Presidenten [19:33:17 ]: Etter ønske
fra familie og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [19:33:50 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Takk til komiteen for å ha gjort et så godt arbeid i
fellesskap, får jeg begynne med å si. Som presidenten helt korrekt
redegjorde for, handler dette om to saker, som også presidenten
fint uttalte. Derfor gjentar jeg ikke det.
Til den første innstillingen som går på samtykke
til direktivet, er komiteen samstemt, og jeg knytter derfor ikke
flere kommentarer til det. Når det kommer til neste innstilling,
går det på selve gjennomføringen av direktivet. De forslagene som
ligger her, gjelder en tilpasning i foreldrepengeordningen for å
ivareta de kravene i direktivet om at far skal ha en individuell
rett til to måneders betalt foreldrepermisjon i tillegg til ti dagers
betalt permisjon i forbindelse med fødsel.
De fleste tingene er vi helt enige om, også
med regjeringen, bl.a. når det gjelder hvordan utvidelsen av selvstendig
uttaksrett skal være. Det jeg likevel ønsker å knytte noen kommentarer
til, og som komiteen har brukt mest tid på, er det som går på kompensasjonsgraden,
for her skiller komiteen seg fra det forslaget som regjeringen har
lagt fram.
Komiteen merker seg at reduksjonen i kompensasjonsgrad
som regjeringen har foreslått, baserer seg hovedsakelig på økonomiske
prioriteringer. Komiteen er enig om at dette ikke er et legitimt
argument å bruke, da vi gjorde våre vurderinger. Blant annet vil
jeg påpeke at etter direktivet har medlemsstatene en skjønnsmessig frihet
til å fastsette nivået på ytelsen, altså kompensasjonsgraden, men
det må være slik at nivået skal stimulere til uttak av permisjon.
Det vi vet, er at hovedbegrunnelsen for at
fedre ikke tar ut hele eller deler av kvoten, er nettopp opplevd
risiko knyttet til jobb eller eventuelt til Nav. Det er ikke negative
holdninger til fedrekvoten som sådan. Der viser flertallet til en
studie fra 2017 som sier nettopp dette. Da er det vanskelig å si
at det vil stimulere til uttak av permisjon når man angriper det
som er hovedgrunnen til at fedre ikke tar ut permisjon i utgangspunktet.
Komiteen er også enig om at vi er uenig i den vurderingen regjeringen
har gjort av om dette utgjør usaklig forskjellsbehandling. Det er
faktisk en samlet komité som ikke stiller seg bak regjeringens vurdering,
og som derfor heller ikke fremmer den adgangen til en redusert kompensasjonsgrad.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [19:37:10 ] : Eg vil påstå at vi
har kanskje verdas beste foreldrepermisjonsordning i Noreg. Samtidig
veit vi at veldig mange slit med å kombinere familie- og arbeidsliv.
Spesielt mange fedrar opplever lite forståing og reell moglegheit
til å ta ut foreldrepermisjon hos arbeidsgivar, og kvinner fell
i lønsutviklinga etter dei føder ungar.
Vi veit at likestilling ikkje kjem av seg sjølv,
og difor har regjeringa allereie gjort fleire grep, som å endre
foreldrepermisjonsordninga slik at det ikkje lenger skal løne seg
å velje den kortaste permisjonslengda for deretter å ta ulønt permisjon.
Det er ei ordning der kvinnene har vore taparane og ei løysing som
heile 78 pst. valde tilbake i 2021. No er ordninga slik at sluttsummen
er lik uavhengig av om ein vel kort eller lengre permisjon. I tillegg
har vi fjerna kontantstøtta for ungar som er over 20 månader. Det
er eit første skritt mot å fjerne kontantstøtta heilt. Vi meiner
det er ei ordning som betalar folk for å bli heime og kan hindre
likestilling.
I Arbeidarpartiet er vi opptekne av at vi skal
ha rause velferdsordningar. Samtidig ønskjer vi at folk skal kome
i arbeid og at ungar skal kome seg i barnehage. Difor har vi parallelt
prioritert barnehagar, der vi har fått ned barnehageprisane kraftig
i denne perioden. Vi meiner at barnehagane er viktige for å gje
alle ungar ein trygg og god oppvekst med like moglegheiter.
