Voteringer

Meld feil

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.

Votering

Masud Gharahkhani gjeninntok her presidentplassen.

Presidenten [14:02:53]: Stortinget går da til votering og starter først med sakene nr. 5 og 6 fra Stortingets møte den 11. februar, dagsorden nr. 49.

Votering i sak nr. 5, debattert 11. februar 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred (Innst. 123 S (2024–2025), jf. Meld. St. 27 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 11. februar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

forslagene nr. 1–6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 7, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 8–10, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 11–13, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Ved en inkurie står Miljøpartiet De Grønne inne på forslag nr. 7 i innstillingen. Forslag nr. 7 skal da være fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Representanten Gro-Anita Mykjåland ber om ordet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:03:49]: Jeg vil gjerne gi en stemmeforklaring. Det har vært stor debatt og engasjement i denne saken også etter at Stortinget avsluttet debatten.

Senterpartiet vil stemme for innstillingens I og II. Vi vil likevel understreke at for Senterpartiet er det hensynet til flomvern som er det avgjørende i saken, og at vår stemmegivning ikke kan tas til inntekt for en generell åpning for utbygging i vernede vassdrag kun av hensyn til å få økt energiproduksjon. Vi mener heller ikke at det er grunnlag for at Senterpartiets syn i innstillingen kan leses slik.

Presidenten: Da går vi videre i voteringen.

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstrepartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke legge til grunn at jordbruksareal legges under vann som et flomsikringstiltak.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge risikoen for permanent tap av viktige matjordarealer i flomsituasjoner og raskt sikre disse områdene bedre beskyttelse mot flom.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en statlig støtteordning til gjenoppbygging, reetablering og nybygging av sikringstiltak i landbruket med særlig sikte på å beskytte matjord mot varig ødeleggelse som følge av flom.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre vernede vassdrag et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om dette senest i løpet av 2025.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av forslaget som lyder: ‘Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.’, samt konsekvensene av flertallsmerknaden: ‘Flertallet ser ikke behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget, og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet. I en tid med behov for oppgradering av flere vannkraftverk, og muligheter for ny vannkraft hvor dette kan gjøres skånsomt, bør rammene åpne mer for vannkraft i særskilte tilfeller.’, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Forslag 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at romertallsvedtak 1 i Innst. 123 S (2024–2025) bare vil endre hvilke prosjekter som kan konsesjonsbehandles og ikke hva som kan tillates av vannkraftutbygging i vernede vassdrag.»

Forslag 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuell kraftutbygging i vernede vassdrag kun kan skje av hensyn til flomvern og ikke skader verneverdiene i vassdraget eller representativiteten i verneplanene.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete tiltak for å styrke bruken av skog som sikringstiltak mot flom og skred, herunder tiltak etter § 12 i skogbruksloven.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles statlige tilskudd til skogsbilveibygging med sikte på hogst i spesielt skredfarlig terreng.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at mulighetene for forbedringer av miljøforhold skal tillegges avgjørende vekt i avveiningen mellom ulike hensyn i arbeidet med vilkårsrevisjoner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke åpne for kraftutbygging som truer verneverdiene, eller som er større enn 1 MW, i verna vassdrag.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing ved å slå fast at naturbaserte løsninger skal prioriteres når flomdempende tiltak vurderes.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan for naturbaserte flomdempingstiltak i norske vassdrag som bidrar til både flomdemping og restaurering av natur.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.34)

Videre var innstilt:

Meld. St. 27 (2023–2024) – Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 6, debattert 11. februar 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug om å stanse nettleiesjokket (Innst. 125 S (2024–2025), jf. Dokument 8:24 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 11. februar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 2 og 3, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 4–9, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 4–8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat / Reguleringsmyndigheten for energi, som regulerer nettselskapene, om at det ikke skal være mulig å ta ut store overskudd på strømkunders nettleie.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i energiloven med sikte på å redusere nettleien, dersom reguleringsmyndighetene motsetter seg en myndighetsinstruks om å begrense overskuddet på strømkundenes nettleie.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat / Reguleringsmyndigheten for energi om å endre nettleien, slik at nettapet ikke følger markedsprisen på strøm.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i energiloven med sikte på å redusere nettleien, dersom reguleringsmyndighetene motsetter seg en myndighetsinstruks om å endre inndekningen for nettapet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utenlandskabler ikke finansieres gjennom nettleien.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere momskutt på nettleien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 legge fram forslag om hvordan deler av nettutbyggingen kan finansieres over statsbudsjettet for å dempe den ventede økningen i nettleien.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita husholdningene fra nettleie der strømnettet finansieres over statsbudsjettet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å prioritere nettutbyggingen strengere, slik at infrastruktur for husholdninger og eksisterende fastlandsindustri prioriteres over elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner og nye utenlandskabler, for å unngå økning i nettleien.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:24 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug om å stanse nettleiesjokket – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.05)

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–4 samt 7 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. februar 2025

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (gjennomføring av endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester mv.) (Innst. 117 L (2024–2025), jf. Prop. 66 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i kringkastingsloven mv. (gjennomføring av endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester mv.)

