Øystein Mathisen (A) [12:05:57] (ordfører for saken): Jeg ønsker å starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken. Vi har hatt skriftlig høring og fått gode innspill som har blitt gjennomarbeidet av forskjellige aktører.

Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti tar opp mange viktige tema det er stor entusiasme blant medlemmene i komiteen for å finne gode løsninger på, men løsningene er forskjellige, og mange av temaene som tas opp, er også store og krever etterarbeid og nøye gjennomgang før videre framgang. Med det går jeg over til å ta Arbeiderpartiets merknader og perspektiver i denne saken.

Denne regjeringen har startet en ny retning for skolen. Vi ønsker en mer praktisk, variert og motiverende skole. Flere resultater i norsk skole må styrkes hvis vi skal forberede ungdommen på det arbeidslivet de skal ut i, og samfunnet på den kompetansen vi kommer til å trenge for å gripe muligheter for Norge.

I dette representantforslaget fremmes det mange punkt og forslag vi i Arbeiderpartiet er svært enige i. Noe er allerede godt i gang, andre ting krever mer arbeid videre.

Jeg skal ta noen av de punktene, bl.a. færre timer. De siste årene har det blitt mange flere timer i norsk skole, men vi har også gitt mange muligheter gjennom ny opplæringslov for hvordan man skal bruke disse timene. Vi i Arbeiderpartiet ønsker ikke å gå inn i noe vedtak nå på å redusere, men vi er enig i at å øke fra dagens nivå ikke er rett vei å gå. En reduksjon på 10 pst. i timeantallet i norsk skole er en ganske stor endring vi eventuelt må jobbe mer med.

SFO er det også foreslått en endring på. Der må Arbeiderpartiet si tydelig at vi tror på en universell ordning som gjør at absolutt alle kan ha tilgang og muligheten til å gå på SFO. Vi har sett en stor økning i antallet som nå går på SFO. Det er gledelig. Mange barn måtte gå hjem alene fra skolen når SFO-en begynte, fordi foreldrene ikke hadde økonomiske muligheter til å sende dem dit. Det er ikke sånn vi ønsker det. Vi ønsker universelle ordninger alle kan delta i. Nå er det gratis for første-, andre- og tredjeklassinger. Det gir også en mulighet til å jobbe videre med innholdet og kvaliteten i SFO.

Forslagsstillerne løfter også behovet for flere fysiske lærebøker i norsk skole. Der har regjeringen allerede kommet med 415 mill. kr. Det er veldig bra at vi deler denne ambisjonen om å få en bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen og gi lærerne muligheten til å velge det læringsverktøyet som er best egnet i den gitte læringssituasjonen. Det er også svært viktig at disse pengene når elevene, og at kommunene følger den ambisjonen som er satt.

Til slutt vil jeg bare si om lønn og arbeidsvilkår at vi er opptatt av at partene har ansvaret for dette, og at det må forankres og jobbes fram gode løsninger for dette lokalt mellom partene.

Margret Hagerup (H) [12:09:14]: Vi deler forslagsstillernes ambisjon om norsk skole. Vi er bekymret for de fallende resultatene, det er lavere motivasjon blant elever og økende uro i klasserommene, og samtidig er det flere lærere som forlater yrket og for få som søker seg til lærerutdanningen.

Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring og må kunne utøve sitt lederansvar i klasserommet. Høyre har prioritert midler i vårt alternative budsjett for å styrke laget rundt læreren og eleven. Dette frigjør tid for lærerne til god undervisning, og det gir elevene flere trygge voksne å spille på. Vi har også vektlagt viktigheten av tilpasset undervisning, hvor hver elev får oppfølging ut fra sine behov. Samtidig løfter Høyre fram betydningen av skoleeiers ansvar, for å sikre at lærerne har tilstrekkelig tid til undervisning og oppfølging, og at de får den nødvendige støtten.

For å gjøre læreryrket mer attraktivt ønsker Høyre å gjeninnføre karriereveier, som gir lærerne både mer ansvar og høyere lønn. Denne ordningen var populær, og da regjeringen avviklet den i 2021, var det med lovnad om en alternativ ordning. Dette løftet er fortsatt ikke innfridd. Det representerer tapte muligheter for å styrke læreryrkets status og utviklingsmuligheter, og ikke minst for å løfte undervisningen i klasserommet.

