Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [14:37:56 ] (ordfører for saken): Stortingets
ombud for kontroll med forvaltningen, nå bedre kjent som Sivilombudet
etter navneendringen, skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen
for å hindre urett mot den enkelte, eller feil fra forvaltningens
side. Dette skjer først og fremst ved å behandle klager som ombudet
mottar fra enkeltpersoner.
Komiteen har i
hovedsak avgitt en enstemmig innstilling, som komiteen pleier å
gjøre, så jeg skal redegjøre litt for den. Jeg regner med at de
øvrige partiene tar ordet for å utfylle og presisere sine egne synspunkter.
Antall klager
som Sivilombudet mottar, har ligget stabilt rundt 4 000 saker årlig.
Komiteen har merket seg at det har vært en økning i antall saker
som har ordnet seg for klageren underveis i ombudets behandling
av klagen. Dette kan tyde på at ombudet har den nødvendige respekt
og autoritet som ombudet må ha for å gjøre jobben det er satt til
å gjøre. Komiteen har også registrert at saksbehandlingstiden hos
ombudet har gått jevnt nedover de siste årene, og dette er en gledelig
utvikling.
Komiteen har også
merket seg at ombudet opplyser at det mottas flere klager enn det
er mulig å behandle, og at prioriteringen av hvilke saker som skal
behandles, er krevende. For å utnytte ressursene best mulig har
ombudet tatt opp 22 saker av eget tiltak på områder som er rettssikkerhetsmessig
viktige, og som gjelder mange personer. Felles for disse sakene
er at de tar for seg et tema eller en problemstilling uten tilknytning
til en konkret sak. Blant sakene som ble undersøkt, er fengslenes
praktisering av telefonkontroll, Politidirektoratets innsynspraksis,
kommunenes lange saksbehandlingstid og lang ventetid hos namsmennene
i saker om gjeldsordning.
Komiteen har videre
merket seg at Sivilombudet har utarbeidet veiledningshefter til
forvaltningen på områder hvor det antas å foreligge systemfeil som
kan ramme flere borgere. Veiledningene er tenkt å ha en forebyggende
effekt, slik at det begås færre feil. Komiteen er positiv til slike
forebyggende tiltak. Komiteen har også merket seg at en gjenganger
i saker som behandles av ombudet, er lang saksbehandlingstid, og
at tiltak først settes inn når ombudet tar opp dette med etatene det
gjelder. Ofte er saksbehandlingstiden så lang at dette går ut over
rettssikkerheten til innbyggerne. Komiteen mener det er svært viktig
at saksbehandlingstiden reduseres der hvor dette går på rettssikkerheten
løs, og ber ombudet fortsatt følge med på saksbehandlingstiden i slike
saker. Her er det viktig at regjeringen og forvaltningen følger
opp dette med saksbehandlingstid, og jeg håper at statsråden vil
berøre det i sitt innlegg.
Fremskrittspartiet
har for øvrig noen egne merknader som jeg skal omtale når jeg først
har ordet. Vi ser at det i utgangspunktet er positivt om ombudet
har kapasitet til å gjøre generelle undersøkelser som omfatter både
statlige organer og kommuners myndighetsutøvelse. Gode grunner kan
tale for at et generelt problem kartlegges fremfor å avgi uttalelse
i en tilsynelatende enkel sak. Samtidig er det imidlertid viktig
at ombudet ikke forlater eller nedprioriterer den grunnleggende
idé bak denne ombudsordningen. Den har vært et forbilde for situasjonen
i mange andre land når det gjelder at den lille kvinne eller mann
skal ha et organ å henvende seg til, og som kan se nøye på om det
er begått urett eller dårlig forvaltningsskikk overfor denne personen.
Vi ser med en viss uro på at et stort antall klagesaker ikke blir undergitt
en grundigere undersøkelse. Fremskrittspartiet mener det er en reell
fare for at den lille mann eller kvinnes klage blir nedprioritert
hvis det gjøres for mange generelle undersøkelser. Samtidig vil
jeg nevne at når det gjelder generelle undersøkelser, som selvsagt
skal fortsette, kunne det kanskje være på sin plass med et visst
samarbeid eller en dialog med Riksrevisjonen, som gjennomfører forvaltningsrevisjoner,
slik at man ikke går inn i det samme saksområdet.