I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv. (kringkastingsloven)

§ 1-1 første ledd bokstav g og ny bokstav h til l skal lyde:

g. Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformtjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet.
h. Sponsing:ethvert bidrag som gis til finansiering av radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester, videodelingsplattformtjenester, programmer eller brukergenererte videoer fra en fysisk eller juridisk person som ikke selv tilbyr eller produserer disse tjenestene, programmene eller brukergenererte videoene, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste.
i. Produktplassering:å direkte eller indirekte fremme varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person ved å la en vare, en tjeneste eller et varemerke inngå i et program eller en brukergenerert video mot betaling eller liknende vederlag, eller mot slikt vederlag vise til en vare, en tjeneste eller et varemerke i et program eller en brukergenerert video. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi, regnes ikke som produktplassering.
j. Videodelingsplattformtjeneste:tjeneste eller atskilt del av en tjeneste der hovedformålet eller en vesentlig funksjon er å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som tilbyderen organiserer, men ikke har redaksjonell kontroll over, og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
k. Tilbyder av videodelingsplattform:fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet tilbyr en videodelingsplattformtjeneste.
l. Brukergenerert video:levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag, uansett lengde, og som skapes av en bruker og lastes opp på en videodelingsplattformtjeneste av denne brukeren eller en annen bruker.

§ 2-1 tredje ledd skal lyde

For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos Medietilsynet. For drift av audiovisuelle bestillingstjenester kreves det at tjenestetilbyderen er registrert hos Medietilsynet. Kongen kan gi forskrift om registreringsplikten.

§ 2-11 skal lyde:

§ 2-11 Opplysningsplikt

Enhver plikter å gi de opplysningene som et tilsyn krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.

Opplysningsplikten etter første ledd gjelder uavhengig av taushetsplikt. Dette gjelder likevel ikke taushetsplikt som nevnt i politiregisterloven § 23 første ledd nummer 1 og andre ledd og straffeprosessloven §§ 117 til 120 og § 125, med unntak av § 118 første ledd første punktum.

Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikten, for eksempel om hvem som er omfattet av plikten, og hvilke opplysninger som kan kreves.

Ny § 2-11 a skal lyde:

§ 2-11 a Informasjonsutveksling mellom tilsynsorganer

Et tilsynsorgan som fører tilsyn med bestemmelser som gjennomfører direktiv 2010/13/EU, skal gi tilsynsorganer i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan opplysninger som er nødvendige for anvendelsen av direktiv 2010/13/EU.

Dersom Medietilsynet mottar opplysninger fra en tilbyder av fjernsyn eller audiovisuell bestillingstjeneste som hører under norsk jurisdiksjon om at tilbyderen vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i en annen EØS-stat, skal Medietilsynet underrette tilsynsorganet i den andre EØS-staten om dette.

Dersom et tilsynsorgan i en annen EØS-stat sender en anmodning til et tilsynsorgan om aktivitetene til en tjenestetilbyder under norsk jurisdiksjon som retter tjenester mot vedkommende stat, skal tilsynsorganet som utgangspunkt ta stilling til anmodningen innen to måneder.

§ 2-15 skal lyde:

§ 2-15 Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Medietilsynet og Medieklagenemnda kan ikke instrueres i enkeltsaker etter loven her. Medietilsynet kan heller ikke pålegges å ta opp til behandling en sak som gjelder bestemmelser fastsatt ved lov eller forskrift som gjennomfører direktiv 2010/13/EU.

Kongen og departementet kan ikke treffe vedtak i saker som hører under Medietilsynets eller Medieklagenemndas myndighet etter loven her.

Medietilsynets og Medieklagenemndas vedtak etter loven her kan ikke omgjøres. Medietilsynets vedtak i saker som nevnt i § 2-14 fjerde ledd kan likevel omgjøres.

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller Medieklagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd. Dette gjelder likevel ikke vedtak fattet med hjemmel i en lovbestemmelse eller forskrift som gjennomfører direktiv 2010/13/EU.

§ 2-16 første ledd skal lyde:

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal til enhver tid sørge for at seerne på en enkel og direkte måte har tilgang til opplysninger om:

a. navn, gateadresse, postadresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren
b. at tjenestetilbyderen er underlagt norsk jurisdiksjon og relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsorganer på det audiovisuelle området.