Regjeringens største satsing har vært på et grunnskoletillegg som premierer skolebygg framfor kvalitet og innhold. Høyre mener at kvaliteten på undervisningen må være det viktigste, ikke antall timer og antall skolebygg. Vi må tilrettelegge bedre for både å engasjere og motivere elever, slik at de lærer mer. Da må tilpasset opplæring og nivådeling være en del av lærernes verktøykasse.

Det er bra at regjeringen prioriterer mer penger til bøker i skolen, men faktum er at salget av skolebøker går ned. Høyre har foreslått at ekstrabevilgninger innrettes som en tilskuddsordning med egenandel. Dette er en utprøvd og god modell, som kan rulles ut raskt. Statsråden har enda ikke tatt dette på alvor.

Kunnskapsløftet prioriterte god lese- og skriveundervisning, og var en riktig snuoperasjon. Mye tyder på at den har vært viktig for å gi flere barn like muligheter.

Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har framhevet at det er elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart, som vinner mest på at en introduserer bokstaver tidlig, og at guttene har større framgang enn jentene i første klasse.

For Høyre er det ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek – de er helt avgjørende for å sikre like muligheter. Undervisningen bør tilpasses barnas alder og behov, og det må være lettere for foreldre å utsette skolestart hvis det er til barnets beste.

Høyre vil ha en skole som både danner og utdanner, der dyktige lærere får frihet til å utøve sitt yrke, og der hver enkelt elev får mulighet til å nå sitt fulle potensial. Dette krever målrettede tiltak og kloke prioriteringer, og ikke den symbolpolitikken som denne regjeringen har drevet fram til nå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:12:18]: Senterpartiet mener at Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har tatt skolen store steg i rett retning. Mindre testing, mer læring, mindre stillesitting og mer praksis er akkurat det samfunnet trenger. Det bidrar til at flere elever får mestre og ta del i fellesskapet, og det støtter opp om skolens brede samfunnsmandat. Elevene skal bli gagns mennesker med danning og utdanning. De skal utvikle seg selv og få perspektiver med norske verdier i bunnen. Menneskeverd, demokrati og inkludering er viktig, særlig viktig i tiden vi lever i, med en mer urolig verden og krig i Ukraina.

Kristelig Folkeparti har fremmet fire brede forslag i salen i dag for skoleutvikling, og Rødt har fem forslag i innstillingen. Senterpartiet støtter mye av virkelighetsforståelsen, men forslagene kan vi ikke støtte. Jeg tar dem i rekkefølge:

Timetallet i skolen har økt enormt uten å kunne vise effekt, og denne utviklingen må det bli slutt på. Høyre ønsker flere timer i naturfag, men innholdet i timene elevene alt har, er det viktigere å se på.

Gratis SFO er et viktig tiltak for å gjøre SFO mer tilgjengelig, uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn. Behovsprøvingen Kristelig Folkeparti tar til orde for, vet vi er byråkratisk og kostbar og gjør at ikke alle får plass.

Videre kommer Kristelig Folkeparti med konkrete tiltak som partene har noe de skulle sagt noe om – lønnstillegg, undervisningstid og bundet arbeidstid. Retningen Kristelig Folkeparti peker ut, er veldig positiv. Lærerne fortjener tid og tillit til å følge opp elevene, men partene må med. I 2025 er det mellomoppgjør for partene.

Når det gjelder skolestarterne, har Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmet felles initiativ som sikrer evalueringen av Reform 97 som regjeringen fikk i mai i fjor. Senterpartiet mener ikke at å gå tilbake til førskole er rett – tvert imot. Man bør heller utbedre innholdet i skolen. Derfor foreslår f.eks. vi i vårt partiprogram å timeplanfeste frilek i 1. klasse. Senterpartiet mener 1. klasse må sikre god overgang fra barnehage, god bemanning og færre skoletimer for elevene.

Sist ut er initiativet for økt lesing i skolen. Her er det en glede å se at Kristelig Folkeparti støtter opp om det Senterpartiet var med og sette i gang i regjering. En egen leselyststrategi med tiltak er på plass. Midler til fysiske lærebøker er trappet opp, og regjeringen jobber med tiltak som sikrer innkjøpene kommunene gjør. Senterpartiet mener en trafikklysmodell for innkjøp kan være lurt, der lærebøkenes innhold blir vurdert og kvalitetssikret mot krav og standarder: Grønt er godkjent, gult er delvis godkjent, og rødt bør man unngå.

