Margrethe Haarr (Sp) [14:05:54 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det
er en sak der en samlet komité stiller seg bak innstillingen. Komiteen
har invitert til høring i saken, men det har ikke kommet inn noen
høringsinnspill.
I forrige sak
samtykker Stortinget til godkjenning av innlemmelse i EØS-avtalen
av direktivet om visse aspekter ved avtalen om levering av digitalt
innhold og digitale tjenester, og i denne saken godkjenner vi en
ny lov om levering av digitale tjenester til forbruker, som bl.a. inneholder
regler som gjennomfører direktivet i norsk rett.
Denne saken handler
først og fremst om styrkede forbrukerrettigheter når det gjelder
avtaler om levering av digitale ytelser. Nå får vi en regulering
av en praktisk viktig og svært utbredt kontraktstype som ikke er
særskilt lovregulert i norsk rett i dag. Som eksempler kan det nevnes
ulike applikasjoner som kan lastes ned til mobiltelefon og nettbrett,
og strømmetjenester for avspilling av musikk, filmer og tv-serier.
Både ytelser der forbrukerens vederlag er penger, og i tilfeller
der forbrukeren deler personopplysninger med leverandøren for å få
tilgang til den digitale ytelsen, omfattes av loven.
De fleste bestemmelser
er utformet etter mønster fra forbrukerkjøpsloven. Loven omfatter,
i tråd med direktivet, vilkår for at en digital ytelse skal anses
for å være i overensstemmelse med avtalte og alminnelige krav, forbrukernes
rettigheter i tilfelle ytelsen er mangelfull eller blir levert for
sent, og adgangen til å endre løpende digitale ytelser – altså god
ivaretakelse av forbrukernes rettigheter på et område som stadig
utvikler seg, og der forbrukerne berøres i større grad i vår befatning
med digitale ytelser også i det daglige.
Komiteen er opptatt
av at norske forbrukere må ha frihet til å velge mellom ulike tilbud
av innhold og digitale tjenester. En samlet komité er bekymret for
manglende konkurranse og valgfrihet innen fiber og kabelnett og
hvordan dette begrenser forbrukernes valgfrihet mellom ulike tjenester.
Komiteen ser behovet for mer oppmerksomhet rundt hvordan forbrukervernet
kan styrkes innenfor disse områdene.
Jeg vil be om
å få rette en inkurie i innstilling 338 S, til forrige sak. På side 2
andre spalte står det at «forslag til lov om levering av digitale
ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven) behandles i Innst.
409 L (2021–2022) (…)». Innstillingsbenevnelsen skal rettes til:
Innst. 408 L (2021–2022).
Det er svært gledelig
at denne lovproposisjonen blir vedtatt. Dette sikrer en tryggere
hverdag og en mer forutsigbar bruk av digitale tjenester for den
alminnelige forbruker.
Statsråd Emilie Mehl [14:09:03 ] : Jeg er glad for at en samlet
komité slutter seg til forslaget om en ny lov om levering av digitale
ytelser til forbrukere. For regjeringen er det helt avgjørende at
forbrukerne har et sterkt vern også når det kommer til digitale
ytelser. Omsetningen av slike tjenester øker, og det er viktig at
vi har en lovgivning som ivaretar en god balanse mellom forbruker
og leverandør.
Med dette får
vi en ny forbrukerkontraktslov som sikrer forbrukervernet også for
digitale ytelser. Den nye loven vil regulere en type ytelser som
har blitt svært utbredt og er praktisk viktige for de fleste av
oss i hverdagen. Det dreier seg bl.a. om applikasjoner til telefonene våre,
programmer til pc-ene våre og abonnementer for strømming av forskjellige
former for underholdning. Avtaler om kjøp av denne typen ytelser
er i dag regulert av ulovfestede regler og ofte i kompliserte og
uoversiktlige standardavtaler. Med den nye loven vil det settes rettslige
rammer for leverandørenes avtalevilkår, og forbrukerne vil få lovfestede
rettigheter på tilsvarende måte som det vernet man har etter forbrukerkjøpsloven ved
varekjøp. I likhet med de øvrige forbrukerkontraktslovene våre vil
lovens regler ikke kunne fravikes ved avtale til skade for forbrukeren.
Med denne nye
loven får vi en lovregulering av bl.a. hvilke krav forbrukeren kan
stille til den digitale ytelsen, og forbrukerens rettigheter når
ytelsen har mangler eller er forsinket.
Et viktig siktemål
med den nye loven bør være at den kan bidra til at forbrukeren ikke
låses til én leverandør, men kan benytte seg av de beste tilbudene
i markedet. Det er derfor et viktig prinsipp at forbrukeren skal ha
rett til å si opp en løpende avtale med rimelig varsel, og at det
stilles krav om at avtalen skal kunne sies opp på en enkel måte.
Den nye loven åpner for avtaler om bindingstid, men bindingstiden
kan som hovedregel ikke være lengre enn seks måneder av gangen,
og det kan bare avtales bindingstid hvis forbrukeren gis en økonomisk
fordel som står i forhold til bindingstidens lengde. For avtaler
om løpende levering av digitale ytelser får vi også en regulering
av leverandørens adgang til å endre prisen og til å endre ytelsen.
En utfordring
med denne typen ytelser er at forbrukeren kan miste interessen og
dermed glemme at man har inngått en avtale som fortsatt løper, og
som man fortsatt betaler for. En viktig nyhet er derfor også at
leverandøren får en plikt til regelmessig å sende forbrukeren et
varsel om at avtalen løper, og opplyse om oppsigelsesretten. Jeg
ser det også som viktig at det innføres regler som vil beskytte
forbrukerne mot å pådra seg større gjeldsforpliktelser som følge
av at leverandøren fortsetter å levere den digitale ytelsen selv
om det ikke lenger betales for den.
Med denne nye
loven får vi endelig på plass et rettslig rammeverk som gir forbrukeren
klarere forbrukerrettigheter og et vern mot ubalanserte avtalevilkår.
Dette vil også tilrettelegge for økt reell konkurranse i markedet,
noe som kan gi et bedre og billigere tilbud av digitale ytelser
til oss forbrukere.