Sveinung Stensland (H) [13:31:31 ] : Først en liten korrigering:
Jeg sendte interpellasjonen til næringsministeren, men hun stolte
så mye på sin nye kollega at hun er satt til å svare på den. Så
hjertelig velkommen til Stortinget til statsråden!
Vi må følge nøye med på Danmarks livsvitenskapsstrategi.
Vårt naboland har satt seg et ambisiøst mål. Det er å bli Europas
ledende livsvitenskapsnasjon innen 2030, og det er ikke tomme ord.
Det bygger på imponerende resultater.
I 2023 nådde Danmark eksport av livsvitenskap 174 mrd.
danske kroner, tilsvarende 20 pst. av landets totale eksport. Dette
er mye mer enn noe nordisk. Sektoren sysselsetter over 63 000 mennesker
på tvers av kompetansenivåer i Danmark. I 2021 bidro bransjen alene med
36,5 mrd. danske kroner i skatteinntekter.
Danske livsvitenskapsselskap investerte nesten 16 mrd. kr
i forskning og utvikling i 2020. Offentlig helseforskning mottok
over 12 mrd. kr i 2022, noe som gjør dette til Danmarks største
forskningsområde. Den danske strategien har flere sentrale elementer
vi bør merke oss her i Norge. De vil øke antallet nye levedyktige
selskap. De vil tiltrekke seg utenlandske investeringer og styrker
posisjonen sin i EU. Målet er å doble eksporten, til 350 mrd. danske
kroner innen 2030. 2024-tallene har akkurat kommet, og de viser
at de er på god vei.
Danmark har identifisert flere utfordringer
som også er relevante for oss. De er ledende på publisering av forskningsartikler,
men sliter med å omsette denne kunnskapen til bærekraftig virksomhet.
Det er begrenset tilgang til risikokapital, som hindrer at lovende
løsninger når markedet. De møter også utfordringer med sikker tilgang
på kvalifisert arbeidskraft. For å møte disse utfordringene har
Danmark utviklet en omfattende tiltakspakke. De vil fremme samarbeid
mellom forskningsinstitusjoner, helsevesen og næringsliv. De vil forbedre
tilgang til kapital gjennom offentlig–privat partnerskap. Vi satser
på bedre utnyttelse av helsedata og kunstig intelligens, og de vil
akselerere innføringen av nye medisiner og forenkle etableringen
av produksjonsanlegg.
Internasjonalt samarbeid står sentralt. Danmark
vil styrke sine bilaterale forbindelser og aktivt forme EUs reguleringer.
De erkjenner at helseindustrien opererer i en ny geopolitisk virkelighet
preget av økte spenninger og regionalisering.
Denne strategien viser hvordan et land på størrelse med
Norge kan bygge en betydelig eksportnæring basert på kunnskap og
innovasjon. Den viser verdien av langsiktig målrettet satsing og
tett samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Jeg oppfordrer regjeringen til å vurdere lignende
tiltak for å styrke norsk livsvitenskap. Vi har mange av de samme
forutsetningene som Danmark med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur
og et velfungerende helsevesen, men vi mangler en helhetlig strategi for
å utnytte potensialet.
Så la oss lære av Danmark. La oss utvikle en
ambisiøs nasjonal strategi for livsvitenskap. Dette handler ikke bare
om økonomisk vekst og arbeidsplasser. Det handler om å bygge en
kunnskapsbasert økonomi for framtiden, om å sikre bedre pasientbehandling
og om å bidra til løsninger på globale helseutfordringer.
Helseindustrien er en av Norges mest høyproduktive
næringer med en årlig eksport på 22 mrd. kr. Nå er det oppdatert
til 27 mrd. kr i fjor, hvorav legemidler utgjør 70 pst. Men vi risikerer
å sakke akterut. Våre konkurrenter har betydelige private investeringsfond
og offentlige støtteordninger, slik som Nederland, som nylig investerte
2 mrd. euro i produksjon av medisinske isotoper.
For å nå målet om 50 pst. økning i fastlandseksporten
innen 2030 må vi handle raskt. Dette krever to hovedgrep – å styrke
eksisterende eksportbedrifters konkurransekraft gjennom kraftigere
virkemidler som matcher industriens investeringer og å øke vår attraktivitet for
internasjonale investeringer og kompetanse.