Da ny opplæringslov ble vedtatt i fjor, var læremidler viktig for flertallet i Stortinget. Det vet regjeringen godt, og vi forventer videre oppfølging.

Mona Fagerås (SV) [12:15:19]: Det mangler ikke på gode ord eller fagre ord om betydningen av en god skole, en skole der alle elever kan lære, lykkes og trives. Det er derfor ikke vanskelig å støtte intensjonen i dette forslaget fra Kristelig Folkeparti, nemlig at vi trenger et kvalitetsløft i skolen. Det kan SV være med på, men så er jo politikk prioriteringer og tro på ulike tiltak. For SV er gode lønns- og ikke minst arbeidsforhold for våre lærere og ansatte definitivt en del av løsningen. Men det er også trepartssamarbeidet, og lønn skal avtales i samarbeid der.

Arbeidssituasjonen for de ansatte er absolutt noe vi må ta tak i og gjøre det vi kan, for å bedre. Vi er i en fortvilet situasjon når det kommer til rekruttering, og den utviklingen må vi bare snu. Det er spesielt kritisk i min landsdel. Det er lite som er så meningsfylt som å jobbe med barn og unge. Det kan jeg skrive under på, etter 17 år med ulike roller i norsk skole.

Kontaktlæreren må ha tid til å utføre oppgavene sine, og for SV er det avgjørende at vi må kutte ned på de administrative rapporteringsoppgavene, og vi må bygge ut støttefunksjonene og laget rundt eleven. Det er ikke lenge siden vi fremmet et forslag om det.

Jeg kan ikke la muligheten til å snakke om SFO gå ifra meg. Det er, som kjent, en av SVs viktigste reformer denne stortingsperioden. Gratis kjernetid for de yngste har vært en stor suksess. Rekordmange barn deltar nå i leken. Barn som tidligere ikke fikk denne muligheten, ofte på grunn av foreldrenes lommebok, har den nå og bruker den. Universelle ordninger som styrker deltakelse og familieøkonomi vil alltid være SVs viktigste saker. Behovsprøvde ordninger har store svakheter. De er kostbare og treffer sjelden godt nok.

Snarere enn å avvikle en så god ordning, må vi jobbe for å styrke den og sørge for at SFO og AKS holder en høy standard, at det er nok ansatte på jobb, og at de ungene som trenger litt ekstra oppfølging, får nettopp det. Derfor vil ikke SV støtte disse forslagene, til tross for de gode intensjonene om å bedre kvaliteten i skolen.

Hege Bae Nyholt (R) [12:18:29] (komiteens leder): La meg først takke representantene fra Kristelig Folkeparti for å ha fremmet et forslag som løfter en viktig debatt. Det er helt nødvendig med et skikkelig kvalitetsløft i skolen; det trengs store omlegginger. Undervisningen er for teoritung og stillesittende. Lærerne har for lite tid og for få kollegaer til å gi hver enkelt elev den oppmerksomheten de trenger. Vi har også sett en eksplosjon i digitale læremidler som både forstyrrer elevene og fortrenger den fysiske læreboken.

Et tydelig eksempel på at flertallet av partiene i denne salen har latt det ture og gå i skolen, er at eleven i dag går 2 år lenger på skolen enn det jeg gjorde. I all beskjedenhet vil jeg tørre å påstå at resultatene ikke akkurat har skutt i været – snarere tvert imot ifølge den siste PISA-undersøkelsen. Derfor er Rødt også positive til å redusere timetallet, etter modell for våre gode venner i Finland.

Men det er ikke nok. Det ene av disse to årene har et navn, og det navnet er seksårsreformen. Evalueringen fra Oslomet viser med all tydelighet at det som skulle være et lekeår, en rolig innfasing i en ny tilværelse for våre aller yngste elever, ikke har vært det. Derfor mener Rødt at modellen med et førskoleår kan være mulig, men jeg vil samtidig understreke at vår hovedlinje er at seksårsreformen skal reverseres helt.