Til slutt: Det
er en særmerknad fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om Sivilombudets
gjennomgang av telefonkontroll i norske fengsler, som ombudet konkluderer
med at strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjon og Grunnloven
§ 102. Vi mener og imøteser en informasjon fra departementet til
Stortinget om dette arbeidet så raskt som mulig. Vi viser til at
Sivilombudet ba departementet og Kriminalomsorgsdirektoratet om
en tilsvarende oppdatering innen 18. februar i inneværende år. Også
her håper jeg at statsråden vil berøre dette, slik at Sivilombudet
får de nødvendige saksopplysninger som ombudet mener trengs.
Lubna Boby Jaffery (A) [14:43:32 ] : Om drøye tre uker, 22.
juni, er det 60 år siden Sivilombudet, da Sivilombudsmannen, ble
opprettet. Det er en stolt historie de har bak seg. De viktigste
oppgavene har vært å hindre at det lille enkeltmennesket møter urett
i møte med forvaltningen. Det er en viktig oppgave, og vi har en stor
forvaltning med betydelig ansvar, som i all hovedsak gjør en utrolig
god jobb for våre innbyggere. Samtidig er det viktig at enkeltmennesket
ivaretas i møte med forvaltningen, og her gjør Sivilombudet en betydelig
jobb.
Det er med glede
at vi i Arbeiderpartiet har kunnet bidra til å gi Sivilombudet alle
de verktøyene de trenger for å gjøre sin jobb med den lovendringen
som Stortinget gjorde sist måned. Da fikk Sivilombudet innsynsretten
sin tilbake igjen. I årsmeldingen har Sivilombudet påpekt at det
er viktig at de har tilgang til alle relevante saksdokumenter for
å kunne utøve kontrollfunksjonen. Dette er ikke et forsøk på å gjenåpne
denne debatten, men jeg synes det hører hjemme å understreke denne endringen
i forbindelse med behandlingen av årsmeldingen.
Det er åpenbart
at Sivilombudet har svært mye å gjøre. Antallet klager er stort,
og det er begrenset hvor mange av disse Sivilombudet kan behandle.
Jeg registrerer at representanten fra Fremskrittspartiet har en
del synspunkter rundt hvordan Sivilombudet bør håndtere det at de
har mye å gjøre. For vår del har det vært et behov å understreke
at Sivilombudet er uavhengig og selvstendig, og at vi mener det
er Sivilombudet selv som best vurderer hvordan de skal prioritere
ressursene for å oppfylle sitt mandat.
Jeg vil benytte
anledningen til å gratulere Sivilombudet med jubileet som er like
rundt hjørnet, og med det samme også takke for den gode jobben de
gjør.
Nils T. Bjørke (Sp) [14:45:51 ] : Eg vil starta med å takka
saksordføraren for godt arbeid når det gjeld gjennomgangen. Eg vil
også gje ros til Sivilombodet for godt arbeid og understreka at
ein no endrar lova, slik at dei har innsynsrett som er eit stortingsorgan
verdig. Eg trur ikkje det er understreka nok kor viktig det er at
Sivilombodet har dei moglegheitene dei treng for å gjera eit godt
arbeid.
Grunnen til at
eg tok ordet, var at saksordføraren var innom partimerknader i innstillinga
der dei begynner å meina noko om prioriteringar. Eg trur det aller
viktigaste Stortinget kan gjera i høve til Sivilombodet, er å vera
heilt tydeleg på at dei er eit sjølvstendig organ som må gjera eigne
prioriteringar, etter dei føringane som ligg i dei lovene som gjeld.
Eg trur ikkje Stortinget skal begynna å gå inn og styra deira arbeid.
Det trur eg ville ha vore eit feilsteg frå vår side.
Sara Bell (SV) [14:47:08 ] : Mindretallet i komiteen har fremmet
forslag nr. 1, og jeg tar det med dette opp. Jeg takker også Sivilombudet
for et viktig og nødvendig arbeid. Barn som settes i politiarrest,
er særlig sårbare og har krav på et særlig vern etter FNs barnekonvensjon.
Vi håper at regjeringen vil gjøre noe med det.
Og så ønsker jeg
å takke saksordføreren. Jeg håper presidenten vil tillate meg en
liten anekdote. Den 1. mai 1990 kom saksordføreren, representanten
Carl I. Hagen, til Bergen og holdt en tale. Det var første gang
denne representanten ble satt på glattcelle, som 13-åring. Jeg vil bare
bruke anledningen til å si at det er en fin side ved vårt demokrati
at vi sammen kan behandle denne saken i dag (munterhet i salen).