§ 2-19 skal lyde:

§ 2-19 Universell utforming av bildeprogrammer

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal ved forholdsmessige tiltak utforme bildeprogrammeri sine tjenester universelt gjennom teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker.

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal utarbeide en handlingsplan for økt universell utforming av bildeprogrammer i tjenestene.

Kongen kan gi forskrift om universell utforming av bildeprogrammer i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, blant annet om hvordan og i hvilket omfang tjenestetilbyderne skal utforme bildeprogrammene universelt ved forholdsmessige tiltak.

Ny § 2-20 skal lyde:

§ 2-20 Universell utforming av viktig informasjon til allmennheten

Den som pålegger tilbydere av fjernsyn å sende meldinger som nevnt i § 2-4, skal umiddelbart utforme meldingene universelt gjennom teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. I tilfeller hvor det ikke er mulig å utforme meldingene universelt samtidig som de formidles til allmennheten, skal dette gjøres så snart som mulig.

Første ledd gjelder tilsvarende for den som pålegger tilbydere av fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å sende meldinger i medhold av smittevernloven § 4-8.

Ny § 2-21 skal lyde:

§ 2-21 Kritisk medieforståelse

Medietilsynet skal fremme og treffe tiltak for å utvikle den kritiske medieforståelsen i befolkningen.

Medietilsynet skal senest innen en bestemt frist og deretter hvert tredje år rapportere til EFTAs overvåkingsorgan om tiltak som er iverksatt for å fremme kritisk medieforståelse. Departementet gir forskrift om fristen etter første punktum.

Ny § 2-22 skal lyde:

§ 2-22 Plikt til å investere i norskspråklige audiovisuelle verk (investeringsplikt)

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å investere direkte i norske audiovisuelle verk et beløp som tilsvarer minst 4 pst. av årlig omsetning. Plikten gjelder også for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester etablert i andre EØS-land som tilbyr audiovisuelle bestillingstjenester rettet mot et norsk publikum. Med omsetning menes tjenestetilbyderens brutto omsetning i Norge fra den audiovisuelle bestillingstjenesten eksklusiv merverdiavgift, blant annet omsetning fra abonnement, reklame, sponsing og produktplassering.

Første ledd gjelder ikke for

a. Norsk rikskringkasting AS
b. tjenestetilbydere som har en årsomsetning på under to millioner euro eller dersom tjenesten har en seerandel på under en prosent av det norske markedet,
c. tjenestetilbydere som ikke tilbyr spillefilm, dokumentarfilm, dramaserier og dokumentarserier.

Medietilsynet kan etter søknad fra tjenestetilbyder gi dispensasjon fra investeringsplikten når tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være uforholdsmessig. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til om forpliktelsen ikke vil være praktisk gjennomførbar eller rimelig.

Dersom en tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester investerer mer i et regnskapsår enn forpliktelsen som følger av første ledd, vil den overskytende investeringen kunne regnes inn i ett eller begge av de to påfølgende regnskapsårene.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra investeringsplikten, om beregning av investeringsforpliktelsen og om rapporteringsplikt til Medietilsynet.

Ny § 2-23 skal lyde:

§ 2-23 Krav til direkte investeringer og norske audiovisuelle verk

Direkte investeringer er investeringer i produksjon, kjøp av visningsrettigheter og tilsvarende i norske audiovisuelle verk. Kjøp av visningsrettigheter omfattes bare dersom verket ikke er eldre enn tre år.

Norske audiovisuelle verk skal oppfylle minst tre av følgende vilkår:

a. Manuskriptet eller et annet litterært grunnlag for verket er originalskrevet på norsk, samiske språk, eller de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.
b. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
c. Handlingen utspiller seg i Norge eller i en annen EØS-stat.
d. Verket har et vesentlig bidrag fra opphavere eller utøvende kunstnere bosatt i Norge eller i en annen EØS-stat.

Et norsk audiovisuelt verk skal også være produsert av en produsent som oppfyller følgende vilkår:

a. Produsenten er et audiovisuelt produksjonsforetak som er etablert i Norge eller i en annen EØS-stat, har audiovisuell produksjon som sitt hovedformål, ikke har offentlige organer som hovedeier, og ikke har vesentlige forretningsmessige bindinger til den primære visningsplattformen for prosjektet.
b. Foretaket skal være organisert som aksjeselskap og være registrert i det norske enhets- eller foretaksregisteret.
c. Nøkkelmedarbeidere i prosjektet skal ha betydelig profesjonell erfaring innenfor sitt fagfelt.

I vurderingen av hva som utgjør direkte investeringer og norske audiovisuelle verk, kan Medietilsynet innhente en rådgivende uttalelse fra Norsk filminstitutt.

