Presidenten [11:49:00 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [11:49:30 ] : Siden ingen i Høyres næringsfraksjon
kan gjøre rede for hvor saksordfører Nikolai Astrup befinner seg,
er det jeg som holder Høyres innlegg i saken. Men han kommer tilbake, det
er vi ganske sikre på.
I denne saken er det fremmet en rekke forslag
om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, og alle
er enige om at kreative og kulturelle næringer har en betydelig
egenverdi. Derfor er det også viktig å legge til rette for de ulike
delene av næringen, sånn at den kan få utvikle seg videre. Næringene
bidrar til kulturopplevelser i og for hele landet, samtidig som
de bidrar til vekst, verdiskaping og sysselsetting. Senest i dag
måtte jeg gå en liten omvei til Stortinget fordi jeg kom midt oppe
i et filmcrew som rigget til oppe i gaten her, så det skjer ting. I
2023 var det, ifølge SSB, nesten 94 000 personer sysselsatt i disse
næringene i Norge. Det er en ganske stor næring, med andre ord.
Den kulturelle og kreative næringen blir stadig mer internasjonalt
orientert, og det er interesse for norske kunst- og kulturuttrykk
ute i verden. Det er noe som etterspørres i større grad, og vi ser
også suksessen innenfor litteraturen. De siste tiårene har norsk
kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert, og det er
stadig flere internasjonale arenaer og prosjekter med internasjonalt
samarbeid. Disse næringene vokser også globalt. Verden konsumere
mer kultur, men da gjerne i andre former.
Et mål om vekst i kreative næringer handler
om å ta del i denne veksten ved å utløse mer verdiskaping i norske
virksomheter og bygge kompetanse, arbeidsplasser og synergieffekter
i Norge. Da ser vi med glede at f.eks. streamingselskaper som Netflix
produserer mer på norsk, og det blir norske virksomheter av det
også. Men potensialet er større enn det som blir realisert i dag.
Det er mulig å bli bedre.
I denne saken fremmes det en rekke forskjellige
forslag. Jeg regner med at de enkelte partiene redegjør for disse
senere i debatten. Høyre stemmer mot de fleste forslagene, av grunner
vi har redegjort godt for i innstillingen. Tiden er uansett ikke
inne for oppbygging av mer byråkrati, og det er noe som gjennomsyrer
våre merknader til saken. Komiteen er samstemt i at regjeringen
bes utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative
næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier
og rettigheter.
Tobias Hangaard Linge (A) [11:52:22 ] : I Arbeiderpartiet sier
vi ofte at vi må ha noe å leve av og noe å leve for. Det er nettopp
de kreative næringene som bidrar til å fylle manges liv med innhold
og opplevelser, enten det er på teaterscenen, i kinosalen eller
på idrettsarenaen. Samtidig som næringen bidrar til innhold i livet vårt,
bidrar den også med arbeidsplasser og verdiskaping over store deler
av landet vårt.
Nettopp derfor la Arbeiderpartiet og regjeringen fram
et veikart for kreative næringer i november i fjor. Vi i Arbeiderpartiet
er selvfølgelig også glad for at representanten fra Venstre og flere
representanter i denne salen deler dette engasjementet sammen med
oss.
Hensikten med veikartet er at kreative næringer
og bedrifter innenfor næringen skal øke lønnsomheten sin og bidra
til både nyskaping og innovative løsninger, som i andre rekke styrker
muligheten til å både lykkes i internasjonal konkurranse og bli
et ettertraktet eksportprodukt. I tillegg er det selvfølgelig også
et uttalt mål å legge til rette for at næringen skal tilby et mangfold
av opplevelser og kreative utrykk og ikke minst skape arbeidsplasser
over hele landet.
Så er spørsmålet: Hvordan kommer vi dit? Et
litt overordnet svar på det er å tilgjengeliggjøre det store virkemiddelapparatet
vi i dag har. Det er ingen tvil om at kreative næringer har sine
særegenheter, men også blant de kreative næringene er det et stort
mangfold, og behovene er derfor ulike.
Felles for samtlige i næringen, både kreative
og andre, er at behov som ofte gjør seg gjeldende, er oppstartskapital,
vekstkapital, kapital til investeringer i dyrt utstyr og nye satsinger,
lånegarantier, innovasjonsstøtte mv. Gjennom Virkemiddelapparatet
2.0 og Én vei inn har Arbeiderpartiet bidratt til å forenkle og
øke brukervennligheten til de næringsrettede virkemidlene, slik
at nettopp eksisterende virkemidler blir lettere tilgjengelig. Også
for internasjonale satsinger finnes det i dag programmer gjennom
Innovasjon Norge som næringene kan rette seg mot – også de kreative
næringene – enten det være seg Global Growth, Global Gateways eller High
Potential Opportunities, bare for å nevne noen av programmene som
finnes. Samtidig kan veikartet bidra til å styrke både bevisstheten
og kompetansen hos de ulike aktørene i virkemiddelapparatet på behovene
til kreative næringer, slik at de også kan bidra til at næringene
kan nyttiggjøre seg bedre av de ordningene vi har.