Rødt er også opptatt av å styrke kontaktlærerfunksjonen, fordi det er kontaktlæreren som er nærmest på de enkelte barna. Vi har derfor foreslått å bruke mer penger på flere ansatte i våre alternative budsjett, for slik å frigjøre mer tid til kontaktlærerne. Egentlig trenger alle lærere i skolen mer tid, og en av de verste tidstyvene er det stadig voksende rapporteringskravet. Jeg forventer at regjeringen får fortgang i den lenge varslede tillitsreformen, slik at lærere kan komme seg ut av papirmøllen og inn i klasserommet. Det er tross alt derfor de ble lærere.

Som jeg nevnte innledningsvis, har skjermen fortrengt læreboken. Det er vel og bra at regjeringen i fjor brukte mer penger på trykte læremidler, men det er ikke nok. For 2025 er det ingen ekstra midler til å ta igjen etterslepet som har oppstått med de nye læreplanene og 8 år med borgerlig ukritisk digitalisering av skolen. Rødt foreslo en pott som skulle sikre at alle elever i Norge fikk en ny lærebok også i 2025, og jeg skal være den første til å innrømme at det langt ifra er nok. Et problem er at vi rett og slett ikke vet hvor mye penger som går til å kjøpe inn nye iPader, læringsapper og lisenser, altså vet vi ikke hvor mye penger som heller kunne gått til fysiske skolebøker.

Jeg har et behov for å forklare litt hvorfor Rødt ikke stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti om en ekstraordinær lønnspakke til lærerne. Det er ikke fordi vi mener at lærere i dag har for høy lønn, snarere tvert imot. Rødt har stått skulder mot skulder med lærerne i deres lønnskamp og har gjentatte ganger i denne salen kritisert den utstrakte bruken av tvungen lønnsnemnd. Med det sagt: Vi mener også at intensjonen i forslaget er fint, men at det vil være bedre om vi fikk økt lønn til flere grupper i samfunnet gjennom en lavtlønns- eller likestillingspott i dialog med partene. Det inviterer vi Kristelig Folkeparti til å være med på. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Abid Raja (V) [12:21:47]: Venstre er enig i at vi må stimulere til at lønnsutviklingen i læreryrket er god, at det oppleves som attraktivt å være lærer, og at det finnes karriereveier i skolen og utviklingsmuligheter for de ansatte i skolen. Det tror vi i Venstre vil rekruttere flere lærere og sørge for at flere lærere blir i skolen.

Venstre deler også forslagstillernes ambisjon om et arbeidsliv som er mer fleksibelt, og at man legger til rette for at man kan bruke fleksibiliteten som bl.a. digitalisering har gitt oss, til å gi flere en bedre balanse mellom jobb, liv og fritid. Den balansen unner vi også lærerne. Vi håper at norske skoleeiere kjenner sin besøkelsestid og legger godt til rette for at deres ansatte har det handlingsrommet.

Tidligere i år behandlet Stortinget Venstres forslag om mer kontaktlærertid og å gi læreren mer tid til å være lærer. Jeg og Venstre er glade for at Kristelig Folkepartis representanter på Stortinget støttet Venstre og anerkjenner behovet for at lærerne trenger tid sammen med elevene sine – tid til å følge opp den relasjonelle delen av lærerrollen, tid til å se den enkelte og tid til å tilpasse opplæringen og å finne nøklene til motivasjon hos eleven.

Den tiden til å være kontaktlærer tror vi i Venstre vil kunne styrke kvaliteten og læringen i skolen. Kristelig Folkeparti foreslår å løse dette gjennom å kutte i timetallet i skolen og omdisponere denne tiden til mer tid til å være kontaktlærer. Venstre foreslo å tilføre mer penger til skolen for å gi kontaktlæreren mer tid, og at den tiden de binder opp, fylles av andre kvalifiserte lærere. Den løsningen mener vi i Venstre vil være mye bedre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:23:56]: Jeg vil starte med å takke for gode innlegg og en god innstilling. Det er sånn at bare tittelen på forslaget vårt bruker en opp tre minutter på å referere, så det er en debatt som hadde krevd mye mer tid. Jeg vil derfor vise til forslaget, som jeg mener er veldig grundig, og som jeg håper er til inspirasjon til de andre partiene som liker intensjonene, men som likevel ikke velger å støtte forslagene. Kristelig Folkeparti har jobbet mye med skolepolitikk de siste årene, og jeg er glad for at òg Rødt løfter noen av forslagene i innstillingen.