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv.

Dersom radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte. Opplysninger om sponsorer av et program skal gis ved inn- eller utannonseringen av programmet. I tillegg kan opplysninger om sponsorer av et program gis i løpet av programmet, herunder i sponsede enkeltinnslag. Opplysninger om sponsorer av et program kan gis i form av sponsorenes navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste.

Innhold og presentasjonsform i radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller program som er sponset,skal være slik at tjenestetilbyderens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

Radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller program som er sponset, skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av en sponsors eller tredjepartsprodukter eller tjenester, for eksempel ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkter eller tjenester.

Det er ikke adgang til å sponse nyhets- og aktualitetsprogrammer.

Radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester ellerprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkter eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer.

Kongen kan gi forskrift om sponsing av radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og programmer,også om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

§ 3-6 skal lyde:

§ 3-6 Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt i nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer.

Produktplassering er forbudt i programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak.

Kongen kan gi forskrift om produktplassering.

§ 3-7 første ledd bokstav a skal lyde:

a. Programmets innhold og organisering i en programoversikt ved kringkasting eller i en katalog ved audiovisuelle bestillingstjenester skal ikke under noen omstendigheter påvirkes på en slik måte at det innvirker på ansvaret og den redaksjonelle uavhengigheten til kringkasteren eller tjenestetilbyderen.

Ny § 4-1 a skal lyde:

§ 4-1 a. Formidling av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester fra andre EØS-stater

En tjenestetilbyder som er etablert i en annen EØS-stat, har rett til å formidle fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester til Norge innenfor det samordnede regelområdet til direktiv 2010/13/EU, med mindre noe annet følger av loven her eller annen lov.

§ 4-5 skal lyde:

§ 4-5 Pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgang til skadelig eller ulovlig innhold mv.

Medietilsynet kan gi pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til utenlandske fjernsynskanaler som:

a. sender reklame i strid med norsk lov
b. senderinnhold som kan være skadelig eller alvorlig skadelig for mindreårige, med mindre det ved valg av sendetid eller ved egnede tekniske tiltak har blitt sørget for at mindreårige beskyttes mot slikt innhold
c. sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185
d. er etablert i en annen EØS-stat for å omgå bestemmelser som ellers ville fått anvendelse dersom fjernsynsselskapet hadde vært etablert i Norge.

Første ledd bokstav a gjelder ikke for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert i andre EØS-stater eller stater som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. Bestemmelsen gjelder likevel for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert utenfor EØS-området og som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene dersom kanalen sender reklame som er særskilt og jevnlig rettet mot norske seere.

Pålegg etter første ledd kan gis overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsynskanaler som nevnt i første ledd. Det skal følge av vedtaket hvilke fjernsynskanaler pålegget gjelder, og ved behov hvilket innhold som nærmere omfattes av pålegget.

Medietilsynet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forbud mot salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til fjernsynskanaler eller innhold som nevnt i første ledd bokstav c eller d.

Kongen gir forskrift omprosedyrer mv. i forbindelse med pålegg etter første leddog forbud etter fjerde ledd.

Ny § 4-8 skal lyde:

§ 4-8 Krav til samtykke ved overliggende innslag for kommersielle formål mv.

Fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke forsynes med overliggende innslag for kommersielle formål eller endres uten samtykke fra tjenestetilbyderen.

Kongen kan gi forskrift om overliggende innslag for kommersielle formål og endringer av fjernsynssendinger og audiovisuelle bestillingstjenester, for eksempel unntak fra kravet om samtykke etter første ledd.

Nytt kapittel 5 A skal lyde:

Kap. 5 A. Videodelingsplattformtjenester

§ 5 A-1 Jurisdiksjon

Kongen kan gi forskrift om når en tilbyder av en videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon.

§ 5 A-2 Registreringsplikt

Tilbydere av videodelingsplattformer under norsk jurisdiksjon plikter å registrere seg hos Medietilsynet. Kongen kan gi forskrift om registreringsplikten.

§ 5 A-3 Beskyttelse av mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i bildeprogrammer, brukergenererte videoer, reklame, sponsing og produktplassering i videodelingsplattformtjenesten.

Kongen kan gi forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i videodelingsplattformtjenester, for eksempel om bruk av personopplysninger om mindreårige.

§ 5 A-4 Beskyttelse av allmennheten mot ulovlig innhold

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte allmennheten mot bildeprogrammer, brukergenererte videoer og reklame, produktplassering og sponsing i tjenesten som har et innhold som strider mot straffeloven §§ 136 bokstav a, 183, 185, 263 og 311.

