Stortinget - Møte fredag den 17. desember 2021

Dato: 17.12.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 78 S (2021–2022), jf. Prop. 27 S (2021–2022), unntatt kap. 923, 2540 og 3923)

Søk

Innhold

Sak nr. 24 [13:21:28]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 78 S (2021–2022), jf. Prop. 27 S (2021–2022), unntatt kap. 923, 2540 og 3923)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 23 og 24): Komiteen har behandlet statsbudsjettet for rammeområdene under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet samt endringer for inneværende år. Jeg vil takke komiteen for velvillighet til rask behandling etter mange endringer av frister for å klare å komme i mål. På grunn av den situasjonen vi er i med tanke på pandemien, har vi forsøkt å korte ned debatten. Derfor vil jeg gå rett over på innlegget mitt og regner med at de partiene som ikke er en del av budsjettforliket, redegjør for sitt syn.

Vi som fellesskap skal løse omstillingen vi står i som nasjon. Staten er en viktig premissgiver og samspiller for at vi skal bruke de norske ressursene til verdiskaping til det beste for fellesskapet. Samtidig står vi midt i en pandemi som til dels er uoversiktlig, og hvor både folk og næringsliv er slitne av det ene tiltaket etter det andre. Vår oppgave er å sikre at så mange som mulig kan ha trygghet for jobb og for at de kan betale sine regninger. Samtidig skal vi legge grunnlaget for tiden etter pandemien.

Mange næringer går allerede godt, mens andre sliter tungt. De har min store forståelse. Likevel tar ting noen ganger lengre tid enn man ønsker. Det er derfor viktig for meg å gjenta budskapet om at vi skal hjelpe så langt som mulig og så raskt som mulig mens pandemien er her.

Norge vil stå overfor store oppgaver i årene som kommer, med å få flere i jobb, skape flere arbeidsplasser over hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. For å løse disse utfordringene vil det være behov for en mer aktiv næringspolitikk. Privat eierskap skal fortsatt være utgangspunktet for norsk næringsliv. Samtidig er det innenfor enkelte områder riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi, ikke minst ved at staten går inn og bidrar med kapital. Disse virkemidlene styrkes med det budsjettforliket som ligger på bordet.

Vi stanset slakt av SIVA og varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Det var nødvendig, for Norge er nødt til å forbedre handelsbalansen mot utlandet. Å øke norsk eksport er et klart mål for regjeringen og Senterpartiet. Da blir norsk industri viktig. Innenfor et begrenset handlingsrom og på kort tid gjøres det i dette budsjettet omdisponeringer og spissing av forsknings- og innovasjonsvirkemidler for å kunne utløse større private investeringer. Det er nødvendig. Det vil akselerere det grønne skiftet og kunne skape levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele Norge.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å få fortgang i arbeidet med å lage en enda større industri rundt Norge som romnasjon. Det følger regjeringen opp. Det gjør også budsjettforliket. Det er jeg meget glad for, særlig som nordlending.

Den maritime næringen som vi ser i hele landet, er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier for Norge. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Denne ordningen styrkes med 227 mill. kr med dette budsjettforliket. Det er en betydelig styrking.

Fiskeri- og havbruksnæringen er av stor betydning for norsk økonomi. De representerer stor verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. En ny kvotemelding, som lovet i Hurdalsplattformen, vil derfor være helt nødvendig. Vi må videre legge til rette for utvikling og mer bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Viktige tiltak, som satsing på låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, videreføres og styrkes, og ikke minst legger vi til rette for mer forskning og overvåkning av havet.

Skal vi ha en sterk næringsmiddelindustri med store ringvirkninger i framtiden, kommer vi ikke utenom at vi også må ha med råvareprodusentene, altså norske bønder og fiskere. Vi har fått en regjering som ser verdien av jordbruket og skogbruket, hva næringene betyr for arbeidsplasser, utviklingsmuligheter, beredskap og aktivitet i hele dette landet. Det blir derfor en viktig oppgave å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper og sørge for at vi fortsatt har landbruk i hele landet. Den jobben er allerede startet gjennom at landbruket tilføres nesten 1 mrd. kr i dette budsjettet.

Samtidig oppretter vi Bionova, som skal bidra til å oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt i klimagassutslipp, men også utvikle norske fôrressurser for andre deler av matproduksjonen.Det gjøres også en rekke andre styrkinger, hvor en av dem er styrking av Mattilsynet. Norsk dyrevelferd er i verdenstoppen. Det skal den også være i framtiden.

Budsjettforliket er en viktig brikke i arbeidet med å bygge et næringsliv rustet for framtiden. Det er nødvendig for å nå de andre målene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har satt seg. Med det anser jeg innstillingen fra komiteen som framlagt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det folk lurer på i dag, mens vi står her en uke før jul, er om de har jobb etter jul. Det de som er permittert akkurat nå, lurer på, er om de får lønn i julen. Det reiseliv, restauranter og serveringssteder lurer på, er om de kan ha folk ansatt. Høyre har invitert til samtaler med regjeringspartiene for å sikre en lønnsstøtteordning, og for å gi folk den tryggheten de trenger i julen. Hvorfor har ikke regjeringen svart?

Willfred Nordlund (Sp) []: Dette er ikke en spørretime, og jeg er heller ikke statsråd, så jeg kan ikke svare på hvorfor statsråden eller regjeringen eventuelt ikke har svart. Men det jeg kan si til representanten, er at det allerede er varslet at det skal komme en lønnsstøtteordning som skal utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det vet jeg det har vært jobbet tett og intenst med helt siden varselet kom i forrige uke. Det er varslet at det skal være klart innen denne uken, og forhåpentligvis i dag. Jeg regner med regjeringen følger opp den dialogen man hadde med partene i arbeidslivet, og også det som har vært forventningen fra Stortinget – at man skal få på plass en sånn ordning. Tallene i det kan jeg nødvendigvis ikke gå inn på her og nå, men jeg kan forsikre representanten og folk som venter på denne ordningen, om at den er under utforming, og den kommer på plass.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er veldig fint å høre. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det har tatt så veldig lang tid. Men da er spørsmålet mitt:

Hvordan ser representanten for seg at dette kan redde arbeidsplasser f.eks. i distriktene?

Willfred Nordlund (Sp) []: Formålet med en lønnsstøtteordning er å unngå permittering, nettopp det at folk skal kunne gå på jobb og beholde kompetansen i ulike deler av næringslivet – særlig innenfor event, kultur og ikke minst i serveringsbransjen – fordi det vil være krevende å rekruttere folk når vi kommer oss ut av pandemien. En av de største utfordringene vi har som nasjon, er å sørge for nok arbeidskraft og ikke minst rett kompetanse. En lønnsstøtteordning vil kunne bidra til at dette blir noe lettere. Det er derfor en lønnsstøtteordning vil være til hjelp for bedrifter i distriktene, men også i resten av landet. Det forutsetter jeg at man får på plass – og at det formålet er det som blir løst.

Og så må jeg si at jeg på mange måter skjønner utålmodigheten for å få på plass en lønnsstøtteordning. Men det er nå engang sånn at det er en del praktiske detaljer rundt det å få på plass en sånn type lønnsstøtteordning som nødvendigvis må avklares. Den skal også utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet, sånn som de har bedt om. Da tar det dessverre – som jeg var inne på i hovedinnlegget mitt – den tiden det tar.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: I mange år har Senterpartiet snakket om å skrote EØS-avtalen, og det har skapt stor usikkerhet for markedsadgangen EØS-avtalen gir. Flere bedriftseiere har stått fram i ulike medier og fortalt at de er urolig over Senterpartiets politikk, og de mener EØS-avtalen sikrer tusenvis av norske arbeidsplasser. Representanten Nordlund uttalte så sent som i slutten av august at EØS-avtalen er en ulempe i sum, og at Senterpartiet ønsker å erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU. I regjering registrerer vi at Senterpartiet viderefører EØS-avtalen uten noen form for endringer, og fiskeri- og havministeren var klokkeklar på Norges Fiskarlags landsmøte:

«La det være klinkende klart: EØS-avtalen skal ligge til grunn for vårt forhold til Europa.»

EØS-avtalen har tjent næringen godt, den sikrer stabile rammebetingelser og gir norsk sjømat adgang til EU. Har Senterpartiet tapt kampen om EØS-avtalen i regjering? Og kan norsk eksportnæring stole på fiskeri- og havministerens garantier om at EØS-avtalen ligger fast?

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet er svært skeptisk til det demokratiske underskuddet som ligger i EØS-avtalen, og at man også har pekt på at det er Senterpartiets primærpolitikk. Så tror jeg at representanten Strifeldt heller ikke kan ha lest regjeringsplattformen skikkelig, for det står da vitterlig at man skal utnytte det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen. Jeg har vært i mange debatter, og dette blir ordspikkeri, men det at man skal utnytte handlingsrommet, betyr nødvendigvis også at avtalen ikke ligger fast. Så vidt jeg ser, har vi altså fått adgang til å bruke det handlingsrommet som ligger innenfor EØS-avtalen, til å sikre norske interesser, noe som jeg trodde representanten var veldig tilhenger av, i hvert fall ifølge den debatten som var her forut for vår.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Komitéleiaren snakka mykje i innlegget sitt om betydninga av norsk eigarskap, norske bedrifter, norsk verdiskaping, og det er eg heilt einig i. Men det er då eit stort paradoks at som del av den nye regjeringa sine endringar i budsjettet, og endå meir i forliket med SV, ligg det inne skatteskjerpingar på nettopp norsk eigarskap og norsk verdiskaping. Det er eit av dei første grepa regjeringa tek i næringspolitikken, og det rammar no særskilt oppdrettsnæringa, der skattebyrda gjennom dei endringane som først blei føreslåtte av Solberg-regjeringa, som eg i prinsippet er einig i, no faktisk er om lag dobla gjennom budsjettet slik det no har blitt. Dette er dramatisk. Eg får no protestskriv frå Senterparti-ordførarar på kysten av mitt fylke. Vil Senterpartiet vere med og no i alle fall sørgje for å leggje til grunn eit fornuftig skjøn i fastsetjinga av omsetningsverdiar, og at vi kan arbeide med å finne modellar for dette i samarbeid med næringa, som tek ned denne veldige ekstrabelastninga som det nye fleirtalet har påført oppdrettsnæringa?

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er en kjensgjerning at vi har et nytt politisk flertall i dette landet som sier at man må ha en annen fordeling av kostnadene og byrdene, sånn at vi klarer å skape utvikling overalt. Så er representanten helt riktig inne på at Venstre var en del av den forrige regjeringen, som foreslo denne skatteendringen for Stortinget, og det har dessverre ikke i den korte tiden som regjeringen og Senterpartiet har hatt, vært rom for å vurdere endringer innenfor den skjerpelsen av skatten. Så er det også det forholdet, som representanten helt riktig er inne på, at i sum er vi opptatt av at vi skal ha et godt norsk eierskap, og at vi skal ha et skatteregime som legger grunnlag for videre vekst. Historien har vist at det har det norske skatteregimet gjort. Så skal jeg berolige representanten med å si at verken Høyre eller Venstre i finansdebatten har lagt inn noe som helst som gjør at det er adgang til å vurdere det for neste år, men jeg forutsetter, dersom belastningen blir for høy, at man vurderer det for statsbudsjettet for 2023.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Denne høsten fikk vi som kjent et regjeringsskifte der Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet. Og hva er så status i næringspolitikken etter åtte år med blå-blått styre?

Eksport først: Menon Economics dokumenterte i sommer at ingen sammenlignbare land har tapt markedsandeler like raskt som Norge de siste årene, selv om krona har svekket seg kraftig. – En brutalt ærlig, men viktig rapport. Den tegner et bilde av en dyster situasjon, sa Peggy Følsvik. LO-lederen hadde dessverre helt rett.

Så til landbruk: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug tok over Landbruksdepartementet i 2013. Deretter fulgte år der bonden ble stadig mer akterutseilt. I 2021 var begeret blitt så fullt at bondeopprøret ble etablert, samme år som regjeringen landet et jordbruksoppgjør som ga fortvilte bønder under halvparten av det de ba om. – Mer enn bra nok, var kommentaren fra Fremskrittspartiet til det oppgjøret.

I fiskeri rotet høyreregjeringen det godt til med kvotemeldingen, med knappe flertall og en rekke uavklarte spørsmål. Eller som landsstyret i Norges Fiskarlag sa det: «Kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte.»

Dette er nok årsaken til at vanlige folk, som industriarbeidere, bønder og fiskere vendte ryggen til Høyre og Fremskrittspartiet i stortingsvalget.

Og jammen har det vært mye å ta tak i for den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i næringspolitikken – selv før høye strømpriser og omikron-viruset begynte å kreve sitt.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til en mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Vi vil at flere unge mennesker skal få en sjanse i arbeidslivet. Vi vil ha en mer aktiv næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser, kutte utslipp og øke eksporten, og vi vil ha faste stillinger og en trygg pensjon for alle. Det er viktigere for oss enn flere skattegaver til dem som allerede har mest fra før.

Hurdalsplattformen setter mål om å øke fastlandseksporten med hele 50 pst. innen 2030, at vi skal redusere inntektsgapet i jordbruket, og at vi skal utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

På skolen til datteren min henger det en rød boks, en hjertestarter. En hjertestarter sender støt av energi inn i kroppen når krisen rammer. Den redder liv. Arbeidere, bønder, fiskere og ikke minst ansatte i hotell og restaurant og reiseliv trenger nå en hjertestarter. Det gjør også ungdom i Norge.

Høyreregjeringens blå oppskrift doblet antallet unge uføre i Norge. Nå trenger også ungdommene våre en rød hjertestarter, en ny start for å skape alle de fagarbeiderne som hele Norge trenger når vi sammen skal skape verdiene i framtiden.

Arbeid til alle har alltid vært jobb nummer én for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi skal sende støt av energi inn i bedrifter som vakler. Vi vil bygge nye partnerskap mellom det private næringslivet og det offentlige. Vi vil løfte verdiskapingen og trygge arbeidsplassene i hele Norge, vi vil sikre framtiden til industriarbeiderne, bøndene og fiskerne, for nå er det vanlige folk sin tur.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Sjelden har jeg vært mer overrasket over å høre Arbeiderpartiet og Senterpartiet i en debatt og regjeringspartier i en næringskomité så i utakt med næringslivet som i dag. Vi står i en av de verste krisene våre. Næringslivet blør. Bedrifter ringer døgnet rundt og er fortvilte over at vi ikke ser noe handling fra regjeringen i forbindelse med at folk nå skal permitteres – får ikke lønnstøtteordning og kompensasjonsordninger på plass. Senterpartiet og Arbeiderpartiet startet debatten i næringskomiteen uten å nevne det med et ord.

Jeg er skremt hvis dette representerer den innsatsen som nå gjøres av regjeringen for å få på plass kompensasjonsordninger og lønnsstøtte sånn at folk kan få bevare jobbene sine inn i julen.

Hva vil Arbeiderpartiet foreta seg de neste timene for å få en sikkerhet og for at folk ikke skal gå inn i jula med usikkerhet om man har arbeid eller ikke?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Jeg tror ikke representanten Helleland fikk med seg alt som ble sagt i mitt innlegg, for da var vi inne på både strøm og korona. Arbeiderpartiet deler Høyres bekymring knyttet til vanlige folk som møter julen og er bekymret for arbeidsplassene sine. Det jobbes nå dag og natt for å fikse gode løsninger for folk som har problemer.

Jeg vil minne representanten fra Høyre om at framdriften til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er en helt annen enn da Høyre styrte, og at det kommer pakker mye raskere enn det gjorde den gangen. Da måtte faktisk Stortinget, med bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet, overstyre Høyre for å få skikkelige pakker på plass.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg tror representant Kjølmoen henger lite grann igjen i valgkampmodus, for her var det veldig mye partiretorikk. Jeg skal la det ligge, for vi andre har kommet oss lite grann videre.

Vi står midt i en ny pandemibølge, og vi forsøker å løse den – og det haster. Jeg forstår at det har tatt tid å få på plass en detaljert lønnsstøtteordning som skal treffe best mulig i denne krisen. Det har jeg respekt for. Men vi fikk innspillene fra partene i slutten av november. En invitasjon til tverrpolitiske samtaler kom fra Høyre uken etterpå, i begynnelsen av desember. Nå er det én uke til jul, og vi har fortsatt ingen løsning på plass. Hvorfor tar det så lang tid?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Nå tror jeg Høyre må bestemme seg for om de har forståelse for at dette tar tid, eller om de ikke har forståelse for at dette tar tid. Men jeg kan ikke annet enn å gjenta mitt forrige svar, om at det nå jobbes dag og natt. Framdriften under Arbeiderpartiet og Senterpartiet er en helt annen enn da Høyre styrte. Den gangen var det sånn at Stortinget måtte overprøve regjeringen i flere saker for å få på plass skikkelige kompensasjonsordninger. Jeg synes at regjeringen fortjener skryt for god framdrift denne gangen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Kjølmoen nevnte det riktignok ikke med ett ord i sitt innlegg, men da Støre-regjeringens tillegg til statsbudsjett ble presentert, ble det presentert som en styrking av nettolønnsordningen, men det var en styrking kun i forhold til Solberg-regjeringens forslag, som aldri hadde blitt noe av. I realiteten innebærer Støre-regjeringens budsjett en betydelig svekking av nettolønnsordningen fordi det nå innføres tak i de fem tilskuddsmodellene som tidligere ikke har hatt tak. De tre tilskuddsmodellene som har hatt midlertidig hevet tak som et koronatiltak, får takene tilbake, kun med mindre justeringer som knapt kan kalles en styrking.

Taket for modellen for skip i NIS videreføres på 26 pst., nøyaktig som før. Taket for de to modellene petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS styrkes marginalt og går fra 216 000 kr i 2020 til 220 000 kr i 2022 – ikke engang nok til å dekke prisveksten på de to årene. Har Kjølmoen og Arbeiderpartiet tatt litt mye Møller’s Tran når de har beskrevet endringen i nettolønnsordningen?

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Arbeiderpartiet er glad i Møller’s Tran. Det er et godt norsk industriprodukt som fortjener mye omsetning, så vi drikker gjerne mye Møller’s Tran og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, også representanter fra Fremskrittspartiet.

Når det gjelder nettolønn, må jeg minne representanten Bjørnstad om at det tar tid å rette opp åtte år med Høyres og Fremskrittspartiets politikk, men vi har altså kommet med 277 mill. kr oppå Erna Solbergs budsjett når det gjelder nettolønn, og det synes jeg er en god start i en viktig sak.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er jo litt artig å høyre representanten Kjølmoen snakke om korleis veljarane ved valet vende ryggen til Høgre og Framstegspartiet fordi dei ikkje var fornøgde. Eg reknar med at han kanskje har fått med seg den siste meiningsmålinga no, der veljarane i stor stil vender ryggen til Arbeidarpartiet og Senterpartiet fordi ein no faktisk får sett kor stort sprik det er mellom valløfta og kva som faktisk blir levert.

Eg er så heldig å tilhøyre eit parti som veljarane ikkje vende ryggen til, verken ved valet eller i målingane no, men la no det liggje.

Uansett, det hastar med å levere politikk som verkar i dei bransjane som no lir under dei siste koronarestriksjonane, spesielt serverings-, utelivs- og reiselivsbransjen. Alle bedrifter eg har snakka med, skrik no etter at noko skal skje. Førre veke sa næringsministeren frå Arbeidarpartiet at den kommunale kompensasjonsordninga no har 1,2 mrd. kr som er klare til å bli betalte ut til bedrifter som treng det over heile landet. Kan representanten Kjølmoen seie: Når kjem desse pengane? Er det no ekstra pengar klare til å bli betalte ut til bedriftene før jul, eller er dette endå eit av løfta som ligg eit stykke inn i framtida?

Presidenten: Presidenten minner om taletiden.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Jeg synes det er dristig av en representant fra Venstre å begynne å snakke om velgeroppslutning i en replikk til Arbeiderpartiet, så er det sagt.

Når det gjelder å jobbe for folk som sliter i hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen, kan jeg ikke annet enn å gjenta svarene til Høyre. Nå jobbes det dag og natt med å få på plass gode løsninger, og framdriften til Arbeiderpartiet og Senterpartiet er som tidligere sagt en helt annen denne gangen enn framdriften var da bl.a. Venstre styrte sammen med Høyre.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er fint hvis representantene står ved talerstolen mens de får svar.

Replikkordskiftet er omme.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg skulle gjerne ha stått her under andre omstendigheter. Det som skulle være en inngang til julen, med en tilbakelagt pandemi, er blitt det stikk motsatte. Bedrifter i bransje etter bransje sender nå ut permitteringsvarsel til sine ansatte og frykter at bedriften skal gå over ende. Usikkerheten gjør vondt for veldig mange som nå må høre Sølvguttene med en klump i halsen av den langt tristere sorten.

De nye smittevernstiltakene skaper usikkerhet for bedrifter og arbeidstakere. Vi ser ikke en total nedstenging som i starten av pandemien, men mange av bedriftene opplever likevel at dagens smitteverntiltak bidrar til store økonomiske tap og stor usikkerhet for de ansatte. Særlig rammes reiselivet og serveringsbransjen. Mange overnattingssteder, reiselivsaktører og restauranter skulle bruke denne juletiden på å hente inn økonomiske tap som følge av pandemien gjennom nesten to år.

Det næringslivet og bedriftene våre trenger nå, er forutsigbarhet og trygghet. Derfor tok Høyre tidlig til orde for at all den tid regjeringen iverksetter tiltak som rammer næringslivet, må også kompensasjon komme på plass i form av lønnsstøtteordning, slik at bedriftene kan holde ansatte i arbeid fremfor å permittere. Så også med en nasjonal kompensasjonsordning som bidrar til å gi sikkerhet og forutsigbarhet.

Men nå hører vi dessverre om at kompensasjonsordningen gir store begrensninger både når det gjelder det som handler om at bedrifter ikke skal kunne få gå i overskudd, og krav om utbyttereguleringer, noe som kan og vil bety at veldig mange færre bedrifter vil kunne benytte seg av en kompensasjonsordning. Også lønnstilskuddsordningen har tatt fryktelig lang tid. Det er varslet pressekonferanse i kveld, og det er bra. Bedriftene blør, de frykter kompetanseflukt, og de sitter nå med en veldig vond følelse når de må sende ut permitteringsvarsel og sende folk ut i permittering i julen.

Det er med bakgrunn i det at Høyre har bedt finansministeren om å komme til Stortinget i dag for å redegjøre for hva lønnstilskuddsordningen skal inneholde, og Høyre er veldig fornøyd med at finansministeren har takket ja til den invitasjonen. Vi ser frem til å få høre hvilke forpliktelser og hvilke beskjeder som i dag kan gå til alle bedriftsledere som nå sitter og teller på knappene om man skal permittere eller ikke, og om man kan benytte seg av lønnstilskuddsordningen.

Høyre er på tilbudssiden. Vi ønsker et samarbeid og en bred forankring i Stortinget om kompensasjonsordningen og om lønnstilskudd. Det viktigste vi kan gi nå fra Stortingets side, er forutsigbarhet, og Høyre vil gjøre det vi kan for å få løsningene raskt på plass.

Så er jeg glad for at vi nå legger frem et budsjett i fellesskap som vedtas i dag, som også viser tydelig at Stortinget fremover skal legge til rette for en grønn og bærekraftig vekst. Det er viktig at vi legger til rette for næringslivets behov for gode og generelle rammevilkår, og at vi ikke gir bedriftene våre økte skatter eller økte avgifter, men at vi stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap. Det må være sentralt.

Det er også viktig at vi styrker tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet, og det er ikke minst viktig at vi legger til rette for kompetanseutvikling. Bedriftene våre etterspør kompetanse, og det må også være noe som Stortinget bestreber seg på å legge til rette for i 2022. Kompetansegapet og kompetanseutfordringer må ikke være en barriere for bedriftene våre. Samtidig er det også viktig at vi sørger for forutsigbare, stabile rammevilkår. I den urolige tiden som Norge er inne i, og som verden er inne i, er det fremfor alt det bedriftene våre og næringslivet vårt trenger.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Nettopp fordi finansministeren takket ja til Høyres invitasjon til å komme i Stortinget på slutten av dagen og redegjøre for innretningen i lønnsstøtteordningen, vil Høyre trekke forslaget om at Stortinget ber regjeringen om å fremme en proposisjon om lønnsstøtte før nyttår.

Presidenten: Fint.

Da går vi til replikkordskifte.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg registrerer at regjeringen i ekspressfart ekspederer brev fra Høyre om å komme og orientere Stortinget om en ny lønnskompensasjonsordning, og det er veldig bra. Den bekymringen som representanten viser overfor næringslivet og dem som har en usikker hverdag i dag, synes jeg er berømmelig.

Hvis vi er inne på dette med lønnsstøtteordning og regulatoriske forhold som skal bidra til at vi sikrer norsk kompetanse og utvikler flere norske arbeidsplasser, kunne det vært interessant å høre refleksjoner fra Høyre om hvorfor det ikke gjelder norsk maritim næring. Der valgte Høyre f.eks. å redusere nettolønnsordningen, noe som nettopp ville ha svekket norsk konkurransekraft, gjort flere arbeidsplasser usikre og sannsynligvis ført til færre norske sjøfolk.

Hva er grunnen til at man ikke har den samme omtanken for norsk maritim næring og norske sjøfolk som den man nå prisverdig legger opp til for andre arbeidstakere?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg tror vårt ståsted og politiske standpunkt her er vel kjent, og dette har Høyre ment over tid. Vi er opptatt av å legge til rette for at hele næringslivet vårt skal få tilgang på kompetent arbeidskraft. Skal vi vinne frem i en sterk internasjonal konkurranse i omstillingen og i det grønne skiftet, må vi ha den spisskompetansen som bedriftene våre trenger på mange felt.

Det handler om at vi er nødt til å utdanne de studentene og de folkene som bedriftene våre trenger. Det handler om at vi også er nødt til å styrke fagskolene, og at vi må sørge for at maritim næring får tilgang på den kompetansen de trenger.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: I fjor sommer laget Menon Economics Eksportmeldingen 2021. Den viser at ingen andre sammenliknbare land har tapt større markedsandeler enn Norge de siste årene. Er Helleland selv fornøyd med at Norge har kollapset som eksportnasjon etter åtte år med Høyre–Fremskrittsparti-styre?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det bekymrer meg litt – den svartmalingen som Arbeiderpartiet er mer opptatt av, og det bildet Arbeiderpartiet tegner av en eksportnæring som faktisk går ganske bra. Vi kommer til å ha veldig gode eksporttall når vi går ut av dette året. Men jeg er enig i at vi også skal satse mer for å bli enda bedre. Derfor la Solberg-regjeringen til rette for en del nye ordninger som handlet om å styrke eksporten vår.

Vi er opptatt av hva vi kan gjøre nå for å satse på bl.a. hydrogen for å sørge for at grønn skipsfart skal hevde seg internasjonalt, for at vi skal være attraktive for etablering av batterifabrikker og datasenter, og for at industrien vår – som ligger så langt fremme med sin kompetanse – skal ha alle muligheter til å hevde seg og vinne frem med å eksportere varer.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg og Fremskrittspartiet deler bekymringen til Helleland over at regjeringen somler og toer sine hender i disse dager, når vi har et næringsliv som sliter akutt. Den hjertestarteren som Kjølmoen pratet om i sitt innlegg, har dirret i mange uker, og regjeringen har ikke grepet fatt i den.

Vi vet at selv om man innfører en kompensasjonsordning – som også har vært i bruk tidligere – vil det være bedrifter som faller utenom. Derfor kom vi opp med – i samarbeid med regjeringen i nysalderingen i fjor – den kommunale kompensasjonsordningen, som skal fange opp dem som detter utenfor. Også den er av uante grunner satt på vent.

Jeg lurer på om den tidligere distriktsministeren, som har besøkt mye næringsliv i distriktene, kunne ha sagt noe om betydningen av en sånn ventilordning for de bedriftene som detter utenfor? Deler hun vårt ønske om at den må komme på plass så snart som overhodet mulig?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg er glad for at opposisjonen er opptatt av den krisen som bedriftene våre er i – og som kanskje industrien vår også kommer i på sikt – særlig de bedriftene som gjerne er distriktsreiselivet: de små reiselivsaktørene, de små hotellene og restaurantene – ja, de private familieeide bedriftene rundt omkring i Distrikts-Norge. De melder om veldig vanskelige tider.

Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor regjeringen har sagt at en kommunal kompensasjonsordning skal være en beredskap. De skal bruke 1 mrd. kr, men det er kun i beredskap. Vi er forbi beredskapspunktet nå; det er alvor. Vi står i en situasjon der mange arbeidsplasser rundt om i Distrikts-Norge vil gå tapt. At regjeringen ikke legger frem en innretning for hvordan kommunene skal få ta i bruk den kommunale kompensasjonsordningen på 1 mrd. kr – at det ikke blir klart før jul – synes jeg er skremmende. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet og Høyre er enige om at dette må plass så fort som mulig (presidenten klubber).

Presidenten: Jeg minner om taletiden – det er derfor det telles ned på representantenes talerstol.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg forstår meg ikkje heilt på Høgre. Dei sat i regjering i åtte år. Da krisa braut ut i mars 2020, hadde vi samling på Stortinget, og ein samla opposisjon slakta det som da kom frå regjeringa. Det kom ein pakke som var for liten, han ville ikkje mona. Opposisjonen – SV, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet osv. – redda regjeringa da. På det tidspunktet var også regjeringa tvert imot lønsstøtte. Det var ikkje snakk om. Vi løfta det i forhandlingar, det var ikkje snakk om, det var ei elendig ordning, her skulle vi ha permitteringssystem osv. Og det var ikkje snakk om å gjere noko med utbyte, oppseiingar, leiarbonus osv. – det var jo nesten frekt å kome med den slags. Så har vi sett i etterkant at halvparten av dei som har mottatt støtte, faktisk har tatt det som utbyte. Det er offentlege pengar på avvegar, og så kjem ein no og er opprørt over at ein har kome for kort. Kan representanten forklare kvifor Høgre har snudd? Kva meiner dei no om utbyte osv.?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det skal jeg forklare. Jeg skal også forklare representanten Knag Fylkesnes at etter snart to år med pandemi er jeg veldig overrasket over at et nytt virus ser ut til å komme veldig uforberedt på regjeringen. Det er veldig problematisk for bedriftene våre, for næringslivet, at det skapes så stor usikkerhet. Jeg er enig i at det var ordninger som tok litt tid under Solberg-regjeringen, men da var det også ganske nytt. Jeg er veldig bekymret hvis SV med Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå får gjennomslag for at det skal settes et krav til utbytteregulering, altså utbyttenekt, som noen tok til orde for, nettopp fordi det kun er symbolpolitikk. Det er kun snakk om et tidsspørsmål når man skal ta utbytte, om man skal ta det i år eller neste år, og det å sette krav til utbytte vil gjøre at så mange bedrifter og selskaper havner utenfor ordninger som er ment å hjelpe … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tida er ute.

Replikkordskiftet er dermed omme.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Fremskrittspartiet legger fram et ambisiøst budsjett for landets næringsliv, som satser på våre viktigste næringer og klynger, og der Norge har komparative fortrinn. Det er et budsjett som sikrer et verdiskapende og produktivt næringsliv, som sysselsetter folk over hele landet.

Grunnen til at vi er de mest privilegerte menneskene i Norge, som har mulighet til å fordele veldig mye penger til alle mer eller mindre gode formål, er det verdiskapende næringslivet vi har. Uten dem ville vi hatt veldig få inntekter til det offentlige. Vår oppgave må først og fremst være å bake den kaka større, og der er Fremskrittspartiets løsninger langt bedre enn det sosialistiske alternativet som får flertall i dag.

La meg nevne noen store satsinger i vårt alternative budsjett: Den maritime næringen betyr svært mye for stort sett hele Kyst-Norge. Vi foreslår å styrke nettolønnsordningen med nesten 1 mrd. kr, at vi viderefører opphevelsen av takene som er i ordningene i dag, og som er et helt målrettet grep for å sikre at flere nordmenn blir ansatt på norske skip i sjøfarten. Det er selvfølgelig en gunstig ordning – en veldig gunstig ordning – men det er vi også nødt til å ha hvis det skal være norske sjøfolk som blir ansatt på fartøyene. Som sagt er det dagens flertall gjør, i realiteten å gjøre ordningen dårligere enn den har vært, mens man i retorikken som brukes, gir uttrykk for at den blir bedre. Det stemmer ikke.

Så viderefører vi kondemneringsordningen for offshoreskip. Vi vet at det er stor overkapasitet langs kysten på offshoreskip. Veldig mange skip ligger i opplag, og på grunn av gjeld og garantier blir de liggende der. Vi hadde en kondemneringsordning fram til i år, som har fungert bra, med stor søknad, men av uforståelige grunner fjerner regjeringen den ordningen. Vi foreslår å legge inn 150 mill. kr, slik at kondemneringsordningen for skip kan fortsette. Det vil gi jobb til verftene langs hele kysten.

Videre mener vi at det må til en storstilt satsing på mineraler, både for å sikre verdier, for verdiskaping og for å bidra til det grønne skiftet. Vi vet at elektrifiseringen kommer til å gjøre at vi vil ha stort behov for mineraler, og da kan vi ikke sitte og se på at de mineralene blir hentet ut i Afrika under svært uverdige forhold, når Norge har store mineralforekomster selv.

Vi foreslår både å gi penger til NGU, slik at man kan lete etter mer mineraler, og til Direktoratet for mineralforvaltning, slik at man får søknadstiden ned, og også at man oppretter et statlig mineralfond på 1 mrd. kr.

Ikke på over 20 år har skatter og avgifter økt så voldsomt fra ett år til et annet som for neste år, nesten 10 mrd. kr. De rød-grønne skatteøkningene sist, over åtte år, var på 5,2 mrd. kr. Man gjør nå nesten dobbelt så mye på ett år som man sist gjorde under åtte år. Det er klart at det svekker næringslivets konkurransekraft, særlig når man kirurgisk og helt målrettet går inn for å ta det norskeide private næringslivet. Man svekker konkurransekraften til Oskar Sylte, men styrker konkurransekraften til storkapitalisten Coca-Cola. Det er uforståelig at en regjering som sier at man er for vanlige folk i Norge, prioriterer Coca-Cola framfor Oskar Sylte.

Det har vært en debatt i høst om aktiv versus passiv næringspolitikk. Det har vært en debatt med, som vi sier i Trøndelag, «myttjy bæ og lite ull». Det har ikke vært så mye konkret å hente, det har vært veldig mye prat – mange fagre og vene ord og uttrykk, intensjoner og vyer, men vi ser nå, i møte med krisen, at veldig lite skjer. Som sagt har hjertestarteren dirret i mange uker. Regjeringen tar den ikke ned fra veggen, bruker ikke muligheten til å styrke det norske næringslivet, som nå opplever en krise.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Solveig Vitanza (A) []: Fremskrittspartiet sier de vil satse på næringer som utnytter norske ressurser, og som har et stort potensial for å skape verdier og arbeidsplasser. Men når det gjelder landbruk, ser partiet ut til å gå baklengs inn i framtiden. Støtten skal kuttes til en næring som står midt i en omstilling, avtalen som er inngått med næringen, skal brytes, og gårdene skal bli større og mer effektive. Kan representanten gi meg noen eksempler på tilsvarende land, med samme klima og topografi, som tidligere har gjennomført en slik politikk på en vellykket måte? Og har Fremskrittspartiet i det hele tatt som mål å drive landbruk over hele landet?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Svaret på det er ja, det er fullt mulig å ha et landbruk over hele landet med 1,3 mrd. kr mindre i støtte enn det regjeringen legger opp til. Vi må huske på at vi har et landbruk som hvert eneste år får overføringer i størrelsesordenen 15 mrd. kr–20 mrd. kr. Det er fullt mulig å drive et effektivt, godt landbruk med noe mindre statlig støtte. Vi er bekymret for konsekvensene av et for høyt støttenivå i landbruket. Det er fordi at hvis man erstatter inntekter fra markedet med overføringer, har ikke økonomien til den enkelte bonde blitt noe bedre, men problemet er at man kan stimulere til overproduksjon av en del produkter. Det har vi vært gjennom i Norge før. Når det gjelder det konkrete spørsmålet, om det finnes land som har gjort det tidligere: Ja, det finnes, og det heter New Zealand.

Olve Grotle (H) []: Regjeringa kjem etter det vi forstår, snart til å leggje fram nye hjelpetiltak for næringslivet, for vi veit at næringslivet er ille ute, vi veit at næringslivet no har ein svært, svært utfordrande situasjon, og ikkje minst har han blitt forverra dei siste vekene.

Eg har merka meg at det har oppstått ein diskusjon om ein må unngå å gi støtte, unngå å gi hjelp, til bedrifter viss det kan føre til at ein kan ta ut utbyte. Då er spørsmålet mitt: Deler representanten Bjørnstad denne redselen for at pengar som kjem frå staten i form av hjelpemidlar på ein eller annan måte, kan ende opp i eit utbyte? Eller sagt på ein annan måte: Ser Bjørnstad for seg ei ordning der ein faktisk ikkje kan ta ut utbyte av midlar ein trass alt får i ein slik vanskeleg situasjon?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Representanten sier at tiltakene fra regjeringen kommer snart, det får vi virkelig håpe. Det gir ikke veldig mye sympati at vi på Stortinget er utålmodige, men næringslivet der ute er utålmodig og forventer å få svar på hvilke ordninger som skal være gjeldende i framtiden.

Det virker på meg som at det er skrivebordsteori som er presentert når man sier at det skal være begrensninger eller forbud mot utbytte. Det er altså fra den samme regjeringen som øker formuesskatten betydelig for norske eiere. Norske eiere sitter ikke med den type verdier på bok, og hvor er det man da skal hente midler? Jo, det er selvfølgelig via utbytte. Jeg tror også næringsministeren har vært inne på at dette var tilfellet for ham selv i fjor, på tross av at bedriften hans fikk koronastøtte. Det må selvfølgelig finnes muligheter for å gjøre sånt, uten at man er preget av for mye skrivebordsteori i regjeringskvartalet.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Jeg lyttet til representanten Bjørnstad med stor interesse. Ikke overraskende sa han ikke et ord om landbruk, men han avsluttet med «myttji bæ og lite ull». Det er jo et godt trøndersk uttrykk.

Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat, produsert med norske ressurser. I innstillingen viser Fremskrittspartiet til sitt alternative budsjett, der partiet vil modernisere landbrukets rammevilkår. Det skal skje ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Fremskrittspartiet vil med andre ord avvikle dagens struktur med matproduksjon over hele landet ved å prioritere gårdsbruk som driver stort, og som er tilpasset inntektsmulighetene fra markedet.

Representanten Bjørnstad har tydeligvis stor tro på at markedet ene og alene skal sørge for nok inntekt til norske matprodusenter. Betyr det at Fremskrittspartiet har som mål å avvikle forhandlingsinstituttet?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Svaret på det siste er ja. Vi har aldri vært tilhengere av et eget forhandlingsinstitutt for jordbruket. Det har heller ikke snekkere eller rørleggere eller andre selvstendig næringsdrivende, og vi ønsker å behandle bønder som nettopp selvstendig næringsdrivende. Det er det de er.

Så mener vi at det viktigste er å styrke heltidsbonden, i stedet for å smøre midler tynt utover landbruket. Vi må honorere dem som produserer mat, ikke dem som ikke produserer. Derfor må vi i større grad gå over til å gi støtte pr. produsert enhet, i stedet for pr. areal, f.eks. Jeg er sikker på at vår eminente landbrukspolitiske talsperson kommer tilbake til landbruket i sitt innlegg.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Beklagar at eg gjekk bort frå talarstolen i stad, president. Det skal ikkje gjenta seg.

Representanten Bjørnstad sitt parti og Venstre har mykje til felles i næringspolitikken når det gjeld det prinsipielle synet på betydinga av privat verdiskaping og ein aktiv næringspolitikk, som er heilt avgjerande for å sikre velferda i Noreg i framtida.

Ein sentral berebjelke i næringspolitikken, som har vore det dei siste åtte åra, er at vi skal ha eit stabilt, føreseieleg og tett samarbeid i Europa om alt som har med næringspolitikk å gjere, med EØS-avtalen i botnen. Eg merkar meg at Framstegspartiet denne hausten har hatt eit taktskifte på dette området. I salen i dag ligg det føre framlegg frå Framstegspartiet om å gå til ein slags kabelkrig mot nabolanda våre i Europa med einsidige kutt i eksport. Den nye energipolitiske talsmannen for Framstegspartiet seier han er veldig imot at Noreg skal samarbeide med EU om klimakutt i denne avtalen. Kan representanten Bjørnstad forsikre om at Framstegspartiets haldning til at samarbeid med Europa og EØS-avtalen er ein pilar, står fast i perioden som kjem?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Svaret på det er ja. Fremskrittspartiet er for EØS-avtalen. Det er en avtale som knytter oss til et veldig stort marked, som vi i utgangspunktet ikke automatisk hadde hatt tilgang til uten den avtalen. Derfor er den utrolig viktig.

Men så er det mulig å diskutere strøm, strømpriser og kabler til Europa, uten at det nødvendigvis handler om man er for eller imot EØS-avtalen. Jeg er veldig for EØS-avtalen. Men når det ligger et vilkår i avtalen med våre europeiske partnere om strøm, som tilsier at man av allmenne hensyn kan eksportere mindre i visse perioder – f.eks. når strømmen er veldig dyr, som nå – mener jeg det er et handlingsrom Norge skal kunne bruke. Men i sum er selvfølgelig EØS-avtalen en veldig viktig pilar for Norge og for vårt næringsliv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi har mykje å diskutere for tida. Det finst utfordringar på nesten alle samfunnsområde for augeblikket.

Utgangspunktet for SVs næringspolitikk er at vi har eit stort felles problem vi må løyse. Vi må omstille norsk økonomi til klima og natur. I løpet av denne stortingsperioden vi er inne i no, må vi raskt ta igjen den tapte tida under dei blå, dei tapte åra, og kome på banen med store, nasjonale næringsprosjekt som sørgjer for overgang frå ein fossil og petroleumsavhengig økonomi til ein grøn økonomi.

I SVs alternative statsbudsjett foreslår vi satsingar innan bl.a. flytande havvind, grøn maritim industri, hydrogen, batteriproduksjon, bioindustri, karbonfangst og -lagring – ein serie nasjonale satsingsområde der vi gjennom både direkte rammevilkår for å løfte industriane og indirekte, gjennom statleg eigarengasjement og verkemiddel, løftar område vi har særskilte føresetnader til faktisk å lukkast på. Det handlar om at det er næringar som er løfterike for nasjonen Noreg – vi har naturførekomstar som gjer at vi kan lukkast – men også at vi har kompetanse. Vi har arbeidskraft som i dag er knytt til petroleum, og som kan brukast på dei nye områda. Det går som hand i hanske i dette nye skiftet vi skal gjennom.

Det er ikkje små satsingar vi legg opp til. Samla føreslår vi i vårt alternative statsbudsjett over 60 mrd. kr i satsingar for grøn omstilling – rubbel og bit. Det høyrest kanskje mykje ut, i nokon andre sine budsjett vil det vere enormt, men det er ikkje større enn det må vere. Det er nøkternt i forhold til dei utfordringane vi står overfor.

I etterkant av dette har vi fått på plass ein avtale med regjeringspartia som vi er godt fornøgde med, og som tar viktige steg i den retninga der. Større hydrogensatsingar, som i dag blei lansert, kom ut av avtalen og ut i verkelegheita. Det skal etablerast eit eige Bionova, som blir sentralt i ei bioøkonomisatsing, som kjem til å bli eit kjempeviktig felt for oss framover. Når det gjeld karbonfangst og -lagring, er det satsing innanfor renovasjon, men også innanfor prosjekt som er av endå større skala. Det er klimaavtale for petroleumsnæringa, utgreiing av eit omstillingsfond for flytande havvind, grøn innretning på eksportfinans, ei eiga låneordning på grøn skipsfart og satsing på grøn innovasjon og forsking, berre for å nemne nokre av dei tiltaka vi har fått på plass saman med regjeringspartia. Det byrjar å bli eit bra tempo på omstillinga.

Samtidig handlar omstilling om mykje meir enn berre å omstille oss bort frå petroleum, for å seie det sånn. Det handlar om å ta i bruk dei enorme naturressursane vi har, på ein berekraftig måte. Vi har enorme naturressursar som nasjon, kanskje blant dei største naturressursane i heile Europa, med eit enormt hav, skog, land. Desse ressursane ligg spreidde. Derfor må vi også bu spreidd skal vi ta desse ressursane i bruk. Det er nokon som trur at framtida ligg i å bu meir konsentrert, at spreidd busetjing høyrde til fortida, ei eller anna historiebok. Det er feil. I framtida må vi snu sentraliseringsutviklinga, folk må bu meir spreidd. Det er den einaste måten vi kan ta i bruk dei enorme naturressursane vi har i vårt land, på. Det er framtida, når alt som i dag er ikkje-fornybart, skal erstattast med fornybart. Da må det snuast. Kompetansen som i dag er i fjellbygder, langs fjordar og i skogane, er gullet i dette skiftet. Livskraftige fiskevær, bygder og distrikt er derfor ein føresetnad for å lukkast.

Å snu utviklinga ligg også til grunn for vår næringspolitikk. Vårt mantra for dei tradisjonelle naturressursnæringane er å ta havet tilbake og jorda i bruk. Det handlar om nettopp det å snu utviklinga med sentralisering av ikkje berre rettar til å fiske, men også konsentrasjon av kvotar innanfor jordbruket, spreie det, ta jorda i bruk og gi liv til ulike samfunn langs kysten, som på ein måte er ryggraden i den norske kystkulturen, som i dag forvitrar.

Så er det ein sentral føresetnad for oss at det må vere eit rettferdig grønt skifte. Eit rettferdig grønt skifte inneber at folk skal kome betre ut. Det skal bli ei meir rettferdig fordeling av makt og rikdom i det grøne skiftet. Det trur vi fører til eit godt liv i landet, men vi trur også det er ein føresetnad viss vi skal lukkast. Vi skal gjere store, kollektive løft, og da må folk kome betre ut av det enn før. Dei skal ikkje ta heile kostnaden, slik enkelte på høgresida latar til å tru er mogleg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Representanten Knag Fylkesnes er sentral i forhandlingene med regjeringen på vegne av SV. Kompensasjonsordningene for næringslivet vil etter hvert, forhåpentligvis så raskt som mulig, komme til Stortinget. Vil SV sette som et premiss at bedriftene som skal få utbetalt støtte, ikke kan gå med overskudd, og at de skal basere seg også på november måned, da mange av bedriftene gjorde det ganske bra? November er jo en av de månedene i år de har gjort det bra. Og vil SV stille krav til utbytteregulering?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Svaret på det første er ja, og svaret på det andre er nei.

For det første: Vi er for å stille krav om at ein ikkje skal kunne ta utbyte. Dette er krisepengar, og det var sånn vi diskuterte det då desse kriseordningane blei til i mars for eitt og eit halvt år sidan. Desse krisepengane er der for å sikre at bedrifter som er levedyktige, overlever. Dei skal sikre at tilsette i desse bedriftene framleis kan ha ein jobb å gå til. Dei skal ikkje brukast til å ta utbyte, dvs. gå i private lommer.

Det å finne ei riktig innramming på det er veldig viktig. Det kan skje på mange måtar. Det kan skje gjennom erklæringar, som vi har føreslått tidlegare, men også ved at utbetalingane skjer i form av lån.

Til det andre er svaret på det at vi er skeptiske til å leggje grunnlaget også til november. For om ein set grunnlaget til november, og det er ein sum av november og desember, er det veldig mange som vil falle utanfor den ordninga. Om det skal vere ei ordning, må det vere ei reell ordning, som folk kan vere i.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Hva tenker SV om at bedriftene – restauranter, hoteller og utelivet – nå i disse dager, «as we speak», for å bruke et godt norsk uttrykk, nå sitter og vurderer om permisjonsvarsler skal sendes ut, og at folk som jobber med å stelle hotellrom, kokker og servitører landet rundt, titusenvis, nå skal gå julen i møte og ikke ha en forsikring om at de har en jobb å gå tilbake til i januar?

Hva tenker SV om at regjeringen ikke legger fram en sak for Stortinget som kan vedtas, og som gir så klare føringer at mange av bedriftene kan stole på lønnsstøtten – og dermed ikke gambler med at det lønner seg å permittere framfor å motta lønnsstøtte?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No har det blitt jobba på spreng, og veldig bra, dei siste vekene etter at det blei klart at det blir ei lønsstøtteordning. Det har blitt jobba effektivt med regjeringa og partane i arbeidslivet. Det skal kome noko i dag, men vi veit ikkje innhaldet i det.

Det er klart at det ikkje blir noko vedtak i Stortinget før jul, men det er mogleg å samlast om ei ordning. Det som er mitt håp, er at vi skal kunne samlast om ei ordning for lønsstøtte før jul, for mange begynte allereie å sende ut permitteringsvarsel tidleg i førre veke. Eg har vore i kontakt med mange som gjorde det. Då er det to veker til folk er ute i permisjon. Det er altså to veker då ein har moglegheita til å trekkje det tilbake. Så om ein klarer å forhindre det ved at ein får på plass ei ordning som det er einigheit om, før permitteringane går ut, vil det vil vere eit stort mål og eit stort framsteg for alle.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Reiselivet er en utrolig viktig distriktsnæring, og næringen har opplevd store utfordringer gjennom pandemien med betydelig inntektssvikt.

Finnmarksløpet er en godt etablert merkevare og har opparbeidet en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Finnmark er en unik del av Norge, og Finnmarksløpet kan spille en enda viktigere rolle i profileringen av Norge og Nord-Norge som arktisk reisemål og bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom reiselivsnæringen etter pandemien. Finnmarksløpet har et treårig prosjekt for å muliggjøre mer nærings- og samfunnsutvikling i kjølvannet av Finnmarksløpet og skape ringvirkninger for hele regionen. Det er et stort potensial for profilering og næringsutvikling med Finnmarksløpet som katalysator.

Har ikke SV sett de mulighetene som Finnmarksløpet kan generere, siden de ikke har vært villige til å prioritere det i budsjettforhandlingene?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Representanten Strifeldt har eit stort engasjement for Finnmarksløpet, og det skal han ha all ros for. Det er også eit sterkt engasjement for det blant både SV-are i Finnmark og folk i næringslivet, som er i kontakt med oss om det. Så vi har stor forståing for det.

Finnmarksløpet er såpass unikt, ikkje berre i norsk samanheng, men i internasjonal samanheng, og har ei veldig spennande rolle som ein katalysator for å løfte andre delar av reiselivet. Så dette er eit prosjekt som vi følgjer med argusauge, og vi kjem også til å følgje det prosjektet i det vidare løpet med å gjøre vurderingar av korleis vi kan bidra til å løfte det som ein del av ei større reiselivssatsing.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil fortsetje der representanten Hofstad Helleland slapp, knytt til den akutte krisa som veldig mange bedrifter i serveringsbransjen og tilstøytande næringar over heile landet er i no. Alle dei bedriftene eg har snakka med dei siste vekene, er opptekne av at ting må gå raskt. I ei ideell verd burde ordningane som kjem på plass, vere både perfekt innretta og lynraske. Men det som syner seg, og det trur eg vi alle er einige om, er at det er frykteleg vanskeleg å greie begge delar. Det som er mitt klare inntrykk, er at SV no brukar så mykje tid på å vektleggje at ein må vere 100 pst. sikker på at ingen kan utnytte desse ordningane, at tida går og går før noko kjem på plass.

No har vi ei nasjonal kompensasjonsordning som mange bedrifter seier ikkje er brukande, bl.a. fordi ho behandlar november og desember under eitt. Dei kommunale pengane ekstra ser ikkje ut til å kome på plass før jul. Lønsstøtteordninga kan ikkje, som representanten sjølv seier, bli vedteken før jul. Kan SV sjå at av og til er ikkje det perfekte mogleg når ei krise treffer, men at det er viktig at ordninga kjem raskt for å berge arbeidsplassar?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dessverre kan eg seie meg heilt einig med representanten Bjørlo i at den perfekte verda ikkje finst. Dessverre kjem ho aldri til å finnast, og det har ho heller aldri gjort. Viss vi spoler tida litt tilbake til da Venstre sat i regjering, så tok det jo uendeleg lang tid før ein fekk på plass krisepakkene deira. Til og med på hausten, da krisa allereie var i gang, gjekk det fire månadar før vi fekk på plass kompensasjonsordninga. Eg trur faktisk eg er litt snill, eg trur faktisk det var enda lenger. Det tok kolossalt lang tid. Og dette var ordningar som har blitt kritiserte sunder og saman, både fordi dei var innretta for dårleg, med desse faste uunngåelege utgiftene, som var berre nokre utgifter, osv. osv., med overskot – og alle dei tinga eg har vore inne på.

Det vi manglar i Noreg, er ei slags kriseordning, og viss eg skal kritisere regjeringa for noko, så var det at ein aldri la igjen ei skikkeleg kriseordning. Det var nokre halvgjennomtenkte ordningar som hang og slang, som låg igjen, og plutselig kom omikron. Så det vi treng på lengre sikt – for dette kjem ikkje til å gå over med ein gong, dette kjem til å kome igjen og igjen – er eit større rigg for korleis ein handterer denne typen kriser, og der blir lønsstøtte veldig viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marie Sneve Martinussen (R) []: I disse koronatider må vi alle tåle litt innbytte, og jeg er veldig glad for å steppe inn for Rødts næringspolitiske talsperson, Geir Jørgensen, i dag. Jeg mangler skjegget, men ellers skulle det meste være på plass.

Vi har hittil i debatten hørt regjeringspartier fra fortiden og fra nåtiden kjefte på hverandre om ting som alle egentlig burde ha ordnet. Det er ingen ting som er så avmektig som regjeringspartier som har sittet med makt i åtte år og ikke har gjort det de kunne, og som etterpå kjefter på dem som kommer etter for at de ikke gjør noe.

La meg være helt tydelig: Alle som har hatt makt i Norge siden korona kom, har ansvar. Vi kunne fylt opp verktøykassa, for vi har visst – jeg har i hvert fall forstått det – at det har vært ganske sannsynlig at det kommer nye mutanter og nye smittebølger. Da kunne man ha fylt opp en verktøykasse med ordninger som er klare når krisen treffer. Vi har også erfart hvor ekstremt fort det går, og hvor travelt vi får det med å lage ordninger. Det at den verktøykassa ikke er fylt opp, at lønnsstøtteordningen ikke fantes for en eller to måneder siden, får alle som har sittet med regjeringsmakt siden koronaen kom, ta ansvar for. For nå haster det. Jeg er veldig bekymret for at den ordningen som kommer nå, ikke kommer til å hjelpe – at folk allerede er permittert, at øltankene er tømt, at maten er kastet. Hva skal kafeene gjøre hvis de skal prøve å starte opp igjen? Jeg er veldig bekymret for det.

Jeg er også bekymret for at Stortinget ikke skal rekke å vedta ordningen før jul. Jeg kan si helt tydelig at for Rødt er det helt uaktuelt at vi stortingspolitikere med millionlønn går til juleferie uten at vi har sikret inntekt og trygghet for arbeidsfolk i krise. Da får heller juletorsken vente.

Apropos torsk: Havressursloven slår fast at fiskeriressursene i havet tilhører det norske folk i fellesskap. Fisken har i tusenvis av år gitt folk langs kysten mat på bordet og penger i lomma. Hvis vi forvalter fisken riktig, vil den gi oss levebrød langs kysten og lys i husene også i framtiden. Dessverre førte den forrige regjeringen en politikk som gjorde at flere fiskekvoter ble samlet på færre hender, og at verdier som kunne kommet Vardø og Melbu til gode, heller går til redere på Aker Brygge.

For å motvirke denne utviklingen vil Rødt prioritere kystfiskeflåten. Vi vil reversere kuttene i velferds- og sikkerhetsordningene som den forrige regjeringen gjennomførte, og vi foreslår også i budsjettet vårt å bygge opp igjen velferdsstasjonene langs kysten, som er viktig for mange. Vi foreslo også å øke det såkalte føringstilskuddet.

Oppdrettsnæringen har vært et industrieventyr, men for miljøet har det vært et mareritt. Uhemmet vekst har ført til lus, rømming og store miljøproblemer, samtidig som næringen i dag kjennetegnes av superprofitt hos noen få eiere. Hvis vi skal få et sosialt og økologisk bærekraftig oppdrett, må det tas grep. Rødt foreslår derfor å øke produksjonsavgiften til 80 øre per kilo for å fordele mer av denne superprofitten i næringen til fellesskapet, men også for å sikre at kommuner som låner ut fjordene sine, får mer tilbake.

Noen spiser torsk og noen spiser ribbe til jul. På samme måte som fisk er livsgrunnlaget langs kysten, er landbruket hjørnesteinen i mange bygder i hele landet. Den forrige regjeringen baserte sin landbrukspolitikk på færre og større gårder. Vi i Rødt vil jobbe for et landbruk med plass til flere gårder over hele landet, et landbruk basert på norske ressurser og som utnytter matjord og beiteressurser over hele landet. Det er mye som kan spises i dette landet.

Derfor setter Rødt i sitt alternative budsjett opp midler til investeringer som fremmer utmarksbeite, til å sette i gang setre og tidligere dyrka mark. Innen 2030 skal som kjent norske bønder ha gått over til løsdriftsfjøs. Hvis vi skal få til det, må fellesskapet være villig til å støtte opp om bonden. Derfor foreslår Rødt å sette av ytterligere 100 mill. kr i investeringsstøtte til små og mellomstore bruk, slik at de kan komme i gang med omleggingen til løsdriftsfjøs.

Koronapandemien har vist oss viktigheten av selvforsyning og kriseberedskap når globale leveringskilder svikter. Rødt ønsker derfor at vi nå starter det viktige arbeidet med å bygge opp igjen beredskapslageret for korn i Norge. Vi har i vårt alternative budsjett foreslått en startbevilgning. Vi regner med at vi vil få med oss de rød-grønne partiene på å starte dette viktige arbeidet så snart som mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne B. Bråthen (A) []: Det er stor enighet om at CO2-avgiften er et av de viktigste virkemidlene for å redusere utslipp, og det gir alle et insitament til å velge den teknologien som gir lavest mulig utslipp. Det er også stor enighet om at fiskeflåten må kompenseres for å gi nødvendig tid til omstilling. Et godt eksempel på det finner vi i Vesterålen. Fiskebåten «Sunderøy» er lokaleid og har brukt 500 mill. kr for å få det til. Man har investert mye i å utvikle det første skroget i sin klasse for å redusere utslipp, og ikke nok med det: Man har investert i det beste og mest moderne av norsk teknologi, der Kongsberg Maritime har levert sitt nyeste batteridrivsystem. Dette er eksempler på at kompensasjonsordningen for fiskeflåten virker.

Spørsmålet mitt da er: Når Rødt i sitt alternative budsjett kutter med 50 mill. kr til den havgående flåten i kompensasjonsordningen, mener representanten at disse aktørene ikke er viktige i vårt felles arbeid med å kutte utslipp? Eller sagt på en annen måte: Mener representanten at det ikke skal koste å forurense så lenge man har en liten båt? Og er representanten enig i at med Rødts forslag vil en fjerning av kompensasjonsordningen for den havgående flåten medføre at noen tvinges til å levere fisken eksempelvis i Danmark, der en samtidig vil ha tilgang til bunkers, som Rødt ikke kan avgiftsbelegge på bekostning av ... (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Martinussen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det eksemplet representanten viser til med ny teknologi på den havgående flåten, viser jo faktisk at CO2-avgiften fungerer når man må betale den. Det er da man får insentiv til å investere i ny teknologi, som det er veldig bra at den havgående flåten gjør, og som Rødt gjennom ulike miljøteknologiordninger foreslår å gi mer penger til at man skal kunne få dekket mer av investeringene sine i.

Når det gjelder selve kompensasjonsordningen, mener vi at den kystgående flåten har vært underprioritert i Norge altfor lenge, og vi vil både flytte kvoter til den kystgående flåten og sørge for at CO2-kompensasjonen i større grad rettes mot de små båtene, som jo faktisk forurenser mindre og leverer mer lokalt. Men det betyr ikke at vi gjennom dette CO2-kompensasjonsgrepet legger ned den havgående flåten av den grunn, og jeg understreker at de ordningene som finnes for å få støtte til disse investeringene som kutter utslipp, øker Rødt mer enn regjeringen gjør.

Olve Grotle (H) []: Representanten Martinussen skildrar ei oppdrettsnæring som eg ikkje kjenner meg igjen i. Ho beskriv situasjonen slik at nesten all produksjon er samla på nokre få hender, og då med adresse på Aker Brygge. Det er kort og godt ikkje korrekt. Det som derimot er tilfellet, er at vi har eit mangfald av bedrifter langsmed heile kysten, nokre store, nokre små, nokre familiebedrifter og nokre aksjeselskap meir fordelte på ulike eigarar. Vi har altså eit stort mangfald i oppdrettsnæringa langsmed heile kysten. Og spørsmålet er: No har vi nettopp fått ein auke i skatt med denne regjeringa. No vil altså Raudt i tillegg til dette auke produksjonsavgifta opp til 80 øre per kilo. Synest Martinussen det er riktig måte å få utvikla næringa, auka produksjonen og skapt aktivitet langsmed kysten på?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Hvis representanten oppfattet at jeg sa at oppdrettsnæringen var konsentrert på Aker Brygge, er det dessverre feil, fordi den største eieren av oppdrett i Norge bor på Kypros og heter John Fredriksen. Den nest største eieren er en ung mann, yngre enn meg, som likevel er en av Norges aller rikeste personer fordi han er eier i et av de største oppdrettsselskapene i Norge.

Dette mener jeg viser at det er en ekstremt stor profitt i denne næringen som ikke er skattlagt i dag. Det har vært en stor diskusjon om grunnrente og andre måter å gjøre det på. Det Rødt har foreslått her, er jo en enkel og ubyråkratisk endring av den ordningen som ligger der, og jeg mener at det ikke er til gode for oppdrettsnæringen og de små aktørene at vi har så enormt stor profitt og konsentrasjon hos enkelte eiere, for det gir lite tillit, også i befolkningen.

Der jeg kommer fra, er oppdretten pepret langs fjordene, og det er ikke lokale som verken jobber på de anleggene eller tjener penger på de anleggene. Det vi vet, er at der kan vi ikke kjøre båten, og der kan vi ikke fiske, slik mine forfedre har gjort i lang tid før meg.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg er litt usikker på hvordan man skal håndtere forslaget til Rødt om endring i CO2-kompensasjonsordningen, siden det er en etterskuddsvis utbetaling for 2022 som foregår i 2023. Både Rødt og Fremskrittspartiet har gjort den samme feilen i sine statsbudsjett og prøver å kutte i en ordning som allerede var vedtatt for et år siden, der det betales ut etterskuddsvis. Det er altså ikke neste års statsbudsjett de kutter i, de kutter liksom i forrige statsbudsjett. Så vet jeg at man er i gang med eventuelt å se på rettferdigheten i CO2-kompensasjonsordningen, men den fungerer nå sånn at dersom man reduserer utslippene, får man det kompensert.

Et annet spørsmål i den sammenhengen, som egentlig går på innledningen i representantens innlegg, om bekymring for både reiselivsbransjen og restaurantbransjen, er: Jeg lurer på hvorfor Rødt egentlig velger å kutte 36,5 mill. kr i de tiltakene som ligger under reiselivsstrategien til Innovasjon Norge. Hvordan kan Rødt forsvare det når vi nå skal ut av koronapandemien og reiselivet egentlig har behov for disse midlene?

Marie Sneve Martinussen (R) []: At reiseliv er viktig i hele Norge, er helt sikkert. Tidligere var Finnmarksløpet oppe som et eksempel på en driver for reiselivet, og der jeg kommer fra, er et godt eksempel på hvordan Finnmarksløpet faktisk har gitt lokale arbeidsplasser. Men det er ikke sikkert at de støtteordningene som en borgerlig regjering i åtte år har utviklet, er den beste måten å støtte reiselivet på. Rødt har en innfallsvinkel der vi er skeptiske til en rekke av de mekanismene som den forrige regjeringen har utviklet, f.eks. Nysnø, som vi også har foreslått å flytte penger i. Disse pengene i Invest in Norway er også noe som vi foreslår å flytte til andre typer ordninger, som kanskje i større grad er styrt av en distriktspolitikk som er bedre – og som jeg tror denne regjeringen kanskje kan gjøre bedre – enn den litt mer businessdrevne distriktspolitikken som den forrige regjeringen har holdt på med.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg synest alltid det er fascinerande å høyre Raudt snakke om bedrifter og næringsliv. Det osar liksom av ein eller annan mistillit – dei er velferdsprofitørar, dei driv business, noko som eg trur ikkje akkurat er meint positivt frå representanten si side, og dei er ute etter å utnytte ordningar og ta ut profitt. Slik eg kjenner næringslivet, iallfall der eg bur og verkar, er dei fleste bedriftseigarar – om det er lov å seie det – heilt vanlege folk som skapar verdiar. Dei er opptekne av at dei skal gjere det godt i lokalsamfunna rundt seg, skape inntekter, skape arbeidsplassar. Eg vil utfordre representanten frå Raudt: Kan ho bruke eitt minutt på å seie noko positivt om privat næringsliv, privat eigarskap og korleis vi kan leggje til rette for å skape fleire bedrifter i dette landet, utan i løpet av det minuttet å skli over til noko som skapar mistru og negativitet rundt private eigarar som byggjer arbeidsplassar og bedrifter?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg fascinerer gjerne Venstres stortingsrepresentanter hver dag hvis det underholder.

Det jeg har snakket om i innlegget mitt, er de aller, aller rikeste i Norge. Nye rapporter fra SSB viser jo at de rikeste i Norge blir rikere – og også betaler mindre skatt per krone. Men jeg håper representanten og partiet Venstre kjenner til at det er forskjell på folk, og også forskjell på næringsdrivende. Rødt har gjennom koronapandemien tatt til orde for å støtte små og mellomstore bedrifter innen hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen. Vi har tatt til orde for å sikre at selvstendig næringsdrivende – veldig ofte er tilfellet at man har en bedrift der det er så få at man faktisk er selvstendig næringsdrivende og ikke aksjeselskap – skal få støtte og kompensasjon på samme måte som arbeidstakere gjennom koronapandemien. Det som er tilfellet i de små bedriftene, er at det ofte nesten er ikke noen forskjell på den som eier, og de som jobber der, og man jobber i fellesskap om å skape verdier lokalt. Men det er ikke det samme som folk som eier oppdrettsanlegg langs hele kysten, og som sitter på milliardformuer som de også velger å ikke skatte av, ved å flytte bostedet sitt. Det må være lov å si at det er forskjell på folk – også næringslivseiere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Endring i dagsordenen for dagens møte

Presidenten: Presidenten vil opplyse om at presidenten i medhold av forretningsordenens § 35 tredje ledd har foretatt en endring i dagsordenen for dagens møte. Energi- og miljøkomiteen avga ca. kl. 14.10 Innst. 102 L for 2021–2022, jf. Prop. 44 L for 2021–2022, og presidenten har satt den opp som ny sak på dagens kart. Dette blir da sak nr. 26, mens Referat endres og blir sak nr. 27.

Da går vi videre på talerlisten, og neste taler er Alfred Jens Bjørlo.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Medan vi sit her i budsjettdebatt i Stortinget, med trygge jobbar eller verv finansierte av statskassa, er det akkurat no blodig alvor for små og store bedrifter og titusenvis av arbeidsfolk landet rundt i serveringsbransjen og andre næringar som er råka av ei ny koronanedstenging.

Pandemien har vore tøff for mange som jobbar i helsevesen, skule, barnehage og andre delar av offentleg sektor, ja. Men for dei som jobbar i eller driv bedrifter i delar av det private næringslivet, er det endå meir som står på spel. Det handlar om å ha eit levebrød eller å misse det.

Medan regjeringspartia og deira støtteparti SV i koronakrisearbeidet dei siste vekene har vore opptekne med å pønske ut korleis staten kan sikre seg på alle baugar og kantar mot at nokon i næringslivet kan utnytte systemet, er Venstre oppteke av å berge bedrifter og berge jobbar.

Det er eit uttrykk som heiter at kua døyr mens graset gror, og det er det som akkurat no skjer i serverings- og utelivsbransjen. Puben og kafeen døyr medan regjeringa utgreier og leverer dårlege løysingar når dei først kjem: ei nasjonal kompensasjonsordning som bransjen sjølv seier bommar på mål, ei lønsstøtteordning som tida renner ut for, og ein kommunal kompensasjonsmilliard til bedriftene, som blir stadig meir lik Jesus – alle har høyrt om han, men ingen har sett han.

Dette går ikkje lenger. Kvar time kvar dag er no viktig for å sikre jobbar landet rundt. No må den nasjonale kompensasjonsordninga bli slik at ho treffer bedriftene. Meir pengar til den kommunale kompensasjonsordninga må kome no, ikkje ein gong neste år. Og ei lønsstøtteordning i tråd med innspela frå dei bransjane som blir ramma, må raskt og kontant på plass. For ei lønsstøtteordning er ikkje noko hyggeleg og kjekt, som Senterpartiets Geir Pollestad karakteriserte det som sist veke. Nei, dette er blodig alvor. Det handlar om å berge jobbar, om å sette folk før tungrodde system.

Forsking, nyskaping og innovasjon i næringslivet er viktig for å skape vekst i økonomien, trygge arbeidsplassar og gode liv i heile landet. For Venstre er også god klimapolitikk og god næringspolitikk to sider av same sak. Vi er stolte over å ha fått opp satsinga Grøn plattform med det Venstre-styrte Næringsdepartementet. Vi er også stolte over å ha teke initiativ til norsk deltaking i InvestEU og over å ha starta bygginga av Ocean Space Centre. Og Venstre er skuffa over og undrande til at eit av dei første grepa til Støre-regjeringa, i det dei kallar ein politikk for vanlege folk, var å kutte 400 mill. kr i avsetningane til Nysnø, som skal skape verksemder som utviklar klimavenleg teknologi for framtida. Det skjer attpåtil på same tid som regjeringa skrur opp skattane for norskeigde private bedrifter, kuttar satsinga på samferdsle på veg og deretter bøyer av for SVs krav på Stortinget om å skru skattane opp endå eit par hakk og kutte satsinga på vegar i distrikta endå litt meir.

Tru det eller ei, men det er dei norskeigde, ofte lokalt eigde bedriftene – dei som Støre-regjeringa og SV kanskje mest av alt ser på som freistande skatteobjekt som ligg der og lokkar – som skal skape jobbane for framtida. Ja, eg vil gå så langt som å seie at det i framtida ikkje er nokon ringare enn heilt vanlege folk som skal jobbe i dei klimavenlege bedriftene vi skaper i dag. Med Venstres politikk ville dei nye klimabedriftene ha vore endå fleire og endå betre rusta for å vekse og skape nye jobbar.

Til slutt: Ein varm takk til alle dei ute i små og store bedrifter over heile landet som har stått på i koronatida for å halde hjula i gang! I alle bedrifter eg har besøkt, er bedriftseigarar og arbeidsfolk i all hovudsak på same lag. Dei vil det same og må møte både gode og dårlege tider i lag. Det dei mest av alt vil, er å bli lytta til, bli tekne på alvor og bli sett på som verdiskaparar, ikkje berre som skatteobjekt og moglege utnyttarar av systemet. For eit liberalt parti som Venstre er privat eigarskap og private bedrifter ein sjølvsagt del av eit godt samfunn der folk kan leve eit fritt liv.

Skal vi lage eit land der endå fleire enn i dag får fridom og nye moglegheiter, må dei tusen blomstrane bløme i små og store bedrifter over heile landet i eit mangfald av næringar og bransjar. Den kampen skal Venstre ta dei neste fire åra. Med det fleirtalet som no er etablert på Stortinget, med ei regjering som sit på Sosialistisk Venstrepartis nåde frå dag til dag i fire år, er den kampen viktigare for Venstre enn nokon gong.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Vitanza (A) []: Vi ble alle bekymret da vi så NRKs avsløringer om Mattilsynet i høst. Det er en kjensgjerning at Solberg-regjeringen over flere år svekket Mattilsynets driftsbudsjetter, noe som førte til at de vanskelig kunne utføre samfunnsoppdraget sitt og føre tilsyn. Vi har også sett at ansatte i Mattilsynet har stått fram og fortalt om hvor vanskelig det har vært å kunne utføre jobben på en god måte på grunn av manglende ressurser.

Nå er jo Venstre i utgangspunktet enig med Arbeiderpartiet i at vi må sikre at dyr har det godt her i landet. Dagens regjering viser at vi tar det på alvor og har lagt inn en styrking på 20 mill. kr til Mattilsynet, men dette ville ikke Venstre støtte. De skriver imidlertid i en merknad at de forventer at regjeringen følger opp de forholdene som ble avdekket, og tar tak i utfordringen de ansatte i Mattilsynet selv har løftet.

Burde ikke Venstre da støttet de økte bevilgningene til Mattilsynet?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Arbeidarpartiet og Venstre er samde om at dyrevelferd må bli eit høgare prioritert område i åra framover, og at Mattilsynet speler ei svært viktig rolle i det dyrevelferdsarbeidet. Det Venstre har prioritert å arbeide med dei siste åra, er for det fyrste å få til ei betre organisering av Mattilsynet, som gjer at det fungerer betre og kan gjere jobben sin betre enn det kanskje har gjort i tidlegare år. Mykje av det arbeidet er no gjort, og vi har eit godt fungerande mattilsyn. Vi har også prioritert å få auka ressursar til dyrepoliti over heile landet, som har vore ei bevisst og reell styrking av ei anna viktig side ved dyrevelferden.

Eg er einig med representanten i at vi i åra framover er nøydde til å styrkje Mattilsynet både organisatorisk og økonomisk, og eg trur representanten kan vere trygg på at dette er prioriteringar Venstre også vil gjere i åra vi no går inn i i den nye stortingsperioden.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Venstre er et parti med en tydelig klimastemme, jeg vil vel kanskje våge å si Stortingets klareste. Jeg må innrømme at det kanskje var en av de viktigste årsakene til at regjeringen Solberg ble norgeshistoriens grønneste regjering. Klimatiltakene var i stor grad koblet opp til næringsliv og det å skape arbeidsplasser, noe både Høyre og Venstre er opptatt av. Det jeg derimot ikke hørte så mye om fra Venstre, var hvordan landbruket kan være en del av løsningen, og hvordan vi skal kunne klare å kutte utslipp samtidig som vi øker inntekten til bonden.

Representanten Bjørlo har selv definert seg som distriktspsykopat, jeg tror det var ordet. Jeg skal ikke kalle representanten «distriktspsykopaten», men kan representanten si noe om hva han tenker landbrukets rolle er i kampen for lavere utslipp og høyere verdiskaping framover?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Takk for det spørsmålet. Det er heilt rett: Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har dei siste fire åra fått fart på norsk klimapolitikk på ein måte som gjer at eg trur vi begge er uroa for om det tempoet vil halde fram i åra framover, med ny regjering og eit nytt fleirtal.

Til det representanten spør om, trur eg det aller viktigaste er at vi er tydelege på å definere landbruket og all verdiskaping knytt til landbruket som ein del av det nye, klimavennlege næringslivet vi skal leve av i framtida. Landbruket og det å ha eit sterkt landbruk over heile landet er ikkje eit klimaproblem, det er ei kjempemessig moglegheit, både for verdiskaping og for å lage klimavennlege, gode løysingar som skapar arbeidsplassar og verdiar over heile landet. Det skal vi gjere, og det skal vi samarbeide med landbruket om. Eg oppfattar landbruket som ei næring som er på offensiven på klima og sjølv ønskjer å oppnå resultat. Det skal vi gjere i lag med næringa, og dei skal vere ein del av framtidas klimaløysingar.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg vil berømme representanten Bjørlo for i komiteens arbeid å ha vært tydelig på at man ønsker å stå inne i typen rent deskriptive merknader, og ikke har valgt å gå ut, slik Høyre har valgt. Det gjør jobben som komitéleder betydelig lettere.

Jeg er også veldig fornøyd med det som representanten sa til forrige replikant, nemlig at man bør se på hvordan man knytter all verdiskaping i landbruket til det å få til gode klimaavtaler. Det har jo nettopp Senterpartiet og Arbeiderpartiet pekt på, dette med opprettelsen av Bionova, noe som er kommet på plass i budsjettforliket. Jeg regner med at Venstre heier på det, selv om de selv ikke klarte å få det på plass i lag med Høyre.

Men det jeg egentlig lurer på, er: I den sammenheng, når vi snakker om klima, vil jo det å drive med dyrehold i Norge fortsatt spille en viktig rolle. Hvordan opplever representanten egentlig det forholdet at til og med Fremskrittspartiet bruker mer penger på dyrevelferd, gjennom å styrke Mattilsynet, enn det som Venstre foreslår i denne innstillingen?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er glad for at vi no får ein samla, sterk klimapolitikk i Noreg, at den også omfattar landbruket og har tydelige og gode verkemiddel inn mot landbruket. Og eg har tru på at ein no også får opp Bionova som ein del av den verktøykassa som skal liggje der. Det trur eg er bra. Så trur eg at vi, alle parti, no må vere tydelege på forventningar til landbruket om klimaomstilling, samtidig som vi stiller opp med verkemiddel som er på plass.

Når det gjeld Mattilsynet, har Venstre vore med på å byggje opp ei sterkare samla organisering av både Mattilsynet og eit nytt dyrepoliti, noko som har gjeve ei skjerpt og auka satsing samla sett på dyrevelferd i åra framover.

Vi har no lagt fram eit Dokument 8-framlegg, som ligg i komiteen, om dyrevelferd, der eitt av punkta er at vi er nøydde til å styrkje Mattilsynet i åra framover. Og som eg sa til førre replikant, det skal vi vere med på i åra framover.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vart sagt i innlegget at dyrevelferd må verta eit høgare prioritert område. Det vart òg sagt i replikkvekslinga med både den fyrste replikanten og med representanten Nordlund no. Men realiteten er jo at Venstre legg opp til å bruka 29 mill. kr mindre på Mattilsynet neste år enn det regjeringspartia og SV har vorte einige om. 29 mill. kr er betydeleg med midlar. Det betyr færre tilsyn, det betyr dårlegare tilsyn, det betyr ein meir krevjande kvardag for Mattilsynet.

Når ein seier at det er behov for å styrkja Mattilsynet i åra som kjem, lurar eg på: Synest representanten det er ein god start å kutta 20 mill. kr? Eller ville det vore meir fornuftig å gjera som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV gjorde, og styrkt Mattilsynet noko?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil gjenta det eg sa i stad: Venstre har vore ein aktiv pådrivar for ei samla styrking av dyrevelferdsarbeidet dei siste åra, bl.a. med opprettinga og den stadige utviklinga av eit dyrepoliti, med friske løyvingar, som er ein styrke, og ei samla styrking av Mattilsynet.

No er det slik at den ekstraløyvinga som representanten Pollestad snakkar om, er ein del av ein samla budsjettheilskap, der dei samla prioriteringane den nye regjeringa gjorde, er noko Venstre ikkje kan stå inne for. Denne og andre styrkingar som den nye regjeringa har gjort, er bl.a. finansierte med å auka skattane på små og mellomstore familieeigde bedrifter over heile landet, ved å kutte i løyvingar til samferdslesatsing i distrikta, og andre tiltak som vi er imot. Den heilskapen kan vi ikkje stå inne for.

Det handlar også om den samla pengebruken. Vi ser at regjeringa i forliket representanten sikta til, ikkje klarte å løyse store utfordringar som eksempelvis dei høge straumrekningane til folk, som dei no kjem med eigne hastesaker på i siste liten, finansierte på ekstraordinære måtar. Dette handlar om den samla måten dette ikkje er godt nok løyst på, slik Venstre ser det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Jeg benytter anledningen – litt frimodig – til å gratulere foregående taler med fødselsdagen!

Tyskland har fått ny regjering bestående av sosialdemokrater, De Grønne og et borgerlig liberalt parti. Overskriften på Tysklands regjeringserklæring er: Våge mer framskritt. Å våge mer framskritt gjør Tysklands regjering til gagns. Innen 2030 skal Tyskland fase ut kull. De skal ha minst 80 pst. fornybar strømforsyning. De skal bygge ut 30 GW havvind. De skal installere 10 GW kapasitet i grønn hydrogenproduksjon og gjøre Tyskland til verdens ledende elbilnasjon, for å nevne noe.

Tysklands nye regjering med sosialdemokraten Scholz i spissen og De Grønne som vennlig partner og tøyleholder våger framskritt. Den regjeringen vi har nå, våger nesten ingenting. Alle skjønner at Norge skal gjennom en gigantisk omstilling. Det store problemet er at pengestrømmene ikke går dit de trengs for å skape denne omstillingen. I år som i fjor blir det investert nesten syv ganger mer i olje og gass enn i all annen industri til sammen – all annen industri.

Hovedprosjektet i norsk næringspolitikk i denne stortingsperioden må være nettopp å gjøre noe med dette. Vi må starte å flytte investeringene bort fra olje og over i de nye næringene. I Hurdalsplattformen og regjeringens budsjettproposisjon er det langt mellom høydepunktene for miljøengasjerte. Plattformen og budsjettforslaget er en videreføring av det jeg vil velge å kalle en reaksjonær oljepolitikk. Med plattformen er det Stortinget og ikke regjeringen som er nødt til å ta ledelsen i klima- og omstillingspolitikken i Norge. Miljøpartiet De Grønne er klar til å bidra til det. Vi ønsker å samarbeide med alle partier som tar klima og naturkrisen på alvor.

Den grønne omstillingen koster penger. En rapport som Det Norske Veritas og Norsk Industri har laget, viser at vedtatt politikk vil kutte utslippene med 24 pst. innen 2030. Målet er som kjent 55 pst. Skal man klare det målet, trengs det kraftig økte investeringer i forskning, teknologiutvikling og nye grønne næringer. Miljøpartiet, jeg hadde nær sagt næringslivspartiet De Grønne, foreslår en rekke radikale grep i vårt alternative statsbudsjett som vil få fart på omstillingen i Norge. Det største og viktigste er at vi innfører en omstillingsavgift på linje med den klimaomstillingsutvalget har foreslått. Avgiften bruker vi til å sette fart i nytt næringsliv. På den måten tar vi faktisk statsministeren på ordet når han sier at han vil bygge grønne næringer på skuldrene av de eksisterende. Regjeringen gjør det motsatte, f.eks. ved å presse gjennom skattepakker til oljenæringen som er gunstigere enn det oljenæringen selv ber om, og håper det skal komme noe grønt ut i den andre enden.

De 24 mrd. kr vi tar inn gjennom omstillingsavgiften, bruker vi bl.a. til dette: en vrakpantordning for skip, som vil gi insentiver til bygging av mer miljøvennlige skip og skape arbeidsplasser ved norske verft. Vi styrker Nysnø, Investinor og miljøteknologiordningen for å få fart på grønne investeringer. Vi oppretter en investeringsordning for lukkede oppdrettsanlegg, og vi styrker havvindsatsingen kraftig. Vi setter av 1 mrd. kr til Bionova, som med vår modell skal finansiere klimatiltak i landbruket og støtte oppskalering og kommersialisering av lovende teknologier innen bioøkonomi.

Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Arne Olav Haabeth har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Karianne B. Bråthen (A) []: Dersom vi skal nå klimamålene Stortinget har vedtatt, er vi avhengig av å lykkes med en aktiv industripolitikk i nord. Fylket jeg kommer fra, Nordland, kan være en motor i det grønne skiftet, med satsinger innen batteri- og hydrogenproduksjon.

Til representanten fra Miljøpartiet De Grønne, som sier at De Grønne er næringslivspartiet, og at de etterlyser de miljøengasjerte, vil jeg spørre: Når Nordland og Nord-Norge er sentrale i det grønne skiftet, kan representanten fra Miljøpartiet De Grønne da forklare hvorfor Oslo er nevnt hele 52 ganger i deres alternative budsjett og Nordland bare 4 ganger? Er ikke dette en bekreftelse på at Miljøpartiet De Grønne er et urbant storbyparti og ikke et parti for hele landet?

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Tusen takk for spørsmålet. Det synes jeg var et veldig godt spørsmål. Jeg er opprinnelig vestlending, jeg er egentlig ikke oslogutt, så jeg vil benytte anledningen til å unnskylde for at det er et såpass stort trykk på Oslo i det alternative budsjettet.

Jeg er helt enig med deg. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Jeg tror det er en måte å skrive et budsjett på. Vi har gode erfaringer fra Oslo, gode erfaringer fra samarbeid, og vi har fått til fryktelig mye i Oslo, så det kan være mye av forklaringen.

Presidenten: Presidenten vil minne om at talen skal gå via presidenten.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg synes det var interessant å høre representanten snakke om Tyskland innledningsvis, for der har jo Die Grünen hatt et veldig godt samarbeid med de borgerlige.

Miljøpartiet De Grønne har lenge hevdet at de er et blokkuavhengig parti. Representanten var så vidt innom og prøvde seg på det igjen i dag, men vi fikk jo det avkreftet ganske durabelig da de valgte side før valgkampen i år. De valgte altså bort tidenes grønneste regjering til fordel for en Senterparti–Arbeiderparti-regjering.

Så kom Hurdalsplattformen, den grå, trauste Hurdalsplattformen, og en påfølgende fargeløs tilleggsproposisjon. SV har jo, med ganske voldsomme avgifter, gjort noen endringer på det, men det er nå åpenbart at den nye regjeringen legger opp til å kutte mindre utslipp enn den forrige. Er representanten skuffet over Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen, eller var representanten klar over at dette kom til å skje, da de valgte side?

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Det kan jeg egentlig svare ganske kort og direkte på: Ja, vi er skuffet over den plattformen. Skuffet er et sterkt ord, men vi skulle ønsket oss en annen regjering. Som i eksempelet jeg tok i innlegget, tror vi at et grønt parti i en regjering gjør enhver regjering bedre. Vårt første ønske var en ny regjering, og i den situasjonen vi var i, ønsket vi oss en regjering med oss og Arbeiderpartiet.

Jenny Klinge (Sp) []: Miljøpartiet Dei Grøne har eit mål om at Noreg skal auke sjølvforsyningsgraden av mat basert på eigne ressursar til 60 pst. innan 2030. Det er eit fint mål. Partiet meiner at vi bør auke produksjonen av f.eks. frukt, bær, grønsaker og belgfrukter. Miljøpartiet Dei Grøne seier i neste andedrag at dei skal gjere landbruket fossilfritt innan 2030, f.eks. ved å subsidiere nullutsleppstraktorar, som altså kan forbruke meir straum. Representanten Hansson frå Miljøpartiet Dei Grøne har nyleg applaudert dyrare straum og omtaler seg sjølv som straummoralist.

Då lurer eg på: Er representanten Haabeth einig med Hansson, og korleis meiner Haabeth at Miljøpartiet Dei Grønes eventuelle ønske om jamt over dyrare straum og å få ned straumforbruket samtidig skal gå i hop med målet som Miljøpartiet Dei Grøne har om å auke den nasjonale sjølvforsyningsgraden av jordbruksvarer, inkludert produkt som det må svært straumkrevjande veksthus til for å dyrke?

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Det var et relativt tett og komplisert spørsmål for en hasteinnkalt vara. Jeg skal forsøke meg etter fattig evne.

Vi er ikke for de strømprisnivåene vi ser i dag, og løsningen på de strømprisnivåene vi ser i dag, mener vi er en flat utdeling av statens overskudd til alle. Dermed mener jeg at intensjonen bak spørsmålet egentlig er litt vanskelig å svare på, for vi ønsker ikke det strømprisnivået som er i dag. Når vi de strømprisnivåene vi har i dag, ønsker vi å dele det overskuddet tilbake til folk.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det som kanskje er hovudpoenget mitt i dette, er at Miljøpartiet Dei Grøne går inn for, som Senterpartiet òg gjer, å auke sjølvforsyningsgraden av jordbruksvarer, og dei peiker spesielt på det med frukt og grønt og ikkje minst produkt som det vil vere svært straumkrevjande å produsere. Spørsmålet mitt er eigentleg korleis ein skal oppnå dette med dyrare straum og å få ned straumforbruket samtidig som ein går inn for å auke produksjonen av noko som er svært viktig for oss, nemleg mat, men som er svært straumkrevjande å dyrke.

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Ja, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne deler ønsket om en sterkt økt selvforsyningsgrad. Landbruk er ikke mitt aller sterkeste felt, men det er ikke all produksjon vi kan vri om til i landbruket i Norge som vil kreve formidable mengder ny strøm. Én måte å endre selvforsyningsgraden i Norge på i positiv retning er i hvert fall å slutte å importere fôr. Mye av det fôret kan vi dyrke uten at det nødvendigvis øker strømforbruket så mye at vi er nødt til å diskutere det på den måten vi gjør nå.

Men bare la det være sagt: Vi er ikke for de strømprisnivåene vi ser i dag. Skulle det skje igjen, kommer vi til å komme med akkurat det samme forslaget, om at statens overskudd skal deles ut til folket.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har de siste par ukene dessverre på nytt vært nødt til å innføre strenge smitteverntiltak for å beskytte helsetjenestene våre og befolkningen, ved å forsinke videre spredning av koronaviruset. Vi har hele tiden sagt at når vi innfører smitteverntiltak, skal vi også stille opp økonomisk for næringslivet, og da spesielt de bedriftene som blir spesielt berørt av tiltakene.

Jeg kommer selv fra næringslivet. Jeg vet hvor viktig det er å holde folk i jobb, og hvor viktig arbeidsfolkene er. De er som en familie på en arbeidsplass, og jeg forstår veldig, veldig godt den frustrasjonen mange små, mellomstore og store bedrifter nå føler, og ikke minst veldig mange mennesker i Norge som lurer på om de får permitteringsvarsel, om de blir permittert, og hva som skjer de neste ukene. Vi har understreket mange ganger denne uken at regjeringen skal gjøre det vi kan for å bidra til å trygge arbeidsplassene og til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom denne perioden også.

Derfor har vi denne uken lagt fram kraftfulle økonomiske tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang.

  • Vi har gjeninnført den økonomiske kompensasjonsordningen som er nasjonal.

  • Vi innfører en ordning for tapt varelager ettersom smitteverntiltakene kommer midt i høysesong for restaurant- og utelivsbransjen. Det betyr at de bedriftene som nå er direkte berørt av smitteverntiltakene, kan få dekket hele tapet av varer som går ut på dato og må kastes.

  • Vi har varslet at vi styrker den kommunale kompensasjonsordningen med 1 mrd. kr, og vi er beredt til å stille opp med mer dersom det trengs.

  • Vi har innført en statlig lånegarantiordning.

  • Vi innfører ordninger for publikumsarrangementer som må stenges, og jeg har sagt at vi vil se på hvordan vi også kan innlemme eventbransjen i våre ordninger.

  • Vi viderefører ordningene for arbeidsledige, permitterte og frilansere.

  • Vi viderefører ordningen med utsatt skatt, og vi gjør en rekke andre økonomiske tiltak.

  • Vi har også sagt at vi senere i dag legger fram skissen til en lønnsstøtteordning, sammen med partene, som kan bidra til å holde folk i jobb og hindre flest mulig fra å bli permittert.

Det er tiltak som vil kreve budsjettvedtak i Stortinget, og regjeringen vil derfor raskt legge fram en egen proposisjon om dette i januar. Men la det være helt klart: Lønnsstøtteordningen kommer, det har vi allerede varslet i en uke, men jeg ber om forståelse for at det tar noe tid å sette seg ned med partene og lage en helt ny ordning som ikke finnes fra før av.

Denne regjeringen skal framover bidra til å skape nye jobber over hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten fra fastlandet med 50 pst. innen 2030, og vi skal kutte klimagassutslipp med begge hender. Ja, vi akter å innfri klimaforpliktelsene.

Vi er på vei inn i en tid som krever en mer aktiv, målrettet, visjonær og handlekraftig næringspolitikk. Det er en næringspolitikk som forener utslippskutt med nye jobber, som bidrar til næringsutvikling over det ganske land. Et mangfoldig, innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv kan bidra til mer, bedre og flere lønnsomme arbeidsplasser og større verdiskaping i hele Norge. Folk skal kunne bo og leve der de vil, og det skal være jobber til dem.

På Nærings- og fiskeridepartementets budsjett foreslår vi flere omdisponeringer som bidrar til en kraftig satsing på det grønne skiftet. Basert på erfaringstall og EUs beregninger er det også anslått at de omdisponeringene vi gjør, samlet sett kan bidra til å mobilisere 3 mrd. kr i kapital til det grønne skiftet i Norge neste år, og de satsingene er ytterligere styrket i budsjettavtalen med SV. Det er bl.a. en ny ordning for grønne vekstlån som bidrar til dette, og utvidet deltagelse i EUs investeringsprogram InvestEU. Regjeringen er opptatt av å få mest mulig igjen for de pengene vi legger inn, og vi kommer til å bruke midlene på en måte som bidrar til mest mulig grønn omstilling for de ressursene vi har.

Så legger vi også til rette for å posisjonere norsk næringsliv innenfor eksportmarkedene og bidra til at bedriftene bedre kan gripe de mulighetene som skapes av EUs grønne giv, gjennom en bevilgning på 10 mill. kr som skal finansiere nye eksportframstøt.

Mange bedrifter sliter med å finne fram i mangfoldet av statlige virkemidler. Derfor har vi satt i gang et stort arbeid med å gjennomgå virkemiddelapparatet, med mål om å gi bedriftene én dør inn. Forrige regjering ville gjøre betydelige kutt i Innovasjon Norge. Det har denne regjeringen endret gjennom å redusere det planlagte kuttet med 50 mill. kr, fordi vi trenger en sterkere aktiv verktøykasse for å nå disse målene.

Sammenlignet med Solberg-regjeringen styrker vi også bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over vårt budsjett med nesten 150 mill. kr.

Dette er aktiv næringspolitikk i praksis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Næringslivet vårt er igjen nede i knestående dessverre. Statsråden har sikkert fått med seg Stortingets utålmodighet knyttet til en løsning for de delene av næringslivet som nå taper voldsomme inntekter. Det har vært et tema her i dag. Det tar for lang tid. Høyre har vært tydelig på at vi er skuffet over at statsråden ikke ønsket dialog med opposisjonen om dette da vi inviterte til samtaler i starten av desember. På toppen av det kom de økte skattene som regjeringen i dette budsjettet – som er det vi egentlig diskuterer i dag – påfører store deler av det samme næringslivet. Regjeringen har valgt å samarbeide med SV, og SV krever utbyttebegrensning, så det er mange ting på én gang. Mener statsråden at utbyttebegrensning er riktig, og hvordan ser han for seg å innføre dette når utbytte i realiteten likevel bare kan skyves på og tas ut året etter?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har sagt at når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, legger vi opp til både utbyttebegrensning og begrensning på overskudd. Det er rett og slett fordi vi ønsker at den ordningen skal treffe best mulig, og at skattebetalernes penger skal bidra til å bevare arbeidsplasser og trygge bedriftene, ikke til å gi ekstra overskudd til eierne. Vi skal komme tilbake til hvordan det skal gjøres.

Når det gjelder tempoet på lønnsstøtteordningen, kan jeg garantere representanten at vi har jobbet dag og natt, sammen med partene, for å få dette på plass. Jeg synes vi skal være litt forsiktig med å drive for mye polemikk i en situasjon som er alvorlig, men jeg vil likevel minne om at det tok to måneder fra pandemien brøt ut, til den forrige regjeringens hovedpakke med tiltak var på plass. Vi leverer en helt ny lønnsstøtteordning på få dager. Det handler ikke om at vi skal sikre oss i bauger og kanter, som en annen representant sa, men om at vi skal lage en ordning som treffer på første forsøk. Det har vi ambisjon om å få til og presentere i løpet av dagen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Med respekt å melde var situasjonen en ganske annen. På det tidspunktet var «pandemi» et ord vi omtrent ikke kjente. Situasjonen var ganske annerledes. Nå har vi stått i en pandemi i snart to år, og selv om regjeringen hele tiden liker å understreke at den er ny, satt de samme partiene i Stortinget, og de kjente til situasjonen. Derfor er vi kritisk til at ting tar så lang tid. Partene ga sine innspill i slutten av november, så det er en grunn til at vi inviterte til samtaler i begynnelsen av desember.

Men tilbake til dette med utbyttebegrensning, for jeg føler ikke at jeg fikk helt svar. Det er greit nok at man sier at vi nå står i en ekstraordinær situasjon, og derfor ønsker man ikke utbytte, man ønsker å begrense utbytte. Men hvordan skal statsråden forhindre at man bare tar det ut året etter, eller året etter der?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa til representanten, skal vi få komme tilbake til detaljene i den ordningen. Det finnes helt sikkert praktiske, gjennomførbare måter å gjøre det på. Det har ikke vært aller viktigst for oss nå å finne ut av detaljene akkurat i den delen av ordningen, i én av veldig mange økonomiske ordninger vi stiller opp med. Jeg er sikker på at representanten forstår at vi har jobbet veldig intenst med å få på plass en lønnsstøtteordning sammen med partene, som nå er et av de verktøyene vi ikke har i verktøykassa.

Vi har innført en hel rekke andre støtteordninger på veldig kort tid. Smitteverntiltakene ble besluttet på mandag og kommunisert ut. Tirsdag var vi i gang med de første økonomiske tiltakene, og vi har også styrket dem gjennom uken, senest i dag med ny informasjon om den kommunale kompensasjonsordningen. Representanten kan være trygg på at regjeringen jobber, og vi har stor forståelse for at dette er en veldig, veldig vanskelig tid for bedrifter og arbeidstakere over hele landet.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Statsråden har gjort et poeng av å besøke 100 bedrifter før jul, men det hjelper ikke å besøke 100 bedrifter hvis man ikke lytter til de samme bedriftene. Næringslivet er i krise, og regjeringen, med næringsministeren i spissen, toer sine hender – dag etter dag, time etter time uten at noe skjer. Ifølge Vestre og andre representanter fra regjeringen er det bl.a. fordi det tar tid å prate med bedrifter og med partene i arbeidslivet. Noe av det vi vet om en kommende kompensasjonsordning, er at man ønsker å se november og desember under ett. De bedriftene vi snakker med, de partene vi snakker med, opplyser at det vil føre til at de bedriftene som er hardest rammet nå, ikke vil få støtte fordi det gikk veldig bra i november, men det går veldig dårlig i desember. Hvilke bedrifter eller parter i arbeidslivet er det Vestre har fått råd om når han nå innretter ordningen sånn?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan forsikre representanten om at de 120 bedriftene jeg har møtt de siste ukene, blir lyttet til, og vi har fått veldig mange gode innspill til hvordan vi kan sette den aktive næringspolitikken ut i livet. Jeg lytter til bedrifter hver eneste dag, og jeg er i dialog med partene hver eneste dag. Vi er opptatt av at de ordningene vi innfører, skal treffe bredest mulig. Derfor har jeg hele uken vært tydelig på at vi er villig til å se på ordningene våre. Vi er villig til å forbedre og justere ordningene våre.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, følger den logikken fra forrige ordning ved at bedriftene søker for to måneder om gangen. Forrige ordning ble avsluttet i oktober, og derfor er november og desember påfølgende måneder, som alle vet.

Jeg har også merket meg at det er noe delte oppfatninger om dette. Noen støtter det opplegget, andre er kritiske til det, og jeg kan forsikre om at vi tar med oss de innspillene videre når vi skal forsterke og videreutvikle disse ordningene.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Problemet er jo at regjeringen sier at når smitteverntiltak lanseres, skal det følges av økonomiske kompensasjonsordninger, men så vet vi ikke hvilke økonomiske kompensasjonsordninger som skal ligge til grunn. Stortinget har ikke blitt forelagt noen sak om økonomiske kompensasjonsordninger, men vi vet hvilke smitteverntiltak som er innført, og vi vet hvor hardt det straffer og rammer særlig reiselivsnæringen, restaurant- og matnæringen og utelivet. Vi vet at de er veldig hardt rammet, og vi aner ikke hvilke ordninger som skal gjelde for de bedriftene. Det er ingen som har spurt om en kompensasjonsordning for november, så vidt jeg har forstått, for da var det ingen som var stengt ned, det var ikke innført smitteverntiltak fra regjeringens side. Jeg spør igjen: Hvem er det som har bedt næringsministeren om å innføre en kompensasjonsordning for november, da ingen var nedstengt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan gjerne forsøke å gjenta svaret mitt. Det er ulike meninger om den ordningen. Det viktigste er at det er kommunisert tydelig at den kommer, og at den vil ha effekt. Vi har lagt oss på en ganske høy tilskuddsgrense, og det er bare én av veldig mange økonomiske ordninger som er innført.

Jeg tror jeg vil gjenta budskapet mitt fra i stad: Dette er en alvorlig tid for Norge, for de bedriftene som er spesielt rammet av tiltakene, og for mange arbeidsfolk som nå opplever usikkerhet. Derfor ber jeg om litt anstendighet og edruelighet i debatten. Når en ellers opplyst representant sier at man ikke aner hvilke ordninger som gjelder, etter at regjeringen har kommunisert på inn- og utpust hele uken hvilke ordninger som er innført, bidrar heller ikke det til forutsigbarhet for at bedriftene vet at vi stiller opp for næringslivet. Jeg gjentar at bedriftene kan være helt trygge på at vi både lytter, vi er der for dem, og vi skal bidra med økonomiske tiltaksordninger så lenge smitteverntiltakene tilsier det.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Allerede 29. november avlyste Stortinget sin julelunsj. Det var den dagen da statsminister Støre stod her på talerstolen og sa at pandemien dessverre var tilbake.

De øvrige opposisjonspartiene som selv har sittet med makten, får ingen sympati fra meg når de etterlyser ordninger de selv kunne lagd, men det er dessverre sånn at det er dagens regjering og du som nå har ansvaret for dette. Jeg mener at det er altfor sent å komme med en lønnsstøtteordning når situasjonen 29. november var sånn at vi måtte forvente at utelivsbransjen fikk avlysninger, når også Stortingets presidentskap avlyste.

Du omtaler dette som en ny ordning. Da lurer jeg på: Skiller den seg da vesentlig fra den ordningen som var i fjor høst? Det andre er: Er det sånn at lønnsstøtten vil kombineres med annen støtte, eller er det kun lønnsstøtte, og så må man ellers kvalifisere til kompensasjonsordning hvis man skal få dekket f.eks. de øltankene man har tømt, eller maten man har kastet? Da er det litt bekymringsfullt at kompensasjonsordningen ser ut til ikke å treffe så mange bedrifter som den kanskje burde.

Presidenten: Presidenten minner om at «du» ikke er en tiltaleform vi bruker i stortingssalen. Vær så god, statsråd Vestre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålene fra representanten.

Jeg tror vi skal få sitte sammen med partene og gjøre denne ordningen ferdig, og så skal vi selvfølgelig på ordentlig måte komme tilbake til Stortinget – og først og fremst i sammenheng med det få kommunisert også til bedriftene og til arbeidsfolk hva som gjelder. Det jobber vi med. Så skal jeg garantere at vi har lyttet nøye til bedrifter over hele Norge i arbeidet med dette opplegget – og ikke minst jobbet veldig nært og tett sammen med partene, som dette også er komplisert for – for vi skal lage en ordning som skal treffe riktig. Den skal være effektfull, og den skal bidra til at færrest mulig permitteres.

Jeg tror ikke det er mulig å se for seg en situasjon der vi nå ikke får noen permitteringsvarsler eller noen permitteringer. Derfor har vi også permitteringsinstituttet, som vi hegner om, og som er en viktig sosial ordning, men lønnsstøtteordningen skal også bidra til at flest mulig kan være i jobb.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Næringsministeren skal i alle fall ha honnør for å halde mange pressekonferansar der han varslar kraftfulle tiltak, så forventningane stig og stig. Det er likevel vanskeleg å få tak på dette, og eg skal gå rett på sak og vere konkret, for kvar time og dag tel no.

Når det gjeld den nasjonale kompensasjonsordninga, er det ikkje rett at det er delte meiningar om det er ein god idé at november skal vere ein del av grunnlaget. Statsråden kan jo ikkje skulde på førre regjering for at ein har valt å lage ei ordning som ikkje treffer. Kan statsråden sjå på det som eit samla innspel frå alle bedrifter og organisasjonar eg har snakka om, at skal det vere ein tomånadersperiode, må det vere desember og januar, for krisa small ikkje før 1. desember.

Det andre: Statsråden har fleire gonger varsla at det kjem ei kommunal kompensasjonsordning i milliardklassa. Næringsministeren sa sist veke at den kommunale kompensasjonsordninga no har 1,2 mrd. kr som er klare til å bli betalte ut til bedrifter som treng det, over heile landet. Kvar er denne ekstra milliarden? Eg har leita og leita. Eg finn han ikkje, kommunane finn han ikkje, bedriftene har han ikkje. (Presidenten klubber.) Kvar er milliarden som er klar?

Presidenten: Tiden er ute.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk til representanten for spørsmålene.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, tror jeg at jeg har svart på det. Vi skal ta med oss innspill. Vi har lagt fram en ordning vi mener er god, og så skal vi se på hvordan den kan forsterkes og forbedres. Jeg må også understreke at vårt håp er at smitteverntiltakene har effekt, at vi ser effekt på sykehusinnleggelsene, at vi får mer kunnskap om den nye virusvarianten, og at det etter hvert er mulig å begynne å løse opp igjen. Smitteverntiltakene gjelder jo for fire uker, så er det sagt.

Når det gjelder den kommunale kompensasjonsordningen, er det nå i første omgang 208 mill. kr som skal deles ut til 47 kommuner der det er en høy andel av mennesker i serveringsbransjen. De er spesielt rammet av tiltakene som går ut over f.eks. julebord. Så har vi sagt at vi står klar med 1 mrd. kr til når det er nødvendig. Kommunene skal så snart det er praktisk mulig, tildele dette til de bedriftene i sine kommuner som trenger disse midlene mest for å trygge arbeidsplassene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Sandra Borch []: I dag diskuterer vi budsjett, og jeg må påpeke at dette budsjettet viser handling og vilje til å satse på norsk landbruk. Det gleder en landbruksminister, og det gleder en odelsjente.

En ny kurs for norsk landbrukspolitikk er min arbeidsinstruks i den jobben jeg er satt til å gjøre. Det er ingen kvikkfiks, det er jeg helt ærlig på. Dette er ikke et ansvar jeg tar lett på. Det er et ansvar jeg vet det er enorme forventninger rundt, og det er med stor ydmykhet jeg nå har vært i denne rollen i åtte uker. Jeg vet at det forventes mye av denne regjeringen, og jeg vet at det forventes mye av meg. Alvoret og den økonomiske utryggheten næringen har følt på i mange år nå, er alvorlig. Det er min viktigste jobb å bidra til å skape den økonomiske tryggheten denne næringen fortjener, men jeg må si at det er mye å rydde opp i etter forrige, blå-blå regjering. Igjen vil jeg minne om at denne regjeringen har levert mer til norsk landbruk på åtte uker enn det forrige, blå-blå regjering gjorde på åtte år.

På åtte uker har vi levert 754 mill. kr til tilleggsforhandlinger for ekstra kostnader i landbruket. Vi har levert 200 mill. kr ekstra til investeringsmidler, 30 mill. kr til Bionova, som skal bidra til ressurser inn i landbruket for å finansiere klimavennlige løsninger, 20 mill. kr til aktiv satsing på skogbruk, 40 mill. kr til å styrke Mattilsynet samt at vi nå har sagt at vi ønsker å senke jordbruksfradraget.

Vi skal i tillegg til det legge fram en forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det er mer ressurser i denne tilleggsproposisjonen enn det forrige regjering noen gang har levert i et ordinært jordbruksoppgjør.

Jeg må også bruke tid på å snakke litt om veksthusnæringen. Grønn produksjon er viktig for å øke selvforsyningsgraden til 50 pst., som denne regjeringen har som målsetting. Det er ingen tvil om at vi har et stort potensial for å produsere mer frukt og grønt i Norge, og denne regjeringen vil legge til rette for det.

Så vet jeg at det har vært store bekymringer rundt økte strømpriser i næringen. Jeg har hatt tett dialog med Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget og partigruppene på Stortinget den siste tiden for å finne en løsning. Jeg er derfor glad for at vi i dag kan presentere en søknadsbasert kompensasjonsordning for strøm til veksthus, og dermed har vi dag sikret landbruket gjennom at de også får kompensert noen av sine strømutgifter i den pakken som ble lansert tidligere i dag. Regjeringen har avklart at det blir en løsning som sikrer at de mange tusen boligene som finnes på norske gårdsbruk, blir inkludert i den ordningen. Dette vil gjelde uavhengig av om abonnementet er registrert på person eller på et organisasjonsnummer. Det er et veldig viktig og riktig tiltak for norsk landbruk.

Jeg vet at det ikke er nok å si at dette skal snu kursen i norsk landbrukspolitikk, men jeg vil si at det er starten på den jobben denne regjeringen har sagt at vi skal gjøre. Det er tydelige prioriteringer fra denne regjeringen om at vi prioriterer landbruk høyt i statsbudsjettet. I budsjettforliket er også regjeringspartiene og SV enige om at regjeringen må legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Jordbruket er også en viktig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene skal ligge til grunn for det klimaarbeidet vi og jordbruket skal gjøre i lag. I budsjettforliket prioriterer vi nettopp derfor 30 mill. kr til å etablere Bionova allerede i 2022. Den forrige regjeringen innførte en klimaavtale uten et eneste virkemiddel til klimaomstilling for jordbruket. Denne regjeringen leverer fra dag én.

Skogen er også en viktig del av klimaløsningen. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for å plante og skjøtte mer skog som kan bidra til å binde opp karbon, i tillegg til å satse på en ny industri med å legge til rette for å bygge mer i tre. Skogpolitikken må bygge på at ulike ledd i verdikjeden fungerer godt sammen framover.

Forrige regjering viste ingen vilje til å prioritere norsk landbruk. Vi har tenkt å endre kursen for norsk landbruk. Derfor er jeg stolt av det budsjettet denne regjeringen har lagt fram for norsk landbruk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Vi var visst tilbake i valgkampen, tydeligvis – igjen, for andre gang i dag. Statsrådens innlegg sier egentlig veldig kort og greit at alt var helt forferdelig under forrige regjering, og nå, etter åtte uker, er alt perfekt. Jeg forstår at ydmykhet i hvert fall ikke er det regjeringen har tenkt å legge opp til i denne perioden.

Statsråden glemte å snakke om annet enn subsidier for landbrukssektoren, og det synes jeg er interessant og egentlig ganske betegnende for Senterpartiet. Hun snakker ikke om markedsinntekter, og ikke om hvordan bondens inntekter skal økes utover overføringer.

Til spørsmålet, som gjelder noe helt annet: I 2016 ble det fritak for priskontroll på rene skogeiendommer. Det var et ønske fra en samlet skognæring for å øke omsetningen av skogeiendommer. Hva ønsker regjeringen å oppnå ved å skulle innføre priskontroll på skogeiendommer igjen, og i hvilken form ønsker de i så fall å innføre det?

Statsråd Sandra Borch []: Takk for spørsmålet fra representanten.

Jeg merker meg at representanten er veldig opptatt av markedet. Samtidig har jeg merket meg at representanten i en rekke leserinnlegg den siste tiden har sagt at markedet ikke skal bidra med noe for å øke inntekten til bonden.

Denne regjeringen er opptatt av at inntekten til bonden kommer fra importvern. Den kommer fra markedet. To tredjedeler av bondens inntekt kommer nettopp fra markedet. Da er det på sin plass også å utfordre verdikjedene på å ta sin del av ansvaret for å bidra til at bonden skal ha en inntekt å leve av. I tillegg bidrar staten med jordbruksavtalen.

Når det gjelder saken om skogeiendommer, har denne regjeringen sagt at det er en sak vi vil komme tilbake til og levere på i regjering. Samtidig mener jeg at vi ikke skal selge ut alle statens skogeiendommer framover, og det er også denne regjeringens politikk.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at jeg blir litt satt ut av statsråder som ikke forholder seg til sannheten. Jeg synes det hadde vært fint om statsråden først og fremst kunne gjøre det, og ikke hevde at jeg har sagt ting jeg ikke har sagt, for det legger ikke opp til en spesielt ålreit debatt.

Jeg fikk heller ikke svar på spørsmålet mitt. Dette er jo noe regjeringen har vært klare på at de vil innføre, så hva ønsker regjeringen å oppnå ved å skulle innføre en priskontroll? Statsråden må gjerne komme tilbake til hvordan og når og alt det der, men hva er det regjeringen ønsker å oppnå med det?

Statsråd Sandra Borch []: Takk for spørsmålet.

Som jeg var inne på til representanten, er dette noe regjeringen vil komme tilbake til. Samtidig er det et viktig punkt i Hurdalsplattformen at vi ikke ønsker å selge ut viktige statlige skogeiendommer til en billig penge. Det er også viktig å favne om at vi tar vare på grunneierne framover. Så dette er en sak jeg ved flere anledninger har nevnt at denne regjeringen vil komme tilbake til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Da Senterpartiet hadde landbruksministeren, fra 2005–2013, ble det lagt ned rundt 1 200 gårdsbruk hvert eneste år. Til sammenlikning ble det lagt ned 733 gårdsbruk årlig da Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren. Det ble lagt ned færre gårdsbruk da Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren enn da Senterpartiet sist hadde posten, stikk i strid med det inntrykket Senterpartiet har forsøkt å gi.

I Hurdalsplattformen gir regjeringen uttrykk for at den vil legge fram en plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Man ser at bonden økte sine inntekter betydelig med Fremskrittspartiet i regjering, og gjennomsnittlig inntekt pr. årsverk gikk opp med 9 pst. fra 2019 til 2020.

Å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet kan gjøres på flere måter. Man kan øke produksjonen og verdiskapingen eller øke tilskuddene gjennom jordbruksavtalen. Hvordan skal regjeringen tette inntektsgapet, og hvor stor økning i inntekt vil bøndene kunne forvente de neste årene?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror kanskje at representanten bør dra ut i landet, møte norske bønder og spørre om de har følt på en økonomisk trygghet de siste åtte årene, da Fremskrittspartiet var med på å styre landet. Jeg vil anbefale representanten å dra ut og spørre næringen om nettopp det.

Min viktigste jobb er å bidra til økonomisk trygghet i en næring som har vært nedprioritert av forrige regjering i åtte år. Vi har sagt at vi skal legge fram en forpliktende plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Grytten-utvalget er nå satt ned. Det skal levere et godt tallgrunnlag, og det skal leveres før 1. juli. Jeg vil avvente det tallgrunnlaget før jeg sier noe om hvordan veien videre skal være. Samtidig vil jeg presisere at det arbeidet ikke er til hinder for å levere et godt jordbruksoppgjør allerede til våren.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg hadde vel egentlig bare ett spørsmål, men jeg kan følge det litt opp. Føler dagens statsråd at Fremskrittspartiet ikke fulgte opp når man ikke klarte å holde det nedleggingstempoet som Senterpartiet hadde i sin periode?

Det er ingen vilje til å ta vare på norsk landbruk, sa statsråden i sitt innlegg. Man kan se at vi har fått en god del store bruk, som har kunnet utvikle seg, og vi har gitt næringsfrihet til bøndene som ønsker det. Det er ikke dermed sagt at alle skal øke melkeproduksjonen til 900 tonn. Nå er dette redusert til 500 tonn. Det gjør at de som har investert eller vil investere i en melkerobot som har en kapasitet 600 tonn, ikke får utnyttet kapasiteten til det produksjonsutstyret de har. Er det å prioritere bøndene – at man legger et kvotetak som er lavere enn det som produksjonsutstyret har kapasitet til?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg må få rette opp i en del faktafeil som representanten her kom med. Denne regjeringen har ikke sagt 500 tonn. Vi har sagt at vi skal se på muligheten for å gå ned mot det tallet, men det skal ikke gå ut over dem som har investert for mer.

Når Fremskrittspartiet er så høy og mørk i denne debatten, vil jeg si at jeg har lest Fremskrittspartiets alternative budsjett, der man vil kutte 1,5 mrd. kr til norsk landbruk. Man vil kutte 1,3 mrd. kr til jordbruksforhandlingene allerede til neste år. Dette ville vært dramatisk for norsk landbruk. Jeg tror at norske bønder skal være veldig glade for at Fremskrittspartiet ikke får styre landbruks- og matdepartementet de neste årene. Representanten Bjørnstad erkjente jo her i stad at Fremskrittspartiet også vil ta til orde for å legge ned forhandlingsinstituttet i norsk landbruk.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil ta opp tråden der representanten Westgaard-Halle sleppte han i stad når det gjaldt regjeringa sin skogpolitikk. Statsråden var sjølv inne på dette med at ein no vil stoppe salet av skogeigedomar frå Statskog. Statskog har dei siste åra selt ganske betydelege skogareal, men det som er interessant, er at kjøparane av dei er, i tillegg til kommunar, i all hovudsak lokale jord- og skogbrukarar i lokalsamfunna der skogeigedomane ligg. Dette har rett og slett vore ein måte å gje meir lokalt eigarskap på og å styrkje næringsgrunnlaget for lokale skogeigarar – mindre sentral styring og meir lokalt eigarskap. Det er eit prinsipp eg må innrømme at eg trudde Senterpartiet var positiv til. På det området skil Senterpartiet seg frå eit anna parti på venstresida som ein no har valt å samarbeide med.

Meiner verkeleg statsråden at det er ein god idé å stoppe auka lokalt eigarskap av skogeigedomar?

Statsråd Sandra Borch []: Denne regjeringen er veldig opptatt av å satse på skog, både på skogen som en del av klimaløsningen, og på skogen som et nytt industrieventyr. Hurdalsplattformen sier at vi skal stoppe utsalget av Statskogs eiendommer, men hvis man leser videre, sier den også at vi skal bruke Statskog som et verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eiendommer.

Så vil jeg si at vi diskuterer jo budsjettet i dag, men jeg skulle heller ønske at vi diskuterte det nye industrieventyret som skogen skal bidra til, som denne regjeringen har klare ambisjoner for, og som denne regjeringen faktisk setter av millionbeløp til å kunne starte. Vi skal bruke skogen som en del av klimaløsningen, men vi skal også bruke skogen til virkelig å satse på et nytt industrieventyr.

Jeg har også sagt at alle kommuner og fylkeskommuner i Norge bør ha en ambisjon om å ha et signalbygg i tre.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Takk for det. Det kan eg opplyse om at Venstre-styrte Stad har, i motsetning til dei fleste Senterparti-styrte nabokommunane våre. Men vi får la det liggje.

Eg får likevel ikkje heilt tak på resonnementet. Eg er einig i og synest det er bra at ein har høge ambisjonar om auka verdiskaping og industribygging knytt til skog og tre, men eg kan likevel ikkje forstå kvifor det å stoppe moglegheita for meir lokalt eigarskap av skogressursar og å setje lokale skogbrukarar og lokalmiljø i stand til å ha eit auka grunnlag for å byggje desse satsingane nedanfrå, skal vere så viktig at dette må ein berre prinsipielt seie nei til frå regjeringa si side. Ville det ikkje tvert imot vere slik at det at ein får meir skogeigedomar over på lokalt eigarskap utover i landet, kunne vere ein måte å stø opp under dei høge ambisjonane om å få meir verdiskaping knytt til skogen på, framfor at staten skal sitje og sentralstyre og sentraleige like mykje som i dag?

Statsråd Sandra Borch []: Heldigvis har vi veldig mange lokale skogeiere i dag, veldig mange flinke skogeiere der ute, som ønsker virkemidler til å kunne satse på skogen i et industriperspektiv. Det er nettopp det denne regjeringen legger til rette for. Så skal vi selvfølgelig ha en balansegang mellom private aktører, men også favne om Statskogs oppgaver, og ikke minst bruke Statskog som et verktøy for den industribyggingen denne regjeringen har varslet.

Som skogminister vil jeg også si at mitt første besøk som statsråd gikk til skognæringen, der jeg fikk kjøre hogstmaskin. Det er veldig mye spennende og veldig mye vilje i næringen nå til virkelig å satse. Denne regjeringen har sagt at vi ønsker å legge virkemidlene på bordet for det, og det leverer vi på i dette budsjettet fra dag én. Der Venstre har sittet og styrt i åtte år og ikke klart å levere noe for norsk skognæring, leverer denne regjeringen fra dag én.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Noe av det stolteste i vår historie er knyttet til at vi er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. Fra havet produserer vi enorme verdier, og det er vårt største og viktigste matfat.

Regjeringen har en klar ambisjon om at vi skal legge til rette for at det skal skapes mer fra havet i framtiden, mer klimavennlig mat som skal fø en økende verdensbefolkning, og mer energi. Ikke minst er vi i gang med en omstilling som skal kutte utslippene også i havnæringene. Budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bidrar til å legge til rette for at ressursene i havet fortsatt gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge helårsarbeidsplasser langs hele kysten.

En av satsingene er føringstilskuddet. Regjeringen vil ha en variert og bærekraftig fiskeflåte for å sikre trygge helårsarbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn fra nord til sør. Der høyreregjeringen kuttet i ordningen, styrker vi den gjennom først tilleggsproposisjonen, så gjennom budsjettenigheten med SV, sånn at den nå er på 16,8 mill. kr. Det vil bety mye for mange langs den lange kysten vår.

Regjeringen satser betydelig på marin forskning gjennom Havforskningsinstituttet, Nofima og Forskningsrådet. Samlet utgjør bevilgningene ca. 2,3 mrd. kr. I tillegg kommer 10 mill. kr til forvaltningsrettet marin forskning, der regjeringen vil prioritere å arbeide for at Havforskningstiåret, 2021–2030, utløser gevinster nasjonalt og internasjonalt på områder som er særlig viktig for landet vårt.

Satsingen på kystovervåkningen er viktig for Norge. Coastwatch foreslås videreført i 2022, og BarentsWatch styrkes med 10 mill. kr. GoNorth, som styrkes med like mange millioner, vil også bidra til å styrke Norges rolle og renommé som ledende polarnasjon og havnasjon. Sikkerhetspolitisk har det også betydning at Norge markerer tilstedeværelse i Polhavet og opparbeider egen kunnskap og data om geologi, oseanografi og klimaendringer, og ikke gjør oss til en passasjer i det som foregår i våre nye områder.

Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. Satsingen er viktig for norsk verdiskaping, for sysselsetting og for eksport. EUs satsing på grønn vekst gjennom bl.a. «Green Deal» og «Fit for 55» er tydelige tegn på at skipsfarten må gjøres grønnere.

Utvikling og implementering av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten kan spille en nøkkelrolle for en mer bærekraftig maritim næring. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy videreføres derfor, og i budsjettenigheten foreslås det en øremerket låneramme på 500 mill. kr under Innovasjon Norge i 2022 og at kondemneringsordningen videreføres i 2022. Det er bra. Regjeringen har store ambisjoner om å akselerere tempoet i omstillingen av skipsfarten, og budsjettenigheten sikrer en god start på dette.

Regjeringen vil bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Derfor er en av de største endringene fra høyreregjeringens forslag å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Solberg-regjeringen foreslo et makstak på 189 000 kr for seks av tilskuddsmodellene i ordningen, og den ville avvikle tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip i utenriksfart. Regjeringen foreslår å videreføre den og hever makstaket fra 189 000 kr til 220 000 kr per sysselsatt i de andre ordningene. Dermed økes bevilgningen med 227 mill. kr. Hurdalsplattformen varsler at vi vil styrke nettolønnsordningen. Dette er et første steg for å oppfylle den ambisjonen.

Skal vi sikre norsk maritim kompetanse for framtiden, må vi også sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Det forrige regjering ikke greide på åtte år, brukte jeg åtte dager på å ta tak i, og vi brukte åtte uker på å igangsette lovarbeidet. Det vil bli en rask prosess der et lovutkast kan sendes på høring til påske.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olve Grotle (H) []: Statsråden er kjend med at både av Solberg-regjeringa, av Støre-regjeringa og i budsjettsamarbeidet med SV er det lagt opp til ei endring av praksis knytt til formuesskattlegging av oppdrettskonsesjonar gjevne før januar 1998. Statsråden skal også vere kjend med at dette har gjeve utfordringar for næringa. Men det som har skjedd etter at Solberg-regjeringa kom med sitt forslag, er at formuesskatten har blitt auka, faktisk dobla, både gjennom at prosenten har gått opp, ein har redusert aksjekapitalen, og også utbytteskatten har auka. Vi er kjende med at skal ein betale formuesskatt, må ein ofte ta pengar ut av drifta.

Spørsmålet til statsråden er: Synest statsråden det er eit godt grep å doble formuesskatten for ei næring som ikkje var vane med å betale formuesskatt på akkurat desse konsesjonane?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Arbeiderpartiet gikk til valg på at vi skulle ha et mer rettferdig skattesystem. Etter åtte år der det har blitt kuttet notorisk i skattene til noen av de aller rikeste, mens regningen har blitt sendt til vanlige arbeidsfolk, og de som sitter aller nederst ved bordet, har fått en lang, lang liste med usosiale kutt, var det tid for en ny kurs. De fleste milliardene som er kuttet i skattene, er gitt som skattekutt til noen av de aller rikeste, ikke minst på formuesskatten.

Solberg-regjeringen valgte å oppheve den praksisen som har vært, med at konsesjoner gitt før 1998 og etter har blitt behandlet ulikt. Det har Støre-regjeringen valgt å videreføre. Jeg tror det er helt grunnleggende for legitimiteten til alle dem som får høste av fellesskapets ressurser, som får lov til å tjene penger på å drive i allmenningen, at de bidrar til fellesskapet. Formuesskatten er i snitt ikke på et høyere nivå i dag enn den var for noen få år siden.

Olve Grotle (H) []: Eit nytt tema: Eg stod her for nokre veker sidan og spurde etter den såkalla Gamvik-ordninga, den ordninga som ein har hatt i Gamvik kommune, der ein har gjeve unge 16–17-åringar anledning til å drive fiske. Dette var ei ordning som Solberg-regjeringa ville vidareføre, men Støre-regjeringa sa nei, bl.a. fordi det ikkje var utgreidd nok. No registrerer eg at ordninga har kome inn igjen etter samtalar med SV. Spørsmålet er då: Har ein faktisk i desse samtalane med SV rokke å utgreie spørsmålet?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Denne statsråden har stor respekt for Stortinget. Gjennom forhandlinger i Stortinget ble det satt av 2 mill. kr til den ordningen som representanten omtaler. Da jeg ble spurt i spørretimen om hva jeg mente om ordningen, tilkjennega jeg mitt syn. Jeg har stor respekt for lokaldemokratiet, men jeg mener at de 2,5 mrd. kr som vi har lagt på bordet til kommunene, kunne ivaretatt dette på en god måte. At vi nå gjennom et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på Stortinget har økt dette til 2 502 mill. kr, lever denne statsråden godt med.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: En av grunnene til at Norge er den havnasjonen vi er i dag, er forskning og utvikling. Marinteknisk senter har vært helt instrumentelt i den utviklingen over mange tiår og har en stor del av æren for at vi er der vi er i dag, innen både olje og gass, maritim sektor, marin sektor og fornybar energi.

Nå ser vi at andre land går forbi oss på forskningsinfrastrukturen, og derfor er Ocean Space Centre et veldig viktig prosjekt. Regjeringen vil imidlertid ikke betale for viktig brukerutstyr ved to av de viktigste laboratoriene. Det gjelder da M-lab, som er et sett av laboratorier for forskning på teknologi og konsepter for energi og framdriftssystemer, og K-lab, som er et laboratorium for mekanisk testing av konstruksjoner og konstruksjonskomponenter for å verifisere levetiden av konstruksjoner utsatt for bølger, strøm og vind. Er det dette Arbeiderpartiet mente da de snakket om en mer aktiv næringspolitikk?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når det gjelder Ocean Space Centre, er det kanskje noe av det mest spennende Norge har i emning som skal bygges de neste årene. Regjeringen har videreført satsingen som lå inne fra den forrige regjeringen, på en halv milliard kroner i budsjettet for 2022. De siste dagene har vi også fått avklart en av de viktige milepælene – at ESA har akseptert innretningen på finansieringen av senteret.

Jeg er veldig trygg på at det vi skal få til når det gjelder Ocean Space Centre, blir veldig spennende. Det skal bli et godt senter. Så tror jeg at jeg skal være tilbakeholden med å stå på Stortingets talerstol og gi avklaringer rundt de spørsmålene som er reist de siste dagene. Dette kommer til å bli bra, men det er et stort løft for oss som nasjon, så det vil komme til å kreve strenge prioriteringer i årene framover for å lykkes med det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Dette er ikke en problemstilling som er reist de siste dagene. Finansiering av brukerutstyret på M-lab og K-lab har vært en diskusjon i over et halvt år. I valgkampen lovet Arbeiderpartiets representanter i Trøndelag å fullfinansiere brukerutstyret ved Ocean Space Centre. Problemet nå er at det kuttet som – ja, det er riktig – den forrige regjeringen la inn, men som dagens regjering viderefører, er at man kan risikere at disse laboratoriene ikke blir bygd, ikke blir utstyrt, fordi det også er løyvet for lite penger til byggene. Der har SINTEF sagt at de kan bygge på egenhånd, men at de er nødt til å ha penger til brukerutstyret.

Dette er to laboratorier som vil være helt instrumentelle for å få til alt det vi ønsker å få til på satsing på hav. Så da spør jeg igjen: Fremskrittspartiet foreslår i dag å øke rammen til brukerutstyret – hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet være med på det?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Mitt ansvar er å sørge for å bringe prosjektet videre ut fra de vedtak som blir fattet i Stortinget. Det er en stor og viktig jobb. Det første vi sørget for etter regjeringsskiftet, var å unngå at prosjektorganisasjonen skulle skaleres ned, sånn at vi kunne holde framdrift i arbeidet. Jeg tror jeg skal la forhandlingene i Stortinget avgjøre hvilke rammer Stortinget vil legge for mitt videre arbeid framover, men jeg ser virkelig fram til å få gå videre med den viktige jobben med å få opp det praktbygget og det som skal være med på å bringe viktig forskning videre i årene og tiårene framover.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden har i sitt innlegg store ambisjonar for utviklinga av fiskeri- og sjømatnæringa og auka verdiskaping over heile kysten, og det er bra. Noko av det vi veit er aller viktigast for fiskeri- og sjømatnæringa, er å ha tryggleik for reint hav, reine fjordar og reint havmiljø. Ei av dei sakene som ei samla fiskeri- og sjømatnæring har engasjert seg sterkast i, er å få slutt på den særnorske praksisen med at det er opna for dumping av gruveavfall i norske fjordar og sjøar. Det gjeld generelt og det gjeld spesielt i saka knytt til Førdefjorden. Sjømat Norge og Noregs Fiskarlag har nyleg teke kontakt med departementet til statsråden, der ein instendig ber om ei ny og grundig vurdering av Førdefjorden-saka der ein i større grad tek omsyn til sjømatinteressene i søknaden som no ligg på bordet.

Eg vil spørje statsråden: Støttar statsråden det kravet frå ei samla sjømatnæring?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg tror jeg på Stortingets talerstol skal være nøye med å forholde meg til det som er denne statsrådens konstitusjonelle ansvar. Så vil det alltid være slik at for Nærings- og fiskeridepartementet er det viktig å ivareta fiskeri- og sjømatinteressene i alle områder, og at vi sørger for at all industri, også gruveindustri, drives så bærekraftig som mulig.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret og registrerer at statsråden ikkje vil gå inn i den konkrete saka.

Det er slik at i går blei det kjent at ESA har teke kontakt med norske myndigheiter og slått fast at Noreg ikkje overheld EUs mineralavfallsdirektiv når det gjeld korleis praksisen vår er med gruveavfall både i sjø og på land. Dette er på grunn av klagar frå eit breitt spekter av miljø- og næringsorganisasjonar. Så eg vil igjen utfordre statsråden litt meir generelt: Støttar statsråden ei samla sjømat- og fiskerinæring i at vi no må passe betre på fjordane våre, at vi må få slutt på særnorske praksisar som tillèt dumping av avfall i hav, i staden for å bruke desse på ein fornuftig og samfunnsgagnleg måte på land, ein praksis som faktisk er særnorsk i heile Europa og er tillate berre i to andre land i verden?

Presidenten: Dette er vel fortsatt utenfor statsrådens konstitusjonelle område, men statsråden kan få svare hvis han vil – vær så god.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg kan likevel si at for meg er det helt avgjørende at vi sørger for god sameksistens uansett hvilke næringer vi snakker om knyttet til havet. Hurdalsplattformen har klare ambisjoner for norsk mineralnæring, men jeg tror det ligger til næringsministeren å svare ut nærmere spørsmål knyttet til dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Utvinning av mineraler er en viktig norsk næring, og den vil bli betydelig viktigere i årene framover. En rapport fra Norges geologiske undersøkelse, NGU, fra 2016 anslo at det ligger mineraler til en verdi av minst 2 500 mrd. kr i den norske berggrunnen, og hvis vi bearbeider mineralene videre, vil verdien øke til 8 000 mrd. kr. Det er anslag fra 2016.

Det betyr at verdien i dag kan være langt høyere, fordi det er gjort flere funn, og fordi etterspørselen etter mineraler bare blir større. En rapport fra Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at etterspørselen etter kobber og sjeldne jordartsmetaller vil øke med 40 pst. før 2040, etterspørselen etter nikkel og kobolt med 60–70 pst., og etterspørselen etter litium vil øke med nesten 90 pst. før 2040. Det er fordi disse mineralene inngår i teknologier vi trenger i det grønne skiftet, slik som batterier, solcellepaneler og vindmøller. Utvinningen av de fleste av disse mineralene foregår i dag i et fåtall land. Mesteparten av kobolten utvinnes i Kongo, og sjeldne jordartsmineraler i Kina. Bearbeidingen av flere kritiske mineraler foregår stort sett i Kina.

Norge er et velsignet land. Vi har tilgang til store mengder petroleumsressurser som har gjort oss styrtrike. Det viser seg at vi sitter på store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. USA og EU utarbeider strategier for å sikre tilgang til kritiske mineraler. Det er en enorm mulighet for Norge som vi må gripe med begge hender.

Stortinget ba regjeringen tidligere i år om å utarbeide en mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske mineraler og metaller. Jeg ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en slik strategi.

For å gi mineralnæringen de beste forutsetninger er det mer som må på plass. Vi må øke kartleggingen av mineraler i Norge, og vi må forenkle byråkratiet. Det tar i dag årevis fra en søknad først ligger på bordet, til utvinningen kan starte, og noen ganger slutter ikke problemene der heller. I tilfellet Nussir så vi at Sametinget forsøkte å sabotere det, og fortsatt gjør det.

Fremskrittspartiet satser på mineralnæringen i vårt alternative budsjett.

  • Vi foreslår å bevilge 20 mill. kr mer til NGU for å få bedre kartleggingen av mineralressursene.

  • Vi foreslår å bevilge 5 mill. kr ekstra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, slik at konsesjonskøene kan reduseres ytterligere.

  • Sist, men ikke minst, ønsker vi å etablere et mineralfond, slik som Finland har. Det gir bedre tilgang på kapital, slik at flere kan satse. I første omgang foreslår vi et innskudd på 1 mrd. kr til det.

Olve Grotle (H) []: Havbruk- og oppdrettsnæringa har hatt ei eventyrleg utvikling. På nokre tiår har næringa mangedobla produksjonen av god og sunn mat, og ho er no blitt ei av dei viktigaste næringane vi har. Langs heile kysten ligg det større og mindre bedrifter som skaper store verdiar, arbeidsplassar og aktivitet.

Både regjeringa Solberg og regjeringa Støre har i statsbudsjetta sine lagt inn eit framlegg til endring av praksis for verdsetjing av oppdrettskonsesjonar gjeve før 1998. Bakgrunnen er at desse konsesjonane i motsetning til konsesjonar gjeve etter 1998 ikkje har gått inn i formuesskattegrunnlaget. For å sikre lik skattlegging av konsesjonar gjeve før og etter 1998 er det difor foreslått at konsesjonar gjeve før 1998 no skal verdsetjast etter omsetningsverdi. Sjølv om grunngjevinga for endringa er skattemessig likebehandling av konsesjonar, opplever mindre, lokale familiebedrifter langs kysten endringane i formuesskattlegginga som svært utfordrande. Det blir òg gjort gjeldande at dette kan setje i gang utilsikta strukturendringar.

Då regjeringa Solberg la fram sitt framlegg til statsbudsjett, blei det òg lagt inn ei lette i formuesskatten på arbeidande kapital. Regjeringa Støre, derimot, skjerpar formuesskatten. Dette ville faktisk om lag doble formuesskatten for eigarane av desse mindre, lokale familiebedriftene som eg nettopp har nemnt, samanlikna med det som var regjeringa Solbergs budsjettforslag.

Forslaget til statsbudsjett knytt til oppdrettskonsesjonar har gjeve sterke reaksjonar hos dei bedriftene som er blitt ramma. Det har òg kome reaksjonar frå fleire av dei kommunane som husar desse bedriftene. Reaksjonane gjev uttrykk for at dei nye reglane vil gje urimelege og utilsikta ulemper for desse mindre, lokale bedriftene, samanlikna med større – gjerne børsnoterte – selskap.

For å sikre at intensjonane om likebehandling blir oppnådde, og at den nye praksisen blir opplevd som rimeleg og fornuftig, har Høgre og Venstre i næringskomiteen difor lagt inn ein eigen merknad om saka under behandlinga av statsbudsjettet. Dei to partia ber såleis om at det blir lagt til grunn eit fornuftig skjøn ved fastsetjing av omsetningsverdiane av desse konsesjonane, og at regjeringa finn gode modellar for dette i samarbeid med næringa. Ingen av regjeringspartia sluttar seg til merknaden frå Høgre og Venstre. Eg tillèt meg likevel å oppmode regjeringspartia til å følgje opp dette.

Havbruket og oppdrettsnæringa er tente med at det framover blir gjeve gode og føreseielege rammevilkår. Dette må òg gjelde dei svært dyktige mindre, lokale familiebedriftene vi har langsmed heile kysten vår.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Det er veldig fint å få komme til denne salen og snakke om landbruk. Som jeg sa i en replikk tidligere: Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat, produsert på norske naturressurser.

En variert bruksstruktur som er tilpasset landets naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte. Senterpartiet er, og har over lang tid vært, kjent for å ønske et landbruk over hele landet. Økt verdiskaping og redusert klimaavtrykk i landbruket er nedfelt med tiltak i Hurdalsplattformen. Sterkt importvern og årlige jordbruksforhandlinger er også viktige punkter for å sikre næringsutøverne gode inntektsmuligheter. I tillegg vil jeg nevne landbrukssamvirkets viktige rolle som utøvende aktør i markedsreguleringen, en regulering som sikrer råvareprodusentene stabil avsetning og stabile priser.

Reduserte klimagassutslipp fra landbruket er en av næringens aller største og viktigste utfordringer. Økt selvforsyning og tilpasset produksjon i takt med et endret og vanskeligere klima vil bli krevende, men absolutt mulig å gjennomføre. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen satser offensivt med etablering av Bionova som et aktivt bidrag til utvikling av næringsvirksomhet, reduserte klimagassutslipp og særlig binding av karbon.

Samspillet og utviklingen av bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk blir Bionovas viktige arena. Her finnes det uante muligheter for økt verdiskaping og nye jobber, og for å sikre matproduksjonen og samtidig bidra i klimautfordringene. Det er et viktig poeng å ha nevnt at tiltaket med Bionova i landbruket skal kunne innrettes slik at matprodusenter med ulike driftsstørrelser og driftsformer i alle deler av landet har en reell mulighet til å motta midler og hjelp til tiltak på egen gård.

Regjeringen har i budsjettforliket med SV til hensikt å opprette Bionova med penger, innhold og virkning om et halvt år. Responsen fra engasjerte næringsklynger utover i landet er meget god. Samhandlingsaktører innen jord, skog og hav, sammen med kreative kompetanseklynger, er et godt utgangspunkt og gode bidragsytere for å lykkes i arbeidet med Bionova.

Dette er en lissepasning til mange spennende innovasjonsmiljøer og næringsaktører som står klar til å bidra inn mot en spennende framtid for næringen. Det er god grunn til å være optimist med en ny regjering og en ny kurs for jordbruket.

Jenny Klinge (Sp) []: Havet og jorda er på kvar sin måte viktige matfat for oss menneske. Ressursane både til havs og på land gjev òg grunnlag for viktig næringsaktivitet viss vi samtidig tek godt vare på naturen og miljøet.

Regjeringa har varsla at ho skal utarbeide ei kvotemelding, som blir viktig for utviklinga i fiskeria. Der må vi lytte til ulike delar av næringa og ikkje minst til forskinga og balansere omsyna godt mot kvarandre. Når det gjeld havbruk, slår vi i Hurdalsplattforma fast at veksten må skje på ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig måte, og omsynet til villaksen vil t.d. vere viktig.

Så til landbruket: I den næringa kan ein ikkje akkurat vise til høg lønsemd i forhold til innsatsen, og vi veit at mange bønder tel på knappane med tanke på om dei skal halde fram eller ikkje. Det er dramatisk at mykje dyrka mark gror att som følgje av at økonomien er for dårleg til å drive. Dette gjeld særleg på dei areala som er mest vanskelege å kome til, men det er skremmande korleis utviklinga er også mange andre plassar.

Derfor er eg så glad for det regjeringsskiftet som kom i oktober, då vi i Senterpartiet gjekk saman med Arbeidarpartiet og erklærte tydeleg i Hurdalsplattforma at her skal det leggjast fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Allereie i statsbudsjettet for 2022 er det lagt inn ekstra midlar til investeringar, særleg for små og mellomstore bruk.

Dette er kjempeviktig. Det vil få som resultat at fleire sluttar å telje på knappane og heller begynner å oppgradere fjøset sitt eller byggje nytt fjøs. For dyra er resultatet at dei slepp å stå på bås når det ved hjelp av slike investeringsmidlar blir gjennomført ein raskare overgang til lausdrift. Lausdriftskravet er rett fordi det er viktig for dyrevelferda, men vi må hugse at alternativet til dei mange båsfjøsa som enno eksisterer, for mange bønder ikkje er å byggje nytt, men faktisk å leggje heilt ned. Ei framleis auka satsing på slike investeringsmidlar vil tene til at vi held ved lag jordbruk og matproduksjon fleire plassar i landet vårt, og dette er avgjerande viktig for matberedskapen og for å kunne auke produksjonen av mat på norske ressursar i takt med at befolkninga veks.

Eg ser fram til at vi skal satse ordentleg på matproduksjon både i havet og på landjorda framover. Dette må sjølvsagt gå hand i hand med ei satsing på berekraft. I eit land der husdyrhaldet står så sterkt fordi 70 pst. av dyrkbart areal er grasmark og ikkje egnar seg til annan matproduksjon, kan t.d. ikkje kua og sauen – etter at dei har vore livbergarar for oss nordmenn gjennom generasjoner – gjerast til klimaverstingar. Ein ting er sikkert, og det er at ein nasjon aldri vil kunne vere berekraftig med ein dårleg eller sviktande nasjonal matproduksjon.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Så står vi her igjen. Salen lukter igjen av sprit. Selv om vi er blant landene i verden som har håndtert koronaen best, har den truffet hardt her også. Heltene i helsevesenet er slitne. Nå har det akkurat kommet nyheter om at de ansatte på intensivavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge har fått inndratt feriedager i julen.

Deler av næringslivet er atter en gang tvunget i knestående, og vi kan ikke engang trøste hverandre med å gi hverandre en klem. Utfordringene vi her i salen har ansvaret for å løse – både på kort og på lang sikt – er mange. Akkurat i dag er det først og fremst konsekvensene av pandemien: Det er presset på helsevesenet, og det er den byrden næringslivet må bære. På toppen av det har vi strømprisene.

På lang sikt står det en ny krise foran oss. Vi kan ikke akkurat kalle det en pandemi, men det er en krise vi egentlig ikke har begynt å forholde oss til, selv om vi er klar over at den kommer. For i tiårene foran oss vil færre stå i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp uten at vi kommer til å klare å øke inntektene like mye. Det vil si at det å ta vare på og sikre velferdssamfunnets bærekraft – både sosialt, klimamessig og økonomisk – er helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i, og for at vi fortsatt skal kunne klare å håndtere utfordringer som vi i dag står i.

Vi har et godt utgangspunkt for å håndtere både de utfordringene vi ser her i dag på kort sikt, og de som kommer på lang sikt. Enkelt og greit er det fordi Norge har mye penger. Vi har lyktes med å omsette en veldig stor og viktig naturressurs – oljen og gassen – til et av verdens største finansielle fond. Det gir oss et stort ansvar og veldig mange muligheter som andre land ikke har. Jobben blir å klare å holde fast ved det og løse det på en god måte også framover.

På vei til jobb i morges møtte jeg nissen i Hegdehaugsveien. Jeg må innrømme at det var en litt barnslig glede, det var litt stas – han hadde ordentlig skjegg og greier. Jeg kunne konstatere at det i dag er akkurat én uke igjen til jul. Når det er én uke igjen til jul, pleier bekymringen – for det store flertallet – å være: Rekker jeg å kjøpe alt jeg skal? Har jeg kjøpt gave til mamma? Er dukene strøket? Blir svoren sprø på ribba i år? Fungerer egentlig alle pærene i lenken som skal på juletreet? I år er det annerledes, vi har andre bekymringer. Flere har stengt bedriftene sine, andre mister store inntekter. Det å stå én uke før jul og være permittert er beintøft. Og for mange er dette langt fra første gang under pandemien. Forhåpentligvis er denne nedstengningen kortvarig. Jeg er spent på pressekonferansen som kommer senere i dag.

Framover må vi hjelpe dem som igjen bærer den tyngste børen i denne krisen. Vi må bidra til at folk og bedrifter har den kompetansen de trenger. Når vi går 2022 i møte, må vi skape mer og inkludere flere. Det vi ikke må gjøre, er det vi kommer til å vedta i dag: å sørge for at vanlige folk skal betale toppskatt.

Even A. Røed (A) []: Vi snakker ofte om hva vi skal leve av i framtiden, og om teknologiutvikling og muligheter. Vi snakker om hydrogen, offshore, havvind, autonome kjøretøyer og mye mer.

Det er viktig å se på hvilke teknologier vi skal leve av i framtiden, men vi må også ha et klart blikk på hvordan vi skal gjøre industrien vår mer effektiv, sånn at vi også sikrer produksjonen i Norge. For det hjelper lite at vi er i verdenstoppen i teknologiutvikling, hvis vi ikke har produksjonsmiljøer i Norge som er konkurransedyktige nok til å konkurrere med resten av verden.

Industriutvikling er ikke et kretsmesterskap; det er et verdensmesterskap. Da må vi være ett lag i Norge. Vi må spille hverandre gode og på den måten kunne utvikle, innovere og produsere på en måte som gjør oss konkurransedyktige i hele verden. Virkemidlene blir nå styrket, og et flertall i komiteen peker på at vi må ha et virkemiddelapparat som treffer eksisterende bedrifter som vil videreutvikle seg og bli mer effektive. Det er jeg glad for.

Det er her industri 4.0 kommer inn i bildet: den fjerde industrielle revolusjonen. Den første handlet om å ta i bruk mekanikk og damp, den andre om å øke produktiviteten gjennom elektrisitet og masseproduksjon og den tredje om automatiserte enkeltstående prosesser. Den fjerde handler om å ta i bruk og integrere all den teknologien vi har. Vi må ha maskiner som snakker med hverandre, som tar i bruk data på en ny måte, og som gjør at det brukes mindre tid på å fylle ut skjemaer og gjøre ugunstige, manuelle operasjoner. Det vil gjøre at bedrifter på tvers snakker bedre sammen, og det vil gjøre det lettere å drive samarbeid med underleverandører.

Vi har ikke råd til ikke å være med på denne utviklingen. Verden er i gang – vi er delvis i gang, men vi har et godt stykke igjen. Vi må sette fart, for skal «Team Norge» konkurrere i utlandet, må vi være på ballen nå. Det er digitalisering, automatisering, integrering og kompetanseutvikling som til sammen gjør at vi ikke bare eksporterer kunnskap om teknologi, men at vi også eksporterer teknologiske løsninger som er produsert i Norge.

Skal vi lykkes, trenger vi en målrettet satsing på kompetanse og utdanning. Det gjør denne regjeringen med en satsing på praktiske ferdigheter, yrkesfag og fagskole. Vi er opptatt av etter- og videreutdanning, sånn at folk kan oppdatere kunnskapen sin og bidra til utviklingen.

Vi må ha på plass test- og kompetansesentre som gir bedrifter muligheter til å utvikle og lære og til å ta i bruk ny kompetanse og benytte den i egen produksjon. Dette vil bidra til utvikling og innovasjon, for når kloke hoder får muligheten til å jobbe sammen, blir 1 + 1 mer enn 2. Her står Kongsberg-industrien klar til å ta en lederrolle.

Jeg er glad for at vi har en regjering som ser dette. Vi vil sikre et virkemiddelapparat som treffer, sånn at vi ikke bare utvikler ny teknologi, men også videreutvikler produksjonsmiljøene våre til å være i toppen i VM i industri også i framtiden.

Olve Grotle (H) []: I oktober heldt eg eit innlegg frå denne talarstolen. Det handla om at vi må gjere det meir attraktivt for tilsette å kunne investere i eigen arbeidsplass. Eg tok i innlegget utgangspunkt i at eg i lang tid har hatt god kontakt med mange nystarta gründerverksemder i Sogn og Fjordane, og at eg kjenner godt til at ei utfordring desse ofte har, er at ein ikkje greier å rekruttere dyktige medarbeidarar.

Ein måte å avhjelpe dette på kunne vere å få på plass ei god opsjonsskatteordning. I vår kom regjeringa Solberg derfor med nettopp ei slik ordning, og denne ligg då inne i framlegget til statsbudsjett. Den nye ordninga inneber m.a. at skattleggingstidspunktet blir utsett til den tilsette sjølv sel aksjane sine, vinsten blir skattlagd som kapitalinntekt, og den gunstige ordninga blir utvida til å gjelde mange andre verksemder. Det å kunne tilby nye medarbeidarar eigarskap i bedrifta er ein god og effektiv måte å rekruttere nye medarbeidarar på.

I regjeringa Støre sitt framlegg til statsbudsjett er Solberg-regjeringa sitt opsjonsskatteopplegg oppretthalde. Det synest eg er bra. Det som derimot ikkje er like bra, er at regjeringa Støre samtidig tek bort ei anna gunstig skatteordning som òg gjorde det attraktivt for tilsette å kunne investere i eigen arbeidsplass. Dette gjaldt ei generell skatterabattordning som tilsette hadde ved erverv av aksjar til underpris i bedrifta ein arbeidde i. Regjeringa Solberg føreslo å auke denne skatterabatten i sitt forslag til statsbudsjett og dermed gjere det endå meir gunstig å vere medeigar i eigen arbeidsplass. Regjeringa Støre har derimot fjerna heile ordninga, delvis med den grunngjevinga at ein har oppretthalde Solberg-regjeringa sitt forslag til opsjonsskatteordning for selskap i etablerings- og vekstfasen.

Regjeringa Støre gjev altså tilsette i nokre typar bedrifter gunstige vilkår for å bli medeigarar i arbeidsplassane sine, medan tilsette i andre typar bedrifter no blir fratekne liknande vilkår. Det er i sum ikkje å støtte eller oppmuntre tilsette til å bli medeigarar i eigne jobbar.

Karianne B. Bråthen (A) []: Det har lenge vært Arbeiderpartiets ambisjon å gi sjømat- og fiskeripolitikken et løft, og denne regjeringen har flere ambisjoner samtidig. Vi skal kutte i klimagassutslippene, øke eksporten og skape nye, norske arbeidsplasser i den prosessen. Sjømat-, fiskeri- og havnæringene har en helt sentral plass i det bildet. Derfor er det også en milepæl når vi endrer på ansvarsområder, som gjør at vi i dag har en fiskeri- og havminister. Og Kystverket og forurensningsberedskapen har blitt flyttet hjem til Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for våre viktige fiskerihavner er altså nå der det hører hjemme.

Noe av det stolteste i vår historie er knyttet til at vi er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. Vi ønsker at sjømat- og havnæringene skal ha en minst like sterk posisjon i framtiden vår. Da må vi sikre at fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og at nasjonen har råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalter disse til beste for dagens og framtidens generasjoner.

Da må vi utforme en ny kvotemelding som rydder opp i usikkerheten som er skapt av Solberg-regjeringen, og avklare viktige rammebetingelser for næringen, samt at vi må imøtekomme Riksrevisjonens rapport, som pekte på at sentrale fiskeripolitiske prinsipper er utfordret. Vi skal sikre forutsigbarhet for fiskerinæringen, bosetting, aktivitet, økt bearbeiding og lønnsomhet langs kysten. Det gjør vi ved å gjennomføre føringstilskuddet og sikre at det består, som gjør at det kan gis støtte til å frakte fisk til produksjonsbedrifter langs kysten, til hinder for sentralisering av industrien. Vi må selvfølgelig også gjøre mer for å bearbeide på land. Vi kompenserer også flåteleddet for CO2-avgiften.

Når det gjelder havbruksnæringen, skal vi gå igjennom tillatelsessystemet. Vi skal også videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. Sammen med virkemidler for å omstille til det grønne skiftet vil havbruksnæringen være en viktig brikke i å nå våre eksportmål og våre klimamål. Men da er vi også avhengige av å ha et virkemiddelapparat og en aktiv stat til stede. Det er jeg glad for at regjeringen legger opp til.

En sterk norsk tradisjon, som også er helt grunnleggende i Arbeiderpartiets næringspolitikk, er at myndighetene og næringene finner gode løsninger sammen. Det skal vi fortsette med.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg er stolt av å få være her i dag og legge fram et budsjett som viser en næringspolitikk som skal bidra til å nå målene om å få flere i arbeid, skape flere arbeidsplasser, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og ikke minst kutte i klimagassutslippene. Fornyelse og nyskaping er en viktig nøkkel til økonomisk vekst. Gjennom å føre en aktiv næringspolitikk skal vi sørge for at statens virkemidler treffer. Dette skal vi bl.a. gjennomføre ved å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Målet her er å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse og lykkes med nødvendige omstillinger og det grønne skiftet.

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag styrker vi bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon i budsjettforliket. Gjennom spissing og styrking av forskningsmidlene skal vi gjøre mest mulig kapital tilgjengelig for de grønne omstillingene og nødvendige investeringer.

For oss er det viktig at det næringsrettede virkemiddelapparatet er tilgjengelig over hele landet. Siva tilrettelegger for nyskaping gjennom utvikling og finansiering av nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktet. Det har derfor vært viktig for oss at det foreslåtte kuttet i bevilgningen til Siva, som Solberg-regjeringen foreslo, reverseres nå i påvente av en vurdering av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Budsjettforliket inneholder også en enighet om å styrke Norsk katapult med 40 mill. kr til testfasiliteter i distriktet. I budsjettforliket har vi foreslått en ny, kraftig ordning med grønne vekstlån. Dette vil gi muligheter til at flere og større grønne prosjekter kan gjennomføres.

Heldigvis er ikke Norge alene om ambisjonene om å nå klimamålet for 2030. Derfor foreslår regjeringen også å gi mer penger til InvestEU-programmet. InvestEU er sentralt for det grønne skiftet og omstillingen i europeisk økonomi, og deltakelsen vil bidra til å gi det norske næringslivet tilgang til de samme virkemidlene som næringslivet i våre naboland.

Vi skal få Norge gjennom det største skiftet i nyere tid. Vi har kommet sent i gang, men nå skal vi bruke ressursene smart og effektivt. Vi skal kutte mest mulig utslipp og samtidig skape flest mulig jobber.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg har alltid likt så godt det ordtaket om at ein skal setje tæring etter næring. Dette gjeld både for enkeltpersonar og for samfunnet. Vi i Senterpartiet forstår at eit sterkt næringsliv er føresetnaden for velferdssamfunnet vårt, for velferdsgode til innbyggjarane er i høgste grad ei slags tæring – som må setjast etter næring.

Det betyr i praksis at vi må avpasse offentleg pengebruk, offentlege satsingar, etter kva slags privat produksjon og verdiskaping vi har i landet vårt. Eg trur ikkje mange nok er klar over dette. Somme parti lir av ein kronisk mangel på heilskapsforståing og trur at størrelsen på oljefondet vårt er det som skal berge oss i framtida. Andre igjen undervurderer verdien av velferdsstaten og tenester nær folk i heile landet som eit grunnlag for vekst i næringslivet.

Denne første runden med statsbudsjettet for ei fersk regjering gjev moglegheiter for nokre ekstra satsingar, som andre har gjort godt greie for i salen i dag, og som går fram av komitéinnstillinga. Eg har lyst til å peike meir framover, fordi vi i Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet i å erklære at vi skal føre ein aktiv næringspolitikk, med vekt på ordet «aktiv». Eit tema eg er oppteken av, er at staten, fylkeskommunane og kommunane har ei meir vekstfremjande tilnærming til lokalt og nasjonalt næringsliv og industri når dei legg ut anbod.

For eksempel har vi i min heimkommune, Surnadal, ein stor rørfabrikk, Pipelife Norge AS, som har teke eit skikkeleg løft for å gjere produksjonen og produkta meir berekraftige og utarbeidd såkalla miljødeklarasjonar. Dette gjorde dei etter at Monica Mæland, som kommunalminister, la fram at miljøet skulle vege tyngre i offentlege anbod. Pipelife håpa at det løftet dei tok for miljøet, skulle bety noko for det offentlege, f.eks. ved store bygge- og infrastrukturprosjekt. Men det som blir berre trist er jo når offentlege aktørar stadig vel den billigaste tilbydaren, som fort er frå utlandet, sjølv om denne har dårlegare produkt i klimasamanheng og kanskje også dårlegare produkt elles. Derfor er eg glad for at det i Hurdalsplattforma står at regjeringa vil «endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger».

Det står også at «offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen». Slik kan vi leggje betre til rette for at lokalt og nasjonalt næringsliv kan utvikle seg og vekse framover, og det vil hjelpe oss i framtidige budsjettprosessar. Då kan vi sikre at vi òg for framtida kan setje tæring etter næring utan at det går ut over velferdssamfunnet vårt.

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Jeg er en hasteinnkalt vara for representanten Rasmus Hansson. Til vanlig er jeg fast bystyrerepresentant i Oslo bystyre. Jeg er dypt bekymret for Oslos næringsliv i den krisen vi nå nok en gang er inne i. Jeg har snakket med mange i Oslos serveringsbransje som virkelig sliter. De er fortvilet.

Som førstereisgutt – eller førstereisperson, som vi i Miljøpartiet De Grønne gjerne sier – vil jeg benytte anledningen til å gi næringsministeren en honnør. Han har snakket direkte med flere aktører i Oslos serveringsbransje denne uken. Han har tatt med seg notatblokk. Ære være en minister som gjør sånt. Jeg håper innstendig at det gjør at han har svært gode løsninger for Oslos serveringsbransje. Vi skal følge godt med.

Få bransjer sysselsetter så mange i hovedstaden som serveringsbransjen, og nær sagt alle av oss benytter jo deres tilbud fra tid til annen. De utgjør en svært viktig og mangfoldig del av det vi ofte litt flåsete, men nokså sant kaller Oslos sjel. De trenger trygghet, de trenger dekning av tap, de trenger en rettferdig løsning og ikke minst en løsning som aktørene selv forstår lett.

I tillegg fremmer vi også et løst forslag i dag der vi ber regjeringen presisere at restauranter og serveringssteder kan få kompensasjon for tapt varelager, selv om de velger å gi bort mat de ikke får solgt, i stedet for å kaste den. Flere aktører jeg har vært i kontakt med, opplever dette som svært uklart, og denne uklarheten kan føre til et høyst unødvendig matsvinn.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Norsk Industri melder om et godt 2021.

I komiteens høringsrunde i oktober fikk vi høre at industri- og bergverksbedriftene, og særlig eksportindustrien, har god vekst. Eksportinntektene for fastlandsbedriftene har steget med 19 pst. så langt. Fastlandseksporten vil passere 500 mrd. kr for første gang. Samtidig vil en samlet vareeksport passere 1 200 mrd. kr. Handelsoverskuddet vil sette ny rekord i 2021. Det meldes også om et høyt investeringsnivå til tross for utfordringene i forbindelse med en krevende pandemi. Dette var en oppsummering og innledning som komiteen fikk på høring med Norsk Industri, og det var et makrobilde som ble tatt før en ny og krevende runde i pandemien slo innover landet.

Bildet viser ikke utfordringene som finnes i de mest utsatte næringene, som igjen rammes. Reiselivs-, overnattings- og serveringsnæringen osv. har på nytt fått en krevende tid, og jeg er glad for at regjeringen er tett på og jobber kontinuerlig med løsninger og tiltak for å avhjelpe i en vanskelig situasjon.

Hurdalsplattformen har et tydelig og offensivt budskap – å skape jobber og å kutte utslipp. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som kan legge til rette for private investeringer og videre vekst. Staten skal ta ansvar for å få på plass nødvendig og framtidsrettet infrastruktur, inngå partnerskap med fokus på utslippskutt og næringsutvikling, bidra med risikovillig kapital og ikke minst bruke sin innkjøpsmakt til å skape et sterkere hjemmemarked.

Hydrogen vil trolig bli en viktig del av løsningen. Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer og samtidig øke verdiskapingen og sysselsettingen. Regjeringen vil bygge opp og utvikle en sammenhengende verdikjede, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Det er en satsing som passer regionen jeg kommer fra, meget godt. Ytre Namdal har en fantastisk innovasjonsklynge innen marin og maritim leverandørindustri, med offensive verdiskapere som har fokus nettopp på en helhetlig verdikjede og bærekraftig produksjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal i regjering få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og samtidig kutte klimagassutslippene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Skrekkbildene som enkelte, og Senterpartiet spesielt, forsøker å tegne av Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, er veldig misvisende. Fremskrittspartiet har ikke noe mål om at alle bruk skal bli størst mulig, men Fremskrittspartiet mener at bonden vet best og selv skal få lov til å bestemme hvor stor gården skal eller kan være.

Når vi økte kvotetaket på melk, var det ikke sånn at vi mente alle bruk i Norge skulle produsere 900 tonn, men det ga en mulighet for dem som ville det. Fremskrittspartiet gir bonden næringsfrihet. Det er ikke sånn at stort er bra, og smått er dårlig. Norge er et langstrakt land, og med den geografien vi har i landet, har vi fortsatt mange små bruk, selv om vi har lagt til rette for at brukene kan bli større.

Da Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren, ble en del tilskudd vridd over fra tilskudd for å ha gårdsbruk til matproduksjon, og matproduksjonen økte på mange områder. Fremskrittspartiet vil fortsette å forenkle landbruket og legge mer til rette for likebehandling mellom bruk. Vi vil ha færre ordninger, ikke flere, og vi vil styrke bondens eiendomsrett. Vi vil legge til rette for mer konkurranse i hele verdikjeden av hensyn til forbrukerne. Fremskrittspartiet vil ha mer mat og mindre stat.

Jeg registrerer at med Senterpartiet tilbake i Landbruksdepartementet blir det igjen mer statlig styring og tilbakeskritt mot monopolsituasjonen. Det er kanskje det Senterpartiet mener er å ta vare på norsk landbruk. Regjeringen vil fjerne de konkurransefremmende tilskuddene i PU-ordningen. I enkelte områder har Tine nær 100 pst. av markedet på melk og nærmere 50 pst. av markedsandelen i de områdene der de står svakest. Det vil regjeringen endre på slik at Tines markedsrolle vil øke, mens de mindre vil få utfordringer med å opprettholde konkurransen. Senterpartiet er i ferd med å gjeninnføre monopolet og legger inn reguleringer for å begrense bondens næringsfrihet.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere landbrukssubsidiene med om lag 10 pst. Det mener vi er fullt mulig dersom man samtidig gir bonden større næringsfrihet.

Om noen i 1990 hadde foreslått å fjerne tilskuddene innen fiskeri, ville nok monopolistene – Senterpartiet – sagt at det ville vært helt umulig. I dag ser vi den fantastiske utviklingen norsk fiskerinæring har vært igjennom de siste 30 årene – fra å være en sterkt subsidiert næring til en tilnærmet subsidiefri og regulert næring med god lønnsomhet. Det mener vi det absolutt er mulig å gjøre også innenfor landbruket.

Geir Pollestad (Sp) []: Regjeringsskiftet kom for landbruket i grevens tid. Det var åtte beintøffe år. Det starta med Sylvi Listhaug som landbruksminister, som ikkje hadde tru på noko av det norsk landbruk var bygd på, som skulle innføra ein dansk, tysk eller EU-tankegang i det norske landbruket, utan å ta omsyn til kva land me bur i. Og me høyrde nettopp i innlegget frå representanten Strifeldt kor kunnskapslaus Framstegspartiet er i desse spørsmåla når ein i fullt alvor greier å samanlikna dei naturgjevne forhold for å fiska i Noreg med dei naturgjevne forholda me har for å dyrka korn, poteter og annan mat. Då er det viktig at det partiet ikkje lenger har ei hand på rattet.

Det trengs ein offensiv for landbrukspolitikken no. Representanten Westgaard-Halle spring på talarstolen og kallar det valkamp kvar gong einkvan tek opp dette klare skiljet – men det er ein realitet, for landbruket hadde ein stor kostnadsvekst. Tidlegare landbruksminister Olaug Vervik Bollestad forstod at det ligg 754 mill. kr som skal utbetalast til landbruket. Ho gjekk til finansminister Sanner. Kva skjedde? Ho fekk ikkje dei pengane. Det måtte statsråd Borch ta opp igjen. Ho snakka med statsråd Slagsvold Vedum – han er relativt grei å ha med å gjera, for han forstår kor viktig det er å produsera mat i dette landet. Det å ha ein finansminister som forstår det, og ha ei regjering som ønskjer å utvikla landbruket, er det me ser i dette budsjettet. Dei 200 mill. kr til investering som me fekk på plass, har betyding for mange gardsbruk.

Eg vil òg nemna, om ein kikkar tilbake, at der Høgre skulle innføra kostnadseffektiv matproduksjon som det førande for den norske matproduksjonen og den norske landbrukspolitikken, seier me at me vil ha landbruk i heile landet, at me vil bruka landbruket til å utvikla bygdene, til å byggja arbeidsplassar i heile landet – det er ein vesens forskjell mellom Senterpartiet og regjeringa sin landbrukspolitikk og det Høgre og Framstegspartiet står for. Og når ein prøver å dekkja til det, gjer ein stor urett, og eg trur aktørane i næringa forstår det veldig godt.

Når Framstegspartiet kuttar 1,3 mrd. kr i sitt alternative budsjett og så går på talarstolen og seier at ingen vil merka det, det vil ikkje ha betyding, at det nærmast vil vera eit gode for dei, ja, då er det veldig bra for landbruket at Høgre ikkje har noko dei skulle ha sagt, at Framstegspartiet ikkje har noko dei skulle ha sagt. Og det må vara lenge, for jobben med å byggja opp igjen dette vil ta tid, og det vil vera krevjande, men me er klare til å gjera det arbeidet.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Statsråd Vestre sa i replikkordskiftet om kompensasjonsordningen at regjeringen har lagt fram en ordning. Hvor er den? Jeg kan i hvert fall ikke se at Stortinget har fått oversendt en kompensasjonsordning som Stortinget skal vedta. Mantraet om at smitteverntiltak skal følges av kraftfulle økonomiske tiltak, aner vi ikke om stemmer, for det er helt uvisst hva som kommer, når det kommer, og ikke minst hva som blir vedtatt. Det er ikke slik at statsråd Vestres ord er lov. Ingenting av det han lover, er behandlet eller vedtatt, og regjeringen har ikke flertall. Det eneste vi vet, er egentlig at det regjeringen legger fram, ikke blir vedtatt slik som det foreligger.

Så må jeg si at det er på grensen til provoserende når statsråden etterlyser en mer anstendig debatt fordi man er oppriktig engasjert på vegne av de bedriftene som nå blør. Når statsråden sier at det er ulike meninger om november og desember skal ses i sammenheng i kompensasjonsordningen, og vi spør hvem som har bedt om det, er ikke det uanstendighet. Det er et utrykk for en genuin nysgjerrighet. For ingen parter vi har snakket med – NHO, LO, Virke eller enkeltbedrifter – har bedt om det, tvert imot. Så skal ikke jeg beskylde statsråden for å fare med løgn, for noen har helt sikkert bedt om at november inkluderes, men det er ikke partene eller bedriftene. Det er byråkratene i Finansdepartementet. Det skjønner jeg, for de vil alltid være imot at staten bruker penger. Det er en ærlig sak å tape sakene sine i regjering, men det er ikke ok å peke på partene og bedriftene.

Med forbehold om at jeg husker riktig fra møtet med NHO Reiseliv for kun kort tid siden, forteller de at mellom 80 pst. og 100 pst. av bedriftene som nå er hardest rammet, ikke vil bli inkludert hvis man ser november og desember under ett. Det gjør sterkt inntrykk, og det gjør at det er helt nødvendig å gjøre endringer i den ordningen som Vestre har snakket om, men ikke vist kortene til.

Det er ikke det eneste som gjenstår å få svar på om kompensasjonsordningen. Vi har vagt hørt noe om at bedrifter som går med overskudd, ikke skal få noe. Hva da med bedriftseieren som har latt være å ta ut lønn i et år for å bedre soliditeten til bedriften sin? Bør han eller hun ta ut lønn før 31. desember, slik at vedkommende er sikker på å komme inn under kompensasjonsordningen? Hva med bedriften som har jobbet knallhardt gjennom året og kommet ut med et marginalt overskudd? Bør den bedriften bruke penger før 31. desember, slik at bedriften i stedet kommer ut med et marginalt underskudd? Det er spørsmål som bedriftene må ha svar på før 31. desember.

Karianne B. Bråthen (A) []: Reiselivet er en av våre viktigste framtidsnæringer, som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Lonely Planet har rangert Norge på andreplass når det gjelder det beste reisemålet i 2022. Er det en næring som vi virkelig finner i det ganske land, er det reiselivsnæringen. Denne næringen bidrar til et mangfold av tilbud ute i hver krik og krok i vårt langstrakte land. Derfor må vi ta på alvor det rungende ropet som nå kommer fra den næringen, og bekymringen som den nå har. Den slitsomheten de nå føler etter å ha åpnet, stengt ned, åpnet og stengt ned, må vi ta på alvor.

Flere steder rundt om i landet har reiselivet på tross av det jobbet med å gjøre destinasjonene bærekraftige. Min bekymring er at vi nå, etter to med en regjering som ikke har imøtekommet bekymringen fra den næringen, ikke har et vertskap når vi virkelig skal satse. Vi vet at næringen er hardt rammet, og den kommer til å trenge støtte til å bygge opp igjen også etter at smitteverntiltakene er borte. Det gir samtidig muligheter til å videreutvikle Norge som en bærekraftig reiselivsdestinasjon i verdensklasse.

Innovasjon Norge la tidligere i år fram en ny strategi for norsk reiseliv. Dessverre har ikke Solberg-regjeringen levert på det. Det er helt nødvendig at det nå jobbes målrettet videre for å gjøre reiselivsnæringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser og for at konsekvensene av koronakrisen ikke skal vedvare. Da er det gledelig at Hurdalsplattformen viser vei. Vi skal utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Noe som virkelig er viktig, er at skal vi klare dette, må vi også ha Innovasjon Norge med oss. Jeg er glad for at vi har klart å beholde mange av de midlene som ble kuttet av forrige regjering, for det er viktig. Er det en næring som bygger lokalsamfunn i dette landet, er det reiselivsnæringen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Vi kan ikkje ha ein debatt om næringspolitikk i Stortinget i 2021 utan å snakke om Vestlandet. I mitt hovudinnlegg i stad snakka eg, som veldig mange andre her, med rette om krise og dei dagsaktuelle krisene som delar av næringslivet står oppe i no. Men vi er også inne i ei tid med fantastisk mange spennande nye moglegheiter for næringslivet, ikkje minst knytt til grøn omstilling.

Vestlandet, nye Vestland fylke, har det siste året arbeidd med noko eg trur er unikt i landssamanheng, nemleg ein samla strategi for korleis ein kan gjere ei storstilt grøn omstilling av heile det nye storfylket på ni år, innan 2030. Rapporten Grøn region Vestland blei lagd fram for få veker sidan. Cluet i den er å skape eit breitt samarbeid for å oppdage, samle og setje fart på forretningsmoglegheiter i heile det nye fylket, for å realisere potensialet for grøn omstilling. Ein har involvert små og store næringslivsaktørar over heile fylket og absolutt alle kommunar. Ein har identifisert 250 moglege grøne vekstprosjekt. Det som blir skissert i rapporten, er eit samla potensial for utsleppsreduksjon på 55 pst., å skape 24 000 nye grøne jobbar og 75 mrd. kr auka verdiskaping gjennom å byggje samarbeid, symbiose og nye verdikjeder mellom gamle næringar, som alle handlar om å setje fart i det grøne skiftet.

Denne måten å jobbe på trur eg blir viktig på alle nivå framover, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er òg identifisert ein del flaskehalsar for å få det til. Mykje av det handlar om nettkapasitet – tilgang på straum. Det handlar om å få på plass fleksibel og desentralisert utdanning og FoU-aktivitet på næringslivets premissar over heile fylket, og det handlar ikkje minst om å få til eit endå nærare samarbeid med EU i ein felles europeisk politikk for grøn omstilling, og at Noreg kan vere aktivt med på den.

Eg seier ikkje dette for å kome med noka form for kritikk mot den noverande regjeringa og den nye næringsministeren. Tvert imot er dette ein invitasjon til eit samarbeid som eg trur kan vere viktig for landet og for absolutt alle partar. Eg registrerer eksempelvis at Viken fylke no har lagt ein plan for å løyse opp fylket, og at det kostar 400 mill. kr å splitte fylket. Regjeringa har sagt at ho tek alle kostnadar ved å splitte fylket. Om ein vil gjere ei investering som eg trur er hakket betre, er det å seie til Vestland at Vestland bør byggje seg saman, ikkje splitte seg opp, og å bruke like mykje pengar på dei som vil byggje seg saman, bygd på grøn omstilling, som dei som no skal splitte seg opp rundt i landet.

Dette er spennande. Eg har tru på Vestland.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Som vi har fått dokumentert godt i debatten i dag, har det gått helt gærent med Norge som eksportnasjon under Høyre og Fremskrittspartiet. Norge trenger et taktskifte, og et taktskifte skal Norge få med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi vil øke fastlandseksporten med hele 50 pst. innen 2030, og vi har allerede satt i gang en rekke tiltak for å begynne reparasjonsjobben etter åtte blå-blå år.

Men vi som folkevalgte kan ikke vedta oss til mer eksport alene. Vi er avhengig av at store norske industrikonsern spiller på lag. Vi i Arbeiderpartiet er nå meget bekymret over hva som er i ferd med å skje med Norgesplaster i Vennesla. Orkla Wound Care kjøpte opp bedriften i fjor. Nå vurderer de å flagge ut. Norgesplaster har ifølge tillitsvalgte gått med overskudd hvert eneste år siden 1938. Det vil derfor være svært umusikalsk om Orkla velger å legge ned hjørnesteinsbedriften i Vennesla under to år etter at de kjøpte den opp.

Norgesplaster eksporterer om lag to tredeler av det de lager. Når en bedrift som Norgesplaster gjennom både navn og logo så tydelig markerer en nasjonal identitet, må selvsagt bedriften ha produksjon i Norge. I motsatt fall må den jo skifte navn, f.eks. til Spaniaplaster.

Hvis Norge skal lykkes som nasjon, er vi avhengig av å bygge opp flere norske industriarbeidsplasser, ikke flagge ut lønnsomme bedrifter. Spesielt er det viktig å videreutvikle eksportrettede arbeidsplasser i Norge, som nettopp Norgesplaster. Store norske konsern som Orkla har et spesielt ansvar for å bidra til at vi lykkes med dette. Det er som fellesskap vi skaper mer eksport og verdiskaping, og det er som fellesskap vi trygger norske arbeidsplasser.

Vi i Arbeiderpartiet skal ta vårt ansvar for å trygge de norske arbeidsplassene, og vi vil innstendig oppfordre Orkla til å gjøre akkurat det samme. Kjære Orkla, gi 50 familier i Vennesla den julegaven de fortjener.

Solveig Vitanza (A) []: Dette var ikke det innlegget jeg hadde tenkt å holde i dag. Jeg hadde tenkt at debatten skulle handle om det budsjettet vi har lagt fram. Likevel er jeg glad for at debatten har fokusert på arbeidslivets og næringslivets utfordringer i forbindelse med de nye koronatiltakene. Jeg har også hatt samtaler med både arbeidstakere, bedriftseiere og partene i arbeidslivet, og jeg forstår at de er bekymret. I tillegg er de slitne etter en langvarig pandemi.

Jeg er også glad for at regjeringen tidlig varslet at inngripende smitteverntiltak ville følges opp med kompenserende økonomiske tiltak. I tråd med de smitteverntiltakene som gjelder nå, vil regjeringen også forsterke og forlenge tiltakene som skal gi folk og bedriftene økonomisk trygghet gjennom hele perioden med kontaktbegrensende råd og regler.

Regjeringen har vist at den strekker seg langt for å hjelpe næringslivet og gjør det den kan for at folk skal kunne beholde arbeidsplassene sine, og for at bedriftene skal kunne komme seg igjennom denne perioden også. Jeg skal ramse opp – jeg får se hvor mange jeg rekker – de økonomiske tiltakene som regjeringen har foreslått siden 2. desember. Jeg skal bare ramse opp de som gjelder innenfor området «næring». Vi har i tillegg tiltak innenfor kultur, kommuner, med transport osv.:

  • forlenge den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet ut 2021

  • utvide den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter med 1 mrd. kr

  • gjennomføre lånegarantiordningen

  • gjeninnføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer

  • vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger

  • utvikle en ny lønnsstøtteordning

  • dekke kostnadene knyttet til koronarelatert sykefravær

  • gjeninnføre flypassasjeravgiften

  • støtte til tapt varelager

Dette er foreløpig kun forslag, og vi gleder oss alle sammen til at de kommer til behandling i Stortinget. Og med den bekymringen som er uttrykt her i dag, regner jeg med at vi kommer til å få en bred oppslutning, slik at vi får støttet et næringsliv som står i en vanskelig situasjon. For å være helt ærlig synes jeg at regjeringen har gjort en veldig god jobb. De har sittet i stolene i to måneder og har jobbet parallelt for å lage et sosialdemokratisk budsjett. De har hatt to kriser i fanget, i form av koronaoppblomstringen og rekordhøy strømpris. Mange av disse krisene er noe vi har arvet, så jeg synes det er godt levert.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er naturleg at det har vore ein springande debatt. Det er jo litt av kvart som skjer for augneblinken. Så eg tenkte å halde eit litt springande innlegg og kome innom fleire og ulike ting og svare ut det som har vore oppe til diskusjon.

Det var tilløp til skattedebatt, der nokre tok til orde for at ein måtte gjere noko med den «særnorske formuesskattlegginga». Underforstått: I Noreg blir dei som har kapital, tungt skattlagde. Dei som held desse innlegga, overser alltid at Noreg er langt frå eit land med høg skatt. Vi ligg på den nedre delen i oversikta frå OECD når det gjeld det generelle skattetrykket, og når det gjeld skatt på kapital, er vi på nivået under land som Storbritannia, USA, osv. Det er fordi vi har inga arveavgift, vi har veldig låg skattlegging av eigedom, og så har vi skattlegging av formuar. Det blir konsekvent gløymt i desse diskusjonane.

Dette har ført til ein situasjon der nokre av dei aller rikaste i landet omtrent ikkje betaler skatt. Hadde det vore ein situasjon der folk som hadde store inntekter og store formuar, betalte ein like stor del av inntekta si i skatt som ein sjukepleiar gjer, hadde vi hatt ein heilt annan situasjon i dag. Men mens sjukepleiarar betaler over 30 pst. i skatt, er gjennomsnittet for dei rikaste i landet heilt nede på 2 pst. Så klarer ein, frå talarstolen til folket, å framstille det som ein tragedie. Det synest eg er fascinerande ved kvar einaste skattedebatt.

Ein annan diskusjon: Noko eg aldri heilt har forstått med Framstegspartiet, er at ein synest at det er utruleg at ein subsidierer jordbruket. Dei synest det er heilt greitt med andre typar subsidier, og dette er subsidier som SV støttar fullt og heilt. Det vi gjer for sjøfolk, er subsidiar. Det blir aldri problematisert av Framstegspartiet, snarare tvert om – anten det er skattefrådrag for sjøfolk, lønstilskotsordning, kondemneringsordning, låneordningar for utrangering av skip, osv. Dette er omfattande ordningar, men det er heilt uproblematisk i verda til Framstegspartiet. Men akkurat jordbruket er problematisk. Oljenæringa, for den sakas skyld, som er tungt skattesubsidiert, blir heller aldri problematisert av Framstegspartiet. Kva er problemet med jordbruket for Framstegspartiet? Kva er det som gjer at det er så vanskeleg å sjå på jordbruket som ein viktig del av vår nasjonale infrastruktur? Det har eg aldri forstått. Det hadde vore veldig artig om ein representant som har taletid igjen, kan kome opp hit og gi eit fornuftig svar på det.

Arne Olav Haabeth (MDG) []: Jeg skal være svært kort. Jeg vil vise til det løse forslaget som jeg refererte til i sted, forslag nr. 12, fra oss. Vi ønsker å omgjøre dette forslaget til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Det er notert.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg holdt igjen og prøvde å sette meg sist opp på talerlista i et forsøk på å oppsummere debatten litt og gi noen stemmeforklaringer, men jeg registrerer at den planen ikke holdt. Det er for så vidt noe foregående talere var inne på, at vi har brukt mye tid på å diskutere ting som ikke egentlig dreier seg om budsjettet, men om andre viktige politiske områder, som selvfølgelig grenser opp til næringspolitikken – om det er skatt eller andre ting. Det eneste som det har vært en stor diskusjon om i budsjettsammenheng, er jordbruket. Det var for så vidt godt oppsummert, at det er flere partier som innimellom er veldig for subsidiering av den ene eller den andre varianten av noen næringer, og ikke andre. Jeg håper man etter hvert kan prøve å ha en noenlunde sammenheng mellom de ulike tingene der.

Så tenkte jeg at jeg skulle gjenta noe av det som ligger i budsjettforliket som sådan. Vi har en kraftig styrking av jordbruket. Vi legger til rette for mye forskning innenfor industrien og for at vi skal akselerere det grønne skiftet og skape norske arbeidsplasser som legger til rette for norsk eksportnæring. Det mener jeg er bra og en stor styrke.

Svært mange av partiene i salen er også enig i at vi fortsatt skal satse på maritim næring, om det er på verftssiden eller om det er for norske sjøfolk, for å sikre den kompetansen i framtiden. Det er bra.

Så en liten ting, på siden: Det at representanten fra Miljøpartiet De Grønne i stad gjorde om forslaget deres til et oversendelsesforslag, er rett og slett fordi både Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at innholdet i forslaget er godt. Det har jeg også oppfattet at SV mener, men de får selv redegjøre for det. Den forskriften som det henvises til i forslaget, er ikke i funksjon per dags dato, og dermed ville det ikke være mulig å stemme for det, vi måtte stemt det ned. Men vi mener at regjeringen må vurdere å komme tilbake til det raskt, selv om det formelt sett kommer til å bli vedtatt i Stortinget etter jul – sånn at vi unngår matsvinn og forhåpentligvis gjør livet litt lettere for noen av dem som mottar mat fra matsentralene nå til jul.

Jeg skal avslutte med å si at vi står midt i en pandemi, hvor vi skal legge grunnlag for å gi trygghet for folk og næringsliv og mange som står i en utrolig vanskelig situasjon. Det er den viktigste jobben vi kan gjøre akkurat nå. Samtidig skal vi legge grunnlag for næringslivet når vi kommer oss ut av pandemien, med fortsatt vekst i norsk næringsliv og gode norske arbeidsplasser spredt over hele landet. Det vil legge grunnlaget for et land som jeg tror de fleste vil ønske å bo i framover.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La det være helt klart at regjeringen er i dialog med bedrifter og partene i arbeidslivet hver eneste dag, nærmest til alle døgnets tider, og regjeringen er mer enn villig til både å lytte, lære og justere kurs underveis. Vi er her for næringslivet. Vi har en veldig viktig oppgave nå i å bidra til å trygge flest mulig arbeidsplasser og hjelpe bedriftene gjennom disse vanskelige ukene, spesielt de bedriftene og de arbeidstakerne som nå er spesielt rammet av smitteverntiltakene.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen og funksjonsperioden, november, desember, ble det stilt spørsmål om hvem som ønsker det. Vel, de bedriftene som aldri kom seg igjen etter første runde med pandemi, og som dermed hadde en dårlig november, vil være relativt fornøyd med at de også kan søke støtte for tapt omsetning og uunngåelige tap i november måned. Så dette er ikke så svart-hvitt som enkelte hevder.

Så var det spørsmål om når regjeringen kommer til Stortinget. Som jeg sa, vil en proposisjon om lønnsstøtte bli lagt fram i januar. Vi er avhengige av prosess med ESA ved alle nye ordninger, det tror jeg Stortinget er kjent med. Derfor vil de midlene uansett ikke kunne bli betalt ut før tidligst i januar, men det vil være viktig å skape trygghet om denne ordningen nå.

Når det gjelder de andre økonomiske tiltakene jeg redegjorde for, sa regjeringen allerede på tirsdag at de er avhengige av bevilgningsvedtak i Stortinget, selv om de kommer på plass som forskrifter, og regjeringen tar altså sikte på å legge fram disse bevilgningsendringene for Stortinget i januar.

Til slutt: Jeg tar sikte på at vi skal få til en ordning der bedrifter som må kaste varer, altså tapt varelager som følge av at de ikke kan drive næringsvirksomhet, kan få refundert de kostnadene og få dekket tapene også om de gir matvarene til et veldedig formål, gitt at det ikke er noen hindringer for en slik løsning som vi kjenner til i dag.

Helt til slutt vil jeg igjen understreke at vi forstår veldig godt – veldig godt – den fortvilelsen mange nå føler på, spesielt de bransjene som er hardest berørt, som har vært gjennom en snart to år lang periode med opp- og nedturer, frustrasjon, beinhard jobbing, mange nederlag, oppsider, og så skuffelser. Dette er skikkelig tøft, og de skal vite at vi er der for dem. Vi hører, vi lytter, og vi skal gjøre alt vi kan for å sikre at de kommer seg best mulig gjennom disse ukene også.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er glad for det statsråden sa på slutten, om at han legg vekt på at han faktisk forstår den vanskelege situasjonen som bedriftene er i. For det var innlegget frå representanten Vitanza som fekk meg til å ta ordet, der ein berre slår fast at Arbeidarpartiet synest denne regjeringa har gjort ein god jobb, og at denne krisehandteringa går kjempebra. Det er ikkje opplevinga ute i Distrikts-Noreg, ute i Bedrifts-Noreg. Utfordringa er at den krisa som no kjem, er beintøff. Tusenvis av folk blir permitterte. Inntrykket er at dette går for seint, ordningane treffer ikkje. Som eg sa i stad: Når det gjeld den kommunale kompensasjonsordninga, seier regjeringa at pengane er på veg ut, men no får vi bekrefta her i dag at dei ikkje er på veg ut. Det er ikkje eingong kome frå regjeringa til Stortinget, det vil kome på nyåret ein eller annan gong. Då kan ikkje bedriftene få høyre at desse pengane er på veg, for det er dei faktisk ikkje. Dette vil ta tid. Og den nasjonale kompensasjonsordninga må endrast. Det er eit samla krav frå eit samla næringsliv. Ho må tilpassast, og det vil eg innstendig oppmode statsråden om å gjere, slik at perioden blir desember og januar, ikkje november og desember.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Først til Nordlund og Knag Fylkesnes: Det er sånn at selv med Fremskrittspartiets kutt på 1,1 mrd. kr til jordbruksavtalen, vil det fortsatt være igjen et eller annet sted mellom 15 mrd. kr og 20 mrd. kr til jordbruket. Så helt subsidiefritt er ikke jordbruket blitt, heller ikke med Fremskrittspartiets forslag.

Så til Vestre: Selvfølgelig tror jeg at han er opptatt av næringslivets beste – selvfølgelig. Det er også jobben hans. Men det gjenstår en rekke spørsmål som næringslivet må få svar på før 31. desember, for det handler om hvordan disse bedriftene skal agere før årsskiftet. Hvis man er en bedrift som ligger an til å gå marginalt i pluss, bør man egentlig gjøre det man kan for å gå marginalt i minus i stedet, for å kunne tre inn i ordningen. Det må de bedriftene få svar på.

Så har vi fremmet et løst forslag, og det er et alternativ til XIII. Så vi skal ikke stemme for XIII, vi stemmer for vårt eget forslag.

Presidenten: Representanten Solveig Vitanza har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Solveig Vitanza (A) []: Det er egentlig en replikk til Bjørlo fra Venstre. Det jeg ville fram til da jeg ga honnør til regjeringen, var nettopp det Vestre var inne på selv: Det vi må gjøre nå, er å skape trygghet ute i næringslivet. Når det gjelder den ekstra frustrasjonen som næringslivet nå føler, og som flere har vært inne på, dette med at vi ikke vet hva som kommer: Det er de forslagene som regjeringen har lagt fram, som vi skal behandle i Stortinget, som skal gi dem veiledning om hvordan disse kompensasjonsordningene blir. Jeg vet at Bjørlo har god kjennskap til hvordan disse prosessene går, de godkjenningene som må til i ESA og sånt. Det må vi gjennom uansett hvilken regjering som sitter.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det ble en litt merkelig debatt i dag. Næringslivet vårt – bedriftene våre rundt omkring i hele landet – blør. Bedriftsledere er fortvilte, og det eneste de ansatte tenker på nå, er om de får et permitteringsvarsel som de skal gå inn i julen med. Når Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedtalsmenn bruker hele sine innlegg på ikke å nevne en av de aller største utfordringene og vanskelighetene norsk næringsliv har stått i noensinne, kan man stille seg spørsmål om vi lever i det samme landet.

Nå etter at det begynte å lekke ut informasjon om hva lønnsstøtteordningen innebærer, kimer telefonen min ustanselig. Bedriftsledere lurer på om det virkelig er sånn at man legger opp til en ordning hvor man skal ekskludere mange kriserammede virksomheter fra å kunne benytte seg av ordninger, nettopp fordi man legger opp til – hvis det stemmer – en ordning der man kun kan søke om lønnsstøtte hvis man velger ikke å permittere noen ansatte.

Jeg har respekt for at regjeringen skal få lov til å presentere denne ordningen i sin fulle bredde. Høyre er veldig glad for at finansministeren har svart bekreftende på å komme hit til Stortinget om ikke så lenge for å legge frem innholdet i ordningen. Jeg betviler på ingen som helst måte næringsministerens enorme engasjement for og ektefølte ønske om å hjelpe bedriftene, men alle forstår at det er mye armer og bein. Det man mest sannsynlig kommer med nå, vil kanskje ikke være den ordningen som gjør at bedriftslederne som sitter og teller på knappene og lurer på om det lønner seg å holde folk i arbeid og i aktivitet – å sørge for at utelivsbransjen, restaurantene, hotellene og spisestedene klarer å beholde kompetansen som har flyktet fra dem de siste månedene – klarer å bevare de folkene sånn at de kommer seg gjennom de vanskelige ukene og kanskje månedene som står foran oss, der staten støtter opp økonomisk.

Vi skal komme nærmere inn på denne saken litt senere i ettermiddag. Men når det fremste argumentet fra næringsministerens side er ESA – at det er derfor man ikke kan legge frem en sak i dag – så forstår jeg ikke det. For man kan legge frem en sak der man gir beskjed til Stortinget om at man kommer tilbake til ESA-avklaringer. Når næringsministeren også bekrefter at man ikke kommer med en lønnstøtteordning til Stortinget – i samleproposisjonen i januar er det altfor sent. Stortinget bør i dag (presidenten klubber) gi en avklaring til bedriftsledere om innretninger og om de kan føle seg trygge på at staten stiller opp økonomisk for å bevare (presidenten klubber igjen) disse arbeidsplassene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er eit eller anna med historieforteljinga her som gjer at eg ikkje synest vi berre kan forlate salen utan at vi liksom tenkjer litt over kva det eigentleg er Høgre her prøver å seie. Vi hugsar nøyaktig kva som skjedde i mars 2020. Dei kom med ei kriseordning som var for lita, det var for seint, det varte for kort, det favoriserte dei som hadde kapital, dei som hadde eigedom. Dei som tok denne dugnaden, var arbeidsfolk og dei små og mellomstore bedriftene. Stortingets opposisjon tvang regjeringa til å gjere omfattande endringar på det.

Så utpå hausten skjedde det same igjen. Da tok det til og med fire–fem månader før ein kom på plass med ordninga som gjaldt, og framleis var det store manglar i den ordninga der. Mange pengar forsvann ut i overskot og utbyte, der dei ikkje skulle hamne. Det blei føretatt oppseiingar, omstrukturering osv. Det er nesten så ein skulle ha kravd ei litt sånn karantenetid for å kunne stå her og krevje noko ein sjølv var langt unna å klare å gjere da ein sjølv var i posisjon.

Ola Elvestuen (V) []: Det kan gjerne representanten Fylkesnes si, men jeg var nå her i fjor også, og før jul i fjor satt vi i akkurat samme situasjonen. Vi fikk en brå nedstengning, den kom for utelivsbransjen den gangen som den gjør nå, og de blør virkelig. Nå er det permitteringer på område etter område i tusenvis. Hva gjorde vi da? Jo, vi skjønte at vi var seint ute, men vi klarte å få på plass en ordning via kommunene og fikk penger ut til kommunene før jul – 250 mill. kr i nysalderingen, og den hjalp. Den traff mange av de små, den kom overraskende, den gjorde at mange kom seg gjennom jula i fjor.

I år har vi prøvd å gjøre det samme. Nå har vi hørt i en måned at det finnes 200 mill. kr – som helt sikkert er 200 mill. kr som er igjen fra revidert budsjett i vår, for da hadde vi en reserve på 500 mill. kr – men jeg har ennå ikke sett at de er levert ut til kommunene. Disse pengene trenger vi nå, de kan ikke komme i januar. De er bevilget, det trenger ikke vedtas i Stortinget engang.

Det andre vi burde gjøre, er akkurat det samme som vi gjorde i fjor – 300 mill. kr i nysalderingen. Det kan vi gjøre, det kan vedtas på tirsdag, og pengene er ute i kommunene med en gang. De greide å få dem ut til bedriftene i løpet av 14 dager i fjor, men dette klarer ikke denne regjeringen å gjøre.

Ja, vi skal ha på plass en kompensasjonsordning. Det tar lengre tid. Så skal vi ha lønnsstøtteordning, men den kommer også for seint. Jeg skal ikke gå inn på hva jeg hører om den, men det er definitivt deler av den jeg er uenig i, og det ligger kanskje litt i innlegget til representanten Fylkesnes. Nå har vi i godt over et år hørt en voldsom bekymring over at det er utbytte, at det er noen som har fått for mye i denne perioden. Det har vært den konstante klagen over systemet. Det har nok vært helt riktig. Det er vanskelig å lage omfattende ordninger som treffer bredt nok, og det er helt klart noen som har fått midler de ikke burde fått i den grad de har oppnådd.

Men på den annen side: Hvis man nå sitter og strammer inn alle disse reglene, man strammer inn lønnsstøtteordningen, man strammer inn hvem som kan få på den kompensasjonsordningen, og jeg vet ikke om man også sitter og strammer inn på den ordningen som skal til kommunene, så risikerer man at man nok klarer å unngå at det er noen som ikke bør få midler, som får det, men man gjør også at veldig mange som trenger det – og trenger det mer enn noen gang, de er på sin tredje nedstengning – heller ikke vil få det. Det er vår bekymring. Vi trenger pengene nå, før jul. Det forrige flertallet greide det, denne regjeringen har så langt vist at de ikke greier det.

Presidenten: Representanten Willfred Nordlund har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg gjør et nytt forsøk på å prøve å avslutte debatten.

Det representanten Hofstad Helleland prøver seg på å fortelle om hva undertegnede, og for så vidt representanten Kjølmoen, ikke var inne på i sine hovedinnlegg, medfører ikke riktighet. Det er mulig telefonen kimte så mye at representanten ikke fikk med seg de to hovedinnleggene, selv om hun for så vidt var deltaker i replikkordskiftet. Men referatet kommer til å vise at både undertegnede og Kjølmoen var inne på nettopp de bekymringene som norsk næringsliv står i, og som norske arbeidstakere opplever før jul, og jeg gjentar det: Det er en av de viktigste oppgavene vi har, og det var da også det som var starten på innlegget mitt. Samtidig må vi også ta hensyn til hvordan vi skal planlegge for tiden etter pandemien.

Presidenten: Representanten Karianne B. Bråthen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karianne B. Bråthen (A) []: Med all respekt synes jeg det tegnes et bilde fra Høyre som trenger et motsvar. Nesten alle innleggene fra både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet har omtalt krisen vi nå er i. Vi har sagt at vi skal levere økonomiske støtteordninger så lenge krisen varer. Det gjorde ikke høyreregjeringen da de styrte. Vi er raskere framme med løsninger enn det høyreregjeringen var da de styrte. Så bildet er annerledes enn det representanten Hofstad Helleland prøver å tegne.

Presidenten: Representanten Per Vidar Kjølmoen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Dette har vært en merkelig debatt, må jeg si. Vi har en opposisjon som er svært lite interessert i å diskutere det som skal diskuteres i dag, nemlig næringskapitlene til statsbudsjettet. Det kan jeg ikke tolke på en annen måte enn at opposisjonen både mangler litt selvtillit på egne budsjettforslag og tydeligvis ser ut til å være godt fornøyd med budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg registrerer videre at det knapt er fremmet egne forslag fra opposisjonen, og jeg er fristet til nærmest å takke for den tilliten opposisjonen viser til regjeringen for statsbudsjettet.

Så har man derimot vært svært opptatt av å diskutere noe som ikke står på dagsordenen, men som skal diskuteres senere, nemlig korona. Da koronaen rammet i 2020, var Arbeiderpartiet opptatt av å gi arbeidsro til regjeringen. Jeg skulle ønske det motsatte var tilfellet, men vi registrerer at Høyre og opposisjonen legger seg på et annet nivå. Det får være Høyres problem. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mest opptatt å få Norge trygt gjennom krisen og ta Norge i en mer rettferdig retning.

Presidenten: Representanten Linda Hofstad Helleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Grunnen til at Høyre ikke fremmer masse egne forslag i salen i dag, er at Solberg-regjeringen la frem det statsbudsjettet som ligger til grunn for de vedtakene vi gjør i dag. Så det forklarer den saken.

Det er heller ikke mange dager siden næringsministeren var ute og gjorde det klart at regjeringen ikke ønsket en lønnsstøtteordning. Så har vi presset på fra Stortinget, og vi er veldig glade for at næringsministeren har jobbet intenst med dette de siste dagene, og vi ser frem til det som nå legges frem. Men jeg vil understreke at det var tidlig i forrige uke at vår finanspolitiske talskvinne Tina Bru inviterte regjeringen til et samarbeid. Høyres dør er åpen for at vi skal få forankret de økonomiske ordningene i Stortinget, og at de raskt kommer på plass og begynner å virke.

Vi sier ikke at vi var feilfrie. Men nå har vi opplevd nesten to år med pandemi, og da må vi forvente at regjeringen er mer fremme i skoene enn det vi har opplevd de siste dagene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Verken jeg eller andre representanter for regjeringen har avvist en lønnsstøtteordning. Vi har derimot sagt at vi er i dialog med partene om ulike økonomiske virkemidler. Vi har på rad og rekke innført kraftfulle økonomiske tiltak for å holde folk i jobb, trygge arbeidsplassene og bidra til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom denne situasjonen.

Det fantes ingen nøkkelferdig lønnsstøtteordning etter den forrige regjeringen som bare kunne tas ut av skuffen og gjeninnføres på minuttet. Derfor har regjeringen jobbet intenst sammen med partene – nærmest dag og natt – for å finne en lønnsstøtteordning som skal treffe de bedriftene som nå trenger det, og som skal bidra til at flest mulig kan beholde jobben sin. Skal vi sikre at dette blir en ordning som er god, tar det faktisk noen dager.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, har jeg stor forståelse for at det nå er mange ordninger, men jeg kan opplyse om at den nasjonale kompensasjonsordningen dekker deler av de faste, uunngåelige kostnadene for bedrifter som har hatt omsetningsfall. En ordning som gjelder i november og desember, kan altså ikke utbetales før den måneden den skal dekke omsetningsfallet for, er ferdig. Sånn har det vært tidligere, og sånn vil det være nå. Det betyr at bedriftene først kan søke på den ordningen til neste år. Vi har varslet at de bør være forberedt på at det vil komme utbyttebegrensninger og overskuddsbegrensinger, rett og slett fordi vi mener at den ordningen skal være til for de bedriftene som trenger det mest.

Når det gjelder lønnsstøtteordningen, er det ikke lenge til regjeringen kan være helt konkret om hva den innebærer for bedriftene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 22–24.

Votering, se voteringskapittel