Før jeg glemmer det, tar jeg opp Kristelig Folkepartis andre forslag, som er levert som løse forslag i dag.

Kristelig Folkepartis inngang til skolepolitikken er at vi skal få ut potensialet til ungene våre, at de skal kunne gjøre gode resultater på skolen, men òg at de skal være disse gangs menneskene som vi ønsker i samfunnet, altså dannelsesbiten, som er ekstremt viktig. Misforstå meg ikke når jeg er opptatt av resultatene og internasjonale undersøkelser, men det er det som er bakteppet. En kan se til både PISA – der f.eks. andelen som er på lavt nivå i matte, nå har steget til 31 pst. I naturfag er det 28 pst. og i lesing er det 27 pst. som scorer på det laveste nivået – og PIRLS- undersøkelsen, som måler leseglede blant barn. Der er vi på bunn. Det er vel 65 land med, og Norge kommer dårligst ut. Da er det noe vi må gjøre.

Politikk handler om å prioritere. Vi mener - og jeg har sett flere referere til at det er blitt to flere skoleår de siste 30 årene, og resultatene har ikke gått opp, kanskje tvert imot – at da må vi gjøre prioriteringer. Er det riktig å bruke så mye penger på skoletimer, eller skal vi heller gjøre noe med det som vi vet er svært viktig, nemlig lærerens rolle, og ikke minst å kunne sikre at det er nok skolebøker istedenfor? Det er altfor mange skoler som nesten bare har en eller to bøker og veldig mye på skjerm.

De konkrete forslagene fra Kristelig Folkeparti er derfor å se til de landene som gjør det best, følge OECD og bruke kunnskapen vi har. Den er veldig tydelig på at antall timer ikke er det avgjørende, men den understreker attraktiviteten ved å velge å være lærer og statusen til læreren. Jeg tror at lønnsløftet som ble gjennomført av Arbeiderpartiet for 20–25 år tilbake, var et signal. Det hevet statusen til læreren, og vi kan gjøre noe lignende igjen. Derfor foreslår vi å flytte pengene fra timer til lønn, men òg fleksibilitet. Jeg tror vi må erkjenne at det å være lærer i dag, er noe annet. Det å kunne ha litt mer tid, enten det er kontaktlærerordningen, som representanten Raja var inne på i sted, eller mindre bunden arbeidstid, tror jeg gir både større attraktivitet og større mulighet til å forberede timene og gjøre denne tilpassede undervisningen, men òg til den viktige foreldrekontakten, som er veldig avgjørende for at ungene skal gjøre det godt.

Og så en kjapp kommentar til SFO: Vi foreslår en gradering på 2 mill. kr. Det betyr at familier med inntekt på 2 mill. kr må betale noe mer selv. Jeg mener, med all respekt, at det betyr at de aller fleste får en god mulighet til å være med på SFO. Dette handler om hvordan vi prioriterer ressursene.

Himanshu Gulati (FrP) [12:27:13]: Vi i Fremskrittspartiet mener det er flere gode innspill i representantforslaget, og vi vil gi Kristelig Folkeparti og representanten Ropstad ros for å løfte debatten. Elevenes prestasjoner og trivsel, læringsmiljø, lærersituasjonen og flere andre områder på skolefeltet har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og det er mye som bør gjøres bedre. Vi har mange utfordringer vi trenger å løse i norsk skole, ikke minst rundt elevenes prestasjoner og lærernes situasjon. Dette krever vilje til nytenkning og endringsvilje både hos oss som skolepolitikere, hos byråkratene og hos alle andre som har en finger med i det som skjer i Skole-Norge.

Vi i Fremskrittspartiet er skeptisk til å endre antallet timer i skolen. Vi mener det ikke er det som er hovedløsningen på de utfordringene man ser, men det bør være en viss fleksibilitet på området som skolene kan regulere selv. Vi har også stor sympati for bruk av tradisjonelle, trykte skolebøker i en tid hvor vi ser at skjerm og digitale virkemidler kan være en distraksjon, og at det er mye bruk av dette også i den øvrige tiden.