§ 5 A-5 Reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer

§ 3-1 første ledd og §§ 3-3, 3-4, 3-6 og 3-7 gjelder tilsvarende for reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer og som inngår i eller følger med bildeprogrammer eller brukergenererte videoer.

Kongen kan gi forskrift om reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer.

§ 5 A-6 Reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbydere av videodelingsplattformer

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbyderne, og som inngår i eller følger med bildeprogrammer eller brukergenererte videoer, oppfyller kravene i:

a. § 3-1 første ledd og §§ 3-3, 3-4, 3-6 og 3-7 i loven her
b. markedsføringsloven § 2
c. alkoholloven §§ 9-1 og 9-2 og forskrifter fastsatt i medhold av disse paragrafene
d. tobakksskadeloven §§ 22 og 23 og forskrifter fastsatt i medhold av disse paragrafene
e. pengespilloven § 6
f. forskrifter fastsatt i medhold av legemiddelloven § 19 andre ledd.

Kongen kan gi forskrift om reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbydere av videodelingsplattformer.

§ 5 A-7 Hensiktsmessige tiltak

Hensiktsmessige tiltak etter §§ 5 A-3, 5 A-4 og 5 A-6 skal være gjennomførbare og forholdsmessige og ta hensyn til videodelingsplattformtjenestens størrelse og art. Tiltakene skal ikke føre til forhåndskontroll eller opplastingsfiltrering av innhold i strid med ehandelsloven § 19.

Kongen kan gi forskrift om hvilke hensiktsmessige tiltak tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe etter §§ 5 A-3, 5 A-4 og 5 A-6.

§ 5 A-8 Utenrettslig klagenemnd

Medietilsynet kan gi forskrift om opprettelse av en klagenemnd for løsning av tvister mellom brukere og tilbydere av videodelingsplattformer om hensiktsmessige tiltak som tilbyderne er forpliktet til å treffe i eller i medhold av denne loven.

Klagenemnda skal opptre uavhengig ved behandling av klager og kan ikke instrueres.

Medietilsynet kan gi forskrift om klagenemnda, blant annet om nemndas sammensetning, kompetanse og organisering.

§ 5 A-9 Tilsyn

Kongen kan gi forskrift om tilsyn med etterlevelsen av bestemmelsene i kapittelet her.

§ 10-2 skal lyde:

§ 10-2 Advarsel

Når bestemmelser eller vilkår fastsatt i eller i medhold av loven her er overtrådt, kan tilsynsmyndigheten gi den ansvarlige for overtredelsen advarsel.

§ 10-3 første og andre ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan ved overtredelse av bestemmelsene i §§ 2-1 til 2-11, §§ 2-13 til 2-19, kapittel 3, §§ 5 A-2, 5 A-5, 6-4, 8-1 og 8-2 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den ansvarlige for overtredelsen overtredelsesgebyr beregnet etter regler fastsatt av Kongen.

Kongen kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.

§ 10-4 skal lyde:

§ 10-4 Tvangsmulkt

For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 2-20, kapittel 3, 4 og 5 A og §§6-4, 8-1, 8-2 og 8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt, kan tilsynsmyndigheten ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten enten skal begynne å løpe en uke etter vedtaket om tvangsmulkt, eller fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.

Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.

Kongen kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt og om tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal ny § 40 b lyde:

§ 40 b Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Kongen kan ikke instruere Helsedirektoratet om behandlingen av enkeltsaker etter §§ 22 eller 23 som gjelder tobakksvarer, elektroniske sigaretter eller gjenoppfyllingsbeholdere, og som retter seg mot tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer. Kongen kan heller ikke omgjøre Helsedirektoratets vedtak i slike saker.

III

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal ny § 9-6 lyde:

§ 9-6 Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Kongen kan ikke instruere Helsedirektoratet om behandlingen av enkeltsaker etter § 9-2 som retter seg mot tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer, eller omgjøre Helsedirektoratets vedtak i slike saker.

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 20 andre ledd skal lyde:

Ved overtredelse av første ledd kan departementet pålegge tilvirkeren eller annonsøren å sørge for at en godkjent beriktigelse blir sendt ut eller offentliggjort på tilsvarende måte som den ulovlige reklamen.

§ 21 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen ved forskrifter forby all medisinsk reklame overfor allmennheten for bestemte varer eller varegrupper.

Når særlige grunner taler for det, kan Direktoratet for medisinske produkter gi forskrift om forbud mot all medisinsk reklame overfor allmennheten for bestemte varer eller varegrupper i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer.

Ny § 21 b i kapittel VII skal lyde:

§ 21 b Begrensninger i Kongens myndighet. Klageadgang

Kongen kan ikke instruere Direktoratet for medisinske produkter i saker som gjelder reklame for legemidler der avgjørelser i saken er rettet mot tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer, eller omgjøre vedtak i slike saker.

