Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 342 S (2021–2022), jf. Dokument 8:176 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:01:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Audun Lysbakken, Ingrid Fiskaa og Birgit Oline Kjerstad om alternativ til ferjefri E39 (Innst. 342 S (2021–2022), jf. Dokument 8:176 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Eg er glad for at me i går hadde ein opplyst og god debatt om gode og effektive transportkorridorar for landet vårt. Som saksordførar for denne saka vil eg takka komiteen for eit godt samarbeid, der me har landa med eit breitt fleirtal frå komiteen si side. Dette er eit representantframlegg frå SV som handlar om å få utarbeidd eit alternativ til ferjefri E39, og kan difor knytast opp mot den debatten me hadde i går.

Kort fortalt går representantframlegget ut på å greia ut eit nytt, nedskalert alternativ til ferjefri E39, der dei frigjorde midlane skal nyttast til auka rassikring og å ta vare på eksisterande vegar. Framlegget fekk i innstillinga berre tilslutning frå SV, og dei resterande komitémedlemene ønskjer ikkje ei slik ny utgreiing.

Det er frå forslagsstillarane gjort ein grundig jobb, der ein har teke for seg og kommentert fleire av prosjekta langs E39-korridoren. Dette har naturleg nok fått alarmklokkene til å ringa hjå næringsliv langs vestlandskysten som har jobba for delprosjekta over fleire tiår.

Framlegget har vore på ein kort høyringsrunde, og mange høyringsinnspel er komne inn. I all hovudsak er næringslivet svært uroleg for at ein no tenkjer å ta omkampar på prosjekta som ligg som ein del av NTP, mens naturvernorganisasjonane peikar på tap av natur som den store trusselen vegbygging representerer.

Næringslivet sin kamp for å ha kome dit me er i dag, med store delar av E39 som har fått ein akseptabel standard frå Stavanger og sørover – det vert iallfall jobba med det – og der Rogfast er under bygging og Hordfast skal starta opp, har gjeve tru på at det faktisk også i framtida skal vera mogleg å driva næringsverksemd langs vestlandskysten. Ikkje berre det: Det vil vera mogleg å tiltrekkja seg ungdom, med dei kloke hovuda som skal vera med på å tryggja velferd for dei som har vore med på å byggja landet fram til i dag. Det må me òg gjera.

Ferjer er til hinder for mobilitet. Med ny teknologi, og nye produksjonsmetodar for bruer, vil me kunna eliminera dei ulempene slike ferjesamband gjev for dei som lever, bur og driv næringsverksemd langs kysten vår. Og det er verdt å minna om at det er to ferjeavløysingsprosjekt det her i første omgang er snakk om, nemleg Hordfast og Møreaksen, to prosjekt som i stor grad vert finansierte gjennom ferjeavløysingsmidlar og bompengar som ein betaler i staden for ferjekostnader. Realiteten er difor at det ikkje er så store summar staten skal bidra med når ein held desse kostnadane saman med moms borte frå rekneskapen.

Med den innleiinga ønskjer eg ein god debatt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Denne våren har det føltes litt som om ethvert prosjekt i Nasjonal transportplan er oppe til enkeltvis behandling her i Stortinget. Det er kanskje ikke så rart, da det faktisk er uklart hva som ble prioritert av det som ligger i NTP, i og med at den kun ble lagt ved protokollen.

Nasjonal transportplan er en stortingsmelding med et betydelig forarbeid bak seg, og mange faglige utredninger ligger til grunn, så denne ordningen med å legge fram forslag i Stortinget er kanskje ikke en god metode.

Ambisjonen ved forrige behandling av Nasjonal transportplan var at vi politisk skulle klare å peke på hvilke behov samferdselsmidlene skal dekke, i stedet for å peke på hvilke veier som skal bygges, og hvordan de skal bygges. Så skulle en også ha ønsket seg at det hadde vært en større sammenheng mellom klimameldingen som vi har behandlet, Nasjonal transportplan og den energimeldingen vi nå har til behandling, for dette henger sammen. I dette forslaget fra SV peker en vel også på hvordan en skal bygge vei, og mange av begrunnelsene i forslaget kan en være helt enig i. Det må skje en endring i hva som skal telle mest, og bestillingen til både Nye Veier og Statens vegvesen må være klarere. I Hurdalsplattformen beskriver vi dette: Natur, matjord og klima må få en større verdi når en beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjekter. I tillegg ønsker dagens regjering å prioritere framkommelighet, trafikksikkerhet, rassikring og fylkesveier.

Det er store kostnader til planleggingsmidler på prosjekter som ikke blir realisert, eller som holder på i årevis. Det er et tungrodd arbeid med reguleringsplaner som blir omgjort, og det er krevende å bli enige om hvor veien skal gå. Nasjonal transportplan føles mer som om det er blitt en plan for jubel og kakespising, og kostnadsoverskridelsene overgår det meste i mange av prosjektene. Jeg har lyst til å nevne OPS-prosjektet Sotrasambandet, som er bejublet av forrige regjering, som har gått fra 4 mrd. kr til nå snart 20 mrd. kr. Det er ganske ellevilt.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Som det gjekk fram av den førre debatten, er eg glad i ferjene. For mange av oss som har vakse opp langs kysten, var dei ein naturleg del av kvardagen. Ferjene har knytt landet i hop.