Videre mener vi at både SFO, lønninger, arbeidstider og lignende for lærerne er områder som er verdt å vurdere i tiden framover. Vi er derfor enig i mye av intensjonen i forslaget, men mener at dette må vurderes nøyere, både kostnader og effekter, også opp mot andre forslag. Jeg vil også vise til en rekke forslag på flere av disse områdene som Fremskrittspartiet selv har fremmet i denne perioden.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:29:07]: Representantene Ropstad, Ulstein og Bjuland løfter gjennom sitt forslag om et kvalitetsløft i skolen flere viktige temaer i debatten om norsk skole. Det er bra. Vi trenger politisk debatt om utviklingen av norsk skole framover.

Spørsmål knyttet til hva slags skole elevene våre skal møte, fag- og timefordelingen, lekbasert læring for seksåringer og hvilken tillit og hvilket handlingsrom lærerne har i sin arbeidshverdag, er noe jeg er opptatt av, og jeg er allerede i gang med oppfølgingen av en rekke tiltak knyttet til utfordringene representantene peker på. Spørsmålene som reises, er viktige. De er både omfattende og komplekse, så de krever og fortjener en grundigere behandling før det tas stilling til dem, enn det rammen behandlingen av et representantforslag legger til rette for.

Regjeringen mener det er nødvendig med en bred samfunnsdebatt om skolens rolle i framtiden. Derfor har vi satt ned et nytt utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles slik at en også i framtiden på best mulig måte kan forberede barn i Norge til å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Utvalget skal bl.a. vurdere om omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet er hensiktsmessig, og de skal ha et internasjonalt og langsiktig perspektiv for vurderingene sine. De må også legge til rette for en offentlig samtale om hva som skal til for at den norske skolen også i framtiden kan bidra til å fremme læring, fellesskap, tillit og demokrati.

I Meld. St. 34 for 2023-2024, En mer praktisk skole, har regjeringen allerede beskrevet hvordan en mer praktisk, aktiv og variert læring er et av de viktigste grepene for å snu den negative utviklingen vi ser i læringsresultater og trivsel. Vi har prioritert tilskudds- og renteordninger som skolene følger opp, og jeg har også tatt tak i mobilbruk i skolen og sørget for at læreren kan få et reelt handlingsrom til i større grad å velge trykte lærebøker, bare for å nevne noe. Regjeringen skal også følge opp evalueringen av seksårsreformen, som ble overlevert i 2024.

Når det gjelder lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, er dette forhold som må forhandles om av partene. Som KS peker på i høringen av forslaget, er det et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at lønns- og arbeidsvilkår framforhandles mellom arbeidslivets parter, så jeg vil ikke ta initiativer på områder der partene har ansvaret. Dersom partene ønsker dialog med meg om områder de har ansvar for, legger jeg til grunn at de tar kontakt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:43:49]: Når jeg ikke får flere replikker, benytter jeg anledningen til et innlegg på 3 minutter i stedet.

Statsråden er inne på viktigheten av frilek, og det er nettopp det Kristelig Folkeparti prøver å løfte i dette. Det som er helt avgjørende, er: Hva møter ungene i skolen? Noen argumenterer for, og FHI kom i går med en undersøkelse som viste at det var flere av særlig høstbarna som fikk ADHD, eller at det var større sjanse for at de kunne få det. Og så blir diskusjonen om vi skal gå for en mer fleksibel skolestart.

Kristelig Folkeparti har vært for det, og at foreldre i større grad skal kunne vente med å sende ungene på skolen. Men poenget er også det OECD sier helt klart: Det er ikke barna som skal gjøre seg klare for skolen, det er skolen som skal være klar for barna. Da er frilek ekstremt viktig, men også det å få en myk start og eventuelt en senere start på skolen.

Noe av det jeg synes er mest interessant i OECD-rapporten – de peker på New Zealand – og som jeg har sagt mange ganger i denne sal og kommer til å fortsette å si: Når de sammenligner store grupper som begynner å lese og skrive når de er enten fem år eller sju år, utvikler femåringene seg raskere og lærer å lese og skrive raskere, men sjuåringene tar dem igjen. Når de er elleve år gamle, er de på samme nivå. Den store forskjellen er indre motivasjon og leseglede, som de som begynte å lese og skrive da de var sju år, hadde.