Når det gjeld foreldrepermisjonsordninga, er
det viktig for oss at vi beheld dagens vellykka fedrekvote og ein
tredelt foreldrepermisjon. Vi har i regjering òg vore veldig tydelege
på at vi skal styrkje fedrane sine rettar samtidig som vi styrkjer
det universelle velferdstilbodet for barn og unge, nettopp for å
sikre fridom til alle slags familiar og å redusere forskjellane
i samfunnet.
I dag diskuterer vi endringar som inneber å
oppheve kravet om at mor må vere i aktivitet for at far skal kunne
ta ut foreldrepengar, med ytterlegare to veker. Alle fedrar med
eiga opptening i tilfelle der mor ikkje har opptent rett til foreldrepengar,
blir dermed gjeve ein utvida sjølvstendig rett til å ta ut foreldrepengar
i til saman ti veker, der to av vekene skal bli tekne i forbindelse
med fødselen. Forslaget vil styrkje fedrane sine rettar og gje fleire
moglegheita til å vere heime med ungen sin lenger i tilfelle der
berre far har opptent rett til foreldrepengar. Det kan gje barn
god tilknyting til begge foreldra i første leveår, og det er viktig
for oss politisk at begge foreldre tidleg av har moglegheit til
ei god tilknyting til ungen sin.
Turid Kristensen (H) [19:40:14 ] : For to år siden vedtok Stortinget
å oppfylle første del av EUs direktiv om at far eller medmor skal
ha rett til å ta ut åtte uker med foreldrepenger, det vil si de
første seks ukene av dette, uten at det stilles aktivitetskrav for
mor. Høyre ønsker å jobbe for at fedre og medmødre generelt skal ha
selvstendig opptjenings- og uttaksrett i forbindelse med foreldrepermisjon,
så så langt er dette veldig bra.
Det er viktig at barn får god tilknytning til
begge sine foreldre i løpet av det første leveåret, og å styrke
fedres og medmødres rettigheter og å gi flere fedre og medmødre
mulighet til å være hjemme med barnet vil kunne bidra til det. Nå
var det på tide å oppfylle siste del av direktivet, de siste to
ukene. Det var enda bedre – trodde jeg.
Da fedre og medmødre fikk innført de første
seks ukene vi her snakker om, skrev regjeringen i sin proposisjon
til Stortinget at det var rimelig, den enkleste løsningen og at
ytelsene i alle foreldrepengeukene skulle beregnes etter de samme
reglene, det vil si med full sats. Det vil regjeringen nå plutselig
gå bort fra.
Oppsiktsvekkende nok skulle fedrene og medmødrene
nå bare få 90 pst. kompensasjon. Forslaget var ikke sendt på høring,
som det normalt ville vært, fordi regjeringen mente det kunne vanskeliggjøre
gjennomføringen av tiltaket. Det er ikke så utenkelig. Det kan absolutt
stilles spørsmål ved om det ikke hadde vært praktisk mulig å ha
denne saken på høring først, men jeg er rimelig sikker på at det
ville ha kommet en del negative uttalelser om de foreslåtte endringene,
ikke minst om dette bryter med overordnede lover om likestilling
og likebehandling.
Jeg måtte faktisk lese teksten flere ganger
for å forstå at regjeringen faktisk mente at det var greit at fedre
og medmødre skulle diskrimineres på denne måten. At regjeringen
kunne forslå noe som dette er faktisk vanskelig å forstå, og det
er ekstra vanskelig å forstå når det er så kort tid siden mannsutvalget
la fram sin rapport, Likestillingens neste steg, hvor menn som omsorgspersoner er
viet mye oppmerksomhet.
Begrunnelsen for dette gjør det hele enda mer
oppsiktsvekkende, for dette handlet om økonomiske prioriteringer.
Regjeringen vil altså prioritere bort fedres og medmødres muligheter
til en likestilt foreldrepermisjon. Det henger bare ikke på greip.
Enda mer uforståelig ble det da det viste seg at regjeringens påstand
om at det eneste alternativet til å gi redusert kompensasjon, var
å utsette innføringen av de to siste ukene, i strid med EUs direktiv.
Det var helt feil. På spørsmål fra komiteen svarte statsråden at
Arbeids- og velferdsdirektoratet viste til at å gi full kompensasjon
ikke ville gi noen merutgifter i 2024.
Heldigvis ville regjeringspartiene her på Stortinget det
annerledes, og det er en enstemmig komite som har innstilt på at
forslaget om redusert kompensasjon ikke støttes. Det er jeg veldig
glad for, og gir honnør til representantene fra regjeringspartiene
som sørger for dette i dag.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [19:43:41 ] : Senterpartiet vil at
foreldrepermisjonen skal være raus og sikre at begge foreldre har
et selvstendig krav på sin del av permisjonen sammen med barnet.
Dette slås fast i Senterpartiets program, og med denne lovendringen
opphever vi kravet om at mor må være i aktivitet, altså i jobb og
studier med videre, for at far skal kunne ta ut foreldrepenger,
noe som også står i programmet vårt.
Forslaget vil styrke fedres og også medmødres
rettigheter og gi flere av dem mulighet til å være hjemme med barnet
sitt lenger i tilfeller der bare far eller medmor har opptjent rett
til foreldrepenger. Det vil bidra til å gi barnet god tilknytning
til begge foreldrene i første leveår.
I 2022 fikk denne gruppen åtte uker selvstendig
uttaksrett, herunder ti dager i forbindelse med fødselen, og nå
utvides det med ytterligere to uker, til fire uker. Dette innebærer
at fedre og medmødre kan ta ut totalt ti uker med foreldrepenger,
uavhengig av om mor er i aktivitet eller ikke.
I flere omganger er det gjort gode politiske
grep og innført rettigheter til fedre og i dette tilfellet også
til medmødre, noe som har sørget for at de har fått være mer med
barnet i det første leveåret. Dette er en utvikling vi i Senterpartiet
støtter.
Med denne lovendringen sørger vi for at flere
fedre og medmødre får være hjemme med barnet sitt det første leveåret.
Dette er viktig for likestillingen og for farsrollen. Far er en
like viktig forelder som mor.
I lovforslaget som ble fremmet, ønsket regjeringen at
kompensasjonsgraden for utbetaling av ytelse skulle være 90 pst.
for åtte av ukene. I komiteen er det blitt fremmet et forslag om
at kompensasjonsgraden skal være 100 pst. Dette støtter vi i Senterpartiet.
Kathy Lie (SV) [19:45:49 ] : Vi snegler oss langsomt framover
i likestillingens tegn. Derfor ble det nødvendig for noen av oss
å påpeke at det kan være på sin plass å se på en oppdatering av
begrepsbruken i lovverket vårt, for å gjenspeile og anerkjenne dagens
mangfold av familiesammensetninger.
Det er likevel ikke hovedsaken her. Det viktigste
er at vi nå utvider fedre og medmødres selvstendige rett til å ta
ut foreldrepenger med ytterligere to uker. Dette er spesielt viktig
der bare far eller medmor har opptjent rett til foreldrepenger,
og det gir disse mer tid sammen med barnet, uten krav til aktivitetsplikt
for mor.
Lovendringen ble lagt fram med en rar bismak.
Det ble foreslått at far/medmor bare skulle få 90 pst. lønn i åtte
av ukene. Vi mener at det er diskriminering. Vi trodde vi hadde
en mer likestillingsoppmerksom regjering, men tydeligvis henger
de gamle kjønnsrollemønstrene igjen i veggene i departementet når
man bygger på en forutsetning om at menn tjener mer enn kvinner,
og til og med skriver at man regner med at de mennene det gjelder,
antas å være primærforsørgeren i familien.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser
at det er langt flere fedre i høytlønnede yrkesgrupper som tar ut foreldrepenger.
Denne forskjellsbehandlingen basert på kjønn vil kunne forsterke
denne trenden ytterligere, da særlig familier med lav inntekt vil
slite med enhver reduksjon i familiens inntekt.