Samtidig har mange av oss også kjent på dei avgrensingane ferjene har. Ei ferje vil aldri kunne erstatte eit døgnope samband. I større eller mindre periodar i døgnet vil dei som held seg til ferjer, oppleve at vegen er stengd. Det vil sjølvsagt vere ein hemsko. Det er ein barriere for varer som skal fram, for folk som skal til og frå arbeid, for moglegheiter til handel, kulturopplevingar og helsetenester.

Der ei ferje blir erstatta av ei bru eller ein tunnel, byggjer ein i hop bu- og arbeidsmarknader, og ein legg til rette for utvikling. Å erstatte fleire ferjer med veg vil altså mange stader vere viktig for å sikre bulyst, næringsutvikling og nasjonal verdiskaping. Dette er sjølvsagt også bakgrunnen for at det ofte er eit veldig sterkt engasjement langs kysten vår for å få realisert desse sambanda.

Forslaget til SV om alternativ til ferjefri E39 er fremma m.a. med intensjon om å redusere klimagassavtrykka. All vegbygging har avtrykk. Det skal vi ta på alvor. Men dei same argumenta kan for så vidt òg brukast mot dei store jernbaneprosjekta. Det nemner SV sjeldan.

Eg trur vi må vere samde om at vi skal halde fram med å byggje eit godt transportnett i dette landet, og sjølvsagt skal prosjekta utformast med omsyn til både klima, matjord og natur.

Så meiner eg forslagsstillarane likevel har nokre sentrale poeng når dei beskriv situasjonen. Kostnadene i nokre av dei største vegprosjekta, og for så vidt jernbaneprosjekta, har auka. Vegnormalar og standardar på både veg og bane er med på å drive kostnadane oppover. I tillegg opplever vi no ein prisvekst på ei rekkje innsatsfaktorar.

Vi treng difor ein debatt om korleis vi nyttar samferdselsmidlane mest mogleg effektivt. Det handlar om standardar på vegbreidde, fartsgrenser og tal jernbanespor. Og det handlar om korleis vi reknar samfunnsnytta i dei ulike prosjekta – moglegheita vår til å bruke samferdselspolitikken til å byggje ein god næringspolitikk, til å skape verdiar. I tillegg til å få ned kostnadane i prosjekta kan smartare bygging gjere at vi bruker mindre av verdfullt areal, bruker mindre matjord og natur.

Desse viktige debattane kan ikkje avgrense seg til E39 på Vestlandet, dei må handle om heile den samla samferdselsporteføljen.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Samferdsel engasjerer, og i denne salen er det viktig at ein står fast på nokre ting. E39 frå Kristiansand til Trondheim er eit viktig prosjekt for verdiskapinga langs heile kysten. Det som har vore den gjentekne bodskapen frå fleire, har vore at ein har skapt usikkerheit knytt til denne ferjefrie strekninga. Det er fleire prosjekt som har vore omtala negativt, òg frå regjeringspartia. At det er føreseieleg, er viktig for næringsliv og innbyggjarar. Det kan me leggje til rette for her i denne salen.

Omkampar byggjer ikkje landet. Det er med på å forseinke prosessar. No har me brukt mykje tid på planlegging, lat oss starte bygginga. Eg skal ikkje gjere det til ein vane, men eg vil skryte av regjeringspartia, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, som her går tydeleg imot forslaget frå SV.

Eg håpar at me kan sjå framover, byggje landet og stå fast på dei planane me har for ferjefri E39.

Mona Fagerås (SV) []: Dagens planer for fergefri E39 mellom Trondheim og Kristiansand er svært miljøfiendtlige og kostbare. Den planlagte traseen vil ødelegge urørt natur og matjord. Kraftig trafikkøkning vil gjøre det vanskelig å nå Norges klimamål og nullvekstmålet for byene. Prosjektet vil også bli svinedyrt for både staten og folk gjennom økte bompenger.

Siden planleggingen av ny E39 startet, har vi fått ny kunnskap, både om alvoret i situasjonen for naturmangfold og klima og om hvor enorme kostnadene for veiprosjektet kan bli. Samtidig har vi også sett at folkeviljen til å finansiere store motorveier gjennom bompenger er på et lavt nivå. Når flere av de planlagte motorveiene i tillegg er overdimensjonert med tanke på transportbehovet, er det på tide å endre de ødeleggende planene som foreligger.