Grunnen til at jeg trekker dette fram gang etter gang, er at det understreker hvor ekstremt viktig frilek og gradvis pugging er, som også statsråden var inne på. Jeg tror at skolen skal ha veldig mye såkalt «skolsk», det skal være pugging, og de skal ha gloseprøver, men akkurat i starten må vi klare å møte ungene på en mye bedre måte enn vi gjør i dag. Dermed mener jeg det haster med å innføre mer i førskole. Derfor har jeg sagt at jeg er helt enig i viktigheten av SFO, SFO er kjempeviktig.

Til debatten om kvaliteten i SFO: Såkalt voksenstyrt lek, og at man skal utnytte tiden når barna først er på skolen, vil jeg advare mot. Det er også en debatt i barnehagene, der man ønsker å gå vekk fra frilek, for man må utnytte muligheten til å utjevne forskjeller, og da skal voksne styre mer av leken. Det er feil, frilek er ekstremt viktig for disse ungene. At SFO blir såkalt «oppbevaring» er jeg ikke så redd for. Det må være gode, trygge voksne – godt utdannede, det er kjempebra – som kan gripe inn når det er nødvendig. Det er ikke slik at all aktivitet må være regulert. Det er nok organisering i samfunnet ellers, eller skjerm for den saks skyld. SFO kan være friarenaen og i barnehagen kan det være frilek.

Barn elsker å lære – de kan se på bokstaver og tall, og det kommer gradvis. Jeg vil understreke viktigheten av: For at barn skal få den indre motivasjonen, få leseglede, og at de skal lykkes som voksne mennesker, tror jeg vi har bommet med å gå litt for tidlig ut. Veldig mange lærer to bokstaver i uken i 1. klasse i dag. Vi må vekk fra det, vi må ha mer frilek, og så kommer det andre gradvis etterpå.

Elise Waagen (A) [12:47:09]: For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at det er skolen som skal tilpasse seg det enkelte barn, og ikke motsatt. Det er uavhengig av hvilke forutsetninger man har med inn i skolen.

Med innføring av gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse er det nå 34 000 flere barn som går i SFO. Der jeg kommer fra, betyr det at andelen unger i SFO i 1. klasse har økt fra 50 pst. til nærmere 100 pst. Det er i et område hvor vi har stor andel barnefattigdom. Det lærerne i skolen forteller, er at de elevene som kanskje trenger SFO mest, er i SFO nå. De får nå lov til å være må å øve på språket, også etter skoletid. De er enda litt mer rustet i norsktimen, etter å ha vært med og lekt på SFO.

Vi i Arbeiderpartiet har nå lagt fram vårt partiprogram. Det vi går til valg på, er en helhetlig skoledag. Jeg mener dette er ekstra viktig for de yngste elevene, for det er helt riktig som det har blitt sagt på denne talerstolen, at leken er viktig. Det er viktig med lek, og det er viktig med balanse – det er riktig og viktig at de skal være hele barn. Nettopp derfor bør vi se skoledagene deres i sammenheng. Når skoledagen kanskje er ferdig ti på halv to, er de aller fleste hjemme igjen kanskje utpå ettermiddagen, når mamma eller pappa har hentet dem på SFO. Timene mellom, fra skolen er slutt – når det er SFO – til de skal hjem, bør ses i sammenheng. Her er det rom og tid for lek, det er rom og tid for kvalitet, og det er rom og tid for utvikling. Derfor er det avgjørende både å se kompetansen til de ansatte i en sammenheng og å ta i bruk at vi har en rammeplan for SFO. Jeg er glad for at vi nå går til valg på dette, og jeg tror det kommer til å være ganske viktig for de aller yngste barna at vi ser skoledagen mer helhetlig – det er hele barn – fra de starter halv ni og til de kommer hjem på ettermiddagen.

Jeg mener dette representantforslaget også markerer en del forskjeller på høyresiden i politikken, der vi har Kristelig Folkeparti som prisverdig tar opp nettopp det at vi ikke trenger å øke timetallet, at det ikke er det som løfter kvaliteten. Siden slutten av 1980-tallet har vi fått ca. to år ekstra skole i tilsvarende antall timer. Dessverre har vi ikke sett at resultatene har fulgt med på det, heller tvert imot. Vi ser bekymringsfulle resultater på flere undersøkelser. Så jeg heier på Kristelig Folkepartis stemme på høyresiden, og jeg håper at de får gjennomslag hos sine venner i Fremskrittspartiet og Høyre, som stadig fremmer forslag om nettopp flere timer i norsk skole.