Veikartet fokuserer også på immaterielle rettigheter.
Mange små og mellomstore bedrifter har i dag ikke opparbeidet seg
kompetanse eller bevissthet rundt behovet for å både sikre disse
rettighetene og også utnytte verdien som ligger i disse, og dette
veikartet bidrar forhåpentligvis til mer fokus på det.
Så en liten referanse til den aller første
saken i dag, fra kulturkomiteen, om et direktiv som vi nå innlemmer i
norsk lov, og som nettopp bidrar til å fremme norsk filmindustri,
hvor utenlandske strømmegiganter blir nødt til å investere mer i
norsk innhold. Det vil ha veldig positive ringvirkninger også for
de andre kreative næringene. Derfor opplever jeg at forslagene som
representanten fra Venstre foreslår, er godt ivaretatt i det veikartet.
Tomas Iver Hallem (Sp) [11:55:41 ] : De kreative næringene
består av dyktige folk med et ønske om å skape noe som gir glede
og verdier, både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet som
helhet. Vi snakker om ulike former for kunst, musikk, litteratur,
film, dataspill, tv, radio, forskjellige medier, arkitektur, design,
reklame, drift av bibliotek, arkiv, museum og annen kulturvirksomhet.
Med andre ord representerer det et stort mangfold som beriker våre
samfunn.
De er også en viktig del av næringslivet, som
er i vekst både internasjonalt og nasjonalt. Det er virksomhet og
aktivitet som ikke bare skaper underholdning og kulturelle inntrykk,
men som også bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og aktivitet,
i både små og store lokalsamfunn rundt om i hele landet. Det skal
vi ha respekt for.
Samtidig oppfatter jeg at det finnes en bred
politisk anerkjennelse, og at det ligger et uforløst potensial i
dette i Norge. Senterpartiet deler forslagsstillernes ønske om å
legge til rette for en målrettet satsing. Derfor var Senterpartiet
i regjering med på å legge fram et veikart for kreative næringer
så sent som i november i fjor. Jeg vil imidlertid understreke at
dette alene ikke er et entydig svar på behovene i næringen, og at
arbeidet ikke stopper her, men må utvikles. Veikartet må sees på
som en viktig start på en satsing som skal fremme vekst og verdiskaping
i hele sektoren. Det er ingen tvil om at potensialet er stort.
I den sammenheng vil jeg vise til at både utenriksstasjoner
og ikke minst Innovasjon Norge gjør en fremragende, stor og viktig
innsats for kulturelle og kreative næringer i flere internasjonale
markeder i dag. Den typen arbeid er det viktig å videreføre og utvikle
i årene framover. Mye handler også om å gjøre en del enklere for
aktørene i sektoren, bl.a. gjennom bedre tilgang til virkemiddelapparatet.
Vi må sørge for at rammebetingelsene for næringen er så gode som
mulig gjennom et godt samarbeid.
Senterpartiet støtter komiteens innstilling
i denne saken. Framover blir det viktig å ha et aktivt forhold til videreutvikling
av de mest sentrale virkemidlene og rammebetingelsene for næringsutøverne.
Målet må være økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser.
Senterpartiet mener derfor det er viktig å fortsette arbeidet med
å legge til rette for at de kreative næringene skal lykkes i den
internasjonale konkurransen og ta nye markeder.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:58:22 ] : Då Venstre fremja dette
representantframlegget om ein samla målretta politikk for kreative
næringar, var kanskje vårt hovudmål med det rett og slett å løfte
kulturnæringane og dei kreative næringane inn i næringspolitikken
for fullt og gje denne raskt veksande næringa, både i Noreg og internasjonalt,
den plassen ho fortener og skal ha i den samla næringspolitikken.
Det er stor frustrasjon ute i kulturnæringane
over at dei som jobbar der til dagleg, ofte føler at dei fell mellom to
stolar. Dei blir litt for mykje næring for kulturverkemidla og litt
for mykje kultur for næringsverkemidla. Sjølve styrken i kulturnæringane
er jo nettopp at ein ligg i dette skjeringsfeltet, og då er det
ein jobb for oss som politikarar å sørgje for at vi tilpassar systemet
til den raskt veksande næringa, og at det ikkje lir under at det
er eit system frå gamalt av som ikkje heilt er tilpassa dynamikken
i desse næringane.