Vi har brukt mange år på å forbedre foreldrepermisjonen
og fordele den bedre mellom begge foreldre. Regjeringen argumenterer
for økonomiske prioriteringer i lovforslaget, men etter min mening
har vi ikke råd til ikke å prioritere full kompensasjon i alle ti
ukene hvis vi virkelig mener at det er viktig at flest mulig fedre
tar ut foreldrepermisjon og er sammen med barna sine.
Når også statsråd Toppe i brev til komiteen
kan opplyse om at en økning til 100 pst. kompensasjon allerede fra
2. august i år vil kunne gjennomføres, og at det ikke vil gi ekstra
utgifter i 2024, er det ingen god grunn til ikke å prioritere dette
nå.
Jeg er svært fornøyd med at flertallet i komiteen
tydelig har pekt på dette og fremmet forslag om det, og at vi til
slutt har endt opp med at en samlet komité er enig i at det ikke
er grunnlag for denne forskjellsbehandlingen. Jeg er veldig glad
for at representantene fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og
Senterpartiet også støtter opp om dette viktige grepet. Sammen har
vi nå sikret full kompensasjonsgrad som ikke bare vil stimulere
flere fedre og medmødre til å ta ut permisjon og foreldrepenger
fra august i år, men vi har sikret at foreldrepermisjonsordningen
ikke skal forskjellsbehandle fedre og medmødre på usaklig grunnlag
også i framtiden.
Statsråd Kjersti Toppe [19:48:51 ] : At foreldre får tid saman
med sitt nyfødte barn, er ein viktig verdi både for familien, for
barna og foreldre, men òg for velferdssamfunnet. Det har gått altfor
lang tid der fedrar og mødrer har hatt veldig ulik tilgang til dette.
I 2021 la eg fram det første forslaget til lovendring, slik at alle
fedrar og medmødrer med eiga opptening fekk rett til åtte vekers
betalt permisjon, uavhengig av aktivitet til mor. Denne tok til
å verka 2. august 2022.
No legg regjeringa fram forslag om ytterlegare
utviding av fedrar og medmødrer sin sjølvstendige rett til foreldrepengar.
Frå og med 2. august 2024 vil desse få rett til å ta ut ti veker
med foreldrepengar, uavhengig av mors aktivitet. Det er svært gledeleg.
Sjølv om tala frå Nav kan vera usikre, kan dette bety at om lag
5 000 fedrar og medmødrer no får moglegheit til å vera heime med
barnet og ta imot foreldrepengar i ti veker. For to år sidan hadde
dei ikkje moglegheita i det heile tatt.
Lovendringa er i tråd med EU-direktivet om
balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersonar,
og etter direktivet skal far ha individuell rett til to månaders
betalt foreldrepermisjon i tillegg til ti dagars betalt permisjon
i forbindelse med fødsel. På bakgrunn av økonomiske prioriteringar
har regjeringa føreslått at nivået på kompensasjonsgraden for utbetaling av
ytinga vert redusert til 90 pst. for åtte av vekene. Dette var òg
tydeleg omtalt i Prop. 1 S for 2023–2024. Det var berre Venstre
som hadde merknader til dette i innstillinga.
No har komiteen vurdert dette på nytt og har
kome til at dei likevel ikkje vil støtta ei slik budsjettnøytral innføring.
Oppheving av aktivitetskravet for to nye veker vil, som eg har opplyst
komiteen om i brev, kunna gjennomførast frå 2. august, også om Stortinget
vedtar ein auke i kompensasjonsgraden til 100 pst. Det vil ikkje gi
meirutgifter i år, mens det i 2025 og 2026 vil gi meirutgifter på
høvesvis 21 mill. kr og 92 mill. kr.
Eg vil presisera at regjeringa sitt forslag
om redusert kompensasjonsgrad ikkje er vurdert av oss til å vera uforholdsmessig
inngripande, jf. likestillings- og diskrimineringslova § 9, men
eg konstaterer at Stortinget vurderer dette annleis, og det har
eg stor respekt for. Det er sjølvsagt ei betre ordning å ikkje redusera
kompensasjonsgraden. Regjeringa vil følgja opp stortingsvedtaket i
tråd med innstillinga, og full kompensasjonsgrad vert vidareført
òg i påfølgjande år. Nødvendige løyvingar til dette vil verta vurdert
i dei komande budsjettproposisjonane.
Grunde Almeland (V) [19:52:07 ] : Jeg har i saksordførerens
sted fått anledning til å presentere komiteens og flertallets syn
i denne saken, men jeg ser det også som nødvendig å få sagt noen
ord om hva Venstre har ment, både om denne saken vi behandler i
dag, og også litt om historikken i dette.
Jeg vil begynne med å si at da komiteen mottok
denne saken, var jeg for det første ganske overrasket over at regjeringen
valgte en redusert kompensasjonsgrad, men det som var oppsiktsvekkende,
var begrunnelsen. Når man i tillegg går inn i proposisjonen og leser
de konkrete menneskerettslige vurderingene som departementet har
gjort, vil jeg påstå at dette er noe av det svakere håndverket jeg
har sett i min tid som leder av denne komiteen. Jeg vil være tydelig
på at likestilling og de menneskerettslige forpliktelsene som ligger
både i Grunnloven § 98, i EMK artikkel 14, og som er gitt uttrykk
for mer bestemt også i likestillingsloven, bl.a. i § 6, ikke er
en sjekklisteøvelse der man skal gå gjennom og si: Nå har vi gjort
en vurdering. Det skal være reelle vurderinger, og det ligger også
i nettopp ordet «forpliktelser» i menneskerettslige forpliktelser.
Jeg er glad for at komiteen i fellesskap har
vært så tydelig på denne vurderingen, og jeg mener det også er helt
riktig av en komité som jobber med likestilling, å være nettopp
såpass tydelig på at disse vurderingene må gjøres bedre, også i
framtiden. Det er en samlet komité som er helt tydelig på at den
begrunnelsen som var brukt, det grepet som var foreslått her, ikke
har et saklig formål, ikke var nødvendig for å oppnå formålet og
rett og slett var uforholdsmessig inngripende.
Jeg er glad for at komiteen har snudd denne
saken til det bedre, og jeg vil også gi honnør til regjeringspartienes
representanter i komiteen og på Stortinget for å ha behandlet denne
saken så saklig som man har gjort.
Så vil jeg også gjerne be statsråden gi en
garanti for at denne endringen heller ikke påvirker når saken og ordningen
kan iverksettes, og at man faktisk sikrer at dette iverksettes fra
2. august.
Til slutt vil jeg bare knytte en kommentar
til noe jeg synes er litt artig – om det er lov å si. Det er at
gang på gang har flertallet en motstand mot å endre begrepsbruken.
Det vil si at vi fortsatt altså skal kalle medmødre for fedre, og
det synes jeg er merkelig.
Presidenten [19:55:12 ]: Presidenten
kan bekrefte at det er lov å ha det artig i stortingssalen.
Statsråd Kjersti Toppe [19:55:29 ] : Eg kan bekrefta, som eg
òg sa i innlegget mitt, at sjølv om denne endringa vert gjord og
Stortinget ikkje godtar reduksjon i kompensasjonsgrad, vil dette
verta gjeldande frå 2. august i år. Det har ingen konsekvensar.
Det har eg gjort greie for, og det skal eg følgja opp.
Eg synest Stortinget har gode grunngjevingar,
men eg vil òg tydeleggjera at vi heile vegen har vore tydelege på
at dette handlar om ei økonomisk prioritering. Vi har hatt ulik
vurdering av om det kan seiast å vera forholdsmessig eller uforholdsmessig
inngripande. Eg respekterer Stortingets vurdering av det og skal
følgja det opp.
Så har eg lyst til å seia at er det ei sak
eg skal tapa i Stortinget, er dette den aller beste, og at no vert
verkeleg ei veldig god sak enda betre.
Presidenten [19:56:38 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 34 og 35.
Votering, se onsdag 12. juni