Fylkeskommunene langs kysten har vist stor vilje til å redusere utslipp av klimagasser gjennom ferger med såkalt null- eller lavutslippsteknologi. SV har fått gjennomslag for at fylkeskommunene skal få kompensert merkostnader knyttet til utslippsfri ferge- og båttrafikk, i forbindelse med budsjettavtalen med regjeringen i fjor høst. Denne lavutslippsteknologien eller -revolusjonen har aldri vært reflektert i eksisterende utredninger for E39, og må jo tas hensyn til i det videre arbeidet.

Nå er på tide å sette en fot i bakken og få utredet et nytt, helhetlig alternativ til det konseptet som planlegges – et alternativ som gir trafikantene en bedre og sikrere vei enn i dag, samtidig som vi tar vare på miljøet og senker utbyggings- og driftskostnadene kraftig. Derfor foreslår vi i SV at det skal utredes en alternativ plan for en utbedret E39 mellom Kristiansand og Trondheim, hvor følgende prinsipper legges til grunn:

  • Dagens trasé skal være utgangspunktet.

  • Tofelts vei med gul midtstripe må bli standard.

  • Sikkerhet skal ha høy prioritet, med lyse tunneler, rassikring og midtdeler der dette er tjenlig.

  • E39 skal ha gode fergetilbud der bru eller tunnel er negativt for natur og miljø.

  • Planleggingen må ses i sammenheng med målet om at godstrafikken skal overføres fra vei til sjø.

Dette er godt nytt for klima, natur og matjord. Det vil føre til reduserte bompenger for bilistene og frigjøre midler som kan brukes på samferdselsprosjekter som livsviktig rassikring og miljøvennlig transport.

Jeg tar dermed opp forslaget fra SV.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre sitter ikke i komiteen, så da er det naturlig å si noen ord i forbindelse med ferjefri E39. Det er ingen tvil om at dette er et viktig momentum, men det er også ganske vesentlig det forrige taler tok opp. Og det er litt overraskende at lederen i komiteen, som for ikke så lenge siden gikk ut og sa at han ville vurdere en del strekninger innenfor både jernbane og vei, ikke slutter seg til de momentene som SV-representanten tok opp i sitt innlegg. Vi kommer til å stemme for det forslaget, men vi står likevel fremdeles bak gjeldende Nasjonal transportplan, noe som er et viktig prinsipp for Venstre.

Det er ingen tvil om at mye av dette er viktig, ikke minst at det er nødvendig å erstatte ferjeforbindelsen på en del strekninger med bruer. Men det er opplagt at det er behov for å gå igjennom og se på prosjektene én gang til.

I debatten har det blitt pekt ganske mye på veier, altså de store ferdselsårene, som E39, men fylkesveiene glimrer litt med sitt fravær. Etterslepet på dem, som er blodårene fram til de store veiene, er ganske stort – det er rimelig mangelfullt mange steder. Mange steder er de av en slik standard at det vanskeliggjør både transport av personell og transport for næringslivet. Det opplever vi som ikke har jernbaneakser for transport. Så når det gjelder standarden på disse veiene, der mange har blitt omgjort fra riksveier til fylkesveier, er etterslepet betydelig.

Jeg deler mange av refleksjonene som SVs representant hadde. Jeg tror det er nødvendig å se kritisk på kostnadssiden til en del av disse prosjektene. Det aller viktigste for mange av oss i distriktene er at det er gul midtstripe, slik at de er sikre. Det er det viktigste på mange av fylkesveiene også. Derfor kommer vi til å støtte SVs forslag i denne saken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Å binde landet sammen med god infrastruktur er helt avgjørende for bosetting, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet vårt. Vi ønsker å legge til rette for at folk og varer kommer raskt og trygt fram, og finne de gode løsningene som krever både at vi tør å tenke stort, og også at vi ser etter hva vi kan gjøre som virkelig bedrer hverdagen til folk – å ta fram kalkulatoren og se hva vi har rom til å gjennomføre, og hva det går på bekostning av. Den gode samferdselspolitikken springer både ut av visjoner, som ferjefri E39 er et godt eksempel på, og av realitetsorientering, som vi ser i at målet om en helt ferjefri kyststamvei er betydelig tonet ned siden forrige Nasjonal transportplan.

Det ble gjort en jobb med å optimalisere veiprosjektene som inngår i Nasjonal transportplan 2022–2033, før meldingen ble lagt fram. Veiprosjektene som var både i den nasjonale transportplanen vi har nå, og i den forrige NTP-en, gikk ned i kostnad i denne prosessen. En del av det handler om å se på veien mellom ferjeleiene og prioritere først de prosjektene som gir mest nytte for de reisende for hver krone vi bruker. Så har Stortinget bedt regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan fram mot statsbudsjettet for 2023. I den gjennomgangen ser vi også på veinormalene og vurderer om rammene for veibygging ligger på rett nivå, eller om det i noen tilfeller legges opp til for kostbare løsninger.

I Nasjonal transportplan heter det at ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpasset den samlede økonomiske rammen i statsbudsjettet, innenfor de rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Vi ser nå i praksis hvorfor dette er en viktig forutsetning i planen. Krigen i Ukraina påvirker kostnadene for infrastrukturbygging og fører også til at vi må tenke gjennom prioriteringene våre på nytt.