Difor er eg og Venstre glade for at regjeringa,
etter at vi la fram representantforslaget vårt, har kome opp med det
omtalte vegkartet for kreative næringar. Det er positivt. Det er
samtidig slik at då vi hadde høyring i komiteen om dette representantframlegget,
var det breie innspel frå næringane om at det er positivt å få eit
vegkart, men at tiltaka der ikkje er konkrete nok til at ein verkeleg
kjem vidare i å kunne ta ut det verdiskapingspotensialet som ligg
i næringane. Difor er dei konkrete framlegga Venstre har kome med
i denne saka, framleis viktige, og Venstre kjem til å fortsetje
å trykkje på for dei. Eg er òg glad for at vi har fått støtte i
komiteen frå fleire andre opposisjonsparti til dei framlegga.
Skal eg trekkje fram ei konkret sak som er
særleg aktuell akkurat no, må det vere at vi utnyttar det enorme potensialet
vi har for å få fleire store film- og tv-produksjonar til Noreg.
Det viktigaste grepet vi då kan gjere, i tillegg til den avklaringa
som kom om finansieringsordning tidlegare i dag, er å få plass ei
regelstyrt filminsentivordning, som gjer at vi har ein tryggleik
og verkeleg kan sørgje for at vi får fleire store film- og tv-produksjonar
til Noreg. Det er med på å leggje igjen svære verdiar i dette landet.
Det er eit område der vi verkeleg kan få til mykje, og som betyr
mykje òg for mangfaldet av gründerar på brei front i kulturnæringane.
Eg håper denne saka berre er starten på at
vi no verkeleg for fullt får opp trykket for kulturnæringane og
dei kreative næringane. Det jobbar nesten 100 000 personar der allereie,
og fleire bør det bli i framtida.
Presidenten [12:01:28 ]: Skal representanten
ta opp de forslagene Venstre er med på?
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:01:31 ] : Representanten vil gjerne
gjere det. Takk for påminninga.
Presidenten [12:01:34 ]: Da har representanten
tatt opp de forslagene Venstre er med på.
Statsråd Cecilie Myrseth [12:01:50 ] : Regjeringen er opptatt
av at kultur også er næring. Derfor laget vi dette veikartet, for
det er viktig at man også i Næringsdepartementet fokuserer på dette.
Jeg kan avsløre så mye som at denne idéen ikke kom fram fordi Venstre
leverte et Dokument 8-forslag, det var jobbet med ganske uavhengig
av det.
Kreativ næring er viktig for landet vårt, og
det har et stort potensial for videre vekst. Vi har et rikt kulturliv,
og vi har sterke teknologiske miljøer som gir Norge gode forutsetninger
for både økt sysselsetting, verdiskaping og eksport fra kreativ
næring i årene framover.
Veikartet som er lagt fram, dekker en del av
det representantene etterlyser, nemlig en helhetlig, målrettet satsing
for å utnytte det vekstpotensialet som er i kreativ næring. Med
det veikartet ønsker vi også å legge til rette for at kreativ næring
skal lykkes i internasjonale konkurranser, øke eksporten, øke lønnsomheten,
bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold
av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser
i både by og land.
Jeg merker meg også at komiteen fremmer et
forslag hvor man ber om at regjeringen utarbeider en strategi for
immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre
sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. Regjeringen
er opptatt av at norske bedrifter skal kunne sikre og utnytte sine
immaterielle verdier på en best mulig måte, og immaterielle rettigheter
er ofte avgjørende for bedrifter i kreativ næring. Patentstyret
er derfor en helt sentral aktør på det området. I 2025 har regjeringen
bedt Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere og
videreutvikling av digitale læringsplattformer om nettopp det. Denne
innsatsen skal komme hele næringslivet til gode, inkludert kreative
næringer.
Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider
allerede med endringer i åndsverkloven som skal legges fram for
Stortinget. Jeg merker meg også at komiteens flertall har synspunkter
på enkeltelementer i høringsnotatet om gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet.
Jeg mener at vi ikke skal forskuttere det arbeidet nå, men ser fram
til en god debatt når den proposisjonen fremmes.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at kreativ
næring har en betydelig egenverdi. Det er viktig å legge til rette for
at næringen kan utvikle seg videre. Derfor er jeg stolt over at
vi har lagt fram et veikart som viser hvordan regjeringen vil bidra
til å realisere dette potensialet. Jeg er også enig i at dette er
starten, og jeg er glad for at vi har vært med på det startskuddet.
Presidenten [12:04:46 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel