kjøper inn varer og tjenester til det offentlige, må henge sammen, og det gjør det ikke i dag. Vi har fire legemiddelpolitiske mål. Et av dem er lavest mulig pris, et annet er å legge til rette for innovasjon, og bare det med pris blir tillagt vekt.

Her er det jeg ønsker som forpliktelser i en norsk strategi: raskere bruk av nye innovasjoner, helsetjenesten må få raskere tilgang på produkter, bedre forskning på og utnyttelse av helsedata, bedre tilgang på kapital og infrastruktur for oppstart av biotek-bedrifter, bedre rammebetingelser for produksjon og utenlandske investeringer, et bedre internasjonalt samarbeid, spesielt innen Norden, og, til slutt, et skattesystem som tiltrekker seg kapital og talenter – ikke det motsatte.

Statsråd Sigrun Aasland [13:44:14]: Jeg er enig med representanten i at det er behov for et tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv. Norsk finansiering av forskning fra offentlig sektor ligger godt på nivå med land vi liker å sammenligne oss med. Der vi ligger dårlig an, er næringslivets bidrag til forskning. Draghi-rapporten peker på at det er helt avgjørende for å sørge for at fremragende forskning og innovasjon også kommer ut i konkurransedyktig næringsliv, ny aktivitet og eksport.

Jeg har lyst til å trekke fram noen svært spennende, gode forskningsmiljøer i Norge og styrken i dem. Vi har den høyeste returandelen av alle land i EUs rammeprogram hvis vi ser på tallene per FoU-årsverk, og vi er særlig sterke i den delen som handler om globale utfordringer og industriell konkurransekraft, hvor livsvitenskapene utgjør en betydelig andel. Vi har – som jeg nevnte – nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser, som er kjent for sitt banebrytende arbeid innen nevrovitenskap. De vant Nobelprisen i medisin i 2014, sammen med John O’Keefe, for oppdagelsen av gitterceller i hjernen.

Et fremragende eksempel på et spennende prosjekt som får finansiering fra svært høythengende fond, er det store CCU-prosjektet – «carbon capture and utilization» – PYROCO₂, som har et budsjett på 43 mill. euro. SINTEF, NORCE, Norner, Herøya Industripark og Telemark fylkeskommune samarbeider der med 19 partnere fra 11 land om bioprosessering, der CO₂ fra industrien brukes som karbonkilde.

Det er bare ett av mange eksempler på fremragende, spennende forskningsmiljøer der næringsliv, offentlig sektor og forskere i Norge jobber sammen. Der har vi et stort potensial. Regjeringen jobber hardt for å ta fram forskning til enda mer innovasjon og konkurransekraft. Det skal vi gjerne samarbeide om, men jeg mener at et strategiarbeid for hele dette store feltet ikke er den mest effektive måten å fremme dette på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:46:39]: Eg vil også aller først nytte høvet til å gratulere og ønskje velkomen den nye statsråden på ein svært viktig post i regjeringa, og eg vil takke interpellanten for å ha sett temaet livsvitskap på dagsordenen.

Eg tenkjer at eg kanskje er litt overraska over at statsråden går såpass i forsvar som hun gjer, på å seie at vi gjer nok i dag. Eg trur det må gå an å ha to tankar i hovudet på det området vi snakkar om no. Ja, det er riktig at det skjer mykje positivt. Vi satsar mykje innanfor det breie livsvitskapsområdet og innanfor helsenæringane spesifikt, men det må òg vere råd å erkjenne det som eg oppfattar at er hovudpoenget med interpellanten sitt initiativ, nemleg at heile livsvitskapsområdet er eit felt som no veks i eit kraftig omfang internasjonalt. Det er ein enorm vekst. Ikkje minst i våre nordiske naboland Danmark og Sverige, og for så vidt også elles i Europa og i USA, ser vi at desse næringane er noko av det som verkeleg driv den norske økonomien.