Enkeltvedtak i saker etter første ledd kan påklages til Markedsrådet.

Kongen kan gi forskrift om at også andre enkeltvedtak som gjelder reklame for legemidler, og er truffet av Direktoratet for medisinske produkter, kan påklages til Markedsrådet.

I lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. gjøres følgende endringer:

§ 8 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om alderskontroll, andre beskyttelsestiltak og om bruk av personopplysninger som gjelder mindreårige.

§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:

Personopplysninger som gjelder mindreårige, og som innhentes eller på annen måte genereres av tjenestetilbyderen som ledd i beskyttelsestiltak etter denne paragrafen, skal ikke behandles for kommersielle formål, for eksempel direkte markedsføring, profilering eller atferdsbasert reklame.

§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:

§ 13 første ledd skal lyde:

Datatilsynet fører tilsyn med behandlingen av personopplysninger etter § 9 tredje ledd og § 10 tredje ledd. Medietilsynet fører tilsyn med at øvrige bestemmelser gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.

I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres følgende endring:

§ 3 andre ledd oppheves. Nåværende § 3 tredje ledd blir andre ledd.

VII

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Loven får bare virkning for tilsyn og kontroll som gjennomføres etter ikrafttredelsen. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det voteres først over A, I § 2-22 og § 2-23, samt VI.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.56)

Presidenten: Det voteres så over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester senest når den har virket i tre år.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.33)

Votering i sak nr. 2, debattert 13. februar 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Gründere og oppstartsbedrifter og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn, Guri Melby og André N. Skjelstad om faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i (Innst. 128 S (2024–2025), jf. Meld. St. 6 (2024–2025) og Dokument 8:3 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 65 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Linda Hofstad Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 2–11, fra Linda Hofstad Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslagene nr. 12 og 13, fra Linda Hofstad Helleland på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 14–16, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 17 og 18, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslag nr. 19, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 20, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 21, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre
forslag nr. 22, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 23–25, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 26, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslagene nr. 27–32, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 33–36, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 37, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 38–43, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 44, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 45–56, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 57, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 58–65, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Forslagene nr. 10 og 11 er votert over tidligere i denne sesjonen, og jf. Stortingets forretningsorden § 38 femte ledd vil de dermed ikke tas til votering på nytt.

Det voteres over forslagene nr. 59, 61–63 og 65, fra Venstre.

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå investeringsmandatene til Nysnø og Investinor med sikte på å innrette disse slik at de i enda større grad rettes inn mot oppstartsselskaper med stort vekstpotensial.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å redusere formuesskatten på næringsbygg, aksjer og driftsmidler, såkalt «arbeidende kapital», og legge fram forslag til en reform av kapitalbeskatningen der målsettingen er å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital» helt.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å redusere skattesatsen på utbytte.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med fritak for, eller kraftig reduksjon i, selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskap etter modell fra bl.a. Irland og Singapore, men med forutsetning om at alt overskudd reinvesteres i bedriften i samme periode.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslå å gjeninnføre StartOff-ordningen.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 58, 60 og 64, fra Venstre.

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen med aksjesparekonto til også å inkludere unoterte aksjer.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for midlertidig lavere inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med nødvendig spisskompetanse, f.eks. etter modell fra Nederland, der kvalifiserte «expats» får 30 pst. (27 pst. fra 2027) av sin lønn skattefritt, eller den svenske expertskatt-ordningen, der 25 pst. av lønn holdes utenfor skatteberegningen, og foreslå slike endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering generelt og for gründer- og vekstbedrifter spesielt, og eventuelt fremme forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 93 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 57, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til konsolidering av Nysnø, Argentum og Investinor under et grønt mandat i statsbudsjettet for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45–56, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og på egnet måte fremme forslag om et nasjonalt «deep-tech»-finansieringsprogram etter modell fra EUs EIC Accelerator.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens finansieringsordninger for bedrifter i oppstarts- og vekstfasen med formål om å utrede om disse stiller for høye krav til personlig kausjon og egenkapital.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et statlig innovasjonsfond rettet mot sosialt entreprenørskap etter modell av det danske Den Sociale Investeringsfond (DSI).»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å utvide fradragsretten for kostnader ved utdanning til også å gjelde for generell videreutdanning og spesialisering, og oppheve regelen om at kompetansepåfyll betalt av arbeidsgiver er å anse som skattepliktig inntekt dersom arbeidsforholdet har vart mindre enn ett år.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å styrke Sivas inkubatorprogram.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny og oppdatert handlingsplan for kvinnelige gründere.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ideelle virksomheter som ikke er skattepliktige, kan få tilgang til Innovasjon Norges virkemidler for hjelp til omstilling og utvikling.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, fremme forslag om å øke rammene for FORNY-programmet under Forskningsrådet og styrke økosystemet for innovasjon gjennom å sikre finansiering og forutsigbarhet for inkubatorer, tidligfase teknologioverføring (TTO), klynger og tidligfase investeringsmiljø.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte etablere en Mini-Katapult-ordning for å legge til rette for utvikling av prototyper og pilotproduksjoner rettet mot oppstarts- og vekstselskaper.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte styrke innovasjonskompetanse, meritteringsordninger og synliggjøring/tilrettelegging for gründerskap som karrierevei for forskere og ph.d.-kandidater i akademia.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå forbedringer i SkatteFUNN-ordningen spesielt rettet mot gründer- og oppstartsbedrifter.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre kriterier i offentlige anskaffelser som gjør det enklere å velge løsninger fra sosiale entreprenører.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om en ny og forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42 og 43, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i samvirkelovens økonomiske bestemmelser som ivaretar medlemsdemokratiet og samvirkemodellens særpreg.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til endringer i reglene for konsernbidrag i samvirkeloven som styrker medlemmenes medbestemmelse, sikrer foretakets evne til å yte medlemsnytte og forhindrer verditapping fra samvirkeforetaket.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38–41, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal strategi for å fremme samvirkemodellen som organisasjonsform, med særlig vekt på å gjøre modellen bedre kjent blant gründere og i utdanningssystemet.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes bedre for å støtte etablering og utvikling av samvirkeforetak.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samvirkeloven og fremme forslag til en helhetlig modernisering av loven som sikrer likeverdige rammevilkår med andre selskapsformer der det ikke foreligger særlige hensyn begrunnet i samvirkemodellens egenart.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i samvirkeloven som sikrer teknologinøytrale løsninger for kommunikasjon, stiftelse og drift av samvirkeforetak.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en hurtig utfasing av formuesskatten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å harmonisere kapitalkrav for banker i Norge med kravene som gjelder i våre naboland.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 33, 34 og 36, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, fremme forslag om å øke omsetningsgrensen for rett til årlig innberetning av mva. fra 1 til 3 mill. kroner, og redusere antall innbetalingsterminer for smb-bedrifter.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til forenklinger i aksjeloven generelt og prosesser rundt aksjekjøp, utbytteutdelinger og transaksjoner mellom nærstående, rettet mot små foretak spesielt.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte øke antall studieplasser innen IKT- og teknologifag med minimum 1 000 fra og med høsten 2026.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte stille krav om innsyn/transparens for andel tildelinger/kapital som går til kvinnelige gründere gjennom statlige ordninger og virkemidler, inkludert statlige venturekapitalfond.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27, 28, 31 og 32, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at norske gründere og mindre bedrifter får økt tilgang på internasjonal kapital for å skalere sine løsninger, og bistå norske småbedrifter og gründere i mobilisering og søknadsprosesser inn mot EUs investeringsprogrammer rettet mot entreprenørskap og nye næringer.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å styrke miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen teste ut ordninger med egne andeler / øremerkede midler rettet mot kvinnelige gründere og om nødvendig og på egnet måte fremme forslag om relevante regel- eller budsjettendringer.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte realisere et økt hjemmemarked for oppstartsbedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en spesialisert Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23–25, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag til forbedringer i ordningen med inntektsfradrag ved investering i oppstartselskap (aksjeselskap) – skatteinsentivordningen ved bl.a. å utvide maksimalt inntektsfradrag per person, utvide beløpsgrensen hvert oppstartsselskap årlig kan motta og senke minimumsbeløp for enkeltinvesteringer.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om å endre innbetalingstidspunktet for forskuddstrekk for selvstendig næringsdrivende slik at det skjer etterskuddsvis per kvartal.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om en ordning med et minstefradrag i skattesystemet for enkeltpersonforetak som et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle ordningen med studieavgift for utenlandske studenter fra og med høsten 2026.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21 fra Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte bidra til utvidede åpningstider for veiledningstjenester hos relevante etater som Skatteetaten, Foretaksregisteret, Brønnøysundregistrene m.fl. for å forbedre veiledning og støtte til næringsdrivende.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å styrke pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende slik at det gis fradrag for inntekter inntil 12 G.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 73 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør at gründere og selvstendig næringsdrivende i større grad likebehandles med øvrige arbeidstakere når det kommer til sosiale rettigheter.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag som gir selvstendig næringsdrivende sterkere rettigheter til inntektssikring, bl.a. forslag om å utvide perioden selvstendig næringsdrivende beholder opptjente rettigheter til dagpenger ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 69 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–16, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør at flere gründere og selvstendig næringsdrivende omfattes av foreldrepermisjon.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å gi selvstendig næringsdrivende rett til stønad i forbindelse med barns sykdom i inntil ti dager per år.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at førstelinjetjenesten til gründere styrkes, og at man har en tydelig målsetting om i størst mulig grad å sørge for et sømløst virkemiddelapparat for gründere på tvers av forvaltningsnivåer. Herunder bes regjeringen samle ulike offentlige portaler og initiativ rettet mot gründere slik som Altinns «Starte og drive bedrift», Innovasjon Norges «En vei inn» og DFØs «Tilskudd.no» på et felles sted.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Investinors mulighet til å investere i venture fond-i-fond i tråd med anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget i NOU 2018: 5.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggingen av Finansmarkedsmeldingen 2025 redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at norske aksje- og rentefond får like konkurransevilkår som tilsvarende fond i øvrige land, og dermed sikre at de blir værende i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om mer entreprenørskap i hele skoleløpet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til realfag.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene om utflyttingsskatt på aksjer osv. for fysiske personer (exit-skatt) tilbake til reglene fra 2022.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljøloven. En slik forenkling må sikre mer fleksibilitet, større adgang til midlertidige ansettelser og færre reguleringer for bedrifter med mindre enn ti ansatte.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig strategi med en ambisiøs tidsplan for hvordan norske eiere og bedrifter skal komme minst like godt ut skattemessig som konkurrenter i våre nordiske naboland.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at finansnæringen har minst like gode rammevilkår som våre naboland i Norden.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskap.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre målet om forenklinger for næringslivet fra et bruttomål til et nettomål.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om ytterligere forbedringer i opsjonsskatteordningen ut over det som følger av Stortingets vedtak nr. 800 (2023–2024).»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.

Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrer eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter.

III

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som kan bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU.

Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitalisering og nye innovative løsninger.

Meld. St. 6 (2024–2025) – Gründere og oppstartsbedrifter – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over III.

Arbeiderpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 73 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.49)

Presidenten: Det voteres over II.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 51 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.12)

Presidenten: Det voteres over I og IV.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over V.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 13. februar 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emma Lind, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Abid Raja om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer (Innst. 121 S (2024–2025), jf. Dokument 8:20 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 2 og 3, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 4, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 5–8, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 5–8, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å opprette, en egen organisasjon eller et selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond og låne- og garantiordninger rettet mot kreative næringer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, overføre det konstitusjonelle ansvaret for kulturfremme fra Utenriksdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Regjeringen bes også vurdere hvordan samarbeidet og beslutningslinjer mellom departementene kan tydeliggjøres.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte opprette et eget kompetanseprogram for kreative næringer og om nødvendig fremme forslag om bevilgninger i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2026.»

Votering:

Forslagene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer, blant annet et eget investeringsfond rettet mot de kreative næringene og/eller nye eller utvidede låne- og garantiordninger for kreative næringer.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 2025, med mål om å gjøre den til en regelstyrt, rettighetsbasert refusjonsordning.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en oppdatert utredning om merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats, med mål om å etablere et nytt og forutsigbart merverdiavgiftssystem for hele kulturområdet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det nasjonale statistikkprogrammet, som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om, utvides til å omfatte måling av innovasjon og omsetning for kreative næringer.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 13. februar 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Hadle Rasmus Bjuland om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker (Innst. 126 S (2024–2025), jf. Dokument 8:26 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

forslagene nr. 1–5, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt
forslagene nr. 6–9, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte dagens 12 timers gratis SFO for alle med en behovsprøvd ordning forbeholdt husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6, 8 og 9, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 23 færre uketimer i grunnskolen.»

Forslag 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bevilgning over kommunerammen til en ekstraordinær lønnspakke i tillegg til de ordinære lønnsoppgjørene på 50 000 kroner i økt lønn for alle lærere.»

Forslag 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi lærerne mer fleksibilitet og redusert krav til tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25. pst.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera talet på veketimar i grunnskulen, med mål om å harmonisera det med nivået i Finland.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera undervisningstida til kontaktlærarar med 2 klokketimar per veke.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gå i dialog med partane i arbeidslivet med mål om å redusera bunden tid med inntil 25 pst. og slik skapa meir fleksibilitet for lærarane.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å innføra førskule for seksåringane med mykje meir frileik og pedagogikk basert på interessene og behova til den einskilde elev, med start i førsteklasse først for sjuåringar.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om ei betydeleg satsing på trykte lærebøker i skulen og sikra at kommunane faktisk kjøper inn bøkene, for å betra elevane si leseforståing og leseglede og redusera forstyrringar frå digitale læremiddel.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 92 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:26 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Hadle Rasmus Bjuland om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.20)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 13. februar 2025 *

Voteringer