Presidenten: Ingen
skal bures inn her i dag.
Statsråd Emilie Mehl [14:48:32 ] : Jeg vil starte med å takke
Sivilombudet for et grundig og godt arbeid. Ombudet er en sterk
faglig aktør og en tydelig stemme i arbeidet med å beskytte og fremme
enkeltmenneskenes rettigheter i møte med den offentlige forvaltningen
i Norge.
Ombudet har også
for 2021 avgitt årsmeldinger med nyttige innspill til departementene
og regjeringen. Når det gjelder Justis- og beredskapsdepartementets
ansvarsområder, framhever Sivilombudet særlig telefonkontroll i
fengsler, saksbehandlingstiden ved innsynskrav og oppfølgingen av
uttalelser fra Sivilombudet. Under forebyggingsenhetens arbeid framhever
Sivilombudet særlig barn i arrest, situasjonen på Politiets utlendingsinternat
på Trandum og isolasjon i fengsel.
Regjeringen registrerer
at ombudet har vurdert at kriminalomsorgens praksis og regelverket
for telefonkontroll i fengsler ikke er i tråd med kravene Grunnloven
og Den europeiske menneskerettskonvensjon stiller. Justis- og beredskapsdepartementet
vil gjennomgå straffegjennomføringsloven og -forskriften, bl.a.
for å sikre at lov og forskrift er i samsvar med Grunnloven og menneskerettighetenes
krav.
Departementet
er i dialog med Kriminalomsorgsdirektoratet om hvordan Sivilombudets
uttalelse bør følges opp.
Jeg vil understreke
at regjeringen er opptatt av at krav om innsyn i forvaltningens
dokumenter behandles på en tillitvekkende måte og innenfor rimelige
tidsrammer, i tråd med kravene i offentleglova. Offentlig virksomhet
skal være åpen og gjennomsiktig. For å oppnå dette er det sentralt
at behandling av innsynskrav ikke blir nedprioritert. Sivilombudet
har i årsmeldingen pekt på tilfeller hvor saksbehandlingstiden har
vært lengre enn det som kan aksepteres, og dette har i flere tilfeller ført
til endringer i saksbehandlingsrutinene i forvaltningen.
Når ombudet avdekker
feil, mener regjeringen det er viktig at forvaltningen innretter
seg, og at det om nødvendig fører til endringer i forvaltningens
rutiner.
Som ombudet viser
til, er det kun i unntakstilfeller at forvaltningen fastholder et
standpunkt i strid med ombudets vurdering. Regjeringen mener den
klare hovedregelen er – og skal fortsette å være – at forvaltningen følger
ombudets uttalelser.
Jeg verdsetter
at Sivilombudet i årsmeldingen om forebyggingsenheten prioriterer
situasjonen for barn i arrest. Ombudet gjennomførte våren 2021 et
besøk til Oslo politidistrikt for å undersøke situasjonen for barn som
ble pågrepet og satt i arrest. I tillegg innhentet ombudet informasjon
fra øvrige politidistrikter om bruken av arrest overfor barn.
Funnene ble fulgt
opp bl.a. ved et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om
behov for nasjonale tiltak. Jeg vil nevne noen av tiltakene som
er iverksatt på bakgrunn av Sivilombudets uttalelser.
Ombudet etterlyste
kvalitetssikrede nasjonale tall for bruk av arrest overfor barn.
Jeg kan opplyse at Politidirektoratet har laget nye rutiner for
rapporteringen, som skal sikre en mer pålitelig nasjonal statistikk.
Kravspesifikasjonene
ved bygging av nye arrester har krav om venterom og egne celler
for barn. Disse skal være større og ha andre fasiliteter enn en
tradisjonell celle, eksempelvis i form av sengebrisk med sengeklær, vanlig
dør, dusj/toalett og tv.
Politidirektoratet
vil gå i dialog med Oslo politidistrikt for å finne løsninger i
deres lokaler, da Oslo har et vesentlig høyere antall barn i arrest
enn de øvrige politidistriktene. Samlet sett vil tiltakene som iverksettes, være
en utfyllende respons på de forholdene som Sivilombudet kommenterte.