Det er altså flere gode grunner til å gå gjennom og vurdere planene våre på samferdselsområdet. Men jeg vil oppfordre til at vi fra regjeringen får komme tilbake til Stortinget med den gjennomgangen Stortinget har bedt om, før vi bes om å igangsette nye utredninger som også berører veiporteføljen i Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Samferdselsministeren er sikkert veldig spent på kva eg skal stille spørsmål om. Eg har lovt at eg skal stille spørsmål om Møreaksen kvar gong vi har E39 på tapetet. Det same gjeld sjølvsagt her.

Vi legg merke til at Hordfast var planlagd som undersjøisk tunnel. Ein har brukt ny miljøteknologi, brukt noko av verdas beste kompetanse for å byggje flytebruer. Det er miljømessig, det er oppå sjøen, det er rett over, rullar rett over, og det er til halve prisen. Statens vegvesen Region Vest er kjempedyktig på den biten. Så opplever vi at Statens vegvesen Region Midt på ein måte fornektar det Statens vegvesen Region Vest meiner, og kjem med heilt andre føringar, der dei påstår at flytebru på Møreaksen vert dyrare enn undersjøisk tunnel ned til 400 meter, firefelts og E39 gjennom Molde. Forklar korleis Region Vest klarer å handtere Hordfast på ein slik måte, men med Møreaksen er det heilt umogleg.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da tror jeg vi beveger oss ut på et område som ingeniørene er best til å forklare. Men jeg antar at Region Vest ikke har vurdert Møreaksen. De har vurdert Hordfast. Så er det jo sånn at Region Midt har ansvaret for planlegging av prosjektet Møreaksen. Jeg må forutsette at våre fagmyndigheter gjør en samvittighetsfull og god jobb og gjør sine utredninger basert på det som er samfunnsoppdraget. Her ligger det en KVU tilbake i tid, som har hatt oppslutning både regionalt, lokalt og også nasjonalt, og som er bestillingen til Statens vegvesen. Det vil kunne være sånn, vil jeg tro, i vårt langstrakte land at det velges ulike løsninger, og at det vil være ulike løsninger som passer best for de ulike strekningene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi legg merke til at den nye regjeringa leitar og ser etter det å kunne byggje billigare og kunne vurdere prosjekt. Det sa statsråden sjølv noko om, at dei ville gå gjennom prosjekta. Då håpar eg inderleg at regjeringa og statsråden også går igjennom prosjekt som Møreaksen og ser på erfaringane frå Hordfast, slik at ein både kan få ned kostnadene og få eit prosjekt oppå sjøen som er mykje mindre miljøbelastande. Om lag 300 mill. kr i året til vedlikehald av ein undersjøisk tunnel som Møreaksen og det å leggje ein ny E39 gjennom Molde by er ikkje særleg smart. Spørsmålet er: Vil statsråden bruke den gjennomgangsmetodikken som ein legg opp til, til å be Statens vegvesen Region Vest sjå litt nærare på og kanskje hjelpe Region Midt til å sjå på nye, framtidsretta løysingar, som flytebruer faktisk er?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har gitt våre etater et oppdrag om å komme tilbake til oss med en faglig utredning som handler om å se på veinormalene, hvordan de treffer, om innslagspunktet for firefelts vei er for lavt, bl.a., hvordan vi kan gjenbruke mest mulig av eksisterende vei, hvordan vi skal nå klima- og miljømålene våre. Når vi får disse tilbakemeldingene, har vi samtidig bedt Statens vegvesen og Nye Veier om å gjøre vurderinger av hvordan det vil kunne utspille seg for enkeltprosjekter. Når vi får det tilbake, vil vi i regjeringen gjøre en grundig vurdering, og vi vil melde tilbake til Stortinget på egnet vis når vi har den kunnskapen.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har lyst til å starte replikkrunden med å hylle fylkeskommunene som langs kysten har vist stor vilje til å redusere utslipp av klimagasser gjennom ferger med såkalt null- eller lavutslippsteknologi. SV har fått gjennomslag for at fylkeskommunene skal få kompensert merkostnader knyttet til utslippsfri ferge- og båttrafikk, i forbindelse med budsjettavtalen vi gjorde med regjeringen i fjor høst. Dette er det jeg vil kalle en lavutslippsrevolusjon, som aldri har vært reflektert i eksisterende utredninger for E39. Jeg tenker at dette må tas med i det videre arbeidet. I likhet med bl.a. NHO Sjøfart mener vi at det å ta med dette vil være avgjørende og nødvendig når man nå skal gjøre viktige vedtak i forbindelse med E39.