Vi må lære av Danmarks suksess. Deres målrettede strategi
og aktive promotering gjennom uteapparatet gir resultater. Norge
har fremragende fagmiljøer, men mangler kraftfulle virkemidler for
risikoavlastning og infrastruktur. Danmark har altså nylig lansert
en ny strategi. Norge har mange av de samme forutsetningene som
Danmark med sterke forskningsmiljø, solid økonomi og velutviklet
helsesektor, men vi mangler altså en samordnet nasjonal satsing.
Vi har også en helseindustri, men uten like stor eksport som våre
naboland.
Vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen
denne framtidsnæringen, særlig ved å styrke samarbeidet mellom akademia
og næringsliv. Vi må etablere bedre risikoavlastning, skattesystem
og finansiering, samt utnytte våre fortrinn innen digitalisering
og helsedata. Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Vil statsråden ta initiativ
til en helhetlig norsk livsvitenskapsstrategi tilsvarende den man
har lansert i Danmark?
Statsråd Sigrun Aasland [13:36:15 ] : Takk til interpellanten
for spørsmålet om et viktig fagfelt. Livsvitenskap er et bredt fagfelt,
som handler om levende organismer og struktur, oppbygging og funksjon.
Det inkluderer en rekke disipliner og er et tverrfaglig forskningsfelt.
Livsvitenskap er viktig for vår forståelse av helse, sykdommer,
medisinske behandlinger, landbruk, miljøvern og mange andre områder
som er avgjørende for menneskelig velferd og bærekraft.
Den danske strategien «Strategi for life science
frem mod 2030» handler om et mer avgrenset område av livsvitenskap,
nemlig om helse, slik som legemidler, medisinsk bioteknologi og
medisinsk utstyr, hjelpemidler, velferdsteknologi, helseapplikasjoner
og KI-løsninger. Det er viktige temaer, men det er også et avgrenset
område av livsvitenskap som fagfelt.
Jeg helt enig med interpellanten i at vi må
sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen helsenæringen.
Norge har en helseindustri som sysselsetter omtrent 11 000 personer.
Den norske helsenæringen hadde i 2021 en samlet omsetning på 65 mrd. kr.
Av dette var omtrent 22 mrd. kr inntekter fra eksport, og dette skal
øke. Vi jobber derfor strategisk med helsefeltet og helsenæringen.
Helse er allerede et av seks prioriterte områder
i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har allerede
flere strategier og planer som berører disse feltene, selv om vi
ikke har en samlet strategi for hele livsvitenskapsfeltet. Jeg har
lyst til å gi noen eksempler på dette.
Regjeringen la i 2023 fram et veikart for helsenæringen,
der politikk for utvikling av helsenæringen er et sentralt tema.
Videre skal regjeringen etablere en kompetanse- og nettverkshub
for legemiddelproduksjon, og et oppdrag om dette er gitt til Siva,
Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Regjeringen la også i fjor
fram en eksportsatsing for helse, med 15 tiltak som følges opp nå.
Livsvitenskapsbygget ved universitetet i Oslo
blir et felles bygg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innenfor
livsvitenskap. Det vil bidra til økt internasjonal konkurransekraft,
og i tilknytning til bygget etableres innovasjonsdistriktet Kunnskapsbyen
i Oslo. Helse og omsorg er også det største tematiske forskningsområdet i
Norge og er nå det nest største utdanningsområdet målt i antall
studenter. HelseOmsorg21-rådet har representanter fra helseforetak,
universitets- og høyskolesektoren, brukerorganisasjoner, helsenæringen
og kommunesektoren, og rådet skal legge til rette for koordinering
på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor innenfor områdene
forskning og innovasjon på helseområdet.
Interpellanten nevner våre fortrinn knyttet
til gode og omfattende helsedata. Vi videreutvikler Helsedataservice,
som er en nasjonal tjeneste for tilgjengeliggjøring av helsedata,
og Folkehelseinstituttet er ansvarlig for utviklingen som skjer
i samarbeid med offentlige aktører, forskere og næringsliv.
Regjeringen fortsetter satsingen i den nasjonale handlingsplanen
for kliniske studier. Kliniske studier er viktige både for pasientene,
for fagmiljøer i tjenesten og for næringslivet, og vi har etablert
seks NorTrials-sentre ved landets universitetssykehus. NorTrials
skal øke antallet kliniske studier i Norge, der det er partnerskap mellom
spesialisthelsetjeneste og helsenæringen.
Vi har også kommet langt innenfor persontilpasset medisin
i Norge, og vi har initiativer innenfor presisjonsdiagnostikk, behandling
som er oppstått etter en kraftsamling i fagmiljøene og samvirke
med helsenæringen. Dette også et viktig tema i prioriteringsmeldingen
for helse, som regjeringen legger fram før påske.
Vi har fremragende, sterke forskningsmiljøer
i Norge i hele bredden av feltet livsvitenskap. Regjeringen jobber
ambisiøst, effektivt og strategisk med å styrke disse videre. Vi
gjør det sterkt i EUs rammeprogram. Jeg minner om at vi også har
to nobelprisvinnere innenfor feltet livsvitenskap. Jeg kommer til
å følge opp dette arbeidet i de strategiene, handlingsplanene og
gode initiativene vi allerede har, og kommer derfor ikke til å ta
initiativ til et nytt strategiarbeid nå.
Sveinung Stensland (H) [13:40:55 ] : Takk for svaret. Det var
forbilledlig tydelig på at en ny strategi, det vil vi ikke ha. Men
jeg vil ha det, og jeg har ikke tenkt til å stoppe å snakke om det.
Ja, det er mye bra som blir gjort – som det blir beskrevet – men
jeg savner mer helhet og et klarere mål.
I en brennfersk rapport fra Menon Economics
– som kom på tirsdag, så vidt jeg vet – vises det at norsk helseindustri
har en sammensatt utvikling, med både positive trender og utfordringer.
Fremtidsutsiktene er lovende, med forventninger om fortsatt vekst,
og eksporttallene viser en positiv trend, men bak dette skjuler
det seg noen bekymringsfulle trekk. Lønnsomheten i bransjen har
falt markant siden 2020. Det kan vi lese om i Dagens Medisin i dag.
Driftsmarginene har sunket, og eksportveksten må også ses i lys
av kronekursen, som jo har blitt svekket nesten 30 pst. i samme
periode. Særlig bekymringsfullt er konsentrasjonen av eksport hos
noen få aktører. De åtte største eksportørene står nå for 88 pst.
av eksporten – opp fra 78 pst. i 2021. Det gjør næringen sårbar
for enkeltselskapenes strategiske beslutninger. Av disse bedriftene
er det bare tre av en viss størrelse som eksporterer noe annet enn
legemidler, og det er Vingmed, Laerdal og ett til, som jeg ikke
kommer på i farten. Nedgangen innen forskning og utvikling vekker
også bekymring. FoU-investeringene har falt med 17 pst. fra 2021
til 2023. Samtidig ser man en markant nedgang i antall nye patenter.
Antall bedrifter med industriell produksjon i Norge har også sunket
betydelig, fra 60 i 2020 til bare 37 i dag, og kun fire av ti bedrifter
som driver med FoU i Norge, har også produksjon her, noe som indikerer
en urovekkende trend med utflytting av produksjon.
Denne uken gikk Norway Life Science 2025 av
stabelen. Der var en opptatt av å ta i bruk nye innovasjoner raskere,
bedre tilgang på risikokapital, bedre tilgang på helsedata og et
mer målrettet virkemiddelapparat. Flere aktører forteller om problemer
med tilgang på risikokapital og tilsvarende vanskeligheter med å
få høykompetent personell til Norge. Begge deler skyldes et skattesystem
som gir massiv skatteflukt fra Norge. De store selskapene legger
aktiviteten der produktene deres blir tatt i bruk, noe som blir
bekreftet av flere internasjonale selskap denne uken, og der er
Norge langt bak teten. Det bekrefter statistikken. Vi er trege med
å ta i bruk nye legemidler, og det straffer seg i form av at mindre
aktivitet blir lagt til Norge. Legemiddelpolitikken, forskningspolitikken,
skattepolitikken og ikke minst hvordan vi kjøper inn varer og tjenester
til det offentlige, må henge sammen, og det gjør det ikke i dag.
Vi har fire legemiddelpolitiske mål. Et av dem er lavest mulig pris,
et annet er å legge til rette for innovasjon, og bare det med pris blir
tillagt vekt.
Her er det jeg ønsker som forpliktelser i en
norsk strategi: raskere bruk av nye innovasjoner, helsetjenesten
må få raskere tilgang på produkter, bedre forskning på og utnyttelse
av helsedata, bedre tilgang på kapital og infrastruktur for oppstart
av biotek-bedrifter, bedre rammebetingelser for produksjon og utenlandske
investeringer, et bedre internasjonalt samarbeid, spesielt innen
Norden, og, til slutt, et skattesystem som tiltrekker seg kapital
og talenter – ikke det motsatte.
Statsråd Sigrun Aasland [13:44:14 ] : Jeg er enig med representanten
i at det er behov for et tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv.
Norsk finansiering av forskning fra offentlig sektor ligger godt
på nivå med land vi liker å sammenligne oss med. Der vi ligger dårlig
an, er næringslivets bidrag til forskning. Draghi-rapporten peker
på at det er helt avgjørende for å sørge for at fremragende forskning
og innovasjon også kommer ut i konkurransedyktig næringsliv, ny
aktivitet og eksport.
Jeg har lyst til å trekke fram noen svært spennende, gode
forskningsmiljøer i Norge og styrken i dem. Vi har den høyeste returandelen
av alle land i EUs rammeprogram hvis vi ser på tallene per FoU-årsverk,
og vi er særlig sterke i den delen som handler om globale utfordringer
og industriell konkurransekraft, hvor livsvitenskapene utgjør en
betydelig andel. Vi har – som jeg nevnte – nobelprisvinnerne May-Britt
Moser og Edvard Moser, som er kjent for sitt banebrytende arbeid
innen nevrovitenskap. De vant Nobelprisen i medisin i 2014, sammen
med John O’Keefe, for oppdagelsen av gitterceller i hjernen.
Et fremragende eksempel på et spennende prosjekt som
får finansiering fra svært høythengende fond, er det store CCU-prosjektet
– «carbon capture and utilization» – PYROCO2 , som har
et budsjett på 43 mill. euro. SINTEF, NORCE, Norner, Herøya Industripark
og Telemark fylkeskommune samarbeider der med 19 partnere fra 11
land om bioprosessering, der CO2 fra industrien brukes
som karbonkilde.
Det er bare ett av mange eksempler på fremragende, spennende
forskningsmiljøer der næringsliv, offentlig sektor og forskere i
Norge jobber sammen. Der har vi et stort potensial. Regjeringen
jobber hardt for å ta fram forskning til enda mer innovasjon og
konkurransekraft. Det skal vi gjerne samarbeide om, men jeg mener
at et strategiarbeid for hele dette store feltet ikke er den mest effektive
måten å fremme dette på.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:46:39 ] : Eg vil også aller først
nytte høvet til å gratulere og ønskje velkomen den nye statsråden
på ein svært viktig post i regjeringa, og eg vil takke interpellanten
for å ha sett temaet livsvitskap på dagsordenen.
Eg tenkjer at eg kanskje er litt overraska
over at statsråden går såpass i forsvar som hun gjer, på å seie
at vi gjer nok i dag. Eg trur det må gå an å ha to tankar i hovudet på
det området vi snakkar om no. Ja, det er riktig at det skjer mykje
positivt. Vi satsar mykje innanfor det breie livsvitskapsområdet
og innanfor helsenæringane spesifikt, men det må òg vere råd å erkjenne
det som eg oppfattar at er hovudpoenget med interpellanten sitt
initiativ, nemleg at heile livsvitskapsområdet er eit felt som no veks
i eit kraftig omfang internasjonalt. Det er ein enorm vekst. Ikkje
minst i våre nordiske naboland Danmark og Sverige, og for så vidt
også elles i Europa og i USA, ser vi at desse næringane er noko
av det som verkeleg driv den norske økonomien.
I Noreg går det framover, ja, men det går med
små steg framover i forhold til den veksttakta som hadde vore mogleg,
og som er nødvendig viss vi er einige om at helsenæringane og dei
øvrige livsvitskapane er noko av det som verkeleg skal vere blant
dei store næringane som skal overta og bli sentrale i norsk økonomi
i åra framover.
Då er det rett, som interpellanten seier. Seinast
denne veka kom det ein ny rapport om eksport i helsenæringa, som
viser at det står nesten på staden kvil i eksportverdi for helsenæringane
i Noreg, viss vi ser vekk frå valutajustering for kronekursen. Det
gjer det ikkje i våre naboland, for å seie det forsiktig.
Det er også rett, som statsråden seier, at
når det gjeld forskingsinnsats, ligg vi godt an i Noreg på den offentlege,
statlege delen av forskingsinnsatsen og svakare på den private.
Det er rett. Samtidig er ikkje det noko der ein berre kan knipse
med fingrane og seie at ok, då har vi løyst det – vi berre skrur
opp det private og gjer det same som i Sverige og Danmark. Så rett
fram er det ikkje, for næringsstrukturen i Sverige og Danmark ein
heilt annan enn i Noreg. Vi har per i dag ikkje noko i Noreg som
tilsvarar Wallenberg-stiftelsen i Sverige eller Novo-stiftelsen
i Danmark. Vi skulle ønskt at vi hadde det, og vi må kunne håpe
og tru at vi greier å byggje det opp over tid, men per i dag er
vi faktisk avhengige av å få til eit mykje tettare og meir strategisk
samspel mellom det næringslivet vi trass alt har, og staten.
Eg trur staten må ta ei aktiv rolle i å vere
navet i den kraftig utvida innsatsen vi no skal gjere framover,
ikkje nødvendigvis at alt skal løysast med statlege løyvingar, men
at vi må erkjenne at vi har ein annan næringsstruktur i Noreg enn
ein har i Sverige og Danmark. Det krev at staten finn ei anna rolle,
og at vi finn vår strategi og vår veg i korleis vi skal ta ut veksten
i livsvitskapane vidare framover.
I den samanhengen trur eg den typen overordna strategi
som representanten Stensland inviterer til og føreslår, kan vere
ein veg å gå. I dag oppfattar eg nok litt mykje at vi berre seier
at jo, men staten gjer sin del, og no er det det private som må
stille opp. Det tek ikkje høgd for at vi har ein annan næringsstruktur
som ikkje er samanliknbar med den i Sverige, Finland og andre naboland.
Der trur eg vi må erkjenne at vi må tenkje nytt, alle saman. Dette
handlar om kapital. Det handlar om at vi ikkje greier å få nok rasktveksande,
store bedrifter med eigarskap og base i Noreg ut av dei framståande
forskingsmiljøa vi har, innanfor både helse og andre livsvitskapar.
Det handlar om skattepolitikk, det handlar om annan type kapitalreising,
og det handlar om at vi også verkeleg må byggje på å styrkje dei
fantastiske miljøa vi har, som statsråden nemner, rundt Oslo Science
City – Kunnskapsbyen i Oslo – og andre initiativ.
Vi har moglegheiter, men eg trur likevel det
at staten tek ein tydelegare strategisk rolle vidare framover for
å utvikla desse store, nye næringane, er ein viktig debatt å reise
vidare framover. Difor er Venstre einig med representanten Stensland
i at dette no er ein debatt der vi må pushe på, og ikkje berre seie
at vi ikkje treng ein slik strategi, for dette går fint.
Sveinung Stensland (H) [13:51:49 ] : Dette utviklet seg jo
nesten til en intim samtale her, for det var dessverre bare Venstre
som tok ordet ut over statsråden. Det understreker det jeg sa i
festlig lag her en kveld, at er du opptatt av livsvitenskap, er
det to partier du kan stemme på, og det er Venstre og Høyre. Det
ser vi jo nå her i salen.
Jeg vil takke statsråden, som har etablert
god oversikt over feltet hun er satt til å forvalte. Det er helt
åpenbart. Så er vi uenige i konklusjonen, men jeg har forståelse
for at hun svarer som hun gjør.
Det pekes på at det gjøres mye fremragende forskning
i Norge, at vi har mye å være stolte av i Norge, nobelpriser og
alt mulig, men utfordringen er å få materialisert dette til næring.
Veldig mange gode ideer for Norge blir solgt ut og blir business
andre steder. Sånn er det bare, og det er det jeg ønsker å snu.
Når det gjelder forskning og utvikling: Ja,
det brukes offentlige midler til FoU, og de private må komme etter. Gjennom
oljefondet er Norge, så vidt jeg vet, verdens største investor i
«big pharma», i store selskaper som er verdt ti ganger så mye som
Equinor. Eli Lilly, f.eks., er verdt elleve ganger Equinor, så vidt
jeg husker. Disse selskapene bruker 20–25 pst. – jeg gjentar: 20–25
pst. – av omsetningen på FoU. Det er de pengene vi må få til Norge,
men de kommer ikke. Senest i går fikk jeg høre at de kommer ikke
til Norge, for vi tar ikke i bruk innovasjonene, og det er veldig
dumt å bruke masse penger på innovasjon om vi ikke har råd til å
bruke innovasjonene. Vi burde rett og slett ha som mål at flere
av disse midlene blir brukt på forskning i Norge. Norge var en stormakt innen
kliniske studier. 4 S-studien innenfor kolesterolbehandling, som
var «groundbraking», som det heter på nynorsk, ble gjort i Norge.
Dette skjer ikke lenger. Dette skjer ikke lenger fordi vi har mistet
litt farten, og det skyldes selvfølgelig i stor grad at det er andre
næringer som har overskygget denne.
Helsetjenesten, sykehussystemene, ser på produktene
vi omtaler som helsenæring i stor grad som utgifter. I mitt første
innlegg var jeg inne på de legemiddelpolitiske målene. Det er jo
selvfølgelig lavest mulig pris, men det er også rask tilgang, det
er innovasjon og rettferdig fordeling av legemidler, men vi må faktisk
begynne å se på dette som noe mer enn en kostnad. Én ting er at
det er forretningsmuligheter her, men det handler om å gjøre livet
bedre for folk. En sparer sykehusdøgn, en sparer transplantasjoner,
en sparer behandling i kommunehelsesektoren, og man må faktisk ta
med den delen av regnskapet.
Ett eksempel: For noen år siden var det stor
diskusjon om innføring av et nytt middel mot cystisk fibrose i Norge.
Pasientene som bruker dette middelet – som etter hvert kom – har
85 pst. lavere behov for transplantasjoner, 72 pst. lavere risiko
for død og 79 pst. lavere grad av lungeforverringer. Det er det
jeg snakker om. Vi må komme raskere i gang. Da vil vi også tiltrekke
oss mer forskning, og da trenger vi en strategi for å få til dette. Takk
for debatten!
Statsråd Sigrun Aasland [13:55:00 ] : Jeg vil minne representanten
Stensland om at det er tre partier i denne samtalen. Også Arbeiderpartiet
er opptatt av å styrke feltet livsvitenskap.
Til representanten Bjørlo: Jeg vil minne om
at spørsmålet i interpellasjonen var et ja- eller nei-spørsmål på om
jeg vil ta initiativ til en helhetlig strategi. Det har jeg svart
nei på. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe hardt med dette feltet.
Jeg mener en ny strategi ikke er en forutsetning for å jobbe strategisk.
Det er også sånn at selv om noe er godt, kan
det alltid bli bedre, og det er et livssyn jeg vet at både helseministeren
og næringsministeren deler med meg i mange av spørsmålene representanten
tar opp. Vi jobber hardt med å styrke infrastruktur, rekruttering
og finansiering for å fortsette å videreutvikle de sterke forskningsmiljøene
vi har i Norge på dette feltet, og ikke minst sørge for at de kan
tas videre i løsninger som er med på å løse våre store utfordringer
framover.
Jeg er enig med representanten Stensland i
at vi må tenke nytt om hvordan vi i større grad skal få næringslivet
på banen i finansiering av FoU. Det er ikke nødvendigvis sånn at
vi skal gjøre det helt likt som alle andre land. Dette er et arbeid
som vi er i gang med å utforske videre, og der jeg ser fram til
et godt samarbeid.
Presidenten [13:56:33 ]: Då er debatten
i sak nr. 6 ferdig.