I Noreg går det framover, ja, men det går med små steg framover i forhold til den veksttakta som hadde vore mogleg, og som er nødvendig viss vi er einige om at helsenæringane og dei øvrige livsvitskapane er noko av det som verkeleg skal vere blant dei store næringane som skal overta og bli sentrale i norsk økonomi i åra framover.

Då er det rett, som interpellanten seier. Seinast denne veka kom det ein ny rapport om eksport i helsenæringa, som viser at det står nesten på staden kvil i eksportverdi for helsenæringane i Noreg, viss vi ser vekk frå valutajustering for kronekursen. Det gjer det ikkje i våre naboland, for å seie det forsiktig.

Det er også rett, som statsråden seier, at når det gjeld forskingsinnsats, ligg vi godt an i Noreg på den offentlege, statlege delen av forskingsinnsatsen og svakare på den private. Det er rett. Samtidig er ikkje det noko der ein berre kan knipse med fingrane og seie at ok, då har vi løyst det – vi berre skrur opp det private og gjer det same som i Sverige og Danmark. Så rett fram er det ikkje, for næringsstrukturen i Sverige og Danmark ein heilt annan enn i Noreg. Vi har per i dag ikkje noko i Noreg som tilsvarar Wallenberg-stiftelsen i Sverige eller Novo-stiftelsen i Danmark. Vi skulle ønskt at vi hadde det, og vi må kunne håpe og tru at vi greier å byggje det opp over tid, men per i dag er vi faktisk avhengige av å få til eit mykje tettare og meir strategisk samspel mellom det næringslivet vi trass alt har, og staten.

Eg trur staten må ta ei aktiv rolle i å vere navet i den kraftig utvida innsatsen vi no skal gjere framover, ikkje nødvendigvis at alt skal løysast med statlege løyvingar, men at vi må erkjenne at vi har ein annan næringsstruktur i Noreg enn ein har i Sverige og Danmark. Det krev at staten finn ei anna rolle, og at vi finn vår strategi og vår veg i korleis vi skal ta ut veksten i livsvitskapane vidare framover.

I den samanhengen trur eg den typen overordna strategi som representanten Stensland inviterer til og føreslår, kan vere ein veg å gå. I dag oppfattar eg nok litt mykje at vi berre seier at jo, men staten gjer sin del, og no er det det private som må stille opp. Det tek ikkje høgd for at vi har ein annan næringsstruktur som ikkje er samanliknbar med den i Sverige, Finland og andre naboland. Der trur eg vi må erkjenne at vi må tenkje nytt, alle saman. Dette handlar om kapital. Det handlar om at vi ikkje greier å få nok rasktveksande, store bedrifter med eigarskap og base i Noreg ut av dei framståande forskingsmiljøa vi har, innanfor både helse og andre livsvitskapar. Det handlar om skattepolitikk, det handlar om annan type kapitalreising, og det handlar om at vi også verkeleg må byggje på å styrkje dei fantastiske miljøa vi har, som statsråden nemner, rundt Oslo Science City – Kunnskapsbyen i Oslo – og andre initiativ.

Vi har moglegheiter, men eg trur likevel det at staten tek ein tydelegare strategisk rolle vidare framover for å utvikla desse store, nye næringane, er ein viktig debatt å reise vidare framover. Difor er Venstre einig med representanten Stensland i at dette no er ein debatt der vi må pushe på, og ikkje berre seie at vi ikkje treng ein slik strategi, for dette går fint.

Sveinung Stensland (H) [13:51:49]: Dette utviklet seg jo nesten til en intim samtale her, for det var dessverre bare Venstre som tok ordet ut over statsråden. Det understreker det jeg sa i festlig lag her en kveld, at er du opptatt av livsvitenskap, er det to partier du kan stemme på, og det er Venstre og Høyre. Det ser vi jo nå her i salen.

Jeg vil takke statsråden, som har etablert god oversikt over feltet hun er satt til å forvalte. Det er helt åpenbart. Så er vi uenige i konklusjonen, men jeg har forståelse for at hun svarer som hun gjør.

Det pekes på at det gjøres mye fremragende forskning i Norge, at vi har mye å være stolte av i Norge, nobelpriser og alt mulig, men utfordringen er å få materialisert dette til næring. Veldig mange gode ideer for Norge blir solgt ut og blir business andre steder. Sånn er det bare, og det er det jeg ønsker å snu.

Når det gjelder forskning og utvikling: Ja, det brukes offentlige midler til FoU, og de private må komme etter. Gjennom oljefondet er Norge, så vidt jeg vet, verdens største investor i «big pharma», i store selskaper som er verdt ti ganger så mye som Equinor. Eli Lilly, f.eks., er verdt elleve ganger Equinor, så vidt jeg husker. Disse selskapene bruker 20–25 pst. – jeg gjentar: 20–25 pst. – av omsetningen på FoU. Det er de pengene vi må få til Norge, men de kommer ikke. Senest i går fikk jeg høre at de kommer ikke til Norge, for vi tar ikke i bruk innovasjonene, og det er veldig dumt å bruke masse penger på innovasjon om vi ikke har råd til å bruke innovasjonene. Vi burde rett og slett ha som mål at flere av disse midlene blir brukt på forskning i Norge. Norge var en stormakt innen kliniske studier. 4 S-studien innenfor kolesterolbehandling, som var «groundbraking», som det heter på nynorsk, ble gjort i Norge. Dette skjer ikke lenger. Dette skjer ikke lenger fordi vi har mistet litt farten, og det skyldes selvfølgelig i stor grad at det er andre næringer som har overskygget denne.

Helsetjenesten, sykehussystemene, ser på produktene vi omtaler som helsenæring i stor grad som utgifter. I mitt første innlegg var jeg inne på de legemiddelpolitiske målene. Det er jo selvfølgelig lavest mulig pris, men det er også rask tilgang, det er innovasjon og rettferdig fordeling av legemidler, men vi må faktisk begynne å se på dette som noe mer enn en kostnad. Én ting er at det er forretningsmuligheter her, men det handler om å gjøre livet bedre for folk. En sparer sykehusdøgn, en sparer transplantasjoner, en sparer behandling i kommunehelsesektoren, og man må faktisk ta med den delen av regnskapet.

Ett eksempel: For noen år siden var det stor diskusjon om innføring av et nytt middel mot cystisk fibrose i Norge. Pasientene som bruker dette middelet – som etter hvert kom – har 85 pst. lavere behov for transplantasjoner, 72 pst. lavere risiko for død og 79 pst. lavere grad av lungeforverringer. Det er det jeg snakker om. Vi må komme raskere i gang. Da vil vi også tiltrekke oss mer forskning, og da trenger vi en strategi for å få til dette. Takk for debatten!

Statsråd Sigrun Aasland [13:55:00]: Jeg vil minne representanten Stensland om at det er tre partier i denne samtalen. Også Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke feltet livsvitenskap.

Til representanten Bjørlo: Jeg vil minne om at spørsmålet i interpellasjonen var et ja- eller nei-spørsmål på om jeg vil ta initiativ til en helhetlig strategi. Det har jeg svart nei på. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe hardt med dette feltet. Jeg mener en ny strategi ikke er en forutsetning for å jobbe strategisk.

Det er også sånn at selv om noe er godt, kan det alltid bli bedre, og det er et livssyn jeg vet at både helseministeren og næringsministeren deler med meg i mange av spørsmålene representanten tar opp. Vi jobber hardt med å styrke infrastruktur, rekruttering og finansiering for å fortsette å videreutvikle de sterke forskningsmiljøene vi har i Norge på dette feltet, og ikke minst sørge for at de kan tas videre i løsninger som er med på å løse våre store utfordringer framover.

Jeg er enig med representanten Stensland i at vi må tenke nytt om hvordan vi i større grad skal få næringslivet på banen i finansiering av FoU. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi skal gjøre det helt likt som alle andre land. Dette er et arbeid som vi er i gang med å utforske videre, og der jeg ser fram til et godt samarbeid.