Mener ministeren at miljøregnskapet for nullutslippsferger skal være med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror jeg må gjenta det som er bestillingen fra Stortinget, som bl.a. også SV var med på i et forlik med regjeringspartiene, som handler om at vi nå skal ta en gjennomgang av veinormalene og se hvordan vi kan gjenbruke mest mulig vei og sørge for at vi når klima- og miljømålene våre. Jeg tror jeg skal være forsiktig med å gå inn i hvordan det kan slå ut for enkeltprosjekter. Det har ikke jeg kunnskap om på nåværende tidspunkt. Jeg tenker at vi må ha respekt for at vi nå har gitt en bestilling til våre fagmyndigheter og vil få tilbakemeldinger på det. Regjeringen vil gjøre sine vurderinger av det, og så vil vi kunne komme tilbake til de konkrete prosjektene og hvordan det vil kunne få effekt.

Mona Fagerås (SV) []: Nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp. De er arealkrevende, og de er dyre. Nedskalering av unødvendige motorveiprosjekter og utbedring av eksisterende vei samt prioritering av kollektivtransport i hele landet bør bli den nye veien i sektoren. Prosjekter som fører til mer trafikk og økte klimagassutslipp, samt fergefri E39, bør etter SVs mening stoppes. Av hensyn til både miljø, sikkerhet, turisme og norsk maritim industri må vi satse på hyppige nullutslippsferger i stedet.

Ser ministeren at fergefri E39 er med på å slå vekk livsgrunnlaget for de delene av norsk industri som ønsker å sitte i førersetet og bygge utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og burde ikke regjeringen nå heller legge forholdene bedre til rette for grønn skipsbygging ved norske verft?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har selvfølgelig også stor sympati med denne viktige næringen, men jeg tror det blir et noe for enkelt resonnement, for det er også slik at fergefrie løsninger gir andre merverdier for bl.a. næringslivet, som betydelig kortere reiseavstander, at vi bygger regioner sammen, og at vi slik sett også bidrar til både verdiskaping og mobilitet.

Vi må sørge for å gjøre det på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte, men jeg er ikke med på resonnementet om at vi alltid kan la være å bygge vei fordi alternativet er så mye bedre. Det tror jeg ikke er et riktig resonnement. Men vi skal selvfølgelig gjøre disse nødvendige avveiningene når vi har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) []: SVs forslag om å stoppe bygging av ferjefri E39 får ikkje stor tilslutning her i stortingssalen i dag. Eg må seie at eg vert noko overraska over den knallharde motstanden mot vegutbygging i distrikta, her i denne saka på Vestlandet. På Vestlandet har vi ikkje tog i nokon særleg grad, i gamle Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og delar av Hordaland. Så dette vert på ein måte å byggje vår del av landet i hop med ein ferjefri E39, som er utruleg viktig.

Det vert frå SV vist til klimarekneskap i ferjefri E39-prosjektet, men i dei store samferdselsprosjekta i storbyane vert argumentasjonen endra. Det er noko merkeleg. Vi må bruke enorme ressursar på Intercity, på tog med store inngrep, både i by og land, utan at det vert stilt spørsmål om ein miljørekneskap for desse enorme prosjekta. Når kan vi vente at SV etterspør ein slik rekneskap for dei store inngrepa som Intercity, som tog, gjer i både by og land?

Eg må seie at eg òg reagerer litt – ikkje berre litt – på Framstegspartiet her no, representert ved Sigbjørn Framnes, som seier at no må det vere slutt på tida for omkampar. Men kvifor tek akkurat Framstegspartiet ein omkamp på eit prosjekt som eg vil gå litt djupare inn i no, Møreaksen, som betyr så mykje? Framstegspartiet brukte i går utruleg mykje tid på å fortelje kor viktig dette prosjektet er, og det er òg sagt frå talarstolen av Framstegspartiet her i dag.

Møreaksen i Møre og Romsdal er eit prosjekt i ferjefri E39-prosjektet som vil gje store verdiar for nasjonen. Meir enn 100 toppleiarar frå bedrifter med ei årleg omsetning på over 100 mrd. norske kroner har stilt seg bak oppropet «Ja til tidenes samferdselsløft for Møre og Romsdal!». Det er sentrale hjørnesteinsbedrifter som framhevar betydinga av å auke og få døgnope samband mellom Sunnmøre og Romsdal, inkludert Aukra og tidlegare Midsund kommune – no er Midsund i Molde. Vi snakkar om fire ferjer på Romsdalsfjorden, i tillegg til Mordalsvågen–Solholmen og Aukra–Hollingsholmen. Totalt vert seks ferjer og tre ferjesamband overflødige, og 5 000 innbyggjarar får fastlandssamband, i tillegg til at Sunnmøre og Romsdal vert kopla i hop.

Dette er eit viktig prosjekt, og eg må berre til slutt seie at vi ser at mange prosjekt som har vore bygde før, har hatt ei enorm betyding for vekst og utvikling i Møre og Romsdal fylke. Eg trur ikkje nokon ville ha teke tilbake ferjene der dei har vorte erstatta av bru og tunnelar.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Framstegspartiet er ikkje imot ferjefri E39, og vi har sagt klart og tydeleg at vi støttar Hordfast, der ein har kome med eit fornuftig prosjekt for miljøet med flytebru. Men stortingsgruppa vår har sagt klart nei til Møreaksen – undersjøiske tunnelar, firefelts nesten ned til 400 meter og å leggje ny E39 gjennom Molde. Det er grunnlaget. Vi ønskjer ei anna løysing over Romsdalsfjorden, gjerne med flytebruer, og Romsdalsaksen er eitt alternativ som ein kan bruke. Det viser seg med Hordfast at dette kan gje halve prisen av dyre, gammaldagse, undersjøiske tunnelar, som rett og slett er greinalaust gammaldags teknologi. Berre på Møreaksen er det altså 300 mill. kr i vedlikehaldskostnader per år. Flytebruene som er ein del av Nordhordlandsbrua og på Imarsund, har nesten ikkje utgifter til vedlikehald i det heile. Så grunnlaget er at ein må bruke litt sunn fornuft. Ein må byggje landet med framtidsretta teknologi. Ein må ikkje gå bakover i tid og byggje undersjøiske tunnelar, der vogntoga må liggje i 40 km/t og med fulle bremser nedover – Ørskogfjellet på nytt – og så er det full gass opp igjen. Det er utslepp på 2 300 tonn berre på 240 vogntog, samtidig som Møre og Romsdal fylke snakkar om at dei skal vere miljøfylke nummer éin i Noreg! Er det mogleg? Det er ikkje mogleg – for ein må faktisk lytte til transportnæringa, som seier blankt nei til Møreaksen. Ifølgje spørjeundersøkingar gjorde av dei største mediehusa i Noreg – som har opp i 3 000–4 000 spurde, normale meiningsmålingar er på 1 000 – seier opp mot 80 pst. nei til Møreaksen. Så då kan ein leite etter nokon som ønskjer å køyre varene sine fra Ålesund til Molde og Molde til Ålesund – eg finn dei ikkje, men det er sikkert nokon som skal køyre der – men hovudsakleg skal ein inn og ut av Møre og Romsdal.

Så er det kostnadene: I dag kostar det altså 72,5 kr éin veg over Romsdalsfjorden med full rabatt og ein normal bil. Det skal koste 348 kr tur–retur med full rabatt på Møreaksen. Ein snakkar om ein bu- og arbeidsmarknadsregion. Frå Molde til Ålesund, med dei bompengane som kjem i tillegg, vil det vere omtrent 500 kr i bompengar per dag. Kven har moglegheit til å bruke 2 500 kr i veka? Bu- og arbeidsmarknadsregion? Det er ikkje slik ein kan byggje ferjefri E39. Vi må byggje flytebruer, vi må byggje fornuftig, med framtidsretta teknologi og – til slutt – lytte til folket, som seier klart nei til Møreaksen.

Men vi seier ja til Hordfast og ja til flytebruer.

Presidenten: De som lurer på innholdet i uttrykket «greinalaust gammaldags», kan ta en prat med representanten Sve etterpå.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er berre å slå fast éin gong for alle: Ferjefri E39 er – med dei to prosjekta som i dag ligg i NTP, for å binda det flikete fjordlandskapet vårt saman – noko av det beste, sikraste og mest samfunnsøkonomisk lønsame me kan gjera for å tryggja næringsliv, arbeidsplassar, busetjing, liv og helse langs kysten vår. Kvifor i all verda skal me gjera det? Jo, for det er der svært mykje av grunnlaget for utviklinga av det grøne skiftet ligg. Det er der me skal leggja til rette for all den produksjonen som skal skje utanfor kysten vår, anten det er petroleum, havmineral, fisk eller flytande havvind. Men det er òg der mykje av den store kraftproduksjonen skjer, litt lenger inn i fjordane, der brear og nedbør syter for at kraftproduksjonen skjer, i fjella våre. Kven skulle då, om ikkje me i denne salen, vera dei som nettopp såg dette, og som syter for at det næringslivet som har etablert seg der, får så gode rammer som mogleg, slik at det kan bidra til at Noreg kjem med i det grøne skiftet, og syta for arbeidsplassar og inntekter til landet vårt? Samanhengen mellom å leggja til rette for næringsliv og framtidige inntekter og nye grøne arbeidsplassar er openberr, og det undrar meg at dette ikkje er eit tema som i det heile vert drøfta frå SV si side. Innbyggjarane ser det, næringslivet ser det, og eg er svært glad for at resten av komiteen òg ser dette.

Skal dette vera ein attraktiv region der ungdomane ønskjer å busetja seg, må me få på plass mobilitet og byggja ned grenser. Det gjer me med effektive transportkorridorar. Skal me få ned energibruken og få fram varer og tenester – ja, så må me få på plass effektive transportkorridorar. Skal me leggja til rette for komande generasjonar, må me syta for god infrastruktur. Og ikkje minst: Skal me jobba for ein nullvisjon innanfor transportsektoren, må me få på plass gode og trygge vegar.

Ferjefri E39 er ikkje berre eit mobilitetsprosjekt, det er ryggrada for at Vestlandet skal kunna bidra til å løfta Noreg inn i framtida, med nye, framtidsretta arbeidsplassar som peiker mot ei grønare verd. At SV ikkje ser denne høgare himmelen, må me berre ta inn over oss. At resten av komiteen og departementet gjer det, gler oss sjølvsagt. Men som me seier der vest: Det skulle berre mangla.

Til slutt: Klima- og miljøkonsekvensar vert belyste i dei forskjellige prosjekta. Som svar på spørsmålet til SV: Klimautslepp er vurdert i Hordfast og når det gjeld fossilfrie ferjer. Hordfast vil vera meir klimavenleg i eit 100-årsperspektiv, og dette er det laga rapportar om.

Kostnadssida vert nøye gjennomgått prosjekt for prosjekt, og det er ingen som ønskjer å betala meir bompengar enn ... (Presidenten klubber.)

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg må seie at eg finn argumentasjonen frå representanten Frank Edvard Sve merkeleg. Her argumenterer representanten om bompengar og kostnader på strekninga. Eg har forstått det sånn at Framstegspartiet har ei løysing på det. Dei skal vel ikkje ha bompengar på nokon av dei andre prosjekta rundt om i landet? Det ligg dekning for dei. Eg må seie at i dag har Framstegspartiet – berre på denne strekkja her, Møreaksen – gått inn på ein merknad i lag med SV, som går på at kulturlandskap, nedbygging av myr, er eit problem. I går hadde vi ein debatt i denne salen om ein motorvegplan der Framstegspartiet ønskte veg med 130 km/t og 110 km/t gjennom landet. Då var ikkje dette eit problem. Alle saman skjøner kva ein veg med 130 km/t og 110 km/t krev i form av kurvatur. Den vil gå igjennom utruleg mange myrer, mykje landbruksjord og matjord. Då er ikkje Framstegspartiet oppteke av dette. Og så går Framstegspartiet inn på denne merknaden her i dag! Eg finn det veldig merkeleg – heilt utruleg.

Dette prosjektet, Møreaksen, har kome langt. Det har vore knadd, det har vore gjennomgått, det har vore sett på i mange rundar. Kryssinga av Romsdalsfjorden er ferdig regulert og klart til oppstart. Vi ser at i mange prosjekt rundt om i landet har det vore stor motstand. Eg var ordførarar då Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen skulle byggjast. Det var lokalt engasjement både mot bompengar og mot prosjektet frå enkelte bygdelag som følte at det ikkje gagna dei. I dag trur eg ein kunne fått alle tidlegare motstandarar, som då var kanskje fleire hundre, inn ein liten minibuss.

Dette gjeld mange prosjekt. Vi ser at når prosjekt har vorte realisert og vorte bygd, er det ingen som vil gå tilbake til å ha ei ferje der i staden for å kunne ferdast saumlaust. Då synest eg det er veldig merkverdig og rart at representanten Frank Edvard Sve frå Møre Romsdal ikkje ønskjer at vi skal få ta del i denne samferdselskaka, få vår rettmessige del av midlane og utvikle og byggje ein region – veldig merkverdig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Då eg høyrde representanten Lien frå Senterpartiet i innlegget påstå at prosjektet over Romsdalsfjorden, Møreaksen, var både prosjektert, regulert og ferdig til oppstart, minner det meg om ein som sa at ein kunne ladde både ned og opp det prosjektet. Det ligg omtrent på same nivået. Det er ikkje eingong køyrt KS2 på prosjektet. Det er ikkje regulert ein meter ferdig verken på sørsida eller nordsida av vegen. Kvar skal dei ende vegen? Kvar skal vegen gå gjennom Molde og forbi Molde? Det er ingen som veit korleis det skal vere. Det er altså eit prosjekt som heng i lause lufta.

Ja, både underteikna og Framstegspartiet er opptekne av å ta vare på naturen vår. Det gjeld i heile Noreg. Vi treng jo ikkje byggje ned verken ditt eller datt viss vi kan la vere å byggje eit dårleg prosjekt som Møreaksen, som nokre ønskjer å byggje. Då er det lett for oss i Framstegspartiet å seie at vi sparer litt myr og litt kulturlandskap i det prosjektet, for det er altså heilt umogeleg å byggje ein Møreakse der det ikkje går an å sjå noko lyspunkt i tunnelen. Den tunnelen går ned til nesten 400 meter under fjorden og påfører altså kostnader som ingen vil kunne betale. Situasjon i dag er at det er gratis ferje. I heimkommunen til representanten Lien er det 400–600 personar som dagleg pendlar gratis til Molde. Dei vil altså få hundrevis av kroner i pendlarutgifter per dag, og mange har snakka med meg og med våre representantar i Framstegspartiet og sagt at då må dei kanskje berre seie opp jobben. Dei har ikkje råd til å fare til Molde. Så det er litt av realiteten.

Eg har enno ikkje klart å finne den personen som kan fortelje meg at det er éin bu- og arbeidsmarknadsregion – å kunne bu i Molde og jobbe i Ålesund, eller omvendt, og betale over 500 kr per dag. Kven har moglegheit til det? Ingen har moglegheit til det. Det er altså ein utopi å bruke det som argument. Då må ein sjå på andre løysingar, og då er flytebruer og billegare løysingar det beste.

Viss det hadde vore slik at det var eit rungande rop etter Møreaksen i Møre og Romsdal, hadde saka vore annleis. Men det er eit rungande rop mot Møreaksen i Møre og Romsdal. Det viste kanskje siste val. Resultatet viste at folk ikkje ville ha Møreaksen, men ville ha parti og politikk som faktisk seier nei til Møreaksen, men seier ja til fornuftig bruk av pengane i Noreg – flytebruer og å bruke pengane på ein god måte. Men over fjorden skal vi.

Mona Fagerås (SV) []: Som svar på utfordringene SV har fått i denne saken, kan jeg egentlig nøye meg med å si: 382 mrd. kr. Det er mye penger – og det er en beregning som er gjort før byggekostnadene har økt vanvittig, sånn som de har gjort i det siste. Det er bare å ta en telefon til Raymond Johansen, og så vet vi litt om hva økte byggekostnader vil si.

Men jeg nøyer meg ikke med 382 mrd. kr, for i denne saken er jeg litt skuffet over Senterpartiet og komitéleder Sande, som setter bane opp mot firefelts motorvei. Men det er for så vidt ikke bare Sande som prioriterer vei framfor bane. Flertallet i denne salen vil jo bygge firefelts motorvei framfor en moderne tosporet jernbane i viktige korridorer. Dette er et sikkert grep for å slå vekk grunnlaget for jernbanen. Vi er nødt til å begynne å prioritere om vi skal nå klimamålene våre. Vi er nødt til å velge trafikksikkerhet, vi er nødt til å velge miljø, og vi er nødt til å velge å få gods over på bane og sjø.

Fergefri E39 vil spise opp store deler av statsbudsjettet og samferdselsbudsjettet. Vi stiller spørsmål ved om overdimensjonerte motorveiprosjekter virkelig skal prioriteres framfor å ta vare på de veiene vi har, og sikre trygge og gode hverdagsveier samt et godt kollektivtransporttilbud i hele landet. Jeg har sagt det før, men jeg sier det veldig gjerne igjen: Det er mye bedre å bygge langt og trygt enn bredt og dyrt.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det siste innlegget krev eit lite tilsvar, men eg skal vera kort. Eg har berre lyst til å minna representanten frå SV om at det dessverre ikkje går jernbane langs Vestlandskysten vår. Hadde det gått jernbane der E39 går i dag, hadde diskusjonen vore ein heilt annan.

Presidenten: Representanten Geir Inge Lien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er litt til både SV og Framstegspartiet her: Når det vert sagt at ein stor del av veljarmassen i Møre og Romsdal støttar parti som ikkje vil ha Møreaksen, er det ikkje sant. 70 pst. av veljarmassen i Møre og Romsdal har støtta parti som går for Møreaksen. Vi veit uansett og eg veit – som transport- og kommunikasjonspolitikar i Stortinget – i dag at ein mange andre plassar i landet får beskjed frå innbyggjarar som har ei interesse som ikkje er i samsvar med prosjekt som vert bygde. Det ønskjer dei ikkje. Då tenkjer eg at det er mykje vi må sjå på her. Byvekstavtalar, jernbane – alt må sjåast på i ein sånn samanheng viss noko må kuttast i framtida. Her har vi ein jobb å gjere, men det å byggje veg, byggje landet, er utruleg viktig. Ferjefri E39 er viktig både for næringsliv og for å få ein sømeleg ferdsel langs kysten.

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merkand, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi har hatt ein livleg debatt om ferjefri E39. Ein ting er bra sikkert: Regjeringspartia Senterpartiet og Arbeidarpartiet kan bruke energien sin på alt anna enn Møreaksen, for det er vel no kome rimeleg klart frå Sosialistisk Venstreparti at det vert å bere staur og misse stauren viss ein trur ein skal få støtte frå Sosialistisk Venstreparti til å byggje Møreaksen.

Så er det sånn at vi må finne fornuftige løysingar her i verda. Det gjeld òg på alle andre vegar. Vi i Framstegspartiet ønskjer å bruke pengane fornuftig, ikkje sløse med pengane. Då er det openbert at vi må finne flytebrualternativ, som Hordfast. Det er eit veldig godt døme på at det går an å få kostnadene ned og byggje mykje meir miljøretta.

Bodskapen min til regjeringa er: Bruk tida på gode prosjekt. Bygg gjerne meir motorveg. Bygg veg der det bur folk, og ikkje bruk 30–40 mrd. kr på 2 300 bilar over Romsdalsfjorden. Då byggjer ein flytebru til halve prisen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel